NO740054L

NO740054L -

Info

Publication number: NO740054L
Application number: NO740054A
Authority: NO
Inventors: R T Campbell; L B Ritter; Jr J G Land
Original assignee: Int Paper Co
Priority date: 1973-09-17
Filing date: 1974-01-08
Publication date: 1975-04-14
Also published as: CA1019906A; LU69421A1; FR2245817A1; SE7400192L; IT1004819B; JPS5058302A; FI105174A; SE408069B; BR7407461D0; BE810468A; US3884752A; FR2245817B1; DE2407542A1

Description

" Fremgangsmåte for blekning av masse fra ved" "Procedure for bleaching pulp from wood"

Hele fremgangsmåten for fremstilling av papir kan oppdeles i to hoveddeler, nemlig overføringen av ved til masse og deretter overføringen av masse til papir. Foreliggende fremgangsmåte ved-rører fremstillingen av masse fra ved og.mer spesielt en særlig fremgangsmåte som anvendes ved fremstillingen av masse fra ved, nemlig blekningen av massen. The entire process for making paper can be divided into two main parts, namely the transfer of wood to pulp and then the transfer of pulp to paper. The present method relates to the production of pulp from wood and, in particular, a particular method used in the production of pulp from wood, namely the bleaching of the pulp.

Fremstillingen av masse av ved omfatter hovedsakelig forandringen av de kjemiske bestanddeler av ved. Ved består hovedsakelig av cellulosefibre og et komplekst kjemisk materiale som betegnes lignin. For å skaffe tilveie en masse fra ved som er anvendbar for fremstillingen av papir ønsker man å bibeholde cellulosefibrene og enten fjerne lighinet som opprinnelig var bundet til disse eller forandre ligninets kjemiske form slik ,at man får de ønskede egenskaper. De første trinnene ved fremstillingen av masse består vanligvis i at man oppdeler veden til flis og deretter kjemisk behandler de dannede flis. The production of wood pulp mainly involves the change of the chemical constituents of wood. Wood mainly consists of cellulose fibers and a complex chemical material called lignin. In order to obtain a pulp from wood that can be used for the production of paper, you want to retain the cellulose fibers and either remove the lignin that was originally bound to them or change the lignin's chemical form so that you get the desired properties. The first steps in the production of pulp usually consist of dividing the wood into chips and then chemically treating the formed chips.

Mer detaljert reduserer man veden til flis for å optimalisere den frie overflaten, flisen overføres til et kar og blandes med de forskjellige kjemikalier, vanligvis under høye trykk og temperaturbetingelser, hvorved kjemikaliene virker på ligninet og oppløser en del av dette. I papirindustrien betegner man denne første delignifisering som oppslutning. In more detail, the wood is reduced to chips to optimize the free surface, the chips are transferred to a vessel and mixed with the various chemicals, usually under high pressure and temperature conditions, whereby the chemicals act on the lignin and dissolve part of it. In the paper industry, this first delignification is referred to as joining.

Etter at massen er kokt eller oppsluttet er det resulterende materiale vanligvis en mørkfarget cellulosefiber. After the pulp is boiled or digested, the resulting material is usually a dark colored cellulose fiber.

Den mørke fargen skyldes at ikke alt lignin er blitt fjernet under oppslutningen, og som et resultat av oppslutningen er rest-ligninet mørkere enn i sin naturlige tilstand. Den oppnådde massen betegnes som ubleket masse og kan føres direkte til papir-fremstillingen for anvendelse ved fremstillingen av papir, som ikke behøver å være hvitt eller farget, men som har den mørke fargen til massen, f.eks. kraftpapir for papirposer, papir for fremstilling av bølgepapp etc. The dark color is due to the fact that not all lignin has been removed during digestion, and as a result of digestion the residual lignin is darker than in its natural state. The pulp obtained is referred to as unbleached pulp and can be taken directly to paper production for use in the production of paper, which need not be white or coloured, but which has the dark color of the pulp, e.g. kraft paper for paper bags, paper for the production of corrugated cardboard, etc.

Mange papirtyper krever imidlertid at massen er hovedsakelig hvit. Således oppstår det et behov for å overføre den ublekede eller mørkfargede massen til en bleket eller hovedsakelig hvit masse. Fremgangsmåten for å bleke masse har vært i bruk en rekke år og som et resultat av vitenskapelige undersøkelser har man utviklet en rekke blekemetoder. Mens det ville være lærerikt å omtale en rekke av disse metoder, kan man imidlertid generelt si at hensikten med alle disse metoder er enten (1) å oppnå ytterligere delignifisering av massen eller (2) å kjemisk forandre ligninet i massen slik at man får de ønskede optiske egenskaper. Det vil dessuten forstås at resultatet bare kan ansees som vellykket dersom dette ikke resulterer i et altfor stort angrep på cellulosefibrene. Med andre ord, siden hovedhensikten med koke-metoden er å skaffe tilveie cellulosefibere vil en blekeprosess som forbedrer de optiske egenskaper av massen, men som alvorlig angriper fibrene (fiber-nedbrytning) vil være uakseptabel. However, many types of paper require the pulp to be predominantly white. Thus, a need arises to transfer the unbleached or dark-colored pulp to a bleached or mainly white pulp. The procedure for bleaching pulp has been in use for a number of years and as a result of scientific research, a number of bleaching methods have been developed. While it would be instructive to mention a number of these methods, one can generally say that the purpose of all these methods is either (1) to achieve further delignification of the pulp or (2) to chemically change the lignin in the pulp so that you get the desired optical properties. It will also be understood that the result can only be considered successful if this does not result in an excessively large attack on the cellulose fibres. In other words, since the main purpose of the boiling method is to provide cellulose fibers, a bleaching process that improves the optical properties of the pulp but seriously attacks the fibers (fiber degradation) will be unacceptable.

I tillegg til at en vellykket blekemetode ikke bør resultere iIn addition to that a successful bleaching method should not result in

en stor fiber-nedbrytning, bør kostnadene være minst mulig for den tilsvarende forbedring i de optiske egenskaper. a large fiber degradation, the costs should be the least possible for the corresponding improvement in the optical properties.

Når det gjelder optiske egenskaper er det vanlige mål eller indeks på disse lyshet og mer spesielt den såkalte lyshet GE. Som et mål på de relative lysheter har masse direkte fra kraft-metoden, etter vasking, vanligvis en lyshet GE på fra 15-30, When it comes to optical properties, the usual measure or index of these is brightness and more specifically the so-called brightness GE. As a measure of the relative lightnesses, pulp directly from the power method, after washing, usually has a lightness GE of from 15-30,

mens sterkt bleket masse har en lyshet GE i området fra 85 til 90. while strongly bleached pulp has a lightness GE in the range from 85 to 90.

