NO751400L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår opptak av signaler og særlig en fremgangsmåte til opptak av bred-bånd signaler, som variasjoner i et spor i et termoplastisk opptaksmedium.

Oppfinnelsen angår i første rekke, men ikke uteluk-kende, fremstilling av matriser som etter passende behandling kan benyttes ved fremstilling av plater med videoopptak, som kan avspilles ved hjelp av en stift som er i fysisk inngrep med et sammenhengende spor i platen.

Britisk patent nr. 1.373.511 beskriver en fremgangs-

måte til fremstilling av et sammenhengende spor på en termoplastfilm, der filmen er anbragt på overflaten av en ledende skive. En skarpstilt elektronstråle med høy tetthet, i det følgende kalt en elektronprobe, bringes til å treffe filmen og skiven blir samtidig forflyttet og rotert i forhold til proben, slik at det dannes en spiralformet ladet bane på filmens overflate. Styrken av elektronstrålen moduleres i overensstemmelse med variasjonene i det signal som det gjøres opptak av, og ladningstettheten på filmen varierer langs sporet i overensstemmelse med dette. Filmen blir så myk-

gjort ved lokal oppvarmning, enten før eller etter påføring av ladningen, og kraften mellom den ladede overflate av filmen og den ledende skive trekker overflaten mot skiven inntil trykket på film-overflaten på grunn av de elektrostatiske tiltrekningskrefter ba-lanseres av overflatespenningen for filmen, og det hydrostatiske trykk i denne. På denne måte vil overflaten av filmen bli trykket ned i de områder der det finnes ladning, mens det i de områder der det ikke finnes ladning vil oppstå hevninger i overflaten på grunn av det overskytende hydrostatiske trykk. For at videoplatene som er sluttproduktet fra matrisen skal kunne spilles med stift er det nødvendig at det frembringes et riktig begrenset spor med en hen-

siktsmessig profil i filmflaten. Av denne grunn blir elektronstrålen modulert når det gjelder styrken, ikke bare i overensstemmelse med variasjoner i det signal det gjøres opptak av,

men også på en slik måte at man sikrer dannelse av sporet med den profil dette skal ha. Den ladede bane som avsettes av elektronproben frembringer en sammenhengende langstrakt nedtrykning

eller spor i den oppvarmede filmflate, der dybden av sporet over sin lengde varierer i overensstemmelse med variasjonene i lad-nings tettheten på den ladede bane, idet et område med høyere lad-nings tetthet i banen frembringer et område med større dybde i sporet. Filmen blir så avkjølt, slik at sporet "fryses" i termo-plastmaterialet for påfølgende behandling, slik at man får. matrisen for videoplaten.

Det nevnte britiske patent nr. 1.373.511 beskriver i detalj en bestemt fremgangsmåte til styring av elektronproben,

slik at man får det ønskede sporprofil, og fremgangsmåten innbe-fatter svingning av strålen fra side til side på tvers av den linje langs hvilken ladning avsettes på filmen, mens man modulerer styrken av strålen under hver svingning på tvers av banen, slik at ladningstettheten varierer på en bestemt måte og spesi-elt er størst på midten av banen og minst ved de to sider. Komplekse matematiske beregninger er nødvendige for å bestemme den nødvendige modulasjonsfunksjon for strålen, for at den skal på-føre den riktige ladningsfordeling pg komplekse elektroniske styre-kretser er nødvendige for å få til de tilsvarende styresignaler for avbøyningsplatene i en elektronkanon som frembringer elektronstrålen.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å forenkle fremgangsmåten til frembringelse av det ønskede sporprofil og sporets bredde/ noe som er oppnådd ved innføring av astigmatisme i skarpstillingen av elektronstrålen, slik at den effektive diameter av strålen blir forholdsvis liten sett i sporets eller banens lengderetning, og vesentlig bredere på tvers av banen. Uttrykket "effektiv diameter" vil bli forklart nærmere i det følgende.

Oppfinnelsen skal nu beskrives mer i detalj under henvisning til tegningene, der : Fig. 1 skjematisk og i lengdesnitt viser virkningen av avsatt elektrisk ladning på en myk termoplastfilm,

fig. 2 og 3 viser profiler for spor, dannet i et tynt termoplastlag,

fig. 4 viser prinsipielt de mekaniske detaljer ved

et apparat for opptak av signaler på en termoplastfilm ved hjelp av en elektronstråle,

fig. 5 viser skjematisk virkningen av astigmatisk

skarpstilling av elektronstrålen, og

fig. 6 viser elektronstrålesøylen og tilhørende styre-utstyr for anvendelse sammen med det apparat som er vist på fig.4.

