NO763774L - Flyte- og sveveb¦ye. - Google Patents

Description

Flyte- og svevebøye

Foreliggende oppfinnelse vedrører bøyer o.l.

I forbindelse med bore- og produksjonsprosesser i kystnære farvann kan det ofte være ønskelig å transportere utstyr til et brønnfelt uten at utstyret nødvendigvis blir lastet ombord på et skip eller annet fartøy. Dette gjelder særlig når rørled-ninger skal transporteres til et undersjøisk brønnfelt.

Det har imidlertid vist seg å oppstå vanskeligheter, dersom det transporterte utstyr helt enkelt skal fløtes i eller nær havflaten under anvendelse av konvensjonelle bøyer e.l. Ved høy sjøgang som ofte forekommer under transportering av utstyr, har bølgebevegelsen fremkalt krefter som har beskadiget eller øde-lagt det transporterte utstyr. Selv om utstyret har vært opphengt like under vannflaten og fastgjort til flytende bøyer i overflaten, er bølgevirkningen mot disse overflatebøyer bli-tt overført til det transporterte utstyr, medmindre det har vært benyttet spesiel-le anordninger til absorbering av bølgebevegelseskreftene.

Anvendelsen av konvensjonelle overflatebøyer har forår-saket ytterligere vanskeligheter under nedsenkingen av det transporterte utstyr til havbunnen etter ankomsten til brønnfeltet. Slike bøyer har vanligvis bare kunnet holde det transporterte utstyr i flytestilling i eller umiddelbart under havflaten. Ved å løsgjøres fra bøyene ville utstyret uten videre falle ned til havbunnen. Hvis det transporterte utstyr har bestått av en rørled-ning, har denne fremgangsmåte for nedføring til havbunnen ofte re-sultert i at .rørledningen er blitt bøyet eller beskadiget på annen måte. Annet utstyr som helt enkelt har fått falle til havbunnen, er likeledes ofte blitt påført skader. Selv om det er utviklet et verktøy som ved å benyttes i forbindelse med overflatebøyer gjør det mulig å foreta en langsom nedsenking av utstyret gjennom vannet, er det nødvendig å utvise stor forsiktighet ved anvendelse av dette verktøy.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å frem-bringe en ny og forbedret bøye.

Bøyen ifølge oppfinnelsen omfatter en øvre flytekammerseksjon og en nedre kammerseksjon. Et nedre kammer som er anordnet i den nedre kammerseksjon, kan oppta variable mengder av et fluidum med oppdrift i vann samt variable mengder av vann. Den nedre kammerseksjon er videre utstyrt med en åpning i bunnen, hvorigjennom vann kan strømme inn og ut, slik at vannet fyller den del av det nedre kammer som ikke opptas av oppdriftsfluidumet. Et styreorgan som er funksjonsmessig forbundet med det nedre kammer, tjener til regulering av mengden av oppdriftsfluidum i det nedre kammer, slik at bøyens flytestilling i vannet kan kontrolleres .

Den øvre kammerseksjon omfatter fortrinnsvis et øvre kammer for opptakelse av oppdriftsfluidum under trykk. Når det er ønskelig å øke bøyens flyteevne, kan det ved hjelp av styreorganet på kontrollert måte overføres oppdriftsfluidum i gassform fra det øvre kammer til det nedre kammer. Det innførte oppdriftsfluidum vil fortrenge en del av vannet i det nedre kammer som derved utstøtes gjennom åpningen i bunnen av den nedre kammerseksjon. Det oppsriftsløse vann i det nedre kammer blir på denne måte erstattet av oppdriftsfluidumet, hvorved bøyens flyteevne økes.

Oppdriftsfluidumet i den øvre kammerseksjon befinner seg fortrinnsvis praktisk talt i likevektstilstand mellom gassfa-sen og væskefasen. Ved hjelp av styreorganet overføres en del av det gassformige oppdriftsfluidum til det nedre kammer, når dette kammer skal lades for å øke bøyens flyteevne. Fjernelsen av endel av det gassformige oppdriftsfluidum fra den øvre kammerseksjon vil medføre en midlertidig reduksjon av trykket i den øvre kammerseksjon. Under den midlertidige trykkreduksjon i det øvre kammer vil imidlertid oppdriftsfluidumets væskefase fordampe, slik at likevektstilstanden av oppdriftsfluidumet i det øvre kammer stort sett gjenopprettes. På denne måte opprettholdes et tilstrekkelig forråd av oppdriftsfluidum i gassform og ved egnet trykk for suksessiv lading av det nedre kammer. Når forrådet av oppdriftsfluidum i det øvre kammer er uttappet i slik grad at dets likevektstilstand ikke lenger kan gjenopprettes, kan det øvre flytekammer fylles på ny med oppdriftsfluidum for senere anvendelse.

