NO754319L - - Google Patents

Description

Tre. substitutt og fremstilling av dette

Foreliggende oppfinne Ise 'angår, et tresubstitutt og en fremgangsmåte,ved fremstilling av dette.

Prisen på praktisk talt al,le typer av naturlig tre og tommer, så også slike substitutter som kryssfinér og mobelplater er oket betydelig i den siste tid, og de er blitt stadig vanske-ligere å oppnå.

Foreliggende oppfinnelse angår et tresubstitutt som ikke er beheftet med disse ulemper og som gjor bruk av naturlige, organiske fibermaterialer i forbindelse med syntetiske harpikser. Oppfinnelsen angår et tresubstitutt omfattende en masse av naturlige, organiske fibre bundet sammen av en termoherdende harpiks, hvor i det minste enkelte av.fibrene er blitt fysikalsk orientert for de er bundet sammen og som har en minimumslengde på 2,54 cm.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av et tresubstitutt, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at i det minste enkelte av fibrene i en masse av naturlige, organiske fibre med en minimum lengde på 2,54 cm orienteres fysikalsk, en uherdet termoherdende harpiks påfores på de i det minste delvis orienterte fibre, harpiksen på fibrene forherdes, og det forherdede materiale stopes og herdes.

De naturlige, organiske fibre, som enkelte ganger angis som vegetabilske fibre, i tresubstituttet skal være i det minste delvis orientert for harpiksen påfores. Orienteringen av fibrene gir tresubstituttet retningsstyrke og struktur, hvilke egenskaper begge finnes i naturlige tresorter, og gir tresubstituttet et utseende som kan være bemerkelsesverdig lik det naturlige tre og estetisk tiltalende. Jo hoyeré graden av orientering er, desto bedre er tresubstituttets styrke. Tresubstituttene fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles med den hensikt å simulere utseendet og de fysikalske egenskaper til et stort antall naturlige tresorter, varierende fra meget sterke, hårde tresorter, til myke tresorter med lav styrke, samtidig som der tilveiebringes alternativer til slike alminnelig tilgjengelige produkter som kryssfinér. I praksis kan tresubstitutter tilveiebringes til en rimelig pris, og som har fysikalske egenskaper som ér like gode eller som er bedre enn de fysikalske- egenskaper til mange vanlige hårde tresorter.

De anvendte fibre er naturlige, organiske materialer som er ålment tilgjengelige enten som naturlige råmaterialer eller som avfallsstoffer. Det er spesielt foretrukket å anvende jute eller sisal i form av avfall eller i naturlig form, enten hver for seg eller i kombinasjon. ■Jutékutt eller kardeavfall og sisalavfall er lett tilgjengelige, billige materialer som er ålment tilgjengelige i balleform. Andre organiske fibermateria ler som kan anvendes innbefatter avfallsrep, ballegarn, hyssing, manila, lin, hamp, chinagress, halm eller bark. Disse materialer er lett tilgjengelige i betydelige mengder og gir tresubstitutter med egenskaper, innbefattet utseende, som ligner naturlige tresorters egenskaper. De anvendte fibre for fremstilling av tresubstituttet kan også om-fatte, en mindre mengde uorganiske fibre, f.eks. glass eller sten-ull, glassfiberavfall og asbest, hvori de naturlige, organiske fibre anvendes i overveiende del for å bibringe den nodvendige trelignende karakter ti 1 tresubstituttet.

Fibrene kan orienteres efter kjente metoder innen tek-stilfaget, f.eks. ved karding eller kjemming. Elektrostatiske orientering sme.t oder kan også anvendes.

De i det minste delvis orienterte fibre limes • fortrinsvis kjemisk for den uherdede harpiks påfores. Egnede lim-: ingsmidler er stivelse, naturlige eller syntetiske vokser eller syntetiske liminvgsmateria ler slik som kationiske ketendimer.-emulsjoner. Limingen av fibrene tjener til å forsegle eller lime dem for den uherdede harpiks påfores og forhindrer overdreven har-piksoppsamling og forbedrer de trelignende egenskaper til det fer-dige produkt.

