NO742746L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for registrering av gjenvinnbar, informasjon, samt materiale for anvendelse ved fremgangsmåten.

Det er kjent forskjellige metoder til fremstilling av bilder eller duplikater av bilder. De bildedannende materialer som anvendes, er i visse tilfelle spesielle uorganiske forbindelser og i andre tilfelle spesielle organiske forbindelser. I noen av disse hittil kjente metoder anvendes blandinger av uorganiske forbindelser, såsom sølvhalogenid eller andre sølvsalter eller kobbersalter eller andre metallsalter, sammen med forskjellige typer av organiske forbindelser som sensitiseringsmidler, i blanding i en filmdannende bærer.

Den foreliggende oppfinnelse angår et nytt bildedannende system, hvor det anvendes organo-tellur-forbindelser, d.v.s. bildedannende organo-tellur-forbindelser, hvor tellur er direkte bundet til minst et karbonatom i et organoradikal i organo-tellur-forbindelsene, idet den bildedannende organo-tellur-forbindelse er

av en struktur som har en påvisbar egenskap og som er i stand til å undergå en forandring, f.eks. en kjemisk forandring, når energi tilføres, hvorved det dannes et materiale med forskjellig struktur og med en annen påvisbar egenskap. Organo-tellur-forbindelsene

kan ha mange former, hvilket vil bli beskrevet nedenfor. Særlig fordelaktig er de som inneholder minst en karbonylgruppe i et organisk radikal eller organiske radikaler i organo-tellur-forbindelsene. I andre av de nevnte organo-tellur-forbindelsene er

halogen tilstede i molekylene, og spesielt er halogenet bundet direkte til et telluratom. I ytterligere andre av de nevnte organo-tellur-forbindelser er det minst en karbonylgruppe tilstede i et organoradikal, og dessuten er halogen tilstede bundet direkte til et telluratom. I andre av de nevnte organo-tellur-forbindelser er det ingen karbonylgrupper tilstede i et organoradikal, og i slike og andre, av| de nevnte organo-tellur-forbindelser er halogen ikke tilstede. En rekke utførelsesformer av de bildedannende organo-tellur-forbindelser vil bli beskrevet nedenfor.

I henhold til de særlig viktige utførelsesformer av oppfinnelsen blir de nevnte bildedannende organo-tellur-forbindelsene inkorporert i en grunnmasse sammen med et fotosensitiserings-miHel (heretter bare kalt "sensitiseringsmiddel"), hvilket vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Den resulterende kombinasjon av realer dannes til en tynn hinne eller sjikt som er istand til å frem-

bringe et latent bilde ved tilførsel av bildedannende energi, som f.eks. aktinisk stråling eller elektromagnetisk stråling. Det resulterende latente bilde kan deretter lett fremkalles til et bilde med utmerket kontrast ved hjelp av våtfremkallihgsmetoder eller tørrfremkallingsmetoder, f.eks. ved at det utsettes for fremkallingsenergi, vanligvis i form av eller innbefattende varmeenergi .

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen en ny lære/nye

ideer og nye gjenstander eller materialkomposisjoner for fremstilling av opptegnelser av gjenvinnbar informasjon, f.eks. bilder og duplikater av eksisterende bilder, som er basert på et sjikt som omfatter bildedannende organo-tellur-forbindelser, som er av en struktur og har en påvisbar egenskap og som er istand til å undergå en forandring ved tilførsel av bildedannende energi, hvor-

ved man får et materiale med en annen og forskjellig struktur som

har en annen påvisbar egenskap, og hvor forskjellen i påvisbare egenskaper kan oppdages eller påvises ved hjelp av hvilket som helst egnet påvisningsutstyr eller utlesningsutstyr. Det nevnte materiale som har en annen og forskjellig struktur og andre påvisbare egenskaper, som frembringes i det bildedannende trinn, vil noen ganger nedenfor bli kalt bldedanneren.

Som forklart mere i detalj nedenfor er det blitt

funnet at organo-tellur-forbindelser har visse egenskaper som gjør dem særlig egnet til bruk i bildedannende prosesser. Bemerkelses-verdig er det faktum at metallisk tellur avsettes fra organo-tellur-forbindelsene, som et resultat av det bildedannende trinn og fremkallingstrinnet, som vil bli beskrevet nedenfor. Tellur er egent-lig ikke et metall, men det har noen metall-egenskaper og virker som et metall i noen henseende, og i noen tilfelle benevnes det avsatte tellur i det foreliggende som metallisk tellur. Tellure er kjededannende i sine egenskaper, og det blir vanligvis avsatt fra organo-tellur-forbindelsene i kjede-form, herunder fortrinnsvis tynne nåler, som oppviser hurtig kim-dannelse og vekst av krystaHit-ter, hvilke krystallitter.vokser som kjeder og stort sett eller hovedsakelig som nåler. Slike kjeder eller nåler er opake ogkarakterisert vedmeget gode lys-spredende egenskaper, og de gir optiske tettheter som observeres etter, termisk eller annen fremkalling; og slike effekter som kan innebære oksyddannelse, er i det vesentlige begrenset til overflateeffekter, til forskjell fra at nedbryting forårsakes gjennom de nevnte kjeder eller nåler.

Blant de bildedannende organo-tellur-forbindelsene

som anvendes ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte, er som nevnt de som omfatter organiske forbindelser som inneholder i molekyléneTJet organoradikal, tellur og halogen bundet direkte til telluratomet, idet det er minst en karbonylgruppe i et organo-radikal. Visse av dem er adukter av tellurhalogenider, særlig. A tellurtetraklorid, og organiske forbindelser, særlig ketoner eller<V>;

lignende kromoforer, inneholdende minst én karbonylgruppe i den organiske forbindelse. Denne spesielle gruppe bildedannende forbindelser kan således ansees eller karakteriseres som organotellur-forbindelser eller adukter inneholdende halogen, nemlig klor, brom, jod og fluor, bundet direkte til telluratomet. De fleste bildedannende forbindelser av denne spesielle gruppe har to karbonyl-J holdige, organoradikaler, og noen av dem inneholder tre karbonyl-holdige organoradikaler. De som er spesielt godt egnet til bruk

i henhold til oppfinnelsen, har klor som halogenet, men i visse tilfelle kan andre halogener være tilstede, skjønt dette vanligvis er mindre tilfredsstillende. De bildedannende forbindelser bør velges slik at de er oppløselige eller homogent dispergerbare i hvilket som helst gitt grunnmassemateriale som kan brukes, hvilket vil bli beskrevet nedenfor. Mange bildedannende organo-tellur-forbindelser av denne gruppe kan representeres ved formelen

hvor R er et organoradikal inneholdende minst en karbonylgruppe, Hal er halogen, spesielt klor, x er 1,2 eller 3, og x + y er 4, idet y er 2 når x er 2 og y er 3 når x er 1, og Te er bundet direkte til karbon i et organoradikal. R-radikalet kan være alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk(en eller to kjerner) eller en kombinasjon derav og kan inneholde et eller flere hetero-atomer i kjeden eller ringene. Det kan være usubstituert eller substituert, og illustrerende for slike substituenter er alkyl med 1-6 karbonatomer, tilsvarende oksyalkyl-radikaler, acetyl, nitro, CN, Cl, Br, F, etc. I alminnelighet vil de nevnte bildedannende organotellur-forbindelser som inneholder en trihalogenid-gruppe, som f.eks. acetofenon-tellurltr!iklorid, tjerne ha et forholdsvis lavt smeltepunkt (fra ca. 70 til ca. 80°C), og de er mere hygroskopiske og mindre stabile enn lignende forbindelser inneholdende to halogen-atomer, og slike trihalogenider er derfor mindre ønskelige til bruk i henhold til oppfinnelsen.

En mere begrenset klasse av denne spesielle gruppe av bildedannende organotellur-forbindelse kan representeres ved for

.melen

hvor Ar er et aromatisk hydrokarbonradikal, som kan være substituert eller usubstituert, som nevnt ovenfor, og Hal er halogen, spesielt klor. Denne gruppe av forbindelser, særlig hvor Hal er klor, representerer spesielt fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen med hensyn til de bildedannende or g and -1 e 1 lur - f orb in de 1 s!e r som anvendes i henhold til oppfinnelsen.

Blant de bildedannende organotellur-forbindelser som ikke inneholder en karbonylgruppe i et organoradikal, men hvor - som påpekt ovenfor - tellur er bundet direkte til et karbonatom i organoradikalet, er tellurtetrahalogenid-adukter av aromatiske aminer i hvilke nitrogen, bundet direkte eller indirekte til det aromatiske radikal, er substituert med alkylgrupper som hver inneholder 1-4 karbonatomer. Illustrerende eksempler på slike forbindelser er angitt nedenfor.

En ytterligere gruppe av bildedannende organo-tellur-forbindelser som ikke inneholder en karbonylgruppe i et organo-radikal, men hvor tellur er bundet direkte til karbon, er forbindelser som kan ansees eller karakteriseres som tellurtetrahalogenid-adukter av etyleniske eller av acetyleniske hydrokarboner. Disse forbindelser kan vanligvis bekvemt fremstilles ved at man omsetter 1-2 mol, særlig 2 mol, av det etyleniske eller acetyleniske hydrokarbon med 1 mol tellurbetrahalogenid, fortrinnsvis TeCl4- Visse forbindelser av denne gruppe kan representeres ved formelen

og

hvor R og R^" hver er en etylenisk hydrokarbonrest, f .eks. en alken eller en cykloalken-rest, Hal er klor, brom eller jod, spesielt klor, m har verdier fra 1 til 2, og n har verdier fra 1 til 3, dog slik at summen av m og n er 4. Illustrerende for de etyleniske og acetyleniske hydrokarboner som kan danne adukter med tellurtetrahalogenider under dannelse av slike bildedannende organo-tellur-forbindelser, er propylen; buten-1; isobutylen; buten-2; 2,3-dimetyl-2-buten; 3,3-dimetyl-l-buten; 2,4-dimetyl-l-penten; 4,4-dimetyl-l-penten; 2,5-dimetyl-3-heksen; dipenten; 1,1-difenyletylen; 1-hepten; 1- heksen; 2-metyl-l-heksen; 3-metyl-l-heksen; 4-metyl-l-heksén; 2- etyl-l-heksen; 2-isopropyl-l-heksen; 2-metyl-l-penten;. 2-metyl-2-penten; 2-etyl-2-penten; 3-metyl-l-penten; piperylen; vinylcyklo-heksen; vinylcyklopenten; 2-vinyl naftalen; 1,2,4-trivinylcyklohek-sen; 4-metyl-l-cykloheksen; 3-metyl-l-cykloheksen; 1-metyl-l-cykloheksen; 1-metyl-l-cyklopenten; cyklohepten; cykiopenten; cykloheksen.; 4,4-dimetyl-l-cykloheksen; 2-metylbuten-l; 3-metyl-buten-l og 1-lokten; lavere-alkyl- og lavere-alkoksy-derivater av en rekke av alkenene, såsom cykloheksen; 1-pentyn; 2-pentyn; 1-heksyn og 3-metyl-l-butyn.

Fremstillingen av en rekke av de nevnte organo-tellur-forbindelser ved aduktdannelse mellom etyleniske eller acetyleniske hydrokarboner eller alkener eller alkyner og tellurtetrahalogenider er beskrevet blant annet i: M. DeMoura Campos og N. Petragnani,

Tetrahedron, 18., 521 (1962) ; M. Ogawa, Bull. Chem. Soc. Japan,

41, 3031 (1968); H. Funk og W. Weiss, J. Prakt. Chem. 1,33 (1954); og W. V. Farrar og J.M. Gulland, J. Chem. Soc, JLl (1945).

Ytterligere andre av de nevnte bildedannende organo-tellur-forbindelser har i molekylene hverken en karbonylgruppe i et organoradikal eller halogen eller halogen bundet direkte til tellur, som vil fremgå av nedenstående.

De følgende eksempler r. vil illustrere ovennevnte bildedannende materialer:

hvor R^.og R2 er alkyl med 1^4 karbonatomer, eller cykloalkyi; såsom cyklbheksyl. 7

Anvendelsen av de ovenfor eksempelvis angitte forbindelser i form av deres tilsvarende bromider bg iodider faller likeledes innenfor oppfinnelsens ramme. Kloridene er imidlerEi^LJ i alle fall i de fleste tilfelle klart å foretrekke.

