NO771247L - Innrettingsplatekonstruksjon for elektrostatisk partikkelorientering. - Google Patents

Description

Innrettings-platekonstruksjon for'

elektrostatisk partikkelorientering

Oppfinnelsen angår elektrostatiske anordninger som benyttes for ensrettet innretting av partikler ved spon-, platefremstilling. Mer spesielt angår oppfinnelsen en forbedret elektrostatisk platekonstruksjon som sikrer at de elektriske feltlinjer mellom tilstøtende, ladede plater vil holde seg hovedsakelig horisontale og uforvrengte nær overflaten av den sponplatematte som fremstilles.

Elektrostatiske orienteringsenheter omfatter vanligvis et antall loddrette, elektrisk ladede plater som

er anordnet over et vandrende fremføringssystem. For å fremstille fiberplater eller sponplater blir fibre eller partikler spredt fra en trakt e.l. slik at de passerer nedover mellom de ladede plater. • Fibrene eller partiklene blir da innrettet mellom platene, som følge av elektrostatiske krefter, og faller mot fremføringssystemet slik at en matte av fiberplate eller sponplate'fremstilles. Imidlertid eksisterer flere problemer i forbindelse med kjente orienteringsenheter. Dersom det f.eks. antas en orienteringsenhet som benytter likestrøm for positiv-og negativ oppladning av vekslende plater, kan det innses at det elektriske felt som eksisterer mellom til-støtende plater, blir forvrengt nær den matte som dannes. På-grunn av at de elektrostatisk ladede plater må ha sine nedre kanter anordnet høyere enn den matte som dannes, vil partikler som har falt ned mellom sådanne plater ikke bli utsatt for den innrettende, elektrostatiske kraft i området mellom toppen av matten og de elektrostatiske platers'nedre kanter* Følgelig er det mulig at en god del av partiklene ikke blir innrettet i én retning i den dannede sponplate.

Det er viktig at enrettet innretting inn-treffer da tilfeldig innretting ikke gir' den styrke og stabilitet i lengderetningen som er viktig for sponplater som benyttes i takbekledning, gulvbelegg, 'veggbekledning, hyllematerialer, kryssfinérkjerner, etc.

På grunn av vesentlig spill i trelastprodukt-industrien er det ønske.lig å tilveiebringe en orienteringsenhet som er praktisk for innretting av forholdsvis store partikler. Ved f.eks. produksjon av kryssfinér er det av hver 45 kg med tømmerstokker i realiteten .bare ca. 40% som blir ferdig kryssfinér. Den resterende bark,.flis og kjerne kan gå helt tapt. Bark og trefliser kan imidlertid benyttes effektivt til å fremstille- sponplater.' Dessuten kan andre materialer, så som risskall, strå, etc., dersom de på passende måte innrettes i én retning, uten vanskelighet benyttes til å fremstille sponplater som har vesentlig styrke og stabilitet for bruk på mange forskjellige, anvendelsesområder.

Tidligere kjente orienteringsenheter har vist at et elektrisk felt nær bunndelen av ladede innrettingsplater kan være forvrengt og derved resultere i feilinnretting av partikler eller fibre. F.eks. er det i US-PS 3 843 756 vist en fremgangsmåte for forming av plater av partikler hvor vekselstrøm benyttes til å innrette partiklene. Vekslende elektrodeplater er anordnet i serie og lades med motsatt polaritet fra en høyspennings-vekselspenningskilde. Videre er sekundære elektrodeplater anordnet under den vandrende matte som dannes. De sekundære elektrodeplater benyttes til å forme det elektriske felt slik at dette felt er mer tilnærmet horisontalt i rommet like under bunnen av elektrodeplatene hvor matten dannes. Det kan imidlertid lett innses at de primære elektrodeplaters bunnkanter må være anordnet i en økende trinnkonstruksjon i retningen for mattens vandring, slik at den dannede matte ikke vil bli uthulet eller for-styrret av platenes bunnkant.

