NO761444L - - Google Patents

Description

ARMERT KUNSTSTOFFROR OG FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV DETTE.

Armerte kunstoffror ved kjent byggemåte er mest utformet som såkalte Sandwichror som mellom glassfiberarmerte kunstoffskikt har et skikt av kunststoffbundet fyllgranulat, f.eks. sand. Gjennom egnet orientering av glassfiberarmeringen i de berorte

skiktene kan man variere aksialfastheten og/eller rundfastheten av et sådant ror. Derved viser det seg imidlertid at ror som har stor fasthet såvel for radialbelastninger, som og for aksialbelastninger bare lar seg fremstillle relativt vanskelig og trenger særlig mye glass, og dermed blir dyre. Dette forer særlig ved ror med midlere diametere (f.eks. mellom 40 og 150 ch), som skal forlegges i jord hvortil det stilles store tetthetskrav til betraktelig vanskeligheter. Ovenfor dette har oppfinnelsen til oppgave å fremskaffe et kunstoffror av den nevnte type som tåler store belastninger såvel i aksialretningen som i radial-retningen. For dette formål er kunstoffroret ifolge oppfinnelsenkarakterisert vedat det inneholder en koaksial til roraksen

skruelinjeformet vunnet armeringsinnlegg. Dette innlegget kan

bestå av fiberarmert kunststoff eller metall. Det kan være an-I ordnet f.eks. i et mellom to glassfiberarmerte kunstoffskikt jliggende mellomskikt, eller f.eks. i et radialt utenfor de vanlige

armeringsskiktene liggende, f.eks. bare enda et tynt dekk-

skikt eller isolasjonsskikt bærende skikt.

Fremgangsmåten for fremstilling av et sådant ror som likevel utgjor gjenstand for oppfinnelsen erkarakterisert vedat tidligst ved fremstillingen forsynes dette minst med et fiberarmert kunststoff skikt med en skruelinjef ormet vunnet armering., Således kan eksempelvis i en roterende rorform for eller etter oppbygningen av et fiberarmert kunststoffskikt det skruelinje-formede armeringsinnlegget (spiral) innfores, hvoretter for, innbedding av innlegget henholdsvis for videre skiktdahnelse nodvendig materiale innbringes i hulformen. Det skruelinje-formede vunnene armeringsinnlegget kunne imidlertid også forst påfolgende den f.eks. ved slingring i en hulform eller ved vikling på en kjerne utforte fremstilling av et rorlegeme påskyves eller påvikles dette, hvoretter roret ved påforing av videre materiale f.eks. ved vikling eller anbringelse av skalldeler fullfores.

Det kan være hensiktsmessig å innfore "innleggsspiralen" forst etter fremstillingen av et ytre fiberarmert skikt, skjont det også kan gåes slik frem at fiberarmeringen av et ytre skikt innbringes samtidig med "innleggsspiralen" og forst deretter''1'1 • det for skiktdannelsen nodvendige materia let,dvs. kunststoff og fyllstoff (f.eks. sand), innbringes.

Anvendes et sådant ror for gjennomforing av væske med relativ hoy temperatur f.eks. varmt vann, oppstår ofte vanskeligheter p.g.a. forskjellige varmeutvidelse av " stål spiral", og glassfiberarmert kunststoff. Når "stål spiralen" ligger i midtområdet av rorveggen kan den forhindre den frie utvidelsen av det indre veggskiktet så meget at det mellom dette innerskiktet og ytterskiktet-', av rorveggen som utvider seg fritt oppstår uonsket store spenninger som særlig ved dertil opptredene trykk og/eller boyespenninger, som det oppstår ved ror lagt i jorden, forer til skiktadskillelse eller brudd. Heller ikke anordningen av " stål spiralen" i det ytterste skiktet av roret kan lose dette problemet da f.eks. ved jordforlegning.av et slikt ror likeledes uungåelige boye eller skjærspenninger mellom "stålspiralen" og det glassfiberarmerte kunststoffet kan fore til i brudd av roret.

