NO347192B1 - Brønnbehandling - Google Patents

Brønnbehandling Download PDF

Info

Publication number
NO347192B1
NO347192B1 NO20070297A NO20070297A NO347192B1 NO 347192 B1 NO347192 B1 NO 347192B1 NO 20070297 A NO20070297 A NO 20070297A NO 20070297 A NO20070297 A NO 20070297A NO 347192 B1 NO347192 B1 NO 347192B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formation
sand
group
alkyl group
positive integer
Prior art date
Application number
NO20070297A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20070297A (no
NO20070297L (no
Inventor
Hans Kristian Kotlar
Frode Haavind
Original Assignee
Equinor Energy As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from GB0413584A external-priority patent/GB0413584D0/en
Priority claimed from GB0424085A external-priority patent/GB2419614B/en
Application filed by Equinor Energy As filed Critical Equinor Energy As
Publication of NO20070297A publication Critical patent/NO20070297A/no
Publication of NO20070297L publication Critical patent/NO20070297L/no
Publication of NO347192B1 publication Critical patent/NO347192B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09KMATERIALS FOR MISCELLANEOUS APPLICATIONS, NOT PROVIDED FOR ELSEWHERE
    • C09K8/00Compositions for drilling of boreholes or wells; Compositions for treating boreholes or wells, e.g. for completion or for remedial operations
    • C09K8/50Compositions for plastering borehole walls, i.e. compositions for temporary consolidation of borehole walls
    • C09K8/504Compositions based on water or polar solvents
    • C09K8/506Compositions based on water or polar solvents containing organic compounds
    • C09K8/508Compositions based on water or polar solvents containing organic compounds macromolecular compounds
    • C09K8/5086Compositions based on water or polar solvents containing organic compounds macromolecular compounds obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09KMATERIALS FOR MISCELLANEOUS APPLICATIONS, NOT PROVIDED FOR ELSEWHERE
    • C09K8/00Compositions for drilling of boreholes or wells; Compositions for treating boreholes or wells, e.g. for completion or for remedial operations
    • C09K8/56Compositions for consolidating loose sand or the like around wells without excessively decreasing the permeability thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09KMATERIALS FOR MISCELLANEOUS APPLICATIONS, NOT PROVIDED FOR ELSEWHERE
    • C09K8/00Compositions for drilling of boreholes or wells; Compositions for treating boreholes or wells, e.g. for completion or for remedial operations
    • C09K8/56Compositions for consolidating loose sand or the like around wells without excessively decreasing the permeability thereof
    • C09K8/57Compositions based on water or polar solvents
    • C09K8/575Compositions based on water or polar solvents containing organic compounds
    • C09K8/5751Macromolecular compounds
    • C09K8/5755Macromolecular compounds obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E21EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
    • E21BEARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
    • E21B43/00Methods or apparatus for obtaining oil, gas, water, soluble or meltable materials or a slurry of minerals from wells
    • E21B43/25Methods for stimulating production