Det har vært foreslått likestrøms-orienteringsenheter .hvor separate grupper av innrettede orienterings- plater er forskjøvet i forhold til hverandre for å kompen-sere for den økende helling av en matte som dannes. En sådan konstruksjon er noe upraktisk fra et omkostnings- og konstruk-sjonssynspunkt.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer

en ny innrettingsplate-konstruksjon for anvendelse i enten vekselstrøms-"eller likestrøms-partikkelorienteringsenheter som benyttes til å innrette partikler for sponplatefremstilling. Oppfinnelsen foreskriver en partikkelorienteringsenhet som omfatter et antall elektrostatisk ladede, parallelle plater som hver omfatter styrt eller kontrollert motstandsmateriale som henger ned fra en bunndel av platen for fleksibel berøring med en matte som dannes. Det fleksible materiale vil tillate den vandrende matte å gli langs dette uten å uthule eller trenge igjennom matten. Ved anvendelse av et sådant styrt motstandsmateriale vil de elektriske feltlinjer mellom platene holde seg hovedsakelig horisontale nær-den øvre overflate av den matte som dannes.

Det er et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en elektrostatisk platekonstruksjon for bruk i orienteringsenheter som opprettholder det elektriske felt mellom tilstøtende, elektrostatisk ladede plater i hovedsaken horisontalt fra toppen av platene til et område nær en matte som dannes.

Et annet.formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en orienteringsenhet i hvilken elektrostatisk ladede plater tilveiebringer den viktigste kraft som resulterer i partikkelinnretting, men hvor det styrte motstandsmateriale også mekanisk bidrar til innretting av partiklene ved å tilveiebringe en overflate over hvilken partiklene kan gli, slik at den ene ende av en partikkel først kan kontakte den vandrende matte mens den annen ende fastholdes på det fleksible .materiale. Den første ende vil derved bli trukket i mattens bevegelsesretning for å innrette partikkelen.

I en annen utførelse' av oppfinnelsen er det"et formål å skråne eller skråstille de elektrostatisk ladede plater slik at både mekanisk og elektrostatisk innretting kan.

utføres.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en orienteringsenhet med innrettingsplater som omfatter fleksibelt, styrt motstandsmateriale som tillater at vesentlige spenninger kan påtrykkes mellom platene uten at overslag opptrer.

Enda et .rormål med oppfinnelsen er å tilveiebringe styrt motstandsmateriale som henger ned fra elektrostatisk ladede plater, og som muliggjør anvendelse av en ledende nett- eller overtrekksplate ("caul plate").

I en annen utførelse av oppfinnelsen er det et formål å tilveiebringe fleksibelt, styrt motstandsmateriale som er festet til en tilhørende elektrostatisk ladet plate nær en øvre del av platen, slik at partikler som passerer nedover mellom tilstøtende plater vil bli mekanisk orientert mellom, lengder av materialet.

Disse og andre formål med oppfinnelsen vi.l fremgå av den etterfølgende nærmere beskrivelse under henvisning til tegningene hvor visse foretrukne utførelser er vist med de forskjellige deler betegnet med passende henvisningstall, der fig..1 er et sideriss av to elektrostatisk ladede innrettingsplater i en orienteringsenhet og viser det elektriske felt som eksisterer mellom platene, og den.tilsvarende forvrengning av feltet nær en matte som beveger seg under platene, fig. 2 er et sideriss av bare to elektrostatisk ladede plater som har. styrende motstandsmateriale fleksibelt festet nær platenes bunnkanter i overensstemmelse med oppfinnelsen, og viser hvordan en partikkelmasse som tømmes mellom platene innrettes, fig. 3 er et perspektivisk bilde av en del av en' orienteringsenhet og viser flere elektrostatisk ladede plater og hvordan det fleksible materiale som er festet til platene, er effektivt for på mekanisk måte å bistå ved innrettingen av en partikkel, fig. 4 viser en annen utførelse av oppfinnelsen og illustrerer anvendelsen av strimler av styrt motstandsmateriale i stedet "for en hel plate for anvendelse for å opprettholde det elektriske felt mellom elektriske plater i hovedsaken horisontalt, fig. 5, 5a og 5b illustrerer for skjellige ikke-vertikale konstruksjoner av elektrostatisk ladede innrettingsplater som tillater partikler å falle ned på platene og bli mekanisk innrettet, fig. 6 er et perspektivisk

