NO762008L

NO762008L -

Info

Publication number: NO762008L
Application number: NO762008A
Authority: NO
Inventors: R Balloni; P P Buzio; V Galli
Original assignee: Sir Soc Italiana Resine Spa
Priority date: 1975-06-11
Filing date: 1976-06-10
Publication date: 1976-12-14
Also published as: NL7606357A; DE2626072A1; BR7603742A; CH626644A5; FR2314037B1; GB1497843A; SE424268B; ES448757A1; DE2626072C2; CA1066962A; FR2314037A1; US4144363A; SE7606430L; IT1038874B

Description

Fremgangsmåte for belegning av

.po iy ole f inf i Ime r .

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for belegning av polyolefinfilmer med vinylidenkloridkopoly-merer (vinyiidenkopolymerer) oppløst i et organisk oppløsnings-middel, såvel som de materialer som oppnås ved hjelp av denne fremgangsmåte.

Et viktig anvendelsesområde for materialer slik som filmer og ark er forpakning, spesielt av matvareprodukter.

For slike anvendelser må filmene ha egenskaper slik som impermeabilitet, fleksibilitet og termisk sveisbarhet, og de må videre være ugiftige og så luktfrie som mulig.

Polyolefinfilmer har ikke en slik kombinasjon av egenskaper og derfor har man i denne teknikk tydd til belegning av filmene med en vinylidenkopolymer.

Slik det er kjent er belegning av polyolefinfilmer vanskelig, spesielt på grunn av den dårlige reaktivitet for' filmoverflaten som er av upolar og hydrokarbonstruktur.

Derfor har man tidligere tydd til en foregående overflateaktiveringsbehandling, slik som f.eks. med kjemiske reagenser, ikke-perforerende kontinuerlige elektriske utladninger, flammer o.l.•

På tross av disse behandlinger som modifiserer overflatens kjemiske struktur, -(spesielt fordi det dannes visse funksjonelle grupper), er reaktiviteten-for overflaten generelt utilstrekkelig til å sikre god adhesjon med vanlige vinyiidenkopolymerer.

Det er nu funnet at. det er mulig å overvinne disse mangler og å påføre en vinylidenkopolymer på polyolefin-fiImer og .samtidig oppnå perfekt adherende belegg i et enkelt trinn. Videre har de resulterende belagte filmer en kombinasjon av egenskaper ■ slik-, som termisk sveisbarhet, ugjennomtrengelighet og fleksibilitet, såvel som fravær av lukt og giftighet, som tillater anvendelse,til pakninger, spesielt av matvarer..

Foreliggende, oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for belegning av en overflateaktivert polyolefinfilm med et vinylidenkopolymermateriale, og fremgangsmåten karakteri-seres ved (a) påføring på overflaten av nevnte film en oppløs-ning i et organisk oppløsningsmiddel av et vinylidenkopolymermateriale som i kopolymerisert form inneholder fra 35-60 vekt-% vinylidenklorid, fra 30-50 vekt-% av en eller flere alkylestere av akrylsyre. og/eller metakrylsyre, fra 1-10' vekt-% akryl- og/ eller metakrylsyre og fra 1-10 vekt-% av en eller flere hydroksy-'alkylestere av akryl- og/eller metakrylsyre, der det opprettholdes et forhold på fra 0,5:1 til 5:1 i materialet mellom antallet karboksylgrupper og antallet hydroksylgrupper, hvilket materiale består av en eller flere kopolymerer hver omfattende andeler av nevnte vinylidenklorid og nevnte alkylestere, et hvilket som helst kopolymer som ikke omfatter,deler av nevnte hydroksyalkylestere inneholdende deler av nevnte akryl- og/eller metakrylsyrer, og der nevnte oppløsning inneholder en latent katalysator for kryssbinding av materialet omfattende et stoff som frigjør syre ved en temperatur på minst 70°C, og (b) varmebehandling av den således belagte film ved en temperatur på fra 70-130°C for å tørke filmen og å.fremtvinge kryssbindingen.

Salter som dekomponerer ved nevnte temperaturer og som stammer fra organiske og uorganiske syrer og aminer, spesielt tertiære aminer, eller syreestere av polybasiske uorganiske syrer

■ eller polykarboksylorganiske syrer 'med alifatiske alkoholer er spesielt brukbare som katalysatorer.

