NO762499L - - Google Patents

Description

FORBINDELSESLEDD FOR DYPVANNSINSTALLASJONER

Foreliggende oppfinnelse vedrorer forbindelsesledd for bruk ved forbindelse av konstruksjoner i installasjoner for utvin-ning av olje og gass fra dypvannsbronner, såsom ved kanten av kontinentalsokler og -skråninger, og vedrorer spesielt et slikt ledd hvor det er anordnet midler for adkomst ved atmosfæretrykk, slik at personell, utstyr bg materialer kan passere mellom de konstruksjoner som forbindes av leddet.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et forbindelsesledd for dypvannsinstal las joner., hvor to hule konstruksjonsdeler forbindes, slik at det tillates begrenset svingende bevegelse.mellom delenej hvilket ledd omfatter fleksible strekk-kabler som forbinder konstruksjonsdelene med klaring méllom delene, og en hul, snodd sjakt som tillater adkomst for personell eller materialer fra en av konstruksjonsdelene til den andre gjennom.leddet, idet denne sjakt er tett forbundet til begge delene og er dannet av innbyrdes adskilte plater som er forbundet på tett måte av stort sett toroidale deler som er i stand til. å motstå det hydrostatiske trykk i form av periferispenning og boyespenninger som resulterer av den relative bevegelse mellom de to deler.' Fortrinnsvis er det mellom det ene endeparti av den hule snodde sjakt og en av konstruksjonsdelene, og også mellom det andre endeparti av sjakten og den andre konstruksjonsdelen, anordnet en tetningsanordning som omfatter en primærtetning og en sekundærtetning plassert inne i primærtetningen i forhold til tetningsanordningen sett som et hele, idet primærtetningen og sekundærtetningen hver gir en tetning som er i stand til å motstå et forutbestemt hydrostatisk trykk som i bruk består rundt utsiden av leddet, og er anordnet slik at primærtetningen vanligvis isolerer sekundærtetningen fra det hydrostatiske trykk. Videre er det i hver tetningsinnretning anordnet et ytre tetningsarrangement på utsiden av den primære tetning, som ved normal funksjon kan holdes i ikke-tettende stilling, og som er anordnet slik at det kan bringes i funksjon for å danne en tetning som er i stand til å motstå det forutbestemte hydrostatiske trykk for derved å isolere primærtetningen fra det hydrostatiske trykk. I en utforelsesform hvor disse tetningsanordninger er benyttet, er den snodde sjakt erstattet med en stiv sjakt.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et forbindelsesledd for en dypvannsinstallasjon, hvor to konstruksjonsdeler forbindes, slik at begrenset svingebevegelse mellom de to deler tillates, hvilket ledd omfatter utbyttbare fleksible strekkabler som forbinder konstruksjonsdelene med en klaring mellom disse, hvor det er adgang fra det indre av minst en av konstruksjonsdelene til den ende av hver av strekkablene som er forbundet med denne konstruksjonsdel og hvor hver strekkabel fastholdes på en frigjorbar måte i denne ende på tett måte i forhold til denne konstruksjonsdel på et monteringssted anordnet til å kunne forsynes med en trykkflaske for opptagelse av strekkabelen under opprettholdelse av tetning mellom strekkabelen og konstruksjonsdelen, hvorved fjerning av strekkabelen fra leddet kan utfores med trykkflasken montert og strekkabelen frigjort ved sin andre ende fra den andre konstruksjonsdel ved setting av flasken under trykk, frigjoring av nevnte ende av strekkabelen og utlosning av trykket i flasken for å gi strekkabelen adgang i flaskenj idet den andre ende av strekkabelen er forsynt med en forlengelse som kan bringes i tett forbindelse med sistnevnte konstruksjonsdel ved fullfort innforing av strekkabelen i trykkflasken, hvorved fjerning av strekkabelen og flasken fra kabelforlengelsen, samt tilknytning av en ny strekk-kabel til kabelforlengelsen, tillates.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen og for å vise hvorledes denne kan bringes til utforelse skal det henvises til de utfor-elseseksempler som er vist på tegningene. Fig. 1 viser skjematisk og delvis i snitt en sammenstilling be-stående av en sokkeldel plassert på sjobunnen og en opprettstående soyle som er dreibart forbundet ved hjelp av et ledd til sokkeldelen og som understotter en dekkskonstruksjon over vann-flaten, Fig. 2 er et skjematisk snitt i storre målestokk enn fig. 1 og viser i sideriss en sjaktanordning innlemmet i leddet i sammenstillingen på fig. 1, Fig. 3A viser et sideriss i snitt av detalj, a på fig. 3 i storre målestokk, Fig. 3B er ét skjematisk sideriss i snitt som også viser detalj A på fig. 3, men som viser en ytterligere form av leddet sammen med sjakten fra fig. 3, Fig. 4 er et skjematisk snitt av det nedre parti av en ytterligere utforelsesform av en sammenstilling som vist på fig. 1, men i storre målestokk, Fig. 5 er et delvis gjennomskåret oppriss av den del som er vist på fig. 4, Fig. 6 viser det samme som fig. 4, men med ytterligere modifi-kasjoner, Fig. 7 er et snitt som viser en strekkabel og dens forankringer for et ledd som anordnet i sammenstillingene på fig. 1 til 6, Fig. 8 er et snitt av detalj C på fig. 7 i storre målestokk og il-lustrerende to funksjonstilstander, Fig. 9 viser halvdelen av et snitt langs linjen D-D på fig. 8, Fig. 10 er lik fig. 7, men viser en forskjellig funksjonstil-stand, Fig. 11 er et snitt som viser beskyttelsesdeler som kan anordnes for strekkablene på fig. 7 til 10, Fig. 12 er et sideriss av en detalj av beskyttelsesdelene i ut-snittet E på fig. 11 i storre måléstokk,

Fig. 13 er et snitt langs linjen F-F på fig. 12,

,Fig. 14 viser en alternativ form av snittet på fig. 7,

Fig. 15 til 18 er snitt av detaljer merket henholdsvis G, H/I, og J på fig. 14 som er tegnet i storre målestokk og viser forskjellige funksjonstilstander,

Fig. 19 er et snitt langs linjen K-K på fig. 17,

Fig. 20 er et snitt langs linjen L-L på fig. 15,

Fig. 21 viser ende- og sideriss av en detalj av en modifikasjon av den alternative utforelse på fig. 14 til 20, Fig. 22 og 23 er sideriss i snitt av to ytterligere alternative utforelsesformer, og Fig. 24 og 25 er enderiss i snitt, henholdsvis langs linjene M-M og N-N på fig. 22 og 23.

I sammenstillingen vist på fig. 1 er sokkeldelen betegnet med 1, den opprettstående soyle er betegnet med 2, leddet mellom sokkeldelen og soylen er betegnet med 3 og dekkskonstruksjonen er betegnet med 2A. I denne spesielle sammenstilling, som er beskrevet i storre detalj i norsk patentansokning nr. 76.0390, er sokkeldelen 1 konstruert som et hus for bronnhodene i såkalte undervannsanlegg. Delen 1 og soylen 2 består av forspent betong.