Den termoherdende harpiks som anvendes til å fremstille tresubstituttet er fortrinsvis en fenolharpiks, dvs. et kondensa-sjonsprodukt av en fenolisk forbindelse og aldehyd, f .eks . en fenol-formaldehydharpiks, cresol-formaldehydharpiks eller resorcinol- formaldehydharpiks, eller en aminharpiks, dvs. et kondensasjons-produkt av et amin og et aldehyd, slik som urea-formaldehydharpiks eller en melamin-formaldehydharpiks. Termoherdende harpikser in-neholdende en naturlig harpiksbestanddel slik som lignin kan også anvendes.. Når der anvendes termoherdende harpikser som gjennomgår suksessive herd.etrin, slik som fen olharpikser, foretrekkes der å påfore den- syntetiske harpiks som en trin A harpiks til de orienterte organiske fibre, for å forherde harpiksen til en trin B harpiks efter forst å ha fjernet så meget som mulig av trin A harpiksen som ikke lett forblir på, overflaten til de orienterte fibre, og å herde harpiksen til en' endelig trin C harpiks under forhoyet temperatur og trykk under stopeoperasjonen. Forherdingstrinnet tjener til å feste harpiksen tett til de orienterte fibre og å unngå unodvendig tap under stopeoperasjonen.

Fremstillingen av tresubstituttet ifolge oppfinnelsen kan være kontinuerlig eller satsvis. Hvis en kontinuerlig metode anvendes, kan lange lengder, eller planker av tresubstitutt fremstilles under anvendelse av en kontinuerlig pressoperasjon slik som beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.046.246.

En foretrukken fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen for fremstilling av et tresubstitutt vil i det efterfSigende, bli beskrevet mer detaljert: En masse av fibrene, f.eks. en balle, forbehandles hensiktsmessig ved karding for å losne eller separere fibrene. Hvis fibrene bare er tilgjengelige i lange lengder, kan de derefter kuttes til en onsket lengde som ikke skal være under 2,54 cm, fortrinsvis ikke under 5,1 cm. Fortrinsvis er fibrene fra 22,9 til 45,8 cm lange, da de da bibringer gode retningsegenskaper til tresubstituttet og(kan lett orienteres. De forbehandlede fibre underkastes derefte\r fortrinsvis en kardeoperasjon, f.eks. ved anvendelse av en grov kardemaskin for å oppnå den onskede grad av orientering. Når det er onskelig å oppnå et tresubstitutt med hbyere styrke, lignende en. hård tresort, formes de organiske fibre hensiktsmessig til flis hvori ca. 70 - 75 % av fibrene er orientert i én retning. Når det dnskes å tilveiebringe et tresubstitutt med lavere styrke som ligner et mykt treslag, behover graden av orientering ikke være så hoy, og. kan være så lav som 50 %. Det vil forståes at forskjellige grader av tresubstitutter lett kan fremstilles av samme utgangsmateria ler ifolge oppfinnelsen bare ved anvendelse av forskjellig arrangement av fibrene. Således kan et hoykvalitets-kryssfinérsubstitutt med lik styrke i to retninger

i rette vinkler overfor hverandre fremstilles ved laminering av oppå hverandre lagte lag omfattende fullt ut orienterte fibre på slik måte at retningen av orienteringen er i rette vinkler med hverandre i suksessive lag. Et laminat i hvilket fibrene i suksessive lag bare er delvis orientert, gir et kryssfinérsubstitutt av middels kvalitet. Et produkt omfattende en kjerne av delvis orienterte fibre og et overflatelag av fullt ut orienterte fibre gir et akseptabelt mykt tresubstitutt, mens et produkt i hvilket hovedsakelig alle fibre er orientert, vil gi et hårdtresubstitutt.

Fibrene med den onskede grad av orientering limes fortrinsvis derefter og torkes for å<u>feste" limingsmidlet og fjerne overskudd av vann eller opplosningsmiddel. Tbrketemperaturen skal ikke overskride den temperatur ved. hvilken nedbrytning av fibrene finner sted. Generelt skal torketemperaturen være under 140°C, fortrinsvis under 120°C.

De sorterte fibre behandles derefter med den termoherdende harpiks, fortrinsvis en trin A termoherdende harpiks, ved en hvilken som helst egnet metode, slik som impregnering i et bad, sproytning, vakuumimpregnering eller ved valsebelegning eller andre standardmetoder som anvendes innen den termoherdende harpiks-teknologi.

