NO760925L - - Google Patents

Description

Varmebeståndig.elektrisk leder av aluminiumlegering samt fremgangsmåte for fremstilling av sådan legering. •

.. • jr Foreliggende oppfinnelse angår en aluminiumlegering som er egnet for; fremstilling .av elektriske ledere og særlig en aluminiu^

legering som ér egnet for fremstilling av elektriske ledere- for anvendelser hvori lederen utsettes for høye temperaturer under lengere tidsrom og således må ha god termisk, stabilitet.

Anvendelse av forskjellige aluminiumslegeringer av den type som

vanligvis går under betegnelsen EC, for fremstilling av elektriske

ledere har allerede et godt teknisk grunnlag. Sådanne legeringer har typisk ledningsevne på minst 61% i henhold til den internasjonale kobber-standard, som det heretter vil bli henvist til under betegnelsen IACS, og legeringenes kjemiske bestanddeler utgjøres av en overveiende andel av rent aluminium og små mengder forurensninger som jern, silisium, vanadium, kobber, mangan, magnesium, sink, bor og titan. Jernihnholdet er vanligvis mindre enn 0,30 vektprosent, .'og si.lisiuminnholdet er som oftest mindre enn 0,15

vektprosent. De-fysiske egenskaper for elektriske ledere fremstilt ' a<y>kjente aluminiumlegeringer har vist seg å - være mindre tilfredsstillende for mange anvendelser som krever at vedkommende elektriske ledere skai- ha høy termisk stabilitet. Tilfredsstillende termisk

stabilitet har vanligvis bare" blitt oppnådd ved ut i-l frectsstil lende strekkfasthet, bruddforiengelse eller ledningsevne.

Det er- f.eks. alminnelig godtatt at industrielt rent aluminium

har en rekrystallisasjonstemperatur i området fra omkring 150 til

omkring 350°C. Det.eir også fastlagt at sådant aluminium har en meget liten varmebestandighet og er gjenstand for mykning ved temperaturer ...fra omkring 100 til omkring 200°C. Meget arbeide har tidligere vært utført for å forbedre varmebestandighetén for aluminium, men de fleste legeringer som er utviklet med dette formål

og har en tilfredsstillende elektrisk ledning sevne, er gjenstand

for et betraktelig tap av materialstyrke når de utsettes for temperaturer mellom 150 og 200°C under flere timer. Sådanne legeringer er vanligvis bare i stand til å bibeholde omkring 60

. 80% av sin opprinnelige bruddstyrke og bruddforlengelse etter å

ha vært utsatt for temperaturer i dette området i flere timer.

Det vil således være åpenbart, at det har oppstått et behov innenfor den elektriske industri for en aluminiunSLegering som kan danne grunnlag for tilvirkning av elektriske ledere som både har forbedret termisk stabilitet og bruddstyrke samt tilfredsstillende ledningsevne, .forlengelse og strekkfasthet.

Tidligere har aluminiumlegeringer og stangemner for fremstilling av tråd blitt fremstilt for kommersielt bruk ved hjelp av et antall

adskilte produksjonstrinn som omfatter støpning av en barre av - aluminiumlegering, g jenoppvarmamg av barren til en temperatur som tillater varmvalsing av den støpte barre til en trukket stang,

løsningsstabili&ering av stangen Og vannkjøling av denne før stangen koldtrekkes til tråd. Etter trekningen varmebehandles den tråd som fremstilles ved den ovenfor angitte prosess vanligvis for å' oppnå tilfredsstillende bruddstyrke. Skjønt den tråd som fremstilles ved den ovenfor angitte fremgangsmåte, har tilfredsstillende bruddstyrke, vil det være vanskelig og faktisk nesten unulig å fremstille

en aluminiumlegeringstråd med høy termisk stabilitet og tilfredsstillende bruddforlengelse og elektrisk ledningsevne ved anvendése av den ovenfor •angitte fremstillingsteknikk, fordi denne prosess har en Iboende tendens til å frembringe en materi als tr ule tur som -inneholder elementer i løsning, fordi alle legeringseleraenter ikke •er fjernet fra løsningen ved bråkjølingen, samt for.de store rnatérialutfeininger dannes hvis legeringen behandles ved høye temperaturer. Cellestrukturen av deri fremstilte tråd av aluminiumlegering på denne måte.vil være ustabil, og således fremme dannelse av store struktur celler "når tråden utsettes for en. tilfeldig varme-påvirkning, således at det oppstår et feru|£g produkt som enten har dårlig termisk stabilitet eller dårlige fysiske og elektriske egenskaper.