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Geology (AREA)
  • Mining & Mineral Resources (AREA)
  • Fluid Mechanics (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Geochemistry & Mineralogy (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Treatment Of Sludge (AREA)
  • Processing Of Solid Wastes (AREA)
  • Curing Cements, Concrete, And Artificial Stone (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Solid Fuels And Fuel-Associated Substances (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Silicon Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler en fremgangsmåte for å opprettholde eller forbedre fluidstrømning gjennom undergrunnsformasjoner, spesielt formasjoner som omfatter sandpartikler. Mer spesielt omhandler oppfinnelsen forhindringen eller reduksjonen av partikkel (f.eks. sand) migrering i hydrokarbonproduserende formasjoner. Enda mer spesielt omhandler oppfinnelsen konsolideringen eller styrkingen av ukonsoliderte sandaktige materialer (spesielt sand) i undergrunnsformasjoner.
Hydrokarboner (dvs. olje og gass) blir utvunnet fra undergrunnsformasjoner ved boring av en borebrønn inn i formasjonen og utvinning av hydrokarbonet. Én av faktorene som påvirker hastigheten av hydrokarbonproduksjon er formasjonens permeabilitet som avhenger av størrelsen av dens porer og indre kapillærer.
Undergrunnsformasjoner kan typisk omfatte sandstein i hvilken sandpartikler er tett pakket sammen. Disse tettpakkede partiklene danner formasjonens grunnstruktur (sandpartiklene kan f.eks. utgjøre mer enn 75%, foretrukket mer enn 85%, f.eks. mer enn 95% på vektbasis av formasjonen). Også til stede i undergrunnsformasjoner er små partikler (såkalte ”finstoffer”) som kan omfatte sand og annen fin partikulær materie (f.eks. kvarts, leirer, etc). Disse ”finstoffene” opptar porene eller interstitiale rom dannet av den tette pakkingen av sandpartikler.
Når en utvinner hydrokarboner fra undergrunnsformasjoner som inneholder partikulære finstoffer, så som partikler av silt-størrelse eller mindre, har disse svært fine partiklene en tendens til å bli fordrevet (f.eks. på grunn av instabilitet i formasjonen). Når et stort fluidvolum tvinges til å strømme gjennom en slik formasjon, kan ikke bare disse partiklene, men også sandpartikler som utgjør strukturen av formasjonen, transporteres til overflaten og må så avhendes. Avhending av store volumer av sand produsert fra ukonsoliderte eller dårlig konsoliderte formasjoner presenterer alvorlige problemer når det gjelder logistikken ved avhending og har også en enorm påvirkning på økonomien av olje- og gassutvinningsprosessen. Erosjon av nedhullsutstyr (f.eks. rørledninger, ventiler, etc.) på grunn av de høye hastighetene av partikler og spesielt sandpartikler, kan også forekomme. Rutinereparasjon eller erstatning av slik utstyr kan bare utføres under perioder med nedstengning i produksjon som igjen har en betydelig økonomisk påvirkning på produksjonsprosessen. Fine partikler, og spesielt sandpartikler kan også bli festet i kapillærer eller en porehals (dvs. de mindre mellomrommene mellom kornene i formasjonen). Dette plugger minst delvis porerommene og forårsaker derved en reduksjon i permeabilitet av formasjonen og følgelig en reduksjon i hastigheten av hydrokarbon (f.eks. olje) produksjon.
Permeabilitetssvekkelse på grunn av produksjonen og bevegelsen av fine partikler og spesielt sandpartikler, er et hovedproblem i driften av hydrokarbonproduserende brønner, spesielt de lokalisert innen svært svake eller ukonsoliderte formasjoner. Resultatet er vanligvis tapt produksjon på grunn av plugging av gruspakninger, siler, perforeringer, rørformede og overflate strømningsledninger eller separatorer. I tillegg til å skade pumper eller annet nedhullsutstyr, kan erosjon av mantling og overflatefasiliteter også forekomme. Dette er et hovedproblem assosiert med sandmobilisering. ”Sandingsproblemer” kan faktisk i noen tilfeller forårsake tap eller rekomplettering av en brønn på grunn av kollaps av mantling og/ eller hull. Ettersom driftsbetingelsene blir strengere og kostnadene forbundet med brønnsvikt øker, så øker behovet for effektiv sandkontroll.
Flere metoder for å kontrollere sandproduksjon har blitt foreslått. Disse inkluderer gruspakking, sandkonsolidering, kritisk produksjonshastighet, orientert/ selektiv perforering, FrakPakking, og forskjellige kombinasjoner av disse metodene. Slike teknikker anvendes i konsoliderte, dårlig konsoliderte og ukonsoliderte sandformasjoner
En annen tilnærmelse til problemet med ”sanding” er å operere brønnen under betingelser som ikke er utsatt for svikt. Dette blir vanligvis betegnet ”maksimum sand-fri” produksjon. Under drift blir denne teknikken implementert ved å gradvis øke produksjonshastigheten inntil sandproduksjon begynner. Hastigheten blir så redusert inntil sanding stopper og produksjon opprettholdes ved det nivået. Vanskeligheten med denne tilnærmelsen er imidlertid at formasjonen tenderer til å bli mindre stabil med tiden. Gjennom trykkutarming og vanninnstrømming, vil den maksimale sand-frie hastigheten vanligvis avta med tiden inntil produksjonen blir uøkonomisk.
Kjemiske behandlinger har også blitt foreslått som involverer styrking av en formasjon ved injeksjon av et kjemikalium som binder fine partikler og/eller sandkorn sammen. Kjemiske midler som har blitt anvendt i sandkonsolidering inkluderer furaldehyder, fenoler og epoksybaserte systemer; disse blir imidlertid ikke vurdert til å være miljøvennlige. En ytterligere ulempe med disse systemene er at disse har en tendens til å blokkere porene av formasjonen og derved redusere dens permeabilitet overfor både olje og vann. Dette resulterer i en dramatisk reduksjon i produksjonshastigheten. Det har derfor vært en utstrakt tro blant fagfolk at kjemisk behandling skulle unngås.
Det er derfor et kontinuerlig behov for alternative (f.eks. forbedrede) brønnbehandlinger som er i stand til å forhindre eller redusere produksjonen og bevegelsen av fine partikler, og spesielt sandpartikler, i løpet av drift av brønnen, spesielt behandlinger som minimerer reduksjonen i permeabilitet som kan forekomme når et fluid passerer gjennom en formasjon som omfatter sandpartikler og som også kan inneholde ytterligere bevegbare fine partikler.
Til nå, har kjemiske behandlinger foreslått for anvendelse i forhindring av partikkelmigrering, spesielt de for anvendelse i sandkonsolidering, fokusert på behovet for å danne relativt sterke kjemiske og/eller fysiske bindinger mellom sandpartiklene. Dette behovet oppstår fra misoppfatningen av at en viss minimumsstyrke må overføres til formasjonen for å forhindre bevegelsen av fine partikler og sandpartikler. Dette resulterer imidlertid i dannelsen av stein eller steinaktige strukturer i hvilke mellomrommene eller porene mellom partiklene i formasjonen blir blokkert og som derfor har lav eller null permeabilitet som derved ytterligere reduserer produksjonsnivåer.
US 2259875 A beskriver en fremgangsmåte for å gjøre formasjoner som sand faste, omfattende å kontakte formasjonen med et organosilan.
US 6182759 B1 beskriver en prosess for behandling av vannholdige naturgassbrønner og naturgasslagringsbrønner. Gass-strømmen i sådanne brønner forbedres dersom en homogen fase bestående av en vannavvisende, solvolyse-bestandig aktiv forbindelse injiseres i den vannførende bergarten.
Vi har nå overraskende funnet at produksjonen av fine partikler og, spesielt, sandproduksjon kan kontrolleres tilstrekkelig ved anvendelsen av kjemiske midler som overfører små gradvis økende krefter eller en relativt svak resterende styrke til formasjonen. Slike midler er i stand til å overføre tilstrekkelig motstand mot sandpartikkelmobilisering men uten å unødvendig redusere permeabiliteten av formasjonen etter behandling, f.eks. mens en opprettholder et høyt permeabilitetsnivå. På denne måten, kan produksjonshastigheten økes uten å øke produksjonen av fine partikler og/eller sandpartikler.
Videre, siden kravet til styrke i partiklene i formasjonens matriks er lavt, åpner dette muligheten for å anvende forskjellige kjemikalier for forhindringen eller reduksjonen av partikkelmigrering i bergformasjoner (f.eks. for sandkonsolidering), i tillegg til muligheten for å anvende kjemikalier tidligere foreslått for anvendelse ved forhindring av partikkelmigrering men i mye lavere mengder. Produksjonskostnader kan derfor bli betydelig redusert og, hvis ønsket, kan sandkonsolidering utføres oftere og derved ytterligere forbedre produksjonsnivåer.
Sett fra ett aspekt tilveiebringer derfor foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av en undergrunnsformasjon som inneholder sandpartikler, nevnte fremgangsmåte omfatter å kontakte nevnte formasjon med et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av nevnte sandpartikler for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i formasjonens permeabilitet. I en foretrukken fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, er nevnte materiale også i stand til å øke den resterende matriksstyrken av partikulære finstoffer for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i formasjonens permeabilitet.
Sett fra et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen anvendelsen, for fremstillingen av hydrokarbonbrønnbehandlingssammensetninger (f.eks. sandkonsolideringssammensetninger) av et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av sandpartikler inneholdt innen en undergrunnsformasjon for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i permeabiliteten av nevnte formasjon.
Sett fra enda et ytterligere aspekt omfatter oppfinnelsen en hydrokarbonbrønnbehandlingssammensetning (f.eks. en sandkonsolideringssammensetning) som omfatter en bærervæske som inneholder et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av sandpartikler inneholdt innen en undergrunnsformasjon for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i permeabiliteten av nevnte formasjon.
For de foreliggende formål, omfatter uttrykket ”sandpartikler” ethvert silisiumholdig materiale som utgjør strukturen av en undergrunnsformasjon. Uttrykkene ”finstoffer”, ”fine partikler” og ”partikulære finstoffer” er tenkt å omfatte alle partikler til stede i porene eller interstitielle rom til stede i formasjonen. Disse sistnevnte partiklene har typisk en midlere partikkeldiameter på < 50 μm. Typisk vil disse være små nok til å passere gjennom åpningene av den minste silen som er vanlig tilgjengelig (omtrent 37 μm åpninger). Mange forskjellige materialer kan finnes i undergrunnsformasjoner og derfor kan sammensetningen av de fine partiklene variere vidt. Generelt kan finstoffer inkludere kvarts og andre mineraler, leirer, silisiumholdige materialer så som sand, etc. Metodene og sammensetningene beskrevet heri finner spesiell anvendelse i behandling av sandsteinsformasjoner, f.eks. sandpartikler.
Som anvendt heri, er uttrykket ”resterende matriksstyrke” et mål på evnen en partikulær matriks for å holde sammen de individuelle partiklene under et gitt sett av betingelser (f.eks. temperatur, trykk, fluidstrømning, etc.). Den resterende matriksstyrken av en matriks kan kvantifiseres på mange måter, f.eks. uttrykt i den utøvede kraften, trykk, fluidhastighet, etc. krevet for å ødelegge eller ”bryte” matriksen.
Materialer egnet for anvendelse i samsvar med oppfinnelsen er de som er i stand til å overføre en relativt svak resterende maktriksstyrke til sandpartiklene inneholdt innen en formasjon, for eksempel, en resterende matriksstyrke i størrelsesorden 0,1 til 500 bar (f.eks. omkring 0,1 bar), foretrukket 1 til 200 bar, mer foretrukket 10 til 60 bar, enda mer foretrukket omkring 50 bar. Foretrukne materialer er i stand til å øke den resterende matriksstyrke med 20 til 100 bar, f.eks. omkring 50 bar.
Som anvendt heri betyr uttrykket ”permeabilitet” kapasiteten et porøst medium (f.eks. den partikulære matriks) har til å overføre et fluid, dvs. motstanden overfor flyt av en væske gjennom et porøst materiale. Permeabilitet måles ved anvendelse av Darcys lov:
Q = k. ΔP.A/ μL
hvor
Q = strømningshastighet (cm<3>/s)
ΔP = trykkfall (atm) over en sylinder som har en lengde L (cm) og et tverrsnittsareal A (cm<2>)
m = fluidviskositet (cp)
k = permeabilitet (Darcy)
Foretrukket vil reduksjonen i formasjonens permeabilitet etter behandling i samsvar med oppfinnelsen være mindre enn 40%, foretrukket mindre enn 30%, mer foretrukket mindre enn 20%, f.eks. mindre enn 10%. Enda mer foretrukket vil formasjonen ha vesentlig den samme permeabilitet både før og etter behandling i samsvar med oppfinnelsen.
Spesielt foretrukket for anvendelse i oppfinnelsen er materialer som øker den resterende matriksstyrken av sandpartiklene med 20 til 1.000%, foretrukket 100 til 200% uten å redusere formasjonens relative permeabilitet med mer enn 50 til 1%, foretrukket 30 til 1%, f.eks.10 til 1%.
Spesielt foretrukne materialer for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av sandpartiklene slik at den %-vise sandproduksjon (% av totalmassen) i testen beskrevet i eksempel 1 presentert heri er mindre enn 20%, foretrukket uten å redusere formasjonens relative permeabilitet med mer enn 50 til 1%, foretrukket 30 til 1%, f.eks.
10 til 1%.
Ytterligere foretrukne materialer for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av sandpartiklene slik at brudd forekommer i testen beskrevet i eksempel 3 presentert heri ved et omslutningstrykk på minst 250 bar (f.eks. ved omkring 0,4 l/min), mer foretrukket minst 270 bar, foretrukket uten å redusere formasjonens relative permeabilitet med mer enn 50 til 1%, foretrukket 38 til 1%.
Ytterligere foretrukne materialer for anvendelse i oppfinnelsen er de som er i stand til å overføre en resterende matriksstyrke til sandpartiklene slik at i testen beskrevet i eksempel 1 heri, kan de behandlede sandpartiklene motstå et trykkfall på minst 10.000 mbar, foretrukket minst 15.000 mbar, uten brytning. Spesielt foretrukket, reduserer slike materialer ikke matriksens relative permeabilitet med mer enn 50 til 1%, foretrukket 30 til 1%, f.eks.10 til 1%.
Det er også foretrukket at materialene for anvendelse i oppfinnelsen gir en matriks som er elastisk, f.eks. den har høye trykk-, strekk- og bindingsfastheter. Foretrukket skulle den partikulære matriks ha tilstrekkelig elastisitet til å motstå belastningsbetingelsene som resulterer fra høye fluidtrykk og/eller temperaturer innen formasjonen, f.eks. under testing, perforering, fluidinjeksjon eller fluidproduksjon. Matriksen skulle for eksempel være i stand til å motstå en trykkpuls på minst 10.000 mbar, foretrukket minst 50.000 mbar vesentlig uten tap i dens struktur.
Mengden av partikulære finstoffer og spesielt sandpartikler produsert fra enhver gitt bergformasjon ved eksponering for et fluid ved en gitt hastighet kan uttrykkes som en prosentandel av den opprinnelige massen av formasjonen. Materialer egnet for anvendelse i samsvar med oppfinnelsen er de som er i stand til å minimere produksjonen av partikulære finstoffer, og spesielt sandpartikler, og vil generelt opprettholde produksjonsnivået av partikler under 10%, f.eks. under 8%, ved en Darcy strømningshastighet (Darcy-hastighet) på minst 0,3 cm/s. Materialer som er i stand til å holde sandproduksjonsnivåer innen området fra 1 til 4%, f.eks.