Når det gjelder noen av de vanlige blekemetodene som er blitt utviklet, så er klorering en av de eldste slike metoder som enda vanligvis anvendes. Ved moderne massefremstilling er vanligvis klorering det første trinn i flertrinns-blekemetode. As for some of the common bleaching methods that have been developed, chlorination is one of the oldest such methods that is still commonly used. In modern pulping, chlorination is usually the first step in a multi-stage bleaching process.

Ved kloreringen blandes den ublekede massen med klor og vann som virker klorerende, oksyderende eller på annen måte løseliggjør ligninet, enten i det sure kloreringssysternet eller i et på-følgende alkaliseringstrinn. During the chlorination, the unbleached pulp is mixed with chlorine and water, which acts as a chlorinator, oxidiser or otherwise solubilizes the lignin, either in the acidic chlorination system or in a subsequent alkalization step.

Alkaliseringen er en metode som vanligvis anvendes ved blekning av masse og som vanligvis anvendes som et andre trinn etterfulgt av en første behandling slik som klorering. I et alkaliseringstrinn bringes kort sagt den forbehandlede massen i berøring med en basisk løsning som vanligvis er natriumhydroksyd-løsning. Virkningen av dette trinn er ytterligere å fjerne ligninet. Selv om alkaliseringen kan anvendes som et første trinn i en blekemetode, anvendes den mest effektivt etter et trinn slik som klorering, siden kloreringstrinnet gjør at ligninet blir spesielt løselig i en alkalisk løsning. Alkaliseringstrinnet fjerner dessuten en vesentlig mengde av materialet som vil hindre blekevirkningen av de følgende trinn, f.eks. de påfølgende oksydative bleketrinn. The alkalization is a method that is usually used when bleaching pulp and which is usually used as a second step followed by a first treatment such as chlorination. In an alkalization step, in short, the pre-treated mass is brought into contact with a basic solution, which is usually a sodium hydroxide solution. The effect of this step is to further remove the lignin. Although the alkalization can be used as a first step in a bleaching method, it is most effectively used after a step such as chlorination, since the chlorination step makes the lignin particularly soluble in an alkaline solution. The alkalizing step also removes a significant amount of the material which will prevent the bleaching effect of the following steps, e.g. the subsequent oxidative bleaching steps.

En tredje blekemetode betegnes som hypoklorittblekning. Denne bleketeknikken er en av de eldste former for kjemisk blekning av masse og er attraktiv for fremstillingen av masse siden de kjemikalier som anvendes er effektive og økonomiske. Skjønt hypoklorittblekningen i førsten ble anvendt alene, er den mest vanlige praksis i dag å anvende den etter kloreringen og alkaliseringen. Hypoklorittblekningen er spesielt anvendbar for masse som inneholder en vesentlig mengde lignin siden hypokloritt ved begynnelsen av hypokloritt-trinnet vil omsette seg hurtigere med lignin enn cellulosen og vanligvis vil mesteparten av hypoklorittet bli forbrukt før cellulosenedbrytningene tar til i en vesentlig grad. Typiske hypokloritter som anvendes er kalsiumhypokloritt og natriumhypokloritt. A third bleaching method is called hypochlorite bleaching. This bleaching technique is one of the oldest forms of chemical bleaching of pulp and is attractive for the production of pulp since the chemicals used are effective and economical. Although hypochlorite bleaching was initially used alone, the most common practice today is to apply it after chlorination and alkalization. The hypochlorite bleaching is particularly applicable for pulp that contains a significant amount of lignin since hypochlorite at the beginning of the hypochlorite step will react faster with lignin than the cellulose and usually most of the hypochlorite will be consumed before the cellulose degradation takes place to a significant extent. Typical hypochlorites used are calcium hypochlorite and sodium hypochlorite.

En av de viktigste masseblekningsmetoder som anvendes idag er klordioksydblekningen. Denne blekemetode er en relativt nyutvikling, den ble ikke anvendt i noen vesentlig grad før for ca. 25 år siden. Idag er den meget anvendt. At man ønsker å anvende denne blekemetoden kommer av at (1) den vil bleke nesten en hvilken som helst type masse til en høy lyshet med en god fargestabilitet (liten tilbakegang i lyshet); blekevirkningen oppnås med liten ødeleggelse av massestyrken og det er utviklet en rekke metoder for fremstilling av klordioksyd i cellulose-fabrikken. One of the most important mass bleaching methods used today is chlorine dioxide bleaching. This bleaching method is a relatively new development, it was not used to any significant extent until approx. 25 years ago. Today it is widely used. That one wants to use this bleaching method comes from the fact that (1) it will bleach almost any type of pulp to a high lightness with a good color stability (small decline in lightness); the bleaching effect is achieved with little destruction of pulp strength and a number of methods have been developed for the production of chlorine dioxide in the cellulose factory.

Ved klordioksydblekningen fremstilles klordioksyd som en gass og absorberes deretter i vann. Den resulterende løsningen bringes deretter i berøring med massen og resulterer i oksydasjon og klorering av lignin til vannløselige forbindelser. I noen tilfeller anvendes klordioksyd sammen med klor som et første bleketrinn. In chlorine dioxide bleaching, chlorine dioxide is produced as a gas and is then absorbed in water. The resulting solution is then brought into contact with the pulp and results in oxidation and chlorination of the lignin into water-soluble compounds. In some cases, chlorine dioxide is used together with chlorine as a first bleaching step.

Skjønt klordioksydblekningen kan anvendes som det eneste trinn i en blekemetode er den vanligvis anvendt i kombinasjon med andre bleketrinn slik som beskrevet ovenfor. F.eks. er det vanlig å benytte en alkalisering eller hypoklorittbehandling etterfulgt av en klordioksydbehandling. Although chlorine dioxide bleaching can be used as the only step in a bleaching method, it is usually used in combination with other bleaching steps as described above. E.g. it is common to use an alkalization or hypochlorite treatment followed by a chlorine dioxide treatment.

Siden de blekemetoder som vanligvis anvendes idag er flertrinnsmetoder hvor det anvendes mer enn ett bleketrinn, Since the bleaching methods that are usually used today are multi-step methods where more than one bleaching step is used,

har industrien utviklet en forkortelse for å betegne de spesielle sekvenser av bleketrinn. Kloreringstrinnet betegnes således med bokstaven "C", alkaliseringstrinnet betegnes ved hjelp av bokstaven "E", et hypoklorittbleketrinn som "H",.et klordioksyd-bleketrinn som "D" og en kombinert klor og klordioksydbehandling som "CD". Når man anvender denne nomenklatur kan en vanlig blekesekvens betegnes som CEDED og ville indikere en blekesekvens som består av klorering, alkalisering, klordioksydblekning, alkalisering og klordioksydblekning. the industry has developed an abbreviation to denote the special sequences of bleaching steps. The chlorination step is thus denoted by the letter "C", the alkalization step is denoted by the letter "E", a hypochlorite bleaching step as "H", a chlorine dioxide bleaching step as "D" and a combined chlorine and chlorine dioxide treatment as "CD". Using this nomenclature, a common bleaching sequence can be termed CEDED and would indicate a bleaching sequence consisting of chlorination, alkalization, chlorine dioxide bleaching, alkalization and chlorine dioxide bleaching.

En forbedret masseblekningsmetode som anvender klordioksydblekning og alkalisering eller hypoklorittbehandling er det område som omfattes av foreliggende oppfinnelse. An improved pulp bleaching method that uses chlorine dioxide bleaching and alkalization or hypochlorite treatment is the area covered by the present invention.

Som tidligere angitt anvender moderne blekepraksis en flertrinnsmetode, f.eks. metode slik som C^EDED, CHDED, CEDHD og CEDED. I fig. 1 er skjematisk vist "DED"-delen av en blekemetode. Som vist i fig. 1 går massen fra en tidligere alkalisering eller hypokloritt-trinn til en tykkmassepumpe 11. Massen som går gjennom tykkmassepumpen er i |form av en vandig suspensjon eller slurry og har vanligvis en massekonsentrasjon (konsistens) i området 8 til 14%. Når massesuspensjonen forlater tykkmassepumpen 11 tilsettes en vandig klordioksydløsning og blandes med massesuspensjonen i massemikseren 12. Fra massemikseren 12 går blandingen av massesuspensjon. og klordioksyd til et første blekeapparat for klordioksyd, angitt som 20. Enheten 20 er representativ for moderne blekeenheter for klordioksyd og omfatter en oppstrøms, pre-retensjonsrør 13 og et nedløpstårn 14. Nedløpstårnet 14 er vanligvis dessuten oppdelt i to deler, en øvre del 15 betegnes som retensjonssonen og den nedre del 16 betegnes for fortynningssonen. Bleketårnene for klordioksyd slik som vist i fig. 1 er kjent for fagmannen på området og også beskrevet i eksisterende litteratur, f.eks. "The Bleaching of Pulp", Tappi Monograph Series nr. 27. Tårnet kan imidlertid være nedstrøms uten et preretensjonsrør eller oppstrøms uten et preretensjonsrør. As previously stated, modern bleaching practices use a multi-step method, e.g. method such as C^EDED, CHDED, CEDHD and CEDED. In fig. 1 schematically shows the "DED" part of a bleaching method. As shown in fig. 1, the pulp from a previous alkalization or hypochlorite step goes to a thick pulp pump 11. The pulp passing through the thick pulp pump is in the form of an aqueous suspension or slurry and usually has a pulp concentration (consistency) in the range of 8 to 14%. When the pulp suspension leaves the thick pulp pump 11, an aqueous chlorine dioxide solution is added and mixed with the pulp suspension in the pulp mixer 12. From the pulp mixer 12, the mixture of pulp suspension goes. and chlorine dioxide to a first bleaching apparatus for chlorine dioxide, indicated as 20. The unit 20 is representative of modern bleaching units for chlorine dioxide and comprises an upstream, pre-retention pipe 13 and a downspout tower 14. The downspout tower 14 is also usually divided into two parts, an upper part 15 is referred to as the retention zone and the lower part 16 is referred to as the dilution zone. The chlorine dioxide bleaching towers as shown in fig. 1 is known to the expert in the field and also described in existing literature, e.g. "The Bleaching of Pulp", Tappi Monograph Series No. 27. However, the tower may be downstream without a pre-retention tube or upstream without a pre-retention tube.

Etter vanlig praksis underkastes massen som føres til tårnet en blekevirkning av klordioksyd mens den er i preretensjons-røret 13 og i retensjonssonen 15 av nedløpstårnet 14 eller i et retensjonskar av en annen form. Idet massejsuspénsjonen går inn i fortynningssonen 16, tilsettes vanligvis vann eller en annen væske til denne, slik som ved 18, for å redusere konsistensen fra ca. 8 til 14% til ca. 2 til 4%. En av hensiktene med konsistensforandringen i fortynningssonen er at man kan anvende en propellerpumpe 17 istedenfor en dyrere tykkmassepumpe. According to common practice, the pulp fed to the tower is subjected to a bleaching action of chlorine dioxide while it is in the pre-retention pipe 13 and in the retention zone 15 of the downflow tower 14 or in a retention vessel of another form. As the slurry enters the dilution zone 16, water or another liquid is usually added thereto, such as at 18, to reduce the consistency from approx. 8 to 14% to approx. 2 to 4%. One of the purposes of the consistency change in the dilution zone is that a propeller pump 17 can be used instead of a more expensive slurry pump.

Foruten å tilsette vann for å oppnå en fortynning eller konsistensreduksjon i fortynningssonen er det vanlig praksis også å utføre en kjemikalietilsetriing ved begynnelsen åv fortynningssonen. Hensikten med denne kjemikalietilsetning er å nøytralisere massesuspensjonen ved å øke pH fra 2-5 (som er vanlig i retensjonssonen) til en pH i området på ca. 6-8. Hensikten med denne pH-forandring, som vanligvis oppnås ved tilsetning av natriumhydroksyd sammen med fortynningsvannet, er å sikre at eventuelt gjenværende klordioksyd overføres til natrium-kloritt. Dersom rester av klordioksyd var tilstede i massesuspensjonen som går ut av klordioksydtårnet,.måtte man nedstrøms anvende dyrt korrosjonsmotstandsdyktig utstyr. Det er kjent fra tidligere at man kan unngå å anvende dyrt utstyr ved tilsetning av natriumhydroksyd (eller andre kjemikalier) som overfører eventuelle rester av klordioksyd til ikke-korrosivt natrium-kloritt. Alternativt kan tilsettes svoveldioksyd for å redusere klorforbindelsene til kloridformen. In addition to adding water to achieve a dilution or consistency reduction in the dilution zone, it is common practice to also carry out a chemical addition at the beginning of the dilution zone. The purpose of this chemical addition is to neutralize the pulp suspension by increasing the pH from 2-5 (which is common in the retention zone) to a pH in the range of approx. 6-8. The purpose of this pH change, which is usually achieved by adding sodium hydroxide together with the dilution water, is to ensure that any remaining chlorine dioxide is transferred to sodium chlorite. If residues of chlorine dioxide were present in the pulp suspension leaving the chlorine dioxide tower, expensive corrosion-resistant equipment had to be used downstream. It is known from the past that one can avoid using expensive equipment by adding sodium hydroxide (or other chemicals) which transfer any residual chlorine dioxide to non-corrosive sodium chlorite. Alternatively, sulfur dioxide can be added to reduce the chlorine compounds to the chloride form.

Ved utløpet av nedløpsdelen av klordioksydtårnet 20 pumpes massesuspensjonen med lav konsistens (ca. 2-4%) til et vaskefilter 19, som er et vaskefilter av sylindertypen. Vanligvis anvendes filtratet fra et nedstrøms vaskefilter (f.eks. D2~filtratet) for å vaske massen. Dessuten tilsettes natriumhydroksyd til massesuspensjonen idet den kommer ut fra vaskefilteret 19. Natriumhydroksyd tilsettesf ved dette punkt for å heve pH av massesuspensjonen som kommer fra vaskefilteret 19 til en pH i området fra ca. 10-13, som kreves i den følgende alkaliseringsbehandling. Deretter pumpes massesuspensjonen med en konsistens på 8 til 14% og en pH på 10-13 til alkaliseringstårnet 22. I den nederste delen av alkaliseringstårnet 22 tilsettes igjen vaske-filterfiltratet til massesuspensjonen som ved 23 for enda en gang å redusere konsistensen. Massesuspensjonen føres deretter fra alkaliseringstårnet og pumpes Ved hjelp av pumpen 24 til vaskefilteret 25. Etter vasking og konsistensreduksjon føres massen til tykkmassepumpen 27. Deretter underkastes massen en andre klordioksydbehandling (D2~trinnet) som angitt. At the outlet of the downstream part of the chlorine dioxide tower 20, the mass suspension with a low consistency (approx. 2-4%) is pumped to a washing filter 19, which is a washing filter of the cylinder type. Usually, the filtrate from a downstream washing filter (eg the D2~ filtrate) is used to wash the pulp. In addition, sodium hydroxide is added to the pulp suspension as it comes out of the washing filter 19. Sodium hydroxide is added at this point to raise the pH of the pulp suspension coming from the washing filter 19 to a pH in the range of approx. 10-13, which is required in the following alkalization treatment. The pulp suspension with a consistency of 8 to 14% and a pH of 10-13 is then pumped to the alkalization tower 22. In the lower part of the alkalization tower 22, the wash filter filtrate is again added to the pulp suspension as at 23 to once again reduce the consistency. The mass suspension is then fed from the alkalization tower and pumped using the pump 24 to the washing filter 25. After washing and consistency reduction, the mass is fed to the thick mass pump 27. The mass is then subjected to a second chlorine dioxide treatment (D2~step) as indicated.

En annen kjent flertrinnsblekemetode som har fått en viss interesse følger en CEDHD-serie og er beskrevet i US patent 3.595.74 3. Ved denne fremgangsmåten anvendes et hypokloritt-trinn istedenfor det andre alkaliseringstrinnet som vist i fig. 1. Another known multi-stage bleaching method that has gained some interest follows a CEDHD series and is described in US patent 3,595,74 3. In this method, a hypochlorite step is used instead of the second alkalization step as shown in fig. 1.

Ifølge foreliggende oppfinnelse utføres en alkaliseringsbehandling eller en hypoklorittbehandling i nedstrømsdelen av et blekeapparat for klordioksyd. På denne måten er det ikke nødvendig med et adskilt alkaliseringstrinn eller hypokloritt-trinn og det er ikke nødvendig med et vaskefilter. Dessuten unngår man kostnadene og driftsutgiftene for et vaskefilter og et alkaliseringstårn eller et hypokloritt-tårn. According to the present invention, an alkalization treatment or a hypochlorite treatment is carried out in the downstream part of a bleaching apparatus for chlorine dioxide. In this way, there is no need for a separate alkalization step or hypochlorite step and there is no need for a washing filter. In addition, the costs and operating expenses of a washing filter and an alkalizing tower or a hypochlorite tower are avoided.

Fig. 1 viser skjematisk en kjent blekemetode DED.Fig. 1 schematically shows a known bleaching method DED.

Fig. 2 viser skjematisk fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en apparatur for utførélse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 schematically shows the method according to the invention. Fig. 3 shows an apparatus for carrying out the method according to the present invention.

Kort fortalt har vi oppdaget at en alkaliserings- eller hypoklorittbehandling av masse fra ved kan utføres i nedstrøms-delen av et konvensjonelt klordioksyd-blekeapparat. Briefly, we have discovered that an alkalization or hypochlorite treatment of pulp from wood can be carried out in the downstream part of a conventional chlorine dioxide bleaching apparatus.

På fig. 2 er vist skjematisk forskjellige utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. Betrakter man fig. 2 nærmere ser man at en rekke prosessenheter er identiske til de tilsvarende enheter vist i fig. 1. I fig. 2 er således tykkmassepumpene 11 og 27, klordioksydmikserne og de to klordioksydtårnene 20 og 40 de samme som vist i fig. 1.. In fig. 2 schematically shows different embodiments according to the invention. Considering fig. 2 more closely, it can be seen that a number of process units are identical to the corresponding units shown in fig. 1. In fig. 2, the bulk pumps 11 and 27, the chlorine dioxide mixers and the two chlorine dioxide towers 20 and 40 are thus the same as shown in fig. 1..

Etter en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse og ifølge tidligere kjent praksis tilsettes natriumhydroksyd til massesuspensjonen ved begynnelsen av fortynningssonen 16. According to an embodiment according to the present invention and according to previously known practice, sodium hydroxide is added to the pulp suspension at the beginning of the dilution zone 16.

Ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen og i motsetning til tidligere kjent praksis tilsettes tilstrekkelig alkalisk materiale, f.eks. natriumhydroksyd, for å heve pH av massesuspensjonen til en pH på minst ca.10. Eksempelvis heves pH til ca. 10-13, According to this embodiment of the invention and in contrast to previously known practice, sufficient alkaline material is added, e.g. sodium hydroxide, to raise the pH of the pulp suspension to a pH of at least about 10. For example, the pH is raised to approx. 10-13,

og fortrinnsvis i området 10-12. Overraskende har det vist seg at dersom pH av massesuspensjonen i fortynningssonen i et konvensjonelt klordioksydtårn justeres således, finner det sted tilstrekkelig alkaliseringsbehandling i fortynningssonen slik at man unngår behovet for et påfølgende alkaliseringstårn. and preferably in the range 10-12. Surprisingly, it has been found that if the pH of the pulp suspension in the dilution zone in a conventional chlorine dioxide tower is adjusted in this way, sufficient alkalization treatment takes place in the dilution zone so that the need for a subsequent alkalization tower is avoided.

Etter en annen utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse tilsettes alkalisk materiale, f.eks. natriumhydroksyd, på toppen av nedstrømsdelen av et konvensjonelt klordioksydtårn, dvs. ved begynnelsen av retensjonssonen, som angitt ved hjelp av den stiplede linjen 30. Alkalisk materiale tilsettes igjen i en tilstrekkelig mengde for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området ca. 10-13, og fortrinnsvis ca. 10-12. Når det alkaliske materiale tilsettes på toppen av nedstrømsdelen av tårnet bør det anvendes en massemikser, som ikke er vist i figurene, på toppen av tårnet. På denné~måte unngår man et påfølgende alkaliseringstårn og et mellomliggende vaskefilter According to another embodiment according to the present invention, alkaline material is added, e.g. sodium hydroxide, at the top of the downstream part of a conventional chlorine dioxide tower, i.e. at the beginning of the retention zone, as indicated by the dashed line 30. Alkaline material is again added in a sufficient quantity to raise the pH of the pulp suspension to a pH in the range of approx. 10-13, and preferably approx. 10-12. When the alkaline material is added at the top of the downstream part of the tower, a mass mixer, not shown in the figures, should be used at the top of the tower. In this way, a subsequent alkalizing tower and an intermediate washing filter are avoided

og ikke ,'désto mindre oppnår man en total blekevirkning som tilsvarer den tidligere kjente. I begge tilfeller kjøres bleke-apparatet for klordioksyd 20 etter kjente metoder, f.eks. en fortynningsstrøm tilsettes ved begynnelsen av fortynningssonen for å redusere konsistensen av massesuspensjonen til ca. 2-4%. Konsistensen av massesuspens jonen i preretens jonsrøre|t 13 og retensjonssonen 15 i nedstrømståmet 14 kan holdes i området ca. 8 til 14%. and none the less a total bleaching effect corresponding to the previously known one is achieved. In both cases, the bleaching apparatus for chlorine dioxide 20 is run according to known methods, e.g. a dilution stream is added at the beginning of the dilution zone to reduce the consistency of the pulp suspension to approx. 2-4%. The consistency of the mass suspension in the preret ion stirrer 13 and the retention zone 15 in the downstream stream 14 can be kept in the range of approx. 8 to 14%.

Etter en ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen har det vist seg at det er mulig å oppnå en hypoklorittblekevirkning i fortynningssonen i en konvensjonell blekeapparatur for klordioksyd. Ved denne utføreIsesformen ifølge oppfinnelsen tilsettes et alkalisk materiale, slik som natriumhydroksyd, til massesuspensjonen som går til fortynningssonen 16 av nedstrøms-tårnet 14. Tilstrekkelig alkalisk materiale tilsettes for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området på ca. 10-13, og fortrinnsvis ca. 10-12. Dessuten tilsettes, som antydet ved hjelp av den stiplede linjen 31, natriumhypokloritt til massesuspensjonen på toppen av fortynningssonen 16. På denne måten finner det sted en tilstrekkelig hypoklorittbehandling i fortynningssonen 16 i nedstrømstårnet 14 slik at man oppnår en "DH" blekesekvens og således ikke trenger et påfølgende hypokloritt-tårn. Som vil forstås av fagmannen kan ikke den nøyaktige mengde av natriumhypokloritt som må tilsettes til massesuspensjonen for å oppnå hypoklorittblekevirkning forutsies, siden den nødvendige mengden avhenger av slike forskjellige faktorer som opprinnelig lyshet av massen, tidligere blekebehandlinger som massen har vært underkastet, temperaturen av massesuspensjonen i hypokloritt-trinnet og den ønskede sluttlyshet. Mengden av tilsatt natrium- According to a further embodiment according to the invention, it has been shown that it is possible to achieve a hypochlorite bleaching effect in the dilution zone in a conventional bleaching apparatus for chlorine dioxide. In this embodiment according to the invention, an alkaline material, such as sodium hydroxide, is added to the pulp suspension which goes to the dilution zone 16 of the downstream tower 14. Sufficient alkaline material is added to raise the pH of the pulp suspension to a pH in the range of approx. 10-13, and preferably approx. 10-12. Also, as indicated by the dashed line 31, sodium hypochlorite is added to the pulp suspension at the top of the dilution zone 16. In this way, sufficient hypochlorite treatment takes place in the dilution zone 16 in the downstream tower 14 so that a "DH" bleaching sequence is obtained and thus does not need a subsequent hypochlorite tower. As will be understood by those skilled in the art, the exact amount of sodium hypochlorite that must be added to the pulp suspension to achieve hypochlorite bleaching action cannot be predicted, since the amount required depends on such various factors as initial brightness of the pulp, previous bleaching treatments to which the pulp has been subjected, the temperature of the pulp suspension in the hypochlorite stage and the desired final brightness. The amount of added sodium

hypokloritt bestemmes således vanligvis empirisk. I almindelighet tilsettes imidlertid en natriumhypoklorittmengde i området på hypochlorite is thus usually determined empirically. In general, however, an amount of sodium hypochlorite in the range of

0,1 til 0,6% og fortrinnsvis 0,2 til 0,4% som tilgjengelig klor basert på oynstørr masse. 0.1 to 0.6% and preferably 0.2 to 0.4% as available chlorine based on oyn mass.

Nødvendigheten av å heve pH av massesuspensjonen når man utfører hypoklorittbehandlingen som beskrevet ovenfor kommer av at temperaturen av massesuspensjonen i nedstrømsdelen 14 i en blekeapparatur for klordioksyd vanligvis er ca. 65,6-90,6°C og ved disse temperaturer er det nødvendig med en høy pH for å unngå fibernedbrytning under hypoklorittbehandlingen. Forøvrig-når det gjelder spørsmålet om fibernedbrytning er det antatt at den hypoklorittbehandling ikke kan påbegynnes på toppen av nedstrøms-delen 14 dersom ikke temperaturen reduseres vesentlig, siden man i ét slikt tilfelle ville få en forlenget oppholdstid og kombinasjonen av høy temperatur og hypoklorittbehandling ville resultere i et uønsket-angrep på cellulosefibrene. Den relativt korte oppholdstid av massen i fortynningssonen, f.eks. ca. 10 The necessity to raise the pH of the pulp suspension when carrying out the hypochlorite treatment as described above comes from the fact that the temperature of the pulp suspension in the downstream part 14 of a bleaching apparatus for chlorine dioxide is usually approx. 65.6-90.6°C and at these temperatures a high pH is necessary to avoid fiber degradation during the hypochlorite treatment. Incidentally, when it comes to the question of fiber degradation, it is assumed that the hypochlorite treatment cannot be started on top of the downstream part 14 if the temperature is not significantly reduced, since in such a case one would get an extended residence time and the combination of high temperature and hypochlorite treatment would result in an unwanted attack on the cellulose fibres. The relatively short residence time of the mass in the dilution zone, e.g. about. 10

minutter, tillater således tilsynelatende en hurtig hypoklorittblekning og finner sted uten et tilsvarende angrep på cellulosefibrene. minutes, thus apparently allowing a rapid hypochlorite bleaching and taking place without a corresponding attack on the cellulose fibres.

For å bestemme virkningsgraden, ut fra synspunktet optisk lyshet og eventuelt kostnadsbesparelser, som resulterer fra å To determine the efficiency, from the point of view of optical brightness and possibly cost savings, which result from to

utføre en alkalibehandling i fortynningssonen i en blekeapparatur for klordioksyd slik som vist i fig. 2 (en "D/E"-behandling) carry out an alkali treatment in the dilution zone in a bleaching apparatus for chlorine dioxide as shown in fig. 2 (a "D/E" treatment)

eller å utføre en hypoklorittbehandling i fortynningssonen i en blekeapparatur for klordioksyd som vist i fig. 2 (en "D/H"-behandling), or to carry out a hypochlorite treatment in the dilution zone in a bleaching apparatus for chlorine dioxide as shown in fig. 2 (a "D/H" treatment),

ble utført eksperimenter ved å anvende som et utgangsmateriale masse som var blitt underkastet en CpE-blekeserie. Resultatene av disse forsøk er oppsummert i den følgende tabell: experiments were carried out using as a starting material pulp which had been subjected to a CpE bleaching series. The results of these trials are summarized in the following table:

Blekebetingelser som anvendes i de forskjellige trinn ovenfor fremgår av den følgende tabell: The bleaching conditions used in the various steps above appear in the following table:

I tabell 1 ser man en rekke interessante resultater. Table 1 shows a number of interesting results.

Den opprinnelige lyshet for D/E og D/H-behandlingene tilsvarer på en tilfredsstillende måte den opprinnelige lyshet som oppnås fra den konvensjonelle DED-behandling. På lignende måte tilsvarer den endelige lyshet for D/E og D/H-behandlingene på tilfredsstillende måte den endelige lyshet for massen fra den konvensjonelle DED-behandling. Man kan virkelig se at massen som er behandlet etter D/E-fremgangsmåten har en høyere endelig lyshet enn massen som er behandlet etter den konverisjonelle DED-fremgangsmåten. "Post Color Number" i tabell 1 er en indeks for lyshetsstabiliteten hvor et lavt "Post Color Number" angir øket fargestabilitet. The original brightness of the D/E and D/H treatments satisfactorily corresponds to the original brightness obtained from the conventional DED treatment. Similarly, the final brightness of the D/E and D/H treatments satisfactorily corresponds to the final brightness of the pulp from the conventional DED treatment. It can indeed be seen that the pulp processed by the D/E process has a higher final brightness than the pulp processed by the conversional DED process. "Post Color Number" in table 1 is an index for lightness stability where a low "Post Color Number" indicates increased color stability.

Et annet interessant resultat som fremgår av tabell 1Another interesting result can be seen in Table 1

er retensjonstiden for massesuspensjonen for E-fasen av D/E-behandlingen eller. H-fasen av D/H-behandlingen. Man legger således merke til at retensjonstiden for begge disse faser var 10 minutter, mens retensjonstiden for E-fasen i DED-sekvensen var 60 minutter. Det fremgår derfor at behandlingstiden i forbindelse med D/ED eller D/HD-sekvensen er vesentlig kortere enn behandlingstiden for den konvensjonelle DED-sekvensen, skjønt man hovedsakelig oppnår den samme lyshet i begge tilfeller. is the retention time of the pulp suspension for the E phase of the D/E treatment or. The H phase of the D/H treatment. One thus notices that the retention time for both of these phases was 10 minutes, while the retention time for the E phase in the DED sequence was 60 minutes. It therefore appears that the processing time in connection with the D/ED or D/HD sequence is significantly shorter than the processing time for the conventional DED sequence, although the same lightness is mainly achieved in both cases.

Tabell 1 viser også noe annet av betraktelig interesse, nemlig dé;tj reduserte forbruk av kjemikalier i forbindelse med D/ED-sekvensen eller D/HD-sekvensen sammenlignet med DED-sekvensen. Som det vil fremgå gir blekesekvensen ifølge foreliggende oppfinnelse reduserte kjemikalieomkostninger. Table 1 also shows something else of considerable interest, namely the reduced consumption of chemicals in connection with the D/ED sequence or the D/HD sequence compared to the DED sequence. As will be seen, the bleaching sequence according to the present invention results in reduced chemical costs.

En oppsummering av tallene i tabell 1 viser at bleke-sekvensene ifølge foreliggende oppfinnelse gir masse av en lyshet som tilsvarer en konvensjonell blekesekvens, ved en redusert behandlingstid og ved reduserte kjemikaliekostnader. Det er inn-lysende at tallene i tabell 1 selvfølgelig ikke viser den vesentlige reduksjon i kostnader til utstyr som kunne realiseres dersom det ble bygget et blekeri for å kunne utnytte alle for-delene ved oppfinnelsen. I et slikt blekeri ville de opprinnelige kapitalkostnadene f.eks. bli redusert med kostnadene av et alkaliseringstårn eller hypokloritt-tårn og vaskefilteret som vanligvis anvendes i forbindelse med et slikt tårn. Dersom eventuelt oppfinnelsen anvendes i forbindelse med konvensjonelle blekerier vil driftskostnadene i forbindelse med et alkaliseringstårn eller et hypokloritt-tårn og vaskefilteret unngås. Dessuten vil anvendelsen av fremgangsmåten, som pekt på ovenfor, redusere behandlingstiden og driftskostnadene. A summary of the figures in table 1 shows that the bleaching sequences according to the present invention provide mass with a lightness that corresponds to a conventional bleaching sequence, with a reduced processing time and with reduced chemical costs. It is obvious that the figures in table 1 do not of course show the significant reduction in costs for equipment that could be realized if a bleaching plant were built to be able to utilize all the advantages of the invention. In such a bleaching plant, the original capital costs would e.g. be reduced by the cost of an alkalizing tower or hypochlorite tower and the washing filter usually used in connection with such a tower. If possibly the invention is used in connection with conventional bleaching plants, the operating costs in connection with an alkalization tower or a hypochlorite tower and the washing filter will be avoided. Furthermore, the application of the method, as pointed out above, will reduce processing time and operating costs.

Som tidligere angitt anvendes vanligvis klordioksyd-bleketårn som vist i fig. 1 og 2 i industrien og omfatter et preretensjonsrør som kan være av oppstrømstypen. Skjønt det As previously indicated, chlorine dioxide bleaching towers are usually used as shown in fig. 1 and 2 in the industry and includes a pre-retention pipe which can be of the upstream type. Although that

ofte er ønskelig å anvende et preretensjonsrør er det kjent at massen kan underkastes en klordioksydbehandling i et jtårn som ikke omfatter et preretensjonsrør og som enten kan være et opp-strømstårn eller et nedstrømstårn. Et oppstrømstårn for klordioksyd som ikke omfatter et preretensjonsrør er vist i fig. 3. Som angitt i fig. 3 kan også anvendes et klordioksydtårn uten et preretensjonsrør ifølge oppfinnelsen. it is often desirable to use a pre-retention tube, it is known that the mass can be subjected to a chlorine dioxide treatment in a j tower which does not include a pre-retention tube and which can either be an upstream tower or a downstream tower. An upstream tower for chlorine dioxide which does not comprise a pre-retention tube is shown in fig. 3. As indicated in fig. 3, a chlorine dioxide tower without a preretention tube according to the invention can also be used.

I fig. 3 ser man at tårnet 49 omfatter en oppstrømsdel 50 og en nedstrømsdel 52. Tårnet 49 i fig. 3 er eksempelvis vist som et oppstrømstårn hvor en massesuspensjon går gjennom en tykkmassepumpe 11, blandes med klordioksyd, går gjennom en mikser 12 og går til tårnet 49 ved bunnen. Etter å ha kommet inn i tårnet 49 går blandingen av masse-klordioksyd opp gjennom opp-strømsdelen eller retensjonssonen 50. Deretter passerer blandingen gjennom nedstrømsdelen eller fortynningssonen 52. Ifølge oppfinnelsen kan det i nedstrømsdelen 52 av tårnet 49 utføres enten en alkalisering eller en hypoklorittbehandling. For å sikre en alkalisering tilsettes tilstrekkelig alkalisk materiale, for eksempel natriumhydroksyd, til massen som går til fortynningssonen for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området ca. 10 til 13, og fortrinnsvis 10 til 12. Dersom man ønsker å utføre en hypoklorittbehandling, heves pH av massesuspensjonen til en pH i området på ca. 10 til 13, fortrinnsvis 10 til 12 og tilsettes en tilstrekkelig mengde natriumhypokloritt. I begge tilfeller tilsettes også et fortynningsmiddel, slik som filtratet fra et vaskefilter, i en mengde som er tilstrekkelig for å senke konsistensen av massesuspensjonen til ca. 2 til 4%. Etter å ha gått gjennom nedstrømsdelen 52, hvor oppholdstiden kan være ca. 10 minutter, går den behandlede massen fra tårnet 49 og kan føres til andre enheter for ytterligere behandling. In fig. 3 shows that the tower 49 comprises an upstream part 50 and a downstream part 52. The tower 49 in fig. 3 is shown, for example, as an upstream tower where a mass suspension passes through a thick mass pump 11, is mixed with chlorine dioxide, passes through a mixer 12 and goes to the tower 49 at the bottom. After entering the tower 49, the mixture of mass chlorine dioxide goes up through the upstream part or the retention zone 50. The mixture then passes through the downstream part or the dilution zone 52. According to the invention, in the downstream part 52 of the tower 49 either an alkalization or a hypochlorite treatment can be carried out. To ensure an alkalization, sufficient alkaline material, for example sodium hydroxide, is added to the pulp that goes to the dilution zone to raise the pH of the pulp suspension to a pH in the range of approx. 10 to 13, and preferably 10 to 12. If you want to carry out a hypochlorite treatment, the pH of the pulp suspension is raised to a pH in the range of approx. 10 to 13, preferably 10 to 12 and a sufficient amount of sodium hypochlorite is added. In both cases, a diluent, such as the filtrate from a washing filter, is also added in an amount sufficient to lower the consistency of the pulp suspension to approx. 2 to 4%. After passing through the downstream part 52, where the residence time can be approx. 10 minutes, the treated mass leaves the tower 49 and can be taken to other units for further treatment.

Tabell 1 vedrører f.eks. en anvendelse av oppfinnelsen med hensyn til en C^EDED- eller en CpEDHD-blekemetode. Det er selv-følgelig klart at oppfinnelsen er anvendbar i forbindelse med en hvilken som helst blekemetode som omfatter en DE- eller en DH-sekvens. Table 1 concerns e.g. an application of the invention with respect to a C^EDED or a CpEDHD bleaching method. It is of course clear that the invention is applicable in connection with any bleaching method which comprises a DE or a DH sequence.

Claims

1. Method for bleaching pulp with chlorine dioxide where a pulp suspension and chlorine dioxide are passed through a tower (20.49) which has an upstream part (15.50) and a downstream part (16.52), characterized by raising the pH of the pulp suspension in the downstream part (16.52) in the tower (20.49) to a pH in the range approx. 10 to 13.

2. Procedure as stated in claim 1, characterized in that sodium hypochlorite is added to the mass in the downstream part (16.52) in an amount sufficient to provide a hypochlorite treatment of the mass.

3. Method as stated in claim 2, characterized in that the amount of sodium hypochlorite is in the range of 0.1% to 0.6% as available chlorine based on oven-dried mass.

4. Procedure as stated in claim 2, characterized in that the amount of sodium hypochlorite is in the range from 0.2 to 0.4% as available chlorine based on oven-dry mass.

5. Procedure as stated in claim 2, characterized in that the pH of the mass is raised by the addition of an alkaline material.

6. Procedure as stated in claim 5, characterized in that the alkaline material is sodium hydroxide.

7. Procedure as specified in claim 6, characterized in that the chlorine dioxide treatment and the hypochlorite treatment are carried out as the third and fourth steps respectively in the CEDHD bleaching sequence.

8. Procedure as stated in claim 1, characterized by the raising of the pH to approx. 10 to 13 provide an alkalization in the downstream section and the chlorine dioxide treatment and alkalization are the third and fourth steps respectively in the CEDED bleaching sequence.

9. Method for bleaching pulp where the pulp is successively subjected to a chlorine dioxide treatment and then an alkalization treatment, characterized by successively carrying out the chlorine dioxide treatment and the alkalization treatment in the same vessel (14,49).

10. Procedure for bleaching pulp where the pulp is successively subjected to a chlorine dioxide treatment and then a hypochlorite treatment, characterized by successively carrying out the chlorine dioxide treatment and the hypochlorite treatment in the same vessel (14,49).

11. Process for bleaching pulp comprising the following steps: mixing a pulp suspension with chlorine dioxide, leads the mixture of pulp suspension and chlorine dioxide through a bleaching tower (20) which has a pre-retention tube (13) and a downstream tower part (14) which includes a dilution zone (16) and subjects the pulp suspension to an alkalization treatment, characterized by carrying out the alkalization step in the downstream part (14) in the bleaching tower (20).

12. Procedure as stated in claim 11, characterized in that the alkalization step begins at the top of the downstream tower (14).

13. Procedure as stated in claim 11, characterized in that the alkalization step begins at the top of the dilution zone (16) of the downstream tower (14).

14. Method for bleaching pulp comprising the following steps: mixing a pulp suspension with chlorine dioxide, passing the mixture of pulp suspension and chlorine dioxide through a bleaching tower (20) which has a pre-retention tube (13) and a downstream tower part (14) comprising a dilution zone (16) and subjects the pulp suspension to a hypochlorite treatment, characterized in that the hypochlorite treatment is carried out in the dilution zone (16) in the bleaching tower (20)

15. Method for bleaching wood pulp with chlorine dioxide comprising the following steps: mixing chlorine dioxide with a pulp suspension, passing the mixture of the pulp suspension and chlorine dioxide through a bleaching tower (20) which has a pre-retention tube (13) and a downstream tower (14) which comprises a retention zone (15) and a dilution zone (16), characterized by raising the pH of the mass suspension in the downstream part (14) of the tower (20) to a pH in the range of approx. 10 to 13, thereby causing alkalization in the downstream part (14) of the tower (20).

16. Method for bleaching as stated in claim 15, characterized in that the pH of the pulp suspension is raised by adding an alkaline material.

17. Procedure as stated in claim 16, characterized in that the alkaline material is added at the top of the retention zone (15) and also comprises the mixture of alkaline solution and pulp.

18. Procedure as stated in claim 16, characterized in that the alkaline material is added on top of the dilution zone (16).

19. Procedure as specified in claim 18, characterized in that the consistency of the pulp suspension in the preretention tube (13) and the retention zone (13) is approx. 8-14% and also includes the reduction of the consistency of the pulp suspension in the dilution zone (16) to approx. 2-4%.

20. Procedure as stated in claim 17, characterized in that the alkaline material is sodium hydroxide.

21. Process for bleaching pulp with chlorine dioxide comprising the following steps: mixing chlorine dioxide with an aqueous pulp suspension, passing the mixture of pulp suspension and chlorine dioxide through a bleaching tower (20) having a pre-retention tube (13) and a downstream tower (14) which comprises a retention zone (15) and a dilution zone (16), characterized by raising the pH in the pulp suspension in the dilution zone (16) in the tower (20) to a pH in the range approx. 10 to 13 and adding sodium hypochlorite to the pulp suspension in an amount sufficient to provide hypochlorite bleaching of the pulp in the dilution zone (16).

22. Procedure as stated in claim 21, characterized in that the amount of sodium hypochlorite added to the mass in the dilution zone (16) is in the range from 0.1% to 0.6% as available chlorine based on oven-dry mass.

23. Method for bleaching pulp with chlorine dioxide comprising the following steps: mixing chlorine dioxide with a pulp suspension that has a consistency in the range of approx. 8-14%, passes the mixture of pulp suspension and chlorine dioxide through a bleaching tower (20) which has a pre-retention tube (13) and a downstream tower (14) comprising a retention zone (15) and a dilution zone (16) and reduce the consistency of the pulp suspension in the dilution zone (16) to approx. 2-5%, characterized by adding sodium hydroxide to the pulp suspension in the downstream tower (14) in an amount sufficient to raise the pH of the pulp suspension to approx. 10-12.

24. Method as stated in claim 2 3, characterized in that sodium hydroxide is added to the top (30) of the downstream tower (14).

25. Procedure as stated in claim 24, characterized in that the pulp suspension in the downstream part (14) of the bleaching tower (20) has a temperature in the range approx. 65.6-90.6°C.

26. Procedure as stated in claim 25, characterized in that sodium hydroxide is added on top of the dilution zone (16).

27. Procedure as stated in claim 26, characterized in that the pulp suspension in the downstream part (14) of the bleaching tower (20) has a temperature in the range of approx. 65.6-90.6°C.

28. Procedure as stated in claim 27, characterized in that the residence time of the mass suspension -in the retention zone (15) is at least approx. 10 minutes.

29. Procedure as stated in claim 26, characterized in that it further comprises the addition of sodium hypochlorite to the mass suspension at the top of the dilution zone (16) in an amount of between approx. 0.1% to 0.6% as available chlorine of oven-dried pulp.

30. Procedure as stated in claim 29, characterized in that the pulp suspension in the downstream part (14) of the bleaching tower (20) has a temperature in the range approx. 65.6-90.6°C..

31. Procedure as stated in claim 30, characterized in that the residence time of the mass suspension in the retention zone is at least approx. 10 minutes.