En rekke av de ovennevnte forbindelser er i og for seg kjente forbindelser, men deres anvendelse for oppfinnelsens formål har hittil ikke vært kjent eller foreslått. Andre av de nevnte forbindelser har såvidt vites hittil ikke vært beskrevet eller fremstilt.

Eksempelvis kan forbindelser ifølge eksempel (1) bek\vemtj.fremstilles etter de fremgangsmåter som er beskrevet av Rust, (Ber. 1897, 30,2833), og G.T. Morgan og O.C. Elvins, J.C. S., 1925, 2625, eller ved modifikasjoner derav. Således fremstilles forbindelsen ifølge eksempel (1), bis(acetofenon-tellurdiklorid, hensiktsmessig ved følgende fremgangsmåte:

Acétofenon (5,0 g), og tellur-tetraklorid (5,6 g)

i benzen (60 ml) og kloroform (40 ml) omrøres ved romtemperatur i 5 timer. Deretter fjernes løsningsmidlet ved rotasjonsfordamp-ning under utvikling av HCl. Blandingen inndampes til et volum på 20 ml, hvoretter metylenklorid (5 ml) tilsettes. Tilsetning av dietyleter (50 ml) til blandingen og henstand gir et første utbytte av hvite, krystallinske nåler, smeltepunkt 188-190°C.

Videre fremstilles eksempelvis forbindelser ifølge eksempel (14) hensiktsmessig på følgende måte: _2

Acétofenon (2,4 g, 2 x 10 mol) og tellur-tetraklorid (5,4 g, 2 x 10 2 mol) i kloroform (50 ml) omrøres i 1 time. Når 70% av løsningsmidlet fjernes, dannes gule hygroskopiske prismer med smeltepunkt på 75-78°C.

Ytterligere bildedannende materialer av den første gruppe som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen, er såkalte "gule" forbindelser eller adukter som fåes ved omsetning av ketoner med tellur-halogenider, spesielt tellurtetraklorid, og et eksempel er det følgende: (63) "Gul" forbindelse ved bis(acétofenon)-tellurdiklorid- syntese.

Acétofenon (5,0 g) og tellurtetraklorid (5,6 g)

i 25 ml CHCl^ omrøres ved romtemperatur. Etter 70 timer fjernes løsningsmidlet, og en viskøs grønn-gul olje blir tilbake. Oljen oppløses i metylenklorid (10 ml) og dietyleter (50 ml).

Etter henstand fåes orange prismer. Utbyttet var 3,3 g; smeltepunkt 132-134°C; I.R. (KBr) 1600 cm"<1>, 1590. (I.R. betyr infra-

rødt). (~Elementaranalyse viste: C = 42,22; 42,24; H = %,27;

2,98; Te = 15,30; Cl = 23,50. Reaksjonen kan akselei?és ved oppvarming av reaksjonsblandingen under tilbakeløp. I så fall dannes imidlertid klart urene produkter, herunder bis(acétofenon)-tellur-diklorid.

Det vil sees at denne "gule" forbindelse synes å ha

noe med det tidligere beskrevne bis(acétofenon)-tellurdiklorid

å gjøre. Imidlertid er det et distinkt forskjellig materiale med et meget vesentlig avvikende smeltepunkt, og det fremstilles ved at reaksjonen åutføres i en meget lengre tid enn den man bruker ved fremstilling av det bis (acétofenon)-tellurfdikloridjsom fåes i form av hvite, krystallinske nåler med smeltepunkt på 188-190°C.

Den "gule" forbindelse som sådan er følsom innen et område opp til

ca. 550 nm, således innbefattende det synlige område. Med de "gule" varianter av de bildedannende materialer er det ønskelig å benytte fremkallingstemperaturer som er noe lavere enn dem man mest hensiktsmessig bruker når det gjelder de ikke-gule varianter..

I illustrasjonsøyemed kan det således nevnes at hvis en fremkal-lings temperatur på 150°C er noe nær det optimale for en gitt tid under anvendelse av f.eks. hvitt bis(acétofenon)_tellurdiklorid som bildedannende materiale i forbindelse med et separat eller utenfrakommende sensitiseringsmiddel, så kan en noe lavere fremkallingstemperatur, f.eks. 120°C, noen ganger hensiktsmessig anvendes når det gjelder de "gule" varianter av det nevnte bildedannende materiale, slik at tåkevirkninger i det fremkalte bilde reduseres. Denne "gule" variant har i almiinnelighet mindre spille-rom i det termiske fremkallingstrinn enn den rensede hvite forbindelse.

Forbindelse (64) ovenfor er et "selv-sensitisert" bildedannende materiale som er operativt innen det synlige område uten at det er nødvendig å benytte et separat sensitiseringsmiddel.

Om det ønskes, kan imidlertid separate sensitiseringsmidler tilsettes . (68) "Gult adukt ved bis(2-acetyltiofen)-tellurdiklorid- syntese.

Ved fremstilling av det "hvite" bis(2-acetyltiofen)-tellurdiklorid (se eksempel (9), hvor 2-acetyltiofen omsettes med

tellurtetraklorid, som fremstilles ved den generelle fremgangs-

måte som ble nevnt ovenfor til fremstilling av "hvitt" bis(acétofenon) -tellurdiklorid, anvendes en reaksjonstid på ca. 5 timer.

Ved fremstillingen av den "gule" variant av bis(2-acetyltiofen)-tellurdiklorid anvendes en reaksjonstid på 60 timer under omrøring ved romtemperatur, hvorved man får en brun oppløsning. Etter henstand fåes orange krystaller fra 1,0 g keton og 1/2 ekvivalent TeCl4med smeltepunkt på 142-145°C; 0,66 g I.R. (KBr) 1575 cm"<1>

og 1515. I motsetning hertil har den "hvite" forbindelse i eksempel (9) et smeltepunkt på 184-185°C. Det "gule" adukt av 2-acetyltiofen og tellurtetraklorid har en sensivitet innen området opp til ca. 550 nm eller noe høyere.

Forbindelser (60) og (61), f.eks. er, blant andre, "selvsensitiserte" bildedannende forbindelser som er operative i det synlige område uten at det er nødvendig å benytte et separat sensitiseringsmiddel.

De bildedannende forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også være tilstede i form av organotellurpolymerer. Således kan f.eks. acetofenon-tellurtriklorid og analoge eller lignende bildedannende materialer (angitt ovenfor) kondenseres med polymere ketoner, f.eks. acetylpolystyren, acetyl-metyl-polystyren og polyvinylmetylketon som illustreres ved nedenstående: _3

(69) Acetofenon-tellurtriklorid (3,Og, 8,5 x 10 mol)

og acetylpolystyren (0,6 g, 4,0 x 10 _3 mol) i kloroform omrøres i 2 timer. Fjerning av løsningsmidlet gir et fast stoff, som deretter vaskes med dietyleter. Dette faste stoff mørkner ved 175°C

og spaltes ved 190-200°C. Denne og lignende polymerer kan ha varierende molekylvekt, og de polymerer hvorav de fremstilles,

f.eks. acetylpolystyren, har vanligvis molekylvekter som normalt ligger i området ca. 2 000 til ca. 30 000, men molekylvekten kan være noe lavere eller meget vesentlig høyere. De endelige polymerer kan ikke bare tjene som bildedannende forbindelser,, men kan i visse tilfelle også tjene som grunnmasse eller benyttes i blanding med andre bildedannende forbindelser og/eller andre grunrimasse-materialer for oppfinnelsens formål.

Hvis organotellur-forbindelsen er av en slik art at

den når den oppvarmes til sin smeltetemperatur og denne temperatur holdes i en rimelig tid, spaltes^under dannelse av metallisk tellur, så vil den i det minste i mange, om '.ikke de fleste til-

felle være anvendbar som et bildedannende materiale når den anvendes under betingelsene og for formålen ifølge oppfinnelsen. Slike organotellur-forbindelser karakteriseres for oppfinnelsens formål generisk som "bildedannende organotellur-materialer".

Mange av de bildedannende organo-tellur-materialer som er beskrevet ovenfor, f.eks. materialene ifølge eksemplene (1), (2), (3), (4), (15), (16), (17) og mange andre, krever - skjønt de for enkelthets skyld i det foreliggende betegnes som bildedannende organotellur-materialer . - samtidig anvendelse av et sensitiseringsmiddel for å frembringe et latent bilde ved til-førsel av bildedannende energi eller aktinisk bestråling, såsom ultrafiolett lys eller synlig lys eller andre former for bildedannende energi. I visse tilfelle vil som nevnt forurensninger som skyldes den kommersielle fremstilling av de bildedannende organotellur-materialer virke som sensitiseringsmiddeler»F.eks. ved fremstilling av bis(acétofenon)-tellurdiklorid er således acétofenon vanligvis tilstede som forurensning, og det virker som sensitiseringsmiddel. Rent bis(acétofenon)-tellurdiklorid er faktisk talt lys-ufølsomt. I visse andre tilfelle vil en delvis nedbryting av et bildedannende materiale, f.eks. ved hydro-lyse , gi to typer nedbrytingsprodukter, av hvilke det ene kan virke som et sensitiseringsmiddel og det annet som en kilde for tellur. I andre tilfelle, vanligvis det overveiende antall tilfelle, vil et separat sensitiseringsmiddel måtte tilsettes for at man skal få et latent bilde eller et tilfredsstillende latent bilde når det bildedannende materiale eksponeres for bildedannende energi, som deretter - etter fremkalling ved f.eks. bruk av tørr varme eller ved våtfremkalling eller ved en kombinasjon av våtfremkalling og varme - resulterer i frembringelse av det endelige bilde.

Grunnmassematerialene i hvilke de bildedannende organo-tellur -materialene og eventuelt de separate sensitiseringsmidler inkorporeres for fremstilling av den bildedannende hinne eller overtrekk, er faste stoffer ved romtemperatur, og de kan velges blandt et relativt stort antall materialer. De bør hensiktsmessig være i allfall delvis av amorf karakter, og det er spesielt ønskelig at de er glassaktige, polare, amafe materialer med en glass-transisjonstemperatur som fortrinnsvis ikke bør overstige ca. 200°C og kan være .så lav som ca. 50°C, og som aller helst ligger innen området 80 - 120°C. De er vanligvis polymere materialer. Illustrerende eksempler er cyano-etylerte stivelser, celluloser og amyloser med en substitusjonsgrad ved cyano-etylering lik eller større enn 2; polyvinyl-benzofenon; polyvinylidenklorid; polyetylen-tereftalat ( "MYLAR"); celluloseestere og etere såsom cellulose-acetat, cellulosepropionat, cellulosebutyrat, metylcellulose, etylcellulose, hydroksypropylcellulose; polyvinylkarbazol; poly-vinylklorid; polyvinylmetylketon; polyvinylalkohol; polyvinylpyrro-lidon; polyvinylmetyleter; polyakryljsyre- og polymetakrylsyre-alkyl-estere såsom polymetylmetakrylat og polyetylmetacrylat; kopolymerer av polyvinylmetyleter og maleinsyreanhydrid; forskjellige kvali-teter av polyvinylformaldehyd-harpjikser som f.eks. de såkalte 12/85, 6/95 E, 15/95 S, 15/95 E, B-79, B-98 o.lign., som selges under han-delsnavnet "FORMVAR" - (Monsanto Company). Spesielt godt egnet er "polyvinyl formal 15/95 E" som er et hvitt, frittflytende pulver med molekylvekt innen området 24 000 - 40 000 og et formaldehyd-innhold uttrykt som prosent polyvinylformaldehyd på ca. 82%, og som har høy termisk stabilitet, meget god mekanisk holdbarhet, og resistens overfor slike materialer som alifatiske hydrokarboner,

og mineralske, animalske og vegetabilske oljer. Disse polymere materialier eller harpikser og deres fremstilling er i og for seg kjent. I tillegg til at de virker som bærere og sammenbindende materialer i blandinger med de bildedannende organotellur-materialer,sensitiseringsmidler og eventuelle .andre ingredienser som kan inkorporeres i den bildedannende hinne eller overtrekk eller sjikt, og at de virker som tørre eller hovedsakelig tørre hinnedannende materialer som gir tynne hinner og også gir den endelige bildedannende hinne mekanisk holdbarhet, synes i alle fall mange av dem å spille en kjemisk eller fysikalsk rolle ved den bildedannende prosess, idet de - viktig nok - utgjør en kilde for lett utdrag-bart hydrogen, hvorved de synes å spille en betydningsfull rolle for mekanismen ved dannelsen av det latente bilde, hvilket vil bli nærmere omtalt nedenfor. I visse tilfelle kan det være ønskelig å nedsette grunnmassens viskositet, hvilket eksempelvis kan skje ved tilsetning av visse plastiseringsmidler, f.eks. dibutylftalat eller difenylftalat, hvilke tilsetninger gjerne resulterer i dannelse av bilder ved en ønskelig høyere optisk tetthet, men som imidlertid også ofte oppviser den ulempe at de øker bakgrunns-sløring.

