NO345951B1 - Sålabb for direktesåmaskin - Google Patents

Description

SÅLABB FOR DIREKTESÅMASKIN

Oppfinnelsen vedrører en sålabb for en direktesåmaskin. Oppfinnelsen beskriver også en såenhet som omfatter sålabben og en direktesåmaskin som omfatter sålabben.

Kjent teknikk og ulempene med den

For etablering av en bestand av åkervekster er det tre rådende metoder; konvensjonell jordbearbeiding med etterfølgende såing, redusert jordbearbeiding med etterfølgende såing, og direktesåing.

Konvensjonell jordarbeiding innebærer at jorda pløyes slik at halm, planterester og ugras dekkes med jord og omdannes til humus. Pløgsla bearbeides med en slodd og/eller harv for å etablere et såbed. Deretter brukes en såmaskin til å plassere såfrø og eventuell gjødsel i jorda. Konvensjonell jordarbeiding har den ulempen at jorda blottlegges og dermed er utsatt for erosjon og uttørking i enkelte områder og perioder. Konvensjonell jordarbeiding er dessuten ressurskrevende da metoden gjerne krever 3-4 separate arbeidsoperasjoner og overkjøringer på jordet.

Ved redusert jordarbeiding bearbeides et toppsjikt av jorda med eksempelvis en kultivator eller skålharv slik at jord og planterester blandes. Deretter sås og eventuelt gjødsles jorda med en såmaskin. Planterestene i toppsjiktet er med å binde jorda slik at faren for erosjon og avrenning er mindre enn ved konvensjonell jordarbeiding. Men fordi hele arealet er bearbeidet medfører redusert jordbearbeding en viss fare for erosjon og avrenning, spesielt i kupert terreng. Redusert jordarbeiding er mindre ressurskrevende enn konvensjonell jordarbeiding.

Ved direktesåing brukes det en såmaskin som kan kjøres direkte i stubben uten forutgående bearbeiding av jorda. En direktesåmaskin kan være utstyrt med en tindeharv eller en skålharv foran sålabbene, og som bearbeider blander jord og planterester på samme måte som ved redusert jordarbeiding. Faren for erosjon og avrenning er på nivå med redusert jordbearbeiding. Sålabbene på en tradisjonell såmaskin og direktesåmaskin har normalt en senteravstand på mellom 10 og 15 cm. Direktesåing er en energieffektiv metode idet flere arbeidsoperasjoner kan gjøres samtidig. Väderstad Rapid er et eksempel på en tradisjonell direktesåmaskin.

For å redusere ulempene ved direktesåing kan det brukes en stripesåmaskin. Mens en direktesåmaskin bearbeider 100 prosent av arealet, bearbeider en stripesåmaskin kun 5-20 prosent av arealet. En flerhet tinder, innen faget kjent som løsnetinder, tildanner vertikale striper i jorda. Tindene kan stå side ved side på én eller flere rekker. Tindende har normalt en senteravstand på ca.30 cm, og arealet mellom tindene bearbeides ikke. Hver tinde har typisk en arbeidsbredde på mellom 2 og 5 cm. Arbeidsdybden for tinden kan være mellom 10 og 40 cm, avhengig av jordforholdene. Normal arbeidsdybde er 20-25 cm. Tinden løsner jorda og slipper til luft for å gi gode vekstvilkår for såfrøene. Foran hver tinde kan det monteres en kniv eller et rulleskjær som kutter halmrester og som skjærer et snitt i jorda slik at tinden kan føres lettere gjennom jorda. Eventuell gjødsel kan føres ned i jorda via et gjødselnedløp rett bak tinden. Gjødselnedløpet kan være utformet slik at gjødsla legges på tindens arbeidsdybde, eventuelt mellom tindens arbeidsdybde og jordoverflaten. Gjødselnedløpet kan være fastmontert til tinden.

Patentdokumentet WO2013/066250 beskriver en løsning hvor en sålabb er fast montert til baksiden på en tinde, slik at sådybden vil være konstant relativt til tindens arbeidsdybde. Hvis tidens arbeidsdybde endres under såing, vil sådybden endres tilsvarende. Ved såing på felt med varierende jordforhold, eller hvis tindens arbeidsdybde endres under såing, vil også sådybden endres. Det kan medføre ujevn spiring, ujevn plantevekst og redusert avling.