For å minske bøyens oppdrift blir ihvertfall endel av oppdriftsfluidumet ledet inn i det nedre kammer ved hjelp av sty reorganet. Når oppdriftsfluidumet avledes fra det nedre kammer, vil det gjennom bunnåpningen i det nedre kammer strømme inn vann'som oppfyller det volum i det nedre kammer som tidligere var fylt av det avledede oppdriftsfluidum. Som følge av denne avledning blir oppdriftsfluidumet i det nedre kammer erstattet av oppdrifts-løst vann, slik at bøyens totale flyteevne minsker.

Kontrollsystemet omfatter også en betjeningsanordning som gjør det mulig å regulere styreorganets funksjon for etter ønske å øke eller minske bøyens flyteevne. Det kan overføres så-vel et styretrykksignal som et trykksignal motsvarende trykket i vannet som omgir bøyen, til en styreventil i kontrollsystemet. Styreventilen vil deretter regulere fyllingen og tømmingen av det nedre kammer under innvirkning av forskjellen mellom styretrykk-signalet og det omgivende vanntrykk. Ved valg av et eller flere passende styretrykk kan oppdriften av bøyen ifølge foreliggende oppfinnelse reguleres, slik at bøyen med ethvert fastgjort utstyr kan plasseres i hvilken som helst av en rekke valgte dybder i ha-vet. Således kan flyteevnen opprinnelig være slik justert at bøyen og det transporterte utstyr befinner seg i ønsket dybde for transportering av utstyret til et undersjøisk brønnfelt. Denne dybde kan være en avstand under havflaten som er tilstrekkelig til at bølgebevegelsen på overflaten ikke kan forårsake skader på bøyen eller det transporterte utstyr. Når bøyen og utstyret er ankommet til bestemmelsesstedet, kan bøyens flyteevne reduseres slik at utstyret senkes langsomt og sikkert til havbunnen uten å beskadiges. Med egnet utstyr fastgjort til bøyen kan dessuten bøyens oppdrift økes etter at utstyret er blitt plassert på havbunnen, slik at bøyen og utstyret kan tilbakeføres til havflaten.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under hen-visning til tegningen som viser et skjematisk riss av en bøye iføl-ge foreliggende oppfinnelse.

En bøye, som er vist anvendt i vann W eller i annet, egnet væskemedium, er generelt betegnet med bokstaven B. Bøyen omfatter en øvre flytekammerseksjon U og en nedre kammerseksjon L som er forbundet med den øvre kammerseksjon. Et nedre kammer L' for opptakelse av variable mengder av et oppdriftsfluidum, generelt betegnet med F, og for opptakelse av variable mengder vann W er anordnet i den nedre kammerseksjon L. Bunnen av den nedre kammerseks jon L er videre utstyrt med en åpning 0, hvorigjennom vannet W kan strømme inn i og ut av det nedre kammer L'. Vannet W i det nedre kammer L<1>fyller den del av det nedre kammer L<1>som ikke inneholder oppdrifts fluidum F. Et kontrollsystem C, som er funksjonsmessig forbundet med det nedre kammer L 1 , tjener til regulering av mengden av oppdriftsfluidum F og følgelig av mengden av vann W i det nedre kammer L' , slik at oppdriften av bøyen B i vann kan kontrolleres.

I den øvre kammerseksjon U er det anordnet et øvre kammer U<1>for opptakelse av et oppdriftsfluidum F. Et ledningsrør 10 som strekker seg inn i det øvre kammer U<1>, er forbundet med den øvre kammerseksjon U ved bunnen 12 av den øvre kammerseksjon. Led-ningsrøret er fastsveiset eller på annen måte forankret til bunnen 12 av den øvre kammerseksjon U for å danne en væsketett for-segling mellom yttersiden av ledningsrøret 10 og den øvre kammerseksjon. Ledningsrøret 10 strekker seg nedad gjennom bunnen 12 av den øvre kammerseksjon U og står i væskeforbindelse med en reguleringsventil V. Et halsparti 14 av den nedre^, kammerseks jon L strekker seg oppad fra kammerseksjonens yttermantel til reguleringsventilen V. Halspartiet 14 som kan være utformet i ett med den nedre kammerseksjon L, er utstyrt med en gjennomgående væske-kanal som muliggjør væskeforbindelse mellom det nedre kammer L<1>og reguleringsventilen V.