Den foreliggende oppfinnelse tillater derimot også å unngå disse vanskeligheter idet den tilveiebringer et ror henholdsvis en fremgangsmåte til fremstilling av dette, hvorved spenninger som forer til brudd ikke kan opptre. For dette formål er kunststoffroret ifolge oppfinnelsen av nevnte typekarakterisertved at "spiralen" som i det minste omslutter et glassfiberarmert indre kunstoffskikt er omsluttet av et beskyttelsesskikt som er adskilt fra et ytre kunststoffskikt ved et varmeisolerende filtstoff.

Det nevnte ror kan særlig fordelaktig fremstilles således at "spiralen" vikles på et innerror av, glassfiberarmert kunststoff og overdekkes med et beskyttelsesskikt og påfolgdende innfelles koaksialt og med radial avstand i et kunststoff-kapperor hvorpå ringrommet mellom indre- og kapperor fylles med et herdende kunststoffskum.

Takket være det mellom spiral og kapperor anbrakte isoler-skiktet kan spenninger som forer til brudd ikke lenger opptre og det således erholdte ror egner seg fortreffelig også ved forlegning i jord for transport av væsker med hoy temperatur.

Den vedlagte tegning viser skjematisk og i aksialsnitt utforelses-eksempler av ror ifolge oppfinnelsen; gjennom denne tegningen er også i det folgende fremstillingsprosessen ifolge oppfinnelsen belyst ved eksempler idet tegningen viser: fig. 1 et forste eksempel med viklet armert kunststoffinnlegg,

fig. 2 et annet eksempel med viklet metallinnlegg,

fig. 3 et tredje eksempel med to koaksialt anordete viklete metallinnlegg,

fig. 4 et fjerde eksempel med viklet armert kunststoffinnlegg,

•fig. 5 i aksialsnitt et videre eksempel av et ror ifolge oppfinnelsen umiddelbart etter fremstillingen av dette, og

fig. 6 i aksialsnitt koplingsstedet av to ror ifolge oppfinnelsen.

Det i fig. 1 viste ror har et glassfiberarmert ytre kunststoffskikt 1, et indre av kunststoffbundet granulat dannet fyllskikt 2, hvori er innlagt et skruelinjeformet innlegg 3 dannet av glassfiberarmert kunststoff, et indre glassfiberarmert, kunst-stof f skikt 4 og et indre kunststoffdekkskikt 5. Et slikt ror kan eksempelvis1 fremstilles som folger: Forst blir under anvendelse av isoftalsyreesterharpiks og glassroving som armering, innlegget 3 fremstilt; glassinnholdet utgjor ca. 60, harpiks-innholdet ca. 40 vekt %. Vindingstverrsnittet som oppviser innlegg 3 med form av en skruefjær er firkantet. For et ror som skal fremstilles med ytre tverrsnitt på 1000 mm og et indre tverrsnitt på 980 mm utgjor f.eks. det ytre innleggstverrsnittét 988 mm, den radiale tykkelsen av fjærtråden 4 mm, den aksiale bredden av fjærtråden 5 mm og den aksiale avstanden av to fjærvindinger 3 mm. Så innbringes i en roterende hulform glassfibérstykker på f.eks. 50 mm lengde og ortoftalsyreharpiks som kunststoff til ytterskiktet som danner seg har en tykkelse på 1 mm. Glassinnholdet av dette skiktet ligger formålstjenelig ved ca. 50 vekt %. Deretter innfores i den roterende formen sand og ortoftalsyreharpiks til en skikt-tykkelse på ca. 1 mm. Nå geles de dannede skiktene ved 80°. Deretter innfores de forut produserte innlegg' 3 i den stilllestående formen og deretter innfores videre sand og ortoftalsyre i den roterende formen til sand/harpiksskiktet 2 hvori innlegget er innbeddet 3 mm når total tykkelse på ca. 7 mm. Deretter tilfores den roterende utformen glassfibérstykker og ortoftalsyreharpiks til det indre armerte skiktet 4 som danner seg når en tykkelse på ca. 2 mm. Etter gelateringen av dette skiktet innfores et fleksibelt dekkskikt 5 med ca. 1 mm veggtykkelse hvorpå roret herdes ved ca. 120°.