■ bilde av fig. 5a og viser hvordan en partikkel kan kontakte,

en nedre avsats av en hellende, elektrostatisk ladet plate og bli innrettet ved at en første ende av partikkelen bringes i kontakt med en vandrende matte slik at partikkelen svinges til innrettet stilling, og fig. 7 er et sideriss av en innrettings-.plate og viser anvendelsen av en graderingsmotstand mellom platen og det fleksible motstandsmateriale; fig. 8 viser et i lengderetningen avbrutt frontriss av en annen utførelse av

oppfinnelsen og viser forbindelse av innrettingsplater til

en fastspenningsmontasje, fig. 9 viser et sideriss av fastspenningsmontasjen etter linjen 9 - 9 på fig. 8, fig. 10 viser et ufullstendig, forstørret bilde av bunndelen av en platekonstruksjon som benyttes i den på fig. 8 og 9 viste ut-førelse, fig. 11 er et snittbilde etter linjen 11 - 11 på

fig. 8 og viser sammenkoblingen mellom en individuell innrettingsplate og en elektrisk leder, fig. 12 er et lignende riss som på fig. 1 og viser forvrengning av elektriske feltlinjer mellom tilstøtende ladede plater, og fig. 13 er et riss som viser parallelle elektriske feltlinjer som fremkommer når innrettingsplater forsynes med motstandsmateriale som henger ned fra platenes bunnkanter, som vist på fig. 8, 9 og 10.

Den etterfølgende beskrivelse angår en ny platekonstruksjon for anvendelse i elektrostatiske orienteringsenheter. Følgelig er bare vesentlige trekk ved platekonstruk-sjonene illustrert. Man må imidlertid være klar over at elektrostatiske orienteringsenheter arbeider etter det prinsipp at fibre eller partikler virker som dipoler når de slippes ned mellom ladede plater. Sådanne fibre eller partikler har en tendens til å innrettes i retning av det elektriske felt, mellom platene. Sådanne innrettingsmetoder benyttes ved produksjon av fiberplater og sponplater.

Idet det nå henvises til tegningene, viser fig. 1 et sideriss av to elektrostatisk ladede innrettingsplater i en orienteringsenhet. Bare to motsatt ladede plater er vist, dvs. innrettingsplater 10 og 12 er anordnet over en nettplate ("caul plate") 14 som beveges i retning av en pil A. Man skal være klar over at platene 10, 12 er oppladet ved hjelp av et passende tiøyspenningssystem (ikke vist). Videre er kilden for innføring av partikler mellom platene, ikke vist, og heller ikke systemet for drift av nettplaten. En matte 16 dannes på den vandrende nettplate 14. Som vist på fig. 1, er elektriske feltlinjer .18 mellom platene 10, 12 i hovedsaken horisontale og strekker seg fra innrettingsplaten 10 til innrettingsplaten 12. De elektriske feltlinjer 18 utøver.krefter på partikler som passerer nedover fra en trakt eller piskevalse é.l. (ikke vist) ned mellom innrettingsplatene 10 og 12.

Selv om bare to plater er vist,., skal man huske at andre oppladede innrettingsplater er anordnet på hver side. av platene 10 og 12 i en orienteringsenhet. På grunn av nærværet av andre innrettingsplater, og på grunn av fuktighet i mattematerialet og nærvær av andre ledere, er de elektriske feltlinjer ved platenes 10 og 12 bunnområde noe forvrengt og ikke-horisontale som vist. De forvrengte elektriske feltlinjer 19 vil ikke innrette partikler som faller fritt mellom platene, slik det gjøres av de elektriske feltlinjer 18. Følgelig vil sådanne partikler ikke bli innrettet i én retning på matten 16. Det er sélvsat mulig å anbringe innrettingsplater 10 og 12 nærmere toppen av sponplatematten 16, slik at de horisontale elektriske feltlinjer ikke vil bli forvrengt på denne måte nær mattens øvre overflate. Det skal . imidlertid huskes at etter-hvert som en matte beveges fremover i retning av pilen A, får en sådan matte stadig større tykkelse, og dersom en innrettingsplate ble plasert altfor nær, en matte, kunne derfor innrettingsplaten uthule eller lage merke i overflaten.

Idet oppmerksomheten nå rettes mot fig. 2 og 3, kan man lettere forstå spesielle trekk ved en første utførelse av oppfinnelsen. Det er her vist tre innrettingsplater 20, 22 og 27 i en orienteringsenhet til hvilke det er festet respektive fleksible, styrte motstandsplater eller -gardiner 21,, 23 og 29. Slik det kan innses, glir de fleksible plater over matten 17

når nettplaten 15 beveger seg i retning av pilen B, og vil ikke uthule eller lage merke i matten. Matten kan således øke i

tykkelse uten resulterende skade.