Reguleringsventilen V.er således gjennom ledningsrøret 10 forbundet med den øvre kammerseks jon U og me.d den nedre kammerseks jon L ved halspartiet 14. Reguleringsventilen kan ved hjelp av egnede, konvensjonelle koblinger (ikke vist) eller andre monteringsdeler være forbundet med ledningsrøret 10 og halspartiet 14. Det er fortrinnsvis anordnet slike koblinger som om ønskelig er supplert med andre monteringsdeler for å sikre den øvre kammerseksjon U, reguleringsventilen V og den nedre kammerseksjon L mot bevegelse i forhold til hverandre. Bøyen B danner på denne måte en stort sett enhetlig konstruksjon. For at bøyen B skal kunne løf-tes eller forøvrig plasseres i stilling, kan det være anordnet et løfteøre 16 som er utformet i ett med den øvre kammerseksjon U eller fastsveiset til denne.

Reguleringsventilen V kan bestå av hvilken som helst konvensjonell treveisventil og er derfor bare vist skjematisk på tegningen. Ventilen V som står i væskeforbindelse med det øvre kammer U<1>og det nedre kammer L<1>, styrer væskeforbindelsen mellom disse to kammere og gjør det mulig å tømme det nedre kammer L<1>. Ved motsvarende betjening av reguleringsventilen V kan bøyens B oppdrift økes, minskes eller opprettholdes stort sett konstant.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er det i det øvre kammer U" lagret oppdriftsfluidum F med hensiktsmessig tempe-ratur og trykk, slik at fluidumet F i det øvre kammer U' befinner seg stort sett i likevektstilstand mellom sin gassfase, angitt generelt med tallet 18, og sin væskefase som er angitt generelt med tallet 20. Fluidumet i det øvre kammer bibeholdes i den øvre kammerseksjon U bortsett fra når endel av oppdriftsfluidumet 18 i gassform strømmer gjennom ledningsrøret 10 og halspartiet 14 og inn i det nedre kammer L' under styring av reguleringsventilen V for å lade det nedre kammer, som nærmere beskrevet i det etterføl-gende. Som eksempel på et oppdriftsfluidum som er egnet til anvendelse i bøyen B, kan nevnes nitrogen. Nitrogenet kan være inn-ført i det øvre kammer U' gjennom en avtettbar kanal 21 ved et trykk på ca. 175 kg/cm 2. Ved dette trykk og innenfor et tempera-turområde som normalt vil forekomme når bøyen er i funksjon, vil nitrogenet opprettholde likevektstilstanden mellom sin gassfase og væskefase. Det øvre kammer U<1>kan selvsagt være isolert for at temperaturen i det øvre kammer U' skal kunne holdes innenfor akseptable grenser.

Når endel av det gassformige nitrogen 18 ledes ut av det øvre kammer U', vil det oppstå et svakt og forbigående trykkfall i dette øvre kammer U'. På grunn av dette svake trykkfall vil imidlertid endel av det flytende nitrogen 20 fordampe, hvorved nitrogenets likevektstilstand gjenopprettes. Dette vil opprettholde trykket av fluidumet F i den øvre kammerseksjon U og samtidig gi et tilstrekkelig forråd av gass for suksessiv gjenopp-lading av det nedre kammer L'. Disse suksessive gjenoppladinger av det nedre kammer vil selvsagt medføre at nitrogenforrådet til slutt blir uttappet. Når den gjenværende nitrogenmengde i det øvre kammer U' er utilstrekkelig for gjenopprettelse av likevektstilstanden for fluidumet i det øvre kammer, kan den øvre kammerseksjon U helt enkelt etterfylles ved tilførsel av en ytterligere nitrogenmengde gjennom kanalen 21. Ved at oppdrifts fluidumet F tilføres det øvre kammer U<1>i likevektstilstand, vil det være mulig å foreta flere suksessive ladinger av det nedre kammer L' uten at dette krever etterfylling av forrådet av oppdriftsfluidum F i det øvre kammer U'.

