NO771045L

NO771045L - Fremgangsm}te og apparat for borehullslogging

Info

Publication number: NO771045L
Application number: NO771045A
Authority: NO
Inventors: Jorg August Angehrn
Original assignee: Dresser Ind
Priority date: 1976-05-03
Filing date: 1977-03-24
Publication date: 1977-11-04
Also published as: DK184177A; US4047430A; GB1572213A; NL7702585A; CA1091471A; DE2720273A1

Description

"Fremgangsmåte og apparat for borehullslogging".

Den.foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en fremgangsmåte og et apparat for borehullslogging og spesielt fremgangsmåter og apparater som anvender komplette og selvstendige instrumenter i borehull i jorden.

I løpet av de par siste år er det blitt ganske vanlig å bore hull under leting etter etter olje og gass og liknende hvor en del av borehullet avviker fra den vanlige vertikale orientering av disse. Avbøyningen eller hellingen kan strekke seg over en betydelig distanse ved vinkler:opp til .70°,

og hullet vender noen ganger tilbake til den vanlige vertikale orientering. I enkelte tilfeller kan borehullene endog bøye av mer enn 90° fra vertikalen og strekke seg i retning "oppover" over en viss lengde.

Det er også velkjent å forsøke å logge de grunnformasjoner som omgir slike borehull med logge-instrumenter som føres inn i borehullet hengende i en tråd og/eller kabel for å utføre forskjellige operasjoner. Slike innretninger er vanligvis avhengig av tyngdekraften til å anbringe borehullsinstrumentene ved den ønskede formasjon i hullet.

Den relativt horisontale vinkelen til avbøyde deler av borehullet vil åpenbart ikke tillate apparater hengende i kabler å bevege seg til den nedre delen av borehullet siden friksjonen for apparatet i den avbøyde delen virker mot tyngdekraften. Det er derfor blitt meget viktig å frembringe midler som får logge-instrumentet til å passere gjennom avbøyde deler av borehullet .

Et annet problem i forbindelse med slike borehull er ustabiliteten til enkelte formasjoner som gjennomtrenges av borehullet, og som forårsaker forandinger i hullets diameter, noen meget plutselige. Det dannes avsatser og lbgge-instrumentene

legger seg mot disse.

Selv om det tidligere er forsøkt å pumpe logge-instrumenter ned gjennom borehullet, har det oppstått problemer med den kabelen som er forbundet med instrumentet eller på grunn av at det ikke er noen korrelasjon mellom logge-signalene og den virkelige dybden i borehullet.

Det er derfor et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny og forbedret fremgangsmåte og at apparat for logging av borehull. Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny og forbedret fremgangsmåte og et apparat for logging av avbøyde borehull som ikke krever noen ledning eller kabel fra jordoverflaten.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe en ny og forbedret fremgangsmåte samt apparat til å korrelere logge-data med den virkelige dybde i borehullet.

Formålene med oppfinnelsen kan generelt oppnås ved hjelp av et apparat med en anordning til å måle akselerasjonen til apparatet mens det beveger seg gjennom et borehull, en anordning til å omforme denne akselerasjon til indikasjoner på dybden i borehullet, en anordning til å frembringe indikasjoner på karak-teristikkere til de grunnformas joner som.omgir borehullet, og en anordning til å korrelere dybde-indikasjonene med indikasjonene på formasjonenes karakteristikker, samt ved hjelp av tilsvarende fremgangsmåter.

Disse og andre formål, fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse i forbindelse med de vedføyde tegninger, der: Figur 1 skjematisk illustrerer boring av et av-bøyd borehull fra en boreplattform.

Figur 2 viser skjematisk et borehull boret fra

en borerigg på land der logge-apparatet er blitt pumpet ned i borestrengen i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Figur 3 er en forstørret skjematisk skisse i delvis snitt som viser logge-apparatet og det nedre anslag i borestrengen i henhold til oppfinnelsen. Figur 4 er en skisse, delvis i form av et blokk-diagram, av en dybde dekoder som brukes i forbindelse med oppfinnelsen. Figur 5 er et.blokkskjerna over den elektriske kretsanordningen som brukes i logge-instrumentet i henhold til

oppfinnelsen.

Figur 6 er et skjema over elektronikken på overflaten i henhold til oppfinnelsen. Figur 7 illustrerer skjematisk representative bølgeformer opptegnet på jordoverflaten i henhold til oppfinnelsen. Figur 8 viser skjematisk en alternativ utførelses-form av apparaturen og kretsene ved jordoverflaten for måling av dybden av'rør i et borehull. Figur 9 viser representative bølgeformer i kretsen på figur 8. Figur 10 er et blokkskjerna over en krets i henhold til en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 11 er en skjematisk skisse over en alternativ utførelsesform som får apparatet i henhold til oppfinnelsen til å bevege seg gjennom et borehull. Figur 12 er et blokkskjema over ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen. Det skal nå vises til tegningene i mer detalj, spesielt figur 1 der det er vist skjematisk et konvensjonelt system for boring av et borehull i jorden med et stort avvik fra sann vertikalretning. Som kjent er det vanlig å bore slike skrå-nende borehull fra boreplattformer til sjøs. En boreplattform 10 har en rekke ben 11 forankret til havbunnen 12, og et borehull 13 bores fra plattformen. Inne i borehullet 13 er en rørstreng 14 til hvis nedre ende er festet et drillbor 15. En overflateforing 25 danner på kjent måte forbindelse med borehullet. Et boretårn 16 med vanlig kjent heiseverk 17 er montert på plattformen 10.Borestrengen 14 omfatter et antall sammenføyde rørseksjoner som ved den øvre ende ender i en medbringerstang 18, fulgt av en svivel 19, en krok 20 og en løpeblokk 21 opphengt i en boreline 22 fra en kronblokk 23. Heiseverket driver også en dreieskive 24 som i sin tur overfører dreiebevegelsen til medbringerstangen 18. En ende av linen 22, nemlig, den faste linen 22a, er forbundet med heiseverket 17 som inneholder motoren eller motorene som brukes til å manipulere borestrengen. Selv om det ikke er vist, så er den andre enden av borelinen festet til et anker på plattformdekket, idet den del av linen som strekker seg fra kronblokken til ankeret vanligvis kalles dødlinen. En slik ankerinnretning som altså ikke er vist, vil vanligvis omfatte en heisetrommel og kan også, om ønsket, omfatte en dødlineføler for overvåking av vekten på boret,

for eksempel som vist i US-patent nr. 3 461 978.