I søkerens norske patehtansøkning.nr. 2683/71 er det omtalt en forbedret elektrisk, leder av aluminium! eger ing ..og fremstilt ved kontinuerlig støping av en legering som hovedsakelig består av 0,20 - 1,60. vektprosent kobolt, 0,30 — 1,30 vektprosent jern,

99,50 -97,0 vektprosent aluminium samt eventuelt opptil 2,0 vektprosent av minst en ytterligere legeringsbestanddel fra en

spesifisert material gruppe som omfiatter silisium, for dannelse avGn kontinuerlig barre av aluminiumlegering. Denne barre varmvalses for dannelse av en kontinuerlig stang somdeirpå trekkes til tråd uten mellomliggende varmebehandlinger, men som utgjødes etter avsluttet treknåmgsprosess.. Skjønt dette produkt oppviste f or bedrede,, egenskaper i form av øket bruddforlengelse, bøybarhet og tretthétsbestang<ig>het sammenlignet med de vanlige EC-legeringer, var det imidlertid fremdeles ikke i stand til å oppvise tilstrekkelig termisk.stabilitet til å tillate anvendelse ved høyere temperaturer i lengere tidsrom.

Det er derfor åpenbart at det innenfor deib elektriske industri fremdeles'foreligger behov for en effektiv og økonomisk fremgangsmåte for fremstilling av en aluminiumlegering og et stangforrnet emne av sådan- legering for fremstilling av elektriske ledere røed høy termisk stabilitet og tilfredsstillende fysiske og elektriske egenskaper. - •

Foreliggende oppfinnelse, gjelder således en elektrisk leder av

aluminiumlegering og egnet for anvendelser-som krever elektriske ledere med høy termisk stabilitet og forbedret bruddstyrke sammenlignet med tidligere fremstilte varmebedtandige aluminiumlegeringer.

I sitt videste omfang gjelder foreliggende oppfinnelse en elektrisk ledefe fremstilt av en aluminiumlegering med innhold av 0,30 - 1,30

vektprosent jer;n, 0,20 - 160 vektprosent kobolt, 0,48 0,88-vektprosent silisium, mens resten av legeringen utgjøres av aluminium

som inneholder sporelementer fra enfftaterialgruppe som består av. kopper, mangan, magnesium, titan, vanadium og sink, idet andelen av intet enkelt sporelement overskrider 0,05 vektprosent, og den samléde mengdeandfel av samtlige sporelementer ikke overdkrider 0,15 vektprosent.

Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av én varmebestahdig elektrisk leder av aluminiumlegering og med en ledningsevne på minst 61% IACS ved følgende.prosesstrinn: a) frembringelse av en legeringssmelte som inneholder 0,30 - 1,30 , vektprosent jern, 0,20 - 1£0 vektprosent kobolt og minst et

' ytterligere kegeringselement samt resten resten aluminium:

b) støpning av den frembragte legering i en bevegelig støpeform dannet mellom et spor i omkretsen av et roterbart støpehjul og et

metallbelte over en del av sporets lengdeutstrekning, for forming

, av -en kontinuerlig bar'*re av aluminiumlegering;

c) varmvalsing av.den. kontinuerlige barre hovedsakelig umiddelbart etter støpningen og mens barren fremdeles]--befinner seg i samme

tilstand som frembragt ved støpningen, for derved å danne en kontinuerlig- stang. -

På denne bakgrunn består fremgangsmåtens særtrekk i henhold til oppfinnelsen i at nevnte ytterligere legeringselement er silisium

i en mengdeandel på 0,48 - 0,88 vektprosent., mens restandelen av aluminium inneholder sporelementer fra en materialgruppe som består av kobber, mangan, magnesium, titan, vanadium og sink, idet andelen av intet"enkelt sporelement overskrider 0,05 vektprosent og den

samlede mengdeandel av samtlige sporelementer ikke overskrider

0,15 vektprosent; hvorunder nevnte støpte barre inneholder intermetalliske jern/aluarinium/kobolt/utfeininger som brytes opp og fordeles jevnt over aluminium-matrisen ved varmvalsingsprosessenj

således at det frembringes utfelningspartikler.med en diameter mindre enn .1 yum målt langs partiklenes tverrakse.

