NO345988B1 - Bremsesystem for rulleski - Google Patents

Description

BREMSESYSTEM FOR RULLESKI

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et bremsesystem for rulleski. Oppfinnelsen vedrører også en rulleski omfattende et slikt bremsesystem.

I tillegg til bruk på rulleski vil oppfinnelsen også kunne benyttes på rulleskøyter og andre typer sportsartikler med hjul som tillater en brukers fot å gli parallelt med et underlag.

Slik det er kjent, utgjør rulleski artikler som brukes på veier, og som stort sett erstatter langrennsski og gjør det mulig å trene om sommeren eller under andre omstendigheter hvor skiløyper i snøen ikke er tilgjengelige.

Rulleski omfatter i alminnelighet et par langstrakte legemer som brukeren anbringer på hver av sine føtter med egnede bindinger, og som er forsynt med hjul for bevegelse på underlaget for på denne måte å imitere den glidende bevegelse ski har på snø.

Det er et kjent faktum at ski for bruk på snø, og spesielt langrennsski, vanligvis bremses ved bruk av den såkalte «snøplog»-teknikken, som består i å vri en eller begge ankler for å anbringe føttene, og derfor også skiene, med konvergerende tupper og danne en «V» som konvergerer i skiløperens fremdriftsretning. På denne måten er skiene innfallende mot hverandre og mot fremdriftsretningen, slik at friksjonen av deres kanter mot snøen bremser dem.

Denne teknikken tillater skiløperen å bremse mens han/hun beholder føttene hvilende på skiene, og på en slik måte at hans/hennes kroppsvekt fordeles over fotens lengde og løperen kan dermed holde en god balanse og en god kontroll over skiene.

Når det derimot gjelder rulleski, er det ikke mulig å vri skiene på den samme måten for å bremse ettersom den høye friksjonen mellom hjulene og underlaget ikke gjør dette mulig uten at de krysser hverandre, hvilket uunngåelig ville føre til et fall.

DE102013224611A1 fremlegger en løsning med en brems som må aktiveres ved å bruke hånden på en hendel bak på hjulet, og selve bremsen virker ved å presse et friksjonselement ned mot hjulets hjulgummi.

En første ulempe fremsatt av nevnte rulleski utgjøres av det faktum at for

å bremse disse, er det nødvendig å bruke hendene ned mot skiene, hvorved hendenes hovedfunksjon, som er å sikre balanse, forstyrres.

EP2337613 fremlegger en løsning som medfører at skiløperen må vri foten ut

av sin normale plassering slik at fotens lengderetning ikke lenger peker i skiens lengderetning for å aktivere bremsen.

Denne bremseordningen er beheftet med den ulempe at den påvirker brukerens balanse og kanskje i enda større grad, reduserer muligheten for å styre

skiene optimalt i en situasjon hvor dette er viktig for å unngå fall eller at en

støter bort i hindringer.

Det er åpenbart at ulempene som er beskrevet ovenfor også forekommer med andre liknende typer av sportsartikler på hjul, spesielt med rulleskøyter, som

virker i henhold til de samme prinsipper som rulleski og hovedsakelig medfører de samme problemer angående bremsing.

WO1996001672A1 beskriver en rulleski med en skivebrems som bremser bakhjulet når skiløperen sparker fra ved diagonalgang for å imitere feste. Denne er ikke egnet eller konstruert for å bremse fremdriften, det vil si å stoppe skien

fra å rulle fremover.

En kjent type rulleskøyter, som blant annet fremlagt iUS5704617A, er forsynt

med en bremseanordning av statisk type, som i hovedsak består av en pute

som er anbrakt i fremre og/eller bakre del av det langstrakte skøyte lege met,

og som bringes i kontakt med underlaget ved å bøye foten for å oppnå en friksjonseffekt.