Harpiksen påfores hensiktsmessig i form av en oppløs-ning i et egnet opplosningsmiddel, f.eks. som en opplbsning inne-holdende 20 vekt% harpiks torrstoff og 80 vekt% ethanol. Overskudd av harpiks fjernes slik som ved klype-klemming, og overskudd av harpiks kan derefter resirkuleres. Harpiksen på fibrene skal der-, efter torkes og forherdes, når det gjelder termoherdende harpiks til en trin B harpiks, for å feste harpiksen tett til fibrene og å unngå unodvend.ig. tap under den ef terf olgende stopeoperas jon. Forherding kan utfores ved at de harpiksbelagte fibre tillates å lufttorke ved en varm omgivende temperatur for å tillate at opp-lbsningsmidlet fordamper og efterlater harpiksen i en'klebende tilstand. ved.dette trin er fuktighetsinnholdet i matrisen vik-tig. Hvis dette er for hoyt, vil matrisen krympe unodvendig ved stopning ved forhoyede temperaturer og trykk. Om nbdvendig kan fuktighetsinnholdet reduseres ved ytterligere torking., Det forherdede materiale kan om nodvendig derefter kuttes i oriskede lengder for å legges i en pressform. Mengden av-forherdet materiale inn-fort i formen vil selvsagt være slik at der tilveiebringes et pre-stopt produkt eller tresubstitutt som har de nodvendige dimensjo-ner og tetthet. Det forherdede materiale som innfores i pressfor-men presses og herdes derefter når det gjelder den termoherdende harpiks til. en trin C harpiks, hvor betingelsene ved presstopnings-operasjonen er egnet for den spesielle syntetiske harpiks som anvendes, men som vanligvis innbefatter trykk under 17,6 kg/cm 2og temperaturer lavere enn 135°C. Produktet fra presstopeoperasjonen kan derefter formbehandles, slik som sagning; om dette skulle være nodvendig.

Forskjellige additiver kan inkorporeres i tresubstituttet for å modifisere dets egenskaper. således kan tresubstituttet myknes noe ved tilsetning av slike additiver som polyvinylacetat, gummier og læravfall. Disse additiver kan inkorporeres i en har-piksformulering eller innfores separat ved trinnet for påforing av harpiksen til de orienterte fibre.

Monstrede eller stopte overflater kan erholdes under anvendelse av hensiktsmessig formede stopeverktoy, mens flate tresubstitutter kan lamineres med naturlig finér eller kunstig overflatelag for å gi dekorative laminater. således er harpiksinnhol-det i tresubstituttet fremstillet ifolge oppfinnelsen slik at overflatefi Imer eller ark, slik som kraftpapir impregnert med en termoherdende harpiks slik som en fenolharpiks, vil lamineres ti 1-fredsstiIlende til tresubstituttet. Ved påforing av en slik over-flatefilm skal matrisen av orienterte fibre og forherdet harpiks fortrinsvis presses mellom rustfrie stålpréssplater, overflatene til det herdede tresubstitutt. sandblåses.og overflatefi Imen lamineres under egnede betingelser, f.eks. ikke mere en 17,6 kg/cm^ i minst 10 minutter ved 135°C, og derefter avkjoles under 90°C for det taes ut av pressen og sluttbehandles.

Det stopte tresubstitutts tykkelse kan variere betydelig, fra O,16 cm opp til 5,1 cm, men der foretrekkes å stope i tykkelser på opp til 3,8 cm. Det resulterende tresubstitutts overflater kan sandslipes og behandles på den vanlige måte for naturlige tresorter med beis eller politur for å oppnå en hoykva- litetsoverflate. Tresubstitutter fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse er tilboyelig til å være hårdere enn naturlige tresorter, men kan maskinbehandles, sages og drilles som naturlige tresorter forutsatt at spissene på bearbeidelsesverktoyet herdes. Hvis nagle- eller skrukvaliteter Snskes, kan harpiksmatrisen myknes ved tilsetning av materialer slik som polyvinylacetat og gummier.- ° -

Andre mekaniske operasjoner som kan tilpasses under pro-, duksjonsforlopet for tresubstituttet innbefatter tilveiebringelse av en tvinning av en strimmel av orienterte fibre for å gi ytterligere styrke, og også dannelse av separate lag av forherdet materiale ved en preliminær presseoperasjon, hvilke lag anvendes til å bygge opp et laminat av flere slike lag hvori retningene av orientering av suksessive lag kan være forskjellig, og fortrinsvis er rettvinklet i forhold til hverandre, hvor laminatet derefter herdes og presses under tilveiebringelse av et produkt som er likt' ' kryssfinér.