Det vil fremgå at skjønt søkerens tidligere nevnte norske patent-ansøkning angir at silisium kan velges fra lissen av eventuelle legeringsandeler i en andelsmengde opptil 2,0 vektprosent, foreligger det i. denne ansøkning ingen antydning om at forbedret

. varmebestandighet kan oppnås ved å velge legeringens silisiurnandel

i området 0/48 - 0,88 i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse,

samt heller ingen angivelse av regulerte mengder av sporelementer

.innenfor de områder sora-er spesifisert i henhold, til foreliggende oppfinnelse.. '

Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen foreligger jeonii

en mengdeandel,- på 0,30 - 0,95 vektprosent, mens: kobolt er nær- - værende i området 0,20. - 0,50 vektprosent. Ved en annen foretrukket utførelse i henhold til oppfinnåsén inneholder legeringen

0,30 - 0,55 vektprosent- jern og 0,50 - 0,80 vektprosent kobolt, r

I en ytterligere foretrukket utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte "foreligger jern i en mengdeandel på 0,55 - 1,30 vektprosent, mens koboltandelen ligger området 0,80 - 1,60 vektprosent.

For å unngå misforståelser forklares begrepene "stang" og "tråd" som anvendt i denne ansøkning på følgende måte: Stang - Et fåst produkt som er langstrakt i forhold til sitt

.tverrsnitt, og normalt har en tverrsnittsdiameter mellom 75 og 10 mm.-

Tråd - Et fast bearbeidet produkt som har stor lengdeutstrekning

i forhold til sitt tverrsnitt, som er kvadratisk eller rektangulært med skarpe eller avrundede hjørner eller kanter, eller eventuelt har form av en sirkel, en regulær sekskant eller en:regulær åtte—

kant, og hvis diameter eller største perpendikulære avstand mellom parallelle flater normalt ligger mellom 10 og 0,075 mm.

Den elektriske leder av aluminiumlegering i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles ved innledende smelting og legering av aluminium med de angitte mengder av jern, kobolt, silisium og de

øvrige nevnte bestanddeler for å frembringe den spesifiserte legering for videre behandling. Typiske forurensninger eller sporelementer<;>foreligger også i legeringssmelten, men bare i spor-mengder mindre enn 0,05 vektprosent enkeltvis samt et samlet innhold av samtlige sporelementer varil&gVis ikke over 0,15 vektprosent. Ved regulering .av sporelementmengdene' må naturligvis ledningsevnen for den ferdige legering tas i betraktning, idet visse sporelementer påvirker ledningsevnen i større grad.enn andre. De typiske sporelementer omfatter vanadium, mangan, magnesium, sink, bor og titan.

Hvis innholdet av titan er forholdsvis høyt (men fremdeles ganske lavt sammenlignet med aluminium, jern og silisium), kan små mengder bor tilsettes for å binde overskuddet av titan og hindre dette fra

å nedsette ledningsevnen for den fremstilte tråd.

Silisium, jern og kobolt er de hovedbestanddeler som tilsettes legeringssmelten for fremstilling av aluminiumleger.ingen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Normalt tilsettes omkring 0,43 vektprosent silisium, omkring 0,47 vektprosent jern og omkring 0,50 vektprosent kobolt til den typiske aluminiumkomponent som anvendes for fremstilling av foreliggende legering. Foreliggende, oppfinnelse omfatter -natcinligvis tilsats . av større eller mindre mengder av silisium og jern samrnea med regulering-av inntøl.dEt

av alle legeringsbestanddeler.

Etter fremstilling av legeringssmelten, støpes den smeltede aluminiumslegering til en kontinuerlig barre. Denne barre varm-bearbeides så i hovedsakelig samme tilstand som den mottas fra støpemaskinen. En typisk varmbearbeiding omfatter valsing av den

støpte barre i en'valsemølle hovedsakelig umiddelbart .etter , støpningen til barreform.

Et eksempel på en kontinuerlig støpe- og valseprosess for fremstilling av en kontinuerlig stang som angitt i forelaggende ansøkning, er som følger: '•

En maskin for kontinuerlig støping sørger for størkning av den smeltede aluminiumlegering til en støpt barre som overføres i .hovedsakelig uforandret.tilstand etter støpningen fra støpemaskinen til valsemøllen, som sørger for varmformning av den støpte barre til en stang eller annet varme-formet produkt på en måte som med-deler den støpte barre vesentlig bevegelse langs et antall ■ vinkel-stillte akser.