Det er klart at bremseanordningen av den ovennevnte type fremlegger den ulempe at den påvirker brukerens balanse under bremsing, og til og med mer enn for de bremsesysterner beskrevet ovenfor som brukes for rulleski. En tilsvarende bremseanordning vil også være vanskelig å benytte på en rulleski som er vesentlig lenger enn en rulleskøyte.

Gummi har en god friksjonsevne mot annen gummi, metall og andre friksjonselementer så lenge gummien er tørr. Under våte forhold er det imidlertid vist at størsteparten av friksjonsevnen til gummi forsvinner. Det betyr igjen at bremse-effekten vil bli sterkt redusert når friksjonsflaten mellom friksjonselementet (bremseklossen) og hjulet er vått.

De fleste bremsesystemer for rulleski er beheftet med dette problemet ettersom de ofte benytter hjulets rullegummi som anslagspunkt for friksjonselementet/bremseklossene.

DE102013224611A1 har en brems som må forhåndsinnstilles ved å justere en justeringsskrue/arm som sitter på toppen av bakhjulet. Dette er lite egnet for en aktiv rulleskigåer da en ikke kan bestemme hastigheten i utforbakke uten å stoppe og justere trykket, og bremsen er ikke hensiktsmessig der det plutselig oppstår en situasjon som krever rask oppbremsing. Også dette bremsesystemet virker direkte mot hjulets rullebane-gummi med de ulemper dette har ved vått føre som nevnt over.

US7677600B2fremlegger en leggaktivert arm som, når foten skyves fremover, blir presset bakover og på slik sett overfører kraft fra bakre del av leggen via diverse bremsearmer til bakhjulet på rulleskien.

Denne teknikken medfører at kun én av skiene kan benyttes til bremsing på et gitt tidspunkt all den tid den andre foten må være bakoverrettet for å opprettholde balansen.

Den totale bremseeffekten blir dermed redusert ettersom kun ene bremsen kan aktiveres på et gitt tidspunkt i forhold til et bremsesystem hvor begge bremser kan aktiveres simultant og uavhengig av hverandre, og tillegg vil også bremse-effekten for denne type reduseres når hjulets gummi blir våt.

I lengre nedoverbakker vil en ofte ha behov for å skifte kurs under vegs. Ved å bremse kun på en fot vil kroppen og skiene dreie mot den retningen hvor den bremsende skien er, og en vil derfor måtte korrigere kursen ved å stanse oppbremsingen og korrigere retningen ved å flytte på skiene. På denne måten vil oppbremsingen skje rykkvis og medføre ubalanse med økt risiko for fall.

Bremsen som er laget basert på US7677600B2 gir også betydelig vektøkning på rulleskiene ettersom bremsearmene er lange og normalt utføres i metall for å ha tilstrekkelig styrke og stivhet som i seg selv både er uønsket og på sikt kan medføre slitasje på kneledd o.l.

I overnevnte patent og i EP2337613 og de fleste andre bremsesystemer, har bremsen oftest en eller flere armer eller calippere som er festet på skien/bremsen og som har et eller flere leddede forbindelser for å aktivere bremsen. De fleste har også fjærsystemer for å holde bremsearm og friksjonselement borte fra hjulet når bremsen ikke er aktivert.

W02015110167 Al fremlegger et bremsesystem for rulleski. Bremsesystemet omfatter bremseskiver som plasseres på begge sider at et hjul på rulleskien. To bremseklosser plasseres på innersiden av gaffelen på rulleskistammen og aktiveres med en knapp på en brukers skistav.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å overvinne en eller flere ulemper ved de kjente teknikker som beskrevet ovenfor, eller i det minste tilveiebringe et alternativ til kjente løsninger. Oppfinnelsen har også til formål å forenkle produksjonsfremstilling, forenklet vedlikehold og slik at sikkerheten ivaretas både ved at skiene kan bremses uavhengig av hverandre og ved at systemet har en innebygget varslingsindikator for når skivebremsen bør skiftes.