Fluidumet F i den øvre kammerseksjon U gir denne øvre kammerseks jon U positiv oppdrift.'Videre er oppdriften av den øvre kammerseksjon U relativt konstant på grunn av fluidumets F likevektstilstand, så lenge det gjenstår et tilstrekkelig forråd av fluidum F i den øvre kammerseksjon U. Under drift kontrolleres den totale oppdrift av bøyen B ved å regulere oppdriften av den nedre kammerseksjon L.

Styring av oppdriften av det nedre kammer L<1>gjennomfø-res ved hjelp av kontrollsystemet C. En ladeanordning 22 i ventilen V styres slik at når det er ønskelig å øke oppdriften av den nedre kammerseksjon L, blir en gjennomstrømningskanal 24 innkob-let mellom ledningsrøret 10 og halspartiet 14. Da trykket av fluidumet F i det øvre kammer U<1>er større enn trykket av vannet som omgir bøyen B, vil fluidumet F i gassform 18 strømme gjennom led-ningsrøret 10, kanalen 24, halspartiet 14 og inn i det nedre kammer L<1>og derved fortrenge endel av vannet W i det nedre kammer L' gjennom åpningen 0 i den nedre kammerseksjon L. Endel av det oppdriftsløse vann W i det nedre kammer L<1>blir således erstattet av oppdriftsfluidum F. Dette vil selvsagt medføre at oppdriften av den nedre kammerseksjon L og oppdriften av bøyen B øker.

En sperreanordning 26 i reguleringsventilen V forhindrer enhver fluidumstrøm fra det øvre kammer U' eller det nedre kammer L', når det er ønskelig at bøyen B skal bibeholde en tidligere opprettet grad av oppdrift. Hele fluidumstrømmen gjennom halspartiet 14 stoppes av en første sperreport 26a, mens en andre sperreport 26b blokkerer hele fluidumstrømmen gjennom ledningsrøret 10. Ved således å forhindre at det strømmer fluidum fra noen av kam-rene U' og L', kan oppdriften av bøyen B bevares konstant.

Med henblikk på å redusere oppdriften av bøyen B er det videre anordnet et utløpssystem 28 i reguleringsventilen V. Når utløpssystemet er i funksjon, vil en sperrekanal 28a forhindre enhver fluidumstrøm gjennom ledningsrøret 10. En utløpskanal 28b, som befinner seg i væskeforbindelse med halspartiet 14, vil imid-. lertid tillate at ihvertfall endel av oppdrifts fluidumet F strøm-mer ut av det nedre kammer L<1>og inn i vannet W på yttersiden av bøyen B. Etter som oppdriftsfluidumet' F løper ut fra det nedre kammer L', gjennom halspartiet 14 og utløpskanalen 28b, vil det strømme vann W inn i det nedre kammer L<1>gjenrom åpningen 0. Vannet presses inn i det nedre kammer L<1>, gjennom åpningen O, på grunn av trykket av vannet W som omgir bøyen B. Oppdriftsfluidum som unnviker fra det nedre kammer L<1>ved hjelp av utløpssystemet 28,

.blir således erstattet med oppdriftsløst vann W. Denne utskif-ting av oppdriftsfluidum F mot oppdriftsløst vann W vil minske

oppdriften av det nedre kammer L' og av bøyen B.