Det kan bemerkes at grunnmassematerialer [av _den type som inneholder basiske grupper, kan danne komplekser med de bilde dannende organotellur-materialer, og i den utstrekning sådan kom-pleksdannelse kan finne sted, bør derfor bruken av slike grunnmassematerialer unngås.

Sensitiseringsmidlene som kan anvendes ved utførelsen av oppfinneIsen,.kan velges fra en stor gruppe. De bør være opp-løselige eller homogent dispergerbare i grunnmassematerialet. Valget av disse midler til bruk i hvilken soirw. helst gitt bildedannende stoffkémposisjon avhenger delvis av de ønskede spektrale følsomhetsområder. Når det f.eks. gjelder sensitiseringsmidler for det ultrafiolette (UV) og synlige område, vil således de følgende forbindelser være illustrerende for forbindelser som kan brukes. Det omtrentlige sensivitetsområde (nm) angis samtidig:

Ved utførelsen av oppfinnelsen viser 9,10-fenantrenkinon seg å være spesielt tilfredsstillende.

Nedenfor følger illustrerende sensitiseringsmidler som er følsomme i området opp til ca. 400 nm, hvorfor de kan anvendes bare i det ultrafiolette område: benzofenon; acétofenon;

1,5-difenyl-l,3,5-pemtantrion; ninhydrin; 4,4'-dibrombenzofenon og 1,8-diklorantrakinon.

En rekke andre sensitiseringsmidler kan brukes, spesielt av typen substituerte eller usubstituerte flerkjernede kinoner, hvorav noen er nevnt ovenfor, mens andre er: 1,2 benzantrakinon, 2-metylantrakinon, 1-klorantrakinon; 7,8,9,10-tetrahydronftacen-kinon; ^To-antrakinon og 1,4-dimetylantrakinon.

Det vil forståes at ikke alle sensitiseringsmidler

vil være effektive eller like effektive med ethvert gitt bildedannende. organotellur-materiale, enndog om man tar i betraktning at det anvendes bildedannende energi i det anvendte sensitiserings-midlets følsomhetsområde og at egnede utvalg av kombinasjoner av spesielle bildedannende organotellur-materialer og spesielle sensitiseringsmidler må foretas for oppnåelse av de ønskede eller optimale resultater. Slike utvalg kan imidlertid gjøres relativt lett.

I forbindelse med det ovenstående kan det generelt bemerkes at sensitiseringsmidler har n,1t* -tilstander, både singlett og triplett, av lavere energier enn^Tf* - tilstander, og i alle fall i de fleste tilfelle vil forbindelser med 17,11'*- tilstander av- lavere energi ikke være fotosensitivt effektive, skjønt forbindelser som oppfyller den betingelse at de skal ha lavere n-^TT"<*>enn It-^ lt* - overgangsenergi, i visse begrensede tilfelle ikke funk-sjonerer som fotosensitive reaktanter. Ovennevnte hensyn er imidlertid i det vesentlige effektivt for en forhåndsbestemmeIse av om en gitt forbindelse vil virke som et fotosensitiseringsmiddel til bruk ifølge oppfinnelsen. I ethvert tilfelle kan en enkel foreløpig empirisk test lett utføres i det aktuelle tilfelle bm det ønskes.

For bildedannelsesformål hvor det skal fremstilles

et diapositiv eller hvor bildet skal observeres i reflektert lys, foretrekker man noen ganger at både grunnmassen i det amorfe materiale og det bildedannende organotellur-materiale er gjennomsiktige eller i alle fall gjennom-skinnelige og har liten eller ingen farge. På den annen side kan det være ønskelig å tilveiebringe endel farge

i sjiktet av bildedannende organotellur-materialer, slik at absorbsjon av energi med en viss bølgelengde favoriseres. Sensitiseringsmidlene som anvendes, kan derfor velges under hensyntagen til det som ønskes oppnådd. Således kan de være av en type som er farget eller av en type som spaltes under dannelse av fargeløse [~~bg _ I gjennomsiktige eller gjennomskinnelige spaltningsprodukter.

I de bildedannende stoffkomposisjoner kan andelen av grunnmasse, bildedannende organo-tellurmateriale og sensitiseringsmiddel varieres. I de spesielle tilfeller hvor det bildedannende organo-tellurmateriale som anvendes er et materiale som også iboende eller samtidig har ønskede sensitiseringsegenskaper, vil et separat sensitiseringsmiddel ikke være nødvendig. Det kan imidlertid selv i slike tilfelle være ønskelig at det anvendes et separat eller tilsatt sensitiseringsmiddel som kan ha helt forskjellige sensitiseringsegenskaper enn de som det aktuelle bildedannende organo-tellurmateriale har. I ethvert tilfelle anvendes vanligvis grunnmassematerialet, som normalt er et fast materiale, dvs. fast ved romtemperatur, i større mengder enn noen av de øvrige' materialer, da bortsett fra det organiske løsningsmiddel om sådant anvendes (se nedenfor), og grunnmassematerialet vil vanligvis utgjøre hovedmengden, dvs. mer enn 50% og stort sett innen området opp til 90%, fortrinnsvis 60-70 vekt%, beregnet på de totale materialer i den bildedannende komposisjon. Det bildedannende organo-tellurmateriale, som i almindelighet også er et normalt.fast materiale, vil vanligvis være det nest største ingrediens og vil i regelen utgjøre fra ca. 5 eller 7 til ca. 30 vekt%, vanligvis fra ca. 10 eller 15 til 20 vekt%, av den bildedannende komposisjon. Sensitiseringsmidlet,.som vanligvis er et fast stoff, men kan være en væske ved romtemperatur,, vil når det er et separat ingrediens,

i regelen utgjøre en mindre andel, vanligvis av størrelsesorden ca. 5 til 20%, normalt ca. 6 til 15%, på vektbasis, beregnet på den bildedannende komposisjon, skjønt det i visse tilfelle kan anvendes betydelig høyere andeler, omkring eller endog i høyere andeler enn det bildedannende organo-tellurmateriale. Hva fremdeles andelene av de ovennevnte ingredienser angår, kan det angis at flate-tettheten for sensitiseringsmidlet, f.eks. 9,10-fenantrenkinonet, hensiktsmessig velges slik at ca. 80% av fotonene som treffer filmen eller hinnen i 9,10-fenantrenkinonets absorbsjonsområde absorberes. Betydelig høyere konsentrasjoner av 9,10-fenantrenkinon ville bevirke at den mørke siden av hinnen ville være ueksponert, og ingen fordel ville således bli vunnet. I almindelighet og for oppnåelse av optimale resultater i mange tilfelle bør mol-konsentrasjonen av det bildedannende organo-tellurmaterialet være ganske nær eller omtrentlig den samme som for sensitiseringsmidlet. Konsentrasjonen.av det polymere grunnmassemateriale bør være tilstrekkelig til at man får en hovedsakelig amorf hinne uten å bevirke

utfelling av det bildedannende organo-tellurmateriale, sensitiseringsmidlet og andre ingredienser som anvendes. Overskudd av polymert grunnmassemateriale vil også gjerne nedsette hinnens sensitivitet.

I visse tilfelle kan det være ønskelig å tilsette til den bildedannende komposisjon ytterligere materialer for oppnåelse

av visse eller spesielle effekter. Således er det eksempelvis blitt funnet at visse materialer forbedrer holdbarheten av ueksponerte, ubrukte tørre hinnekomposisjoner ifølge oppfinnelsen, og i visse tilfelle forbedres også komposisjonens sensitivitet. Illustrerende utførelsesformer for slike ytterligere materialer,.som inneholder eter- eller polyeter-bindinger i molekylene, er slike stoffer eller polymerer som polyetylen-20-sorbitan-monolauratj polyetylen-20-sorbitanmonooleat j "Polyox-lOJf Polyox 80" j Polyox-750"j polyetyeln-glykol-400-distearatj polyetylenglykol-600-distearat;

poly(1,3-dioksolan); poly(tetrahydrofuran)j poly(1,3-dioksepan);

poly (1,3-dioksan)polyacetaldehyder} polyoksymetylener; fettsyre-estere av polyoksymetylener; poly(cykloheksan-metylenoksyd);

poly(4-metyl-l,3-dioksan); polyoksetaner; polyfenylenoksyder;

poly[3,3-bis(halogenmetyl)-oksocyklobutan]j poly(oksypropylen)-glykolepoksy-harpikser i og kopolymerer av propylenoksyder og styren-oksyder. Slike materialer kan inkorporeres i de bildedannende komposisjoner i forskjellige mengder, vanligvis fra 5 til 20 vekt% av den faste bildedannende komposisjon.. I visse tilfelle forbedrer eller forlenger de holdbarheten eller lagringsdyktigheten under gitte lagringsbetingelser så meget som 50% eller endog vesentlig mer, og som nevnt kan de også i en rekke tilfeller effektivt øke hinne-sensitiviteten.

Videre har det vist seg at når de bildedannende hinner tilsettes reduserende sukker, vil dette vanligvis bevirke en for-bedring av bildeområdets tetthet (0. D. for bildet-0. D. for bakgrunnen) når hinnen behandles som angitt ovenfor og deretter fremkalles, f.eks. ved ca. 120-150°C i 15 sekunder eller deromkring, spesielt når den bildedannende hinne er ny-fremstilt eller ikke eldre enn ca. 1 dag etter opprinnelig fremstilling. Når slike hinner eksponeres for bildedannende energi og deretter fremkalles, dannes et positivt bilde (dvs. at den optiske tetthet er større i de ikke eksponerte områder enn i de eksponerte områder), i motsetning til det negativt arbeidende system som foreligger ved den.vanlige ut-førelse av den foreliggende oppfinnelse. Tilsetningen av reduserende sukker til den bildedannende komposisjon gjør det også mulig å fremkalle bildet, etter eksponering for bildedannende energi, ved lavere temperaturer, endog romtemperatur, i løpet av noen timer,

f.eks. vanligvis i løpet av 10, 12 eller 15 timer. De reduserende sukkerarter som kan anvendes, er mange, og kan illustreres ved følgende: dekstrose, glukose, arabinose, erythrose, fruktose,

galaktose, fukose, mannose og ribose. Spesielt effektive er destrose, arabinose, galaktose, fukose og ribose. Det reduserende sukker kan anvendes i varierende mengder, men vanligvis i ekvivalente mengder, eller noe mindre eller mer, i forhold til mengden av bildedannende organo-tellur-materiale i den bilde-

dannende komposisjon.

Ved fremstilling av hinnene eller de tynn skikt av bildedannende stoffkomposisjon, som i almindelighet fremstilles i form av løsninger eller homogene dispersjoner og påføres på et substrat, er det spesielt ønskelig å oppløse eller homogent dispergere ingrediensene i et organisk.løsningsmiddel. Eksempler på egnede løsningsmidler er dimetylformamid (DMF), kloroform, tetrahydrofuran (THF), dimetylacetamid (DMA), dioksan, diklormetan og etylendiklorid, eller forlikelige blandinger av. slike organiske løsningsmidler eller andre organiske løsningsmidler. Etter at løsningen eller den homogene dispersjon på egnet måte er påført substratet i et tynt skikt, avdampes hovedmengden av det organiske løsningsmiddel eller løsningsmidler, fortrinnsvis ved en relativt lav temperatur og noen ganger hensiktsmessig under redusert trykk eller i vakuum, inntil filmen eller belegget er hovedsakelig tørt å ta på, idet et slikt tørt overtrekk er spesielt ønskelig for den etterfølgende håndtering og behandling. Skjønt slike hinner eller overtrekk i almindelighet kan.være tørre å.ta på, vil det forstås at dette ikke betyr at hinnen er fri for organisk.løsningsmiddel.