De fleksible motstandsplater 21, 23 og 27 danner i virkeligheten kontinuerlige gardiner som vist på fig.

3. Disse .gardiner virker som en spenningsgradient slik at

spenningen som påtrykkes på platene 20, 22, 27, i realiteten avtar i intensitet nær matten 17. Det kan imidlertid lett innses at de elektriske feltlinjer mellom gardinene 21, 23, 27

er i hovedsaken horisontale, og betydelig forvrengning opptrer ikke slik det ville være tilfelle med platene som er vist på fig. i. Når en partikkelmasse 25 tillates å falle fritt mellom platene, blir følgelig sådanne partikler innrettet mellom platene og også nær den øvre overflate av en matte som dannes som vist'på fig. 2, da de elektriske feltlinjer holdes i hovedsaken horisontale.

En ytterligere fordel ved å benytte et fleksibelt materiale som er festet til bunnen av platene 20,

22 og 27, ligger i det faktum at mekanisk orientering av

partiklene også.kan utføres. Som vist på fig. 3, er f.eks.

en del 26 av en flis- eller, sponmasse vist å falle mellom platene 22 og 27. Selv om noen fliser, på grunn av for stor størrelse etc, eventuelt ikke blir innrettet på grunn av det elektriske felt mellom platene, kan allikevel mekanisk innretting inntreffe. Idet det spesielt henvises til en partikkel 28, ér denne partikkel vist idet den sukessivt faller mellom platene 22, 27 og kontakter det fleksible materiale 23. Partikkelen 28 glir da nedover materialet 23 til en fremre ende av partikkelen kontakter den vandrende matte 17. Partikkelens fremre ende vil bli grepet av matten mens den motsatte ende av partikkelen vil ha en tendens til å henge fast ved det fleksible materiale 23 på grunn av den statiske ladning.

Følgelig vil partikkelen ha en tendens til å bli dreiet til innrettet stilling for å anbringes på matten innrettet i retning av mattens vandring som vist på fig. 3. Med strekprikkede linjer er vist en understøttende struktur 13 til hvilken platene er festet..

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er

vist på fig. 5, 5a, 5b og 6. Hver av disse figurer viser bare

en eneste innrettingsplate. Imidlertid vil hver av platene være benyttet i en gruppe av like plater i en orienteringsenhet. Hver av platene har i det minste en del av sin høyde anbragt i én vinkel i forhold til en nettplate og en matte som dannes. F. eks. er en innrettingsplate 3.0 på fig. 5- vist å være helt skråttstilt i forhold til en nettplate og en matte.

Fig. 5a viser en innrettingsplate 32 som har en nedre del 32a skråttstilt i forhold til en nettplate og en matte. Fig. 5b viser en buet innrettingsplate 34. Ovennevnte innrettingsplater sørger for mekanisk orientering av en del av flis-massen som slippes ned mellom tilstøtende plater. Som vist på fig. 6, kan en flis 36 som ikke innrettes elektrostatisk allikevel gjennomgå mekanisk innretting ved at den glir ned langs den skråttstilte'del 32a til matten hvor den svinges til innrettet stilling.

En annen utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 4 hvor langstrakte strimler 38 av styrt motstandsmateriale henger ned fra en- innrettingsplate 34. Strimlene 38 er fleksible slik at de vil gli på matten 19 uten å .skade denne. De styrte motstandsstrimler 38 sikrer at et i hovedsaken horisontalt elektrisk felt opprettholdes nær mattens 19 øvre overflate. I tillegg kan strimlene 38 også mekanisk innrette partikler som faller mellom tilstøtende plater og som ikke innrettes elektrostatisk. Som et eksempel kan en partikkel kontakte strimlene 38 og falle ned mellom disse slik at en partikkel vil ha sin lengdeakse opprettholdt i hovedsaken parallelt med strimlene 38. En partikkel 37 er vist innrettet mellom strimler 38 under sin nedadgående passasje.