Vinylidenkopdlymerstoffene som benyttes ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder fra 35-60 vekt-% vinyliden-'klorid. Når vinylidenkioridinnholdet økes, fremheves egenskapene hva angår impermeabilitet mens et lavt innhold av nevnte monomer tillater en forbedret termisk sveisbarhet av de belagte filmer.

Vinylidenkloridinnholdet for kopolymermaterialet. fastsettes i hvert enkelt tilfelle selvorn det alltid ligger innenfor de ovenfor angitte områder, alt etter som de egenskaper det er

ønskelig å oppnå i den belagte polyolefinfilm.

Vanligvis har kopolymerstoffene et vinylidenklorid-innhold fra 40-60 vekt-% og dette er foretrukket, da disse ad-herer perfekt til polyolefinfilmene og gir disse en ønsket kombinasjon av egenskaper.

I et hvert tilfelle er det aldri fordelaktig å redusere vinylidenkloridinnholdet i kopolymermaterialet til under 35 vekt-% for å unngå en overdreven .reduksjon av impermeabilitets-egenskapene. På den annen' side er innhold på over 60 vekt-% av denne monomer ikke ønskelig da dette gir dårligere sveising av filmen hvorved de krav som stilles for ■ innpakninger ikke tilfreds-stilles.

Vinylidenkopolymerstoffense som benyttes ifølge foreliggende oppfinnelse, inneholder en eller flere alkylestere av akrylsyre'og/eller metakrylsyre i en mengde på fra 30-50 vekt-%.

Alkylestere som er foretrukket ifølge oppfinnelsen er de hvis alkylrest inneholder fra 1-12 karbonatomer slik som f.eks. metyl, etyl, butyl, isobutyl og 2-etylheksylakrylater og

-metakrylater..

De beste resultater oppnås med en alkylester inneholdende fra 34-45 vekt-%'i kopolymermateriale da dette er det beste kompromiss for kombinasjonen av egenskaper for den belagte polyolefinfilm.

Kopolymermaterialet kan også inneholde en vesentlig bestanddel på 1-10 vekt-% akryl- eller metakrylsyre eller blandinger av disse, og fra 1-10 vekt-% av en ellere flere hydroksyalkylestere av disse syrer.

Hydroksyalkylrestene for disse estere kan inneholde fra 1-12 karbonatomer og hydroksylgruppen kan være endestående i kjeden eller også plassert et annet sted.

Eksempler på slike estere er: 2-hydroksyetylakrylat' og -metakrylat og 2-hydroksypropylakrylat og -metakrylat. Inn-holdet av syre og nydroksyester i kopolymermaterialet er vesentlig da tilfredsstillende kryssbinding ikke oppnås med verdier under 1 vekt-%,.slike verdier kan resultere i en reduksjon av den belagte films fysikalske egenskaper. På den annen side er en overdreven høy grad av kryssbinding slik dette inntrer med verdier

■over 10 vekt-% uønsket da den termiske ■ sveisbarhet påvirkes.

Det er funnet at verdien av forholdet med karboksyl-og hydroksylgrupper i vinylidenkopolymeren også er vesentlig med henblikk på egenskapene man ønsker å gi de belagte polyolefinfilmer .

Spesielt god.adhesjon mellom vinylidenkopolymeren og polyolefinflimen oppnås ved å opprettholde et slikt forhold mellom karboksylgruppene og hydroksylgruppene ved en verdi mellom 0,5:1 og 5:1. De beste resultater i forbindelse med adhesjonen såvel som for de andre egenskaper av den belagte polyolefinfilm, oppnås når akryl- og/eller metakrylsyrene og også hydroksyalkyl-'estrene av disse syrer er tilstede i vinylidenkopolymeren i en mengde fra 3,0-7,5 vekt-% og når hydroksylgruppene og karboksylgruppene er omtrent like mange i antall.

Vinyliderikopolymermaterialet påføres på' polyolefinfilmen i form av én oppløsning i et egnet oppløsningsmiddel som kan velges blant mange, slik som f.eks.: ketoner (metyletylketon, metylisobutylketon, dimetylketon, dietylketon og dibutylketon), glykoletere av etylenglykol (spesielt metyl-, etyl- og butylmonoetrene), estere av mettede alifatiske syrer, spesielt av eddiksyre (spesielt metyl-, etyl- og butylacetater) og monoetere av dietyl-englykol (spesielt metyl-,.etyl-' og butylmonoetrene).