Leddet 3 mellom delen 1 og soylen 2 er også beskrevet i oven-nevnte patentansokning. Leddet omfatter strekkabler 4, fortrinnsvis av et syntetisk plastmateriale med stor forlengelsesevne, . som strekker seg fra den ovre flate på sokkeldelen 1, gjennom foringer 5 i denne ovre flate, oppover og innover til foringer 6A rundt den sirkulære basis av en betongfot 6, idet strekkabelen er forankret til individuelle forankringspunkter i delene 1 og 6. Dette arrangement av strekkablene tillater begrenset rotasjon av soylen 2 om sin akse i forhold til sokkeldelen 1 på opp til 10° eller 15° og svingebevegelse samt mindre sideveis og vertikal bevegelse av soylen i forhold til sokkeldelen. Disse forskjellige frihetsgrader gjor det mulig for leddet mellom soylen og sokkeldelen å tillate bevegelser som resultat av vann- og vindbevegelser. På fig. 2 er det vist en passasje 7 gjennom leddet for å gi adkomst for personell, materialer eller utstyr til sokkeldelen 1 fra soylen 2. Passasjen dannes av en sjaktanordning som i utforelsen vist på fig. 2 er dannet av to snodde sjakter BA,

8B som er i stand til å håndtere vertikal, horisontal og roterende bevegelse, samt motstå ytre hydrostatisk trykk. Om onskelig kan kun ett eller flere enn to slike sjakter anordnes. Når det foreligger to eller flere slike sjakter., er de anordnet konsentrisk, og antall sjakter er valgt slik at den nodvendige grad av overdimensjonering oppnås.

Ytterflaten av hver sjakt er dannet av plater 21 med innbyrdes avstand imellom for å tillate vertikal bevegelse. Disse plater 21 er innbyrdes forbundet ved hjelp av oljefylte deler 22 av

stort sett toroidal form som er i stand til- å motstå hydrostatisk trykk i form av periferispenning samt boyespenningene som oppstår ved vertikal, horisontal og roterende bevegelse. Hvor det er to eller flere slike sjakter anordnet konsentrisk, er det ringformede rom mellom dem fylt med olje for å bidra til sjaktkomponentenes bevaring. Utskifting av den indre sjakt eller de indre sjakter er mulig. En fleksibel membran er montert over ytterflaten for å holde oljen på plass inne i delene 22.

I utforelséseksemplet på fig. 2 er sjaktanordningen 8 festet direkte ved hvert endeparti på tett måte mot sokkeldelen 1 eller foten 6 av soylen 2. Det vil imidlertid forstås at sjaktanordningen på fig. 2 kan benyttes i enhver av leddutformningene i det folgende istedenfor den enkle sjakt som er vist på figurene som viser disse utforelsesformer.

I utforelsesformen vist på fig. 3 og 3A passerer den enkle, stive sjakt 8' ved sin ovre ende gjennom en tetningsanordning 9 mellom sjakten og foten 6. Nær sin nedre ende passerer sjakten 8' gjennom en lignende tetningsanordning 10 mellom sjakten og sokkeldelen 1. Hver tetningsanordning 9, 10 omfatter en primærtetning 11 og en sekundærtetning 12 som er plassert inne i primærtetningen 11 i forhold til tetningsanordningen som et hele, idet hver av disse tetningene er i stand til å motstå et forutbestemt hydrostatisk trykk som i bruk består rundt utsiden av leddet.' Primærtetningen 11 isolerer vanligvis sekundærtet ningen 12 fra dette hydrostatiske trykk. Hver tetningsanordning 9, 10 omfatter også et ytterligere tetningsarrangement 13 på utsiden av primærtetningen 11, hvilket arrangement under normale bruksbetingelser kan holdes i ikke-tettende tilstand og er anordnet til å tre i funksjon og danne en tetning i stand til å motstå det forutbestemte hydrostatiske trykk, slik at primærtetningen 11 isoleres fra det hydrostatiske trykk. Således er det i leddene i hver ende av sjakten 8' anordnet tre barrierer som er i stand til å isolere det indre av sjakten 8' og de konstruksjoner den forbinder fra det omgivende vanntrykk, idet hver' barriere alene er i stand til å motstå den fulle hydrostatiske trykkbelastning og hver utgjor en uavhengig tetning.

Tetningsanordningene 9 og 10 for leddet på fig. 3 og 3A skal beskrives i det folgende i storre detalj. Disse anordningene tillater dreiebevegelse mellom delen 6 og sjakten 8' og mellom delen 1 og sjakten 8r. For dette formål har hver tetning eller tetningsarrangement 11, 12, 13 i hver tetningsanordning 9, 10 en enkelt tetningsdel som befinner seg i kontakt med en delvis kuleformet lagerdel 14. For den nedre anordnings 10 vedkommende er denne lagerdel 14 stivt forbundet med det nedre parti av sjakten 8<»>. For den ovre anordnings 9 vedkommende er lagerdelen 14 glidbart montert på den ovre ende av sjakten 8', slik det skal beskrives, nedenfor . Den nedre lagerdel 14 understøttes av et thrustlager 15 montert i sokkeldelen 1, og et lignende thrustlager 16 som bæres av foten 6, virker på den ovre lagerdel 14.

Tetningsdelene av den primære og sekundære tetning 11 og 12 utgjores fortrinnsvis av et multisparrearrangement av gummitetningsringer som kan adskilles for utskiftning og er forsynt med forsterkede sliteflater. Tetningsdelene i tetningsarrangementene 13 består hver av hule, oppblåsbare gummitetningsringer. Gummien i alle tetningsdelene er fortrinnsvis tekstilforsterket gummi.

Tetningsdelene i tetningsarrangementene 13 i de to sammenstil-linger er vanligvis ikke oppblåste, men kan blåses opp ved behov av egnet lufttilforselsutstyr (ikke vist).

Under vanlig bruk motstår kun primærtetningene 11 det hydrostatiske vanntrykk, og de isolerer sekundærtetningene 12. Sekundær tetningene 12 befinner seg imidlertid til enhver tid i tetnings-stilling, og således består det mellom passasjen 7 (gjennom sjakten 8<r>) ved atmosfæretrykk og det omgivende vann en sikker-het i form av to tetninger som hver enkelt er i stand til å motstå hele det hydrostatiske trykk. Så lenge primærtetningene 11 er vanntette, utsettes sekundærtetningene 12 ikke for noe differensialtrykk, og de utsettes derfor ikke for slitasje.

Dersom lekkasje skjer forbi en eller annen av primærtetningene 11, trenger vannet inn i kammeret dannet mellom primærtetningen 11 og sekundærtetningen 12 og pumpes fra dette kammer via kana-ler som ikke er vist, mens overvåkningsmidler gir en indikasjon av lekkasjens storrelse. Dersom det oppstår en lekkasje som er for stor til at den kan håndteres av pumpene, eller dersom en

av primærtetningene svikter fullsténdig, vil det ikke oppstå noen fare, fordi den tilhorende sekundærtetning vil tre i funksjon.

Ved vedlikeholdet eller reparasjon av en hvilken som helst av primærtetningene 11 vil det tilhorende ytre tetningsarrangement 13 bringes i funksjon ved den beskrevne oppblåsning for å isolere primærtetningen 11 fra det hydrostatiske trykk. Siden tetnings-ringene i det ytre tetningsarrangement 13 vanligvis ikke står under vanntrykk, vil de ikke bli slitt og er derfor alltid i god stand for sikker tetning når dette kreves.