Den foreliggende oppfinnelsen er også innrettet slik at bremsesystemet skal enkelt kunne etter-installeres på eksisterende rulleski eller monteres på nye ski.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I den foreliggende oppfinnelsen er det benyttet skivebremser i stedet for å benytte hjulets gummi eller PU rullebane som anslagspunkt for friksjonselementet. Det gjør at risikoen for friksjonstap ved vått underlag reduseres betydelig.

Den foreliggende oppfinnelsen har heller ingen av ulempene knyttet til bremsen på én fot, ettersom oppbremsingen kan styres fra en aktiveringsinnretning, som for eksempel kan være koblet til eller integrert med bremsehåndtaket på staven tilsvarende som en benytter på sykler. En bremsewire løper ned på siden av skigåerens kropp og ned til rulleskiens brems som gjerne sitter på det bakre hjulet. Evt. kan bremsen aktiveres elektronisk. Ved å trykke inn et bremsehåndtak, dersom utførelsesformen benytter bremswire, på stavene, strammes wiren og bremsearmene på rulleskiens brems trekkes mot hverandre slik at bremsingen starter.

Med denne teknikken kan en bremse på høyre og venstre fot helt uavhengig av hverandre og ved å justere bremseeffekten trinnløst mellom de to skiene slik at en får en jevn og planlagt «styring» nedover bakken og uten at en må korrigere kursen ved å slippe opp bremsen og løfte skiene over i en ny posisjon.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et bremsesystem for rulleski , hvor bremsesystemet omfatter:

- to bremsearmer innrettet til å festets til rulleskien og til å ligge an mot hver sin side av et hjul av rulleskien,

- et friksjonselement festet til en innside av hver av bremsearmene ; og

- en strammemekanisme innrettet til å kunne aktiveres av en bruker av rulleskien slik at bremsearmene klemmes mot hverandre, hvorved friksjonselementene er innrettet til kunne bringes i kontakt med bremskiver på rulleskiens hjul.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en rulleski omfattende et bremsesystem i henhold til oppfinnelsens første aspekt, hvor rulleskien omfatter et hjul med bremseskive på hver side, og hvor bremsearmene er festet til rulleskien slik at friksjonselementene kan bringes i kontakt med bremseskivene når en bruker aktiverer strammemekanismen.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen et rulleskisystem omfattende en rulleski i henhold til oppfinnelsens andre aspekt samt en aktiveringsinnretning for å aktivere strammemekanismen.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Figur 1 viser bakerste delen av en standard rulleski 1 med et hjul 20 med gummibelagt rullebane 22, som er påmontert et nytt bremsesystem hvor bremsesystemet er montert direkte på skien. I denne Figuren er det også vist et friksjonselement 2 som er fjernet fra bremsearmen.

Figur 2 viser bakerste delen av en standard rulleski 1 med et hjul 20 med gummibelagt rullebane 22, som er påmontert et nytt bremsesystem ved hjelp av en brakett 13.

Denne Figuren viser også nedre, avkuttet del av en bremsewire 12 med bremsewire strømpe 16.

Figur 3 viser en ny type hjulfelg 4 som har utsparinger 7 på begge sider av felgens omkrets. Figuren viser også felgens eiker 23 og festehullet 9 hvor set-skruen 8 til bremseskiven 3 festes, se Figur 1 og 2. Hjulets gummirullebane 22 og hjullager 6, Figur 1,2 og 5, er fjernet for bedre å se utspa ringene 7.

Figur 4 viser bremseskiven 3, med kjølespalter 25, dreneringsspalter 26, hull 21 for setskrue 8 og bremseskivens «ører» 5 som er tilpasset å kunne skyves inn i felgens utsparinger 7.

Figur 5 viser en felg 4 hvor bremseskiven er montert, samt en delvis utskrudd set-skrue 8 og et tenkt hjullager 6. Hjulets rullegummibane er fjernet.