Fig. 1 viser en tynn film 1 av elektrisk isolerende termoplastisk materiale anbragt på overflaten av en ledende del 2, som fortrinnsvis er ehledende skive, og som i en spesiell utfør-elsesform er en tynn kromfilm på en glass-skive. Filmen 1 blir avsøkt med en skarpstilt elektronstråle, elektroproben, og filmen passeres på en måte som beskrives nærmere i det følgende, med en bevegelse som er vist på fig. 1 med pilen 4. Elektronproben 3 etterlater seg en bane med elektrisk ladning 5 på overflaten av filmen 1, og etterhvert som filmen tilbakelegges, blir banen bestemt av den innbyrdes bevegelse mellom probe og film.

Det er fordelaktig å rotere filmen i sitt plan og samtidig forflytte denne, slik at banen følger en spiral, hvis slyn-ger er sentrert i rotasjonssentret for filmen. Dannelsen av en spiralformet bane er ønskelig når opptak i form av spillbare plater skal fremstilles med matriser som er laget i henhold til foreliggende fremgangsmåte.

Etter at ladning er overført til banen, vil en trykk-kraft bli utøvet på overflaten av filmen 1 på grunn av kreftene mellom den avsatte ladning 5 og den ledende skive 2. Det er mulig å beregne med ganske god nøyaktighet de trykkrefter som opp-står, ved anvendelse av speilbilledmetoderi, der det antas å være en lik men motsatt ladning 5a liggende under overflaten av le-deren og i en dybde som tilsvarer tykkelsen av filmen 1.

HVis det termoplastiske materiale allerede nu er mykt, vil trykket på grunn av ladningen 5 frembringe en lokal krumnings-radius som er bestemt av den lokale ladningstetthet og trykket på grunn av ladningen 5 trekker overflaten av filmen mot det ledende belegg, som dannes av skiven 2 inntil trykkraften balan-seres av overflatespenningen i filmen.

Det fremgår her at sterkt ladede partier av banen fører til at overflaten av filmen 1 trykkes ned og blir konkave, mens de mindre sterkt ladede overflatepartier blir konvekse. Figurene 2A og 2B viser begrensningene for mulige profiler eller tverrsnittsformer for et spor. Begge figurer viser formen av et spor etter at ladning er blitt overført til filmen og filmen er blitt myk. Fig. 2A viser det sportverrsnitt som ville bli dannet hvis en ladningsbane med jevnt tett ladning er avsatt. På fig. 2A har sporet et profil a som bare er svakt krummet over størstedelen av dets bredde. Fig. 2B viser et spor med et profil som man ville få hvis en {.(teoretisk uoppnåelig) linjeformet ladning dannet banen. Profilet 8 oppviser et skarpt begrenset hakk hvorfra sidene av sporet hvelver konvekst opp mot overflaten av filmen 1. Fig. 3 viser et spor med ideelle egenskaper, men man kan ha små variasjoner fra dette ideal, som ikke ville ha særlig uheldig innvirkning på kvaliteten av et opptak. Sporet 6 som er vist på fig. 3 har en bredde w på 3 til 10 mikron, og en dybde

h på omtrent 0,5 mikron, med et avrundet.toppunkt, der krumnings-radius r er omtrent 1 mikron. Et slikt spor fremkommer ved en tverrfordeling av ladningstetthet mellomm teoretisk sett jevn fordeling over banene (fig. 2A) og den teoretiske linjeladning (fig. 2B). Det har vist seg at det er mulig å frembringe et profil med den form og de dimensjoner som er vist på fig. 3 ved anvendelse

av en elektronstråle hvis styrke varierer som en funksjon av avstanden fra strålens midtlinje i overensstemmelse med en tilnærmet gaussisk fordeling. En slik fordeling er i virkeligheten den normale fordeling av styrken i en elektronstråle, men heri ligger hovedvanskeligheten med avsetning av en ladningsbane som må danne spor og allikevel være istand til å gi et spor med en longitudinell modulasjon med et tilstrekkelig moduiasjonsområde til å gi plass for et bred-bånds signar som f.eks. et fjernsyns-signal. Di<<>in gaussiske fordeling som ville være nødvendig til å frembringe en ladningsbane som egner seg for dannelse av et spor 6, med den profil som er vist på fig. 3, måtte ha en forholdsvis stor bredde av en størrelsesorden på 3 til 10 mikron. Det vil si at spredningen må være stor nok til å sikre at tilstrekkelig ladning ble avsatt over hele bredden av banen, svarende til det spor