Det er blitt funnet at det ofte er sterkt ønskelig at de ferdige

hinner eller overtrekk før eksponeringen for bildedannende energi inneholder en liten prosentandel, normalt av størrelsesorden 2-3 vekt% av hinnen, av organisk løsningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, da dettes nærvær synes å spille en gunstig rolle for systemets.følsomhet i relasjon til dannelsen av det latente bilde og/eller endelige bilde som fåes etter fremkallingstrinnet. Eliminering av i det vesentlige alt DMF, eller, annet organisk løsningsmiddel, fra den opprinnelige hinne før bildedannelsen og fremkallingen fører ofte til nedsatt sensitivitet. Når tørring av den opprinnelige bildedannende hinne i et gitt tilfelle er foretatt

til et punkt hvor det ikke er noe organisk løsningsmiddel tilbake, hvorved sensitiviteten reduseres litt for sterkt, kan sensitiviteten alltid økes eller fåes tilbake ved tilsetning av en liten mengde organisk løsningsmiddel til hinnen før den eksponeres for bildedannende energi.

Tykkelsen av den bildedannende hinne kan varieres, men

vil vanligvis falle innenfor området fra ca. 1 til ca.. 35 ym, med 5-15<y>m som et passende gjennomsnitt. Tykkelsen regnet i mm er da fra ca. 0,0005 til ca. 0,05 mm, eller meget større så som 0,05-5 mm, idet tykkelsen velges i avhengighet av den spesielle anvendelse som den bildedannende hinne er tiltenkt.

Fremstillingen av de bildedannende organo-tellurmaterialer,

og belegnings-, håndterings- og behandlingsoperasjonene, utføres i nødvendig utstrekning under spesielle lysforhold, hvilket vil være umiddelbart forståelig for fagmannen. Eksempelvis utføres sammensettingen, av overtrekkskomposisjonen og belegnings- og tørreoperasjonene hensiktsmessig under filtrert, gult lys (svak transmisjon ved 550 nm). Før bildedannelsen blir den tørre hinne hensiktsmessig oppbevart i mørke. I visse tilfelle er det ønskelig å unngå kontakt mellom visse av ingrediensene med visse metaller når uønskede reaksjoner, så som reduksjoner, kan finne sted.

Vanligvis bør beholdere, rørere etc. som anvendes, være av glass

eller annet glassaktig materiale eller andre materialer som er inerte overfor overtrekksingrediensene, slik' at man sikrer seg mot forurensning eller eventuelle uønskede reaksjoner. Det er vanligvis fordelaktig å fremstille de bildedannende komposisjoner straks før de påføres på det valgte substrat. Under egnede lagrings-

betingelser, som vanligvis innebærer mørke og unngåelse av luft eller oksyderende atmosfære og fuktighet,.er stabiliteten av de bildedannende komposisjoner god. Uheldige og unødvendig langvarig lagring vil imidlertid virke ugunstig for hurtighet og kontrast ved fremstillingen av bildene.

Ved bruken av de bildedannende hinner eller skikt ifølge oppfinnelsen utsettes disse, eksempelvis gjennom en egnet eller ønsket maske, for innvirkningen av bildedannende energi, som eksempelvis kan være aktinisk lys, bestråling med ultrafiolett lys eller synlig lys, avhengig f.eks. av det spesielle bildedannende organo-tellurmateriale og det spesielle sensitiseringsmiddel som anvendes, hvorved det dannes et latent bilde som normalt ikke er synlig for det blotte øye. I et illustrerende tilfelle, så som i eksempel D nedenfor, hvor det anvendes en xenonlampe, kan total-fluksen som treffer hinneoverflaten, være i.det generelle område 5 6 2 3 x 10 til 10 erg/cm film. Den etterfølgende fremkalling, i hvilken det latente bilde fremkalles, utføres mest hensiktsmessig ved hjelp av varme, f.eks. ved en temperatur på ca. 130-160°C, fortrinnsvis ca. 150°C, i noen sekunder, f.eks. 3 til 15 eller 20 sekunder, eller ved våtfremkalling, eller en. kombinasjon av varme og våtfremkalling. Varmefremkalling kan utføres ved hjelp av forskjellige midler, f.eks. en kokeplate, varm mineralolje eller

varm silikonolje, ved ovennevnte temperaturer, eller ved hjelp av

en infrarød lampe. Resultatet er et mørkt bilde, som eksempelvis har en optisk tetthet på 1, men bare i det eksponerte område, idet bakgrunnen forblir generelt relativt lys eller klar.

I fremkallingstrinnet blir bare en liten prosentvis andel

av det totale bildedannende organo-tellur-materiale som foreligger i grunnmassekomposisjonen, redusert til metallisk tellur. Etter fremkallingen kan, og fortrinnsvis blir, hinnen eller skiktet behandlet i et fikseringstrinn som tjener til å fjerne sensitiseringsmidlet og å inaktivere det ureagerte bildedannende organo-tellur-materiale. Mens dette kan utføres på forskjellige måter, er det

en spesielt effektiv fremgangsmåte å bringe hinnen i kontakt med en kloroform/toluen-løsning (20:80 på volumbasis) mettet med ammoniakk eller med organiske aminer, hvilket kan.utføres ved påstryking, dypping etc. Derved fjernes sensitiseringsmidlet og selvsagt også farven derav, og det bildedannende organo-tellur-materiale inaktiveres, slik at det ikke vil dannes noe bilde ved påfølgende eksponering og oppvarming, og hinnen vil således være stabilisert. Organiske aminer, så som trimetylamin, trietylamin, dietylamin, triisopropylamin, anilin og benzylamin (eksempelvis

i 10%s løsning) er illustrerende eksempler på stoffer som kan

anvendes. I særdeleshet etter fikseringen vil hinnen vanligvis ikke mørkne med mindre den underkastes relativt høye temperaturer,

som f.eks. temperaturer av størrelsesorden 90-100°C.

De følgende eksempler er illustrerende for.fremstillingen av hinnene eller skiktene som oppnås i henhold til oppfinnelsen. Eksemplene vil ytterligere belyse oppfinnelsen, men mange andre

hinner eller skikt kan fremstilles i lys av de veiledende prinsipper og opplysninger som er gitt i det foreliggende.

Eksempel A

50 mg bis(acétofenon)-tellurdiklorid, 250 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95E), 20 mg O-naftokinon og 3 ml dimetylformamid blandes sammen under omrøring ved romtemperatur,

inntil man får en homogen gul viskøs løsning. Denne blir så

hellet over på et ca. 7,5 x 10 cm ark av "MYLAR" under dannelse av en hinne eller skikt med en tykkelse på ca. 10 ym, og hinnen oppvarmes i en ovn ved 50°C i ca. 30-4 5 minutter, hvoretter hinnen eller skiktet er tørt å ta på, dvs. berøringstørt. Om det ønskes, men ikke nødvendigvis, kan den tørre hinne forhånds-

oppvarmes i 3-5 sekunder ved 150°C, hvilket resulterer i at polymerene tverrbindes, hvorved grunnmassen blir mer ugjennomtrengelig for vann.

Eksempel B

Eksempel A utføres som der beskrevet med unntagelse av at kloroform anvendes istedenfor dimetylformamid. Hinnen tørres i et godt ventilert avtrekksskap i 30 minutter ved romtemperatur,

hvorved den blir berøringstørr.

Eksempel C

Eksempel A utføres som der beskrevet med unntagelse av at

man istedenfor dimetylformamid bruker en blanding, av dimetyl-

formamid og kloroform i volumforholdet 20:80. Man får en berøringstørr hinne.

Eksempel D

50 mg bis (acétofenon)-tellurdiklorid, 250 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95É), 50 mg benzofenon og 3 ml dimetylformamid blandes under omrøring ved romtemperatur, inntil man får en homogen viskøs løsning. Denne blir så hellet over på et ark av "MYLAR" og tørres, som beskrevet i eksempel A, under dannelse av en klar, berøringstørr hinne.

Eksempel E

50 mg acetofenon-tellurtriklorid, 250 mg polyvinyl-

formaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E) , 20 mg 4,5-pyrinkinon og 3 ml dimetylformamid blandes og overtrekkes på "MYLAR" og oppvarmes,

hvorved man får en berøringstørr hinne i henhold til arbeidsmåten i eksempel A.

Eksempel F

40 mg bis(p-metylacetofenon)-tellurdiklorid, 200 mg cyano-

etylert stivelse, 16 mg 4,5,9,10-pyrinkinon og 2,8 ml dimetyl-

formamid blandes under omrøring ved romtemperatur, inntil man får en homogen viskøs løsning. Denne blir så hellet over på et ca.

7,5 x 10 cm ark av "MYLAR", hvorved man får en.hinne eller skikt med tykkelse på ca. 10 ym, som oppvarmes i en ovn ved 50°C i ca.

30-45 minutter, hvorved man får en berøringstørr hinne.

Eksempel G

2 g av forbindelsen ifølge eksempel (15) blandes med 5 g cyanoetylert stivelse og oppløses i ca. 100 vektdeler aceton.

Løsningen overføres på en glassplate, og etter tørring fåes en

hinne med tykkelse på ca. 10 ym.

Eksempel H

Eksempel A utføres som der beskrevet med unntagelse av at

man istedenfor å bruke det bildedannende. organo-tellurmateriale som er angitt i eksempel A, bruker det bildedannende organo-tellurmateriale som er angitt i eksempel 38.

Eksempel I

50 mg av forbindelsen ifølge eksempel (1) ovenfor, 250 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E), 20 mg 9,10-fenantren-

kinon og 41 mg dimetylformamid blandes under omrøring ved romtemperatur, inntil, man får en homogen, viskøs løsning. Denne helles over på et ark av "MYLAR" under.dannelse av en hinne med tykkelse på ca. 3 ym og tørres, som angitt.i eksempel A, hvorved man får en berøringstørr hinne.

Eksempel J

52 mg bis (acetofenon)-tellurdiklorid, 260 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E), 22 mg 9,10-fenantrenkinon og 3 ml dimetylformamid blandes under omrøring ved romtemperatur, inntil man får en homogen gul viskøs løsning. Denne.helles på et ca.

7,5 x 10 cm ark av "MYLAR" under dannelse av en gul klar hinne eller skikt med tykkelse på ca. 8 ym, hvoretter hinnen oppvarmes i en ovn ved 50°C i ca. 30-45 minutter, og hinnen er da berøringstørr.

Eksempel K

35 mg bis(p-metylacetofenon)-tellurdiklorid, 185 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E), 14 mg 9,10 fenantrenkinon og 2,5 ml dimetylformamid-kloroform-blanding (70:30) røres sammen ved romtemperatur, inntil man får en homogen gul viskøs løsning.

Denne helles på et ca. 7,5 x 10 cm ark av "MYLAR" under dannelse

av en gul klar hinne eller skikt med tykkelse på ca. 10 ym, og oppvarmes deretter i en ovn ved 40°C i ca. 30-45 minutter, og hinnen er da berøringstørr.

Eksempel L

16 mg bis(acetofenon)-tellurdiklorid, .77,6 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E), 6,7 mg 9,10-fenantrenkinon og 3 ml av en oppløsning av 5 volumdeler dimetylformamid og 1 volumdel kloroform røres sammen ved romtemperatur, inntil man får en homogen gul viskøs løsning. Denne påføres på et "MYLAR"-substrat og oppvarmes som beskrevet i eksempel J.

Eksempel M

25 mg bis(acétofenon)-tellurdiklorid, 125 mg polyvinylformaldehyd ("FORMVAR" 15/95E), 50 mg polyoksyetylen(20)-sorbitanmonolaurat, 7 mg 9,10-fenantrenkinon og 3 ml av en opp-løsning av dimetylformamid og kloroform, som beskrevet i eksempel L, røres sammen ved romtemperatur, inntil man får en homogen gul viskøs løsning, som deretter.påføres på et "Mylar"-substrat og oppvarmes som beskrevet i eksempel J.