1-2% ved en Darcy-hastighet på minst 0,3 cm/s er spesielt foretrukket.
Naturen og konsentrasjonen av midlene anvendt i oppfinnelsen er slik at disse gir en relativt liten økning i den resterende matriksstyrken av sandpartiklene. Det har for eksempel blitt funnet at en restkraft som grovt sett er ekvivalent med kapillærkreftene (kapillærspenning) i vannfuktet sand (omtrent 6,9 kPa (1 psi)) er tilstrekkelig til å stoppe (eller i det minste begrense) mobiliseringen av fine partikler, og spesielt sandpartikler. En relativt liten økning i den resterende matriksstyrken av sandpartikler kan i sin tur resultere i en betraktelig økning i den maksimale sand frie hastighet (MSR). Dette har en enorm økonomisk innvirkning for de brønnene hvor produksjonshastigheten er avhengig av MSR-en.
Materialer for anvendelse i oppfinnelsen er foretrukket dispergerbare eller løselige i et hydrokarbon (f.eks. et C1-20-alkan). Enda mer foretrukket er materialene for anvendelse i oppfinnelsen også minst delvis vannløselige (f.eks. vannløselige). I noen tilfeller vil materialet for anvendelse i oppfinnelsen være mer løselig i hydrokarbon enn i vann. Mer foretrukket vil imidlertid materialene for anvendelse i oppfinnelsen være mer løselige i vann enn i hydrokarbon. Materialene for anvendelse i oppfinnelsen kan, for eksempel, fordeles mellom hydrokarbon og vann ved et forhold i området 5:95 til 90:10, mer foretrukket 10:90 til 70:30, for eksempel, omkring 40:60. Evnen til å fordeles på denne måten muliggjør at materialet leveres til formasjonen i en hydrokarbonbærer (f.eks. vesentlig uten dekomponering) mens det på samme tid muliggjør at det, hvis nødvendig undergår reaksjon ved kontakt med fossilt grunnvann ved det ønskede virkningspunkt.
Materialer for anvendelse i oppfinnelsen inkluderer organosilaner, for eksempel, organosilanhydrider, organosilanalkoksider og organosilanaminer. Organosilanforbindelser har den fordel at de er typisk oljeløselige og reagerer med vann. Disse er også biologisk nedbrytbare og miljømessig akseptable (f.eks. for DYNASYLAN AMEO: LC50 fisk = 934 mg/l; EC50 dafnie = 331 mg/l; IC50 alger = 603 mg/l, biologisk nedbrytbarhet 67%, for DYNASYLAN bis-AMEO: LC50 fisk > 200 mg/l; EC50 dafnie > 200 mg/l; IC50 alger = 125 mg/l, biologisk nedbrytbarhet 64,5% som testet ifølge OECD 306). Organosilaner for anvendelse i oppfinnelsen har foretrukket en biologisk nedbrytbarhet på minst 60%. Mens vi ikke ønsker å være bundet av teori, antas det at organosilanforbindelser reagerer med vann og hydrolyserer. De resulterende kjemikalier reagerer så med silisiumholdige overflater i formasjonen (f.eks. overflaten av silikasand), belegger alle sandpartikler, binder dem på stedet ved dannelsen av broer og begrenser deres bevegelse. Fordelen med bifunksjonelle organosilaner er deres evne til å binde to partikler sammen.
Spesielt foretrukne organosilanforbindelser inkluderer de som har minst én hydrolyserbar binding. Med en ”hydrolyserbar binding” menes en binding som er i stand til å spaltes ved reaksjon med vann. Foretrukket vil den hydrolyserbare bindingen være bundet til et silisiumatom. Med andre ord er den hydrolyserbare bindingen foretrukket mellom Si og et andre atom/gruppe i molekylet. Enda mer foretrukket er den hydrolyserbare bindingen én som kan hydrolysere for å gi en silanol (dvs. -Si-OH).
Mens vi ikke ønsker å være bundet av teori, antas det at hydrolysen av et organosilan for å gi en silanol kan være kritisk for suksessen av fremgangsmåten beskrevet heri. Mer spesifikt tenkes at organosilanet, etter kontakt med fossilt eller resterende vann i formasjonen, hydrolyserer for å danne en silanol.
RRRSi-O-Gruppe vann� RRRSi-OH HO-Gruppe
Denne silanolen antas så å reagere med aktive seter (f.eks. SiOH bindinger) på overflaten av formasjonen (dvs. sandpartikler) og/eller kondensere med et annet silanolmolekyl ved å danne –Si-O-Si- bindinger (se Figur 1). Mens den tidligere reaksjonen tjener til å kovalent binde organosilanet til partikler (f.eks. sandpartikler) som utgjør formasjonen, muliggjør sistnevnte at organosilanene bindes kovalent til hverandre. Bindinger kan dannes mellom forskjellige organosilanmolekyler bundet til den samme partikkelen og/eller forskjellige partikler (se Figur 2).
Organosilanet virker derfor som et ”lim” eller ”bro” for å binde eller holde sammen partiklene som utgjør formasjonen, og derved redusere eller eliminere deres bevegelse når fluid strømmer gjennom formasjonen. Brodannelse vil typisk forekomme mellom overflater av partikler som er atskilt med opp til 30 bindingslengder, foretrukket 15-20 bindingslengder, f.eks. på korn-til-korn kontakt. På denne måten økes den resterende matriksstyrken av formasjonen.
Mengden som den resterende matriksstyrken økes med kan avhenge av antallet bindinger organosilanet danner med sandpartiklene og/eller utstrekningen som reaksjon forekommer med mellom forskjellige organosilanforbindelser, spesielt de som er bundet til forskjellige partikler. Dette avhenger i sin tur minst delvis av hvor mange silanolgrupper som kan dannes per molekyl.
Foretrukne organosilanforbindelser for anvendelse i oppfinnelsen omfatter 1 til 12 hydrolyserbare bindinger, mer foretrukket 3 til 9 hydrolyserbare bindinger, enda mer foretrukket omkring 6 hydrolyserbare bindinger. Slike forbindelser som innehar hydrolyserbare bindinger kan godt være i stand til å selv-kondensere og/ eller polymerisere etter hydrolyse av én eller flere av de hydrolyserbare bindingene. De tidligere nevnte foretrukne antall hydrolyserbare bindinger relateres derfor til antallet til stede i den monomere form av forbindelsen (dvs. en som ikke har undergått oligomerisering eller polymerisering). For eksempel, inneholder aminotrietoksysilan 3 hydrolyserbare bindinger (dvs.3 x Si-OEt) og bis-(trietoksysilylpropyl)amin inneholder 6 hydrolyserbare bindinger (dvs.6 x Si-OEt). I organosilanforbindelsene for anvendelse i oppfinnelsen, kan de hydrolyserbare bindingene til stede være forskjellige, men er mer foretrukket de samme.
I foretrukne organosilanforbindelser for anvendelse i oppfinnelsen, utgjør minst én hydrolyserbar binding del av en terminal gruppe. Mer foretrukket utgjør alle de hydrolyserbare bindinger del av en terminal gruppe. Med en ”terminal gruppe” menes en gruppe som er lokalisert ved én ende av molekylet. Dette er i motsetning til en sidegruppe eller hengende gruppe som er bundet til en annen del av molekylet. For eksempel, i forbindelsen aminotrietoksysilan, er aminogruppen og -Si(OEt)3-gruppene terminale grupper. I motsetning, i forbindelsen bis-(trietoksysilylpropyl)-amin er -Si(OEt)3-gruppene terminale grupper, mens amingruppen ikke er det.
I spesielt foretrukne forbindelser for anvendelse i oppfinnelsen, er alle bindinger andre enn de tidligere nevnte hydrolyserbare bindingene, stabile for betingelsene som de eksponeres for i bruk (f.eks. stabile overfor hydrolyse i sjøvann). Foretrukket er de resterende bindingene i molekylet karbon-karbon, karbon-hydrogen, silisium-karbon, nitrogen-karbon, oksygen-karbon og/eller nitrogen-hydrogen bindinger.
Foretrukne organosilanforbindelser kan også inkludere en amingruppe. Nærværet av en amingruppe kan resultere i sterkere adhesjon av organosilanet til partiklene i formasjonen og/eller øke stabiliteten av organosilanet overfor høye temperaturer og/eller trykk. Dette kan være på grunn av det faktum at amingruppen kan danne ytterligere bindinger (f.eks. kovalente, hydrogen og/eller ioniske bindinger) mellom organosilanet og formasjonen og/eller andre organosilaner. Foretrukket er aminet et primært amin (dvs. - NH2), enda mer foretrukket et sekundært amin (dvs. -NH-).
Spesielt foretrukket er de organosilanforbindelser som inkluderer mer enn én funksjonell gruppe, f.eks. bifunksjonelle organosilaner, eller de forbindelser som er i stand til selv-polymerisasjon for å produsere bifunksjonelle molekyler. Ved ”bifunksjonelt organosilan” menes et organosilan som omfatter to separate Siatomer, hvert av disse utgjør del av minst én hydrolyserbar binding. Bifunksjonelle organosilaner gir derfor fordelaktig, etter kontakt med vann, minst to separate -Si-OH grupper, som hver kan undergå enhver av de ovenfor-beskrevne reaksjoner enten med partiklene til stede i en formasjon og/eller et annet organosilan. Bifunksjonelle organosilaner øker derfor graden av binding som forekommer mellom forskjellige organosilaner, spesielt de bundet til forskjellige partikler i formasjonen. Bifunksjonelle organosilaner som inneholder både alkoksid- og amingrupper er spesielt foretrukket.
Monofunksjonelle organosilaner er også nyttige i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Med monofunksjonelt organosilan menes et organosilan som omfatter ett Si-atom som utgjør del av minst én hydrolyserbar binding. I motsetning til bifunksjonelle organosilaner, tenderer monofunksjonelle organosilaner til å tillate at mindre binding forekommer mellom forskjellige organosilaner, spesielt de bundet til forskjellige partikler i formasjonen. Monofunksjonelle organosilaner som inneholder en amingruppe er spesielt foretrukket.
Det er spesielt foretrukket i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å anvende en blanding av et bifunksjonelt og et monofunksjonelt organosilan. For eksempel, kan blandingen omfatte et bifunksjonelt til monofunksjonelt organosilan forhold på 75:25 til 25:75, mer foretrukket 60:40 til 40:60, enda mer foretrukket omkring 50:50. Disse forholdene av bifunksjonelle til monofunksjonelle organosilaner har, i mange tilfeller, blitt funnet å gi den ønskede balanse av interforbindelseskondensasjon som kan ”lime” sammen partiklene mens det på samme tid tilveiebringer tilstrekkelig binding til de silsiumholdige overflatene av formasjonen (dvs. sandpartiklene). Dette kan i sin tur være ansvarlig for å tilveiebringe en konsolidert masse som har en gel-aktig struktur. En fordel med den gel-aktige strukturen er at den kan utvise viskoelastiske egenskaper, dvs. den er ikke skjør.
Representative eksempler på organosilanforbindelser som er egnet for anvendelse i oppfinnelsen er organosilanalkoksider, organosilanestere, organosilanoksimer, organosilanhalogenider og organosilanhydrider. Disse forbindelsene inneholder henholdsvis minst én -Si-OR, -SiO(O)CR, -SiO-N=CRR’, -SiX og SiH gruppe (hvori R og R’ kan være C1-20 alkyl og X er et halogen). Hydrolyse av forbindelser som inneholder disse gruppene gir, i tillegg til et silanol (dvs. -Si-OH), henholdsvis -ROH, -RC(O)OH, -R’RC=NOH, -HX og -H2 hvori R, R’ og X er som definert tidligere heri.
Spesielt foretrukne organosilanforbindelser er organosilanalkoksider og organosilanestere. Disse undergår hydrolyse for å gi, i tillegg til en silanol, henholdsvis alkanoler og syrer. Ingen av disse forbindelsene forårsaker generelt problemer (f.eks. på grunn av bireaksjoner) i hydrokarbonbrønner. Foretrukne organosilanforbindelser for anvendelse i oppfinnelsen omfatter en gruppe med formel -Si-OR hvori R er C1-20 alkyl, mer foretrukket C2-6 alkyl, f.eks. etyl. Andre foretrukne organosilanforbindelser omfatter en gruppe med formel Si-O(O)CR hvori R er C1-20 alkyl, mer foretrukket C2-6 alkyl, f.eks. metyl.
Organosilanforbindelser som er egnet for anvendelse i oppfinnelsen inkluderer de forbindelsene med formel I:
R<1>R<2>R<3>Si-R<4 >(I)
(hvori
R<1>, R<2 >og R<3 >hver er uavhengig valgt fra hydrogen og organiske radikaler som har fra 1 til 50 karbonatomer; og
R<4 >er hydrogen, et organisk radikal som har fra 1 til 50 karbonatomer, eller en gruppe -OR<5 >i hvilken R<5 >er et organisk radikal som har fra 1 til 50 karbonatomer;
med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>, R<3 >og R<4 >er noe annet enn hydrogen).
I forbindelsene med formel I, er R<1>-R<5 >foretrukket valgt fra eventuelt substituerte alkyl-, alkenyl-, aryl- og alkoksygrupper som har fra 1 til 18, foretrukket fra 1 til 10, f.eks.1 til 6 karbonatomer. Eventuelle substituenter som kan være til stede inkluderer alkoksy (f.eks. C1-6 alkoksy), amino, silyl, og silyloksygrupper. Gruppene R<1>-R<5 >kan videre være avbrutt av ett eller flere heteroatomer, foretrukket av N, O eller S, f.eks. ved en gruppe -NR<12 >hvor R<12 >er H eller C1-6 alkyl.
Foretrukket for anvendelse i oppfinnelsen er estere av organosilaner, dvs. de forbindelser med formel I i hvilke R<4 >er –OR<5 >hvor R<5 >er C1-8 alkyl, f.eks. C1-6 alkyl.
Foretrukne forbindelser for anvendelse i oppfinnelsen er de representert ved formel (II):
R<10>b(RO)3-bSi-R<11 >(II)
(hvori
b er null eller et positivt heltall fra 1 til 3, foretrukket 0 eller 1, f.eks.0;
R<10 >er en substituert eller usubstituert, foretrukket usubstituert, alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer, f.eks. C1 alkyl;
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert, foretrukket usubstituert, alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer, f.eks.1 til 6 karboner, eller en -COR<13 >gruppe hvori R<13 >er en eventuelt substituert, foretrukket usubstituert, C1-18 alkyl, f.eks. C1-6 alkylgruppe; og
R<11 >er en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 40 karbonatomer (foretrukket 1 til 18 karbonatomer, f.eks.1 til 8 karboner) og som eventuelt er avbrutt av ett eller flere heteroatomer; eller
R<11 >er en gruppe med formel -(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 i hvilken A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar (f.eks. et N, P eller S-atom); x er 0 eller et positivt heltall, foretrukket fra 1 til 10, mer foretrukket 1 til 4, f.eks.2 eller 3; y er 0 eller et positivt heltall, foretrukket fra 1 til 10, mer foretrukket 1 til 4, f.eks.2 eller 3; og R er som definert tidligere heri).
I foretrukne forbindelser med formel II, er R en C1-6 alkylgruppe, mer foretrukket en C2-4 alkylgruppe, for eksempel, metyl eller etyl. I spesielt foretrukne forbindelser med formel II, er hver R den samme.
Foretrukne forbindelser med formel II er også de hvori R<11 >er en usubstituert alkylgruppe (f.eks. kan R<11 >være propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, dekyl, eller dodekyl, spesielt foretrukket oktyl).
I spesielt foretrukne forbindelser med formel II, er R<11 >en substituert eller usubstituert, foretrukket substituert, alkylgruppe (f.eks. en substituert C1-12 alkylgruppe). Foretrukne alkylgrupper inkluderer propyl og butyl. Substituenter som kan være til stede inkluderer -NH2, -NHR’ og -NR’R’’ hvori R’ og R’’ uavhengig representerer C1-6 alkylgrupper.
Spesielt foretrukne organosilaner for anvendelse i oppfinnelsen er de representert ved formel III:
(RO)3Si-(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 (III)
(hvori
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert, foretrukket usubstituert, alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer, f.eks.1 til 6 karboner, eller en -COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en eventuelt substituert, foretrukket usubstituert, C1-18 alkyl, f.eks. C1-6 alkylgruppe.
A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar (f.eks. et N, P eller S atom);
x er 0 eller et positivt heltall, foretrukket fra 1 til 10, mer foretrukket 1 til 4, f.eks.2 eller 3; og