som tilslutt skal dannes. Det er mulig å komme frem til et mål på spredningen av en gaussisk kurve ved å benytte avstanden mellom de punkter som definerer en verdi som er halvparten av mak-simalverdien for den gaussiske kurve. I det følgende vil uttrykket "effektiv diameter" bli benyttet til å beskrive "hålvhøyde" diameter. For å komme frem til en ladningsbane som er tilnærmet 7 mikron bred, må den effektive diameter av den gaussiske kurve

være av en størrelsesorden på 3,5 mikron. Spredningen av kurven og dermed også den effektive diameter må være større hvis man ønsker et bredere spor. Imidlertid vil den minste bredde av sporet i en viss utstrekning være begrenset av størrelsen av den stift som kan tenkes anvendt til avspilling av det tilhørende spor i en presset plate, og også av behovet for å sikre at stiften på en pålitelig måte er i inngrep med sporet.

En annen faktor som er viktig ved bestemmelse av di-mensjonene på elektronproben er den frekvens som det skal gjøres opptak av. Den foreliggende fremgangsmåte muliggjør opptak av signaler som styrer styrken i strålen som en variasjon i sporets dybdé. Valget av strålediameter blir av den grunn diktert av den korteste bølgelengde i det signal som filmen skal oppta. Under den forutsetning at en båndbredde på 6 MHz er nødvendig for opp-taket, denne båndbredde tilsvarer den båndbredde det er behov for når det gjelder fargefjernsynsignaler, vil den korteste bølge-lengde som skal spilles inn være 1,3 mikron. For å kunne gjøre opptak av en bølgelengde på 1,3 mikron må den maksimale effektive diameter av elektronstrålen i retningen langs sporet ikke være mer enn omtrent halvparten av denne bølgelengde, d.v.s. den skulle ikke overstige 0,65 mikron.

Hvis således diameteren av strålen i tverretningen på sporet er den samme som diameteren på langs av sporet og ligger mellom 0,5 til 1 mikron, er strålen utilstrekkelig bred til å frembringe et riktig profil, sett i tverretningen for sporet. Hvis videre skal sporet normalt ha en stort sett konstant form med varia-bel .dybde i midten.

Den fremgangsmåte som er beskrevet i det nevnte britiske patent for løsning av problemene som skyldes disse motstrid-ende krav når det gjelder strålens effektive diameter, går ut på å svinge strålen fra side til side over ladningsbanen for dermed

å frembringe en bane som er vesentlig bredere enn den effektive diameter av strålen, idet svingningsfrekvensen for strålen velges slik at alle punkter på ladningsbanen blir dekket to ganger av strålen. Det kan lett vises at dette kriterium er nødvendig for å sikre at hele bredden av banen blir dekket med ladning. Styrken av strålen moduleres slik at den er størst når den er i midten av banen og minst når den er ved sidekantene, hvorved man får en så god tilnærmelse som mulig til det sporprofil som er vist på fig. 3. Som tidligere nevnt er komplisert elektronisk utstyr nødvendig for utførelse av den fremgangsmåte som er beskrevet i britisk patent nr. 1.373.511.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, som resulterer i en meget betydelig forenkling av prosessen, an-vender astigmatisme ved skarpstilling av elektronstrålen. Elektronoptiske.systemer kan påvirkes av astigmatisme på samme måte som vanlige optiske systemer. Hvis man har astigmatisme i det elektronoptiske system, vil elektronstrålen få et langstrakt brennpunkt, istedetfor et sirkulært brennpunkt. For forklaringens skyld skal det her antas i et enkelt eksempel at strålen gis et elliptisk brennpunkt, og at ladningstettheten langs både den store og lille akseellipsen følger en gaussisk kurve, der den største høyde ligger på midten av ellipsen og der halvhøydepunktene be-stemmer det geometriske sted for et punkt som beskriver den tidligere nevnte ellipse. Den effektive diameter av strålen kan dermed være meget mindre langs ellipsens lille akse enn den er langs ellipsens store akse. Man ser således at ved å anvende astigmatisme ved skarpstilling av strålen og ved å sikre at det astigma-tiske brennpunkt:er langstrakt i en retning på tvers av.den bane der ladning avsettes, kan man få den nødvendige banebredde uten at det er nødvendig å svinge strålen fra side til side over denne bane.