Reguleringsventilen V kan ved hjelp av en betjeningsanordning 30 beveges mellom tre stillinger. Reguleringsventilen kan bringes i den ønskede av de tre stillinger ved hjelp av hvilken som helst egnet, konvensjonell mekanisme, men den betjeningsanordning 30 som er vist på tegningen, omfatter en fjærstyrt betje-ningsventil 34 som er forbundet med reguleringsventilen V ved en drivarm eller -aksel 32. Betjeningsventilen 34 er utstyrt med et ytterhus 38 som omslutter en membran 36, som er anordnet forskyv-bar i langsgående retning. Akselen 32, som fortrinnsvis er fastgjort til membranen 36 og som strekker seg til reguleringsventilen V, vil under påvirkning av membranens 36 bevegelser forskyve reguleringsventilen V mellom de ulike stillinger. Gjennom en før-ste åpning 40 i ventilhuset 38 kan vann W strømme inn i ventilen 34 og derved utøve et trykk likt det omgivende vanntrykk mot den ene side av membranen 36. En andre åpning 42 på den annen side av ventilhuset 38 tjener til overføring av et styretrykk til den motsatte side av membranen 36. Membranen 36 vil derved beveges under innvirkning av trykkforskjellen mellom det omgivende vanntrykk som overføres gjennom åpningen 40, og styretrykket som over-føres gjennom åpningen 42. Styretrykkåpningen 42 gjør det mulig å anvende et styretrykk for å plassere eller bibeholde bøyen B i ønsket dybde. En styretrykksignalledning 44 kan være forbundet med åpningen 42 for å danne en kanal for overføring av det ønskede styretrykk til den ene side av membranen. Styretrykksignalied-ningen 44 kan være tilknyttet en overflateenhet (ikke vist) for å overføre et variabelt styretrykk til betjeningsventilen 34. En selvstendig trykkenhet kan alternativt være fastgjort direkte til åpningen 42 for å levere et konstant styretrykk. Det velges i ethvert tilfelle et styretrykk som er likt det omgivende vanntrykk i den 'ønskede dybde for bøyen B. Når vanntrykket, som over-føres gjennom åpningen 40, er mindre enn det teoretiske trykk i den ønskede dybde, vil styretrykket som, utøves mot membranen 36 gjennom åpningen 42, overstige det omgivende vanntrykk som overfø-res gjennom åpningen 40. Membranen 36 vil følgelig beveges i retning av pilen 46, hvorved akselen 32 fører reguleringsventilen V til utløpsstillingen. Derved reduseres oppdriften av bøyen B, som tidligere forklart, slik at bøyen synker til en større dybde. Hvis derimot det omgivende vanntrykk som overføres gjennom åpningen 40, overstiger styretrykket og derved angir at bøyen ligger dypere enn ønsket, vil membranen 36 beveges i motsatt retning av pilen 46, hvorved akselen 32 bringer reguleringsventilen V i ladestilling. I denne stilling økes oppdriften av bøyen B, slik at bøyen stiger til ønsket dybde i vannet W. Hvis trykkene gjennom åpningene 40 og 42 er praktisk talt like og derved angir at bøyen befinner seg i ønsket dybde, vil membranen 36 befinne seg praktisk talt midt i ventilhuset 38, og reguleringsventilen V er ført til, og fastholdes, i den sperrestilling hvori oppdriften av bøyen B opprettholdes konstant. To trykkfjærer 48 og 50, som er anbrakt på hver side av membranen 36, gir sikkerhet for at membranen vil plasseres i korrekt stilling, slik at reguleringsventilen V til-bakeføres og bibeholdes i sin sperrestilling når styretrykket har samme verdi som det ytre vanntrykk. De krefter som utvikles av fjærene 48 og 50, er fortrinnsvis små i forhold til trykkene som overføres gjennom åpningene 40 og 42, og trykkfjærene vil derfor ikke forstyrre bevegelsen av membranen 36 under innvirkning av en forskjell mellom de trykk som overføres gjennom åpningene. Trykk-kreftene fra fjærene 48 og 50 vil dessuten oppveie hverandre når membranen 36 befinner seg i sin midtstilling og derved fastholder reguleringsventilen V i sperrestillingen.

Som det fremgår av ovenstående beskrivelse, vil bøyen B på grunn av sin regulerbare oppdrift fremby mange fordeler overfor konvensjonelle bøyer. Bøyen B kan plasseres i hvilken som helst av en rekke dybder bare ved å overføre styresignaler gjennom åpningen 42 ved et trykk som tilsvarer det ytre vanntrykk i en ønsket dybde. Dette er spesielt fordelaktig når bøyen B anvendes i forbindelse med bore- og produksjonsprosesser i kystnære farvann. Bøyen kan på hensiktsmessig måte (ikke vist) være fastgjort til utstyr som skal transporteres til et undersjøisk brønnfelt. Bøyen kan innledningsvis innstilles slik at den vil befinne seg i en hensiktsmessig dybde under havflaten for at utstyret skal kunne transporteres uten å påføres skade på grunn av bølgevirkningen i overflaten. Det kan selvsagt benyttes flere bøyer B samtidig, hvor hver bøye mottar samme styresignaler og derved plasseres i tilnærmelsesvis samme dybde. Dette er i særlig grad fordelaktig, dersom utstyret som skal transporteres, består av en rørledning til anvendelse ved et undersjøisk brønnfelt. Etter ankomsten til brønnfeltet kan bøyene omønskelig justeres for ulike dybder for at utstyret skal kunne gjennomgå reparasjoner eller innledende installasjoner. Hvis utstyret skal senkes ned til havbunnen, kan dette gjennomføres uten å beskadige utstyret bare ved å overføre et tilsvarende styresignal til betjeningsventilen 34 og derved be-virke at bøyen B langsomt synker til havbunnen. Utstyret vil senere også kunne opphentes fra havbunnen ved overføring av et annet signal som .bevirker at bøyens B oppdrift øker. Det fremgår herav at bøyen ifølge foreliggende oppfinnelse utgjør et høyst .nyttig verktøy som i vesentlig grad vil kunne redusere forbruket av tid, penger og arbeidskraft i forbindelse med boring og pro-duksjon i kystnære farvann.