Det således faste utformede ror ble ved hjelp av vann utsatt for et trykk innenfra, som resulterte i et bruddtrykk på 40 kg/cm<2>ved ikke aksialt belastede ror. Utetthet av roret opptrådde forst ved 0,6 % aksialutvidelse. Et sammenligningsror som

i

hadde samme skiktoppbygning, men ingen fjærinnlegg 3, gav derimot en trykkfasthet innenfra på bare 25 kg/cm 2 og ble allerede utett ved en belastning på 10 kg pr. cm 2 som forte til en åksialutvidelse på 0,25%.

Et forovrig analogt ror ved hvis fremstilling istedet for ortof talsyreharpiks isof talsyreharpiks og for f jaer innlegget istedet for isoftalsyreharpiks epopyharpiks ble benyttet viste ved 23°C et bruddtrykk på 50 kg/cm og ved 100° et sådant på

40 kg/cm 2.

Det i fig. 2 viste ror har et ytre glassfiberarmert kunststoffskikt 11, et av kunststoffbundet granulat dannet fyllskikt 12 hvori en skruelinjeformet viklet ståltrådinnlegg 13 er innbeddet, ét indre glassfiberarmert kunststoffskikt 14 og et indre kunst- . stoffdekkskikt 15. Et slikt ror kan f.eks. fremstilles som folger: En roterende hulform på ca. 500 mm indre, tverrsnitt tilfores 50 mm lange glassfibérstykker (60 ends Rowing) sammen med isoftalsyrepolyesterharpiks. Derved oppnås ved hjelp av en luftstrom og ved egnet valg av formdreietallet at glassfiber stykkene på alle sider og ikke bare i omfangsretningen innbeddes orientert i kunststoffskiktet 11. Etter oppnåelse av en skikttykkelse på ca. 1 mm tilfores rorformen sand og isoftalsyreharpiks og dette likeledes forst til skikttykkelse på ca. 1 mm. Nå geles med varme og så bremses formen hvorpå stålfjærinnlegget 13 innfores i formen. Det ytre tverrsnittet av dette innlegget utgjor ved dette eksempelet 496 mm mens trådtverrsnittet utgjor 2 mm og den aksiale avstanden mellom to vindinger 10 mm. Derpå tilfores den roterende formen videre sand og isoftalsyreharpiks til den totale skikttykkelsen av skiktet 12 utgjor ca. 5 mm. Så tilfores for dannelse av det armerte skiktet 14 igjen glassfibérstykker og isoftalsyreharpiks og da til en skikttykkelse på 2 mm, avslutningen utgjores av tilforsel av vinylpolyesterharpiks for å danne dekkskiktet 15.

Dette roret viste i forsok en aksialfasthet på 240 kg/cm med

E J

en bruddutvidelse på 0,8 %. Stivheten av roret (—qS-) utgjorde 4000 N/m<2>. Tetthetsprovningen med vann gav ved 23°C og indre trykk på 16 kg/cm 2 utetthet. Ved anvendelse av 100 oclvarmt vann ble roret utett ved 20 kg/cm 2. Derved utgjorde drag-

hastigheten av ståltråden i innlegget 13 130 kg/cm 2.

Ved en forovrig likt utformet variant av det foran beskrevene ror ble anvendt en trådf jaer hvis aksiale vindingsavstand utgjorde 3 istedet f or 10 mm. Dette roret ble provet med jord-gass og det forble tett opptil et innertrykk på 50 kg/cm .