Etter at det angjeldende ytre tetningsarrangement er brakt i funksjon, åpnes luker 17 som gir adgang fra det indre av soylen 2 eller sokkeldelen 1 til kamrene mellom tetningene 11 og 12 for å gi adgang til den eller de av tetningene 11 som trenger ved-likehold eller som har sviktet.

Som nevnt ovenfor kan sjakten 8<*>gli i den ovre lagerdel 14. Mellom denne lagerdel 14 og sjakten 8' er det en tetningsanordning 18 som har en slik form at den tillater sjakten 8' å gli derigjennom. I utforelsesformen vist på fig. 3 og 3A er anordningen 18 maken til de allerede beskrevne tetningsanprdninger 9, 10 med primær- og sekundærtetninger 11 og 12 og et ytterligere tetningsarrangement 13, likeledes maken til de allerede beskrevne. En luke 19 i den ovre ende av sjakten 8' gir adgang til kammeret mellom te<g>ningene 11 og 12 i anordningen 18.

I den ytterligere utfore.lsesf orm av leddet vist på fig. 3A er

det tetningsanordningen 18 som har forskjellig form, idet de ovrige deler av leddet er lik de allerede beskrevne. I denne utforelsesform er tetningene og tetningsarrangementet 11, 12 og 13 erstattet av en snodd sjakt 20 stivt forbundet på tett måte ved sin nedre ende med bunnkanten av lagerdelen 14 og ved sin ovre ende med den ovre ende av sjakten 8'. Sjakten 20 er konstruert på samme måte som beskrevet for sjaktene 8A, 8b på fig. 2.

Det vil forstås at i hver av utforelsesformene av leddet beskrevet under henvisning til fig. 3, 3A og 3B er det anordnet to dreiebevegelsessoner, henholdsvis ved tetningsanordningene 9 og 10. I tillegg kan det skje en forandring i avstanden mellom disse to soner som tillates ved glidénde bevegelse av sjakten 8<*>gjennom tetningsanordningen 18, eller ekspansjon og kontraksjon av den snodde sjakt 20. Et system av strekkabler (ikke vist) er anordnet for å begrense denne bevegelse av sjakten 8', idet disse strekkabler forankrer sjakten 8' til den ene eller begge av delene 1 og/eller 6.

Hvor sjakten 8 på fig. 2 benyttes istedenfor sjakten 8', forsynes den med stive endepartier for samvirkning med lagerdelene 14.

Ved bruk av de hittil beskrevne ledd illustrert på fig. 1, befinner leddet seg mellom en sokkeldel og en soyle og er plassert ved sjobunnen. Et ytterligere ledd kan anordnes et eller annet sted langs soylen, f.eks. omtrent midtveis opp på soylen, eller ved toppen av soylen for befestigelse av en flytende dekkskonstruksjon til soylen. Den hittil beskrevne sjakt er rett, men den kan forkroppes med opptil 90°.

Som tidligere nevnt har sokkeldelen 1 form av et hus for såkalte underyannsanlegg. Delen 1 består av forspent betong og er konstruert for å ha tilstrekkelig oppdrift og stabilitet til å kunne taues fra byggestedet til dens tiltenkte avlands brukssted hvor den senkes ned på sjobunnen. Delen 1 hviler enten på sjobunnen under tyngdekraftens innvirkning, eller ( som vist) den holdes av peler 100 drevet gjennom passasjer anordnet i huset 1 og ned i sjobunnen.<1>Pelingen utfores fortrinnsvis ved inndrivning av pelegrupper ved hjelp av hydraulisk drivutstyr stort sett av den type som er beskrevet i britisk patent nr. 966 094. Herved tas motkraft ved inndrivning av en eller flere peler fra de allerede inndrevne peler i gruppen.

På fig. 4 og 5, hvor en utforelsesform av delen 1 er vist i storre detalj enn på fig. 1, er delen 1 vist forsynt med innven-dige vegger 101 som danner kamre for forskjellige formål. Disse kamre omfatter kamre 102 for tilveiebringelse av oppdrift og stabilitet under floting, og som fylles ved nedsenkning, kamre 103 for bronnhoder 104 av undervannsanlegg, kamre 105 for utstyr og for passasje for ledninger for olje/gass fra undervannsanleggene, et sentralt kammer 106 som kamre 105 strekker seg radielt ut.fra, og kamre 107 som utgjor gallerier som gir adgang til forankringspunkter for leddets 3 strekkabler 4.

Strekkablene 4 strekker seg i fire radielt adskilte grupper (av hvilke to er vist ved 2A og 4B på fig. 5) fra individuelle nedre forankringspunkter i en sirkulær ribbe 108 på den ovre flate av delen 1, oppover og innover til individuelle ovre forankringspunkter rundt en sirkulær basis på et betonglegeme 109 (som i utforelsesformen på fig. 4 og 5 erstatter fotdelen 6 på fig. 1). Bruk av fire grupper strekkabler gir en slik strekkkabelgeometri at ingen av strekkablene befinner seg på linje med et kammer 103 for undervannsanlegg, noe som letter adgang til de nedre strekk-, kabelforankringspunkter fra galleriene 107.

Toppen av legemet 109 er utformet som en fot 110 som den nedre ende av soylen 2 rager inn i, hvilken soyle også består av forspent betong. Om onskelig, kan det være anordnet muligheter for lagring av olje inne i soylen 2.

I utforelsesformen vist på fig. 4 og 5 er hullegemet 109 tilstrekkelig stort til å muliggjore inndragning av leddets 3 strekkabler 4 inn i det indre av legemet 109, slik at strekkablene kan er-stattes, om onskelig. Utforelsesformen på fig. 1 er stort sett den samme som den nettopp beskrevne, bortsett fra at for utforel-sesf ormen på fig. 1 utfores utbytting av strekkabler ved å trekke strekkablene inn i delen 1 som har strekkabelutskiftningskamre 107A istedenfor galleriene 107 i utforelseseksemplet på fig. 4 og 5. Adgang til strekkabelutskiftningskamrene 107A oppnås via egnede passasjer.

Fig. 6 viser en modifikasjon av utforelsesformen på fig. 1, hvor det i tillegg til strekkabelutskiftningskamrene 107A i huset 1 er anordnet et adkomstgalleri 111 for de ovre strekkabelforank-ringspunkter i en fotdel 6A som erstatter fotdelen 6.

Forskjellige arrangementer kan benyttes for å bevirke strekkabel-utskif tning, og disse skal beskrives i det folgende under henvisning til fig. 7 til 25. For å lette beskrivelsen, skal det for-utsettes at en strekkabel som befinner seg på plass, og som er

strukket til sin funksjonsbelastning, må utskiftes.

Arrangementet vist på fig. 7 til 10, som forst skal beskrives, er egnet hvor adkomst til forankringspunktene i hver ende av strekkabelen 4 foreligger (som vist på fig. 4 til 6). Strekkabelen 4 består av syntetisk plastmateriale med hoy forlengelses-. evne og er utvidet og forbundet ved hver ende i en sylindrisk ståldel 123 eller 124 som på et monteringssted er fort inn i et rorformet parti 125 av et strekkabelforankringspunkt som ender i et skott 126. Hver ståldel 123, 124 bærer tetninger 127 som samvirker med forankringspunktets rorformede parti 125, og dertil er det i det rorformede parti 125 videre anordnet oppblåsbare tetninger 128 som vanligvis ikke er oppblåste, men som kan blåses opp i tilfelle tetningene 127 skulle svikte. I den ytre ende av ståldelen 123, ved noe som er nedre ende av strekkabelen på fig.