Tresubstitutter fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse har en hby bruddmodul og utviser et ytre utseende nær opp til naturlig tre. Tresubstituttenes fysikalske egenskaper bestem-mes i hoy grad av de■fysikalske egenskaper til de naturlige, organiske fibre som anvendes ved fremstilling av disse, og av den grad til hvilken fibrene er orientert. Harpiksen bidrar relativt lite til tresubstituttets egenskaper, og i denne forbindelse skal der bemerkes at tresubstituttet omfatter bare en mindre del., vanligvis 5-30 vekt%, fortrinsvis 15 - 25 vekt% av harpiksen. Tresubstituttene er således fullstendig ulike forsterkede harpiksstrukturer. hvori harpiksen vanligvis er tilstede i en overveiende mengde.enkelte ganger så mepet som opp til 75 vekt% av den forsterkede har-piksstruktur. 1 tresubstituttene fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse dekker i begynnelsen harpiksen, i uherdet tilstand, fibrenes overflate, idet graden til hvilken harpiksen impregnerer fibrene er redusert ved liming, og dé individuelle fibre bindes derefter sammen ved herdning av harpiksen. Harpiksen binder således fibrene sammen heller enn at fibrene forsterker harpiksen.

Betingelsene i stope- og herdetrinnet i fremgangsmåten . ifolge oppfinnelsen vil generelt vær* slik at der tilveiebringes et herdet produkt med egenskaper som gjor det egnet for anvendelse som tre eller tommersubstitutt. Typiske egenskaper for et.blott tresubstitutt er: en tetthet på o hoyst 880 kg/m 3, fortrinsvis hoyst 800 kg/m 3 , og en bruddmodul på o maksimalt 773 kg/cm<2>, og for et håo rdt tresubstitutt: en tetthet på 880 - 120Q kg/m 3, og en bruddmodul på o 1406 - 2110 kg/cm 2. Typiske bruddmodulverdier. for blote tresorter, slik som furu eller lerke, er fra 700 til 984 kg/cm . Tilsvarende har keruing hardved typisk en bruddmodul på 1265 kg/ cm 2, mens et tresubstitutt fremstillet av jute og med en tetthet på o 961 kg/m 3 har en bruddmodul på o 1877 kg/cm 2, og et tresubstitutt fremstillet av hyssing og med en tetthet på o 1153 kg/m 3 kan ha •en bruddmodul på fra" 1406 til. 2110 kg/cm<2>.

Den efterfolgende tabell gir en sammenligning mellom egenskapene til "keruing" og tresubstitutter ifolge oppfinnelsen:

(De angitte bruddmodulverdier ble erholdt ved tre-punktstesten utfort på prbvestykker som målte 300 mm x 20 mm x 20 mm. Prdvestykkene ble opplagret over et 280 mm spenn i tapper båret på ruller. En belastning ble påfort midtveis langs spennet ved en konstant hastighet. Be lastningsnedboyningen ble avmerket automatisk inntil et provestykke mislykkedes i å understotte en. tiendedel av den maksimale nedtegnede belastning eller avbbydes

i

mer enn 60 mm, uansett hva som skjedde forst).

Tresubstituttene ifolge oppfinnelsen er ventet å finne anvendelse i et stort antall anvendelsesområder, f.eks. som fasa-debekledning, gulvbelegg, panel, bjelker og belastningsbærende deler, dor- og vindusrammer og stbpegjenstander i slike industrier som bygningsindustrien, møbelindustrien, motorindustrien, skips-og luftfartsindustrien og forpakningsindustrien.