y er 0 eller et positivt heltall, foretrukket fra 1 til 10, mer foretrukket 1 til 4, f.eks.2 eller 3)
I formlene II og III, er funksjonen av gruppe A som en forbindende gruppe og dens nøyaktige kjemiske natur er av mindre viktighet forutsatt at denne funksjonen er oppfylt. Generelt, vil den imidlertid omfatte en kjede som er 1 til 20 atomer lang, foretrukket 1 til 10, spesielt 1 til 5. Eksempler på egnede forbindere inkluderer både lineære og forgrenede alkylenkjeder som kan være avbrutt av heteroatomer så som nitrogen og oksygen.
I formlene II og III, vil x og y generelt være identiske.
Med mindre noe annet er spesifisert, kan enhver alkyl-, alkenyl- eller arylgruppe referert til heri være mono- eller polysubstituert og kan, med unntak av aryl, være forgrenet eller uforgrenet.
I foretrukne forbindelser med formel III, er R en C1-6 alkylgruppe, mer foretrukket en C2-4 alkylgruppe, for eksempel, metyl eller etyl. I spesielt foretrukne forbindelser er hver R den samme.
Foretrukne forbindelser med formlene II og III er også de hvori A er en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar, spesielt nitrogen. Foretrukket vil A være en gruppe -NH eller -NR<6 >hvor R<6 >er C1-6 alkyl.
Andre foretrukne organosilaner for anvendelse i oppfinnelsen er de representert ved formel IV:
R<9>a(RO)3-aSi-(CH2)z-NR<7>R<8 >(IV)
(hvori R<7 >og R<8 >er uavhengig hydrogen eller en substituert eller usubstituert, foretrukket usubstituert, alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer;
z er et positivt heltall, foretrukket fra 1 til 20, mer foretrukket 1 til 8, f.eks.3 eller 8;
a er null eller et positivt heltall fra 1 til 3, foretrukket 0 eller 1 (f.eks.0);
R<9 >er en substituert eller usubstituert, foretrukket usubstituert, alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer (f.eks. C1); og
R er som definert tidligere heri i forbindelse med formel III).
I foretrukne forbindelser med formel IV, er minst én av R<7 >og R<8 >hydrogen. Mer foretrukket er både R<7 >og R<8 >hydrogen. Ytterligere foretrukne forbindelser med formel IV er de hvori z er minst 2, enda mer foretrukket er z minst 3 (f.eks. er z 3).
Det er spesielt foretrukket i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å anvende en blanding av en forbindelse med formel III og en forbindelse med formel IV. For eksempel, kan blandingen omfatte en forbindelse med formel III til en forbindelse med formel IV i et forhold på 75:25 til 25:75, mer foretrukket 60:40 til 40:60, enda mer foretrukket omkring 50:50.
Egnede organosilaner inkluderer 3-amino-propyltrietoksysilan, bis(trietoksysilylpropyl)amin, 3-(dietoksymetylsilyl)propylamin, trimetoksyoktylsilan, trietoksyoktylsilan,
4,4,15,15-tetraetoksy-3,16-dioksa-8,9,10,11-tetratia-4,15-disilaoktadekan, og enhver kombinasjon derav. Slike forbindelser er tilgjengelige kommersielt, f.eks. fra Degussa (Hanau, Tyskland) under varemerkene DYNASYLAN 1126, DYNASYLAN 1122, DYNASYLAN 1506, DYNASYLAN OCTMO, DYNASYLAN OCTEO, DYNASYLAN AMEO og Si 69. En foretrukken kombinasjon av organosilaner for anvendelse i oppfinnelsen er den som omfatter 3-aminopropyltrietoksysilan og bis(trietoksysilylpropyl)amin, foretrukket i et forhold på 75:25 til 25:75, mer foretrukket 60:40 til 40:60, enda mer foretrukket omkring 50:50. En spesielt foretrukken blanding er den som selges under varemerket DYNASYLAN 1126.
Foretrukne estere av organosilaner inkluderer de som inneholder amingrupper. Mens en ikke ønsker å være bundet av teori, forekommer nærværet av aminfunksjonen å resultere i bedre adsorpsjon av organosilanet til de fine partiklene f.eks. sandkorn. Det antas også at nærværet av en amingruppe kan bidra til dannelsen av en gelaktig struktur som har viskoelastiske egenskaper.
Mengden materiale som skal anvendes vil variere vidt avhengig av faktorer så som naturen av det spesielle anvendte materiale, naturen (f.eks. permeabilitet, temperatur, etc.) av bergformasjonen og så videre. Den gjennomsnittlige partikkel/ korn størrelse av sandpartiklene vil, for eksempel, påvirke styrken av matriksen og derfor mengden av kjemisk middel nødvendig for å forhindre eller redusere partikkelmigrering. Generelt, vil mengden materiale anvendt være tilstrekkelig til å opprettholde hastigheten av væskestrøm gjennom formasjonen etter behandling og egnede mengder kan lett bestemmes av fagfolk. Typisk kan organosilanet anvendes i området fra 0,1 til 20% w/v, f.eks.1 til 5% w/v.
Foretrukket vil mengden materiale som skal anvendes være tilstrekkelig til å belegge en vesentlig del av sandpartiklene som utgjør formasjonen. Mer foretrukket blir tilstrekkelig materiale tilført til å belegge 10 til 70% av partiklene, mer foretrukket 20 til 60%, enda mer foretrukket 30-50%. Denne mengden materiale er i stand til å fungere som en binding eller ”bro” mellom partikler lokalisert i tett nærhet til hverandre. Dette er i motsetning til mange konvensjonelle prosedyrer som enten søker å belegge det hele av partiklene som utgjør formasjonen eller til å utelukkende behandle andre finstoffer, f.eks. leirer som er til stede innen formasjonens struktur. Generelt vil det anvendes omkring 20 til 200 liter (f.eks. omkring 50 til 150 liter) mer foretrukket 30 til 100 liter organosilan per m<3 >av formasjonen.
En kan tenke seg at behandling med et materiale som beskrevet heri kunne være ved ethvert trinn i hydrokarbonproduksjon, dvs. før og/eller etter hydrokarbonproduksjon (dvs. utvinning av olje eller gass fra brønnen) har begynt. Foretrukket vil behandlingen være før hydrokarbonproduksjon for å avdempe mot potensiell partikulær migrering og spesielt sandmigrering.
Behandling utføres ved å injisere sammensetningen gjennom en brønn inn i formasjonen, generelt ved å anvende trykk som er tilstrekkelige til å penetrere formasjonen. Behandlingstider eller perioder med innelukning vil avhenge av flere faktorer inkludert naturen av formasjonen og den krevde graden av konsolidering, naturen og konsentrasjonen av det anvendte kjemikalium, dybden av perforeringer, etc. Typiske innelukningstider kan bestemmes av fagfolk og vil generelt spenne fra 2 til 10 timer, foretrukket fra 3 til 8 timer, f.eks. omkring 4 til 6 timer.
Enhver konvensjonell behandlingsmetode kan anvendes for å tilføre materialene til produksjonsbrønnen. Slike metoder vil inkludere ”bull-heading”, spiralrør og soneformet isolering med pakninger. Av disse metodene vil ”bull-heading” generelt være foretrukket. Dette er i motsetning til metoder ifølge tidligere teknikk hvor behandlingskjemikalier generelt plasseres ved forskjellige punkter i formasjonen, f.eks. plasseres ved spiralrør for å lokalisere dette på det ønskede stedet. Dette er en mer kostbar operasjon å utføre. En fordel med ”bull-heading” er at hele brønnen behandles og ved relativt lav kostnad. ”Bull-heading” kan anvendes for behandling av både vertikale og horisontale brønner og behandling kan utføres under korte produksjonsintervaller. Egnede injeksjonsstrømningshastigheter kan enkelt bestemmes av fagfolk, foretrukne strømningshastigheter kan imidlertid ligge i området 2.500 til 3.000 liter/min. Generelt vil injeksjonsstrømningshastigheten ikke være lavere enn omkring 500 liter/min.
Spiralrør (CT) metoder er mindre ønskelige av økonomiske årsaker men kan ikke desto mindre anvendes vellykket for å tilføre materialene til brønnen. Slike metoder er generelt mer egnet for å behandle lange horisontale seksjoner av brønnen. Egnede CT metoder inkluderer de som konvensjonelt anvendes innen feltet, f.eks. roto puls metode, konsentrisk spiralrør, etc.
I et spesielt foretrukket aspekt av oppfinnelsen, behandles formasjonen med en for-spylesammensetning før behandling med et materiale som er i stand til å øke formasjonens resterende matriksstyrke. Formålet med en for-spylesammensetning er å oversvømme vesentlig alt porerommet av den del av formasjonen som skal konsolideres og derved fjerne en stor del av vannet som naturlig er til stede deri. Dette etterlater så grunnleggende fossilt grunnvann eller resterende vann. For-spylingen fjerner også alt vann til stede i utstyret, rørledninger, etc. involvert i systemet.
Anvendelsen av en for-spylesammensetning er spesielt foretrukket når materialet anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er et organosilan. I dette tilfellet kan for-spylesammensetningen virke som et middel for å lokalisere organosilanet på partiklene som omfatter formasjonen heller enn porerommene mellom partiklene.
Mens en ikke ønsker å være bundet av noen teori, antas det at for-spylesammensetningen kan anvendes for å fjerne vesentlig alt vannet til stede i formasjonens porerom, mens en på samme tid etterlater de vannmolekyler som omgir formasjonspartiklene (f.eks. de som er bundet til denne ved hydrogenbinding). Dette vannet blir noen ganger referert til som ”det resterende vannet” eller fossilt grunnvann. Virkningen av for-spylebehandlingen er derfor å tilveiebringe en vesentlig tørr formasjon (f.eks. en formasjon som omfatter 1-25% vann, (f.eks.1-10% vann, foretrukket 2-5% vann) typisk 18-22% vann.
Når en slik formasjon deretter behandles med organosilan er det eneste vannet som er til stede til å forårsake hydrolyse det som omgir partiklene (f.eks. vannmolekylene som utgjør den tynne ”film” eller ”skjerm” bundet til partiklene ved hydrogenbinding). Følgelig forekommer hydrolyse vesentlig bare i tett nærhet til partiklene og de produserte silanolene reagerer alltid med aktive seter (f.eks. -Si-OH grupper) på partikkeloverflaten og/eller andre silanoler i nærheten. Den totale effekten er å tilveiebringe en matriks hvori tilstøtende partikler ”limes” sammen. I motsetning blir få (hvis noen) silanoler produsert i porerommene (ettersom det ikke er noen vannmolekyler der til å forårsake hydrolyse) og få diffunderer dit fra overflaten av partiklene før de blir bundet til denne. Derfor forekommer lite (hvis noen) kondensasjon/polymerisasjonsreaksjon i, eller over, porerommet og det blir grunnleggende etterlatt åpent. Dette minimerer fordelaktig enhver reduksjon i permeabiliteten av formasjonen, hvilket kunne forekomme som en konsekvens av konsolideringsbehandlingen.
Ved valg av en for-spylesammensetning er det foretrukket å unngå et løsemiddel som er vesentlig vannløselig siden slike løsemidler vil holde tilbake minst noe av vannet som naturlig er til stede i brønnen. Som et resultat, kan organosilan hydrolysere og kondensere i porerommene før kontakt med partiklene som utgjør formasjonen og potensielt redusere permeabilitet. Vannublandbare løsemidler er derfor foretrukket for anvendelse i for-spylingen.
Foretrukne for-spylesammensetninger for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er derfor vesentlig vannuløselige (f.eks. ublandbare med vann). Eksempler på egnede for-spylesammensetninger inkluderer råolje, basisolje, et alifatisk hydrokarbon (f.eks. heksan), et aromatisk hydrokarbon (f.eks. benzen eller toluen) eller et petroleumdestillasjonsprodukt eller fraksjon (f.eks. kerosen, naftaer, eller dieselbrensel). Foretrukket omfatter for-spylesammensetningen et petroleumdestillasjonsprodukt, spesielt dieselbrensel.
For-spylesammensetningen for anvendelse i oppfinnelsen skulle også være vesentlig tørr, f.eks inneholde mindre enn 10% vann, foretrukket mindre enn 5% vann, mer foretrukket mindre enn 3% vann, f.eks. mindre enn 1% vann.
Volumet av den anvendte for-spylesammensetningen er typisk 1000 liter per m<3 >formasjon som skal behandles. Generelt vil sammensetningen introduseres (f.eks. ved pumping eller injeksjon) til formasjonen ved en strømningshastigheten på 2500-3000 liter/min.
En etter-spyling eller over-spyling kan også eventuelt, men foretrukket, anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En etter-spyling blir typisk gjort etter injeksjon av materialet (f.eks. organosilanet) i stand til å øke den resterende matriksstyrken av formasjonen. Den tjener til å forskyve alt ureagert materiale ut av rørsystemet (f.eks ut av de første 1-2 m av rørsystemet) anvendt for å tilføre materiale til borebrønnen. De samme hydrokarbonvæsker beskrevet over for anvendelse i for-spylesammensetningen kan anvendes som en etter-spyling. Alternativt kan enhver passende vandig eller ikke-vandig væske anvendes.
Mens et vandig fluid kan anvendes som en etter-spyling (f.eks. vann eller syre), er det foretrukket at etter-spylingen er ikke-vandig. Spesielt er det foretrukket av etter-spylingen ikke omfatter mer enn 20% vann, mer for foretrukket ikke mer enn 10% vann, enda mer foretrukket omfatter etter-spylingen mindre enn 5% vann (f.eks. mindre enn 1% vann). Enda mer foretrukket omfatter ikke etter-spylingen en syre.
Derfor, når en ser det fra et ytterligere aspekt, tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling av en undergrunnsformasjon som inneholder sandpartikler, nevnte fremgangsmåte omfatter å:
(i) for-spyle nevnte formasjon for derved å fjerne vesentlig alt vann fra porerommet eller hulrommene i formasjonen;
(ii) kontakte nevnte formasjon med et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrke av sandpartiklene (f.eks. et organosilan); og (iii) eventuelt etterspyle nevnte formasjon.
En foretrukken fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen består grunnleggende av (f.eks. består av) trinnene (i), (ii) og (iii). En annen foretrukken fremgangsmåte består grunnleggende av (f.eks. består av) trinnene (i) og (ii) (dvs. ingen etterspyling anvendes).
Behandlingsmetodene beskrevet heri er slik at disse kan repeteres som nødvendig for å forhindre partikkelmigrering (f.eks. for å opprettholde sand-fri produksjon) ved minimumskostnad. For eksempel, kan behandling gjentas ved forskjellige intervaller for å opprettholde sand-fri produksjon gjennom hele brønnens levetid. Alternativt, hvis et SMART-brønnkonsept anvendes, kan behandling utføres ved hvert trinn med åpning av en ny seksjon eller intervall i formasjonen. Med hver åpning kan borebrønnen behandles som beskrevet heri før hydrokarbonproduksjon.
Andre konvensjonelle brønnbehandlinger slik som stimuleringsbehandling, hydraulisk bruddbehandling og avleiringsreduksjonsbehandling, kan anvendes i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Disse kan komme forut for eller etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Foretrukket er imidlertid brønnen klar til å føres tilbake i produksjon umiddelbart etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.
I en typisk fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen blir en undergrunnsformasjon som inneholder sandpartikler for-spylt (f.eks. med diesel) for å fjerne vesentlig alt vann fra porerommet mellom partiklene. For-spylingen injiseres ved en hastighet på 500-4000 liter, foretrukket 2500-3000 liter/min og kan ta 1-2 timer å fullføre. Det estimeres at etter denne for-spylingen er mindre enn 10% vann til stede i formasjonen som skal behandles. Et materiale (f.eks. et organosilan) som er i stand til å øke den resterende matriksstyrke blir så injisert i en hydrokarbonbærer.
Denne bæreren er vanligvis vesentlig vannfri. Materialet injiseres ved en hastighet på 2500-3000 liter/min og kan ta 1-2 timer å fullføre. Til slutt blir en etter-spyling vanligvis injisert til formasjonen før brønnen eventuelt, men foretrukket innelukkes.