4 til 6, er det fastskrudd en stor mutter 129 som via bakker

(eller mellomlagsplater) 130 hviler mot det tilstotende forank-ringsskott 126, idet den ytre ståldel 124 er forsynt med skulder 124A som hviler (uten bruk av bakker) mot sitt tilstotende skott 126. Det kan således opprettholdes en foronsket belastning i

strekkabelen. Skulderen 124A og mutteren 129 er dekket av tetningsdomer (ikke vist) boltet til skottene 126 og er i stand til å motstå fullt vanntrykk ved eventuelt sammenbrudd av tetningene 127, og det er anordnet utstyr (ikke vist) for å registrere lekrkasje inn i disse domer.

De rorformede forankringspartier 125 ender utvendig i foringer 131 dannet i delen 1 og fotdelen 6.

For strekkabelen byttes ut, fjernes tetningsdomene, og ved

den nedre ende av strekkabelen boltes en sylindrisk strekkabel-forlengelse 132 til ytterenden av ståldelen 123. En tetningshette 133, som er tilstrekkelig stor til å gi plass for strekk-kabelforlengelsen 132, plasseres på monteringsstedet ved enden av strekkabelen ved bolting til skottet 26 istedenfor den fjernede tetningsdom.

Ved monteringsstedet ved den ovre ende plasseres et skjærpinne-hus 134 over skulderen 124A og festes til det tilstotende skott 126, et stempelhode 135 festes til ytterenden av delen 124 og en trykkflaske 136 festes til skjærpinnehuset 134 istedenfor den fjernede tetningsdom. Den tilstand som nå foreligger (omfattende festing av forlengelsen 132 og hetten 133, selv om dette i vir-keligheten gjores senere - se nedenfor), er den som er vist på fig. 7 og i ovre halvdel av fig. 8.

Ved å forbinde trykkutstyr til et innlop 137 på flasken 136 okes trykket i flasken 136 til det ytre hydrostatiske trykk, og dersom de oppblåsbare tetninger 128 tidligere er blitt blåst opp, reduseres trykket i disse for å redusere friksjonsmotstanden mot bevegelser av strekkabelen.

Med flasken 136 under trykk, og for forlengelsen 132 og hetten 133 plasseres, tas strekket av mutteren 129 ved å benytte en for-spennings jekk, bakkene 130 frigjores og mutteren fjernes sammen med bakkene. Under og etter disse operasjoner opprettholder vanntrykket noe trykk i strekkabelen og holder delen 123 i det rorformede parti 125 mens forlengelsen 132 og hetten 133 monteres.

Ved bruk av et innlop 138 settes hetten 133 under trykk for å utligne trykket i systemet og sette enheten 4/123/124/132/135 i hydrostatisk likevekt. Ved å redusere trykket i flasken 136 under benyttelse av et utlop 139, hvilket er den neste operasjon, trekkes hele enheten i retning ut av hetten 133 og inn i flasken 136, slik at den tilstand som er vist på fig. 10 og på nedre del av fig. 8 oppnås. Det skal bemerkes at ved enden av denne bevegelse erstatter strekkabelforlengelsen 132 delen 124 i det rorformede parti 125 i det ovre strekkabelforankringspunkt mens tet-. ninger 140 som bæres av forlengelsen 132 tetter mot det rorformede parti 125, slik. at forlengelsen 132 erstatter delen 124 med hensyn til tetning av det rorformede parti 125. Som en sikkerhetsforanstaltning blir de oppblåsbare tetninger 128, som nå

er i stand til å samvirke med forlengelsen 132, blåst opp, og et dobbeltvirkende ramarrangement 141 (fig. 9) benyttes til å skyve ut (nedre halvdel av fig. 9) de tidligere tilbaketrukne (ovre halvdel av fig. 9) skjærpinner 142, slik at de griper inn i et ringformet hakk 143 (fig. 8) i forlengelsen 132. Forlengelsen 132 låses således i stilling og tetter det rorformede parti 125.

Trykket senkes så fullstendig i flasken 136, og ved bruk av de tidligere lukkede adkomstluker (ikke vist) i flasken 136 frigjores delen 123 fra den fastlåste forlengelse 132. Flasken 136 losnes så fra skjærpinnehuset 134 og fjernes med sitt innhold av strekkabelen 4 med delene 123 og 124 og stemplet 135, hvilke deler så kan tas ut av flasken.

Ved installasjon av en ny strekkabel festes stempelhodet 135 til delen 124 av den nye kabel, og denne kabel med stempelhodet inn-settes i flasken 136. Flasken 136 boltes til skjærpinnehuset 134, og den nye strekkabels del 123 boltes til forlengelsen 132 som er forblitt 1 fastlåst stilling.

Flasken 136 settes under trykk, trykket reduseres i de oppblåsbare tetningene 128, skjærpinnene 142 trekkes tilbake og trykket i flasken 136 okes tilstrekkelig over vanntrykket til å overvinne motstanden i form av tetningsfriksjon, etc. og bevege enheten 4/123/124/132/135 i retning ut av flasken 136 og inn i hetten 133.

Trykket minskes i hetten 133, og den fjernes fra skottet 126, forlengelsen 132 fjernes, strekkabelen settes under strekk og mutteren 129 og bakkene monteres, flasken 136, stempelhodet 135 og skjærpinnehuset 134 fjernes, og tetningsdomene monteres. Forlengelsen 132, hetten 133, skjærpinnehuset 134, stempelhodet 135 og flasken 136 er så alle klar til bruk for utskifting av en annen strekkabel i leddet.

Tetningene 127 og 140 kan (fornyes ved hver strekkabelutskiftnings-operasjon 'og kan ha enhver hensiktsmessig form.

Det skal bemerkes at idet strekkabelen som byttes ut trekkes ut

av det nedre forankringspunkt og tilhorende foring, frigjores dens ende. En lett svingbar renne (ikke vist) kan anordnes i gapet mellom det nedre og ovre forankringspunkt og gi styring under installasjonen av den nye strekkabel. Alternativt kan strekkabelen i hele sin lengde forsynes med et skivesystem som har flere gode egenskaper, blant annet:

i) . beskyttelse av kabelenj

ii) midler for sentralisering av strekkabelen mens den samtidig tillates å boye seg og hvile på kontrollert måte mot over-flaten av foringene^og

iii) en del mot hvilken strekkabelen kan forspennes under opp-rinnelig montering, slik at den til enhver tid har tilstrekkelig stivhet når den ikke er utsatt for arbeidsbelastning, hvilken stivhet gjor at strekkabelen kan settes inn i og trekkes ut av den nedre foring uten å nodvendiggjore en se-parat styrekonstruksjon.