Figur 6 viser en felg 4 med hjulets rullegummibane montert. Det øvrige er som i Figur 5.

Figur 7 viser et hjul hvor bremseskiven 3 er fjernet på ene siden slik at hjullager 6, hjulets eiker 23 og festehull 9 for set-skrue 4 vises.

Figur 8 viser omrisset av bremsearmene 11 og festet 10 før bremselegemet er bøyd til sin endelige form som vist i Figur 1, 2 og 9, samt spaltene 18 som wireen legges ned i ved montering samt og forsenkningen 24 hvor friksjonselementet 2 skal ligge.

Figur 9 viser bremsesystemet etter at det er bøyd til sin endelige form. Her vises også forsenkningen 19 på den ene bremsearmen som benyttes til wirestrømpe 16 eller wirefeste 17, se Figur 1 og 2.

Figur 10 viser bakerste delen av en standard rulleski med et hjul med gummibelagt rullebane som er påmontert et nytt bremsesystem der bremsearmene er festet direkte på hjulakslingen 27. Hull 28 kan anvendes til set-skrue.

Figur 11 viser bremsearm og feste før utskjæringen er bøyd til sin opprinnelige form som vist i Figur 10. 28 - hull for set-skrue, 10 - feste arm, 11 - bremsearmer, 18 - hull for bremsewire, 29 - Hull for hjulaksling.

Figur 12 viser bremsesystemet med to korte, vertikalt stilte bremsearmer 11 som er festet ved hjelp av hjulets aksling. Bremsearmene kan låses i sin vertikale posisjon på ulikt vis eller de kan skyves forover mot skien og låses i posisjon ved hjelp av f.eks set-skruer ikke vist.

Figur 13 viser bremsesystemet med to lange bremsearmer 11 som er festet til skien og med hverandre ved hjelp av 2 som vist i Figuren eller flere skruer som ligger over og under skien. Bremsearmens posisjon kan låses ved hjelp av en set-skrue 28 for å hindre rotasjon av bremsearmen ved oppbremsing.

Figur 14 viser en alternativ utførelses av et bremsesystem i henhold til oppfinnelsen, hvor bremsesystemet er innrettet til å aktiveres elektronisk.

Figur 15 viser en første utførelsesform av kombinert felg og bremseskive; og

Figur 16 viser en andre utførelsesform av kombinert felg og bremseskive.

Like henvisningstall vier til like eller tilsvarende elementer på figurene. I figurene, som er

vist noe skjematiske og forenklede, er ikke alle elementer nødvendigvis vist i riktig størrel-

sesforhold relativt til hverandre.

En oversiktstegning over den foreliggende oppfinnelsen er vist i Figur 1, 2, 10, 12, 13 og

14. På vedlagte Figurer er kun bakre del av rulleskien vist ettersom det normalt er her

bremseanordningen er innfestet.

I den foreliggende oppfinnelsen består bremsesystemet grovt sett av noen få deler: To

bremsearmer 11, en på hver side av hjulet som enten er forbundet med hverandre via et

tversgående feste 10 og festet i skien 1 med skruer 14 som vist i Figur 1, eller via en bra-

kett 13 som vist i Figur 2. Alternativt kan bremsearmene utformes som i Figur 10 der de er

forbundet med skien via hjulets aksling. Alternativt kan de to bremsearmene være adskil-

te og festet til skien som vist i Figur 12 og 13.

Videre er det benyttet to friksjonselementer 2 som er festet på innersiden av hver av bremsens armer 11.

- To bremseskiver som er festet på hver side av hjulets felg 4, som vist i Figurene 1, 2, 10, 12, 13 og 41.

- En bremsewire, en hydraulisk bremseledning som er festet i bremsearmenes 11 bakre deler er forbundet til et bremsehåndtak tilsvarende som på en sykkel festet på skistavens håndtak. Bremsewire/hydraulikk-ledningen, kan eventuelt erstattes av en elektronisk innretning som trekker armene mot hverandre. Disse innretningene er for letthetens skyld i det etterfølgende kaldt «bremsewire eller wiren», men det skal også forståes at det ikke utelukker en trådløs, elektronisk variant.