Den foretrukne innelukningsperioden er en funksjon av betingelsene i brønnen (f.eks. temperatur, trykk, etc.) som påvirker hastigheten som konsolidering forekommer ved. Typisk vil imidlertid innelukningsperioden være fra 3 til 24 timer, foretrukket 4 til 12 timer, for eksempel, 6 til 9 timer.
Materialene for anvendelse i oppfinnelsen anvendes foretrukket som en dispersjon eller løsning i en flytende bærer. Den flytende bæreren kan være vandig eller ikke-vandig. Foretrukket vil dette omfatte en ikke-vandig organisk væske, f.eks. et hydrokarbon eller hydrokarbonblanding, typisk et C3 til C15 hydrokarbon, eller olje, for eksempel råolje. Andre egnede bærervæsker inkluderer aromatiske hydrokarboner så som nafta og diesel. Diesel er spesielt foretrukket.
Det er generelt foretrukket å anvende en hydrokarbonbærer siden disse vil minimere eksponeringen av behandlingsmaterialet (f.eks. organosilanet) for vann. Dette betyr at reaksjon (f.eks. hydrolyse) under passering ned i brønnen til formasjonen som skal behandles minimeres eller forhindres. Foretrukket er hydrokarbonbæreren vesentlig vannfri. For eksempel, inneholder hydrokarbonbæreren foretrukket mindre enn 5% vann, mer foretrukket mindre enn 2% vann, enda mer foretrukket mindre enn 0,5% vann, f.eks. mindre enn 0,1% vann.
Egnede hydrokarbonbærervæsker inkluderer råolje, basisolje, et alifatisk hydrokarbon (f.eks. heksan), et aromatisk hydrokarbon (f.eks. benzen eller toluen) eller et petroleumdestillasjonsprodukt eller fraksjon (f.eks. kerosen, naftaer, eller dieselbrensel). Foretrukket omfatter hydrokarbonet et petroleumdestillasjonsprodukt, spesielt dieselbrensel.
Hydrokarbonbæreren kan også inneholde andre additiver kjent innen faget for anvendelse i brønnbehandling. Slike additiver kan inkludere surfaktanter, fortykningsmidler, avledningsmidler, pH-buffere og katalysatorer. Foretrukket inneholder ikke hydrokarbonet en katalysator. Enda mer foretrukket består hydrokarbonbæreren grunnleggende av et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken (f.eks. et organosilan) av sandpartikler i en formasjon.
Foretrukket vil konsentrasjonen av brønnbehandlingsmidlet i bærervæsken være i området 0,05-50 %w/v, foretrukket 0,1 til 30 %w/v, mer foretrukket 1-10 %w/v, f.eks. omkring 5 %w/v. En høyere konsentrasjon vil generelt anvendes for dypere perforeringer. Typisk vil det anvendes omkring 300 til 3.000 liter hydrokarbonbærer per m<3 >formasjon som skal behandles.
Materialene beskrevet heri kan anvendes i behandling av hydrokarbonbrønner både før og under produksjon av sand, dvs. for brønner som allerede produserer sand (etter-svikt) og derved effektiv forlenge brønnens levetid og de som potensielt kan produsere sand (før-svikt). For eksempel kunne potensielt svake formasjoner (f.eks. de som har et potensiale for sandproduksjon under den såkalte TCS 2 testen, dvs. ved grenselinjen av 217 bar ved 2 MPa omslutningstrykkgrensen) behandles på forhånd, dvs. ved komplettering. På denne måten unngås behovet for komplekse sandbeskyttelsessystemer for komplettering av brønnen. Isteden kan mye enklere og derfor mer kostnadseffektive sandbeskyttelsessystemer anvendes for komplettering, f.eks. enkle sandsiler.
For eksisterende brønner hvor produksjon er begrenset av maksimal sandfri hastighet, muliggjør behandling i samsvar med oppfinnelsen anvendelsen av mye høyere strømningshastigheter. En høyere synkehastighet kan derfor anvendes som resulterer i en økning i nivået av hydrokarbonproduksjon. I reservoarer hvor en utarmingsstrategi kunne anvendes for å tillate mer fullstendig utvinning av hydrokarbon, kan behandlede brønner tolerere et mye høyere differensialtrykk (dvs. høyere synkehastighet) uten sandproduksjon.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt effektiv for økning av sistedelsproduksjon i modnere brønner hvor produksjonshastigheten av hydrokarbon er begrenset av den maksimale sand-frie hastigheten og høye vannkutt. Hittil ville slike brønner tendere til å stenges ned med en gang produksjonshastigheten av vann når et grensenivå og derfor blir uøkonomisk. Ved å behandle disse brønnene i samsvar med fremgangsmåten beskrevet heri, blir imidlertid formasjonen stabilisert i en slik utstrekning av denne kan tolerere et høyere differensialtrykk uten sandingsproblemer. Dette muliggjør en tilstrekkelig forsterkning i produksjonshastigheten av hydrokarbon (f.eks. en økning på så lite som 50-100 m<3 >olje per dag) til at brønnen igjen blir levedyktig. På denne måten kan levetiden av brønnen forlenges med flere år. Ved å styrke produksjonshastigheten fra eksisterende brønner, blir de enorme kostnader involvert i åpning av en ny formasjon unngått, eller i det minste forsinket.
Fremgangsmåtene beskrevet heri kan anvendes for å stabilisere enhver dårlig konsolidert eller ukonsolidert formasjon. Disse kan omfatte, i tillegg til sandpartikler, et bredt område av ”partikulære finstoffer” som definert heri. For eksempel kan disse omfatte kvarts eller andre mineraler så som feltspat; muskovitt; kalsitt; dolomitt; baritt; vannsvellbare leirer slik som montmorillonitt, beidelitt, nontronitt, saponitt, hektoritt og sauconitt; eller ikke-vannsvellbare leirer slik som kaolinitt og illitt. Problemer forbundet med nærværet og bevegelsen av finstoffer er mest uttalt i sandsteinholdige formasjoner. Mest foretrukket vil de partikulære finstoffene beskrevet heri derfor omfatte silisiumholdige materialer slik som silisiumholdige sandkorn.
Brønnene i seg selv kan være en naturlig forekommende konsolidering eller kunstige konsolideringer. Med kunstig konsolidering menes en brønn som har blitt behandlet med andre kjemiske midler, f.eks. andre konsolideringsmidler. Brønner som inneholder materialer som har silika eller silisiumholdige overflater er spesielt egnet for anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelse i formasjoner som omfatter hovedsakelig sand. Foretrukne brønner omfatter mer enn 75% sand, mer foretrukket mer enn 85% sand, enda mer foretrukket mer enn 95% sand. Med sand kan det menes ethvert materiale som består grunnleggende av SiO2.
Spesielt egnede brønner for anvendelse ifølge oppfinnelsen er de som har relativt korte produksjonsintervaller. Generelt kan både horisontale og vertikale brønner behandles, selv om vertikale brønner er foretrukket. Temperaturen i en brønn som skal behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er foretrukket i området 50-200 ºC.
Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet videre med referanse til de følgende ikkebegrensende eksempler.
Eksempel 1
Forskjellige kjemikalier ble testet for deres evne til å konsolidere sand ved anvendelse av en sylindrisk sandpakkeholder som illustrert i medfølgende figur 3 som har de følgende dimensjoner: 209 mm (lengde) x 65 mm (diameter) og et totalt sandvolum på 157 cm<3>. Den sylindriske sandpakkeholderen kan splittes i to deler slik at det så er mulig å fjerne en delvis konsolidert sandpakke, f.eks. for styrketesting, uten å ødelegge den. Sandpakkeholderen ble forbundet med differensialtrykktransdusere og plassert innen et varmekammer. To høyytelsespumper ble anvendt for å danne strømningshastigheter som var høye nok til å generere sandproduksjon, mens en pulsfri pumpe ble anvendt for permeabilitetsmålinger. En kontroller ble forbundet til de to høyytelsespumpene som økte hastigheten ifølge en forhåndsprogrammert prosedyre.
Forsøksprosedyre:
1. Sandpakkeholderen fylles med ukonsolidert sand (standardisert Baskarp sand).
2. Saltløsning injiseres til sanden under vakuum.
3. Permeabiliteten ved Sw = 1 måles.
Hvis oljeløselig kjemikalium:
4. Lampeolje injiseres inntil Swi er etablert,
5. Permeabilitet ved Swi måles.
6. Injiser kjemikalium og lukk-inn i en ønsket tidsperiode og ved en ønsket temperatur.
7. Kjemikaliet spyles ut ved anvendelse av saltløsning (eller lampeolje hvis det anvendes et oljeløselig kjemikalium).
8. Permeabilitet etter behandling ved Sw = 1 (eller ved Swi hvis det anvendes et oljeløselig kjemikalium) måles.
Hvis oljeløselig kjemikalium:
9. Saltløsning injiseres inntil Sor er etablert.
10. Sandproduksjon måles ved anvendelse av en forhåndsprogrammert prosedyre.
Under sandproduksjon, ble hastigheten av fluidstrømning øket fra 0 til 100 ml/min, hvert hastighetstrinn varer i 30 sekunder. Sanden ble produsert til et begerglass med overløp for fluidet. Ved slutten av forsøket ble sanden samlet ved anvendelse av et 0,45 μm filter. Sanden ble deretter tørket ved 50�C og veid.
Referanseforsøk ble utført på nøyaktig den samme måten, unntatt at intet kjemikalium ble injisert til sandpakken. Isteden, ble ren lampeolje eller saltløsning injisert avhengig av om det testede kjemikalium var olje- eller vannløselig.
Testede kjemikalier:
DYNASYLAN 1126 (Degussa AG):
3-amino-propyltrietoksysilan og bis(trietoksysilylpropyl)amin
DYNASYLAN 1122 (Degussa AG):
bis(trietoksysilylpropyl)amin
DYNASYLAN 1506 (Degussa AG):
3-(dietoksymetylsilyl)propylamin
DYNASYLAN OCTMO (Degussa AG):
Trimetoksyoktylsilan
DYNASYLAN OCTEO (Degussa AG):
Trietoksyoktylsilan
Si 69 (Degussa AG):
4,4,15,15-tetraetoksy-3,16-dioksa-8,9,10,11-tetratia-4,15-disilaoktadekan UREA/UREASE (Urease anvendt: U1500 fra Sigma Chemicals; konsentrasjon: 50 I.U./cm<3>)
Resultater:
I Figur 4 vises mengden produsert sand som en prosentandel av den totale masen av sand i sandpakkeholderen. Figur 5 viser hvordan trykkfallet over sandpakken varierte under sandproduksjon for hvert kjemikalium. Figur 6 viser den prosentvise reduksjon i permeabilitet for hvert kjemikalium etter behandling sammenlignet med før behandling.
Diskusjon:
Organosilanene har den fordel av de er oljeløselige og reagerer med vann. Urea/urease feller ut CaSO3(s) i matriksen. Hvis behandling med dette sistnevnte systemet skulle svikte, f.eks. en får en kraftig reduksjon i permeabilitet, kan en enkelt fjerne saltet ved anvendelse av en syre.
Figur 4 viser at alle de testede kjemikaliene er i stand til å redusere sandproduksjon sammenlignet med referansene. Urea/urease systemet har den beste evnen til å konsolidere sand, men det har også den største påvirkningen på permeabilitet (se Figur 6). Organosilanene kan deles i to grupper med hensyn til deres sandkonsolideringsevne: DS 1122, DS 1126 og DS 1506 i én gruppe og DS OCTEO, DS OCTMO og Si 69 i den andre. Den første gruppen har en svært god ytelse. Mens den andre gruppen reduserer sandproduksjon, er dette ikke så mye som den første organosilangruppen eller urea/urease systemet.
For noen forsøk fortsatte trykkfallet under sandproduksjon å stige i løpet av hele forsøket, se Figur 5. Noen forsøk, viste imidlertid en plutselig eller kraftig reduksjon i trykkfallet i løpet av sandproduksjon. Dette er forårsaket av en fullstendig nedbrytning av sandmatriksen, dvs. en kanal dannes gjennom hele sandpakken som fluidet flyter fritt i. Kjemikaliene som har den beste evnen til å konsolidere sand vil ikke utvise noe nedbrytningspunkt i løpet av sandproduksjonsforsøket.
Eksempel 2
Forsøkene beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner (3% og 5%) av DYNASYLAN 1126 (Degussa AG). Referanseforsøk ble utført på den samme måten unntatt at lampeolje ble injisert inn i sandpakkeholderen istedenfor organosilanblandingen. Sanden anvendt i testene ble anskaffet fra Nornefeltet (”Norne” sand).
Figur 7 viser sandproduksjonen (% av totalmassen av sand) med økende fluidhastighet. Referanseprøven (intet kjemikalium) svikter omtrent umiddelbart som vist av den hurtige stigningen i sandproduksjon ved lave fluidhastigheter. Dette resulterer fra en fullstendig nedbrytning av sandmatriksen.3% DS 1126 prøven er i stand til å motstå fluidhastigheter opp til omkring 0,14 cm/s før sandproduksjonsnivåer sees å stige til noen betydelig utstrekning. Sandmatriksen brytes imidlertid ikke fullstendig ned og sandproduksjonen flater ut ved omkring 15%.5% DS 1126 prøven motstår hastigheter opp til omkring 0,30 cm/s mens den opprettholder sandproduksjonsnivåer under 5%. I Figur 8 vises mengden sand produsert som en prosentandel av den totale massen av sand i sandpakkeholderen for hver av de tre testede prøvene.
Eksempel 3 – hul sylinder tester
En måling av styrken av en sandmatriks er tilveiebrakt av en hul sylinder test ved anvendelse av den følgende prosedyre:
1. Installer og koble til apparaturen vist i Figur 9. Ytre radial deformasjon måles i to ortogonale retninger. Trykket rundt kjernen, injeksjonstrykket, injeksjonshastigheten og mengden produsert sand måles også.
2. Et nominelt trykk rundt kjernen på 2 MPa utøves og radial strøm av fluid (0,3 liter/min) startes med lampeolje for å sikre fullstendig metning (varighet: 10 min)
3. Trykk rundt kjernen økes i et første trinn (takt: 4 MPa/gang) og radial strømning begynner. Ved hvert trykknivå utøves strømningen i omtrent 5 minutter ved hver av de følgende hastigheter: 0,2 l/min, 0,3 l/min og 0,4 l/min.
4. Trykk rundt kjernen økes i 1 MPa trinn og strømmen gjentas ved hvert trykknivå inntil prøven kollapser.
De følgende resultater ble oppnådd for forskjellige prøver behandlet med DS 1126 ved forskjellige konsentrasjoner og i forskjellige bærerfluider.
Resultatene viser at anvendelse av DS 1126 (ved 5 eller 3 vol-%) reduserer sandproduksjon mye. Fordelaktig blir dette også oppnådd uten mye reduksjon i formasjonens permeabilitet.
Eksempel 4 - Feltforsøk
To brønner ved Nornefeltet har blitt vellykket behandlet med DYNASYLAN 1126 for å redusere sandproduksjon. Forsøk utført på Norne-kjerner har vist at en reduksjon i permeabilitet av kjernen på opp til 32-42% (f.eks. omkring 40%) etter behandling med en blanding av 3-5% DYNASYLAN 1126 i diesel kan tolereres mens en på samme tid tilveiebringer effektiv sandkonsolidering. En slik reduksjon i permeabilitet reduserer PI (produksjonsindeksen) for brønnen med 10-15%. Siden brønnens produksjon imidlertid ikke er begrenset av PI men heller av sandproduksjonsnivåer, er en slik reduksjon i PI akseptabel.
Før pumping av diesel/DYNASYLAN 1126 blandingen, ble en for-spyling av basisolje injisert for å forskyve fritt vann i både brønnen og formasjonen. ”Hovedpillen” (the main pill) av diesel/DYNASYLAN 1126 ble forskjøvet inn i formasjonen ved å pumpe et strengvolum basisolje overspyling. Brønnen ble deretter innelukket i 6-9 timer for å tillate DYNASYLAN 1126 å reagere med formasjonen.
De følgende oljeproduksjonshastigheter før og etter behandling med diesel/ DYNASYLAN 1126 blandingen ble observert:
Oljeproduksjonshastighet før Oljeproduksjonshastighet etter behandling (Sm<3>/dag) behandling (Sm<3>/dag) Brønn B-3H: 1700 4000
Brønn B-2H: 2200 2900
Det totale feltproduksjonspotensialet i B-3H brønnen økte med 2.300 Sm<3 >per dag etter behandling med DYNASYLAN 1126. Sandproduksjon ble også dramatisk redusert og opphørte praktisk talt.
Eksempel 5 - Skrapetester
En måling av styrken av en sandmatriks er tilveiebrakt ved en skrapetest hvor en nål anvendes under en økende kraft inntil overflaten av sanden bryter (Schei, G., Larsen, I., Fjaer, E., 1999, SINTEF Petroleum Research Report Nr. 33.0710.00/02/99 ”Scratch Testing as a Tool for Formation Strength Determination – Phase 2”. Resultatene er vist i tabellen under.
Resultatene viser at anvendelse av DS 1126 (ved 5 eller 3 vol-%) øker styrken av sandmatriksen.