Eksempel N

En bildedannende stoffkomposisjon fremstilles under

anvendelse av 0,050 g av forbindelsen (1), 0,020 g 9,10-fenantrenkinon, 0,25 g poly vinyl f ormaldehyd ("FORMVAR" 15/95 E) og dimetylformamid/diklormetan-blanding (2,25/0,75 ml). Komposisjonen påføres jevnt på et ark av "MYLAR" med et areal på ca. 77 cm<2>

og tørres ved 50°C i 45 minutter. Bildedannelsen skjer så ved xenon-bestråling i 2 msek. ved hjelp av en blitzlyslampe (type 700 Honeywell). Hinnen utsettes deretter for strålene fra en varme-lampe ved 150°C i 20 sekunder, hvorved man får et synlig bilde med

god kontrast.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere i forbindelse med tegningen: Fig. 1 viser skjematisk, et snitt gjennom en del av en utgangsstruktur ifølge oppfinnelsen omfattende et.lag inneholdende et bildedannende organo-tellurmateriale, og som selektivt tilføres bildedannende energi gjennom en åpning i en maske. Fig. 2 er hovedsakelig som fig. 1 og viser det latente bilde, som dog ikke er synlig for det blotte øye, dannet ved selektiv tilførsel av bildedannende energi.

Fig. 3 er hovedsakelig som fig. 2, men. viser masken fjernet

og antyder tilførsel av fremkallingsenergi til strukturen.

Fig. 4 er hovedsakelig som fig. 1, men viser strukturen

etter den ferdige fremkalling.

Fig. 5 er en skjematisk gjengivelse av et bilde tatt

gjennom mikroskop med 2000 X forstørrelse av en del av et område inneholdende en avsetning av krystallinsk bildedanner.

Den struktur som er vist på fig. 1, omfatter et substrat 12, f.eks. glass, på hvilket det avsettes et tynt, lysgjennomtrengelig skikt 14 bestående av en grunnmasse av et glassaktig, amorft

materiale, så som polyvinylformaldehyd med et findelt bilde-

dannende organo-tellurmateriale og et sensitiseringsmiddel, som eksempelvis vist i de illustrerende eksempler A-N. Oppå skiktet 14 plasseres en bildedannende maske 16 omfattende opake flater 18 og

det lysgjennomtrengelig område 20. Figuren antyder at elektromagnetisk stråling eller aktinisk lys 22 faller gjennom det lysgjennomtrengelige område 20 av masken og treffer en del av skiktet 14 under området 20. Bestrålingen skjer i form av en kort puls.

Fig. 2 viser samme struktur som fig. 1 etter endt tilførsel av elektromagnetisk stråling. I skiktet 14 er det ved små bølge-

linjer antydet et latent bilde 24, skjønt dette latent bilde, som allerede nevnt, ikke vanligvis vil være synlig for det blotte øye.

Fig. 3 viser den samme struktur som fig. 2 med et latent

bilde 24 i den midtre del av skiktet 14. Masken 16 er fjernet. Strukturen er vist opphengt over kilden 26 for strålévarmeenergi,

f.eks. et elektrisk varmeapparat, hvor temperaturen reguleres innenfor det ønskede område, f.eks. 130-150°C. Strålévarmeenergi 28 er vist å passere gjennom substratet 12 slik at skiktet 14 oppvarmes. Etterhvert som skiktet 14 oppvarmes, vil en kjemisk reaksjon finne sted i det område som inneholder det latente bilde 24, hvorved det tellur som foreligger i det nevnte bildedannende materiale, frigjøres fra en binding i forbindelsen (1) og ut-

felles i elementær form i skiktet 14. Dette tellur er tilstede i det område som tilsvarer det latente bilde 2 4 i skiktet 14, i form av nåler eller nållignende krystallitter av meget liten størrelse. Strukturen slik den fremkommer etter endt oppvarming, er vist på

fig. 4 omfattende en opak del 30 i midten hvor strålingen treffer skiktet 14, og en lysgjennomtrengelig del 32 som representerer de områder som beskyttes av de opake områder 18 av masken 16 (fig. 1)

mot strålingen.

Hvis substratet 12 er lysgjennomtrengelig eller gjennom-

siktig, så som glass, vil området 30, når man ser gjennom strukturen, være mørkt eller hovedsakelig ikke-gjennomtrengelig for lys, mens områdene 32 er lett lysgjennomtrengelige. En slik struktur representerer derfor et diapositiv.

Hvis substratet 12 er et ikke-gjennomsiktig, men godt reflekterende materiale, så som hvitt papir, og skiktet.14 opprinnelig er lysgjennomtrengelig, vil området 32 synes hvitt og vil vise papirets refleksjonsevne, mens området 30 er ikke-reflekterende og vil synes mørkt eller sort i reflektert lys.

Skillelinjen ved 34 i strukturen på fig. 4 er fotografert

med en forstørrelse på 2000. Utseendet av det bilde som således er tatt gjennom mikroskop, er skjematisk vist på fig. 5. Skillet mellom gjennomsiktige og opake områder er antydet ved pilen ved 34.

Til venstre i det lysgjennomtrengelige område 32 fremkommer ingen

eller bare få større krystaller 35 av tellur, mens det til høyre fremkommer skyer av små partikler 36. Ved visuell observasjon under mikroskopet vil man se spredte partikler av tellurnåler i skiktet 14, hvilket gjør området 30 opakt.

I det eksempel som er illustrert på fig. 5, har tellurpartiklene som representerer bildedanneren i området 30, for-

trinnsvis og fordelaktig i form av nåler, en meget snever størrelses-fordeling. Dette er et meget gunstig trekk ved de bildedannende organo-tellurmaterialer ifølge oppfinnelsen, da det muliggjør fremstilling av bilder av høy kvalitet og med ensartede egenskaper.

Det gjør det også mulig å oppnå en godt balansert gråtoneskala.

Ved å variere de bildedannende organo-tellurmaterialers sammen-

setning, ved å variere konsentrasjonen av de nevnte materialer i det glassaktige grunnmassemateriale og/eller ved å variere andelen av sensitiseringsmiddel og ved regulering av betingelsene ved bildedannelsen og fremkallingen, så som intensiteten og varigheten av tilførselen av bildedannende energi og intensiteten og varigheten av tilførselen av fremkallingsenergi, kan man regulere tellur-

partiklenes størrelser, herunder også lengden av de tellurnåler som utgjør bildedanneren. Avhengig av den tilsiktede .anvendelse for bildet, vil man begunstige dannelse av ytterst små nåler. I visse tilfeller vil en økning av tellurnålenes lengde øke den relative tetthet og kontrast, men kan nedsette systemets oppløsnings-

potensial. Under ellers like forhold gjelder i almindelighet at

jo større tellurnålenes lengde er, desto mer vil systemets fotografiske

utbytte og fotografiske hastighet fremmes. Valget av spesielle bildedannende organotellur-materialer som har variabel kjemisk eller, annen reaktivitet, muliggjør fremstilling av nye fotografiske systemer som med hensyn til oppløsning, følsomhet for lys fra omgivelsene, fotografisk følsomhet, fremkallingshastighet og bilde-tilgjengelighet, fyller en rekke av de behov som nåtidens fotografiske systemer tar sikte på å dekke eller med fordel kunne dekke.

Ifølge en annen illustrerende utførelsesform av oppfinnelsen, hvor den i eksempel G angitte bildedannende hinne benyttes i den på fig. 1 viste struktur, anvendes en elektronblitz-lampe til å frembringe et lysblink av bredspektret lys på ca. 1 millisekund.

Den lagdelte struktur plasseres så på en kokeplate i 3-15 sekunder

ved en temperatur på ca. 130-140°C, hvorved det nesten øyeblikkelig fremkommer et skarpt bilde som er en nøyaktig negativ.gjengivelse av det bilde som den bildedannende maske representerer. Bildet har meget god oppløsning og skarphet. Når man fremstiller en prøve ut fra den. "hvite" bildedannende forbindelse angitt i eksempel (1) med et lite innhold av acétofenon og blinkbestråler på den ovenfor angitte måte, kan man ikke med det blotte øye se noen forandring i hinnen. Etter oppvarming fremkommer et bilde med god kontrast og klarhet.

Skjønt de bildedannende organo-tellurmaterialer. som anvendes ved fremstillingen av den bildedannende hinne, vanligvis er krystallinske, påføres den opprinnelige hinne som et berøringstørt belegg på substratet, og før det første bildedannende trinn, synes den i almindelighet å være ikke-krystallinsk ifølge det man har funnet ved røntgen-diffraksjons-analyse. Etter fremkallingstrinnet synes det metalliske tellur å foreligge, fordelaktig i form av nåler, skjønt partikkelstørrelse og fasong på grunn av kimdannelse og muligens andre krefter bevirker modifikasjoner, hvis høyaktige natur og karakter man hittil ikke har klarlagt fullt ut. Størrelsen av de metalliske tellurnåler synes å påvirkes av slike faktorer som tykkelsen av den.bildedannende hinne, grunnmassens karakter og viskositet, tilstedeværelsen og mengden av organisk løsningsmiddel i hinnen når denne tilføres bildedannende energi, og den temperatur ved hvilken fremkallingen utføres, som også har betydning for det endelige bildets farve.

Avhengig av det ønskede resultat ved det spesielle system

som anvendes, kan tykkelsen av skiktet 14 (fig. 1) varieres innenfor

vide grenser. Skiktet inneholdende det bildedannende organo-tellurmateriale kan være så tynt som 1000Å eller mindre og så

tykt som 1 mm eller mer. Ved fremstilling av diapositiver eller refleksjonskopier vil vanligvis skikttykkelser på ca. 0,2 ym til ca. 20 ym være gunstigst. Den mest ønskelige tykkelse for skiktet avhenger av slike faktorer som konsentrasjonen av det bildedannende organo-tellurmateriale i grunnmassen, bildedannerens natur, den ønskede maksimale tetthet, det ønskede differensial i refleksjonen eller gjennomtrengelighet og mange andre faktorer.

I hvert system kan man lett bestemme den gunstigste tykkelse for skiktet under hensyntagen til disse faktorer. For visse formål,

så som informasjonsopptegnelse ved databehandling kan skiktene av bildedannende materiale være meget tykkere eller tynnere enn angitt ovenfor. Dannelsen av kim og av de foretrukne bilde-

dannende krystallitter påvirkes i noen grad av hinnetykkelsen. Det ser ut til at overflateeffekter og grenseflateeffekter gjør seg gjeldende ved kiindannelsesreaksjonen og ved den reaksjon som fører til små bildedannende krystallitter. Ved valg av den gunstigste hinnetykkelse for det bildedannende skikt må derfor også disse faktorer tas med i betraktningen.

Lignende hensyn gjør seg gjeldende ved valget av konsentrasjonen av bildedannende materiale i grunnmassematerialet.

I almindelighet er det ønskelig å bruke det bildedannende materiale

i så høy konsentrasjon som mulig. Grunnmassematerialets funksjoner er blitt beskrevet ovenfor og behøver ikke gjentas. Selve grunnmassematerialet, og plastiseringsmidlene om slike-er ønskelige,

virker også som løsningsmidler for de bildedannende materialer og gjør hinnen amorf av natur i tørret tilstand. Forlikeligheten av grunnmassematerialet og de bildedannende organo-tellurmaterialer

synes å øke følsomheten for et gitt system og gir bedre bilder eller bedre kontrast og høyere tetthet.

Et annet relevant hensyn er relasjonen mellom grunnmassematerialets glass-transisjonstemperatur og den temperatur ved hvilken spaltning eller kløvning av det aktuelle bildedannende organo-tellurmaterialets molekyler finner sted under de aktuelle reaksjonsbetingelser og omgivelser. Hvis f.eks. det bildedannende organo-tellurmaterialets molekyl begynner å spaltes ved en temperatur som er meget lavere enn hinnens, kan sekundære reaksjoner finne sted lokalt som inaktiverer alle eller en del av spaltnings-produktene av det bildedannende organo-tellurmateriale, som derfor nedsetter det aktuelle bildedannende systems effektivitet. I visse systemer kan det være ønskelig at spaltningen av det bilde-

dannende organo-tellurmateriale initieres ved en lavere temperatur enn grunnmassematerialets glass-transisjonstemperatur, og når glass-transisjonstemperaturen nåes i fremkallingstrinnet, vandrer reaksjonsprodukter. til kimdannelsesstedene og avgir atomer av metallisk tellur for oppbygging av de bildedannende tellurnåler.