Støpemaskinen for kontinuerlig støping er av konvensjonell støpehjuls-type med et hjul utstyrt med et støpespor, som delvis er tildekket

av et endeløst belte båret av støpéhjulet•samt minst en løpetrinse.

Støpehjulet -pg det endeløse belte samarbeider for dannelse av en

• støpeform for tilførsel av smeltet metall for størkning i. den ene ende og uttak av støpt barre i den annen ende, hovedsakelig i uforandret tilstand etter størkningsprosessen. Valsemøllen er av konvensjonell type med et antall- valsestativer anordnet for varmforming av den støpte barre ved en rekke påfølgende deformasjoner. Støpemaskinen og valsemøllen er anbragt på sådan ...måte i forhold til hverandre at den støpte barre trer inn i valse-møllen hovedsakelig umiddelbart etter størkningen og i hovedsakelig uforandret tilstand etter størkningsprosessen. I denne tilstand

befinner den støpte barre seg sæd en hensiktsmessig varmformning-temper.atur, innenfor det tempera turområdet som passer for innledning av en sådan formingsprosess uten ytterligere oppvarming.mellom støpemaskinen og valsemøllen. I det tilfelle det er ønskelig med

■ - - •/

en nærmere-styring av Varmformings-temperatureh for den støpte barre innenfor det konvensjonelle arbeidsområde for sådanne forranings-prosesser, kan organer, for regulering av støpebarrens temperatur plasseres mellom den kontinuerlige støpemaskin og valsemøllen uten

,.at det derwéd avviker fra foreliggende oppfinnelse.

Hvert valsestativ omfatter et antall valser for inngrep med den støpte barre. Valsene i hvert stativ kan foreligge ± et antall på

. to eller flere., og være anordnet .diametralt motsatt hverandre eller plassert med jevne mellomrom langs bevegelseakseh for den støpte • barre gjennom valsemøllen. Valsene i hvert stativ i valsemøllen. bringes til rotasjon ved forut bestemt hastighet ved hjelp av en driyanordning, slik som f.eks. en eller, flere elektriske motorer, mens. støpehjulet dreies med en hastighet som stort.sett er bestemt ved'hjulets driftsegenskaper. Valsemøllen sørger for varmforming av den"støpte barre, til en stang med vesentlig mindre tverrsnitt ..enn støpebarrens tverrsnitt ved innløpet til valsemøllen. .Det. vil forstås at det med dette apparat kan fremstilles støpt aluminiumstang med hvilken som helst lengde ved samtidig støping

av smeltet aluminiumlegering og varmforming eller valsifeg av den stapte, aluminiumbarre.

Den således fremstilte kontinuerlige stang ved støpe- og valse-prosessen utsettes sarfor en tverrsnitt-reduseirende behandling for fremstilling av kontinuerlig tråd med forskjellige tverrsnittsmål. Den varmebehandlede stang trekkes,så gjennom en rekke stadig mer innsnevrede munnstykker, uten mellomliggende utglødning, f om-dannelse ay en kontinuerlig tråd med ønsket diameter. Etter denne trekningsprosess vil legeringstråden ha en meget høy bruddstyrke og strekkfasthet, men utilfredsstillende lav bruddforiengelse, samten ledningsevne under det som. kan aksepteres i industrien som en minsteverdi for.én. elektrisk' leder, hvilket vil si 61% IACS. Tråden utg$.ødes så-helt eller delvis for å oppnå ønsket bruddstyrke, bruddforiengelse og ledningsevne, hvorpå den avkjøles. Etter utgjodningsprosessen er det funnet at den legerte legerings-tråd har tilfredsstillende ledningsevne fog forbedret strekk-bruddstyrke kombinert med uventet forbedret prosentvis bruddfor-lengélse samt en overraskende øket termisk stabilitet, slik det er spesifisert tidligere i denne ansøkning. Utg^ødningsprosessen kan være kontinuerlig som ved motstandsgl-ødnihg, induksjonsglødning, konveksjons- eller bestrålings-glødning ved hjelp av kontinuerlige varmeovner, eller fortrinnsvis masse-utglødning i en masseovn.

Kontinuerlige utglødningstemperaturer fra omkring 480 til omkring 650°C kan anvendes kombinert med utgiødningstider fra omkring OjOOl sek. til omkring l.seku Masse—utglødningstemperaturer fra omkring 175 til omkring 4&5°C kan anvendes kombinert med utglødningstider fra omkring 8 til omkring 0,5 timer. I alminnelighet ,.kan_ imidlertid tider og temperaturer for utglødnihgsprosessene inn-stilles for å oppfylle fordringene til-den,foreliggende totale materialoehandling, all den stund den ønskede bruddstyrke, forlengelse, ledninVggevne og termiske, stabilitet er oppnådd..