Slike forbindelser- kan brukes alene eller i blanding og konsentrasjonen av vinylidenkopolymermaterialet i oppløs-ningen holdes vanligvis ved en verdi på fra 20-40% og fortrinnsvis i størrelsesorden 30% beregnet på vektbasis. Oppløsningen inneholder også en kryssbindingskatalysator i stand til å starte reaksjonen mellom.karboksyl- og hydroksylgruppene som er til stede 'i kopolymermaterialet.

Denne katalysator- må ha en sur natur og må være virksom ved temperaturer på ikke under 70°C. Forbindelser som er egnet for dette formål er ' forsaltningsprodukter av en organisk eller uorganisk syre med et amin, spesielt et tertiært amin, som dekomponerer i det ønskede temperatuområdet under frigivelse av syren, eller syreestere av polybasiske uorganiske syrer eller polykarboksylorganiske syrer med alifatiske alkoholer. I praksis er disse forbindelser latente katalysatorer da.de ikke viser noen virkning ved lav temperatur (f.eks. ved omgivelsestemperatur), noe som tillater lagring og behandling av- oppløsningene uten å sette i gang uønsket og for tidlig kryssbinding.

Eksempler på slike katalysatorer er forsaltnings--produkter av maleinsyre, fumarsyre, paratoluensulfonsyre eller fosforsyre, med et tertiært amin slik som trimetylamin, trietylamin, propyldimetylamin og triisopropylamin.

Syreesterkatalysatorer som kan. brukes ifølge opp--finnelsen er f.eks. monobutylfosfat, dibutylfosfat, monobutylmaleat og monobutylftalat

Den latente katalysator er vanligvis til stede i oppløsningen i'en mengde fra 0,005-5 vekt-%, fortrinnsvis fra 0,1-1 vekt-%, beregnet på mengden av.kopolymermaterialet.

Vinylidenkopolymerene som kan brukes ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved en hvilken som 'helst kjent polymeriser-ingsmetode

De. foretrukne kopolymerer oppnås imidlertid ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i -den publiserte franske søknad nr. 7527636 i henhold til hvilken monomerene bringes i kontakt med et katalytisk system omfattende en organisk perforbindelse, en metallorganisk forbindelse av zirkonium eller kobolt (vanligvis -et'naftenat, oktoat eller acetylacetonat) og en sur forbindelse ifølge Lewis-Bronsted-definisjon, fortrinnsvis p-toluensulfonsyre. Ifølge den ovenfor angitte publikasjon gjennomføres reaksjonen i et organisk oppløsningsrniddel hvori monomerene, kopolymeren og det katalytiske system alle er opp-løselige, polymeriseringen inntrer méd høy hastighet ved lav temperatur (mindre enn 30-35°C) og med'praktisk talt total om-danning av monomerene.

Således oppnås det en oppløsning av vinylidenkopolymermaterialet i en organisk oppløsning, direkte brukbar for. belegning av polyolefinfIlmer, som et produkt ved denne reaksjon. Videre kan syren, i det øyeblikk den katalytiske funksjon ved polymeriseringen er ferdig, -saltes ut med den støkiometriske mengde av et tertiært amin og således gi den latente kryssbind-ingskatalysatorvirkning som .er nevnt ovenfor.

Vinilydenkopolymermaterialene som kan brukes ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved kopolymerisering av alle monomerene

i form av en enkelt kopolymer. Blandinger av kopolymerer, hvis totale sammensetning faller innenfor de ovenfor angitte områder, kan imidlertid også brukes. Således er det f.eks. mulig å kopolymerisere vinylidenklorid med akryl- og/eller metakrylsyre og alkylestere derav, for således å oppnå kopolymerer -med karboksyl-'grupper, og å kopolymerisere-vinylidenklorid. separat med nevnte alkylestere og nevnte hydroksyalkylestere av akryl- og/eller

metakrylsyre-, for således å oppnå kopolymerer med hydroksylgrupper. o

Ved enkel blanding av disse kopolymerer-, kan det oppnås vinyldenkopolymermaterialer med de ønskede verdier for forholdet mellom karboksylgrupper og hydroksylgrupper.