Ved det i fig. 3 viste roret er i et fyllskikt 22 som ligger mellom to glassfiberarmerte skikt 21 og 24, to med radial avstand ihverandre anordnete ståltrådfjærer 23a, 23b innbeddet; roret er videre utstyrt med et indre dekkskikt 25. Ved fremstillingen av dette roret kan det f.eks. gåes frem som folger: 1 en roterende hulform med et indre tverrsnitt på f.eks. 800 mm

innfores glassfibérstykker og polyesterharpiks for dannelse av skiktet 21; skikttykkelsen utgjor ca. 1 mm. Så geles og

. hulformen bremses. Nå innfores den forste ståltrådf jaeren

23a med et ytre tverrnitt på 798 mm; trådtverrsnittet utgjor 2 mm og den aksiale vindingsavstanden 13 mm. Deretter innfores

i den roterende formen sand og polyesterharpiks til en skikt-tykkelse på ca. 14 mm hvoretter geles. I den bremsede hulformen innfores nå det andre stålfjærinnlegget 23b med et ytre tverrsnitt på 770 mm; trådtverrsnittet utgjor- 2 mm og vindingsavstanden 13 mm. Deretter tilfores denne roterende formen igjen noe sand og harpiks til f jaeren 23b er fullstendig innstopt i skiktet 22 hvoretter formen tilfores glassfibérstykker og polyesterharpiks for dannelse av skiktet 24 hvis skikttykkelse utgjor ca. 2 mm. Det påfolgende innforte dekkskiktet får en skikttykkelse på ca. 1 mm.

Et slikt ror ble provet med olje med trykk på 20 kg/cm 2; det forble derunder tett. Det holdt også stand overfor et ute-trykk på 8 kg/cm 2 fremkalt med vann. Roret viste forovrig utmerkede elektrostatiske egenskaper som kunne forbedres gjennom ledende forbindelse av begge ståltrådinnleggene 23a, 23b ytterligere, hvorved de enkelte ror i én ledning kunne forbindes ved hjelp av muffer slik at ståltrådinnleggene til de på hverandre folgende ror forbindes ledende til hverandre gjennom muffene.

i

Det i fig. 4 viste roret har en ytre hovedsakelig aksialt orientert glassfiber (Roving), armert kunststoffskikt 31,

et i et kunststoffbundet granulatskikt 32 innstopt, av glassfiberarmert kunststoff dannet skruelinjeformet viklet innlegg 33, et indre glassfiberarmert kunststoffskikt 34 og et indere dekkskikt 35. Dette roret kan f.eks. fremstilles som folger: I rorformen med et indre tverrsnitt på f.eks. 1000 mm innlegges glassroving med'hovedsakelig aksial orientering og.samtidig inn-settes det prefaberiserte innlegget 32. Den radiale tykkelsen av innlegget utgjor ca. 4."mm. Den roterende formen tilfores nå polyesterharpiks til glassrovingen er impregnert fullstendig av ca. 2 mm tykt skikt og innlegget 33 er fullstendig innstopt. Så tilfores en dannelse av det armerte skikt 34 opptil en skikttykkelse på 2 mm i tillegg til harpiksen 50 mm lange glassfibérstykker hvoretter det indre dekkskiktet med en tykkelse på ca. 1 mm innbringes.

Provingen av dette roret gav en aksialfasthet på 900 kg/cm<2>

og en bruddutvidelse på 1,5 % i aksialretningen. Ved et

indre trykk fremkalt med vann på . 10 kg/cm 2forble roret tett opptil en aksialutvidelse på 1,2 %.

Ut fra det foregående fremgår det at med de beskrevehe tiltak, særlig takket være det skruelinjeformete viklede innlegget, kan ror fremstilles som såvel med hensyn til indre trykk som også med hensyn til aksialbelastning har hittil uoppnådde hoye fast-heter og uklanderlig tetthet.

Det skal forstås at analogt denne beskrevene måten kan også ror med annen skikt rekkefolge, skiktantall og skikttype kombinert med like eller andre skruelinjeformete viklede armeringsinnlegg fremstilles. Dessuten er det også mulig å fremstille de beskrevene rorene ikke gjennom sentrifugering i en hulform (altså utenfra og innover) men også f.eks. ved hjelp av en "Dornes" innenfra og utover, delvis ved påsproyting, delvis ved påvikling av de enkelte skiktmaterialene. Også en kombinasjon av begge fremgangsmåter er tenkelig . Likeledes er det mulig istedet for \ 2 innleggssvingninger av samme materialet (armert kunststoff eller

ståltråd) å anbringe to innlegg av forskjellig materiale.