Claims (18)

Patentkrav
1. Fremgangsmåte for behandling av en undergrunnsformasjon som inneholder sandpartikler, nevnte fremgangsmåte omfatter å kontakte nevnte formasjon med et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrken av nevnte sandpartikler for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i permeabiliteten av nevnte formasjon hvori nevnte materiale er en forbindelse med formel III:
(RO)3Si-(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 (III)
hvori
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer eller en –COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en eventuelt substituert C1-18 alkylgruppe;
A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar;
x er 0 eller et positivt heltall; og
y er 0 eller et positivt heltall.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,
hvori hver R er uavhengig en usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer, eller en -COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en usubstituert C1-18 alkylgruppe.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,
hvori atomet som har et fritt elektronpar er et N, P eller S atom.
4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,
hvori x er fra 1 til 10.
5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,
hvori y er fra 1 til 10.
6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,
hvori nevnte materiale videre omfatter en forbindelse med formel IV:
R<9>a(RO)3-aSi-(CH2)z-NR<7>R<8 >(IV)
hvori R<7 >og R<8 >er uavhengig hydrogen eller en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer;
z er et positivt heltall;
a er null eller et positivt heltall fra 1 til 3;
R<9 >er en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer; og
R er som definert tidligere heri i forbindelse med formel III.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,
hvori R<7 >og R<8 >er uavhengig hydrogen eller en usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7,
hvori z er fra 1 til 20.
9 Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 8,
hvori R<9 >er en usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer.
10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,
hvori nevnte forbindelse med formel (III) er bis(trietoksysilylpropyl)amin
11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,
hvori nevnte materiale videre omfatter 3-aminopropyltrietoksysilan, 3-(dietoksymetylsilyl)propylamin, trimetoksyoktylsilan, trietoksyoktylsilan, 4,4,15,15-tetraetoksy-3,16-dioksa-8,9,10,11-tetratia-4,15-disilaoktadekan, eller enhver kombinasjon derav.
12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,
hvori nevnte materiale er i stand til å overføre en resterende matriksstyrke til nevnte sandpartikler i området 0,1 til 500 bar.
13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,
hvori nevnte materiale, ved kontakt med nevnte formasjon, bevirker en reduksjon i permeabilitet av nevnte formasjon på mindre enn 40%.
14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,
hvori nevnte materiale er i stand til å øke den resterende matriksstyrke av nevnte sandpartikler med 20 til 1.000%.
15. Fremgangsmåte for behandling av en undergrunnsformasjon som inneholder sandpartikler, nevnte fremgangsmåte omfatter å:
(i) for-spyle nevnte formasjon for derved å fjerne vesentlig alt vann fra porerommet eller hulrommene i formasjonen;
(ii) kontakte nevnte formasjon med et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrke av sandpartiklene hvori nevnte materiale er en forbindelse med formel III:
(RO)3Si-(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 (III)
hvori
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer eller en –COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en eventuelt substituert C1-18 alkylgruppe;
A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar;
x er 0 eller et positivt heltall; og
y er 0 eller et positivt heltall; og
(iii) eventuelt etterspyle nevnte formasjon.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,
hvori nevnte materiale i stand til å øke den resterende matriksstyrke av sandpartiklene anvendes som en dispersjon eller løsning i en vesentlig vannfri hydrokarbonbærer.
17. Anvendelse for fremstillingen av hydrokarbonbrønnbehandlingssammensetninger av et materiale som er i stand til å øke den resterende matriksstyrke av sandpartikler inneholdt innen en undergrunnsformasjon for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i permeabiliteten av nevnte formasjon hvori nevnte materiale er en forbindelse med formel III:
(RO)3Si-(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 (III)
hvori
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer eller en –COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en eventuelt substituert C1-18 alkylgruppe;
A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar;
x er 0 eller et positivt heltall; og
y er 0 eller et positivt heltall.
18. Hydrokarbonbrønnbehandlingssammensetning som omfatter en bærervæske som inneholder et materiale i stand til å øke den resterende matriksstyrke av sandpartikler inneholdt innen en undergrunnsformasjon for derved å redusere eller forhindre deres migrering mens en minimerer enhver reduksjon i permeabiliteten av nevnte formasjon hvori nevnte materiale er en forbindelse med formel III:
(RO)3Si-(CH2)x-A-(CH2)y-Si(OR)3 (III)
hvori
hver R er uavhengig en substituert eller usubstituert alkylgruppe som har fra 1 til 18 karbonatomer eller en –COR<13 >gruppe, hvori R<13 >er en eventuelt substituert C1-18 alkylgruppe;
A er en organisk forbindende gruppe eller en gruppe som omfatter et atom som har et fritt elektronpar;
x er 0 eller et positivt heltall; og
y er 0 eller et positivt heltall.
NO20070297A 2004-06-17 2005-06-17 Brønnbehandling NO347192B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB0413584A GB0413584D0 (en) 2004-06-17 2004-06-17 Well treatment
GB0424085A GB2419614B (en) 2004-10-29 2004-10-29 Well treatment to increase particulate matrix strength
PCT/GB2005/002390 WO2005124100A1 (en) 2004-06-17 2005-06-17 Well treatment