Ved nøye å korrelere disse faktorer kan man derfor oppnå bedre bildedannelse.

Når det gjelder substratene, som er nevnt ovenfor og på hvilke, visse illustrerende eksempler er gitt, kan det bemerkes at substratet kan være hvilket som helst materiale som er istand til å danne en hinne eller plate, forutsatt at det har et smelte-

eller mykningspunkt høyere enn den temperatur som anvendes for fremkallingen av det latente bilde, og forutsatt at det er tilstrekkelig ureaktivt til at det ikke virker.ugunstig på den bildedannende reaksjon. Egnede substrater er glass, glimmer, polyamider, polyestere, polystyrener, herdede kondensasjonspolymerer så som polymerer av epoksytypen etc. Mange varmeresistente polymerer er i handelen som oppfyller disse betingelser på en utmerket måte,

og som derfor er meget godt egnet som substrater i den bilde-

dannende struktur ifølge oppfinnelsen. For de fleste kommersielle anvendelser for de bildedannende organo-tellurmaterialer.er det ønskelig at substratet er fleksibelt, slik at det blir mulig å

bruke det i form av kontinuerlige ruller i kopieringsapparater og utlesningsapparater. Hvis man skal fremstille diapositiver i et aktuelt bildedannende system, er det selvsagt ønskelig at substratet er lysgjennomtrengelig. Hvis man på den annen side skal fremstille kopier som skal sees i reflektert lys, foretrekker man å bruke et substrat som har en høy refleksjonsevne, f.eks. et papir med høyt fyllstoffinnhold eller farvet papp eller andre lignende materialer.

Om det ønskes kan substratet i visse tilfeller sløyfes, og skiktet 14 kan anvendes som en selvbærende struktur, hvor bildedannelsen og fremkallingen utføres mens skiktet bæres på en midlertidig støtteanordning. I dette tilfelle vil den ferdige bildestruktur bare bestå av en tynn. hinne av det amorfe glassaktige grunnmassemateriale inneholdende det bildedannende organo-tellur-materiale og sensitiseringsmidlet pluss slike additiver eller ytterligere materialer som kan brukes, og den deri utfelte og om-dannede bildedanner.

Bestanddelene i den bildedannende komposisjon, nemlig grunnmassematerialet, det bildedannende organo-tellurmateriale og sensitiseringsmidlet pluss slike ytterligere materialer som kan inkorporeres i disse for oppnåelse av spesielle egenskaper, blandes og formes til et skikt eller påføres som et skikt på et

utvalgt substrat, men det ligger innenfor oppfinnelsens ramme

å bruke et flerskiktssystem, spesielt et toskiktssystem.

Eksempelvis kan et skikt inneholde sensitiseringsmidlet, f.eks. 9,10-fenantrenkinon, fordelt i grunnmassen,. f.eks. polyvinylformaldehyd og plasseres på et substrat, f.eks. et "MYLAR"-ark;

og det andre skiktet kan bestå av det bildedannende organo-tellurmaterialet fordelt i grunnmassen, som kan være den samme<1>eller en forskjellig grunnmasse, men hensiktsmessig er den samme grunnmasse, og dette skikt plasseres likeledes på et substrat, f.eks. et ark av "MYLAR". Slike ytterligere materialer som kan benyttes, kan helt eller delvis innleires i det ene eller det andre av de nevnte skikt eller fordeles i begge skiktene. Tilførsel av bildedannende energi skjer deretter til bare det skikt som inneholder sensitiseringsmidlet, i hvilket det latente bilde dannes. Deretter kan frembringelsen av det fremkalte eller synlige bilde foretas, f.eks. ved at skiktet med det latente bilde presses mot det skikt som inneholder det bildedannende organo-tellurmateriale, vanligvis i "sandwich"-form, hvoretter det hele varmebehandles, f.eks. ved ca. 150°C, i eksempelvis omkring 15 sekunder, idet varmen tilføres enten fra den ene eller begge sider gjennom "MYLAR"-substratet eller -substratene. Man får straks et bilde med generelt nøytral farvetone. Slike fremgangsmåter gir på enkel måte en gunstig styring uten kritiske fordringer.

I visse tilfeller vil forvarming ha den opprinnelige bildedannende hinne, før tilførselen av bildedannende energi, ved en

temperatur innen området 80-150°C i noen sekunder gjøre den opprinnelige bildedannende hinne mer motstandsdyktig mot fuktighet, uten at hinnens følsomhet påvirkes i ugunstig retning.

Som allerede nevnt kan man anvende forskjellige energiformer som bildedannende energi og som fremkallingsenergi. Dette kan innbefatte elektromagnetisk stråling, varme, elektroner, elektrisk strøm, monokromatisk lys, etc. Hvilken energi som fore-trekkes^avhenger også av om det anvendes et. negativt eller et positivt system. For det bildedannende trinn anvendes vanligvis aktinisk lys eller elektromagnetisk stråling, f.eks. lys med en bølgelengde på 450 nm under anvendelse av en monokromator etter Bausch og Lomb og en 150 watt xenonlampe. Elektromagnetisk

stråling anvendes best ved fremstilling av et bilde ved projeksjon eller ved bruk av en maske o.l. Den er også vanligvis best egnet ved fremstilling av et bilde med en ønsket gråtoneskala. Hvilken

type elektromagnetisk stråling eller annen strålingsenergi og

hvilken bølgelengde som anvendes i et gitt tilfelle, avhenger av det spesielle formål og av det aktuelle bildedannende organo-tellurmaterialets følsomhet. Forskjellige slike bildedannende materialer er følsomme for aktinisk stråling, herunder laserenergi o.l., i nærvær av et sensitiseringsmiddel, som kan være tilstede opprinnelig eller tilsettes. Hvis et gitt, valgt bildedannende organo-tellurmateriale i og for seg er ufølsomt for, eller ikke har sin optimale følsomhet ved, en bølgelengde for aktinisk.lys eller elektromagnetisk stråling som skal anvendes eller er tilgjengelig for bildedannelsen, tilsettes utvalgte sensitiserings-

midler som gjør det bildedannende materiale følsomt eller forskyver følsomheten inn i det ønskede område. På denne måte kan.man f.eks. bruke et bildedannende organo-tellurmateriale som har sin maksimale følsomhet i det ultrafiolette bølgelengdeområdet,.! forbindelse med en følsomhet innen området for synlig lys eller for røntgenstråler etc. Lignende betraktninger gjelder med hensyn til den energi som anvendes i fremkallingstrinnet. Man anvender mest hensiktsmessig og fordelaktig varme for fremkallingen. Dette kan. være stråle-varme,.så som infrarød stråling eller mikrobølger eller varmluft eller varme ved kontakt og konveksjon fra et oppvarmet legeme,

eller det kan være varme fra et oppvarmet våtfremkallingsbad.

Bruken av varme for fremkallingen medfører de fordeler som henger sammen med at varme lett kan reguleres med hensyn til. intensitet

og varighet. Varme er også billig tilgjengelig fra relativt billig utstyr. Hvis det ønskes, kan imidlertid hvilke som helst andre energiformer anvendes til å fremkalle det eksponerte bilde-

dannende organo-tellurmateriale, forutsatt at det er mottagelig for denne energiform.

Både i det bildedannende trinn og fremkallingstrinnet kan

man bruke en kombinasjon av forskjellige energiformer. I dette tilfelle foretrekker man å bruke en kombinasjon av den energi som er mest effektiv for bildedannelsen og den energi som er mest effektiv for fremkallingen. Fremkallingsvarmen kan også tilføres ved varme som tilveiebringes ved absorbsjon av elektromagnetisk

stråling, som i tilfelle av lasere. Glødelamper, infrarøde lamper, laserstråler, elektroniske enheter, eller blitzlyslamper,

kvikksølv-kvarts-lamper, etc. kan anvendes for bildedannelsen.

I noen tilfeller kan lignende såvel som andre kilder brukes for fremkallingen.

Energien kan tilføres i forskjellige tidslengder avhengig

av energikildens intensitet. Ved bruk av høyenergi-kilder for. bildedannelsen vil pulser på et mikrosekund eller mindre og opp til noen millisekunder eller mer vanligvis være tilstrekkelig for fullstendig bildedannelse. Brukes energikilder med lavere intensitet, vil man anvende lengere tid, f.eks. en brøkdel av 1 sekund' og opptil flere sekunder eller fra 20 til 90 sekunder eller mer. Avhengig av den påtenkte anvendelse, for bildene og av om ufølsomhet overfor lys fra omgivelsene ønskes, vil man velge et eller annet bildedannende organo-tellurmateriale og tilpasse eksponeringstiden og intensiteten og typen av bildedannende energi i henhold til det som er påkrevet for det valgte organo-tellur-materiale.

Fremkallingstiden avhenger også til en.viss grad av

intensiteten av den fremkallingsenergi som anvendes, skjønt det i dette tilfelle vanligvis foreligger en terskelenergi som må overskrides. Denne terskelverdi gjelder intensitet, dvs. temperatur i tilfelle av varmeenergi, og må overskrides for oppnåelse av fremkalling.: Når dette iakttas, vil fremkallingen være fullført i løpet av 1 sekund eller noen sekunder eller.lenger, f.eks.

15-20 sekunder, vanligvis i løpet av 5 sekunder, til 2 minutter,

avhengig av temperaturen og det aktuelle organo-tellurmateriales.

natur. Tykkelsen av skiktet av det nevnte bildedannende materiale og tykkelsen av substratet kan.også påvirke tiden som er nødvendig for fremkalling. Fremkallingen er.imidlertid alltid ganske rask,

slik at de bildedannende materialer og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilveiebringer ferdige stabile bilder på rimelig kort tid. Hurtighet og kontrast øker vanligvis.med økende temperaturer og lengere fremkallingstid.

Avhengig aV sammensetningen, av det bildedannende organo-tellurmateriale kan det f.eks. være ønskelig å foreta fremkallingen ved en på forhånd bestemt temperatur.. Fremkal lings temperatur en bør som nevnt ligge på et nivå over den terskel ved hvilken reaksjonene som fører til dannelsen av bildedanneren, det vil si utfellingen av tellurmetall-nålene, finner sted. Temperaturen bør på den annen side ikke være så høy at det bevirkes termisk indusert kimdannelse og reaksjon i de områder som ikke tilføres bildedannende energi. Området mellom disse to temperaturgrenser er vanligvis ganske vidt, og temperaturen.kan lett reguleres slik at den faller innenfor det mellomliggende, brukbare, område. Hvis disse forholdsregler iakttas, fåes et bilde med høy kontrast og en liten grad av kimdannelse i bakgrunnsområdene. Når varme-fremkalling, og spesielt tørr varme-fremkalling, anvendes, vil fremkallingstemperaturene vanligvis falle innenfor området ca. 120-170°C, idet det vil forståes at jo lavere fremkallings-temperaturen er, desto lengere vil den nødvendige varmebehandlings-tid vanligvis være for oppnåelse av den samme optiske tetthet.

I almindelighet vil det endelige bilde dessuten.vanligvis variere

i farvetone avhengig av den fremkallingstemperatur. som anvendes.

I utførelsesformen ifølge eksempel A f.eks. frembringer en fremkallingstemperatur på ca. 130°C et brunlig.bilde, mens en fremkallingstemperatur på 150-160°C gir et blålig-sort bilde, en situasjon som muligens kan skyldes forskjeller i. størrelsen av de nåleformede tellurkrystallitter. Virkningen av en vesentlig økning av konsentrasjonen av det bildedannende organo-tellur-materiale og sensitiseringsmidlet vil i almindelighet være å muliggjøre bruk av lavere fremkallingstemperaturer når termisk fremkalling anvendes. Avhengig av det spesielle bildedannende organo-tellurmateriale som anvendes, f.eks. i tilfelle av slike illustrerende forbindelser som de i eksemplene 1,2 og 3.angitte,'blir det i det. termiske fremkallingstrinn frigjort flyktige stoffer, så som saltsyre, i begynnelsen av spaltningen av de bildedannende organo-tellurmaterialer, hvilke kan ha og synes å ha en akselererende eller autokatalytisk virkning i reduksjonsreaksjonen som til slutt resulterer i dannelsen av tellurnåler og kan spille en rolle i den forsterkning som finner sted i fremkallingstrinnet.