Som vist på fig. 5 der styrkene 150 og 151 er gjengitt i henholdsvis banens lengderetning og banens tverretning, er den

effektive diameter d^av strålen i en retning langs forplantnings-retningen for ladningsbanen, forholdsvis liten, f.eks. 0,65 mikron, mens den effektive diameter på tvers av banen er meget større, f.eks. 3,5 mikron eller tilnærmet halvparten av den ønskede bane- • bredde. Man vil se at hvis brennpunktet er astigmatisk har man meget mindre skarphetsdybde i brennpunktet og fremgangsmåten til

opptak er av den grunn mer følsom overfor nivåvariasjoner i overflaten av termoplastfilmen.

Allikevel blir den elektroniske prosess meget enkel slik man vil se av den følgende beskrivelse av det apparat figurene 4 og 6 viser.

Fig. 4 viser de mekaniske komponenter og noen av styre-komponentene i et apparat som er egnet for opptak i henhold til foreliggende oppfinnelse. Apparatet har en elektronprobe, d.v.s. en skarpstil-t elektronstråle 10 som kan frembringes i en élektron-søyle i den form som er beskrevet under henvisning til fig. 6. Elektronproben er rettet vertikalt nedad mot et tynt termoplastlag 11 som ligger på en ledende skive 12.

De fysiske krav til termoplastfilmen er i detalj be-handlet i britisk patent nr. 1.373.511, og det vises til dette for nærmere opplysninger. Særlig skal filmen være istand til å slip-pe, uten skader, et metallag som avsettes og danner matrisen, slik at man får et metall "negativ". Rekken av mulige termoplast-materialer kan utvides betydelig ved å anvende et slippmiddel som kan sprøytes på filmen før den metalliseres.

Skiven monteres dreibart om sin hovedakse på en verti-kal akseltapp 13. Rotasjon av akselen 13 vil dermed rotere filmen 11 i dens plan. Akselen 13 sitter i et lager 14 på en vogn 15 som er innrettet for horisontal bevegelse i rett vinkel på aksen for den vertikale aksel 13. Akselen 13 og lageret 14 kan tas ut sammen med skiven. I denne utførelse er opptaksapparatet anbragt i et vakuumkammer. Horisontale aksler 16 og 17 stikker ut fra vognen 15 gjennom forseglede lagre 18 og 19 og disse lagre står i veg-gene 20 og 21 i vakuumkammeret. De horisontale aksler 16 og.17 står i flukt med hverandre på en forskyvningsakse gjennom det punkt der rotasjonsaksen for akselen 13 skjærer overflaten av filmen 11. Vognen 15 kan stilles skrått om forskyvningsaksen ved hjelp av en vippearm 22, som er festet til akselen 17. Forskyvning av vognen langs forskyvningsaksen frembringes ved hjelp av en skrue 23 som er drevet av en motor 24.

Skiven 12 har rundt omkretsen et jevnt fordelt sett linjer 25. Linjene avsøkes av en vanlig optisk vinkelstillings-føler, som på vanlig måte avgir signaler for angivelse av skivens bevegelseshastighet når den roterer, bestemt av den relative hasr tighet mellom linjene bg enkoderen. Lageranordningen for skiven har en flate 27. som står perpendikulært på den nevnte forskyvningsakse, og som er beregnet på gjennom et lukket vindu 28 i kamraerveggen 20 å reflektere en laserstråle fra en vanlig inter-ferometeranordning som er vist skjematisk ved 30. Interferometeret kan således på velkjent måte frembringe signaler som angir be-vegelseshastigheten for vognen langs forskyvningsaksen. Bevegelses-hastigheten for skivens forskyvning styres i forhold til den hastighet hvormed skiven roterer. Skiven 12 og dermed filmen 11 ro-tereiis av en synkronmotor 31 i en forseglet omhylning i vognen, som på sin side er forseglet i vakuumkammeret. Synkronmotoren 31 driver skiven med konstant hastighet som kan være rundt 1500 omdr./min. Dette er en hensiktsmessig synkron hastighet og velges fordi den tilsvarer den hastighet hvormed videoplaten roterer under avspilling.