Ved hjelp av det systemet som er vist på figur 1 er det helt vanlig fra boreplattformer til sjøs å bore den første del av brønnen hovedsakelig langs en vertikal linje fra plattformen for så å vinkle den av under den fortsatte boring av brønnen. Slike brønner eller borehull vil etter avbøyningen ofte ha en vinkel på 60° til 70° fra vertikalen. Det er ved denne typen av meget avbøyde borehull at det er et problem å tilveiebringe en logg over de formasjoner som omgir borehullet.

Det vises nå til figur 2 hvor det er illustrert en borerigg i likhet med den på figur 1, men som er montert på jordoverflaten, og som er vist for å illustrere logge-instrumentet festet til borerøret i samsvar med oppfinnelsen. En boreplattform 30 er montert på jordoverflaten fra hvilken det er boret et hull 31.Borehullet 31 kan være avbøyd ganske meget fra vertikal-retningen, men er for enkelthets skyld vist som vertikalt. Inne i borehullet 31 er en rørstreng 32 til hvis nedre ende er festet et logge-instrument 33 som er vist mer detaljert på figur 3. Et boretårn 34 med det vanlige heiseverket 35 er montert på plattformen 30. Borestrengen 32 omfatter et antall sammenføyde rø.r-seksjoner som ved sin øvre ende ender i en medbringerstang 36, fulgt av en svivel 37, en krok 38 og en løpeblokk 39 som henger i en boreline 40 fra en kronblokk 41... En ende av linen 40, nemlig enden 40A, er forbundet med heiseverket 35 som inneholder motoren eller motorene for' manipulering av borestrengen. Heiseverket 35 driver også en dreieskive 42 som overfører drivkraften til medbringerstangen 36.

Som nevnt i forbindelse med figur 1 er den andre enden av borelinen vanligvis festet til en ankerinnretning (ikke vist) på boreplattformen 30.

På figur 2 er det videre vist en line 51 som ved sin ene ende er forbundet løpeblokken 39 over et hjul 5 2 som er montert på boretårnet 34. Linen 51 passerer så over et hjul 53 til en heisetrommel 54, idet hjulet 53 er vist mer detaljert på figur 4. Hjulet 53 og heisetrommelen 54 er hver montert på et bæreorgan 55 som er festet til boretårnet 34, eller til et annet passende punkt. Som forklart i forbindelse med figur 4 driver hjulet 53 en pulsgenerator som avgir en utgangsspenning på en leder .5.8 forbundet med kretsen 60, som er merket "Overflate-elektronikk". En visuell dybdeanviser 61 og en registrerings anordning 57 er montert over kretsen 60. Overflate-elektronikk-kretsene 60 omfatter vanligvis de kretser som er vist på figur 4 og 6. Et akselerometer 130 er også forbundet med løpeblokken 39 og har sin utgang tilkoplet kretsanordningen 60. Virkemåten til systemet på figur 2 vil bedre kunne forstås i forbindelse med det" apparatet som er vist på figur 3. Foreløpig er det nok å nevne . at når det er ønskelig å logge formasjonen som omgir borehullet 31, blir hele rørstrengen 32 trukket opp av borehullet 31 og drillboret, som for eksempel illustrert ved drillboret 15 på figur 1, blir fjernet fra enden av borstrengen og så blir borestrengen 32 ført inn i borehullet igjen. Logge-instrumentet 33 blir pumpet ned gjennom borerøret 32 inntil det blir stoppet av et spesielt anslag 80 ved den nedre del av borerørstrengen, igjen vist mer detaljert på figur 3.

Det vises nå til figur 4 hvor hjulet 53 er illustrert drevet av linen 51, som i sin tur er anordnet for å drive den roterende kodingsmekanismen 65 som-omformer rotasjons-bevegelsen (til hjulet 53 til elektriske pulser. Om ønsket kan den koderen som er beskrevet i US-patent 3 426 303 brukes til dette formål. Når så hjulet 5 3 roterer, opptrer elektriske pulser på leder 58. Ved hjelp av en passende utveksling frembringer utgangen på koderen 65 100 elektriske pulser, som hver fortrinnsvis har firkantform, for hver omdreining av akselen 64. Utgangen fra apparatet 65 blir tilkoplet et konvensjonelt filter- og bufferkrets 66 og så til en portkrets 67. Til porten 67 er også koplet en sperrekrets 68 som kan være en manuell bryter som kan betjenes av operatøren for å lukke proten 67 når kabelens 51 retning rever-seres. En slik sperring er ønskelig for å frembringe en elektrisk indikasjon på bevegelse bare når løpeblokken og medbringer-anordningen beveger seg i den ønskede retning. Om ønsket kan imidlertid sperrekretsen 68 være automatisk avhengig av medbringer-ens bevegelse i den ønskede retning og også bevirke at proten 67 er ledende når medbringeren beveger seg i denne retningen, for eksempel ved hjelp av en enveiskopling. Om ønsket kan sperrekretsen 68 gjøres slik at den reagerer automatisk på en gitt hastighet av drillboret, vekten på boret eller slamtrykket, for å nevne noen få eksempler.

Det skal nevnes at når hullet blir boret, det vil si når drillboret fremdeles er festet til borestrengen, og bore-røret og boret beveger seg nedover, foretrekkes det at porten 67 er ledende så drillborets dybde kan bestemmes nøyaktig. Hver gang boret blir fjernet og erstattet av logge-instrumentet 33 som vist på figur 2, ér det likeledes ønskelig å ha porten 67 ledende slik at dybden til logge-instrumentet kan fastslås. I slike tilfeller kan sperrekretsen 68 og porten 67 forbikoples slik at utgangen fra filter- og bufferkretsen 66 mates kontinuerlig til telleren 69. Utgangen fra porten 67 er koplet til inngangen til tandemte.llerne 69, 70 og 71, idet hver av disse tellerne fortrinnsvis har et forhold på 10:1. For hver av tellerne som har et slikt forhold, vil bare en puls komme til syne på tellerens utgang for hver tiende puls som kommer inn til telleren. Utgangen fra teller 71 er koplet til en konvensjonell akkumuleringskrets 72 som driver en diode-matrise og bufferkrets 73 som i sin tur driver utlesningskretsen 74. Utlesningskretsen 74 driver en visuell dybdeanviser 61. Utgangen fra akkumuleringskretsen 72 har en ytterligere utgang 75 som bærer betegnelsen "Dybdeutgang".