Det i fig. 5 viste kombinasjonsror består av et innerror (41) av glassfiberarmert kunststoff som omsluttet av et i kunststoff innstopt og med et kunststoff beskyttelsesskikt overdekket stålvikling 42 videre av et relativt tykt fyllskik 43 av isolasjonsmaterialet som omgir innerroret og av et kapperor 44

av glassfiberarmert kunststoff som omslutter fyllskiktet. For fremstilling av. dette kombinasjonsroret går man eksempelvis frem som folger: I slingestop prosessen fremstilles under anvendelse av varme-bestandige kunststoffer innerroret 41 f.eks. med et tverrsnitt på 500 mih og en veggtykkelse på 7 mm. Innerroret kunne imidlertid også være fremstilt etter viklingsprosessen. Etter utherdingen og utformingen vikles på innerroret stålspiralen 42 f.eks. med et trådtverrsnitt på 2 mm og en vindingsavstand på ca. 5 mm. Deretter spaties kunststoff-spatelmasse mellom trådvindingene og geles. På det således forberedte innerroret påbringes derfor et tynt kunststofflaminat med hoy bfuddut-videlse og god temperatur bestanddel; for gelingen av dette kunststoffskiktet fikseres en tynn glassfibermatte på dette, slik at utsiden av dette nå ferdig behandlede innerroret dannes av rene, ikke impregnerte glassfibere. Etter den samme slynge-stopprosessen fremstillles videre et kunststoffror, f.eks. med et tverrsnitt på 600 mm en vanntykkelse på 3 mm; derved passes på at innerflåtene av dette roret har kunstfrie glassfibere;

selvfolgelig kan derunder også glassfibere være for hånden som er fullstendig stopt i kunststoffet. Etter utherdingen og utformingen blir de to rorene som fig. 5 viser stilt koaksialt i hverandre hvoretter det mellom dem forblevene ringrommet som nevnt .begrenses ved kunststoff frie' glassfibere, skummet ut med et herdende kunststoff; kunststoffskummet forbinder innerrommet og kapperoret til et kombinasjonsror med hoy stivhet.

Det har vist seg at det beskrevene kombinasjonsror ved forlegning i jord med overdekningshoyder på 5 til 6 meter får en deformasjon på mindre enn 1%. Da stålspiralen i midtområdet av rorveggen altså ligger i nærheten av den noytrale aksen, er boyespenningene små der og derfor også de skjærspenninger som opptrer mellom stålspiral og kunststoff. Ved gjennomledning av varme væsker kan trykkspenninger oppstå i innerroret da stålspiralen begrenser utvidelsen av det indre kunststoffskiktet; mellom laminatet som omgir vendelen og det indre kunststoffskiktet kan derved visse radialspenninger oppstå; da imidlertid laminated har meget tynne vegger og kunststoffet har forhoyet fleksibilitet ved varme,er disse radialspenningene små og kan ikke fore til brudd.

Det nevnte laminatet forhindrer at vann kan komme utenfra til spiralen hvilket kunne fore til korresjon.

Da de aktuelle rorene bare er fremstillbare i forutbestemte lengder må de for fremstilling av ledninger kobles med hverandre. Et eksempel på en sådann kobling som beskytter så vel spiralen som skyllskummet mot vann som trenger inn innen- eller utenfra er vist i fig. 6. Også ved de her viste kombinasjonsrorav-snittene er innerroret betegnet med 41, stålspiralen med 42, isolasjpnsskiktet med 43 og kapperoret med 44. Som det kan sees på tegningen rager det glassfiberarmerte innerror 41 utover spiralen 42henholdsvis rorskiktene 43 og 44 som omsluttede.