Signalene fra enkoderen 26 angir således en rotasjons-hastighet på så godt som 1500 omdr./min. Disse signaler blir i frekvens sammenlignet med signalene som angir hastigheten på vognens tverrbevegelse. Det er ønskelig at frekvensen for signalene som angir tverrhastigheten på vognen og signalene som angir rota-sjonen av skiven er den samme når skiven har riktig tverrbevegelse med riktig hastighet, men da rotasjonshastigheten er ganske høy er det nødvendig å bruke en deler 32 for å bringe signalfrekvensen fra enkoderen ned til signalområdet for interferometeret 30. Signalene fra deleren 32 sammenlignes i fase med signalene fra interferometeret 30 ved hjelp av en fasésammenligner 33. Et eventuelt feilsignal forsterkes i en forsterker 34 og mates for styring av motoren 34 på vanlig måte. Disse anordninger er av ordinær utfør-else som man normalt støter på i servomekanismer og deres spesi-elle oppbygning er ikke av betydning når det gjelder foreliggende oppfinnelse.. Servomekanismen kunne erstattes av et system med åpen sløyfe der skruen drives via tannhjul fra den aksel som driver skiven eller fra en ytterligere synkronmotor som er låst i frekvens til den motor som dreier skiven. En annen mulighet er å bruke et system med åpen sløyfe, men å ta med vinkelstillings enkoderen og.interferometeret og å mate feilsignalet fra sammenligningsanord-ningen for å justere stillingen av elektronproben ved hjelp av av-bøyningsplatene, slik at man kompenserer for små feil i tverrfor-skyvningen.

Som tidligere nevnt er det nødvendig, i tillegg til avsetningen av ladningen, å varme opp termoplastfilmen enten før eller etter at ladningen er avsatt. Det er mulig i denne for-bindelse å anvende infrarøde eller radiofrekvent oppvarmning.

For å unngå for høy varmeavgivning, bør oppvarmning foregå båre på et litet område av termoplastfilmen, like før eller like etter at det samme område kommer under elektronproben. Rekkefølgen for mykning og avsetning av ladning, spiller det her ingen rolle. På grunn av den korte avstand mellom den siste linse i det elektronoptiske system, som danner proben, og overflaten av skiven, kan varmeanordningen ikke anbringes for nær elektronproben. Av denne årsak er varmeanordningen som er betegnet med 35, fortrinnsvis anbragt på samme diameter av skiven som elektronproben, men på den motstående side av skivens akse.

En annen mulighet består i å forsinke oppvarmningen inntil hele avsøkningen er utført for så å varme opp filmen ved å lede strøm gjennom selve skiven. For dette formål kan et omkrets-parti 36 som er ringformet og et sirkulært, sentralt parti 37 på skiven, renses for film før skiven innsettes i vakuumkammeret for å bli avsøkt. Etter avsøkningen føres strøm mellom elektroder som er i kontakt med områdene 36 og 37, slik at strømmen flyter radi-elt gjennom skiven og varmer opp denne for å skaffe tilstrekkelig varme til mykning av termoplastfilmen. Vedd denne teknikk er det ønskelig å forme skiven slik at dens tykkelse varierer som en funksjon av radiell avstand, for at den avgitte varme på grunn av strømgjennomgangen skal kunne bli stort sett konstant over hele det område som bærer termoplastfilmen. Denne teknikk er beskrevet i britisk patentansøkning nr. 37329/72 fra 10. august 1972.

Termoplastfilmen kan så kjøles ved varmeledning inn , i skiven.

Etter innspilling av opptak og som et forbehandlings-trinn ved fremstilling av plater fra hovedopptaket, kan skiven vendes rundt, dreies og forskyves i omvendt stiiling, mens metall pådampes fra en skål som fortrinnsvis er motstandsoppvarmet. Skiven bør rotere hurtig under denne behandli>gtg for å sikre et jevnt belegg av pådampet metall på overflaten av filmen. En solenoid-styrt blendeåpning som ligger tett inntil overflaten av filmen kan benyttes, for å hindre for stor oppvarming av filmen på grunn av stråling fra skålen og for å hindre belegning av andre områder enn akkurat filmens overflate. Sluttelig kan det metalliserte lag påføres ytterligere metall ved elektrolyse, slik at man får et selvbærende negativ av metall til fremstilling av de plater som skal spilles av. Det kan være nødvendig~å sprøyte;filmen med et slippmiddel før filmen metalliseres.