Til forskjell fra et tradisjonelt bremseskivesystem som nyttes til for eksempel sykler og

biler som vanligvis har kun én bremseskive for hvert hjul, er det i denne oppfinnelsen kun

ett friksjonselement på hver bremseskive, men derimot to bremseskiver for hvert hjul.

Ettersom hjulene, og dermed også bremseskivene, på en rulleski er små, vil friksjonsvar-

men som utvikles under bremsing i denne oppfinnelsen fordeles på to bremseskiver slik

at temperaturen dermed reduseres.

I denne oppfinnelsen vil strammingen av wiren 12 og spensten og stivheten i bremsear-

mene 11 erstatte den tradisjonelle caliperen som både forenkler produksjonen, reduserer

antall deler og ikke minst gjør fremstillingen billigere. På dette viset behøves verken fjærer for å holde friksjonselementene klar av bremseskivene eller leddede forbindelser for å overføre kraften fra bremsehåndtaket til friksjonselement og bremseskive.

Systemet er konstruert slik at det skal være enkelt å skifte både friksjonselementer 2 og bremseskiver 3, og også slik at det er enkelt å kople wiren 12, når en slik er til stede, fra selve rulleskien 20 med et enkelt håndgrep og uten bruk av verktøy ved å presse bremsearmene forsiktig mot hverandre og så løfte av bremsewiren.

Det integrerte bremsesystemet som vist i Figurene 1, 2 og 10 omfattende festet 10 og de to bremsearmene 11 viser to av mange ulike former som kan produseres i ett stykke ved å:

- ved å frese, brenne eller sage ut en egnet form som vist i eksemplene i Figur 8 og 11 fra et passelig platestykke av metall eller et annet egnet materiale, eksempelvis polykarbonat eller aluminium, som deretter kan bøyes til en endelig form som vist i eksempelet i Figur 1, 2,9 og 10 ved hjelp av eller uten bruk av varme,

- eller ved å frese, brenne eller sage ut av en firkantet eller U-formet bjelke av et egnet materiale slik at ønsket form som nevnt over oppnås.

- Den endelige formen som vist i Figur 1, 2, 9, 10, 12,13 og 14 kan også fremstilles ved støpning eksempelvis i ulike typer plast, aluminium eller annet egnet materiale.

Alternativt til å ha de to bremsearmene integrert i en og samme del som beskrevet over, kan det benyttes to uavhengige bremsearmer som enten er festet i skiene for eksempel som vist i Figur 13, eller festet direkte på hjulets aksling som vist i Figur 12.

Bremsearmene kan da fortrinnsvis sikres mot å skyves forover eller bakover for eksempel ved å låse posisjonen med set-skruer ikke vist i hull 28 som vist i Figur 13.

Materialet som benyttes må ha nødvendig styrke og stivhet slik at armene med friksjonselementet 2 kan presses inn mot hjulets bremseskiver 3 med tilstrekkelig kraft for en effektiv oppbremsing samtidig som materialets stivhet og elastisitet medvirker til at bremsearm med bremseklosser automatisk går tilbake til utgangspunktet når bremsen de-aktiveres. Dermed slipper en å benytte fjærsystemer for å holde bremsearmene fri fra bremseskiven.

Hoveddelen av bremsesystemet, som omfatter festet 10 og bremsearmene 11 kan festes enten direkte i skiene med skruer 14 som vist i Figur 2, eller festes i en brakett 13 som klemmes fast rundt rulleskien og festes med skruer som løper på tvers under skien som vist i Figur 2. Dermed unngår en å bore i selve skien.

En tilsvarende løsning kan også benyttes ved bruk av to enkeltstående armer som illustrert i Figur 13.