Ved passende utveksling (ikke vist) vil akselen 64 på figur 4 gjøre 20 omdreininger for hver to fots lengdebe-vegelse av kabelen 51. For hver fots bevegelse gjør akselen 64

ti omdreininger. Siden anordningen 65 frembringer 100 pulser per omdreining vil utgangen fra anordningen 65 oppvise 1000 pulser for hver fot kabelen 51 beveger seg. Siden serien av tellere 69, 70 og 71 skaper en enkelt utgangspuls for hver 1000 pulser som kommer inn fra porten 67, forstår man at telleren 71 avgir en puls for hver fot bevegelse av kabelen 51. Utgangen fra akkumuleringskretsen 72, som representeres av fem dekader binærkodede siffer-leseutganger med 21 linjer, blir så koplet til diodematrisen og bufferkretsen 73 for å drive utlesningskretsen 74 og den visuelle anviser 61. Av grunner som vil bli forklart senere blir terminalen "dybdeutgang" 75 koplet til kretsanordningen på figur 6 for det formål å fastslå dybden til logge-instrumentet 33 som er vist på figur 2.

Det vises nå til figur 3 hvor logge-instrumentet 33 og anslaget 80.som er vist generelt på figur 2, er vist mer detaljert. Selv om det ikke er vist, så er den øvre del av anslaget 80 anordnet for å skrus direkte på den nedre ende av bore-røret 32. Anslaget 80 har hovedsakelig sylindrisk form, idet dets nedre ende er lukket med endedelen 81 bortsett fra en trakt-liknende åpning ved midten, idet trakten har en munning 85 som har litt større diameter en den sylindrisk formede nedre del av logge- instrumentet 33. Trakten som er utformet i delen 81 har nedad og innad rettede skrå flater 82 som er anordnet for å frembringe en tetning metall-mot-metall mellom disse skrå flatene og likedan ut-formede flater på deler av logge-instrumentet 33.. Et flertall fjærorganer 83 er festet til den plane overflaten 84 til endepartiet 81 av anslagets 80 indre for å feste logge-instrumentet 33 når det ligger tettende an mot de skrå flatene 82..

Borehulls-logge-instrumehtet 33 som har en elektronikkdel 90 under jorden og tre konvensjonelle loggemoduler 91, 92 og 93 som henholdsvis er merket "loggemodul nr. 1", "loggemodul nr. 2" og "loggemodul nr. 3", har en nedre ende med sylindrisk form og som er anordnet for å kunne passere gjennom midt-åpningen 85 i anslaget 80. Den øvre del av loggeinstrumentet 33 har en større diameter, som er avskrådd for å passe til de av-skrådde flatene 82 til anslaget som er skrådd innad og nedad mot munningen 85. Den del av logge-instrumentet 33 som ligger over de skrådde flatene er hovedsakelig sylindrisk av form og har en kontinuerlig rille 86 rundt en del av omkretsen som er anordnet

for å bringes i inngrep med fjæreorganene 83 for å låse logge-instrumentet på plass mens det ligger tettende an mot skråflåtene 82. I tillegg er et gummitettningsorgan 87 utformet rundt den øvre omkrets av logge-instrumentet 33 for å gjøre det mulig å pumpe instrumentet ned gjennom borestrengen. Tettningsorganet 87 har en rekke fleksible fingre 88 som gjør det mulig for innretningen å

bli pumpet gjennom deler av borerøret, samt kraver med kraver med varierende indre diametre.

En fjærbelastet ventilanordning 100 er gjenget

inn i en sentral boring 101 i den øvre del av logge-instrumentet 33. Ventilanordningen omfatter en ventil 102, et ventilsete 103,

ert fjær 104 og en fjærhylse 105. Ventilen 102 er anbrakt inne i et sentralt kammer 110 med en øvre åpning 111 og et par nedre kanaler 112 og 113. En sentral stang 106 er forbundet med den undre side av ventilen 102 gjennom det indre av fjæren 104 og er anordnet for å bevege seg når ventilen beveger seg.: Den nedre ende av stangen 106 er forbundet med en elektrisk mikrobryter 107

i et hulrom under ventilanordningen, og som er forseglet fra strømmen av pumpevæsker som beskrevet i det følgende. En passasje 108 med forbindelse til mikrobryteren 107 tillater at et par elektriske ledere kan føres fra mikrobryteren 107 til den underjordiske elektronikkseksjonen 90 som beskrevet i forbindelse med

figur 5 .

Ved bruk av logge-instrumentet 33 og anslaget 80 som beskrevet foran, med anslaget 80 montert på den nedre ende av borerøret 32, blir borestrengen først senktet ned i borehullet 31 på figur 2. Strengen av borerør blir satt sammen og senkte inntil den nedre ende av borerøret og anslaget 80 er ved en ønsket eller forutbestemt dybde. Logge-instrumentet 33 blir så satt inn i borestrengen ved jordoverflaten og blir pumpet ned ved hjelp av det konvensjonelle s'lampumpeutstyret som normalt brukes til å sirkulere slam under boring. Mens instrumentet pumpes ned gjennom borerøret, blir ventilen 102 holdt lukket av fjæren 104. Det skal bemerkes at straks logge-instrumentet ligger tettende an mot anslaget 80, må styrken av fjæren 104 være tilpasset det hydrostatiske trykket av søylen med boreslam eller eventuell annet borefluidum som brukes til å pumpe ned instrumentet. Når instrumentet 33 tilslutt kommer til anslaget 80, vil den nedre del av instrumentet 33 passere gjennom den sentrale åpningen 85 og de av-skrådde flatene på logge-instrumentet 33 vil tette mot de tilsvarende skrådde flatene 82 på anslaget 80. Skjønt de tilpassede skråflåtene kan utgjøre en metall-mot-metall tettning, vil fagfolk på området innse at ytterligere tettningsanordninger, slik som gummi, kan brukes for å oppnå tettning. Når instrumentet ligger an mot de skrådde flatene 82, vil i tillegg fjærorganene 83 smekke på plass i rillen 86 rundt omkretsen til logge-instrumentet 33 for å holde instrumentet sikkert på plass.