Det skal også bemerkes at de skråttstilte plater som er vist på fig. 5, 5a og 5b, kunne være forsynt med fleksible gardiner. Fig. 5b viser at det til platen 34 er festet en fleksibel gardin 34a. Dersom man dessuten ønsket å styre spenningen på gardinene, kunne en passende motstand

være anordnet mellom en. plate og gardinen slik at et spennings-fall ville opptre. På denne måte kunne selektiv spennings-gradering opprettholdes over gardinen. Som vist på fig. 7, er en graderingsmotstand 40 innkoblet mellom en innrettings-

plate 42 og et fleksibelt motstandsmateriale 44. Motstanden

40 tjener til å gradere spenningen fra platen-42 til materialet 44. Sådan styrt gradering kan hindre at kortslutningstil-stander utvikles mellom en stål-nettplate og det fleksible motstandsmateriale. Det skal dessuten bemerkes at en inn-rettingsplatekonstruksjon kunne ha form av et antall vertikalt anordnede, ledende plater som er sammenkoblet ved hjelp av en motstand. En gruppe av horisontalt adskilte' plater i overensstemmelse med denne konstruksjon ville tilveiebringe en alternativ form for orienteringsenhet.

En annen utførelse av oppfinnelsen er vist

på fig. 8, 9 og 10. Denne utførelse angår en innrettings-platekonstruksjon i hvilken segmenter av stivt motstandsmateriale er hengselforbundet med bunnen av en innrettingsplate. Som vist på fig. 8 og 9, er f.eks. et antall vertikalt anordnede innrettingsplater 46, 48, 50 og 52 understøttet i motstående fastspenningsmontasjer som er generelt betegnet med 54 og 55. Platen 46 er forsynt med et antall hengselforbundne segmenter 56, 56a, 56b, etc. Hver av de andre innrettingsplater er på lignende måte forsynt med hengslede segmenter.

Som vist på fig. 10, omfatter hver innrettingsplate, såsom platen 46, en flate 58 av ledende materiale som er innskutt mellom flater 60, 62 av motstandsmateriale. Passende bindemiddel er benyttet for å feste flatene 60, 62

til flaten 58. Som vist på fig. 10, er et rom anordnet mellom bunnen av flaten 58 og bunnen av flatene 60, 62. Inne i dette rom er det på passende måte festet et stykke av'fleksibelt motstandsmateriale 64, såsom ledende gummi, som strekker seg under bunnen av flatene 60, 62. Hvert av segmentene 56, 56a, etc. omfatter en kjerne 66 av ledende materiale som er innskutt mellom lag 68, 70 av stivt motstandsmateriale. Det kan innses at det fleksible materiale 64 tjener til å'hengselforbinde segmentet 56 med platen 46. På lignende måte er segmentene' 56a, 56b, etc. hengselforbundet med platen 46. Likeledes er platene 48, 50, etc. forsynt med et antall hengselforbundne segmenter som strekker seg langs lengden av platen nær dennes bunnkant.

I det følgende skal detaljer ved fastspenningsmontasjen 54 beskrives under henvisning til fig. 8 og 9. Detaljer ved fastspenningsmontasjen 55 er i det vesentlige like. Fastspenningsmontasjen 54 omfatter to motstående brakettarmer 72, 74 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av tverrelementer 76, 78 for å tilveiebringe en stiv konstruksjon. Armene 72, 74 omfatter avlange slisser 72a hhv. 74a som strekker seg i armenes lengderetning.

Fastspenningsmontasjene 54, 55 er beregnet for montering på et eksisterende sponplate-formingshode over en transportør eller en nett- eller bæreplate-. For dette formål er.armene 72, 74 montert til en rammedel 80 i et eksisterende formingshode over en nettplate 82. En annen rammedel er vist' ved 81. Som vist på fig. 9, er rammedelen 80 forsynt med en boltmontasje 84 gjennom hvilken det strekker seg en langstrakt, gjenget aksel 86. Den gjengede aksel 86 er forsynt med en for-lengelse 86a som strekker seg gjennom en åpning som er anordnet i et flensparti av tverrdelen 76. Et dreibart hjul 88 er stivt forbundet med akselen 86 og omfatter .et sveivhåndtak 90.

Rammedelen 80 er også forsynt med boringer

som passer for innføring av bolter som er forbundet med pipe-nøkler 92, 94. Det kan således innses at bevegelse av ramme-montasjen 54 i forhold til nettplaten 82 kan utføres ved selektiv rotasjon av akselen 86 i muttermontasjen 84. Til-trekning av nøklene 92, 94 vil trekke til disses respektive bolter og fastgjøre fastspenningsmontasjen 54 til rammedelen 80.