Ovenstående beskrivelse tjener kun til å illustrere og forklare oppfinnelsen og det vil kunne foretas mange forandringer i dimensjoner, form og materialer samt i detaljene ved den viste konstruksjon uten derved å avvike fra oppfinnelsens ramme. Iføl-ge beskrivelsen er f.eks. flytekammerseksjonen U plassert over kammerseksjonen L når bøyen B befinner seg i sin normale driftsstilling som vist på tegningen. Alternativt kan imidlertid flytekammerseksjonen U og kammerseksjonen L være forbundet med hverandre i omvendte stillinger, slik at flytekammerseksjonen U er be-liggende under kammerseksjonen L når bøyen B befinner seg i sin normale driftsstilling.

Claims (8)

1. Bøye med regulerbar oppdrift i vann, karakterisert ved at den omfatter en første kammerseksjon, en andre flytekammerseksjon som er forbundet med den første kammerseksjon, hvor det i den første kammerseksjon er anordnet et første kammer for opptakelse av variable mengder av et fluidum med oppdrift i vann og for opptakelse av variable mangler vann, og hvor bunnen av den første kammerseksjon er utstyrt med en åpning, slik at vann kan strømme inn i og ut av det første kammer og fylle den del av det første kammer som ikke er oppfylt av oppdriftsfluidum, samt styreinnretninger som er funksjonsmessig forbundet med det første kammer for regulering av mengden av oppdriftsfluidum i det første kammer slik at bøyens oppdrift i vann kan styres.

2. Bøye ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den andre kammerseksjon er anordnet et andre kammer for opptakelse av oppdriftsfluidum under trykk og at styreinnretningene funksjonsmessig er forbundet med det andre kammer og det første kammer samt at styreinnretningene omfatter midler til regulerbar tilførsel av oppdrifts fluidum fra det andre kammer til det første kammer og fortrengning av vann fra det første kammer for å øke bøyens oppdrift i vann.

3. Bøye ifølge krav 1, karakterisert ved at styreinnretningene omfatter midler for regulerbar tømming av opp-drif tsf luidum fra det første kammer for å minske bøyens oppdrift i vann.

4. Bøye ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den andre kammerseksjon er anordnet et andre kammer for opptakelse av oppdriftsfluidum under trykk og at styreinnretningene er funksjonsmessig forbundet med det andre kammer og det første kammer, samt at styreinnretningene omfatter en reguleringsventil som er styrbart bevegelig mellom en ladestilling hvori det over-føres oppdriftsfluidum fra det andre kammer til det første kammer, en sperrestilling hvori oppdrifts fluidumet forhindres i å unnvike fra det første og det andre kammer og en utlø psstilling hvori det utstrømmer oppdriftsfluidum fra det første kammer.

5. Bøye ifølge krav 2, karakterisert ved at til førselsmidlene er innrettet til overføring av oppdriftsfluidum i sin gassfase til det første kammer, og at det anvendes et opp-drif tsf luidum som stort sett befinner seg i likevektstilstand mellom gassfase og væskefase, slik at overføringen av oppdriftsfluidum fra det andre kammer til det første kammer fremkaller et forbigående trykkfall i det andre kammer, hvilket medfører at endel av oppdrifts fluidumet fordamper med derav følgende gjenopprettelse av oppdriftsfluidumets likevektstilstand for senere lading av det første kammer.

6. Bøye ifølge krav 5, karakterisert ved at oppdriftsfluidumet består av nitrogen.

7. Bøye ifølge krav 4, karakterisert ved at styreinnretningene videre omfatter betjeningsmidler for styring av reguleringsventilens bevegelse mellom fyllestilling, sperrestilling og tø mmestilling.

8. Bøye ifølge krav 7, karakterisert ved at det overføres et styretrykk og trykket av vannet som omgir bøyen, til betjeningsmidlene og at betjeningsmidlene omfatter en betje-ningsventil for styring av reguleringsventilens bevegelse under innvirkning av trykkforskjellen mellom styretrykket og det ytre vanntrykk.