Våtfremkalling kan benyttes med eller uten varme,, og når varme benyttes i forbindelse med våtfremkalling, kan varmen til-føres utenfra ved hjelp av en lampe, f.eks. en infrarød lampe e.l., eller våtfremkallingsbadet kan anvendes varmt. Slike våtfremkallingsbad kan. ha varierende sammensetning, f.eks. kan badet bestå av en hydrogenert vegetabilsk olje eller en silikonolje eller en slik olje i blanding med mindre mengder dimetylformamid og/eller et reduserende middel så som hydrokinon eller reduserende sukker så som glukose eller dekstrose. Dimetylformamidet virker som et svellemiddel for fremkallingen av et latent bilde dannet av en hinne, f.eks. hinnen i eksempel J, og virkningen synes å medføre en økning i fotografisk hastighet og oppnåelse av en betydelig forsterkningsfaktor, spesielt når sensitiseringsmidlet, så som 9,10-fenantrenkinon, anvendes i relativt høy konsentrasjon i de bildedannende hinnekomposisjoner.

Etter den første eksponering for bildedannende energi kan

den eksponerte hinne med det latente.bilde i alle tilfelle frem-

kalles øyeblikkelig, eller, om det ønskes, endog etter dagers eller mange ukers lagring i mørke eller under andre ikke-frem-

kallende lagringsbetingelser.

Etter dannelsen av det latente bilde ved tilførsel av bildedannende energi kan skiktet eller hinnen før .fremkallingen i visse tilfelle behandles med et organisk løsningsmiddel eller blanding av organiske løsningsmidler, f.eks. dimetylformamid eller blandinger av dette og aceton, for utvasking av.det ureagerte sensitiseringsmiddel, mens det latente bilde i det vesentlige forblir upåvirket. Deretter blir skiktet eller hinnen med det latente bilde tilført.fremkallingsenergi under dannelse av det synlige bilde. Denne fremgangsmåte synes i visse tilfelle å spille en gunstig rolle med hensyn til forsterkning.

Mekanismen ved de reaksjoner som finner sted ved utførelse

av den foreliggende oppfinnelse er ikke helt klarlagt, men det ser ut til at eksponering av komposisjonene inneholdende de bildedannende organo-tellurmaterialer for bildedannende energi får organo-tellurmaterialene til å undergå en elektronisk forandring

til en eksitert tilstand bevirket av energioverføring fra sensitiseringsmidlet og/eller ved direkte eksitering av organo-

tellurmolekylet, med dannelse av et betydelig antall kimdannelsessteder eller -punkter i de områder hvor bildet dannes, mens det dannes bare få eller hovedsakelig ingen slike steder eller punkter i de upåvirkede områder. Videre ser det ut til at absorbsjon av den bildedannende energi av sensitiseringsmidlet under frembringelse av kimdannelsesstedene eller -punktene skjer i begynnelsen ved eksponering av det bildedannende organo-tellurmateriale og sensitiseringsmidlet (hva enten sistnevnte iboende er tilstede på

grunn av organo-tellurmaterialets spesielle struktur eller på grunn av tilstedeværelse av et .spaltningsprodukt med følsomme egenskaper, eller ved tilsetning av et separat eller tilsatt sensitiseringsmiddel) ved en mekanisme hvor hydrogen avskilles fra det polymere

grunnmassemateriale e.l. Det latente bilde er øyensynlig resultatet av en kjemisk modifisering eller fotokjemisk reduksjon av sensitiseringsmidlet ved hjelp av den bildedannende energi i

nærvær av det bildedannende organo-tellurmateriale. Skjønt det ikke er helt bevist, synes det som om det opprinnelige latente bilde av kimdannelsessteder eller -punkter som dannes, ikke defineres, frembringes eller begrenses av.metallisk tellur. Det er mulig at det opprinnelige latente bilde består av mange,

kanskje fire eller flere forbindelser, f.eks. når 9,10-fenantrenkinon eller analoge forbindelser anvendes som sensitiseringsmiddel. I det påfølgende fremkallingstrinn, som tilveiebringer den nød-vendige energi for frigjøring av telluratomer fra organo-tellurmaterialet ved kimdannelsesstedene eller -punktene, og som særlig hensiktsmessig bevirkes termisk eller ved varme, blir i alle tilfeller det bildedannende organo-tellurmateriale, muligens i en metastabil eller ustabil tilstand, omdannet ved reaksjons-mekanismer som ikke er helt klarlagt, men som innebærer en reduksjonsreaksjon ved hjelp av det hydrogen som sensitiseringsmidlet avskiller fra grunnmassematerialet, eller ved hjelp av sensitiseringsmidlet som bærer.det nevnte avskilte hydrogen, hvorved det dannes et relativt betydelig antall av meget små tellurmetallpartikler, hovedsakelig eller nesten fullstendig og fordelaktig i form av nåler, på de ovennevnte kimdannelsessteder eller -punkter. Elektroner kan også virke som reduksjonsmidler, og materialene selv kan også bevirke reduksjon.

Disse tellurmetallpartikler, fordelaktig i form av nåler, virker som kim for en videre vekst av metallisk tellur, først og fremst ved nålenes, ender, slik at man får lengere nåler, som danner og tegner opp det endelige fremkalte bilde. Dannelsen av nålene av metallisk tellur ved reduksjonen av det bildedannende organotellurmateriale i systemet, og under de eksisterende betingelser under den innledende tilførsel av bildedannende energi fulgt åv fremkallingsenergi, synes å medføre en ytterligere økning i frigjøringen av metallisk tellur fra det bildedannende organo-tellurmateriale, som utgjør en rikholdig kilde for tellur, hvorved metallisk tellur fortsetter å bygge seg opp på de først dannede tellurnåler og først og fremst ved disses ender, slik at lengden økes. Tellurnålenes vekst i lengden kan økes ved feltkonsentrasjon ved de skarpe nåleendene. Det endelige visuelle bildes optiske tetthet synes å være et resultat av resonansspredning i tillegg til lysabsorbsjon av tellurnålene. Optisk tetthet etter fremkalling øker i begynnelsen lineært og deretter logaritmisk med

eksponeringstiden.

Tellurpartiklene, som er krystallinske, er stort sett eller hovedsakelig tilstede overalt i grunnmassen etter fremkallingen,

men bare i de belyste områder er tellurkrystallittene av slike dimensjoner at de optimaliserer lysspredningen som er ansvarlig for det ønskede visuelle bilde. Dannelsen av kim som finner sted i bakgrunnen eller ikke-bilde-områdene, er meget vesentlig mindre enn i bilde-områdene, og det er langt mellom dem, og dette faktum sammen med den muligens noe forskjellige karakter hos slike bakgrunnskim, resulterer i en relativt lys bakgrunn, slik at det oppnås god kontrast mellom bilde-området og bakgrunnsområdet.

Ved forsiktig behandling av de bildedannende organo-tellurmaterialer

fra begynnelsen av og til bildedannelsen, og ved effektivt å

utelukke bærer-dannende energi av skadelig intensitet før eksponeringen for bildedannende energi og opp til tidspunktet for fremkallingen, kan antallet av tellurmetallpartikler i ikke-bilde-områdene nedsettes ytterligere.

Når det gjelder nåledannelsen i tellurkrystallittene, kan

den foregående diskusjon suppleres med noen betraktninger ved-

rørende (eksempelvis) en slik hinne som dannes i henhold til eksempel J ovenfor. I den nydannede hinne, dvs. før tilførselen av bildedannende energi, vil det under elektronmikroskopet (Transmission Electron Microscopy) sees sorte områder som antyder tilstedeværelse av aggregater av bis(acetofenon)-tellurdiklorid.

Den samme film eksponert i 100 sekunder ved 400 nm og fremkalt

ved 150°C i 15 sekunder til en optisk tetthet på 1, viser tellurnåler med en lengde som vanligvis ligger i området 1000-2500 Å,

og en diameter på ca. 100 Å, hvilke danner det synlige bilde.

Derimot viser den samme nydannede hinne eller utgangshinne når den

ikke er tilført bildedannende energi, men bare direkte varme-

behandlet ved 150°C i 15 sekunder, tilstedeværelse av metallisk tellur, men i bare ytterst små mengder i form av nåler. Den samme nydannede.hinne eller utgangshinne eksponert for bildedannende energi som beskrevet ovenfor i dette avsnitt, men i 70 timer ved 450 nm, men ikke fremkalt, viste rikelig med tellurnåler.

Lys eller energi absorbert av sensitiseringsmidlet er

effektivt for dannelsen av det latente bilde, og det eksponerte område utarmes med hensyn til innhold av sensitiseringsmidlet i dets

opprinnelige form i hinnen før eksponering. Skjønt det latente bilde som dannes ved tilførsel av bildedannende.energi, ikke synes å være dannet eller opptegnet av metallisk tellur, er det mulig at noe metallisk eller krystallinsk tellur, dvs. i meget små mengder, kan være tilstede i hinnen etter tilførsel av bildedannende energi og før fremkallingen.

Det bildedannende skikt innbefattende grunnmassen, det bildedannende organo-tellurmateriale og sensitiseringsmidlet er,

kort og generelt sagt, hovedsakelig en amorf struktur, og den har en påvisbar egenskap, som f.eks. at den er lett gjennomtrengelig for lys. Når det bildedannende skikt tilføres bildedannende energi, tilveiebringes kimdannelsessteder eller -punkter i det bestrålte område av det bildedannende skikt, hvorved det oppstår et latent bilde. Når det således påvirkede skikt tilføres fremkallingsenergi, f.eks. varme, reduseres det bildedannende organo-tellurmateriale og avsetter små krystallinske metalliske partikler av tellur ved de nevnte kimdannelsessteder eller -punkter i det latente bilde, fordelaktig i form av små nåler,, som danner små krystallinske kim av metallisk tellur på hvilke ytterligere metallisk tellur avsettes ved den ytterligere reduksjon av det bildedannende organo-tellurmateriale, slik at det oppstår større krystallinske partikler eller nåler av metallisk tellur i det bildedannende. område. Den opprinnelige struktur av det bilde-

dannende organo-tellurmateriale blir således forandret til en forskjellig struktur i det bildedannende område,, en krystallinsk tellur-metallstruktur, som har en annen påvisbar egenskap, f.eks.

at den er hovedsakelig ugjennomtrengelig for. lys. Den vesentlig amorfe struktur av det bildedannende skikt som er hovedsakelig gjennomtrengelig for lys, blir således omdannet i det bilde-

dannende område til en hovedsakelig krystallinsk struktur som i det vesentlige er ugjennomtrengelig for lys, slik at man.får et visuelt synlig bilde. Dette oppnås ved de forskjellige materialer, relasjonene og reaksjonene mellom materialene og omdannelses-prosessene og de beskrevne mekanismer.

De mekanismer som gjør seg gjeldende, innebærer således sammenfattende de følgende trekk: 1. Et fotografisk følsomt organo-tellurmateriale som under innvirkning av bildedannende energi og i nærvær av et sensitiseringsmiddel kan eksiteres til en reaktiv tilstand på optimal måte med god effektivitet.

<*>*

2. nfTsinglett og/eller nir triplett er de mest reaktive tilstander og er fortrinnsvis de laveste tilstander av sensitiseringsmidlet. 3. Grunnmassen inneholder lett adskillbare eller fjernbare hydrogenatomer. 4. Den eksiterte tilstand har tilstrekkelig energi og tilstrekkelig tid til at hydrogenatomer trekkes ut fra grunnmassen av sensitiseringsmidlet. 5. Organo-tellurmaterialet er et materiale som er reaktivt henimot et metastabilt mellomprodukt.under dannelse av „ O o ,

Te -naler.

Hinner fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan ha høy fotografisk oppløsning, f.eks., i en rekke tilfelle, av størrelses-orden 500-600 linjepar/mm og god kontinuerlig farvetone med gamma nær 1.