En horisontalt innstillbar plate 96 omfatter motstående par av horisontalt anordnede, avlange.slisser 96a, 96b og 96c, 96d. Bolter 97 er innført gjennom- passende åpninger i armene 72 , .74 for- innføring gjennom slissene i den innstillbare plate 96. Ved løsning av boltene kan den innstillbare plate 96 selektivt anbringes i horisontal retning.

Hver av innrettingsplatene er forbundet med motstående innstillingsanordninger som er selektivt påvirkbare for å variere den vertikale plasering av innrettingsplaten.

Da hver av innstillingsanordningene er i det vesentlige like, skal det bare beskrives én sådan innstillingsanordning 98

som understøtter den ene side av innrettingsplaten 46. Man bør være klar over at en lignende innstillingsanordhing er anordnet ved den motsatte ende av platen 46 for befestigelse av platen til fastspenningsmontasjen 55.

Som vist på fig. 8 og 9, er en glidbar plate 99 forbundet med platen 96 ved hjelp av bolter 100, 102 som

strekker seg gjennom vertikale slisser 96e, 96f som er an-' ordnet i platen 96. Platen 98 er nær sitt topparti. forsynt med en muttermontasje 104 for å oppta en langstrakt■innstil-lingstommeskrue 106. En del 108 er festet til platen 96 og omfatter en liten fordypning som-tilveiebringer et sete for en ende av skruen 106. Ved- løsning av boltene 100 , 102 kan det således■innses at platen 99 kan innstilles selektivt i vertikal retning ved passende rotasjonsbevegelse av skruen 106. En skala 107 er anordnet for å indikere platens 99 stilling i forhold til toppen av platen 96.-

Til en bakre side av platen 98 er festet en isolerende montasje som er gen'erelt betegnet med 110. Den isolerende montasje 110 omfatter motstående.bære- eller støtte-plater 112, 114 av isolerende materiale som er sammenkoblet ved hjelp av ribbede isolasjonsdeler 116, 118. Platen 112

er ved hjelp av bolter 120, 122 forbundet med.platen 99. Videre omfatter platen 112 avlange slisser for opptagelse av boltene 120, 122, hvilket tillater horisontal forskyvning av den.isolerende montasje 110. En strekkfiskmontasje' som er generelt betegnet med 124, forbinder den isolerende montasje 110 og innrettingsplaten 46. Strekkfiskmontasjen 124 omfatter en- gjenget bolt 126 som strekker seg gjennom platen 114 og er innskrudd i en dobbeltgjenget mutter 128. Motsatt rettede gjenger er anordnet på en gjenget del 130 som omfatter et hull som strekker seg.gjennom denne for forbindelse med platen 46. En Allen-skrue 131 eller en lignende festeinnretning strekker seg gjennom en åpning i delen 134 for forbindelse med platen 46. Det kan således innses at ved selektiv .rotasjon av mutteren

128 vil platen 46.bli trukket mot eller ført bort fra den isolerende montasje 110. En lignende isolerende montasje er

anordnet på høyre side som vist på fig.'8.

Som vist på fig. 9, er koblingsbokser 132, 134 montert på platen 96. Hver av koblingsboksene mottar strøm fra en høyspenningskilde (ikke vist) av spesifikk polaritet for elektrostatisk oppladning av vekslende plater med sådan polaritet. F.eks. inneholder koblingsboksen 132

en ledning 136 som strekker seg fra høyspenningskilden og er oppsplittet i parallell-ledninger 138,140. Ledningen 138 er' forbundet med platen 50 dg,tilveiebringer f.eks. positiv polaritet til denne, mens ledningen 140 tilveiebringer positiv polaritet til platen 46. På lignende måte inneholder koblingsboksen 134 ledninger som tilveiebringer motsatte eller negative polariteter til platene 48 , 52.