Et slikt skivesystem er vist'på fig. 11, 12 og 13, hvor de en-kelte skiver i systemet er gitt henvisningstall 144. Hver skive har I-tverrsnitt i et radielt plan, og dens flater 145 og 146,

som vender henholdsvis mot strekkabelen 4 og foringen 131, er begge konvekse. Skivene 144 plasseres hovedsakelig inntil hverandre langsetter strekkabelen 4, og dersom torsjonsmotstanden er nodvendig, forsynes tilstotende skiver med i hverandre gripende skjærplater 147 og 148.

Det arrangement som er vist på fig. 14 til 21, og som skal beskrives i det folgende, er egnet hvor det for strekkabelutskiftning kun er adgang til forankringspunktet i en ende av strekkabelen,

og hvor det ikke er noen som helst adgang til den andre ende i det spesielle arrangement som er vist, er det adgang til den ovre ende av strekkabelen som på fig. 4. Hvor det benyttes komponenter som allerede er beskrevet, blir de henvisningstall som allerede er benyttet også benyttet på fig. 14 til 21, og disse komponenter vil ikke bli beskrevet om igjen.

Hovedforskjellene for utforelseseksemplet på fig. 14 til 21 er at strekkabelen 4A har en sentral boring 150 som det kan fores en fleksibel drivaksling gjennom; det er anordnet muligheter for forspenning og fastholdelse ved den ovre ende ved bruk av en stor mutter 151 skrudd inn på delen 124A med anlegg via bakker 152 mot skottet 126$ ytterenden av delen 124A og stempelhodet 135A som kan festes til denne, er utboret for opptagelse av en drivenhet.for den fleksible drivakselenj ved den nedre ende er det i delen 1 stopt inn en gjenget forankringsblokk 153$ og delen 123A ved denne ende av strekkabelen bærer et gjenget forankringshode 154 for samvirkning med forankringsblokken 15 3, til hvilket forlengelsen 132 er fastboltet.

Strekkabelutskiftning utfores som folger:

Idet man arbeider fra den ovre ende, tas strekket av strekkabelen 4A og bakkene 152, og forankringsmutteren 151 fjernes. Skjærpinnehuset 134 plasseres og festes til skottet 126. Stempelhodet 135A festes til delen 124A, den fleksible drivakselen fores ned gjennom boringen 150 til kontakt med forankringshodet 15 4 og drivenheten for denne fleksible drivakselen monteres ved stempel-hodeenden av delen 124A. Flasken 136 settes så under trykk, og drivenheten settes i funksjon for å skru forankringshodet 154

los fra forankringsblokken 15 3. Så snart forankringshodet er frigjort fra forankringsblokken, slippes trykket ut av flasken 163, slik at enheten 4A/123A/124A/132/135A entrer flasken 136, slik som allerede beskrevet, hvoretter'man gjennomforer de allerede beskrevne operasjoner for å fjerne flasken 136 innehol-dende strekkabelen 4A med delene 123A og 124A, stempelhodet 135A, den fleksible drivaksel og dens drivenhet og forankringshodet 154.

En ny strekkabel installeres stort sett på samme måte som allerede beskrevet, men naturligvis ved å utfore i omvendt rekkefolge de operasjoner som spesielt gjelder arrangementet på fig. 14 til 21, og som nettopp er blitt beskrevet.

For å låse den nedre ende av strekkabelen.4A mot rotasjon mens forankringshodet 154 skrus los eller skrus fast, er delen 123A forsynt med fjærbelastede kiler 155 (fig. 20) som samvirker med et kilesporhus 156 stopt inn i delen 1. Alternativt, som vist på fig. 21, kan fjærbelastede knaster 157 være anordnet i delen 1 for samvirkning med kileformede glidespor 158 anordnet på delen

o

123A.

Tilkobling eller frakobling av forankringshodet 154 kan oppnås

på mange alternative måter, f.eks. ved å fore hydraulisk væske gjennom boringen i strekkabelen 4A under trykk for å betjene en hydraulisk motor anordnet til å rotere forankringshodet i forhold til strekkabelen. Som et ytterligere alternativ kunne det anordnes en aktuator ved den ovre ende som roterer hele strekk-kabelanordningen for å skru denne los fra delen 1. I dette tilfelle ville låsemekanismene på fig. 20 og 21 ikke bli benyttet, og for å overfore dreiemomentet fra den ovre ende til huset, ville det være nodvendig å innlemme samvirkende, i hverandre gripende skjærplater 147 og 148 på skivene 144.

Det skal bemerkes at i denne utforelsesform forblir strekkabelforlengelsen 132 ved den nedre ende i stilling så lenge strekk-kabelen benyttes i leddet, idet forlengelsen 132 befinner seg i et kammer 159 i delen 1. Detté kammer- 159 eir stort sett tett, men er forbundet med foringen 131 ved hjelp av en kanal 160 for å tillate trykkutligning. Fig. 22 til 25 viser forskjellige arrangementer som kan benyttes i forbindelse med utforelsesformen på fig. 14 til 20 ved den ende av strekkabelen hvor ingen adgang foreligger. Fig. 22 og 24 viser at delen 123B er forsynt med et sirkumferen-sielt kilespor 161 som et antall fjærbelastede kiler 162 montert i delen 1 kan gripe inn i. Når en strekkabel monteres, skyves disse kilene 162 forst ut av veien, idet forlengelsen 132B ved denne utforelsesform har en avsmalnende ende for å lette denne operasjon. Dernest vil kilenes fjærbelastning gjore at kilene 162 trenger inn i kilesporene 161 for å låse strekkabelen mot uttrekning.

Når man onsker å trekke kabelen ut, fores olje under trykk ned gjennom boringen i strekkabelen 4A og gjennom en boring 163 i delen 123B, slik at et antall stempler 164 presses radielt utover i forhold til delen 123B og tvinger kilene ut av kilesporet 161.

Merk at det ringformede hakk 143 i forlengelsen 132B må dimensjo- neres slik at kilene 162 ikke trenger inn i dette. Som en sikkerhetsforanstaltning kan radialt virkende stempler i likhet med stemplene 164 anordnes i forbindelse med hakket 143.

I utforelsesformen ifolge fig. 23 og 25 er delen 123C forsynt med et antall springbelastede armer 165 som holdes mot deres springbelastning av forlengelsen (132) som i dette tilfelle har fasong av en hette 66. I delen 1 er det anordnet et ringformet kilespor 167 for opptagelse av armene 165.

Ved begynnelsen av strekkabelerstatningsoperasjonen monteres hetten 166 på delen 123C slik at den er plassert som vist på fig. 23 med skjortet 166' av hetten 166 hvilende an mot armene 165 for

å holde disse i tilbaketrukket stilling. Holdeknaster 168 ved hettens 166 skjortkant er anordnet i glidespor 169 i delen 123C for å fastholde hetten på delen 123C. Strekkabelutskiftning be-gynnes så stort sett på den måte som allerede er beskrevet med hetten 166 holdt i utragende stilling som vist på fig. 23 av trykk overfort gjennom boringen i strekkabelen 4A og en boring 170 i delen 123C. For eller senere stoter hetten 166 mot bunnen 171 av kammeret 159, og trykket i det indre av hetten 160 reduseres til det hydrostatiske trykk, slik at delen 123C beveges forover i forhold til hetten 166 inntil armene 165 blir frigjort fra hetteskjortet 166<*>og innretter seg med åpningene 172 i hetten, hvoretter armene 165 strekker seg radialt inn i kilesporet 167. Trykket i den ende hvor stemplet 135A befinner seg, reduseres så til under det hydrostatiske trykk, slik at delen 123C beveger seg bakover inntil de utragende armer 165 hviler mot en anleggsplate 173 som har form av en avkortet kjegle og som danner en flate i kilesporet 167. Operasjonen fortsettes så som allerede beskrevet.