Et annet alternativ er å feste bremsearmene i selve hjulakslingen 27 som vist i Figur 10 og 12. Dette øker fleksibiliteten med hensyn på å benytte systemet på flest mulige skityper, en slipper å bore i skiene og en slipper å lage ulike typer/størrelser av festebraketter til ulike skityper. En set-skrue kan skrues inn i hull 28 for å hindre bremsearmen å rotere bakover eller forover hvis bremsen aktiveres mens skien ruller bakover. Festet 10 som forbinder de to bremsearmene 11 vil hindre at bremsesystemet roterer ved normal oppbremsing.

Den foreliggende oppfinnelsen vil nyttiggjøre seg en bremseskive 3 som festes direkte på hver side av hjulets felg 4 som igjen er festet i skien ved hjelp av akslingen 27 som løper gjennom et kule- eller rullelager 6 som er festet i senter av felgen 4, se Figurene 1 og 2. Når akslingen 27 er fjernet og hjulet er løsnet fra sportsartikkelen /rulleskien kan bremseskiven 3 enkelt monteres/demonteres på hjulets felg 4. Skivebremsen 3 skal enkelt kunne skiftes ut ved slitasje.

Den foreliggende oppfinnelsen benytter et vanlig friksjonselement 2, som kan ha ulike former og som kan ha gummibelegg, aluminium eller annet slitesterkt belegg, tilsvarende som nyttes på for eksempel skivebremser til sykkel.

Friksjonselementet 2 kan festes med en skrue 15 som vist i Figurene 1 og 2 eller limes fast eller festes på annen måte til innsiden av hver av de to bremsearmene 11. For å hindre at friksjonselementet 2 skyves ut av stilling ved oppbremsing kan det på bremsearmenes 11 innside, altså siden som vender mot hjulet 20, være laget et nedfelt område 24, som vist på Figurene 8 og 9, som passer til friksjonselementets form. Et tilsvarende nedfelt område kan benyttes på alle valgte utforminger av bremsearmer.

På selve hjulet 20 er det montert inn en bremseskive 3 på hver side. Disse kan være innfelt i hjulets felg og eventuelt også i deler av hjulets gummibane (gummi, PU eller annet egnet materiale), slik at hjulets tykkelse forblir uendret eller kun øker minimalt etter at bremseskivene er montert og slik at bremseskivens diameter kan økes mest mulig for dermed å redusere kraftbehovet ved oppbremsing.

Selve hjulets felg 4, se Figur 3, kan være utformet slik at skivens utstikkende «ører» 5, se Figur 4, kan presses inn i hjulfelgens tilhørende utsparinger 7 og dreies slik at bremseskivens 3 «ører» 5 blir liggende inneklemt i felgens utsparinger 7, se Figur 5.

En set-skrue 8 stikkes gjennom et hull 21, Figur 4, i bremseskiven 3, og skrues inn i et forgjenget hull 9 i eikene til hjulfelgen 4, Figur 3, inntil ytterste del av set-skruen 8 ligger i en forhåndsdefinert avstand under ytterflaten på bremseskiven 3 når denne er montert på felgen 4, Figur 5.

Ved å plassere set-skruen 8 i friksjonselementet 2 sin slitebane på bremseskiven 3, som vil oppstå etter gjentatt oppbremsing, og avstemme set-skruens 8 lengde med skruehullets 9 dybde i hjulfelgen 4, kan en forhåndsdefinere hvor mye bremseskiven 3 skal kunne slites ned før friksjonselementet 2 begynner å slite på set-skruens hode 8. Når bremseskiven 3 er så mye nedslitt at friksjonselementet 2 begynner å slite på set-skruens 8 hode, er tiden inne for å skifte bremseskiven 3.

Set-skruen 8 kan også hindre at bremseskiven 3 utilsiktet kan dreie tilbake slik at bremseskivens «ører» 5 kan falle ut av utsparingene 7 i felgen 4 når bremsen ikke er aktivert slik at bremseskiven 3 løsner.