Polyolefinfilmene som belegges ifølge oppfinnelsen kan oppnås ifølge vanlige metoder fra polymerer eller kopolymerer av'etylen eller alfaolefiner med opptil 5 karbonatomer.- Foretrukket for foreliggende formål er polyetylen- eller polypropylen-fiImer med tykkelser fra 10-100 um, ikke-strukkede eller mono-eller biaksialt strukkede.

De beste resultater oppnås ved bruk av biaksialt strukkede isotaktiske polypropylenfilmer som bærere.

Polyolefinfilmene som skal belegges, overflate-aktiveres ved hjelp av en vanlig forbehandling slik som f.eks.

ved hjelp av et kjemisk middel, vanligvis oksyderende oppløsninger, eller fortrinnsvis ved en flammebehandling eller elektriske utladninger i nærvær av luft eller andre gasser.

Et sjikt av en adhesivpromotor ("primer") valgt blant de som er kjent'ifølge teknikkens'stand slik som f.eks.-polyiminer (vanligvis polyetylenimin), forpolymeriserte polyestere eller polyestere og isocyanater, vanligvis i et organisk oppløs-ningsmiddel, kan påføres på overflaten av den belagte film. På- - føringen av en slik adhesivpromotor er også vel kjent i teknikkens stand og skal derfor ikke beskrives nærmere.

Påføringen av en adhesivpromotor er ikke nødvendig ifølge oppfinnelsen idet .det oppnås belagte filmer med forbedrede egenskaper ved påføring av vinylidenkopolymeroppløsningen direkte på en -polyolefinfilm som er behandlet ved elektriske utladninger eller med et kjemisk middel.

Det er selvfølgelig mulig å belegge en eller begge sider av polyolefinfilmen slik.som det også er mulig å belegge polyolefinfilmer hvis en side er forbundet med andre materialer.

Teknikken som benyttes for påføring av oppløsningen på polyolefinfilmen er ikke vesentlig og denne påføring kan gjennomføres ifølge vanlige metoder, slik som f.eks. ved forskjel-lige former for valser, der påføringen av oppløsningen følges av tørking og kryssbinding ved en temperatur fra 70-130°C, fortrinnsvis i størrelsesorden 110°C, der filmen føres f.eks. gjennom en

"tunell med varmgass (vanligvis luft).

De beste resultater oppnås ved påføring av en mengde på fra 1-5 g vinylidenkopolymermateriale pr. cm 2 overflade av polyolefinfilmene.

Generelt er det ikke fordelaktig å gå under 1 g/cm 2. da det i dette,tilfelle oppnås■belagte filmer som ikke kan benyttes til noe særlig, heller ikke oppnås noe vesentlige fordeler med mengder av vinylidenkopolymer ut over 5 g/m 2. De beste resultater oppnås- med mengder av vinylidenkopolymer innen området 1,5-3 g/ m2: Belegningen av polyolefinfilmen oppnås lett ved hjelp av en enkelt påføring av oppløsningen. Hvis ønskelig kan selvfølgelig flére sjikt av belegget påføres uten at dette ligger utenfor oppfinnelsens ramme.

Egenskapene for de resulterende belagte poleolefin-fiImer- avhenger i en viss grad av sammensetningen av vinylidenkopolymermaterialet som benyttes for belegningen. Således utgjør evnen til å fremheve en eller flere egenskaper for de belagte filmer ved å variere sammensetningen av vinylidenkopolymermaterialet, og også forholdet mellom karboksyl- og hydroksylgrupper i materialet og således kryssbindingsgraden av det sistnevnte, et spesielt trekk ved oppfinnelsen.

I hvert tilfelle viser i tillegg til den store adhesjon mellom -belegget og bæreren, filmene som"er belagt ifølge oppfinnelsen også en utmerket impermeabilitet overfor vanndamp, gasser, fett og lukt, videre fleksibilitet såvel som en god opp-førsel ved behandling.

Slike belagte filmer kan videre varmesveis.es, de

er luktfrie, ikke giftige og viser ikke den uønskede egenskap som er kjent under' betegnelsen "blokkering".

I forsøkene som er angitt"nedenfor, er produktet som skal bele,gges, en biaksialt strukket polypropylenfilm med en tykkelse-på 25~30 mikron og med en strekkfasthet .på 10-15 kg/mm 2 på o langs og, 13-30 kg/mm 2 på tvers, og en bruddforleng-ning på 50-20-0% på langs og 20-50% på tvers, alle bestemmelser foretatt i henhold til ASTM D-882.