På kontaktstedet for de to roravsnittene er den fremstående delen av innerroret 41 på den ene siden og de to kapperorene 44 på den annen side forbundet ved en muffedel 45 henholdsvis 46; for å hindre en aksial adskillelse av de sammenbundene roravsnittene er i nutene til kapperoret 44 henholdsvis utsidemuffedelen 46 anbragt inngripende sikringslinjer 47; aksialt innenfor disse ringene 47 er utsparinger utsidemuffedelen 46 anbrakt anordnede tetningsringer 48. Som tegningen viser er de to muffedelene 45, 46 utformet symmetrisk med hensyn til kontaktstedmidtplanet og ved isolasjonsmaterialet 49 forbundet med hverandre analogt til det hos rorskiktet 43. En slik rorkobling tillater også fremstillingen av aksialbelastede f.eks. varmtvannsforende rorledninger. Det er derunder formålstjenelig å orientere glassfiberarmeringen i innerroret i det minste

delvis i omkretsretningen og den i kapperoret i aksialretningen. Som varmebestandig kunststoff for innerroret har epoksiharpikser, :bisfenolpolyesterharpikser eller vinylesterharpikser vist seg å

være hensiktsmessige. Også spatelmassen som er innfort mellom vindingene til stålspiralen burde være varmebestandig ; særlig bor den ha en minst mulig varmeutvidelseskvotsient og ha liten friksjon overfor stålspiralen; for dette formål er spatelmassen med fordel iblandet en stor andel av et egnet fyllmiddel som kvartsmel eller kaolin.

Spiralen beskyttelseslaminat behover ikke være varmebestandig; det anvendes formålstjenelig et glassfiberarmert kunststofflaminat hvorved en glassfibermatte med fordel er anbrakt som laminering; kunststoffet bor være fleksibelt ved varmevirk-ning og f.eks. ha mer enn 3% bruddutvidelse ved 90°.

.Som beskrevet egner en ståltrådspiral. seg særlig som spiral..

I visse tilfelle kan også en av glassfiberarmert kunststoff fremstilt spiral være anordnet, forutsatt at den er fremstilt med relativt stort glassinnhold og med særlig varmebestandig kunststoff.

Claims (26)

1. Armert kunststoffror med minst et mellom to fiberarmerte skikt liggende fyllskikt, karakterisert ved at det inneholder minst et koaksialt til roraksen skruelinjeformet viklet armeringsinnlegg.

2. Armert kunststoffror ifolge krav 1, karakterisert ved at det spiralformete innlegget (3 henhols-vis 33) består av glassfiberarmert kunststoff.

3. Armert kunststoffror ifolge krav 1, karakterisert ved at det spiralformete innlegget (13 henholdsvis 23a, 23b) består av ståltråd.

4. Armert kunststoffror ifolge krav 1, karakter-lise r t ved at det spiralformete innlegget er anbrakt i et mellom to fiberarmerte liggende fyllskikt.

5. Armert kunststoffror ifolge krav 1, karakterisert ved at det er anbrakt to koaksiale og med radial avstand anordnede spiralformete innlegg (23a, 23b).

6. Armert kunststoffror ifolge krav 5, karakter i s e r t ved at de to innleggene (23a, 23b) består av ståltråd og er innstopt i det samme fyllskiktet (22).

7. Armert kunststoffror ifolge et av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at skiktene er opp-bygget av ortoftalsyreharpiks.

8. Armert kunststoffror ifolge et av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at skiktene er opp-bygget av isoftalsyreharpiks.

9. Armert kunststoffror ifolge et av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at skikt e*ne er opp-bygget av polyesterharpiks.

10. Armert kunststoffror ifolge krav 2, karakterisert ved at det spiralformete innlegget (13 henholdsvis 23a, 23b) består av isoftalsyrepolyesterharpiks og glassroving.

11. Armert kunststoffror ifolge krav 2, karakterisert ved at det spiralformete innlegget (13 henholdsvis 23a, 23b) består av epoksyharpiks og glassroving.

12. Armert kunststoffror ifolge et av kravene 1-3 karakterisert ved at minst den ene spiralen som omslutter et glassfiberarmert indre kunststoffskikt er omgitt av et beskyttelsesskikt som er adskilt fra et ytre kunststoffskikt ved et varmeisolerende fyllstoff.