Under den kontinuerlige støpning av denne legering vil en betraktelig andel av det nærværende silisium, jern og kobolt felles ut - av løsning som aluminium/jern/silisium/kobolt-forbindelser av. intermetallisk art.. Som eksempler på sådanne forbindelser som felles ut av løsning under støpeprosessen, men ikke begrensende

.for oppfinnelsens omfang, kan angis Co^ Al^, FeAl^,' FeAlg , AlgFe2~ Si2, Al12Fe3Si 'og andre intérmetalliske forbindelser méd den. generelle formel Al^FeySi^,. Etter støpningen vil således barren

inneholde en dispersjon av fine partikler av de ovenfor, nevnte intermetalliske forbindelser i en overmettet fast løs.nlhgsmatrise. Når barren valses under en varm-bearbeidingsprosess umiddelbart etter stopningen, brytes de intermetalliske partiklefe opp og for--deles over aluminiummatrisen, således at- dannelse av store celler

forhindres. Nan den fremstilte stang trekkes til sitt endelige tverrsnitt uten mellomliggende utglødriinger og derpå éldes ved en avsluttende vårmebehandlingsprosess, økes bruddstyrken, forlengelsen og den termiske stabilitet på grunn av den oppnådde nedsatte celle-størrélse samt i tillegg fastlåsning av dislokaliseringene ved den foretrukkede utfelning av intermetalliske aluminium/jern/silisium/ kobolt-forbindelser på dislokaliseringsstedene. Disse lokaliserings-kilder må derfor aktiveres under påf-ørt mater i ål påk jen ning under trekningsprosessen, og dette bevirker forbedring av såvel brudd/ styrken,, strekkfastheten, forlengelsen som den termiske stabilitet.

. Egenskapene for den foreliggende aluminiumlegeringstråd påvirkes

i vesentlig grad av størrelsen av de foreliggende aluminium/jern/ silisium/kobolt-partilder i strukturmatrisen. Grove utfelninger nedsetter den prosentvise forlengelse og termiske- stabilitet for tråden Ved øket kjernedannelse og således dannelse av sildre celler, som i sin tur. nedsetter trådens rekrystallisasjonstemperatur.

Fine utfelte partikler øker den prosentvise forlengelse, brudd^-styrken, ledningsevin.en samt den termiske stabilitet for tråden ved nedsatt kjernedannelse og forhøyet rekrystallisasjonstemperatur. Meget grove utfelninger av intermetalliske jern/aluminium/silisium/ kobolt-forbindelser bevirker at tråden blir sprø og i alminnelighet

ubrukbar* Som grove utfelninger regnes partikkelstørrelser over 1 pm målt langs partiklenes fcverrakse, mens fine utfelninger har . en *partikkelstørrelse under 1^um målt på samme måte.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen skal det angis følgende utf ørels esek sempler.

Eksempler 1- 9 Prøvestykker av foreliggende legering ble fremstilt med innhold av 0,47% jern, 0,001^ kobber, 0,003% mangan., 0,001% magnesium, 0,001% titan, 0,001% vanadium og 0,015% sink, 0,BO% kobolt og resten

aluminium. Prøvestykkene inneholdt også en- innbyrdes forskjellig

andel silisium innenfor området 0,04 til 0,88 vektprosent* De' prøvestykker sorn inneholdt fra 0,48 til 0*88 prosent silisium regnes for å være i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse..

Alle prøvestykker bie kontinuerlig støpt til barrer, som ble yarm-valset til langstrakte stenger på innbyrdes samme måte. Prøve-

stykkene ble så koldtrukket gjennom stadig mer innsnevrede munnstykker for frembringelse av tråd med diameter 2,59 mm. Avsnitt

av den fremstilte tråd ble oppsamlet på innbyrdes adskilte spbler og masse-utglødet ved forskjellige temperaturer og i forskjellig tid for å gi tørådavsnitt. me<3 forskjellig' bruddstyrke. Flere prøver av hver-t trådavsnitt bie utprøvet i et apparat innrettet for måling av bruddstyrke, forlengelse, .elektrisk ledningsevne og strekkfasthet for hver trådseksjon. Resultatene av denne utprøvning er angitt i tabellene I og II.