For å trekke inn strekkabelen 4A er det nodvendig å trekke armene 165 ut av kilesporet 167. Dette oppnås ved å drive delen 123C inn i hetten 166 ved å oke trykket i flasken 136 mens trykket i det

indre av hetten 166 forblir ved det hydrostatiske trykk. Om onskelig, kan trykket i det indre av hetten 166 reduseres under det hydrostatiske trykk. Idet delen 123C beveger seg i forhold til hetten 166, vil hettens 166 skjort 166' virke på armene 165 og bevege dem til tilbaketrukket stilling. Strekkabelen trekkes så ut ved å redusere trykket i flasken 136, slik at vanntrykket som

virker på yttersiden av hetten 166 driver enheten 4A/123C/124A/ 135A i retning tilbake inn i flasken 136. Hetten 166 er forsynt med et ringformet hakk 143A som tilsvarer det allerede beskrevne hakk 143.

Som en sikkerhetsforanstaltning er det anordnet mulighet til å redusere trykket i det indre av hetten 166 til atmosfæretrykk for å sikre at der ikke foreligger noen mulighet for at hetten 166 skal frigjore armene 165 utilsiktet under uttrekningen.

Merk at det i utforelsesformen ifolge fig. 23 og 25 (og også i tilfelle av fig. 22 og 24) ikke er nodvendig å anordne en tettende hette eller et tett hulrom i delen 1. Frigjoring av hetten 166 bevirkes ved å fjerne holdeknastene 168 fra skjortet 166'

etter at de vanligvis lukkede luker i flasken 136 er blitt åpnet, og på dette stadium boltes armene 165 fast i tilbaketrukket stilling, slik at de kan passere ut av hetten 166. Ytterligere uttrekning av strekkabelen for å fjerne den helt fra hetten 166 oppnås som beskrevet i det foregående ved å oke trykket i flasken 136 og så redusere trykket foran stemplet 135A.

I resymé, under innsetting holdes armene 165 i tilbaketrukket stilling nær deres ender av hettens 166 skjort 166', slik at deres forste utlosning skjer når hetten 166 stoter mot bunnen 171. Ved uttrekning av strekkabelen bringes armene 165 tilbake til tilbaketrukket stilling og holdes der av hodet av hetten 166.

Det er imidlertid mulig å operere uten å basere seg på at hetten 166 stoter an mot bunnen for å etablere forankring. Ved en slik fremgangsmåte er hetten i begynnelsen helt lukket om delen 123C

og omslutter armene 165, og hetten holdes i stilling ved at et lavt trykk opprettholdes i dens indre. Ved enden av den forøns-kede bevegelse okes trykket i det indre av hetten over vanntrykket, slik at delen 123C tvinges i retning ut av hetten inntil armene 165 frigjores gjennom åpningene 172 og beveger seg inn i kilesporet 167.

Merk at knastene 168 og deres tilhorende glidespor 169 er anordnet som en sikkerhetsforanstaltning for å hindre at hetten mistes, f.eks. ved uriktig betjening av de hydrauliske kretser i arrangementet eller at hetten henger seg fast under uttrekning.

Claims (32)

1. Forbindelsesledd for dypvannsinstallasjon hvor to hule konstruksjonsdeler (1, 2) er forbundet slik at begrenset dreiebevegelse tillates mellom delene (1, 2)$ hvilket ledd omfatter fleksible strekkabler (4, 4A ) som innbyrdes forbinder konstruksjonsdelene (1, 2) med klaring dem imellom, og en hul, foldet sjakt (8A) som gir adkomst for personell eller materialer fra en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den andre (2, 1) gjennom leddet, hvilken sjakt (8A ) er tett forbundet med hver av delene og utgjores av innbyrdes adskilte plater (21) som på tett måte er forbundet ved hjelp av deler av stort sett toroidal form som er i stand til å motstå hydrostatisk trykk i form av periferispenning og boyespenninger forårsaket av relativ bevegelse av de to deler (1,2).

2. Forbindelsesledd ifolge krav 1, karakterisert ved at den hule, foldede sjakt består av et flertall slike sjakter (8A, 8B) anordnet konsentrisk i forhold til hverandre.

3. Ledd ifolge krav 2, karakterisert ved at det ringformede rom mellom hvert par sjakter (8A, 8B) er fylt med olje.

4. Ledd ifolge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den hule, foldede sjakt (8A) er direkte festet på tett måte til en av konstruksjonsdelene (1, 2) i sin ene ende og til den andre av konstruksjonsdelene (2, 1) i sin andre ende.

5. Ledd ifolge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det mellom et parti av den hule, foldede sjakt (8A) og en av konstruksjonsdelene (1, 2) og også mellom det andre endeparti av sjakten (8A) og den andre konstruksjonsdelen (2, 1) er det anordnet en tetningsanordning (9 eller 10) omfattende en primærtetning (11) og en sekundærtetning (12) plassert inne i primærtetningen (11) i forhold til tetningsanordningen som et hele, hvor primær- og sekundærtetningene (11, 12) hver gir en tetning som er i stand til å motstå et forutbestemt hydrostatisk trykk som i bruk består rundt utsiden av leddet (3) og er anordnet slik at primærtetningen. (11) vanligvis isolerer sekundærtetningen (12) fra det hydrostatiske trykk, og hvor det ytterligere er anordnet i hver tetningsanordning (9 eller 10) et ytre tetningsarrangement (13) utenfor primærtetningen (11), hvilket under normale funksjonsbetingelser kan holdes i ikke-tettende tilstand og hvilket er anordnet til å kunne settes i funksjon for å danne en tetning som er i stand til å motstå det forutbestemte hydrostatiske trykk og derved isolere primærtetningen (11) fra det hydrostatiske trykk.

6. Forbindelsesledd for dypvannsinstallasjoner hvor to hule konstruksjonsdeler (1, 2) er innbyrdes forbundet slik at begrenset svingebevegelse delene (1, 2) imellom tillates, hvilket ledd (3) omfatter fleksible strekkabler (4, 4A) som forbinder konstruksjonsdelene (1, 2) med klaring dem imellom, og en hul, stiv sjakt (8 <»> ) som gir adgang for personell og materialer fra en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den andre (2, 1) gjennom leddet (3), idet det mellom et endeparti av.sjakten (8') og en av delene (1, 2) og også mellom det andre endeparti av sjakten (8') og den andre av delene (2, 1) er anordnet en tetningsanordning (9 eller 10) omfattende en primærtetning (11) og en sekundærtetning (12) plassert inne i primærtetningen (11) i forhold til tetningsanordningen som et hele, hvor primær- og sekundærtetningene (11, 12) hver gir en tetning som er i stand til å motstå et forutbestemt hydrostatisk trykk som i bruk består rundt utsiden av leddet (30)og er anordnet slik at primærtetningen (11) vanligvis isolerer sekundær tetningen (12) fra det hydrostatiske trykk, og hvor det ytterligere er anordnet i hver tetningsanordning (9 eller 10) et ytre tetningsarrangement (13) utenfor primærtetningen (11), hvilket under normale funksjonsbetingelser kan holdes i ikke-tettende tilstand og hvilket er anordnet til å kunne settes i funksjon for å danne en tetning som er i stand til å motstå det forutbestemte hydrostatiske trykk og derved isolere primærtetningen (11) fra det hydrostatiske trykk.