Gjødsla legges normalt dypere enn såfrø slik at en plante i vekst kan ta opp næring via røttene når røttene vokser nedover i jorda. Bak tindene er det normalt en rekke med bærehjul. Bak bærehjulene og på linje med hver tinde er det montert korresponderende sålabber, én sålabb for hver tinde. Et parti av sålabben er posisjonert nede i sporet tildannet av den korresponderende løsnetinden. Sålabben kan være rett slik at såfrøene sås i en bredde som er lik eller smalere enn sålabben. Sålabben kan omfatte vinger som tilveiebringer et horisontalt utstrakt spor som såfrøet spres i. Bredden på sporet er gjerne 10-15 cm, slik at såavstanden blir den samme som for en vanlig såmaskin. Sådybden er typisk 5 cm, men kan være mindre eller større. Sålabben er normalt plassert 2-3 meter bak den korresponderende tinden. Mzuri Pto-Til og Horsch Focus TD er eksempler på en stripesåmaskin som beskrevet ovenfor.

Den store fordelen med stripesåmaskin er at mesteparten av planter og planterester på jordet som bearbeides, forblir urørt og dermed gir god beskyttelse mot fordamping, erosjon og avrenning. Stripebearbeiding og stripesåmaskiner er opprinnelig utviklet for store flate arealer med lite nedbør, små avlinger og halmmengder, som eksempelvis i Nord-Amerika og Australia.

Et problem med stripesåmaskiner ifølge kjent teknikk er unøyaktig plassering av såkornet på felt med mye planterester og/eller ved såing i kurver og/eller i sidehelling. Planterester kan gi en ujevn jordoverflate slik at sålabben får en ujevn arbeidsdybde eller løftes ut av sporet. I sving vil sålabbene dreie om bærehjulene. Hvis sålabbene er montert på retningsstive armer, kan sålabbene derfor bli skjøvet opp og ut av sporet i kurver. I sidehelling vil tyngdekraften trekke stripesåmaskinen nedover slik at den får en skrå posisjon i forhold til kjøreretningen. Dermed vil sålabbene skyves ut og opp av sporet. Problemene ved såing i sving og sidehelling øker proporsjonalt med avstanden mellom tindene og sålabbene. Sålabbenes plassering bakerst på såmaskinen gjør dem også utsatt for skader ved transport og når såmaskinen rygges i posisjon, eksempelvis i et hjørne på et jorde.

Stripebearbeiding har både agronomiske og miljømessige fordeler. I Norge er brorparten av åkerarealene kuperte, og ulempene som er beskrevet ovenfor, begrenser derfor utbredelsen av metoden i områder med topografi tilsvarende det som finnes i Norge. Det søkes derfor etter løsninger som gjør at stripebearbeiding også kan benyttes på kuperte arealer.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en sålabb innrettet for plassering av ett eller flere tilsatsmidler i et sport bak en tinde på en direktesåmaskin for åkervekster hvor direktesåmaskinen omfatter én eller flere tinder for jordbearbeiding, og hver tinde omfatter en framside og en bakside, og sålabben omfatter minst én tilførselskanal for å føre nevnte tilsatsmiddel ned i sporet bak tinden. Sålabben er innrettet til en forskyvbar tilkobling til tinden, hvor sålabben er forskyvbar langs i tindens lengderetning mellom en nedre posisjon og en øvre posisjon.

Med en direktesåmaskin kan det forstås en såmaskin innrettet for bruk på ubearbeidet jord som er delvis eller helt dekket av planter og/eller planterester, eksempelvis halm og gras. Direktesåmaskinen kan brukes på bearbeidet jord. Direktesåmaskinen omfatter i en fordelaktig utførelse en flerhet tinder. Flerheten tinder kan være montert på én eller flere rekker. Direktesåmaskinen kan være en stripesåmaskin. Med åkervekst kan det forstås en kulturplante som dyrkes på friland, eksempelvis korn, oljevekster, mais, bønner og gras.

Direktesåmaskinen er innrettet for å bli trukket av en traktor. Direktesåmaskinen kan være direkte tilkoblet til traktoren eller via et annet redskap, eksempelvis en tilhenger med en beholder for innsatsmiddel. Direktesåmaskinen omfatter en ramme, hvor det til rammen er festet én eller flere tinder. Én eller flere beholdere for ett eller flere innsatsmidler, minst ett forredskap, minst ett etterredskap og bærehjul kan være montert til rammen. Beholderen for innsatsmiddelet kan i en alternativ utførelsesform være montert på traktoren eller en tilhenger.

Med innsatsmiddel kan det forstås såfrø og/eller gjødsel. Gjødsla kan være mineralgjødsel, på fagspråket omtalt som kunstgjødsel. Gjødsla kan være granulert. Gjødsla kan være flytende.

Med sålabb kan det forstås en anordning innrettet til å føre ett eller flere innsatsmidler som såfrø og/eller gjødsel ned i jorda. En gjødsellabb er til sammenlikning innrettet til kun å føre gjødsel ned i jorda.