Denne polypropylenfilm behandles med en koronaut-lader ved hjelp av en kommersiell apparatur, fuktbarheten -for de således behandlede filmer er 35-^0 dyn/cm ifølge ASTM D-2578.

Idet tilf ellet en adhes j onspromotor benyttes-, er dette en vandig alkoholisk oppløsning inneholdende 1 vekt-% polyetylenimin som påføres på polyolefinfilmen som behandles - ved elektrisk utladning, ved hjelp av en valseteknikk, i mengde på 5-10 mg (som tørrstoff) pr. m overflate.

Påføringen av vinylidenkopolymeroppløsningen gjen-nomføres ved "gravyre"-valseteknikken.

Sammensetningene for vinylidenkopolymerene som benyttes i de følgende eksempler.er angitt i tabell 1 der prosent-andelene er på vektbasis..

Eksempel 1- 4

Oppløsninger av vinylidenkopolymerene A-.D i etyl-acetat og med et tørrstoffinnhold tilsvarende omtrent 30 vekt-% ble fremstilt. Disse oppløsninger inneholdt også 0,5 vekt-% med henblikk på vinylidenkopolymeren av en latent kryssbindinskata-lysator bestående av nøytraliseringsproduktet av paratoluensulfonsyre med den støkiornetrisk ekvivalente mengde trietylamin.

Polypropylenfilmene ble først behandlet ved koronautladning og polyetylenimin ble deretter påført, på den ovenfor beskrevne måte. Påføringen av vinylidenkopolymeroppløsningen ble deretter gjennomført. De belagte filmer -ble underkastet prøver med de resulater som er angitt i tabell 2. Mere spesielt angis det i tabellen:

Under a) den benyttede vinylidenkopolymer.

Under b) viskositeten for oppløsningen av kopolymer,

målt ved 25°C i en "Ford Cup No-. 4", ut-, trykt i sek.

Under c) mengden av avsatt vinylidenkopolymer, ut-,2 .

trykt i g/m polypropylenf ilm

.Under d) utseendet av den belagte polypropylenfilm.

■' Under e) virkningen av en strimmel .delaminering.

Under f), g) og h) verdiene for sveisemotstanden,

uttrykt i g/cm, målt i en fuktig atmosfære ved en temperatur på 110°, 120° henholds-vis 130°C.

Egenskapene som angis under e) bestemmes ved belegning av en lengde på omtrent 30. cm av filmen med en adhesivstrimmel med en bredde på 2,5 cm, bedømmelse av strimmel mot strimmel adhesjon på 1 kg/2,5 cm ifølge ASTM D-I876 standard.

Strimmelen'rives deretter av ved konstant hastighet ved å trekke i l80° vinkel i forhold til den opprinnelige stilling.

Prøven gjennomføres både i lengderetning og i tverr-retning av den belagte film.

- Eksempel 5 (sammenligning)

Fremgangsmåten er som i-eks. 1-4 ved bruk av en vinylidenkopolymer (kopolymer E) med følgende sammensetning på vektbasis: 50% vinylidenklorid, 25% metylenakrylat, 11,2% butyl-akrylat, 3,4% etylheksylakryalt, 7,8% akrylsyre- og' 2,6% hydroksy-propylmetakrylat.

I denne kopolymer er forholdet mellom antall-kar-boksyigrupper og antallet hydroksylgrupper 6,3-'l.

Resultatene er gitt i tabell '2.

Eksempel 6- 9

Fremgangsmåten er som i -eksemplene 1-4 og omtrent 2,75 g vinylidenkopolymer ble avsatt pr. m 2 poypropylenfilm.

Resultatene er vist i tabell 3-

Eksempel 10 (sammenligning)

Fremgangsmåten er som i eks. 6-9 ved bruk av vinylidenkopolymeren i eks. 5-

Resultatene er angitt i tabell 3-

Eksempel 11

Fremgangsmåten er som i eks. 1 og omtrent 1,8 g/cm<2>kopolymer A ble påført på polyolefinfilmen som var behandlet ved koronautladning, uten .påføring av polyetylenimin.