7. Ledd ifolge krav 5 eller 6, karakterisert ved at hver tetningsanordning ytterligere omfatter en delvis kuleformet lagerdel (14) som befinner seg i fluidumstett forhold, til sjakten (8A, 8') og med hvilken lagerdel primær- og sekundær tetningene (11, 12), og det ytre tetningsarrangement (13) når dette er i funksjon,, samvirker på en slik måte at svingebevegelse kan skje mellom hver av de to konstruksjonsdelene (1, 2) og sjakten (8A, 8').

8. Ledd ifolge krav 7, karakterisert ved at et av de delvis kuleformede lagerdeler (14) er glidbart montert på tett måte på sjakten (8A, 8').

9. Ledd ifolge krav 8, karakterisert ved at nevnte ene delvis kuleformede lagerdel (14) er tett anordnet i forhold til sjakten (8A, 8') ved hjelp av en tetningsanordning (18) som omfatter en primærtetning (11) og en sekundærtetning (12) plassert inne i primærtetningen (11), hvor primær- og sekundærtetningene (11, 12) hver utgjor en tetning som er i stand til å motstå et forutbestemt hydrostatisk trykk som i bruk består rundt utsiden av denne anordning, og som er anordnet slik at .primærtetningen (11) vanligvis isolerer, sekundærtetningen (12) fra . det hydrostatiske trykk, og hvor det dertil i denne tetningsanordning (18) er anordnet et ytre tetningsarrangement (13) utenfor primærtetningen (11), hvilket ved normale funksjonsbetingelser er i stand til å bli holdt i ikke-tettende tilstand og hvilket er anordnet til å kunne bringes i funksjon til å danne en tetning som er i stand til å motstå det forutbestemte hydrostatiske trykk for derved å isolere primærtetningen (11) fra det hydrostatiske trykk.

10. Tetning ifolge krav 8, karakterisert ved at nevnte ene delvis kuleformede lagerdel (14) er tettet i forhold til sjakten (8A, 8') ved hjelp av en hul, foldet sjakt (20) festet direkte på fluidumstett måte ved det ene endeparti til nevnte ene delvis kuleformede lagerdel (14) og ved det andre endeparti til sjakten (8A, 8').

11. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 10, karakterisert ved at det med hver tetningsanordning (9, 10 eller 18) er assosiert en luke (17, 19) som kan åpnes for å gi adgang til et kammer mellom primær- og sekundærtetningerie (11, 12) når det ytre tetningsarrangement (13) er i funksjon.

12. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 11, karakterisert ved at primær- og sekundærtetningene (11, 12) i hver tetningsanordning (10, 9 eller 18) omfatter tet-ningsdeler som hver utgjorés av et sparrearrangement av gummi-tetningsringelementer forsynt med forsterkede sliteflater.

13. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 12, karakterisert ved at det ytre tetningsarrangement (13) i hver anordning omfatter en tetningsdel som utgjores av en hul, oppblåsbar gummiring.

14. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 13, karakterisert ved at de to konstruksjonsdeler (1, 2) består av armert og/eller forspent betong.

15. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 14, karakterisert ved at strekkablene (4, 4A) består av syntetisk materiale med hoy forlengelseskapasitet.

16. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 5 til 15, karakterisert ved at strekkablene (4, 4A) er frigjorbart montert i konstruksjonsdelene (1, 2) for utskiftning.

17. Ledd ifolge krav 16, karakterisert ved at hver utskiftbar strekkabel (4, 4A ) i en ende, til hvilken det er adgang fra det indre av den relevante konstruksjonsdel (1, 2), er frigjorbart fastholdt på fluidumstett måte i forhold til en av konstruksjonsdelene (1, 2) på et monteringssted anordnet til å kunne forsynes med en trykkflaske (136) for opptagelse av strekk-kabelen (4, 4A) under opprettholdelse av tetning mellom strekkabelen (4, 4A) og konstruksjonsdelen (1, 2), hvorved fjerning av strekk-kabelen (4, 4A) f ra leddet (3) kan utfores med trykkflasken (136) montert og strekkabelen (4, 4A) frigjort ved sin andre ende f ra den andre konstruksjonsdel (2, 1) ved setting av flasken (136) under trykk, frigjoring av nevnte ene ende av strekkabelen (4, 4A), og senkning av trykket i flasken (136) for å gi strekkabelen (4, 4A) adgang i flasken (136); idet den andre ende av strekkabelen (4, 4A) er forsynt med en forlengelse (132) som kan bringes i tett forbindelse med sistnevnte konstruksjonsdel (2, 1) ved fullfort innforing av strekkabelen (4, 4A) i trykkflasken (136), hvorved t fjerning av strekkabelen (4, 4A ) og flasken (136) fra kabelforlengelsen (132) samt tilknytning av en ny strekkabel til kabelforlengelsen (132) tillates.

18. Forbindelsesledd for dypvannsinstallasjon i hvilken to konstruksjonsdeler (1, 2) er innbyrdes forbundet slik at begrenset dreiebevegelse mellom delene tillates, hvilket ledd (3) omfatter utbyttbare fleksible strekkabler (4, 4A) som forbinder konstruksjonsdelene (1, 2) med klaring mellom disse, hvor det er adgang fra det indre av minst en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den ende av hver av strekkablene (4, 4A) som er forbundet med denne konstruksjonsdel (1, 2), og hvor hver strekkabel (4, 4A) fastholdes på en frigjorbar måte i denne ende på tett måte i forhold til denne konstruksjonsdel (1, 2) på et monteringssted anordnet til å kunne forsynes med en trykkflaske (136) for opptagelse av strekkabelen (4, 4A) under opprettholdelse av tetning mellom strekkabelen (4, 4A ) og konstruksjonsdelen (1, 2), hvorved fjerning av strekkabelen (4, 4A) fra leddet (3) kan utfores med trykkflasken (136) montert og strekkabelen (4, 4A) frigjort ved sin andre ende fra den andre konstruksjonsdel (2, 1) ved setting av flasken (136) under trykk, frigjoring av nevnte ende av strekk-kabelen (4, 4A) og senkning av trykket i flasken (136) for å gi strekkabelen (4, 4A) i flasken (136); idet den andre ende av strekkabelen (4, 4A). er forsynt med en forlengelse (132) som kan. bringes i tett forbindelse med sistnevnte konstruksjonsdel (2, 1) ved fullfort innforing av strekkabelen (4, 4A) i trykkflasken (136), hvorved fjerning av strekkabelen (4, 4A) og flasken (136)-fra kabelforlengelsen (132) samt tilknytning av en ny strekkabel til kabelforlengelsen (132) tillates.