Effekten av at sålabben er innrettet for tilkobling til tinden, er at sålabben kan monteres nær tinden for en mer nøyaktig plassering av tilsatsmidlene, spesielt ved såing i sving, sidehelling og på jorder med store plantemengder. Videre vil en tilkobling av sålabben til tinden slik det beskrives heri gi redusert materialforbruk, redusert egenvekt på såmaskinen og reduserte materialkostnader fordi det ikke er behov for et separat oppheng av sålabbene slik kjent teknikk krever. En ytterligere fordel er at faren for at sålabben sporer ut av sporet tildannet av tinden elimineres. Sålabben vil også være bedre beskyttet mot skader ved transport og når såmaskinen rygges i posisjon, eksempelvis mot et steingjerde langs en jordekant.

Effekten av at sålabben er innrettet til en løsgjørbar tilkobling, er at ulike sålabber kan monteres til tinden, avhengig av jordforhold og tilsatsmidler.

Effekten av at sålabben er forskyvbar langs tinden, er at sålabben kan tilveiebringe en sådybde som er uavhengig av tindens arbeidsdybde. Dermed kan tindens arbeidsdybde og sådybde optimaliseres uavhengig av hverandre.

På lett og løs jord kan for eksempel tindens arbeidsdybde være 15 cm og sådybden 5 cm. På tung og tett jord kan for eksempel tindens arbeidsdybde være 35 cm og sådybden 5 cm.

I én utførelsesform kan sålabben forskyves langs tinden og låses fast til tinden, eksempelvis med en bolt eller en skrueforbindelse. Dermed vil tinden og sålabben heves og senkes samtidig, og differansen mellom tindens arbeidsdybde og sådybden holdes konstant.

Sålabben kan omfatte en vinge ifølge kjent teknikk, innrettet til å tilveiebringe et spor på tvers av kjøreretningen for innsatsmiddelet. Sporet kan i en fordelaktig utførelse være horisontalt. Effekten av vingen er at innsatsmiddelet, eksempelvis såfrø, kan plasseres i to eller flere striper eller breispres. Derigjennom kan tilsatsmidlene tilføres i en bredde som er større enn bredden på sålabben og sporet, og såfrøene kan plasseres i en optimal bredde, og med samme radavstand som på en vanlig såmaskin.

Sålabben kan være tilkoblet et nedløpsrør med en klipskobling. Klipskoblingen gjør det enkelt å løsne nedløpsrøret fra sålabben ved service og vedlikehold.

Sålabben kan være innrettet for tilkobling til en dybdereguleringsanordning.

Effekten av å koble sålabben til en dybdereguleringsanordning er at sådybden kan holdes konstant når tindens arbeidsdybde senkes eller heves under såing, eksempelvis som følge av endrede jordforhold, ved at sålabben kan forskyves fritt opp og ned langs tinden.

Dybdereguleringsanordningen kan være innrettet til avføling av et såbeds overflate.

Med avføling av et såbeds overflate forstås heri et hjul, slepesko, belte eller tilsvarende ifølge kjent teknikk, og som ruller eller trekkes langs såbedets overflate. I det etterfølgende brukes begrepet dybdehjul som en samlebetegnelse på nevnte dybdereguleringsanordning.

I en fordelaktig utførelse er sålabben tilkoblet et dybdehjul foran sålabben og et dybdehjul bak sålabben. Effekten av et dybdehjul foran sålabben og ett dybdehjul bak sålabben er en mer nøyaktig dybdekontroll.

Det minst ene dybdehjulet kan være ett enkelt hjul. Det minst ene dybdehjulet kan være to hjul. De to nevnte dybdehjulene kan være posisjonert koaksialt. De to nevnte hjulene kan være innbyrdes forskjøvet i en lengderetning for såmaskinen. De to sidestilte hjulene kan ha en innbyrdes aksiell avstand som er større enn bredden på sporet og jord som er løftet opp av sporet slik at de to dybdehjulene kan rulle på ubearbeidet jord. De to sidestilte hjulene kan ha en dreibar senteropplagring. Dybdehjulet kan være luftfylt. Dybdehjulet kan være kompakt.

Dybdehjulet bak sålabben kan være et pakkehjul ifølge kjent teknikk.

I en alternativ utførelse kan dybdereguleringsanordning omfatte en aktuator. Aktuatoren kan i en første ende være tilkoblet sålabben og en andre ende være tilkoblet tinden eller rammen. Aktuatoren kan være en hydraulisk sylinder. Aktuatoren kan være en elektrisk aktuator. Aktuatoren kan omfatte midler for en individuell eller seksjonert høydejustering av en flerhet sålabber.

Effekten av aktuatoren er at sådybden kan reguleres fra traktorens førerplass, også under kjøring. Aktuatoren kan være tilkoblet et styresystem omfattende midler som registrerer sådybden, eksempelvis ved at midlene måler høyden mellom sålabben og bakken og/eller sålabben og rammen. Styresystemet kan omfatte et styreprogram innrettet til å kontrollere aktuatoren slik at aktuatorens slaglengde reduseres når rammen senkes, og at slaglengden øker når rammen heves. Dermed kan det tilveiebringes en konstant sådybde uten bruk av dybdehjul.