Tresubstituttene ifolge oppfinnelsen er tilbøyelige til å svelle og deformere mindre enn naturlige tresorter og kan derfor anvendes innen mange områder hvor dimensjonsstabilitet er meget onskverdig, f. eks . som betongf orskaling og på andre bygningsområde,r . De har også meget god motstand overfor sjovann og kan erstatte ver-difulle hardtre,- slik som ek, i marine anvendelsesområder, f.eks., som erstatning for bolgebrytere. Når en fenolharpiks, anvendes, er tresubstituttet ifolge oppfinnelsen motstandsdyktig overfor angrep av f.eks. sopp, treorm, insekter eller termitter. Dette utgjor en ytterligere fordel i forhold til natutflig tommer som er særlig ut-satt for muggvekst og treormvekst.

De efterfolgende eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen:

Eksempe1 1

En mengde kardet jute ble dyppet i et harpiksbad innei-holdende 2 volumdeler CL 151/76 fenolharpiks til 1 del methylert alkohol. En mengde sisalhyssingavfa 11 kuttet i bunter ble separat dyppet i samme harpiksbad. Juten og sisal ble derefter fort gjennom et par stålklemvaIser for å presse ut overskytende harpiks, og derefter plasert på et utstrukket metalltrådnett mellom présspla-ter for å forherde fenolharpiksen til "B" tilstand. Den pressede jute- og sisaltråd var ca. 2 ganger så tung. som de torre materialer. En stålform med innsidemål på 48,3 x 45,8 cm ble derefter fyllt som folger: (1) 0,454 kg 48,3 cm's lengder av jute og forherdet harpiks ble lagvis lagt i formens bunn. (2) 4,99 kg 48,3 cm's lengder av sisaltråd og forherdet, harpiks ble derefter håndlagt så jevnt som mulig på jutelaget for å danne kjernen av den potensielle prove av tresubstitutt. (3) Ytterligere b,454 kg a 48,3 cm's lengder av jute og forherdet harpiks ble lagt på toppen av trådkjernen.

Formen ble derefter lukket til sperreanordninger under dannelse av en 2,54 cm tykk stopeform, og prbven ble oppvarmet under trykk i 40 minutter ved 160°G.

En mengde harpiks ble presset ut fra formen under pres-singen og herdet på kantene og formens utside, hvilket antydet at utilstrekkelig harpiks var fjernet ved pressing. Imidlertid ble en sterk,trelignende plate tatt ut fra formen som målte 45,8 x 48,3 cm, og som hadde én midlere tykkelse på 2,14 cm og som veide noyaktig 4,54 kg. Dette representerer en tetthet på 945 kg/m 3.

Eksempel 2

Når .eksempel 1 ble gjentatt, men formsperrene forskjovet til å gi en tynnere prove, ble der erholdt en trelignende plate med midlere tykkelse på 1,09 cm, som representerte en tetthet på 1144 kg/m3.

E k s ein pe 1 3

En mengde kardet jute ble impregnert med harpiks, presset og harpiksen ble forherdet som beskrevet i eksempel 1. Et lag av 48,3 cm' s lengder av jute og forherdet harpiks ble plasert' i formens bunn.

En mengde jutekardeavfa 11 ble fort.gjennom en "Masson" oppkutter (2,54 cm's sikt) for å losne og flokkulere denne og en mengde sisaltråd. 1,36 kg av den losnede jute og 1,36 kg av den oppkuttede tråd ble fort gjennom "Masson" oppkutteren ennu en gang, men denne gang i like mengder for å blande juten og tråden til en oppkuttet, sammensatt blanding.

De 2,72 kg blandet jute og tråd ble derefter fyllt i en liten "Gardner" bå:>.dblander, og til blandingen ble tilsatt 500 g CS 52 pulverformig fenolharpiks i hvilken 600 g hexamin var innarr beidet på forhånd i morter.

Et lag av blandingen av oppkuttet tråd, oppkuttet jute

og pulverformig harpiks ble tilsatt til formen på toppen av laget av jute og forherdet harpiks. Et ytterligere lag jute og forherdet harpiks ble derefter plasert på toppen for å danne toppover-flaten. Formen ble derefter lukket til en 3,8 cm'.s sperre for å

gi en prbvetykkélsé på 2,54 cm, og ble presset 25 minutter ved 160°C.. V

Den resulterende plate var et sterkt, trelignende mate-" riale på 45,8 x 48,3 cm med en midlere tykkelse på 2,47 cm.

Platen veiet 4,31 kg og hadde en tetthet på 798 kg/m .