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20070297A NO20070297A (no) 2007-03-12
NO20070297L NO20070297L (no) 2007-03-12
NO347192B1 true NO347192B1 (no) 2023-06-26

Family

ID=35149577

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20070297A NO347192B1 (no) 2004-06-17 2005-06-17 Brønnbehandling

Country Status (7)

Country Link
US (2) US8596358B2 (no)
AU (2) AU2005254781C1 (no)
BR (1) BRPI0512142B1 (no)
CA (1) CA2569782C (no)
EA (1) EA012242B1 (no)
NO (1) NO347192B1 (no)
WO (1) WO2005124100A1 (no)

Families Citing this family (24)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2005124100A1 (en) 2004-06-17 2005-12-29 Statoil Asa Well treatment
EP1879837A2 (en) 2005-04-26 2008-01-23 Statoilhydro ASA Method of well treatment and construction
US7493957B2 (en) * 2005-07-15 2009-02-24 Halliburton Energy Services, Inc. Methods for controlling water and sand production in subterranean wells
GB2450502B (en) 2007-06-26 2012-03-07 Statoil Asa Microbial enhanced oil recovery
EP2017321A1 (en) * 2007-07-11 2009-01-21 Stichting Deltares A method for avoiding or reducing permeation of soil particles in a hydrocarbon well
GB2453317B (en) * 2007-08-29 2012-12-19 Champion Technologies Ltd Retaining a proppant by use of an organosilane
EP2067836A1 (en) 2007-12-05 2009-06-10 Bp Exploration Operating Company Limited Process for consolidating sand
US20090260883A1 (en) * 2008-04-16 2009-10-22 Terratek Inc. Continuous measurement of heterogeneity of geomaterials
DE102008002183A1 (de) 2008-06-03 2009-12-10 Evonik Degussa Gmbh Verfahren zur Aufarbeitung salzhaltiger Rückstände aus der Herstellung von aminofunktionellen Organosilanen
DE102008002181A1 (de) 2008-06-03 2009-12-10 Evonik Degussa Gmbh Verfahren zur wässrigen Aufarbeitung eines Ammoniumhalogenide und/oder organische Aminhydrohalogenide enthaltenden aminofunktionellen Organosilans
US8579029B2 (en) * 2008-12-31 2013-11-12 Schlumberger Technology Corporation System, method and treatment fluid for controlling fines migration
US8011431B2 (en) * 2009-01-22 2011-09-06 Clearwater International, Llc Process and system for creating enhanced cavitation
WO2011047096A1 (en) * 2009-10-14 2011-04-21 Altarock Energy, Inc. In situ decomposition of carbonyls at high temperature for fixing incomplete and failed well seals
NO331200B1 (no) * 2009-12-21 2011-10-31 Temasi As Framgangsmate for stabilisering av sand
US10563233B2 (en) 2012-07-17 2020-02-18 Arizona Board Of Regents On Behalf Of Arizona State University Cementation methods
US9587473B2 (en) * 2013-04-17 2017-03-07 Halliburton Energy Services, Inc. Stabilizing unconsolidated formation for fines control
US10392767B2 (en) 2013-10-28 2019-08-27 Arizona Board Of Regents On Behalf Of Arizona State University Mineral precipitation methods
WO2015088471A1 (en) * 2013-12-09 2015-06-18 Halliburton Energy Services, Inc. Acidizing with silane treatment to control fines migration in a well
WO2017078560A1 (ru) 2015-11-02 2017-05-11 Шлюмберже Канада Лимитед Способ гидроразрыва пласта (варианты)
US11060013B2 (en) * 2016-03-02 2021-07-13 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Methods of controlling fines migration in a well
DE102016215260A1 (de) * 2016-08-16 2018-02-22 Evonik Degussa Gmbh Verwendung einer (Alkylalkoxysily)amin-, Bis-(alkylalkoxysilyl)amin und/oder Tris-(alkylalkoxysilyl)amin-enthaltenden Zusammensetzung
EP3533854B1 (en) * 2018-03-01 2022-05-04 Momentive Performance Materials Inc. Method of inhibiting water penetration into oil- and gas- producing formations
WO2020055915A1 (en) 2018-09-10 2020-03-19 Kavazanjian Edward Biocementation systems and methods
US11535791B2 (en) * 2021-03-12 2022-12-27 Saudi Arabian Oil Company Sand consolidation by enzyme mediated calcium carbonate precipitation

Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2259875A (en) * 1936-09-09 1941-10-21 Shell Dev Method of treating oil and gas wells
US6182759B1 (en) * 1997-10-16 2001-02-06 Wacker-Chemie Gmbh Process for treating water-containing natural gas wells and natural gas storage wells