På dette tidspunkt virker fjæren 104 mot det hydrostatiske trykket til søylen med borevæske og holder ventilen 102 lukket mot ventilsetét 103. Ved å øke pumpetrykket på bore-slammet blir fjærkraften 104 overvunnet, ventilen 102 beveger seg nedover og boreslam passerer gjennom den sentrale åpningen 111 til kanalene 112 og 113 og så inn i borehullet. På denne måten gjen-opprettes sirkulasjonen. Samtidig beveger stangen 106 seg mot mikrobryteren 107 for å lukke den elektriske kretsen som forklart seinere i forbindelse med figur 5.

Det vises nå til figur 5 hvor den elektriske kretsanordningen i logge-instrumentet 33 på figur 3 er vist i form av et blokkskjema. Siden logge-instrumentet 33 er selvstendig, d.v.s. at det ikke har noen elektrisk kabel som forbinder det med jordoverflaten, må den elektriske kraftforsyningen komme fra logge-instrumentet selv. Dette gjøres ved hjelp av et batteri 120 som har sin positive pol koplet gjennom et holderele 121. Holdereleet blir aktivert ved operasjon av mikrobryteren 107 som er vist på figur 3. Når releet først er aktivert av mikrobryteren 107, for-blir det aktivert inntil det manuelt deaktiveres på jordoverflaten. Når mikrobryteren 107 således påvirkes av bevegelsen til ventilen 102 som .respons på øket pumpetrykk, blir holdereleet 121 aktivert og den positive siden av spenningskilden 120 opptrer på lederen 122. Spenningen som opptrer på leder 122 blir koplet til en klokke 123, som bærer betegnelsen "Klokke nr. 1", til et faststoffmihne-krets 124, til "loggemodul nr. 1", ,"nr. 2" og<J>,.nr. 3", og til en konvensjonell multipleks analog/digital-omformer 125.Loggemodulene nr. 1, nr. 2 og nr. 3 har sine utganger forbundet med inngangene til den multiplekse analog/digital-omformeren 125, hvis utgang er forbundet med en faststoff minnekrets 124. Utgangen fra klokken 123 er også forbundet med en inngang til minnekretsen 124. Et underjordisk akselerometer 126 er også anordnet inne i logge-instrumentet 33 og frembringer et signal som koples til minne kretsen 124.

Under bruk blir alle kretsene i logge-instrumentet 33 holdt i de-energisert tilstand mens instrumentet pumpes ned gjennom borestrengen. Når instrumentet ligger an mot anslaget 80, blir mikrobryteren 107 aktivert og spenningen fra batteriet 120 blir tilkoplet inngangen av minnekretsen 124. Denne spenningen bringer minnekretsen i ventetilstand. Når borestrengen så fjernes fra hullet, det vil si når borestrengen.og instrumentet 33 med denne blir trukket opp, frembringer det underjordiske akselerometeret 126 et signal som får minnekretsen til å kople om fra ventetilstand til på-tilstand. De multiplekserte og digitaliserte signalene fra loggemodulene blir således koplet til minnekretsen bare som respons på en bevegelse av borerøret. Samtidig blir utgangs-pulsene fra klokken 123 koplet til minnekretsen 124. Som vanlig ved opptrekking av borestrenger blir et antall rørseksjoner, vanligvis --tre, trukket ut av hullet og svinget ut av veien. Når dette inntreffer, frembringer ikke lenger akselerometeret 126 noe signal og minnekretsen koples fra på-tilstand tilbake til ventetilstand. Det er altså bare når røret beveger seg at loggesignalene og klokke-signalene fra klokken' 123 går inn i minnekretsen. Denne sekvensen gjentas hver gang røret begynner å bevege seg igjen, for eksempel hver gang tre seksjoner til med borerør blir trukket ut av hullet. Det vises nå til figur 6 hvor elektronikken 60 på overflaten som er vist generelt på figur 2, er vist mer detaljert. Kretsanordningen omfatter ét overflate-akselerometer 130 som er montert på løpeblokken 39 på figur 2. Overflate-akselerometeret har sin utgang forbundet med en klokke 131, som bærer betegnelsen "Klokke nr. 2", som har en utgangsfrekvens som enten er identisk med utgangen til klokke nr. li det underjordiske instrumentet, eller har et kjent forhold til dennes frekvens. Utgangen fra overflate-akselerometeret 130 samt utgangen fra klokken 131 er koplet til en datamaskin 132, for eksempel en minidatamaskin som fortrinnsvis er anbrakt i nærheten av brønnen. Dybdeutgangen 75 er også koplet til en av inngangene til datamaskinen 132. Utgangen fra datamaskinen er koplet til- en båndopptaker 133 og har også seks utganger forbundet med en registreringsanordning 134 méd visuell utskrift slik som de seks registreringene som er vist på figur 7.

Etter at logge-instrumentet er trukket helt opp av borehullet, blir data-utgangene og klokke- utgangene fra minnekretsen 124 koplet til data-inngangené og klokke-inngangene på datamaskinen 132.

Ved å betrakte virkemåten til hele systemet, i forbindelse med de fremviste karakteristikker på figur 7, vil man se at etter at borehulls-instrumentet 33 er blitt pumpet ned gjennom borestrengen og har aktivert mikrobryteren 107 for å bringe minnekretsen i ventetilstand, er systemet klart for logging av borehullet. Så snart borerøret begynner å bli trukket ut av brønnen, frembringer både overflate-akselerometeret og det underjordiske akselerometeret signaler på grunn av bevegelsen av røret. Dette forårsaker igjen at henholdsvis klokke nr. 1 og klokke nr. 2 frembringer klokkesignaler, fortrinnsvis av samme frekvens. Samtidig, med frembringelsen av signaler fra de to klokkene blir det også frembrakt og registrert dybdesignaler. I tillegg blir logge-signalene i de tre modulene registrert av minnekretsen. Ved slutten av loggeperioden, etter at minnekretsen er trukket ut av borehullet og dens utganger er koplet til datamaskinen 132, er det bare nødvendig å synkronisere begynnelsen av signalene fra klokke nr. 1 med begynnelsen av signalene fra klokke nr. 2 for å få synkronisert loggedataene med dybdedataene. På denne måten kan loggedataene korreleres med dybdedataene for å indikere karakteristikker ved formasjoner som omgir borehullet ved en gitt dybde. Den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse medfører at logge-instrumentet blir pumpet ned gjennom borerøret etter at borerøret er på plass i borehullet, og at instrumentet så bringes i inngrep med anslaget ved bunnen av bore-røret. Imidlertid omfatter også oppfinnelsen den mulighet at logge-instrumentet blir festet til den nedre enden av borestrengen før denne føres ned i borehullet. Med et slikt system og med et akselerometer som er følsomt'bare for oppadgående bevegelse av borerøret, vil bevegelsen til logge-instrumentet og borerøret ned i hullet ikke bringe registreringssystemet i virksomhet: Når logge-instrumentet derimot er ved den ønskede dybde, kan borerøret bli trykket ut og formasjonene logget på samme måte som diskutert foran i forbindelse med det instrumentet som ble pumpet ned.