19. Ledd ifolge krav 17 eller 18, karakterisert ved at hver strekkabel (4, 4A) i hver ende slutter i en sylindrisk del (123, 124) som på monteringsstedet forbundet med den relevante konstruksjonsdel (1, 2) er innfort i et rorformet parti (125) av et strekkabelforankringspunkt, idet det befinner seg tetninger (127) mellom de sylindriske deler (123, 124) og de rorformede partier (125) i hvilke de sylindriske deler er inn-satt.

20. Ledd ifolge krav 19, karakterisert ved at der er adgang fra det indre av hver av konstruksjonsdelene (1, 2) til endene av hver av strekkablene (4, 4A) og at den andre ende av hver strekkabel (4, 4A) er frigjorbart fastholdt i forhold til den andre konstruksjonsdel (2, 1) på det relevante monteringssted som er anordnet til å forsynes, etter frigjoring av strekkabelen (4, 4A), med en tetningshette (133) som tjener til å holde den andre konstruksjonsdel (2, 1) tett under utskiftning av strekkabelen (4, 4A).

21. Ledd ifolge krav 20, karakterisert ved at hver strekkabel (4, 4A) fastholdes losgjorbart i forhold til den andre konstruksjonsdel (2, 1) ved hjelp av en skruegjenget del (129) montert på den sylindriske del (123) ved den andre ende av strekkabelen (4, 4A).

22. Ledd ifolge krav 21, karakterisert ved at den sylindriske del (124) ved den ene ende av hver strekkabel (4, 4A) og den sylindriske del (123) og den gjengede del (129) på den andre ende av strekkabelen (4, 4A) normalt er omsluttet av tetningsdomer som fjernes for å tillate montering av strekkabelforlengelsen (132), tetningshetten (133) for å omslutte strekkabelforlengelsen (132) og trykkflasken (136).

23. Ledd ifolge krav 22, karakterisert ved at trykket i tetningshetten (133) kan heves for å bidra til fjerning av strekkabelen (4, 4A).

24. Ledd ifolge krav 19, karakterisert ved at der er adkomst fra det indre av kun en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den ende av hver strekkabel (4A) som er forbundet med denne konstruksjonsdel (1, 2), at strekkabelen (4A) ved denne ende fastholdes frigjorbart i forhold til denne konstruksjonsdel (1, 2) ved hjelp av en gjenget del (151) montert i den sylindriske del (124A) ved denne ende av strekkabelen (4A) , og at strekkabelen (4A) ved sin andre ende er frigjorbart festet til den andre av konstruksjonsdelene (2, 1) ved anlegg av et forankringshode (154) båret av strekkabelen (4A) mot en forankr ingsblokk (153) festet til den andre konstruksjonsdel (2, 1); hvilket anlegg tilveiebrin-ges eller frigjores ved bruk av en drivanordning som er forbundet med forankringshodet og som passerer langs strekkabelen (4A) fra den av konstruksjonsdelene (1, 2) som gir adgang til strekkablene.

25. Ledd ifolge krav 24, karakterisert ved at forankringshodet (154) er sammenskrudd med forankringsblokken (153), at drivanordningen omfatter en fleksibel drivaksling som forloper gjennom en boring (150) i strekkabelen (4A) og er forbundet med forankringshodet (154) på rotasjonsfast måte, og at fjærbelastede låsemidler (155/156 eller 157/158) er anordnet ved forankringsblokken (15 3) og forankringshodet (154) for låsing av strekkabelen (4A) mot rotasjon ved bruk av drivanordningen.

26. Ledd ifolge krav 24, karakterisert ved at forankringshodet (154) er sammenskrudd med forankringsblokken (153), at drivanordningen omfatter en boring (150) i strekkabelen (4A) og en hydraulisk motor som drives av hydraulisk fluidum fort gjennom denne boring (150) og som er koblet for å bevirke eller frigjore sammenskruingen av forankringshodet(154) og forankringsblokken (153), og at fjærbelastede låsemidler (155/156 eller 157/ 158) er anordnet ved forankringsblokken (154) og forankringshodet (15 3) for fastlåsing av strekkabelen (4A) mot rotasjon under bruk av drivanordningen.

27. Ledd ifolge krav 19, karakterisert ved at der er adkomst fra det indre av kun en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den ende av hver strekkabel ( 4a). som er forbundet med denne konstruksjonsdel (1, 2), at strekkabelen (4A) i denne ende er frigjorbart fastholdt i forhold til denne konstruksjonsdel (1, 2) av en gjenget del (151) montert på den sylindriske del (124A) i denne ende av strekkabelen (4A), og at strekkabelen (4A) i sin andre ende er frigjorbart festet til den andre av konstruksjonsdelene (2, 1) ved anlegg av et forankringshode (154) båret av strekkabelen (4A) mot en forankringsblokk (153) fastgjort til den andre konstruksjonsdelen (2, 1)j idet dette anlegg bevirkes eller frigjores ved rotasjon av hele strekkabelen (4A).

28. Ledd ifolge krav 19, karakterisert ved at der er adkomst fra det indre av kun en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den ende av hver strekkabel (4A) som er forbundet med denne konstruksjonsdel (1, 2), at strekkabelen (4A) ved denne ende er frigjorbart fastholdt i forhold til denne konstruksjonsdel ved hjelp av en gjenget del^ (151) montert på den sylindriske del (124A) ved denne ende av strekkabelen (4A) , og at strekkabelen (4A) ved sin andre ende er frigjorbart fastgjort til den andre konstruksjonsdel (2, 1) ved samvirkning av fjærbelastede kiler (162) med kilespor (161); idet denne, samvirkning oppheves ved å sette i funksjon stempler (164) som betjenes ved å tilfore trykkfluidum gjennom en boring (150) i strekkabelen (4A).

29. Ledd ifolge krav 19, karakterisert ved at der er adkomst fra det indre av kun en av konstruksjonsdelene (1, 2) til den ende av hver strekkabel (4A) som er forbundet med denne konstruksjonsdel (1, 2), at strekkabelen (4A) ved denne ende fastholdes frigjorbart i forhold til denne konstruksjonsdel (1, 2) av en gjenget del (151) montert i den sylindriske del (124A) ved denne ende av strekkabelen (4A), og at den andre ende av strekkabelen (4A) er frigjorbart fastgjort til den andre av konstruksjonsdelene (2, 1) ved at fjærbelastede armer (165) samvirker med kilespor (167); idet strekkabelforlengelsen (132) er utformet som en hette (166) som kan påvirke armene (165), overvinne deres fjærbelastning og holde dem klar av kilesporet (167), hvilken hette (166) bringes i funksjon ved å tilfore trykkfluidum gjennom, en boring (150) i strekkabelen (4A).

30. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 17 til 29, karakterisert ved at låsemidler (141/142) er anordnet for låsing av strekkabelforlengelsen (132) i den stilling i hvilken den befinner seg i fluidumstett forhold til nevnte ene konstruksjonsdel (1, 2).

31. Ledd ifolge et hvilket som helst av kravene 17 til 30, karakterisert ved at skiver (144) er anordnet inntil hverandre langs strekkabelen (4, 4A), hvilke skiver (144) har l-formet tverrsnitt og i radial retning har konvekse inner- og ytterflater.

32. Forbindelsesledd ifolge krav 31, karakterisert ved at tilstotende skiver (144) har samvirkende, i hverandre gripende skjærplater (147, 148).