13. Armert kunststoffror ifolge krav 12, karakter-lise r t ved at spiralen er innstopt i en spatelmasse som inneholder et friksjonsreduserende fyllstoff og et utenfor-liggende glassfiberskikt armert kunststofflaminat som beskyttelsesskikt.

14. Armert kunststoffror ifolge krav 13, karakterisert ved at laminatet består av et ved varme fleksibelt kunststoff hvis bruddutvidelse ved 90° ligger over 3%.

15. Armert kunststoffror ifolge krav 14, karakterisert ved at isolasjonsskiktet er et kunststoff skum.

16. Armert kunststoffror ifolge krav 15, karakterisert ved at to koaksialt tilstotende roravsnitt er forbundet med en med hensyn til kontaktstedplanet symmetrisk koplingsmuffe som har en mot aksial adskillese under kraft-anvendelse med det ytre armerte kunststoffskiktet av rorav-snittet tett forbundet ytter-muffedel og en med det indre armerte kunststoffskiktet av rdravsnittet tett forbundet indre muffedel, hvis muffedeler er forbundet med hverandre ved iso-lasjonsmateriale ved f.eks. kunststoffskum.

17. Armert kunststoffror ifolge krav 14, karakterisert ved at glassfiberarmeringen i det indre kunststoffskiktet hovedsakelig er orientert i omkretsretningen og det i det ytre kunststoffskiktet hovedsakelig i aksialretningen.

18. Armert kunststoffror ifolge krav 12, karakterisert ved at det istedet for spiralen er anbrakt en ytterligere hovedsakelig i omkretsretningen orientert glass-fiberarmering av det indre kunststoffskiktet.

19. Fremgangsmåte for fremstilling av kunststoffroret ifolge krav 1, karakterisert ved at tidligst med fremstillingen minst 1 fiberarmert kunststoffskikt er dette utstyrt med en skruelinjeformet viklet armering. ;

20. Fremgangsmåte ifolge krav 19, karakterisert ved at i en roterende hulform senest etter oppbygningen av et ytre fiberarmert skikt innfores det skruelinjeformete viklede armeringsinnlegget i en hulform hvorpå de for skiktdannelsen nodvendige materialer innfores i den roterende formen.

21. Fremgangsmåte ifolge krav 20, karakterisert ved at i den roterende formen dannes et glassfiberarmert kunststoffskikt ved innforing av glass og kunststoff, hvoretter en del av fyllskiktet fremstilles ved innforing av sand og kunststoff, ved stillestående form innfores innleggsspiralen og ved atter roterende form resten av fyllskiktet og deretter ved innforing glass og kunststoff fremstilles det andre glassfiberarmerte skiktet.

22. Fremgangsmåte ifolge krav 20, karakterisert ved at sammen med glassfiberarmeringen for fremstillingen av et armert kunststoffskikt innfores innleggsspiralen i den stillestående hulformen hvoretter ved roterende form innbringes kunststoffet for dannelse av det ytre armerte skiktet og fyllskiktet hvorpå for dannelse av det indre armerte skiktet glass og kunststoff bringes inn i formen.

23. Fremgangsmåte ifolge krav 19, karakterisert ved at etter fremstilling av et glassfiberarmert innerror med påviklet spiral og etter overdekning av sistnevnte med et kunststofflaminat stilles dette innerror koaksialt og med radial avstand i et glassfiberarmert kunststoffkapperor med storre tverrsnitt, hvoretter det ringformige mellomrommet mellom de to rorene fylles med herdende fyllstoffskum.

24. Fremgangsmåte ifolge krav 23, karakterisert ved at ytterflaten av innerrorets spiral og innerflaten av kapperoret begge forsynes med frittliggende glassfibere som ved påfolgende utskumning av de i hverandre stilte ror forbedrer deres forbindelsessammenheng med kunststoffskummet.

25. Fremgangsmåte ifolge krav 23, eller 24, karakterisert ved at minst kapperoret fremstilles ved slingring.

26. Fremgangsmåte ifolge krav 23, eller 24, karakterisert ved at minst innerroret fremstilles ved vikling.