Det vises nå til figur 8 som viser en alternativ utførelsesform av apparatet som kan brukes til å måle bevegelsen av et rør ved jordoverflaten. En akselkoder 180 med en roterende aksel 181 er koplet til en skive 179 over hvilken en kabel 182 passerer, og som får skiven 179 og akselen 181 til å rotere.

Kabelen 182 .kan for eksempel være forbundet til løpeblokken 39 som vist på figur 2 for derved å indikere bevegelse av borerøret. Akselkoderen 180 er av konvensjonell type og frembringer en to-faseutgang som sinusbølgen 183 og cosinusbølgen 184. Disse to utgangene fra koderen er forbundet henholdsvis med "D"- og "CLK"-inngangene til en J-K flip-flopkrets 185. Cosinussignalet 184 er også koplet til en dybdeteller 187 som har en ytterligere inngang fra utgangen av flip-flopkretsen 185 for derved å drive dybdetelleren 187. Inngangen til dybdetelleren er også ved hjelp av en leder 186 forbundet med en sperrekrets om ønsket, som kan brukes på samme måte som sperrekretsen 68 på figur 4. En slik akselkoder med tofase-utgang kan dermed frembringe alle de signaler som' er nødvendige for å holde rede på rørets bevegelse og retning. En opp/ned-indikasjon utledes elektronisk fra sinus- og cosinus-signal- . ene og blir om ønsket brukt til å styre sperrekretsen.

Figur 9 viser skjematisk en firkantsinusbølge 188, "oppcosinusfikrantbølgen" 189 og "nedcosinusfirkantbølgen" 190.

Det bør bemerkes at cosinussignalene er 90° ute av fase med sinus-signalene og at opp- og ned-cosinusfirkantbølgene er 180° ute av fase med hverandre. Under drift av kretsen på figur 8, som vist på figur 9, blir firkantbølgene 188 og 189 kombinert til et "opp-signal" og firkantbølgene 188 og 190 blir kombinert til et "ned-signal".

Det vises nå til figur 10 hvor det skjematisk er vist en alternativ kretsanordning for registrering av logge-informasjoner nede i borehullet, hvilke informasjoner indikerer eller i det minste står i et funksjonelt forhold til karakteristikkene til de grunnformas joner som omgir borehullet. Det skal bemerkes at formålet med denne kretsanordningen er å registrere prøver med like lange avstander uansett loggehastigheten. En kombinasjon av en klokke og et akselefometer tillater beregning av avstanden som logge-instrumentet gjennomløper.

Som kjent er forbindelsen mellom akselerasjonen "a"

d ^s

og distansen eller strekningen "s", a = ^~jTZ- Vec^ å. integrere to ganger får.man den gjennomløpte distanse.

Kretsanordninge som brukes til å måle dybden (eller distansen) er skjematisk vist på figur 10. Et underjordisk akselerometer 200 med en variabel utgang avhengig av akselerasjonen har sin utgang koplet til en forsterker A^, med henvisnings ta Het 201, og er også koplet til forsterker A^, med henvisningstall 202. Forsterkeren A^ frembringer en absoluttverdi av utgangsspenningen fra akselerometeret 200 for dermed å holde inngangen til spenning/ frekvens-pmformeren 203 positiv uansett fortegnet til akselerator-spenningen. Forsterker 202 er en komparator for å styre OPP/NED-mbdiet til OPP/NED-teller nr. 1, med henvisningstall 204. Utgangene fra OPP/NED-teller nr. 1 er koplet til en hastighets-multiplikasjonskrets 205 som drives av en klokke 206. Utgangen fra hastighetsmultip.liseringskretsen er koplet til et koplings-punkt 209 som igjen er koplet til en OPP/NED-teller nr. 2, betegnet med henvisningstallet 208. OPP/NED-teller nr. 1 har en utgang som også er koplet til terminalen 207 som igjen er koplet til inngangen til OPP/NED-teller nr. 2. Terminalene 207 og 209 er også koplet til inngangene til en p rt 210 hvis utgang er koplet til en minnekrets 211, for eksempel maken til faststoffminnekretsen 124 på figur 5. En loggemodul 212 som kan være en av de vanlig kjente loggemodulene, har sin utgang forbundet til minnekretsen 211. Slike loggemoduler kan for eksempel.måle motstand, akustisk løpe-tid, naturlig radioaktivitet o.1.

Det skal bemerkes at under drift av kretsanordningen på figur 10 kan man, i det minste i prinsippet, integrere akselerasjonen som måles ved hjelp av akselerometeret 200 for å oppnå hastighet. Ved hjelp av kretsanordningen på figur 10 oppnår man med god tilnærmelse integrasjonen ved å bruke en spenning/ frekvens-omformer 203 i forbindelse med en toveisteller 204. Selv om kretsen ikke utfører noen virkelig integrasjon, men heller en inkremental summasjon, er driftproblemene i forbindelse med slike •kretser mindre alvorlige. En spenning/frekvens-omformer har en transferfunksjon F = K^ E,^, hvor F er frekvensen, K. er en konstant og E^er utgangen fra forsterkeren 201.

Antallet utgangspulser fra omformeren 203 er dermed lik N = E^ T hvor N er antall pulser og T er tiden.

Antall pulser ^ akkumulert i teller 204 ved

tiden T vil være : N = K1E.. (T„ - T ) + N...

Ved å 7 erstatte akselerasjonen A Av°9en skåla-faktor K2for-og (T^- T^) = AT:

N2~Nl = K2 AV'

Det akkumulerte antall i teller 204 er derfor proporsjonalt med hastigheten'. Integrasjonen av hastighet utføres deretter av hastighetsmultiplikasjonskretsen 205 og telleren 208.