Det ble oppnådd en belagtfilm med godt utseende som ikke viste noen delaminering ved strimmeldelamineringsprøven og med en sveisemotstandsverdi ved 110°C på 200 g/cm.

Claims

1. Fremgangsmåte for belegning av en overflateaktivert

polyolefinfilm med et vinylidenkopolymermateriale, karakterisert ved (a) påføring på overflaten av filmen av en oppløsning i et. organisk oppløsningsmiddel av et vinylidenkopolymermateriale som i kopolymerisert form inneholder fra 35-60 vekt-% vinylidenklorid', fra 30-50 vekt-% av en eller flere alkylestere av akrylsyre og- eller metakrylsyre, fra-1-10 vekt-% akrylsyre og/ eller metakrylsyre og fra 1-10 vekt-% av'en eller flere hydrok-. syalkylestere av akrylsyre'og/eller metakrylsyre, der det i materialet opprettholdes et forhold på fra 0,5:1 til 5:1 mellom antallet karboksylgrupper og antallet hydroksylgrupper, hvilket materiale består av et eller flere kopolymerer hver omfattende deler av nevnte vinylidenklorid og nevnte alkylestere,' et hvilket som helst kopolymer som ikke omfatter deler av nevnte hydroksy- alkylestere inneholdende deler av nevnte akrylsyre og/eller metakrylsyre, og der nevnte oppløsning inneholder en latent kataly- sator for kryssbinding av nevnte materiale bestående av et stoff som frigjør syre ved en temperatur på minst 70°C, og (b) varmebehandling av den således belagte film ved en temperatur fra 70-130°C for å tørke filmen og å fremtvinge kryssbinding.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den latente katalysator er tilstede i oppløs-ningen i en mengde fra 0,005-5 vekt-% med henblikk på materialet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteris-' ert ved at den latente katalysator er tilstede i oppløs-ningen i en mengde fra 0,1-1 vekt-% med henblikk på materialet.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den latente katalysator er et salt av en organisk eller uorganisk syre med et tertiært amin.

5. Fremgangsmåte ifølge krav -4, karakterisert ved at den organiske eller uorganiske syre .er valgt blant -maleinsyre, fumarsyre,' paratoluensulfonsyre og fosforsyre, og at aminet er valgt.blant trimetylamin, trietylamin, propyldimetylamin og triisopropylamin.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at den latente katalysa-' tor er en sur ester av en polybasisk uorganisk syre eller en polykarboksylorganisk syre med en alifatisk alkohol.

7. Fremgangsmåte ifølge' krav 6, k'. arakteris-e rt ved at den latente katalysator velges blant mono-butylf osf at, dibutylfosfat, monobutylmaleat og monobutylftalat.

8' . Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de ioregs. ende 'krav, karakterisert ved " at materialet inneholder fra 40-60 vekt-% av vinylidenklorid, fra 34-45 vekt-% av nevnte alkylestere, fra 3~7 ,5 vekt-%.av nevnte akryl-og metakrylsyre og fra 3-7,5 vekt-% av nevnte hydroksyalkylester.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved - at nevnte alkylestere inneholder fra 1-12 karbonatomer i alkylresten.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte alkylestere velges blant metyl-, etyl-, butyl-, isobutyl- og 2-etylheksylakrylater og' -metakrylater.

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,' karakterisert ved at nevnte hydroksyalkylestere inneholder fra 1-12 karbonatomer i hydroksy-aikylresten.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte hydroksyalkylestere velges blant 2-hydroksyetylakr.ylat og -metakrylat og 2-hydroksypropylakrylat og -metakrylat.

13. " Fremgangsmåte ifø*lge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at oppløs-ningen Inneholder fra 20-40 vekt-% vinylidenkopolymermateriale.

14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket- som helst' av de foregående krav, karakterisert ved at det organiske oppløsningsmiddel velges blant ketoner, glykoletere av etylenglykol, estere av mettede alifatiske syrer og dietylenglykol-monoétere.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at materialet påføres på overflaten av nevnte polyolefinfilm i en mengde 2 fra 1-5 g/m .

16. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte overflateaktiverte film belegges med et sjikt av en adhesivpromotor for påføring av den nevnte oppløsning.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, i det vesentlige som beskrevet under henvisning til eksemplene.

18. Belagt polyolefinfilm, karakterisert ved at den er oppnådd ved en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav.