NO347576B1 - Et luftputebårent fartøy med luftputekammer luftinntak i baug - Google Patents

Description

TITTEL: Et luftputebårent fartøy med luftputekammer luftinntak i baug.

Introduksjon

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et luftputebårent fartøy med i utgangspunktet et V-formet skrog og hvor det er en diskontinuerlig overgang mellom et styrbord og henholdsvis et babord kjølparti sine respektive kjølsteg og en V-formet baug sitt baugsteg.

Oppfinnelsens bakgrunn er at luftputebårne fartøy er en viktig del av fremtidens skipsfart som et alternativ for å oppnå de strenge utslippskravene som kommer. Luftputebårne skrog har en betydelig redusert hydrodynamisk motstand sammenlignet med konvensjonelle sammenliknbare skrog. Ved å videreutvikle luftputebårne skrog til å redusere lufttap fra luftputekammeret, øke retningsstabiliteten og redusere hydrodynamisk(e) svingemotstandsmoment(er), vil det være med på å bringe luftputebårne fartøy til å bli et enda mer interessant alternativ innenfor markedet for miljøvennlig skipsfart.

Bakgrunnsteknikk

De fleste luftbårne fartøyene som finnes på markedet i dag er det som også kalles luftputebåt eller "Hovercraft" og mange av dem kan bevege seg på land og i vann. De har gjerne et oppblåsbart skjørt rundt skroget som innvendig fylles med luft og lager en avgrensing for luftputekammeret som ved hjelp av at et overtrykk løfter fartøyet, men det finnes også noen utførelser av luftputebåter med faste skrog også kalt Surface Effect Ship (SES) eller "Sidewall Hovercraft". Slike typer fartøyer har både en luftpute, som et luftputefartøy, og skrog som et konvensjonelt fartøy. Når luftputen er i bruk, stikker kun en liten del av skroget ned i sjøen.

US 3742888 patent fra 1973 omhandler et mykt, stabilt flerkamret skrog, som har et antall høytrykkamre rundt periferien. Skroget har videre inkludert en ventilspalte som tilveiebringer en anordning for uttømming av det kontinuerlig ladede høye trykkammeret. Høytrykkskamrene under båten gir en myk støtte med luftputen og lav friksjon. En ulempe med et slik skrog, hvor det er så lite oppdrift i sideveggene av høytrykkskamrene, er at fartøyet vil miste stabiliteten så snart trykket i luftputekamrene faller eller viftene til å blåse inn høytrykksluft blir avslått.

Oppdriftselementene ligger ikke i selve kjølen, så skroget vil også synke dypere ned i vannet så snart høytrykksluften blir avslått. En annen ulempe med et slikt skrog, hvor det er en dyp langsgående kjøl på styrbord og babord helt fra hekk og nesten til baug, er høyt hydrodynamisk svingemotstandsmoment og stort drag på grunn av kjølenes lengde i sjøen. Det vil også være en ulempe med luftutslipp, ved at det kreves høytrykksluft og det vil i tillegg kreve mye mer energi for å løfte skroget opp av vannet.

I US 3267898 patent fra 1966 er luftputeviften også brukt som fremdriftsvifte av fartøyet. Dette vil kreve mye energi, både å løfte fartøyet og i tillegg ha nok skyvekraft til å drive fartøyet fremover. Dette patentet er for et fartøy som både skal kunne bevege seg på vann og på is, som en slede ved å vri noen langsgående meier 90 grader så de står lavere enn kjølene. Denne oppfinnelsen vil kreve for mye energi for å effektivt flytte seg fremover økonomisk fremover i forhold til drivstofforbruk og dermed indirekte i forhold til dagens miljøkrav.

I US 3476069 patent fra 1967 er det beskrevet om et luftputebårent fartøy er utstyrt med flytende og/eller planende skrog plassert mot baksiden av fartøyet og med et luftputeholdig skjørt plassert rundt fronten av fartøyet foran de planende skrogene. Skrogene kan føres tilbake til baksiden av kjøretøyet eller kan kuttes av før bakenden av kjøretøyet, slik at det bare etterlates tynne kjøl for å forsegle puten på sidene på bakenden. Et tredje flytende og/eller planende skrog kan plasseres ved baugen av kjøretøyet, enten foran eller bak det fleksible skjørtet, eller med det fleksible skjørtet festet til det nær midten.

Den foreliggende oppfinnelsen tar generelt sikte på å løse minst ett, men fortrinnsvis flere av de problemene som eksisterer fra kjent teknikk.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen defineres av det selvstendige krav 1, hvor oppfinnelsen er et luftputebårent fartøy omfattende følgende trekk,

- i utgangspunktet et V-formet skrog

- med et styrbord kjølparti og et babord kjølparti, og

- med en V-formet baug, omfattende en ytre baugbæreflate,

- hvor det V-formede skroget har i det minste et luftputekammer i en vesentlig del av det V-formede skrogets lengde under vannlinjen, og

- hvor luftputekammeret avgrenses av en luftputekammerhimling, luftputekammer styrbord og babord sidevegger og med i det minste en aktre lukkeinnretning med aktreterskel som danner en aktre avgrensning av luftputekammeret og kjennetegnet ved

- at i det minste et luftputekammer luftinntak, som sammen med luftputekammerets sidevegg i baug danner, en fremre avgrensningen av luftputekammeret.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan det styrbord kjølpartiet, omfatter et styrbord langsgående kjølsteg og en styrbord kjølstegterskel, som danner en nedre styrbord sideveis avgrensing av luftputekammerets styrbord sidevegg, for å redusere luftlekkasje under en styrbord kjøllinjen, og det babord kjølpartiet, omfatter et babord langsgående kjølsteg og en babord kjølstegterskel, som danner en nedre babord sideveis avgrensing av luftputekammerets babord sidevegg, for å redusere luftlekkasje under en babord kjøllinjen.

Fordeler ved oppfinnelsen

En fordel ved oppfinnelsen på et luftbårent fartøy der nedre del av luftputekammerets styrbord og babord sidevegger er anordnet med en langsgående kjølsteg på henholdsvis styrbord og babord side er redusert luftlekkasje fra luftputekammeret under kjølstegterskelene. Den samme fordelen gjelder også for den V-formede baugen med luftputekammerets sidevegg baug med baugsteget og baugstegterskelen er redusert luftlekkasje.

En annen fordel med oppfinnelsen på et luftputebårent fartøy der den V-formede baugen ligger med redusert eller svært liten vannpåvirkning i drift, er at det V-formede skroget får en bedre lastfordeling akterover, som igjen gir et mer fordelaktig forhold mellom løftekraft og motstand på det V-formede skrogets kjølpartier, på henholdsvis styrbord og babord side. Videre er det en fordel ved oppfinnelsen at de to rette langsgående kjølpartiene på henholdsvis styrbord og babord side, som strekker seg fra akterspeilet og frem til litt forbi det bakre parti av den V-formede baugen og med større dypgang en den V-formede baugen, gir en god retningsstabilitet på det V-formede skroget, spesielt ved bølger skrått inn forfra eller bølger skrått inn bakfra.

Ytterligere, oppfinneriske utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene eller i beskrivelsen nedenfor.

Kort beskrivelse av figurer

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurene, hvori:

Figur 0 viser en profil, også kalt oppriss, av luftputefartøyet ifølge den foreliggende oppfinnelsen, som viser et lengdesnitt av et i utgangspunkt V-formede skroget 0.0, sett utenfra mot styrbord side.

Figur 1a viser en profil sett utenfra mot styrbord side på en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0.

Figur 1b viser en skisse/riss av en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 sett mot den styrbord eller babord side, da det V-formede skroget er symmetrisk om senterlinjen CL.

Figur 2a viser bunnen ifølge en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 og hvor det også vises en utførelse av utsparingen i det V-formede skroget 0.0 som danner luftputekammeret 5.0 med luftputekammerhimlingen 5.1.

Figur 2b viser en skisse/riss av bunnen ifølge en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0.

Figur 3a viser en profil av midtskip sett akterover på en utførelse på i utgangspunktet det V-formede skroget 0.0.

Figur 3b viser en skisse/riss av midtskip sett akterover på en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0.

Figur 4a viser en profil av midtskip sett fremover på en utførelse av det V-formede skroget 0.0.

Figur 4b viser en skisse/riss av det luftputebårne fartøyet midtskip sett fremover ifølge en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0.

Figur 5 viser en skisse/riss av et langsgående snitt ved styrbord, eller babord, langsgående kjølstegterskel 2.3.S/B ifølge en utførelse av det V-formede skroget 0.0.

Figur 6 viser en skisse/riss av to tverrsnitt merket A og B, ifølge figur 5, på det en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, og hvor skissen er merket med streker og henvisingsnummer for å navngi delene på det V-formede skroget 0.0.

Figur 7 viser en utførelse av spanteseksjoner på en diskontinuerlige overgang 1.0.B på babord side av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, og hvor det V-formede skroget 0.0 er symmetrisk om senterlinjen CL, så tilsvarende utførelse av en diskontinuerlige overgang 1.0.S vil være på styrbord side.

Figur 8a viser en utførelse av spanteseksjoner i det diskontinuerlige overgangsområdet 1.0.B på babord side av det V-formede skroget 0.0, sett skrått ovenfra det V-formede baugpartiet 3.0 mot det babord kjølpartiet 2.1.B. Det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 er symmetrisk om senterlinjen, så en slik utførelse vil også være på styrbord side.

Figur 8b viser en utførelse av spanteseksjoner i det diskontinuerlige overgangsområdet 1.0.B på babord side av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, sett skrått ovenfra det V-formede baugpartiet 3.0 mot det babord kjølpartiet 2.1.B, og hvor partiene i det babord diskontinuerlige overgangsområdet 1.0.B er skravert i forskjellige utførelser for å skille dem tydeligere fra hverandre Det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 er symmetrisk om senterlinjen, så en slik utførelse vil også være på styrbord side.

Figur 9a viser en utførelse av spanteseksjonene i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B i en planskisse, sett fra senterlinjen CL mot babord side.

Figur 9b viser en utførelse av spanteseksjonene i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B i et planskisse, sett fra senterlinjen CL mot babord side, og hvor partiene i den diskontinuerlige overgangen er skravert for å skille dem fra hverandre.

Figur 10 viser en utførelse av spanteseksjonene i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B i en planskisse, sett ovenfra og ned på det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 på babord side.

Figur 11 viser en utførelse av spanteseksjonene i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B i et planskisse, sett fra senterlinjen CL mot babord side, og hvor det er markert en babord stegsekant 8.1.B med en babord sekantvinkel αB som viser en gjennomsnittlig stigning av den babord stegprofilen 8.0.B. Skroget er symmetrisk om CL, så tilsvarende utførelse finnes på styrbord side.

Utførelser av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen frembringer et luftputebårent fartøy omfattende følgende trekk,

- i utgangspunktet et V-formet skrog 0.0

- med et styrbord kjølparti 2.1.S og et babord kjølparti 2.1.B, og

- med en V-formet baug 3.0, omfattende en ytre baugbæreflate 3.3,

- hvor det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 har i det minste et luftputekammer 5.0 i en vesentlig del av det i utgangspunktet V-formede skrogets 0.0 lengde under vannlinjen, og

- hvor luftputekammeret 5.0 avgrenses av en luftputekammerhimling 5.1, luftputekammer styrbord og babord sidevegger 5.2.S, 5.2.B og med i det minste en aktre lukkeinnretning 7.0 med aktreterskel 7.1 som danner en aktre avgrensning av luftputekammeret 5.0 og kjennetegnet ved

- at i det minste et luftputekammer luftinntak 5.3 som sammen med luftputekammerets sidevegg i baug 5.4 danner en fremre avgrensningen av luftputekammeret 5.0.

I en utførelse av oppfinnelsen kan det styrbord kjølpartiet 2.1.S, omfatte et styrbord langsgående kjølsteg 2.2.S og en styrbord kjølstegterskel 2.3.S, som danner en nedre styrbord sideveis avgrensing av luftputekammerets styrbord sidevegg 5.2.S, for å redusere luftlekkasje under en styrbord kjøllinjen KL.S, og det babord kjølpartiet 2.1.B, omfatte et babord langsgående kjølsteg 2.2.B og en babord kjølstegterskel 2.3.B, som danner en nedre babord sideveis avgrensing av luftputekammerets babord sidevegg 5.2.B, for å redusere luftlekkasje under en babord kjøllinjen KL.B.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den V-formede baugen 3.0 videre omfatter et baugsteg 3.1 med en baugstegterskel 3.2, som strekker seg fra det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S rundt den V-formede baugen 3.0 til det babord langsgående kjølsteget 2.2.B, og danne en nedre avgrensning av luftputekammerets sidevegg i baugen 5.4, for å redusere luftlekkasje under en baugbaselinje BBL.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan et tverrgående steg ved et aktre parti av baugbaselinjen BBL, som omfatter styrbord tverrgående steg 4.0.S og et babord tverrgående steg 4.0.B, hvor det styrbord kjølpartiet 2.1.S med den styrbord kjøllinjen KL.S og det babord kjølpartiet 2.1.B med den babord kjøllinjen KL.B ha større dypgående enn den V-formede baugen 3.0 med baugbaselinjen BBL ved det styrbord tverrgående steget 4.0.S og det babord tverrgående steget 4.0.B.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan det styrbord kjølpartiet 2.1.S med den styrbord kjøllinjen KL.S og det babord kjølpartiet 2.1.B med den babord kjøllinjen KL.B ha større dypgående enn den V-formede baugen 3.0 med baugbaselinjen BBL.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen kan en overgang mellom det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S og styrbord aktre del av baugsteget 1.4.S være en styrbord diskontinuerlig overgang 1.0.S, mens være overgang mellom babord langsgående kjølsteget 2.2.B og babord aktre del av baugsteget 1.4.B er en babord diskontinuerlig overgang 1.0.B.

Begrepene diskontinuerlige overgang brukes for å beskrive at de relativt skarpe kjøllinjenes fremre del av kjølstegene 2.2.S, 2.2.B ikke løper over i baugsteget 3.1, men strekker seg fram og forbi de aktre delene av baugstegene 1.4.S, 1.4.B, se spesielt Figur 8b, 9a og 9b.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S strekke seg fra et fremre styrbord punkt 1.3.S på styrbord kjøl hvor det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S løper over i den ytre baugbæreflaten 3.3 på styrbord side på utsiden av baugsteget 3.1, og akterover til et aktre styrbord overgangspunkt 1.5.S på styrbord kjøl hvor baugsteget 3.1 løper over i det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S, og der kan babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B strekke seg fra et fremre babord punkt 1.3.B på babord kjøl hvor det babord langsgående kjølsteget 2.2.B løper over i den ytre baugbæreflaten 3.3 på babord side på utsiden av baugsteget 3.1, og akterover til et aktre babord overgangspunkt 1.5.B på babord kjøl, hvor bausteget 3.1 på babord side løper over i det babord langsgående kjølsteget 2.2.B.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan den diskontinuerlige overgangen, på henholdsvis styrbord og babord side 1.0.S, 1.0.B, danne en strak linje forover og som strekker seg opp og sammenfaller i den ytre baugbæreflaten 3.3 på henholdsvis styrbord og babord side av den V-formede baugen 3.0.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S omfatte;

- et avtagende styrbord kjølsteg 1.1.S, og

- en utover hellende styrbord kjølflate 1.2.S, og

- den aktre delen av det styrbord baugsteget 1.4.S, og

- et bakover smalnende styrbord utfasingsparti 1.6.S av den ytre baugbæreflaten 3.3, på styrbord side, mellom det avtagende styrbord kjølsteget 1.1.S og den aktre delen av styrbord baugsteget 1.4.S, og hvor den babord diskontinuerlige overgangen (1.0.B) kan omfatte;

- et avtagende babord kjølsteg 1.1.B, og

- en utover hellende babord kjølflate 1.2.B, og

- den aktre delen av det babord baugsteget 1.4.B, og

- et bakover avsmalnende babord utfasingsparti 1.6.B av den ytre baugbæreflaten 3.3, på babord side, mellom det avtagende babord kjølsteget 1.1.B og den aktre delen av babord baugsteget 1.4.B.

Fordelen med de diskontinuerlige overgangene, på henholdsvis styrbord og babord side, 1.0S, 1.0B er i all hovedsak forbedret retningsstabilitet på det V-formede skroget 0.0, ved at de langsgående kjølstegene på henholdsvis styrbord og babord side 2.2.S, 2.2.B strekker seg rakt fremover og dreier opp i den ytre baugbæreflaten 3.3, på henholdsvis styrbord og babord side. Det er også en fordel at den geometriske utformingen i de diskontinuerlige overgangene, på henholdsvis styrbord og babord side, 1.0.S, 1.0.B med bakover smalnende styrbord og babord utfasingspartier 1.6.S, 1.6.B, reduserer luftutslipp fra luftputekammeret 5.0 i fremdrift ved å få en relativt liten vannstrømning inn i de bakover smalnende styrbord og babord utfasingspartiene 1.6.S, 1.6.B, se Figur 8b.

En annen fordel med den diskontinuerlige overgangen, på henholdsvis styrbord og babord side, 1.0.S, 1.0.B er de rake avtagende styrbord og babord kjølstegene 1.1.S, 1.1.B som ligger på utsiden av de aktre delene av styrbord og babord baugstegene 1.4.S, 1.4.B, på en slik måte at eventuelt lufttap under baugstegterskelen 3.2 i de diskontinuerlige overgangene, på henholdsvis styrbord og babord side, 1.0.S, 1.0.B blir fanget opp av en vannstrømning inn i de bakover smalnende styrbord og babord utfasingspartiene 1.6.S, 1.6.B under fremdrift.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S omfatte;

- et tverrgående styrbord steg 4.0.S, som er differansen mellom design dypgående ved aktre styrbord overgangspunkt 1.5.S og design dypgående ved det fremre styrbord punkt 1.3.S, og den babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B kan omfatte;

- et tverrgående babord steg 4.0.B, som er differansen mellom design dypgående ved aktre babord overgangspunkt 1.5.B og design dypgående ved det fremre babord punkt 1.3.B.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan den V-formede baugen 3.0 ha en baugbaselinje BBL som er hovedsakelig horisontal i retning fremover ut fra en overgang mellom baugsteget 3.1 eller henholdsvis det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S og det babord langsgående kjølsteget 2.2.B.

Fordelene med å ha et tverrgående styrbord og babord steg 4.0.S, 4.0.B, er å få baugbaselinjen BBL til ha redusert dypgående i forhold til de langsgående kjølstegene på henholdsvis styrbord og babord side 2.2.S, 2.2.B, slik at drag og bølgemotstand reduseres. En annen fordel er at det hydrodynamiske svingemotstandsmomentet reduseres ved å ha en baugbaselinje BBL som har lite dypgang.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan den V-formede baugen 3.0 ha en baugbaselinje BBL med en svakt fall fremover regnet fra en overgang mellom baugsteget 3.1 henholdsvis det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S eller det babord langsgående kjølsteget 2.2.B.

En slik utførelse kan bidra til å øke oppdriften i den V-formede baugen 3.0, slik at fartøyet får en bedre stabilitet og kan ha en mer fleksibel vektfordeling på hoveddekket. En annen fordel er at baugbaselinjen BBL vil ligge tilnærmet horisontalt når fartøyet har en akterlig trim eller når fartøyets baug reiser seg i sjøen ved pådrag, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for luftutslipp under baugterskelen 3.2.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen kan det styrbord kjølpartiet 2.1.S være parallelt med det V-formede skrogets 0.0 senterlinje CL og hvor det babord kjølparitet 2.1.B kan være parallelt med det V-formede skrogets 0.0 senterlinje CL.

Ved å ha to parallelle kjølpartier, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.1.S, 2.1.B om det V-formede skrogets 0.0 senterlinje CL vil retningsstabiliteten forbedres i forhold til retningsstabiliteten til et konvensjonelt V-skrog, og spesielt overfor bølger som kommer skrått inn forfra eller bakfra. Side stabiliteten vil også øke, Gz-kurven, i forholde til konvensjonelt V-skrog.

I en utførelse av oppfinnelsen kan aktreterskelen 7.1 være regulerbar i dypgående. For blant annet å kunne regulere høyden på luftputen i luftputekammeret 5.0.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den ytre baugbæreflaten 3.3 være utover hellende fra baugsteget 3.1, slik at et vertikalt tverrsnitt av det V-formede baugpartiet 3.0 er helt eller delvis V-formet, se for eksempel spanterisset ved punktet 1.3.B i Figur 8a. Tilsvarende gjelder for et vertikalt tverrsnitt av det V-formede skroget 0.0 akterover fra spanterisset ved punkt 1.2.B i Figur 8a.

Dette bidrar positivt til det opprettende moment, GZ-kurven, og er en betydelig fordel over US 3742888 fra 1973.

I en utførelse av oppfinnelsen kan luftputekammersideveggene, på henholdsvis styrbord og babord side, 5.2.S, 5.2.B være helt eller delvis, utover hellende.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan luftputekammerets sidevegg baug 5.4 være helt eller delvis, utover hellende.

I en videre utførelse av oppfinnelsen kan de langsgående kjølstegene, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.2.S, 2.2.B og baugsteget 3.1 være hovedsakelige vertikale steg.

De helt eller delvis luftputekammersideveggene, på henholdsvis styrbord og babord side, 5.2.S, 5.2.B er med på å gi det V-formede skroget 0.0 oppdrift og stabilitet når fartøyet ligger i ro og det ikke er noe tilførsel av luft til luftputekammeret 5.0. De vertikale langsgående kjølstegene, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.2.S, 2.2.B og det baugsteget, som sitter på nedre kant av luftputekammersideveggene 5.2.S, 5.2.B, 5.4 er et hinder for at luft skal slippe ut undere terskelen på de vertikale langsgående kjølstegene, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.2.S, 2.2.B og terskelen på baugsteget 3.1.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den V-formet baugen 3.0, omfattende baugsteget 3.1, strekke seg akterover til det aktre styrbord, og henholdsvis det aktre babord, overgangspunkt 1.5.S, 1.5.B som ligger nær midten 0,5 x KVL av en konstruksjonsvannlinje KVL. Ved å trekke det V-formede baugpartiet i KVL 3.4 nær midten av konstruksjonsvannlinjen KVL blir det mindre hydrodynamisk(e) svingemotstandsmoment(er).

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S strekke seg fremover til det fremre styrbord punktet 1.3.S foran det aktre styrbord overgangspunktet 1.5.S, og hvor det babord langsgående kjølsteget 2.2.B kan strekke seg fremover til det fremre babord punktet 1.3.B foran det aktre babord overgangspunktet 1.5.B.

I en utførelse av oppfinnelsen kan utstrekningen i skrogets lengderetning for den styrbord, og henholdsvis den babord, diskontinuerlige overgangen 1.0.S, 1.0.B være mindre eller lik 0,20 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan utstrekningen i skrogets lengderetning for den styrbord, og henholdsvis den babord, diskontinuerlige overgangen 1.0.S, 1.0.B være mindre eller lik 0,15 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan utstrekningen i skrogets lengderetning for den styrbord, og henholdsvis den babord, diskontinuerlige overgangen 1.0.S, 1.0.B være mindre eller lik 0,10 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I en utførelse av oppfinnelsen kan det tverrgående styrbord kjølsteget 4.0.S og det tverrgående babord kjølsteget 4.0.B ha en steghøyde som er mindre eller lik 0,15 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I annen utførelse av oppfinnelsen kan det tverrgående styrbord kjølsteget 4.0.S og det tverrgående babord kjølsteget 4.0.B ha en steghøyde som er mindre eller lik 0,10 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan det tverrgående styrbord kjølsteget 4.0.S og det tverrgående babord kjølsteget 4.0.B ha en steghøyde som er mindre eller lik 0,05 av en konstruksjonsvannlinje KVL.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S omfatter en styrbord stegprofillinje 8.0.S med sin styrbord stegsekant 8.1.S mellom et aktre stegpunkt xS, der styrbord stegprofillinjen 8.0.S løper over i den styrbord kjøllinjen KL.S, og et fremre stegpunkt xS+lS, der den styrbord stegprofillinjen 8.0.S krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en styrbord sekantvinkel αS, som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten 8.1.S og den styrbord kjøllinjen KL.S, være større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 30 grader, og hvor den babord diskontinuerlig overgangen 1.0.B omfatter en babord stegprofillinje 8.0.B med sin babord stegsekant 8.1.B mellom et aktre stegpunkt xB, der babord stegprofillinjen 8.0.B løper over i den babord kjøllinjen KL.B, og et fremre stegpunkt xB+lB, der den babord stegprofillinjen 8.0.B krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en babord sekantvinkel αB, som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten 8.1.B og den babord kjøllinjen KL.B, kan være større eller lik 1 grad og mindre eller lik 30 grader, se spesielt figur 11.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S omfatter en styrbord stegprofillinje 8.0.S med sin styrbord stegsekant 8.1.S mellom et aktre stegpunkt xS, der styrbord stegprofillinjen 8.0.S løper over i den styrbord kjøllinjen KL.S, og et fremre stegpunkt xS+lS, der den styrbord stegprofillinjen 8.0.S krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en styrbord sekantvinkel αS, som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten 8.1.S og den styrbord kjøllinjen KL.S, være større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 20 grader, og hvor den babord diskontinuerlig overgangen 1.0.B omfatter en babord stegprofillinje 8.0.B med sin babord stegsekant 8.1.B mellom et aktre stegpunkt xB, der babord stegprofillinjen 8.0.B løper over i den babord kjøllinjen KL.B, og et fremre stegpunkt xB+lB, der den babord stegprofillinjen 8.0.B krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en babord sekantvinkel αB, som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten 8.1.B og den babord kjøllinjen KL.B, kan være større eller lik 1 grad og mindre eller lik 20 grader, se spesielt figur 11.

I en utførelse av oppfinnelsen kan den styrbord diskontinuerlige overgangen 1.0.S omfatter en styrbord stegprofillinje 8.0.S med sin styrbord stegsekant 8.1.S mellom et aktre stegpunkt xS, der styrbord stegprofillinjen 8.0.S løper over i den styrbord kjøllinjen KL.S, og et fremre stegpunkt xS+lS, der den styrbord stegprofillinjen 8.0.S krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en styrbord sekantvinkel αS, som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten 8.1.S og den styrbord kjøllinjen KL.S, være større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 15 grader, og hvor den babord diskontinuerlig overgangen 1.0.B omfatter en babord stegprofillinje 8.0.B med sin babord stegsekant 8.1.B mellom et aktre stegpunkt xB, der babord stegprofillinjen 8.0.B løper over i den babord kjøllinjen KL.B, og et fremre stegpunkt xB+lB, der den babord stegprofillinjen 8.0.B krysser baugbaselinjen BBL, og hvori en babord sekantvinkel αB, som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten 8.1.B og den babord kjøllinjen KL.B, kan være større eller lik 1 grad og mindre eller lik 15 grader, se spesielt figur 11.

Nærmere beskrivelse av figurer

Figurene 0-11 viser en eller flere utførelser av et luftputebårent fartøy i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

På Figur 0 er det en kun illustrert en profil, oppriss, som viser et lengdesnitt av en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, som er det samme skroget som er vist på Figur 1a, hvor nå flatene er tonet med en gråfarge, slik at den V-formet baug 3.0 kommer frem, begge disse Figurene vist er sett utenfra mot styrbord side av skroget.

På Figur 1b er det vist en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 med et mer generelt oppriss av lengdesnittet, som enten kan være sett mot styrbord eller babord side, da det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 er symmetrisk om senterlinjen CL. På figuren er det avmerket detaljer som styrbord, eller babord, kjølpartiet 2.1.S, 2.1.B, den V-formet baugen 3.0, baugbaselinjen BBL, styrbord, eller babord, kjøllinjen KL.S, KL.B, styrbord, eller babord, diskontinuerlige overgangen 1.0.S, 1.0.B, konstruksjonsvannlinjen KVL, det aktre styrbord, eller babord, overgangspunktet 1.5.S, 1.5.B, det fremre styrbord eller babord punktet 1.3.S, 1.3.B og det V-formet baugpartiet i KVL 3.4, for å illustrere hvor dem befinner seg på det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0.

Figur 2a viser en utførelse av profilen av bunnen på en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 og hvor det også vises en utførelse av utsparingen i det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, som igjen danner luftputekammeret 5.0 og hvor vi ser luftputekammerhimlingen 5.1. Figuren viser også at det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 sett mot bunnen i gråtone slik at konturene i skroget kommer tydeligere frem.

Figur 2b viser en utførelse av en skisse/riss av bunnen på en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0, hvor det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 er merket med streker og henvisningsnummer for å navngi delene på det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0. Det kommer frem av Figuren at kjølpartiene, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.3.S, 2.3.B strekker seg fra akterspeilet 7.2 og frem til den V-formede baugen 3.0. Ved akterspeilet 7.2 og mellom styrbord og babord kjølpartiene 2.3.S, 2.3.B befinner det seg en lukkeinnretning 7.0 med en akterterskel 7.1. Videre viser Figuren luftputekammeret 5.0 med luftputekammerhimlingen 5.1 og luftputekammersideveggene, på henholdsvis styrbord og babord side, 5.2.S, 5.2.B. Det er videre vist at luftputekammersideveggene 5.2.S, 5.2.B omfatter hvert sitt langsgående kjølsteg, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.2.S, 2.2.B, og hvor kanten fra luftputekammersideveggene 5.2.S, 5.2.B over til kjølpartiene 2.1.S, 2.1.B er henholdsvis styrbord og babord langsgående kjølstegsterskel 2.3.S, 2.3.B. Figuren viser videre fremre del av bunnen av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 hvor det er et luftinntak 5.3, og at den V-fromede baugen 3.0 også har luftputekammerhimlingen 5.1 og luftputekammerets sidevegg baug 5.4. Det er videre vist at luftputekammerets sidevegg baug 5.4 omfatter baugsteg 3.1 med en nedre kant som definert som baugsteg 3.1. Det er forøvrig også vist en senterlinje CL, som deler skroget symmetrisk i to deler, en styrbord og en babord del. Baugen og aktre del er ikke definert som styrbord og babord.

Figur 3a og 3b viser en utførelse av profilen av et tverrsnitt av midten, midtskipssnitt, av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 sett akterover mot akterspeilet 7.2 Figur 3a er i gråtoner som gir en bedre visuell illustrasjon av kurvaturen til kjølpartiene, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.1.S.2.1.B, mens Figur 3b er en profilriss/skisse. Figurene viser de delvis eller helt utover hellende luftputekammersideveggene 5.2.S, 5.2.B og hvordan den nedre delen av luftputekammersideveggene 5.2.S, 5.2.B er et langsgående vertikalt kjølsteg, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.2.S, 2.2.B. Figurene viser også den nedre kanten av kjølpartiene 2.1.S, 2.1.B som også er kjølstegterskel, på henholdsvis styrbord og babord side, 2.3.S, 2.3.B og som også er på denne Figuren kjøllinjen, på henholdsvis styrbord og babord side, KL.S, KL.B.

Figur 4a og 4b viser profilen av et tverrsnitt av midten, midtskipssnitt, av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 sett forover mot den V-formede baugen 3.0. Figur 4a er i gråtoner som gir en bedre visuell illustrasjon av kurvaturen til det V-formede baugpartiet 3.0, mens Figur 4b er en profilriss/skisse. Figurene viser luftinntaket 5.3 i fremkant og den delvis eller helt utover hellende luftputekammerets sidevegg baug 5.4 og hvordan den nedre delen av luftputekammerets sidevegg baug 5.4 er et baugsteg 3.1. Figurene viser også den nedre kanten av luftputekammerets sidevegg baug 5.4 her som en baugbaselinje BBL. Det er også vist på Figur 4b differansen på dypgangen mellom styrbord og babord kjøllinje KL.B, KL.S og baugbaselinjen BBL.

Figur 5 viser en skisse av et snitt ved det langsgående styrbord, eller babord, kjølstegterskelen 2.3.S, 2.3.B i en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0. Figuren viser kjøllinjene, på henholdsvis styrbord og babord side, KL.S/KL.B og baugbaselinjen BBL, samt differansen mellom kjøllinjen, på henholdsvis styrbord og babord side, og baugbaselinjen BBL, som er et tverrgående styrbord kjølsteg 4.0.S henholdsvis et tverrgående babord kjølsteg 4.0.B. Figuren viser her at baugbaselinjen BBL følger bausteget 3.2, og at kjøllinjene, på henholdsvis styrbord og babord side, KL.S, KL.B følger de langsgående kjølstegersklene, på henholdsvis styrbord og babord side, helt frem til avtar i den diskontinuerlige overgangen, på henholdsvis styrbord og babord side, 1.0.S, 1.0.B. Figuren viser videre med en stiplet linje et utsparings området som luftputekammeret 5.0, og hvor den fremre delen er luftputekammerets luftinntak 5.3 og den aktre delen er avgrenset av en lukkeinnretning 7.0 med en aktreterskel 7.1. Det er også markert to tverrsnitt med med piler, et aktre med en A og et fremre med en B. Tverrsnittene kommer igjen i Figur 6.

Figur 6 viser to halve tverrsnitt, en aktre A og en fremre B tatt ut fra Figur 5, på en utførelse av det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0. Figuren viser et sammensatt tverrsnitt av A og B om senterlinjen CL, da det i utgangspunktet V-formede skroget 0.0 er symmetrisk om senterlinjen CL. Tverrsnitt A er en utførelse av luftputekammerets styrbord sidevegg 5.2.S, her svakt utover hellende, og omfattende det styrbord langsgående kjølsteget 2.2.S, her vertikalt, og med en styrbord langsgående kjølstegterskel 2.3.S. Tverrsnitt B er en utførelse av luftputekammerets sidevegg baug 5.4, her veldig svakt utover hellende, og omfattende et baugsteg 3.1 med en baugstegterskel 3.2. Videre viser Figuren styrbord kjøllinje KL.S, som her treffer styrbord langsgående kjølstegterskel 2.3.S, og baugbaselinjen BBL, som her treffer baugterskelen 3.2, og differansen mellom dem, også kalt tverrgående styrbord kjølsteg 4.0.S.

Figur 7 viser en utførelse av spanteseksjoner i en babord diskontinuerlig overgang 1.0.B, også kalt diskontinuerlig overgangsområdet, sett skrått fra baugen mot det langsgående babord kjølpartiet 2.1.B. Figuren viser utsparingsområdet for luftputekammeret 5 med luftputekammerhimling 5.1 som strekker seg ut til luftputekammerets barbord sidevegg 5.2.B, her vist svakt utover hellende. I den diskontinuerlige overgangen 1.0.B som vist på Figur 7 er det både baugsteg 3.1 og babord langsgående kjølsteg 2.2.B som er avtagende 1.1.B. Figuren viser også hvordan spantene i den diskontinuerlige overgangen går over fra den V-formede baugen til babord langsgående kjølparti med et babord tverrgående steg 4.0.B. Det kommer også frem av Figuren den rake utfasingen av det langsgående babord kjølparti 2.2.B. Skroget er symmetrisk og har tilsvarende styrbord utforming.

Figur 8a og 8b viser en utførelse av spanteseksjoner i en babord diskontinuerlig overgang 1.0.B, også kalt diskontinuerlig overgangsområdet, sett skrått ovenfra fra baugen mot det babord langsgående kjølpartiet 2.1.B. Skroget er symmetrisk og har tilsvarende styrbord utforming. Figurene viser utsparingsområdet for luftputekammeret 5 med luftputekammerhimling 5.1 som strekker seg ut til luftputekammerets barbord sidevegg 5.2.B, her vist svakt utover hellende. Figuren 8a viser fremre babord punkt 1.3.B, som er den fremre avslutningen av babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B eller avslutningspunkt for babord kjølparti, og aktre babord overgangspunkt 1.5.B, som er den aktre avslutningen av den babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B (overgangspunktet). Fra det fremre babord punkt 1.3.B og til det aktre babord overgangspunkt 1.5.B, ligger blant annet, som vist på Figurene 8a og 8b:

- Avtagende babord kjølsteg 1.1.B

- Utover hellende babord kjølflate 1.2.B

- Aktre del av babord baugsteg 1.4.B

- Bakover smalnende babord utfasingsparti 1.6.B

Figur 8b viser hvordan disse geometriske flatene til det avtagende babord kjølsteg 1.1.B, utover hellende babord kjølflate 1.2.B, aktre del av babord baugsteg 1.4.B og bakover smalnende babord utfasingsparti 1.6.B er montert sammen med relativt spisse vinkler, som passer bra sammen ved utførelse av skrog i aluminium, stål eller andre sveisbare materialer, men kan også la seg støpes i karbon, plast eller glassfiber. En slik utførelse som vist i Figur 8a og 8b vil også være med på å forsterke, stive opp, skroget i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B.

Figur 9a og 9b viser en utførelse av spanteseksjoner i en babord diskontinuerlig overgang 1.0.B, også kalt diskontinuerlig overgangsområdet, sett fra senterlinjen og rett mot den fremre del av det babord langsgående kjølpartiet 2.1.B. Skroget er symmetrisk og har tilsvarende styrbord utforming. Figurene viser den babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B fra et aktre babord overgangspunkt 1.5.B til et fremre babord punkt 1.3.B og hvor du har et babord langsgående kjølsteg 2.2.B på spantet ved det aktre babord overgangspunktet 1.5.B og hvor du har et baugsteg 3.1 på spantet ved det fremre babord punkt 1.3.B. I mellom disse punktene, det fremre babord punkt 1.3.B og til det aktre babord overgangspunkt 1.5.B, er det et avtagende babord kjølsteg 1.1.B, som strekker seg fra det aktre babord overgangspunktet 1.5.B og rakt fremover og opp utenfor den aktre del av babord baugsteg 1.4.B og avsluttes i det fremre babord punkt 1.3.B i den ytre baugbæreflaten 3.3. Figurene viser også hvordan det aktre delen av babord baugsteg 1.4.B har konstant høyde/dypgående igjennom den babord diskontinuerlige overgangen 1.0.B før den sammenføyes med det babord langsgående kjølsteget 2.2.B i det aktra babord overgangspunktet 1.5.B. Figurene viser også at babord kjøllinje KL.B ikke følger det babord langsgående kjølsteget 2.2.B etter det aktre babord overgangspunktet 1.5.B og at det blir et vertikalt steg opp til baugbaselinjen BBL fra babord kjøllinje KL.B.

Figur 10 viser en utførelse av spanteseksjoner i en babord diskontinuerlig overgang 1.0.B, også kalt diskontinuerlig overgangsområdet, sett ovenfra rett ned mot den fremre del av det babord langsgående kjølpartiet 2.1.B. Figuren viser spantene i luftputekammerhimlingen 5.1 som strekker seg mot luftputekammerets barbord sidevegg 5.2.B, som er svakt hellende utover. Figuren viser også den utover hellende babord kjølflate 1.2.B og den bakover smalnende babord utfasingsparti 1.6.B, da disse geometriske delene har en horisontal utforming. Figuren viser ikke det avtagende babord kjølsteg 1.1.B og heller ikke den aktre del av babord baugsteg 1.4.B, da disse geometriske delene har en vertikal utforming. Figuren viser kun linjene til det avtagende babord kjølsteg 1.1.B og den aktre del av babord baugsteg 1.4.B, som er markert med tykke sorte streker på Figuren. Det kommer tydelig frem av Figuren et rakt avtagende babord kjølsteg 1.1.B til det sammenføyes med ytre baugbæreflate 3.3 og hvordan aktre del av babord bausteget 1.4.B kurver inn og går over i å bli bausteget 3.1 i den V-formede baugen 3.0.

Figur 11 viser en utførelse av spanteseksjonene i den diskontinuerlige overgangen 1.0.B i et planskisse, sett fra senterlinjen CL mot babord side, og hvor en babord steg profillinje 8.0.B med en babord stegsekant 8.1.B, som er markert med en uthevet linje, strekker seg fra et bakre stegpunkt xB og et fremre stegpunkt xB + lB, hvor det bakre punktet xB er definert som punktet der babord stegprofillinjen sammenfaller med babord kjøllinjen KL.B og hvor det fremre punktet xB + lB er definert som punktet der stegprofillinjen krysser baugbaselinjen BBL. Stegprofillinjen er definert som skroglinjen av babord kjølstegterskelen på det avtagende babord kjølsteget 1.1.B mellom punktene xB og xB + lB.

Figuren viser en definisjon av xy-koordinater, hvor y-aksen er definert som en funksjon av x og x-aksen er lengderetningen av skroget. Den gjennomsnittlige vekstfarten (her: stigningen) mellom xB og xB + lB, kan dermed uttrykkes matematisk som:

Den deriverte av funksjonen f(x), altså f’(x), kan uttrykkes ved at lB går mot null, da nærmer sekanten seg tangenten, fordi (xB + lB, f(xB + lB)) kommer nærmere og nærerme (xB, f(xB)). Stigningstallet til tangenten blir stigningstallet til sekanten når lB går mot null:

Figuren viser at den barbord stegsekanten 8.1.B danner en sekantvinkel αB, som er en spiss vinkel med babord kjøllinjen KL.B, der sekantvinkelen αB viser stigningen på babord stegsekanten 8.1.B mellom punktene xB og xB + lB. Den babord stegprofillinjen 8.0.B kan være krummet, buet eller lignende, og behøver ikke i seg selv ha en konstant stigning i mellom et bakre stegpunkt xB og et fremre stegpunkt xB + lB. Den babord stegsekanten 8.1.B kan derfor brukes til å definere forholde mellom lengden og høyden på det babord tverrgående steget 4.0.B i form av sekantvinkelen αB.

Videre forklaring til Figur 11 for den diskontinuerlige overgangen:

xB: er definert som punktet der profillinjen sammenfaller med kjøllinjen.

xB+lB: er definert som punktet der profillinjen krysser med baugbaselinjen.

Profillinje: skroglinjen her definert mellom punkt xB og xB lB.

f(xB): funksjon av xB i retning y.

f(xB+lB): funksjon av xB+lB i retning y.

Sekanten: en rett linje som skjærer igjennom profillinjen i minst to punkter og som her avgrenses i x retning med en lengde l, som er avstanden mellom xB og xB lB. Stigningen på sekanten kan skrives som, og er den gjennomsnittlige vekstfarten mellom xB og xB lB:

Den deriverte av funksjonen f(x), altså f’(x), kan uttrykkes ved at lB går mot null, da nærmer sekanten seg tangenten, fordi (xB lB, f(xB lB)) kommer nærmere og nærerme (xB, f(xB)). Stigningstallet til tangenten blir stigningstallet til sekanten når l går mot null:

Henvisningstabell:

Claims (21)

PATENTKRAV

1. Et luftputebårent fartøy omfattende følgende trekk,

- i utgangspunktet et V-formet skrog (0.0)

- med et styrbord kjølparti (2.1.S) og et babord kjølparti (2.1.B), og

- med en V-formet baug (3.0), omfattende en ytre baugbæreflate (3.3), - hvor det i utgangspunktet V-formede skroget (0.0) har i det minste et luftputekammer (5.0) i en vesentlig del av det i utgangspunktet V-formede skrogets (0.0) lengde under vannlinjen, og

- hvor luftputekammeret (5.0) avgrenses av en luftputekammerhimling (5.1), luftputekammer styrbord og babord sidevegger (5.2.S, 5.2.B) og med i det minste en aktre lukkeinnretning (7.0) med aktreterskel (7.1) som danner en aktre avgrensning av luftputekammeret (5.0), og k a r a k t e r i s e r t v e d

- at i det minste et luftputekammer luftinntak (5.3) som sammen med luftputekammerets sidevegg i baug (5.4) danner en fremre avgrensningen av luftputekammeret (5.0).,

2. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori den V-formede baugen (3.0) videre omfatter et baugsteg (3.1) med en baugstegterskel (3.2), som strekker seg fra det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) rundt den V-formede baugen (3.0) til det babord langsgående kjølsteget (2.2.B), og danner en nedre avgrensning av luftputekammerets sidevegg i baugen (5.4), for å redusere luftlekkasje under en baugbaselinje (BBL).

3. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori

- det styrbord kjølpartiet (2.1.S), omfatter et styrbord langsgående kjølsteg (2.2.S) og en styrbord kjølstegterskel (2.3.S), som danner en nedre styrbord sideveis avgrensing av luftputekammerets styrbord sidevegg (5.2.S), for å redusere luftlekkasje under en styrbord kjøllinje (KL.S), og

- det babord kjølpartiet (2.1.B), omfatter et babord langsgående kjølsteg (2.2.B) og en babord kjølstegterskel (2.3.B), som danner en nedre babord sideveis avgrensing av luftputekammerets babord sidevegg (5.2.B), for å redusere luftlekkasje under en babord kjøllinje (KL.B).

4. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 3, omfattende et tverrgående steg ved et aktre parti av baugbaselinjen (BBL), som omfatter styrbord tverrgående steg (4.0.S) og et babord tverrgående steg (4.0.B), hvor det styrbord kjølpartiet (2.1.S) med den styrbord kjøllinjen (KL.S) og det babord kjølpartiet (2.1.B) med den babord kjøllinjen (KL.B) har større dypgående enn den V-formede baugen (3.0) med baugbaselinjen (BBL) ved det styrbord tverrgående steget (4.0.S) og det babord tverrgående steget (4.0.B).

5. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori

- en overgang mellom det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) og styrbord aktre del av baugsteget (1.4.S) er en styrbord diskontinuerlig overgang (1.0.S), og hvori

- en overgang mellom det babord langsgående kjølsteget (2.2.B) og babord aktre del av baugsteget (1.4.B) er en babord diskontinuerlig overgang (1.0.B).

6. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5, hvori den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) strekker seg fra et fremre styrbord punkt (1.3.S) på styrbord kjøl hvor det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) løper over i den ytre baugbæreflaten (3.3.) på styrbord side på utsiden av baugsteget (3.1), og akterover til et aktre styrbord overgangspunkt (1.5.S) på styrbord kjøl hvor baugsteget (3.1) løper over i det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S), og

hvori den babord diskontinuerlige overgangen (1.0.B) strekker seg fra et fremre babord punkt (1.3.B) på babord kjøl hvor det babord langsgående kjølsteget (2.2.B) løper over i den ytre baugbæreflaten (3.3) på babord side på utsiden av baugsteget (3.1), og akterover til et aktre babord overgangspunkt (1.5.B) på babord kjøl, hvor bausteget (3.1) på babord side løper over i det babord langsgående kjølsteget (2.2.B).

7. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 6, hvor den diskontinuerlige overgangen, på henholdsvis styrbord og babord side (1.0.S, 1.0.B), danner en strak linje forover og som strekker seg opp og sammenfaller i den ytre baugbæreflaten (3.3) på henholdsvis styrbord og babord side av den V-formede baugen (3.0).

8. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5 eller 6, hvori den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) omfatter;

- et avtagende styrbord kjølsteg (1.1.S) i retning fremover, og

- en utover hellende styrbord kjølflate (1.2.S), og

- en aktre del av styrbord baugsteg (1.4.S), og

- et bakover smalnende styrbord utfasingsparti (1.6.S) av den ytre baugbæreflaten (3.3), på styrbord side, mellom det avtagende styrbord kjølsteget (1.1.S) og den aktre delen av styrbord baugsteget (1.4.S), og hvori den babord diskontinuerlige overgangen (1.0.B) omfatter;

- et avtagende babord kjølsteg (1.1.B) i retning fremover, og

- en utover hellende babord kjølflate (1.2.B), og

- en aktre del av babord baugsteg (1.4.B), og

- et bakover avsmalnende babord utfasingsparti (1.6.B) av den ytre baugbæreflaten (3.3), på babord side, mellom det avtagende babord kjølsteget (1.1.B) og den aktre delen av babord baugsteget (1.4.B).

9. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5, 6, 7 eller 8, hvori den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) omfatter;

- at det tverrgående styrbord steg (4.0.S), som er differansen mellom design dypgående ved aktre styrbord overgangspunkt (1.5.S) og design dypgående ved det fremre styrbord punkt (1.3.S), og hvori den babord diskontinuerlige overgangen (1.0.B) omfatter;

- at det tverrgående babord steg (4.0.B) er differansen mellom design dypgående ved aktre babord overgangspunkt (1.5.B) og design dypgående ved det fremre babord punkt (1.3.B).

10. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1 eller 3, hvori den V-formede baugen (3.0) har en baugbaselinje (BBL) med en svakt fall fremover regnet fra en overgang mellom baugsteget (3.1) henholdsvis det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) eller det babord langsgående kjølsteget (2.2.B).

11. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1 eller 3, hvori den V-formede baugen (3.0) har en baugbaselinje (BBL) som er hovedsakelig horisontal ut fra en overgang mellom baugsteget (3.1) og henholdsvis det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) eller det babord langsgående kjølsteget (2.2.B).

12. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori styrbord kjølparti (2.1.S) er parallelt, fra den i det minste en aktre lukkeinnretningen (7.0) og frem ved et fremre styrbord punkt (1.3.S), med det i utgangspunktet V-formede skrogets (0.0) senterlinje (CL) og hvori det babord kjølparitet (2.1.B) er parallelt, fra den i det minste en aktre lukkeinnretningen (7.0) og frem ved et fremre babordbord punkt (1.3.B), med det i utgangspunktet V-formede skrogets (0.0) senterlinje (CL).

13. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori aktreterskelen (7.1) er regulerbar i dypgående.

14. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori luftputekammersideveggene, på henholdsvis styrbord og babord side, (5.2.S, 5.2.B) er helt eller delvis, utover hellende.

15. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori de langsgående kjølstegene, på henholdsvis styrbord og babord side, (2.2.S, 2.2.B) er hovedsakelige vertikale steg.

16. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 3, hvori baugsteget (3.1) er hovedsakelige vertikalt steg.

17. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori den V-formet baugen (3.0), omfattende et baugsteg (3.1), strekker seg akterover til det aktre styrbord, og henholdsvis det aktre babord, overgangspunkt (1.5.S, 1.5.B) som ligger nær midten (0,5 x KVL) av en konstruksjonsvannlinje (KVL).

18. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 1, hvori det styrbord langsgående kjølsteget (2.2.S) strekker seg fremover til det fremre styrbord punktet (1.3.S) foran det aktre styrbord overgangspunktet (1.5.S), og hvori det babord langsgående kjølsteget (2.2.B) strekker seg fremover til det fremre babord punktet (1.3.B) foran det aktre babord overgangspunktet (1.5.B).

19. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5, 6 ,7, 8 eller 9, hvori

- den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) omfatter en styrbord stegprofillinje (8.0.S) med sin styrbord stegsekant (8.1.S) mellom et aktre stegpunkt (xS), der styrbord stegprofillinjen (8.0.S) løper over i den styrbord kjøllinjen (KL.S), og et fremre stegpunkt (xS+lS), der den styrbord stegprofillinjen (8.0.S) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en styrbord sekantvinkel (αS), som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten (8.1.S) og den styrbord kjøllinjen (KL.S), er større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 30 grader, og hvori

- den babord diskontinuerlig overgangen (1.0.B) omfatter en babord stegprofillinje (8.0.B) med sin babord stegsekant (8.1.B) mellom et aktre stegpunkt (xB), der babord stegprofillinjen (8.0.B) løper over i den babord kjøllinjen (KL.B), og et fremre stegpunkt (xB+lB), der den babord stegprofillinjen (8.0.B) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en babord sekantvinkel (αB), som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten (8.1.B) og den babord kjøllinjen (KL.B), er større eller lik 1 grad og mindre eller lik 30 grader.

20. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5, 6 ,7, 8 eller 9, hvori

- den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) omfatter en styrbord stegprofillinje (8.0.S) med sin styrbord stegsekant (8.1.S) mellom et aktre stegpunkt (xS), der styrbord stegprofillinjen (8.0.S) løper over i den styrbord kjøllinjen (KL.S), og et fremre stegpunkt (xS+lS), der den styrbord stegprofillinjen (8.0.S) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en styrbord sekantvinkel (αS), som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten (8.1.S) og den styrbord kjøllinjen (KL.S), er større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 20 grader, og hvori

- den babord diskontinuerlig overgangen (1.0.B) omfatter en babord stegprofillinje (8.0.B) med sin babord stegsekant (8.1.B) mellom et aktre stegpunkt (xB), der babord stegprofillinjen (8.0.B) løper over i den babord kjøllinjen (KL.B), og et fremre stegpunkt (xB+lB), der den babord stegprofillinjen (8.0.B) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en babord sekantvinkel (αB), som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten (8.1.B) og den babord kjøllinjen (KL.B), er større eller lik 1 grad og mindre eller lik 20 grader.

21. Det luftputebårne fartøyet ifølge krav 5, 6 ,7, 8 eller 9, hvori

- den styrbord diskontinuerlige overgangen (1.0.S) omfatter en styrbord stegprofillinje (8.0.S) med sin styrbord stegsekant (8.1.S) mellom et aktre stegpunkt (xS), der styrbord stegprofillinjen (8.0.S) løper over i den styrbord kjøllinjen (KL.S), og et fremre stegpunkt (xS+lS), der den styrbord stegprofillinjen (8.0.S) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en styrbord sekantvinkel (αS), som er en spiss vinkel mellom den styrbord stegsekanten (8.1.S) og den styrbord kjøllinjen (KL.S), er større eller lik en 1 grad og mindre eller lik 15 grader, og hvori

- den babord diskontinuerlig overgangen (1.0.B) omfatter en babord stegprofillinje (8.0.B) med sin babord stegsekant (8.1.B) mellom et aktre stegpunkt (xB), der babord stegprofillinjen (8.0.B) løper over i den babord kjøllinjen (KL.B), og et fremre stegpunkt (xB+lB), der den babord stegprofillinjen (8.0.B) krysser baugbaselinjen (BBL), og hvori en babord sekantvinkel (αB), som er en spiss vinkel mellom den babord stegsekanten (8.1.B) og den babord kjøllinjen (KL.B), er større eller lik 1 grad og mindre eller lik 15 grader.