Utgangen fra hastifhetsmultiplikasjonskretsen 205 som finnes på terminalen 209 og som driver porten 210, forårsaker således at pulser blir frembrakt av porten 210 som registreres i minnet 211 som dybdepulser. Når derfor informasjoner registreres i minnet 211 fra loggemodulen 212, blir informasjonene registrert som en funksjon av dybden i borehullet. Med dette arrangementet er det ikke nødvendig med dybdetellere eller akselerometere ved overflaten. Samtidig registrering på overflaten av rørets bevegelser og akselerasjoner som forklart i det foregående, tillater imidlertid korrekasjoner og/eller korrelasjoner av registreringene i borehullet om ønsket.

Det vises nå til figur 11 hvor det er vist en alternativ anordning til å føre borehullsinstrumentet 220 gjennom borehullet 221. En kabel 222 som er forbundet med toppdelen av instrumentet 220 passerer over en måleskive 223 ved jordoverflaten og blir viklet på en heisetrommel 224 som vanlig ved borehullslogging. Skiven 223 er forbundet med en overføring 225 som driver en registreringsanordning 226 på overflaten. Instrumentet 220 kan være av enhver konvensjonell type for logging av borehull, men for enkelthets skyld er det illustrert med en sentraliseringsfjær 227

og en inntrekkbar klosseksjon 228 som blir prsset mot grunnforma-sjonen på kjent måte.

Under drift av apparatet på figur 11, kan,-når instrumentet 220 løper gjennom borehullet mens karakteristikkene til formasjonene omkring hullet logges, apparaturen og kretsanordningen på figur 10 være anordnet i dette for å registrere indikasjoner på grunnformasjonenes karakteristikker som funksjoner av dybden uten å overføre signaler over kabelen 222. Kabelen 222 trenger således ikke å være utstyrt med elektriske ledere hvis disse ikke er.nødvendige av andre grunner..

Når kretsanordningen på figur 10 brukes, kan en batteridetektor være en del av systemet slik at data i minnet 211 ikke går tapt på grunn av svakt batteri. Den tid som trenges til å bringe instrumentet opp på overflaten kan i mange tilfeller over-stige loggetiden. Batteriets levetid kan forlenges ved at minnet" tilføres kraft bare når minnet er i bevegelse og er aktivert, for eksempel på den måte som forklart i forbindelse med aktiverings-kretsen på figur 5.

Det vises nå til figur 12, hvor en alternativ utførelse av en del av kretsanordningen på figur 10 er vist. For-bindelsespunktene 207A og 209A, som svarer til 20.7 og 209 på figur 10, er koplet til en port 210A hvis utgangspulser driver en flip-flopkrets 213. Flip-flopen 213 frembringer en utgangspuls med forutbestemt pulsbredde, for eksempel med varighet 1.. sekund, for hver inngangspuls fra porten 210A. Pulsene fra flip-flop 213 blir tilført loggemodulen 212A,<:som igjen har sin utgang tilkoplet minne-anordningen 211A.

Kretsen på figur 12 vil i forbindelse med kretsen på figur 10 føre til at den dobbeltintegrerte akselerasjon frembringer dybdeavhengige pulser fra port 210A, som i sin tur frembringer samplingspulser med en gitt bredde fra flip-flop 213. Disse samplingspulsene sampler således loggemodulen ved forut-bestemte dybdeintervaller som bestemt av kretsanordningen på figur 10. Hvis derfor kretsanordningen på figur 10 fører til at det frembringes en puls for hver femte fot av porten 210. (eller 210A), så vil loggemodulen 212 bli samplet hver femte fot i ett sekund (lengden av hver puls fra flip-flop 213). Logge-informasjonen, som fortrinnsvis er digital, kan derfor lagres i minnet 211A enten i serie, parallell eller på annen måte, og logge-informasjonen blir da lagret som en funksjon av dybden. Med denne type sampling og lagring kan dybdepulsene om ønsket registreres, men er ikke nødvendige for å korrelere dybden med loggedataene.

Det skal bemerkes at de foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen for logging av en brønn under bruk av et uavhengig logge-instrument er beskrevet her.Innlysende modifika-sjoner av den foretrukne utførelsesform vil fagfolk på området lett kunne innse ved gjennomlesning av denne detaljerte beskrivelse med tegninger. Istedet for å anvende et borerør til å pumpe instrumentet ned til bunnen av borehullet, kan det for eksempel anvendes slike rør som brukes ved produksjon av olje og gass. Videre kan det anvendes ytterligere teknikker til å bevare minne-kapasiteten i logge-instrumentet. Data kan for eksempel komprimeres og bare forskjellene mellom etterfølgende samplingsverdier lagres. Det.skal bemerkes at selv om faststoffminne blir foretrukket på grUnn av redusert kraftforbruk og termisk isolasjon fra de bore-hullstemperaturene som kan nås, kan andre minneanordninger så som båndskrivere brukes i instrumentet nede i borehullet hvis til-strekkelig kraft er tilgjengelig. Selv om den foretrukne ut-, førelsesform likeledes forutsetter sanne dybdemålinger, som selv-sagt kan korrigeres for strekning av rør på vanlig måte, tas fra akkumuleringskretsen 72, kan de også tas ut andre steder i kretsen på figur 4, avhengig av de fotpulser som ønskes for en gitt liten økning av dybden.

Claims

Fremgangsmåte til logging av grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved at et logge-instrument festes til den nedre ende av en rørstr.eng i borehullet,

at røret føres gjennom borehullet, at instrumentet aktiveres som respons på bevegelsen av røret, at registrering av loggedata i instrumentet igangsettes når instrumentet blir aktivert, at det ved jordoverflaten registreres indikasjoner på dybden i borehullet som respons på bevegelsen av røret, at logge-instrumentet fjernes fra borehullet, samt at de nevnte loggedata korreleres med de registrerte dybde-indikasjoner.
2. Fremgangsmåte for logging av grunnformasjonene som omgir et borehull, karakterisert ved at et logge-instrument som er festes til den nedre ende av en streng av rør-formet materiale beveges gjennom borehullet, at loggedata registreres i instrumentet i funksjonelt forhold til bevegelsen av