Family Cites Families (96)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2633919A (en) 1948-06-19 1953-04-07 Union Oil Co Treatment of oil-bearing formations
US2832754A (en) * 1955-01-21 1958-04-29 Union Carbide Corp Alkoxysilylpropylamines
US2975835A (en) 1957-11-07 1961-03-21 Pure Oil Co Bacteriological method of oil recovery
US2939839A (en) 1957-12-06 1960-06-07 Texaco Inc Well packer fluid
US2935475A (en) 1957-12-16 1960-05-03 Pure Oil Co Well treating
GB928127A (en) * 1962-01-25 1963-06-06 Shell Int Research Method of consolidating an unconsolidated or substantially unconsolidated mass
US3199587A (en) 1962-09-10 1965-08-10 Phillips Petroleum Co Recovery of oil by improved fluid drive
US3185216A (en) 1962-12-26 1965-05-25 Phillips Petroleum Co Use of bacteria in the recovery of petroleum from underground deposits
US3328450A (en) 1963-01-09 1967-06-27 Dow Corning Silylalkyl phenols
US3199590A (en) 1963-02-25 1965-08-10 Halliburton Co Method of consolidating incompetent sands and composition therefor
US3250330A (en) * 1963-10-31 1966-05-10 Shell Oil Co Process for treating earth formations
GB1021528A (en) 1964-03-26 1966-03-02 Shell Int Research Method for treating a part of a permeable formation
US3274632A (en) 1964-12-28 1966-09-27 Hoover Co Shampooing and scrubbing device
US3286770A (en) 1965-05-25 1966-11-22 Halliburton Co Method of treating wells
US3364994A (en) * 1966-02-25 1968-01-23 Eugene L. Sterrett Oil well treating method
GB1168945A (en) 1968-03-15 1969-10-29 Shell Int Research Method for Treating a Part of a Permeable Formation
US3615794A (en) * 1968-05-20 1971-10-26 Dow Chemical Co Sealing composition and method
US3625287A (en) * 1970-02-03 1971-12-07 Halliburton Co Method of improving strength and stability of sand consolidations made with resin systems
US4002204A (en) * 1975-11-13 1977-01-11 Shell Oil Company Timing the deposition of an asphalt plugging material from an asphalt-cationic emulsion
US4218327A (en) * 1976-04-05 1980-08-19 Shell Oil Company Stabilizing the viscosity of an aqueous solution of polysaccharide polymer
US4074536A (en) 1976-08-02 1978-02-21 Halliburton Company Oil well consolidation treating
GB1511589A (en) 1976-10-20 1978-05-24 Halliburton Co Method of consolidating loose or incompetent subterranean formations
US4073343A (en) 1976-12-23 1978-02-14 Texaco Inc. Sand consolidation method
AU530410B2 (en) 1978-02-21 1983-07-14 Sintef Preparing aqueous emulsions
US4743545A (en) 1984-08-09 1988-05-10 Torobin Leonard B Hollow porous microspheres containing biocatalyst
CA1167403A (en) 1979-07-10 1984-05-15 Unilever Limited Microbial heteropolysaccharide
NL8103838A (nl) 1980-08-19 1982-03-16 Shell Int Research De bereiding van microbiologische polysacchariden.
NO149108C (no) 1981-10-21 1984-02-15 Sintef Fremgangsmaate for fremstilling av vandige dispersjoner av organisk materiale og eventuelt videre omdannelse til en polymerdispersjon naar det organiske materiale er en polymeriserbar monomer
US4417623A (en) 1981-12-10 1983-11-29 Atlantic Richfield Company Sand consolidation with organic silicate
SU1025868A1 (ru) 1982-02-08 1983-06-30 Небитдагская Комплексная Геологоразведочная Экспедиция Контейнер дл доставки изол ционных материалов в скважины
US4450908A (en) 1982-04-30 1984-05-29 Phillips Petroleum Company Enhanced oil recovery process using microorganisms
US5250201A (en) 1982-07-29 1993-10-05 Solmat Systems, Ltd. Polymeric substance and method of separating and culturing bacteria
US4498538A (en) 1983-06-21 1985-02-12 Union Oil Company Of California Method for maintaining the permeability of fines-containing formations
US4479543A (en) * 1983-07-28 1984-10-30 Union Oil Company Of California Method for deeper penetrating acidizing of siliceous formations
US4549609A (en) 1983-09-02 1985-10-29 Union Oil Company Of California Treating fines-containing earthen formations
US4580633A (en) 1983-12-21 1986-04-08 Union Oil Company Of California Increasing the flow of fluids through a permeable formation
FR2575178B1 (fr) 1984-12-21 1987-01-16 Rhone Poulenc Spec Chim Procede de production de polysaccharides de type xanthane
US4670166A (en) 1985-02-27 1987-06-02 Exxon Chemical Patents Inc. Polymer article and its use for controlled introduction of reagent into a fluid
US4646835A (en) 1985-06-28 1987-03-03 Union Oil Company Of California Acidizing method
EP0265563B1 (en) 1986-10-30 1991-05-08 Union Oil Company Of California Acidizing method
US4660642A (en) 1985-10-28 1987-04-28 Halliburton Company High strength, chemical resistant particulate solids and methods of forming and using the same
US4708207A (en) 1985-11-21 1987-11-24 Union Oil Company Of California Scale removal treatment
US4689085A (en) 1986-06-30 1987-08-25 Dow Corning Corporation Coupling agent compositions
US4787453A (en) * 1986-10-30 1988-11-29 Union Oil Company Of California Permeability stabilization in subterranean formations containing particulate matter
GB2222420B (en) * 1987-03-06 1992-09-09 Chevron Res Process for enhancing oil recovery
US4850745A (en) 1988-06-17 1989-07-25 Sybron Chemicals, Inc. Bioremediation system
US5169561A (en) 1988-07-20 1992-12-08 Dow Corning Corporation Antimicrobial antifoam compositions and methods
US4905761A (en) 1988-07-29 1990-03-06 Iit Research Institute Microbial enhanced oil recovery and compositions therefor
FR2637913B1 (fr) 1988-10-19 1994-06-03 Rhone Poulenc Chimie Procede de production de polysaccharides par fermentation d'une source hydrocarbonee a l'aide de microorganismes
US4846981A (en) 1988-12-19 1989-07-11 Texaco Inc. Method of restoring permeability around wellbores
US5049655A (en) 1989-03-22 1991-09-17 The Salk Institute For Biological Studies Melanin-concentrating hormones
SU1661379A1 (ru) 1989-06-27 1991-07-07 Государственный институт по проектированию и исследовательским работам в нефтяной промышленности Способ регулировани разработки нефт ных месторождений
US4938287A (en) 1989-10-23 1990-07-03 Texaco Inc. Sand consolidation methods
US5043364A (en) 1990-03-15 1991-08-27 Phillips Petroleum Company Gelation of acrylamide-containing polymers with furfuryl alcohol and water dispersible aldehydes
GB9012727D0 (en) 1990-06-07 1990-08-01 Shell Int Research Treating an underground formation
US5297625A (en) 1990-08-24 1994-03-29 Associated Universities, Inc. Biochemically enhanced oil recovery and oil treatment
US5083611A (en) 1991-01-18 1992-01-28 Phillips Petroleum Company Nutrient injection method for subterranean microbial processes
GB2252342B (en) 1991-01-29 1995-01-11 Norske Stats Oljeselskap Method of microbial enhanced oil recovery
US5401413A (en) 1991-02-11 1995-03-28 Yissum Research Development Company Of The Hebrew University Of Jerusalem Method for enhancing the biodegradation of biodegradable organic wastes
DE59308707D1 (de) 1992-04-10 1998-07-30 Clariant Gmbh Verfahren zur Verringerung oder vollständigen Einstellung des Wasserzuflusses bei Bohrungen zur Gewinnung von Öl und/oder Kohlenwasserstoffgas
US5337820A (en) 1992-12-22 1994-08-16 Phillips Petroleum Company Injection of scale inhibitors for subterranean microbial processes
DE69430843D1 (de) 1993-03-25 2002-07-25 Mitomo Shoji K K Zementartiger, gekneteter, geformter artikel mit hochbindender stärke und kompressionsstärke, und verfahren zur herstellung
GB2284223B (en) 1993-11-27 1996-10-09 Atomic Energy Authority Uk Oil well treatment
GB2290096B (en) 1994-06-09 1997-09-24 Atomic Energy Authority Uk Oil well treatment
US5701956A (en) 1996-04-17 1997-12-30 Halliburton Energy Services, Inc. Methods and compositions for reducing water production from subterranean formations
US5806593A (en) 1996-07-22 1998-09-15 Texaco Inc Method to increase sand grain coating coverage
US5735349A (en) 1996-08-16 1998-04-07 Bj Services Company Compositions and methods for modifying the permeability of subterranean formations
US6897186B2 (en) 1997-02-12 2005-05-24 Kg International, Llc Composition and method for dual function soil grouting excavating or boring fluid
US6169058B1 (en) 1997-06-05 2001-01-02 Bj Services Company Compositions and methods for hydraulic fracturing
CA2296357C (en) 1997-07-23 2006-07-04 Cleansorb Limited Methods for deposition of materials in underground reservoirs
US6228812B1 (en) 1998-12-10 2001-05-08 Bj Services Company Compositions and methods for selective modification of subterranean formation permeability
US6630022B2 (en) 1999-05-12 2003-10-07 Granite Rock Company Mechanical activation of granitic powders
US6210476B1 (en) 1999-09-07 2001-04-03 Halliburton Energy Services, Inc. Foamed cement compositions and methods
BR9904294B1 (pt) 1999-09-22 2012-12-11 processo para a redução seletiva e controlada da permeabilidade relativa à água em formações petrolìferas.
GB9926156D0 (en) 1999-11-04 2000-01-12 Norske Stats Oljeselskap Method of treating a hydrocarbon-bearing measure
US6585047B2 (en) 2000-02-15 2003-07-01 Mcclung, Iii Guy L. System for heat exchange with earth loops
US6543535B2 (en) 2000-03-15 2003-04-08 Exxonmobil Upstream Research Company Process for stimulating microbial activity in a hydrocarbon-bearing, subterranean formation
US20030216263A1 (en) 2000-08-30 2003-11-20 Tibbles Raymond J. Fluids and techniques for hydrocarbon well completion
US6476169B1 (en) 2000-09-28 2002-11-05 Halliburton Energy Services, Inc. Methods of reducing subterranean formation water permeability
KR100464107B1 (ko) 2000-12-06 2004-12-31 정욱진 유류분해 미생물제제 및 그 제조방법
GB0112343D0 (en) 2001-05-21 2001-07-11 Norske Stats Oljeselskap Well treatment
GB2376462A (en) 2001-06-08 2002-12-18 Rmc Readymix Ltd A low cement concrete composition
RU2194849C1 (ru) 2001-09-12 2002-12-20 Открытое акционерное общество "Татнефть" им. В.Д.Шашина Способ разработки неоднородного нефтяного пласта
KR100519469B1 (ko) 2002-02-28 2005-10-07 주식회사 바이오리진 버크홀데리아 속 ab 100 및 슈도모나스 속 ab 62균주의 혼합균주를 인삼병원균 방제에 사용하는 용도
GB2387613A (en) 2002-04-17 2003-10-22 Schlumberger Holdings High temperature well cementing using silica-rich minerals
US6702044B2 (en) 2002-06-13 2004-03-09 Halliburton Energy Services, Inc. Methods of consolidating formations or forming chemical casing or both while drilling
US20040177957A1 (en) * 2003-03-10 2004-09-16 Kalfayan Leonard J. Organosilicon containing compositions for enhancing hydrocarbon production and method of using the same
CN1472157A (zh) 2003-06-19 2004-02-04 同济大学 高韧性混杂纤维混凝土及其制备方法
DE102004004615A1 (de) * 2004-01-29 2005-08-18 Institut für Neue Materialien Gemeinnützige GmbH Konsolidierungsmittel und dessen Verwendung zur Konsolidierung von Formkörpern und geologischen Formationen aus porösen oder partikulären Materialien
US20050173116A1 (en) 2004-02-10 2005-08-11 Nguyen Philip D. Resin compositions and methods of using resin compositions to control proppant flow-back
CA2569770C (en) 2004-06-17 2012-02-21 Statoil Asa Water reductions in subterranean formations
WO2005124100A1 (en) 2004-06-17 2005-12-29 Statoil Asa Well treatment
EP1879837A2 (en) 2005-04-26 2008-01-23 Statoilhydro ASA Method of well treatment and construction
GB2425531B (en) 2005-04-26 2009-07-22 Statoil Asa Cement compositions with aplite
US7922893B2 (en) 2006-02-08 2011-04-12 International Business Machines Corporation System and method for preparing near-surface heavy oil for extraction using microbial degradation
EP1980604A1 (en) * 2007-04-03 2008-10-15 Maersk Olie Og Gas A/S Plugging of high permeability regions of subterranean formations

Patent Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2259875A (en) * 1936-09-09 1941-10-21 Shell Dev Method of treating oil and gas wells
US6182759B1 (en) * 1997-10-16 2001-02-06 Wacker-Chemie Gmbh Process for treating water-containing natural gas wells and natural gas storage wells

Also Published As

Publication number Publication date
US20140116692A1 (en) 2014-05-01
AU2005254781A1 (en) 2005-12-29
BRPI0512142A (pt) 2008-02-12
BRPI0512142B1 (pt) 2018-01-23
CA2569782C (en) 2011-09-27
AU2005254781B2 (en) 2009-07-09
AU2005254781C1 (en) 2009-12-03
CA2569782A1 (en) 2005-12-29
AU2009225301B2 (en) 2011-05-26
NO20070297A (no) 2007-03-12
EA012242B1 (ru) 2009-08-28
AU2009225301A1 (en) 2009-10-29
WO2005124100A1 (en) 2005-12-29
US8596358B2 (en) 2013-12-03
US20070204990A1 (en) 2007-09-06
NO20070297L (no) 2007-03-12
EA200602214A1 (ru) 2007-06-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO347192B1 (no) Brønnbehandling
US4532052A (en) Polymeric well treating method
US4460627A (en) Polymeric well treating method
US7964539B2 (en) Well treatment
US20060283592A1 (en) Method useful for controlling fluid loss in subterranean formations
EP3704205A1 (en) Using brine resistant silicon dioxide nanoparticle dispersions to improve oil recovery
NO342895B1 (no) Fremgangsmåte for å redusere eller eliminere produksjon av vann i en brønn som penetrerer en undergrunnsformasjon
EP2501774B1 (en) Water control additive compounds and methods of making and using same
CN114026197A (zh) 用于处理地下地层中含水区的聚合物凝胶组合物和处理含水区的方法
US8881815B2 (en) Well treatment
WO2006117510A1 (en) Methods and compositions for enhancing hydrocarbon production
US9708524B2 (en) Polymerizable monomer compositions comprising monomers with high affinity for sand grain surfaces for sand consolidation applications
AU2011279476A1 (en) Water sensitive porous medium to control downhole water production and method therefor
US7188673B2 (en) Process for reducing the production of water in oil wells
WO2009027680A1 (en) Well treatment
GB2419614A (en) Organosilane based composition for consolidation
GB2037845A (en) Aqueous polymer solutions for well treating methods
CN118240543A (zh) 一种双子季铵盐表面活性剂降压增注体系及其制备方法

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: STATOIL ASA, NO

CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: EQUINOR ENERGY AS, NO