Eksempe1 4

Efter å være blitt kardet ble mengder av fullt ut orienterte jutefibre og delvis orienterte juteoppkuttfibre med lengde på 15,2 til 30,5 cm limet i en 10 %'s opplosning av "Aquapel 3"

(som er en kationisk ketendimeremulsjon fra Hercules Powder Co. Ltd.) og fullstendig torket ved en temperatur som ikke overskred 140°C. 3,18 kg delvi,s orientert limet jute og 0,57 kg fullstendig orientert limet jute ble belagt med en 20 %'s opplosning av fenol-formaldehydharpiks (kvalitet CL 151/76 fra Sterling Moulding Materials Ltd.), idet harpiksoverskudd'ble presset ut av klemvalser, og fibrene fikk torke ved en varm omgivende temperatur på 30°C for at opplosningsmidlet skulle få fordampe og efterlate uherdet harpiks i "kleb'e"-tilstand . De fullstendig orienterte fibre ble delt i to; den ene halvdel ble plasert i bunnen av en metallform, efterfulgt av hele mengden av de delvis orienterte fibre, hvorefter den annen halvdel av de fullstendig orienterte fibre ble plasert i samme retning-som den fbrste halvdel. Dette lagdelte materiale ble derefter presset 30 minutter ved 135°C og 17,6 kg/cm 2.

Den resulterende plate hadde en tykkelse på 1,27 cm, en tetthet på 850 kg/m 3 og en bruddmodul på 773 kg/cm 2.

Eksempel 5

Fullstendig orienterte kardede juteoppkutt ble limet i en 3,5 %'s opplosning av stivelse (kval. Jalan B37 ex Laing-National Ltd.) og fullstendig torket ved en temperatur som ikke overskred 140°C. 50 g av de limede fibre ble belagt i en 50 %'s opplosning av f enol-f orma ldehydharpi.ks (kval. CL 151/76 ex Sterling Moulding Materials), idet overskudd ble presset ut av klemvalser, og fibrene torket i varm omgivende temperatur på 30°C for å fjerne-opplosningsmidlet og efterlate den uherdede harpiks i klebende tilstand. De fullstendig orienterte fibre ble derefter lagt oppå hverandre i en .10,'2 x 7,6 cm's metallform og presset 20 minutter ved 150°C og 35,2 kg/cm<2.>

Den resulterende plate hadde en tykkelse på 0,64 cm, en tetthet på 961 kg/m 3 og en bruddmodul på 1877 kg/cm 2.

Claims (9)

1. Tresubstitutt omfattende en masse av naturlige organiske fibre bundet sammen ,av en termoherdende harpiks, k a ' r a k. t e - r i s e r t ved at minst enkelte av fibrene er blitt fysikalsk orientert for de er blitt bundet- sammen, og at de har en minimumslengde på 2,5 cm.

2. Tresubstitutt ifolge krav. 1, . karakterisert ved at fibrene har en minimumslengde på 5 cm.

3. Tresubstitutt ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fibrene er av sisal eller jute.

4. Tresubstitutt ifolge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at' den termoherdende harpiks er en fenol. eller aminharpiks' .

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et tresubstitutt ifolge krav 1, karakterisert ved at minst noen av fibrene i en masse av naturlige organiske fibre med en minimumlengde på 2,5 cm orienteres fysikalsk, en .uherdet, termoherdende harpiks påfores på de i det minste delvis orienterte fibre, harpiksen på fibrene forherdes, og det forherdede materiale stbpes og herdes.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert ved at fibrene er fysikalsk orientert ved karding.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 5 eller 6, karakterisert ved at de i det minste delvis orienterte fibre limes kjemisk for den uherdede harpiks påfores.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 5-7, karakterisert ved at fibrene har en minimumlengde på 5 cm..

9. Fremgangsmåte ifolge krav 5-8, karakteri-ser, t ved at ha\rpiksen er en fenol eller aminharpiks som påfores på de i det minste delvis orienterte fibre som en trin A harpiks, overskudd av harpiks fjernes fra fibrene ved pressing, harpiksen forherdes til en trin B harpiks, og harpiksen herdes til en endelig trin C harpiks under betingelser ved forhbyet temperatur og trykk under stopeoperasjonen.