instrumentet gjennom borehullet, at det ved jordoverflaten registreres indikasjoner på instrumentets dybde i hullet, at logge-instrumentet fjernes fra borehullet og at loggedataene synkroni seres med dybde-indikasjonene.
3.F remgangsmåte for logging av de grunnformasjoner som omgir et borehull, karakterisert ved at et logge-instrument som er festet til den nedre ende av en rørformet streng føres gjennom et borehull i grunnen, at det frembringes og registreres elektriske klokkepulser i instrumentet som en funksjon av instrumentets bevegelse gjennom borehullet, at det i logge-instrumentet registreres loggedata som en funksjon av instrumentets bevegelse gjennom borehullet, at det ved jordoverflaten frembringes og registreres elektriske klokkepulser som en funksjon av den rørformede strengens bevegelse gjennom borehullet, at det ved jordoverflaten registreres indikasjoner på logge-instrumentets dybde i borehullet, at logge-instrumentet fjernes fra borehullet, og ved at de registrete klokkepulser nede i hullet, dé ved overflaten registrerte klokkepulser, de registrerte dybde-indikasjoner og de registrerte loggedata synkroniseres for dermed å korrelere de nevnte loggedata med logge-instrumentets dybde i borehullet.
4. Fremgangsmåte for logging av grunnformasjoner som omgir et borehull, karakterisert ved at et logge-instrument som er festet til den nedre ende av rørformet streng beveges gjennom et borehull, at det i instrumentet som respons på., dets bevegelse gjennom borehullet frembringes og lagres første synkroniseringssignaler, at loggedata lagres i instrumentet,

hvilke lagrede data har et kjent tidsforhold til de første lagrede synkroniseringssignaler, at det ved jordoverflaten som respons på den rørformede strengs bevegelse gjennom borehullet frembringes og lagres andre synkroniseringssignaler, at det ved jordoverflaten måles og.lagres indikasjoner på logge-instrumentets dybde i borehullet, hvilke lagrede indikasjoner har et kjent tidsforhold til de andre lagrede synkroniseringssignaler, at logge-instrumentet fjernes fra borehullet, og ved at de første og andre synkroniseringssignaler, dybde-indikasjonene og loggedataene synkroniseres for der-ved å korrelere loggedataene med logge-instrumentets dybde i borehullet.
5. Fremgangsmåte for logging av grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved at en streng med borerør føres inn i et tidligere boret borehull i jorden, at et logge-instrument pumpes gjennom røret inntil instrumentet låses på plass ved den nedre ende av røret, at instrumentet beveges gjennom borehullet ved å bevege borerørstrengen, at loggedata registreres i instrumentet som en funksjon av instrumentets bevegelse gjennom borehullet, at det ved jordoverflaten registreres indikasjoner på logge-instrumentets dybde i borehullet, at logge-instruméntet fjernes fra borehullet, og ved at loggedataene synkroniseres med dybde-indikasjonene.
6. Fremgangsmåte til logging av grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved at en streng med borerør føres inn i et tidligere boret hull i grunnen, at et logge-instrument pumpes gjennom det indre av røret inntil instrumentet blir låst tettende på plass ved den nedre ende av røret, at instrumentet beveges gjennom borehullet ved å bevege rørstrengen, at det i logge-instrumentet registreres loggedata som en funksjon av instrumentets bevegelse gjennom borehullet, at det ved jordoverflaten registreres indikasjoner på instrumentets dybde i borehullet, at logge-instrumentet fjernes fra borehullet, og ved at loggedataene synkroniseres med dybde-indikasjonene.
7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6,

karakterisert ved at pumpetrykket økes for å gjenopprette væskesirkulasjonen gjennom borerøret etter at instru-

mentet er tettende låst på plass ved den nedre ende av.røret.

8. Fremgangsmåte til logging av grunnformas joner som omgir et borehull hvor et fullstendig og selvstendig logge-instrument blir pumpet ned gjennom en rørformet streng i borehullet, karakterisert ved at instrumentet låses tettende til den nedre del av den rørformede strengen, og ved at pumpetrykket økes for å aktivere i det minste en del av instrumentets elektriske kretser.

9. Fremgangsmåte til logging av grunnformasjoner som omgir et borehull hvor et fullstendig og selvstendig logge-instrument blir pumpet ned gjennom en rørformet streng i borehullet, karakterisert ved at instrumentet låses tettende til den.nedre ende av den rørformede strengen, og ved at pumpetrykket økes for å gjenopprette sirkulasjonen av væske gjennom strengen og for å aktivere i det minste deler av de elektriske kretsene i instrumentet.

10. Apparat for logging av et jordborehull, karakterisert ved en borerørsstreng i borehullet, et

logge-instrument anordnet for å kunne pumpes ned gjennom borerørs-strengen, hvilket .instrument inneholder'elektriske kretser, en anordnina festet til den nedre ende av borerørstrenaen for å stoppe instrumentet etter at dette er passert delvis gjennom anordningen og ut i borehullet, og én anordning for å aktivere i det minste en del av de elektriske kretsene i instrumentet etter at instrumentet er blitt stoppet ved den nedre ende av rørstrengen.

11. Apparat i henhold til- krav- 10,

karakterisert ved at aktiveringsanordningen omfatter en fjærbelastet ventilanordning i instrumentet som reagerer, på en kombinasjon av: det hydrostatiske trykket til den pumpede væsken i borerøret og pumpetrykket selv.

12. Apparat i henhold til krav 11,

karakterisert ved at aktiveringsanordningen også omfatter et akselerometer i instrumentet.

13. Apparat for logging av et jordborehull, karakterisert ved en rørformet streng anordnet i borehullet, en anordning til å pumpe væske inn i det indre av den rør-formede strengen, og ved et logge-instrument som er festet til den nedre ende av den rørformede strengen, hvilket instrument inneholder elektriske kretser, idet instrumentet har en væsketrykkav-hengig anordning for aktivering i det minste en del av de elektriske

.kretsene.

14. Apparat i henhold til krav 13,

karakterisert ved at logge-instrumentet også omfatter et akselerometer for aktivering av i det minste en del av de elektriske kretsene.

15. Logge-apparat anordnet for å kunne pumpes ned gjennom en rørformet streng i et jordborehull,

karakterisert ved et langsstrakt legeme med i det minste en loggemodul og elektriske kretser, og ved en trykkavhengige anordning i legemet for aktivering av i det minste en del av de elektriske kretsene.

16. Apparat i ehnhold til krav 15,

k a r a k t e r <;> i sert ved at legemet omfatter et akselerometer for aktivering, av minst en del av de elektriske kretsene.