Idet det henvises til fig. 8 og 11, skal detaljer ved forbindelsen mellom ledningen 140 og innrettings-. platen 4 6 beskrives. Som vist på fig. 11, er et koblingsstykke 142 av ledende materiale forsynt med en sliss 142a for opptagelse av innrettingsplaten 46. Koblingsstykket 142 opptar dessuten klemskruer 144, 146 og 148. En leder 141 i ledningen 140 er innført gjennom et hull i koblingsstykket 142 og er stivt forbundet med dette ved hjelp av klemskruen 144. Klemskruen 146 holder platen 46 stivt på plass i slissen 142a, og klemskruen 148 kontakter det ledende materiale 58 for å tilveiebringe den nødvendige elektriske kontakt. På lignende måte er de andre ledninger forbundet- med sine respektive innrettingsplater.

Når det gjelder fastspenningsmontasjene 54, 55, kan det innses at det.tilveiebringes flere forskjellige fordeler. F.eks. kan disse montasjer lettvint monteres på eksisterende rammedeler i en sponplate-fprmingsenhet over" en nettplate. Forholdsvis små modifikasjoner må utføres på rammedelene.i en sådan formingsenhet for å oppta rammemontasjene 54, 55. Etter at montasjene 54, 55 er montett, kan det sørges for justeringer av disses relative plasering i forhold til en nettplate ved selektiv rotasjon av en hjulmontasje, såsom'rammemontasjens 54 hjulmontasje 88. Innrettingsplate-avstand kan justeres selektivt, og avstanden av en innrettings plate og dens tilhørende segmenter over en nettplate kan også lettvint justeres ved hjelp av tommeskruene, såsom den foran beskrevne tommeskrue 106. Dessuten kan nøyaktig beliggenhet av hver plate langs.vertikalen lettvint noteres ved avlesning av en skala, såsom skalaen 107.

Som vist på fig. 8 og 9, er innrettingsplatene 46, 48, etc. beliggende i forskjellig høyde over en nettplate 82 for å gi plass for en matte av økende tykkelse.

Når det gjelder den aktuelle.innrettingsplate-konstruksjon, skal det bemerkes at tilveiebringelsen av hengselforbundne segmenter, såsom segmentene 56 , 56a, etc, sikrer at. i det vesentlige parallelle elektriske feltlinjer vil være beliggende nær toppen av en matte som dannes. Som tidligere beskrevet, vil de elektriske feltlinjer bli forvrengt som vist på fig. 12 dersom bunnen av en innrettingsplate ikke befinner seg nær toppen av en matte som' dannes. Ved tilveiebringelse av hengselforbundne segmenter kan imidlertid feltlinjene for-lenges nær den øvre del av en matte som dannes.

Ved anvendelser hvor platekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen utnyttes, er det beregnet at potensialet mellom tilstøtende plater (over segmentene) kan ligge i området 2 - 4 x 10 3 V/cm. Da montstandsmateriale hengselfor-binder segmentene med hver innrettingsplate, vil et spennings-fall opptre over dette motstandsmateriale. Imidlertid vil tilstrekkelig ladning være igjen på segmentene, slik at et bestemt.elektrisk felt vil eksistere mellom innbyrdes adskilte segmenter, som vist på fig. 13. Dette felt opprettholder innrettingen av en partikkel og sikrer at ensrettet anbringelse av partiklene vil oppnås når partiklene treffer

en matte som dannes.

Dersom en uregelmessig materialklump, som vist på fig. 10, på en eller annen måte dannes på en matte som fremstilles, vil segmentene, såsom segmentet 56, svinge over klumpen og ikke uthule eller lage merke i matten. Da et stort (antall segmenter er anordnet, vil uregelmessigheter på ett eller annet sted i en matte som dannes, ikke forårsake uthuling eller merking av matten.

Når det gjelder det materiale som benyttes

til å innskyte det ledende materiale i innrettingsplatene,

har det vist seg at fenolmasse er særlig velegnet. Sådant materiale har en tendens til å holde på en ladning på sin overflate og er motstandsdyktig ved de nevnte høye spenninger. Fenolmasse hindrer på fyldestgjørende måte overslag mellom innrettingsplatene og eliminerer således faren for brann. Andre materialer som kan benyttes, omfatter epoxysammen-setninger som er fylt med ledende materiale og polyester-harpiks. Man har videre funnet at dersom fenolmasse fylles med carbon, bly eller kobberpartikler,. kan forskjellige nivåer av motstandsdyktighet eller spesifik motstand- bestemmes selektivt.