Termiske stabilitetsprøver: Andre prøvestykker, tilvirket som angitt ovenfor, ble anbragti en varmeovn og utgiødet ved 260°£ i to timer og deretter overlatt til • ••' naturlig avkjøling. Etter ..avkjøl ingsperioden ble prøvestykkene - ■ utsatt for prøver med det formål å bestemme bruddstyrke og strekk-fasfchet, mens lignende prøvestykker ble eldet i fire timer ved 250°C for bestemmelse av den termiske stabilitet for- prøvestykker med innbyrdes forskjellig silisium-innhold. De oppnådde resul-tater er angitt i tabellen nedenfor.

Som det.,vil'fremgå av tabellcIII, har barrene nr. 7-9, som har materiålsammensetning i henhold til foieliggénde oppfinnelse, bedre fysiske egenskaper etter den termiske stabilitetprøve enn de prøvestykker som har lavere silisiuminnhold enn foppskrevet::i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Forbedret bruddstyrke, strekkfasthet, bruddforlengelse, elektrisk ledningsevne og termiskostabilitet er oppnådd når silisiumandelen i foreliggende-legering ligger i området 0,48 - 0,88væektprosent, mens jerninnholdet er 0.30 - 1.30 vektprosent, koboltinnholdet 0.20 - 1,20 vektprosent, og det aluminium som utgjør resten av legeringen inneholder sporelementer av den art og i de mengder

som er angitt tidligere»

Skjønt foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i detalj under spesiell henvisning til foreirukkéde utførelser, vil det forstås,

at også avvikende utførelser kan frembringes innenfor oppfinnelsens ramme, slik den er beskrevet ovenfor og definnert i de etterfølgende patentkrav.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en varmebestandig elektrisk . leder av aluminiumlegering og med ledningsevne på minst 61% IACS ved følgende prosesstrinn:

a) frembringelse av en legeringssmelte som inneholder 0,30 - 1,30 vektprosent jern, 0,20'- 1,60 vektprosent kobolt og minst et ytterligere legéringselement samt resten aluminium; b) stopning av den frembragte legering i en bevegelig støpeform dannet mellom et spor i omkretsen av et roterbart.støpehjul og et metallbelte over en, deT åvspor ets lengdeutstrekning, for forming av en kontinuerlig barre av aluminiumlegering; c) yarmvalsing av den kontinuerlige barre hovedsakelig umiddelbart etter stopningen og mens barren fremdeles befinner seg i samme' tilstand som^frembragt ved -støpningen, for derved å danne en kontinuerlig stang; .. k a r a k t\ e r- i s e r t ved at nevnte ytterligere legéringselement er silisium J. en mengdeandel på 0,48 - 0,88 vektprosent, mens. restandelen av;;aluminium inneholder sporelementer fra en materialgruppe som består av kobber, mangan, magnesium, titan, vanadium og sink, idet andelen av intet enkelt sporelement overskrider 0,05 vektprosent og den samlede mengdeandel av samtlige sporelementer ikke overskrider 0,15 vektprosent; hvorunder nevnte støpte barre inneholder intermetalliske jern/aluminium/silisium/ kobolt-utfeininger, som brytes opp og fordeles jevribcover aluminium- matrisen,ved varmvalsmingsprosessen, således at det frembringes utfelningspartikler med en diameter mindre enn 1 -yum målt langs par tik lenes tverr akse.: .

2. ; Fremgangsmåte som angitt, i krav 1, " karakterisert ved at innholdet av jern holdes fra 0,30-0,95 vektprosent, og.innholdet av kobolt holdes fra 0,20 - 0,50 vektprosent. <1>

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at innholdet av jern holdes fra 0,30 - 0,55 vektprosent, og innholdet av kobolt holdes fra 0,50 - 0,80,-vektprosent.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at innholdet av jern holdes fra 0,55 - 1,30 vektprosent, og innholdet av kobolt holdes fra 0,80 - 1,65 vektprosent. * ■

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 4, . karakterisert ved at den dannede kontinuerlige stang t±ekkes gjennom en rekke trådtrekriings-munnstykker uten innledende ellér mellomliggende utglødninger, for fremstilling av tråd som deretter helt eller delvis utgJiades. 6.' Varmebestandig elektrisk leder av aluminiumlegering og tilvirket,av dens fremgangsmåte som er angitt i krav i - 5, karakterisert ved at den fremstilte leder opprettholdes i det minste 90% av sin opprinnelige bruddstyrke etter eldning ved en temperatur på 250 C i fire timer..