Det latente bildes holdbarhet er vanligvis god. Ved altfor langvarig lagring, av størrelsesorden noen dager eller mer, har imidlertid fremkallingen en tendens til å skje ved betydelig lavere temperaturer enn hva som ellers ville være nødvendig for oppnåelse av effektiv termisk fremkalling. Kontakt mellom hinner med latent bilde og forskjellige løsningsmidler, og tørr, våt eller lavtemperatur-lagring vil vanligvis ikke ha noen skadelig virkning på kvaliteten av det endelige bilde som oppnås etter påfølgende termisk fremkalling av det latent bilde.

Når det gjelder det fremkalte bilde, så er dettes stabilitet vanligvis også god, unntatt f.eks. i nærvær.av oksydasjonsmidler, som bevirker falming av bildet.

Den foregående redegjørelse for oppfinnelsen viser at den tilveiebringer et utmerket bildedannende system som kan finne ut-strakt anvendelse for en rekke forskjellige formål. Materialene som anvendes ifølge oppfinnelsen, kan brukes i fotografiapparater for. korrekturformål og for mangfoldiggjørelse av bilder, fremstilling av kopier av mikroopptegnelser og mikrofiche, for opptegnelse av informasjon fra regnemaskiner og i andre datalagrings-og gjenvinningssystemer. Den brede anvendelighet av det nye bildedannende system som tilveiebringes ifølge oppfinnelsen, er basert på den hurtige og lette tilgjengelighet til permanente kopier av informasjonen i opptegnelsen eller bildet. Forskjellige ut-lesningsmetodér kan brukes, basert på forskjeller i refleksjonsevne, gjennomsiktighet, opakhet, elektriske egenskaper, evnen til å holde på elektriske ladninger etc. Opptegnelsene og bildéne":dr skarpe og har god til utmerket oppløsning. De bildedannende organo-tellurmaterialer som anvendes, ved utførelsen av oppfinnelsen, kan varieres fra en lav gamma til høy gamma etter behov og ønske

i det aktuelle tilfelle.

I denne henseende oppviser det nye bildedannende system generelt sett omtrent sammt allsidighet som det veletablerte sølvhalogenid-system, som ved valg av emulsjoner og fremkallings-betingelser også tillater en rekke vidt forskjellige gamma-verdier. Det vil imidlertid fremgå av det ovenfor beskrevne at det bildedannende system såvel som fremkallingssystemet som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelse, ikke krever konvensjonelle våtbehandlinger og i tillegg dertil raskt gir det endelige, stabile bilde, hvilket mange ganger ikke er tilfelle ved sølvhalogenid-bilder. Dette gjør det nye system, spesielt i slike tilfelle, bedre enn de kjente sølvhalogenidsystemer i mange henseender.

De forskjellige andre bildedannende systemer som er i bruk eller.i den senere tid er blitt foreslått under påberopelse av at våtbehandling ikke er påkrevet, har vanligvis den ulempe at de er basert på bruken av et enkelt lysfølsomt materiale med liten mulighet til å variere materialets karakter, f.eks. variere bildets gamma. De kan. derfor være egnet for en spesiell anvendelse, men er uegnet for andre anvendelser. De materialer som anvendes i det bildedannende system i henhold til oppfinnelsen, er generelt sett billige og kan lett benyttes ved billige metoder, slik at man får et billig bildedannende system.

Den foreliggende oppfinnelse, krever ikke vakuumavsetning eller forstøvning av en elementær bildedanner på et substrat. De bildedannende komposisjoner kan. lett påføres i form av en oppløsning, f.eks. ved påstryking, pårulling, anvendelse av en utstryknings-kniv etc. De bilder som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, kan anvendes som kopieringsmodeller, f.eks. når.en bildedanner velges som har evne til å motta og holde på. elektriske ladninger forskjellig fra grunnmassematerialet. I dette tilfelle kan bildene eksempelvis produseres på et papir- eller papp-substrat, hvorved man får en billig kopieringsmodell til engangsbruk. Etter at et ønsket antall kopier er fremstilt, kan modellen simpelthen kastes.

Claims (38)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en opptegnelse av gjenvinnbar informasjon, karakterisert ved at: man tilveiebringer et skikt innbefattende et bildedannende organo-tellurmateriale som i seg selv har sensitiseringsmiddel-egenskaper og/eller er blandet med et separat sensitiseringsmiddel, hvor tellur er bundet direkte til i det minste ett karbonatom av et organo-radikal av nevnte organo-tellurmateriale, hvor det bildedannende organo-tellurmateriale er en struktur og har en påvisbar egenskap som kan undergå en forandring i respons til tilførsel av energi under dannelse av et materiale med forskjellig struktur og som har en annen påvisbar egenskap, man tilfører bildedannende energi til visse deler av skiktet for å bevirke dannelse av et latent bilde i de nevnte visse deler av skiktet, hvor det bildedannende organo-tellur-materiale kan forandres til den nevnte forskjellige struktur med den nevnte andre påvisbare egenskap.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale inneholder halogen bundet direkte til et telluratom, og hvor et organo-radikal i organo-tellurmaterialet inneholder minst en karbonylgruppe.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at halogenet er klor.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale tilsvarer formelen:

hvor R er et organoradikal inneholdende, minst én karbonylgruppe, x er 2 eller 3, og y er 2 når x er 2, og y er 3 når x er 1, og Te er bundet direkte til karbon i et organoradikal.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det bildedannende materiale er en forbindelse med formelen:

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale er et tellurtetrahalogenid-addukt av et aromatisk amin hvor nitrogen bundet direkte eller indirekte til det aromatiske radikal er substituert med alkyler med 1-4 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at tellurtetrahalogenidet er TeCl^ .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det bildedannende materiale tilsvarer formelen ((CH3)2N Cg H5 )2 TeCl4.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale er et addukt av 1 mol tellurtetrahalogenid og 1-2 mol av et etylenisk eller acetylenisk hydrokarbon.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at adduktet er et addukt av 1 mol tellurtetraklorid og 2 mol av et alken eller et cykloalken.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at skiktet inneholder et separat sensitiseringsmiddel og et polymert grunnmassemateriale, hvor grunnmassematerialet tjener som en bærer for det nevnte bildedannende organo-tellurmateriale og for sensitiseringsmidlet og som en kilde for avskillbart hydrogen, hvorved det dannes et latent bilde under innvirkningen av den bildedannende energi.

12. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at den bildedannende energi danner et fremkallbart latent bilde og.at man fremkaller det latente bilde for å tilveiebringe et synlig bilde definert av krystallinsk tellur, som med fordel iallfall hovedsakelig foreligger i form av nåler.

13. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-12; karakterisert ved at sensitiseringsmidlet er et flerkjernet kinon.

14. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-13, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale og det separate sensitiseringsmiddel oppløses eller dispergeres i et polymert grunnmassemateriale som er fast ved romtemperatur.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det polymere grunnmassemateriale inneholder hydrogen som kan avskilles ved hjelp av sensitiseringsmidlet under innvirkningen av bildedannende energi.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at det polymere grunnmassematerialet er et polyvinylformaldehyd.

17. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at skiktet er følsomt for synlig lys.

18. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at skiktet er følsomt for ultrafiolett lys.

19. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 12-18, karakterisert ved at den bildedannende energi er aktinisk lys, mens fremkallingsenergien er varme.

20. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-19, karakterisert ved at skiktet inneholder et reduserbart sukker.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det reduserbare.sukker er i det minste et av følgende: dekstrose, glukose, arabinose, erythrose, fruktose, galaktose, fukose, mannose og ribose.

22. Fremgangsmåte til fremstilling av en opptegnelse av gjenvinnbar informasjon, karakterisert ved at: man tilveiebringer et skikt inneholdende et bildedannende organo-tellurmateriale, hvor tellur er bundet direkte til minst ett karbonatom i et organo-tellurmateriale og hvor det bildedannende organo-tellurmateriale er av en struktur og har en påvisbar egenskap som kan undergå en forandring i respons til tilførsel av energi under dannelse av et materiale med forskjellig struktur og med en annen påvisbar egenskap, og hvor det bildedannende organo-tellurmateriale er fordelt i et polymert grunnmassemateriale, man tilveiebringer et separat skikt av et sensitiseringsmiddel som er fordelt i et polymert grunnmassemateriale, man utsetter skiktet inneholdende sensitiseringsmidlet for bildedannende energi, hvorved man får et latent bilde deri, man plasserer skiktet med det latente bilde i kontakt med et skikt inneholdende det bildedannende organo-tellurmateriale, hvoretter man utsetter de resulterende, hinannen berørende skikt for fremkallingsenergi for å forandre organo-tellurmaterialet ved det latente bilde til nevnte forskjellige struktur med nevnte andre egenskap for å bevirke fremkalling av det latente bilde under dannelse av et synlig bilde.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellur-materiale er bis(acétofenon)-tellurdiklorid, mens sensitiseringsmidlet er 9,10-fenantrenkinon.

24. Artikkel for frembringelse av en opptegnelse av gjenvinnbar informasjon i form av et berøringstørt skikt, karakterisert ved et bildedannende skikt innbefattende en grunnmasse inneholdende et bildedannende materiale.og et sensitiseringsmiddel, hvor grunnmassen omfatter et polymert materiale som er fast ved romtemperatur, og som inneholder avskillbart hydrogen, og hvor sensitiseringsmidlet er istand til å absorbere fotoner fra aktinisk stråling og under innvirkningen av denne aktiniske stråling avskiller hydrogen fra det polymere materiale, hvorved det dannes et latent bilde, idet det bildedannende materiale omfatter et bildedannende organo-tellurmateriale hvor tellur er bundet direkte til minst ett karbonatom i et organo-radikal i organo-tellurmaterialet, og hvor organo-tellurmaterialet er av en struktur og har en påvisbar egenskap og som er istand til å undergå en forandring i respons til tilførsel av energi under dannelse av, ved det latente bilde, et materiale med forskjellig struktur med en annen påvisbar egenskap.

25. Artikkel ifølge krav 24, karakterisert ved at sensitiseringsmidlet er et flerkjernet kinon.

26. Artikkel ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale inneholder halogen bundet direkte til et telluratom, og hvor et organo-radikal i organo-tellurmaterialet inneholder minst en karbonylgruppe.

27. Artikkel ifølge krav 24 eller.25, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellur-materiale tilsvarer formelen

hvor R er et organoradikal inneholdende minst en karbonylgruppe, x er 2 eller 3, og y er 2 når x er 2, og y er 3 når x er 1, og Te er bundet direkte til karbon i et organoradikal.

28. Artikkel ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at det bildedannende materiale er en forbindelse .med formelen

29. Artikkel ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at det bildedannende organo-tellurmateriale er et tellurtetrahalogenid-addukt av et aromatisk amin hvor nitrogen bundet direkte eller indirekte til det aromatiske radikal er substituert med alkyler som inneholder 1-4 karbonatomer.

30. Artikkel ifølge hvilket som helst av kravene 24-29, karakterisert ved at grunnmassen er et polyvinylformaldehyd.

31. Artikkel ifølge hvilket som helst av kravene 2 4-30, karakterisert ved at den inneholder en liten andel av et organisk løsningsmiddel.

32. Artikkel ifølge hvilket som helst av kravene 24-31, karakterisert ved at den inneholder opp til 15 vekt% av en polyeterforbindelse med den egenskap at den forbedrer artikkelens holdbarhet.

33. Artikkel ifølge krav 32, karakterisert ved at polyeterforbindelsen er et polyetylenderivat.

34. Artikkel ifølge krav 24, karakterisert ved at grunnmassen, er et polyvinylformaldehyd, det bildedannende organo-tellurmateriale er bis(acetofenon)-tellurdiklorid og sensitiseringsmidlet er 9,10-fenantrenkinon.

35. Artikkel ifølge krav 34, karakterisert ved at den inneholder en liten andel av et organisk løsningsmiddel.

36. Artikkel ifølge krav 35, karakterisert ved at det organiske løsningsmiddel er dimetylformamid.

37. Artikkel ifølge hvilket som helst av kravene 24-36, karakterisert ved at skiktet inneholder et reduserbart sukker.

38. Artikkel ifølge krav 37, karakterisert ved at det reduserbare sukker er minst et av følgende: dekstrose, glukose, arabinose, erythrose, fruktose, galaktose, fukose, mannose og ribose.