Claims (20)

1. Plate for anvendelse i en elektrostatisk partikkelorienteringsenhet, karakterisert ved at den omfatter en hovedsakelig flat .flate av ledende materiale med øvre og nedre kanter, og fleksibelt, styrt motstandsmateriale som er festet til flaten og henger ned fra denne slik at. det strekker seg nedenfor den nedre kant når flaten er anbragt i loddrett stilling.

2. Plate ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible materiale er en kontinuerlig gardin som ' strekker seg i hovedsaken langs hele flatens lengde.

3. Plate ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible materiale omfatter et antall innbyrdes adskilte strimler som er festet til flaten.

4. Anordning for enrettet innretting av partikler ved fremstilling av sponplater e.l., omfattende et antall hovedsakelig flate, innbyrdes adskilte 'plater av ledende materiale som er anordnet hovedsakelig loddrett og parallelt med hverandre, idet platene er.elektrostatisk ladet for å tilveiebringe en potensialforskjell mellom platene, karakterisert ved at hver av platene omfatter fleksibelt, styrt motstandsmateriale som er festet til platen og strekker seg nedenfor en nedre platekant til.et område nær en matte som dannes, slik at det elektriske felt mellom tilstøtende plater opprettholdes i hovedsaken horisontalt over platen og motstandsmaterialets høyde.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det fleksible, styrte motstandsmateriale er en kontinuerlig gardin som strekker seg i hovedsaken langs hele platens lengde.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det fleksible, styrte motstandsmateriale omfatter et antall innbyrdes adskilte strimler som er festet til platene.

7. Anordning for ensrettet innretting av partikler for forming av sponplater, karakterisert ved at den omfatter et antall innbyrdes adskilte plater av ledende materiale, idet i det minste en del av platene er anordnet i vinkel i forhold til horisontalen, .idet platene er elektrostatisk ladet for å tilveiebringe en potensialforskjell mellom platene.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at hver av platene omfatter fleksibelt, styrt motstandsmateriale som er festet til platen, og som strekker seg under en nedre platekant til et område nær en matte som dannes.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det fleksible, styrte motstandsmateriale er en ledende gardin som strekker seg i hovedsaken langs hele platens lengde.

10. Anordning ifølge krav'8, karakterisert ved at det fleksible, styrte motstandsmateriale omfatter et antall innbyrdes adskilte strimler som eT festet til platen.

11. Platekonstruksjon for anvendelse i en elektrostatisk orienteringsenhet for ensrettet innretting av partikler, karakterisert ved at den omfatter en hovedsakelig flat plateflate av ledende materiale og i hovedsaken stivt motstandsmateriale som er hengselforbundet med en nedre kant av plateflaten og henger ned fra denne.

12. Platekonstruksjon ifølge krav 11, karakterisert ved at motstandsmaterialet omfatter et antall segmenter som er anordnet i hovedsaken langs hele plateflatens lengde.

13. Platekonstruksjon ifølge krav 12, karakterisert ved at det ledende materiale er innskutt mellom flater av motstandsmateriale.

14. Anordning for ensrettet innretting av partikler for fremstilling av sponplater, karakterisert ved at den omfatter et antall hovedsakelig flate, innbyrdes adskilte plateflater av ledende materiale som er anordnet i hovedsaken vertikalt og- parallelt med hverandre, idet plateflatene er elektrostatisk ladet, og et antall segmenter av motstandsmateriale som er hengselforbundet med en nedre kant av de nevnte flater og henger ned fra disse.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at' plateflatene er innskutt mellom motstands-, materiale.

16. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at segmentene omfatter ledende materiale som er innskutt mellom flater av motstandsmateriale.

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at segmentene er hengselforbundet med plateflatene ved hjelp av fleksibelt motstandsmateriale.

18. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at plateflatene er montert på en fastspenningsmontasje som omfatter en innstillingsanordning som er selektivt påvirkbar for å variere den vertikale innstilling av plateflatene.

19. Anordning ifølge krav 18, karakterisert ved at innstillingsanordningen omfatter en forskyvbar plate som er forbundet med motsatte ender av en tilhørende plateflate.

20. Anordning- ifølge- krav 19 , karakterisert ved at fastspenningsmontasjen videre omfatter en anordning, som er selektivt påvirkbar for å variere civstanden i horisontal retning mellom tilstøtende plateflater.