Vakuumet i vakuumkammeret, i det minste nær elektron-— 6

proben bør være rundt 10 torr. Det behøver imid&értid ikke å være nødvendig at både elektronsøylen og innspillingsmediet ligger i vakuum. Særlig kan selve filmen ligge ute i luften. Det ville f.eks. være mulig å rette elektronstrålen som danner proben gjennom et vindu i en omhylning, hvori selve elektronsøylen er anharagt. Omhylningen må imidlertid være "evakuert. Vinduet kunne være et tynt vindu av titan, aluminium eller et annet egnet materiale, som slipper gjennom elektronstråler. Under forutsetning av at filmen står med sin overflate tett inntil vinduet pg energien i elektr<p>nstrålen er tilstrekkelig høy, vil strålen, inne-hplde tilstrekkelig energi på det tidspunkt da den treffer termo-plastf ilmen til å muliggjøre innspilling av opptak i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Det er mulig å spille av det signal som er opptatt i sporet, før filmen benyttes som utgangsmateriale tii fremstilling av en matrise, men etter at den første metallisering ved å dra nytte av den variasjon i sekundæremisjonen med varierende skrå-stilling av en elektronprobe, i forhold til overflaten av det bøl-gede spor i termoplastfilmen. For eksempel som beskrevet i britisk

-patent nr. 1.373.512 er det mulig å skråstille skiven om forskyvningsaksen, slik at elektronproben kan rettes langs platen og mot sporet men i en;spiss vinkel til den overflate sporet befinner seg i. Fortrinnsvis kan denne vinkel være omtrent 45°. En kollektor kan vende mot det punkt der elektronstrålen treffer den innspilte flate, og kollektoren kan stå med sin akse horisontalt og i en retning i rett vinkel på vognens forskyvningsakse. Den kan videre omfatte et sylindrisk metallbur med et skjermgitter mot skiven holdt på en passende spenning såsom 200 volt positiv. Sammen med kollektoren kan man ha en scintillatorskive av plastmateriale som sekundært utstrålte elektroner trekkes mot gjennom kollektor-gitteret. Scintillatorskiven kan være festet til en optisk leder

av "Perspex" (registrert varemerke), som fører det lys scihtillator-skiven sender ut til et glassvindu i veggen av kammeret. En foto-multiplikator eller annen fotoelektrisk transduktor kan være an-ordnet mot glassvinduet for å mate en videoforsterker som frembringer et signal i form av en. utgangsspenning. En slik anord-ning er imidlertid ikke på noen måte essensiell for foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 viser skjematisk en elektronsøyle som kan benyttes til frembringelse av elektronproben. Komponentene i søylen som er benyttet ved foreliggende fremgangsmåte omfatter en elektronkanon 41 med en stavelektrode av lantanheksaborid, en magnetlinse 42, en ytterligere magnetlinse 43, et modulasjonsgitter 44

for regulering av strålens styrke, en ionepumpe 47, en differensial-pumpeåpning 48 i midten av en konisk skjerm 50 for den nederste del av søylen, og en stigmator 51. Fig. 6 viser et underkammer 46 der skiven 12 og dens vogn kan anbringes.. Stigmatoren kan ha

form av en kvadrupol eller oktopollinse og består normalt av fire eller åtte par avbøyende plater som står i en regelmessig mange-kant. Det vanlige formål med en stigmator er å korrigere for astigmatisme ved skarpstilling av elektronstrålen.

I det viste apparat benyttes imidlertid stigmator-styringen 52 til med hensikt å innføre astigmatisme som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 5, ved en hensiktsmessig måte å variere feltet mellom de forskjellige par plater.

Justering av stigmatoren til frembringelse av den ønskede elliptiske fokus, er enkel og lett og fremgangsmåten ved justeringen følger vanlig anvendt teknikk for justering av stig-matorer og kvadrupollinser med den unntagelse at.brennpunktet for-vrenges etter behov for å frembringe de nødvendige effektive dia-metere på langs og på tvers av ladningsbanen som skal avsettes med elektronstrålen.

Det innkommende videosignal det skal gjøres opptak av mates fra en koaksialklemme 100 til en frekvensmodulator 101 der det føres gjennom en høyspenningskopling 108 til gitteret 44 i elektronsøylen.

Signalet som påtrykkes gitteret 44 modulerer elektronstrålen som frembringes av elektronkanonen 41, når det gjelder dens styrke i overensstemmelse med den frekvensmodulerte bærer fra