Bremseskivene kan alternativt også festes med skruer direkte i for eksempel hjulets eiker eller festes på annen hensiktsmessig måte i hjulets felg.

En rulleski 1 med en alternativ aktiveringsinnretning er vist på Figur 14. 1 stedet for bremsewire benyttes her en elektrisk motor 31, som bare er skjematisk vist på figuren. Motoren 31, som er koblet til en ikke vist mottaker, aktiveres trådløst eller via ledning fra en ikke vist sender, som kan være koblet til eller integrert med brukerens stav. Ved aktivering roterer motoren 31, via et ikke vist vinkeldrev, en dobbeltskrue 30 som klemmer de to bremsearmene 11 jevnt sammen på tilsvarende måte som wireløsningen vist f.eks. på Fig. 2. Når bremseaktiveringen opphører, reverseres motorens rotasjon og bremsearmene «spretter» tilbake til utgangsposisjonen når motorens rotasjon opphører.

I en alternativ utførelse, som vist i Figur 15, kan bremseskivene være inkludert i felgen 32. Denne felgen 32 er således gjennomgående i mer eller mindre hele hjulets bredde og dermed slipper en å benytte bremseskiver på sidene av hjulet. Antall deler reduseres. Likeså blir installasjonen enklere. Ved å optimalisere kjøleribbene/-spaltene 25 vil en også vekten på hjulet holdes under kontroll. Ettersom felgen vil være like bred over alt vil behovet for maskinering reduseres betydelig.

En ytterligere variant av en felg 35 som også fungerer som bremseskive er vist på Figur 16, hvor felgen er utformet med en mengde hull 37 gjennomgående i felgens tykkelse. Hullene 37 fungerer både som drenering og kjølespalter-/åpninger samtidig som de reduserer vekten til den kombinerte felg- og bremseskiveløsning. I den viste utførelsen avtar hullenes diameter fra felgens 35 periferi og inn om senter. Det vil også være mulig å oppnå tilsvarende vektreduksjon, drenering og kjøling ved andre typer hullkonfigurasjoner. Denne hjulfelgen 35 behøver lite eller ingen maskinering etter at ekstrudering er gjort. Tilsvarende som for utførelsesformen i Figur 15 slipper man å installere bremseskiver på begge sider, noen som forenkler installasjon og vedlikehold. Vekten vil være tilsvarende, eller til og med noe lavere, enn for tradisjonell felg pluss separate bremseskiver.

Langs bremseskiven 3 sin omkrets er det også laget dreneringshull 26, se Figurene 1,2 og 4, slik at vann som trenger inn mellom bremseskivene som ligger på hver side av hjulet skal drenere ut igjen. Antall og form på dreneringshullene 26 og kjølespaltene 25 kan variere.

Bremsewiren 12 festes slik at wirens strømpe 16, se Figur 2, ligger an mot den ene bremsearmens 11 ytterside mens selve bremsewiren 12 festes 17 i den motsatte sides bremsearm 11. På begge bremsearmene er det en smal spalte 18 fra overkanten av armen 11 og ned til der henholdsvis bremsestrømpen 16 og wirens feste 17Figur, er plassert.

På yttersiden av begge bremsearmer 11, ved bunnen av wirespalten 18, er det en forsenkning 19, se Figur 1, i bremsearmen 11 slik at wirestrømpe 16 og wirefestet 17, se Figur 2, på motsatt arm 11 ligger i hver sin forsenkning. Når bremsewiren 12 er riktig strammet, vil spensten i bremsearmene 11 hele tiden holde nok trykk i wiren slik at den ikke løsner fra bremsearmene.

Wiren 12 kan enkelt demonteres fra bremsearmene 11 ved å presse disse lett mot hverandre samtidig som en løfter wiren ut av forsenkningene 19 og opp og ut av spaltene 18.