17. Et logge-apparat anordnet for å kunne pumpes ned gjennom en rørformet streng som er anbrakt i borehullet, karakterisert ved en tettningsanordning festet til den nedre ende av rørstrengen, et langstrakt legeme med minst en loggemodul og elektriske kretser, en instrument-tettningsanordning på legement anordnet for å ligge tettende an mot tettningsanordning-en som er festet til den nedre ende av den rørformede strengen, og ved en trykkavhengig anordning i legemet for aktivering av i det minste en del av de elektriske kretsene.

18. Apparat i henhold til krav 17,

karakterisert ved at legemet også inneholder et

akselerometer for aktivering av i det minste en del av de elektriske kretsene.

19. Apparat i henhold til krav 17,.

karakterisert ved at den trykkavhengige anordningen også innbefatter minst en væskekanal anordnet for å gjenopprette væskesirkulasjonen etter at tettningsanordningene er kommet i an-legg mot hverandre.

20. Apparat i henhold til krav 19,

karakterisert ved at legemet omfatter et akselerometer for aktivering av i det minste en del av de elektriske kretsene.

21. Apparat for logging av et jordborehull, karakterisert ved en rørformet streng anordnet i et borehull, et logge-instrument festet til den nedre ende av den rør-formede strengen, en anordning for å bevege logge-instrumentet som er festet til den nedre ende av strengen gjennom borehullet, anordninger for frembringelse og lagring av første synkroniseringssignaler i instrumentet som respons på instrumentets bevegelse gjennom borehullet, en anordning for lagring av loggedata i instrumentet, hvilke lagrede data har et kjent tidsforhold til de første lagrede synkroniseringssignaler, anordninger for frembringelse og lagring av andre synkroniseringssignaler ved jordoverflaten som respons på rørstfengens bevegelse gjennom borehullet, anordninger for måling og lagring av indikasjoner ved jordoverflaten på dybden av logge-instrumentet i borehullet, hvilke lagrede dybde-indikasjoner har et kjent tidsforhold til de lagrede andre synkroniseringssignaler, en anordning for å fjerne logge-instrumentet fra borehullet, og ved en anordning for å synkronisere nevnte første og andre synkroniseringssignaler, dybde-indikasjonene og logge-dataene for derved å korrelere de nvente loggedata med dybden av logge-instrumentet i borehullet.

22. Apparat for undersøkelse av de grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved et langstrakt instrument anordnet for å føres gjennom borehullet, anordninger i instrumentet for måling av minst en av karakteristikkene til formasjonene som omgir borehullet og for frembringelse av første signaler som en funksjon av minst en karakteristikk, et akselerometer med variabel utgang i instrumentet for frembringelse av andre signaler som en funksjon av instrumentets akselerasjon mens det føres gjennom borehullet, en kretsanordning i instrumentet for omforming av de andre signaler til tredje signaler som er en funksjon av instrumentets dybde i borehullet, og ved en anordning i instrumentet til å registrere de første og tredje signaler.

23. Apparat for undersøkelse av grunnformasjoner som omgir et borehull, karakterisert ved et langstrakt instrument som kan føres gjennom borehullet, anordninger i instrumentet for måling av minst en karakteristikk i formasjonene som omgir borehullet og for frembringelse av første signaler som en funksjon av minst en karakteristikk, en kretsanordning i instrumentet for frembringelse av andre signaler avhengig av instrumentets akselerasjon mens det føres gjennom borehullet, hvilke andre signaler er en funksjon av instrumentets dybde i borehullet, og ved en anordning i instrumentet til å registrere de første og andre signaler, hvorved de første signaler blir registrert som en funksjon av dybden i borehullet.

24. Apparat i henhold til krav 23,

karakterisert ved midler, som fører apparatet gjennom borehullet.

25. Apparat i henhold til krav 24,

karakterisert ved at føringsmidlene omfatter en kabel festet mellom instrumentet og heiseanordninger ved jordoverflaten.

26. Apparat i henhold til krav 24,

karakterisert ved at føringsmidlene omfatter en rør-formet anordning festet mellom instrumentet og heiseanordninger ved jordoverflaten.

2.7. Fremgangsmåte til logging av grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved at et logge-instrument føres gjennom borehullet og måler minst en av karakteristikkene til formasjonene omkring borehullet, at det frembringes første signaler som indikerer de nevnte målinger, at akselera-^ sjonen av logge-instrumentet overvåkes og at det frembringes dybde-sigrialer som respons på akselerasjonen, og ved at de første og andre dybdé-signaler registreres, hvorved den nevnte signaler;som indikerer formasjonene blir registrert som en funksjon av dybden i borehullet.

28. Apparat for undersøkelse.av grunnformasjoner som omgir et borehull, karakterisert ved et langstrakt instrument som kan føres gjennom et borehull, anordninger i instrumentet for måling av minst en av karakteristikkene til formasjonene som omgir borehullet og for frembringelse av første signaler som en funksjon av minst den ene karakteristikk, et akselerometer med variabel utgang i instrumentet for frembringelse av andre signaler som en funksjon av instrumentets akselerasjon mens det føres gjennom borehullet, og ved en minne-anordning i instrumentet og midler til å portstyre de første signaler til minnet som en funksjon av de andre signaler.

29. Apparat for undersøkelse av grunnformas joner som omgir et borehull, karakterisert ved et langstrakt instrument som kan føres gjennom borehullet, en anordning i instrumentet for måling av minst en av karakteristikkene til formasjonene som omgir borehullet og for frembringelse av første signaler som er en funksjon av den minst ene karakteristikk, kretsanordninger i instrumentet for frembringelse av andre signaler som er avhengig av instrumentets akselerasjon mens det føres gjennom borehullet, hvilke andre signaler er en funksjon av instrumentets dybde i borehullet, en minne-anordning i instrumentet, og ved en anordning til å portstyre de første signaler til minne-anordningen som en funksjon av de andre signaler.

30. Fremgangsmåte til logging av grunnformas joner som omgir et borehull, kaa rakterisert ved at et logge-instrument føres gjennom borehullet og måling av minst en av karakteristikkene til formasjonene som omgir borehullet, at det frembringes første signaler som indikerer målingene, at akselerasjonen til logge-instrumentet overvåkes idet det frembringes dybdesignaler som respons på akselerasjonene, og ved at de første signaler portstyres til en minne-anordning som respons på de andre signaler.