Ved å benytte overnevnte løsninger vil bremsens utforming enkelt kunne endres og tilpasses flere typer sportsartikier eksempe!vis ski, rulleskøyter og hjulformer/størrelser som øker bruksområdet og reduserer kostnader ved produksjon. En vil da også enkelt kunne etter-montere brems på de fleste brukte rulleski.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utføre Isesform er uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims (15)

Patentkrav

1. Et bremsesystem for rulleski, hvor bremsesystemet omfatter:

- to bremsearmer (11) innrettet til a festes til rulleskien og til a ligge an på hver sin side av et hjul av rulleskien,

- et friksjonselement (2) festet til en innside av hver av bremsearmene (11); og - en strammemekanisme innrettet til kunne aktiveres av en bruker av rulleskien slik at bremsearmene klemmes mot hverandre, hvorved friksjonselementene er innrettet til a kunne bringes i kontakt med bremskiver pa rulleskiens hjul.

2. Bremsesystem i henhold til krav 1, hvor bremsearmene (11) er utformet i ett sammenhengende stykke innrettet til a kunne festes direkte til rulleskien.

3. Bremsesystem i hen hold til krav 1, hvor bremsesystemet omfatter en brakett (13) for innfesting av bremsearmene (11) til rulleskien (1).

4. Bremsesystem i hen hold til krav 1, hvor bremsearmene (11) er innrettet til å kun ne kobles til en aksling (27) pa hjulets felg (4).

5. Bremsesystem i hen hold til hvilket som heist av de foregaende krav, hvor bremsearmene er utformet en utsparing hvori friksjonselementet er plassert under bruk.

6. Rulleski omfattende et bremsesystem i henhold til hvilket som heist av kravene 1-5, hvor rulleskien omfatter et hjul med bremseskive pa hver side, og hvor bremse armene (11) er festet til rulleskien (1) slik at friksjonselementene (2) kan bringes i kontakt med bremseskivene nar en bruker aktiverer strammemekanismen.

7. Rulleski i henhold til krav 6, hvor strammemekanismen omfatter en bremsewire innrettet til a klemme bremsearmene mot hverandre ved aktivering.

8. Rulleski i hen hold til krav 6, hvor strammemekanismen omfatter en elektromotor og et gir innrettet til a kunne aktiveres triil0st eller via ledning av en bruker.

9. Rulleski i henhold til hvilket som heist av kraven 6-8, hvor bremseskivene er ut formet med utspring eller utsparinger passende komplementert til henholdsvis ut sparinger eller utspring i hjulet og/eller hjulets felg.

10. Rulleski i henhold til hvilket som heist av kravene 6-8, hvor bremsekivene er utformet i ett stykke med hjulets felg, og hvor det kombinerte felg- og bremseskive stykket er gjennomgaende i det vesentlige i hele hjulets bredde.

11. Rulleski i henhold til hvilket som heist av kravene 6-10, hvor bremseskivene er ut formet med kjølespalter (25)

12. Rulleski i henhold til hvilket som heist av kravene 6-11, hvor bremseskivene er utformet med dreneringshull (26).

13. Rulleskisystem i omfattende en rulleski i henhold til hvilket som heist av kravene 6-12, hvor rulleskisystemet omfatter en aktiveringsinnretning for a aktivere strammemekanismen.

14. Rulleskisystem i henhold til krav 13, hvor rulleskisystemet omfatter en skistav, og hvor aktiveringsinnretning er festet til eller integrert med skistaven slik at en bru ker enkelt kan aktivere denne under bruk.

15. Rulleskisystem i henhold til krav 14, hvor rulleskisystemet omfatter en første og en andre rulleski, og en først og en and re skistav, og hvor aktiveringsinnretningen i den første skistaven er innrettet til a kunne aktivere klemmemekanismen i den først rulleskien og hvor aktiveringsinnretningen i den andre skistaven er innrettet til a kunne aktivere klemmemekanismen pa den andre rulleskien.