Sålabben kan være innrettet for tilkobling til en trykkbelastningsanordning.

Effekten av å koble sålabben til trykkbelastningsanordningen er at sålabben kan påføres et trykk mot bakken slik at sålabben ikke heves ukontrollert ved såing, eksempelvis som følge av vibrasjoner, ujevn jordoverflate og motstand i jorda.

Trykkbelastningsanordningen kan være hentet fra en gruppe omfattende fjærer, elektrisk aktuatorer eller hydrauliske sylindre. Den hydrauliske sylinderen kan være tilkoblet en akkumulator. Den nedadrettede kraften kan være stillbar slik at kraften kan tilpasses forholdene. Den nedadrettede kraften er typisk mindre ved såing i løs jord enn ved såing i stiv jord.

I en fordelaktig utførelsesform er sålabben tilkoblet både et dybdehjul og en trykkbelastningsanordning. Derigjennom kan sådybden holdes konstant uavhengig av om tinden heves eller senkes, og uavhengig av jordforholdene.

Det er kjent at det kan være store variasjoner i jordstrukturen, og at dette påvirker hvordan en sålabb beveger seg i jorda. En rett sålabb uten vinger som er tilkoblet tinden slik oppfinnelsen beskriver, vil i liten eller ingen grad bli forskjøvet vertikalt fordi sålabben helt eller delvis er beskyttet av tinden i såmaskinens kjøreretning. En sålabb med vinger derimot, vil lett kunne bli presset nedover eller oppover i jorda, da vingene til en viss grad vil fungere ledevinger. En sålabb med vinger bør derfor utstyres både med dybdehjul og trykkbelastningsanordning for å sikre en jevn sådybde ved varierende jordforhold.

Eksempelvis kan sålabben stilles inn til en arbeidsdybde på 5 cm. Ved såing kan tindens arbeidsdybde endres og tilpasses forholdene, eksempelvis mellom 15 og 30 cm, mens sådybden holdes konstant på 5 cm.

Sålabben kan omfatte et føringsparti innrettet til å omslutte et parti av tinden.

Føringspartiet kan være en kanal. Føringspartiet kan være én eller flere utsparinger. Et parti av føringspartiet kan være innrettet til å ligge an mot tidens framside.

Effekten av føringspartiet er at tinden skyver sålabben framover i jorda. Dermed kan tilføreselskanalene i sålabben posisjoneres tett inntil tindens bakside for en optimal posisjonering av innsatsmidlene i jorda.

En annen fordel er at en nedre kant av sålabben kan posisjoneres under tinden slik at det kun er sålabben og ikke tinden som bearbeider jorda. Dette gir økt fleksibilitet med hensyn til sådybde, og hvor mye jorda skal bearbeides. Denne funksjonen er spesielt aktuell når det er ønskelig med minst mulig bearbeiding av jorda ved såing, eksempelvis i løs jord.

Sålabben kan omfatte et frontparti med et V-formet tverrsnitt. Frontpartiet kan være en slitedel. Frontpartiet kan beskytte tinden mot slitasje. Nevnte slitedel kan være betydelig mindre enn en tinde. Det er derfor billigere og enklere å skifte ut frontpartiet enn en slitt tinde.

Føringspartiet kan omfatte i det minste det ene av en friksjonsreduserende foring og en føringsrull innrettet til å ligge an mot tindens framside.

Effekten av den friksjonsreduserende foringen og/eller føringsrullen er mindre friksjon mellom tinden og føringspartiet når sålabben forskyves langs tiden, og mindre slitasje på tinden og føringspartiet. Foringen og føringsrullen kan være tildannet av ett eller flere materialer. Foringen og føringsrullen kan omfatte metall, treverk, plast og teflon. Foringen kan være et glidelager. Foringen kan være smørbar. Foringen kan være utskiftbar. Føringspartiet kan omfatte ulike foringer. Føringspartiet kan omfatte ulike føringsruller. I en fordelaktig utførelsesform omfatter føringsparitet også en friksjonsreduserende foring og/eller minst to føringsruller innrettet til å ligge an mot tindens bakside.

Sålabben kan på en framside være forsynt med én av en svalehalekoblings svalehalespor og et komplementært koblingsparti, og nevnte svalehalekoblings svalehalespor eller komplementære koblingsparti er innrettet til å gå i inngrep med den andre av svalehalekoblingens svalehalespor og et komplementært koblingsparti anordnet på tindens bakside.

I det etterfølgende brukes begrepet svalehalekobling om nevnte svalehalespor og det komplementære koblingspartiet. Svalehalesporet kan være trapesformet. Svalehalekoblingen kan en form ulik trapesformen, men med samme tekniske effekt som trapesformen.

Effekten av svalehalekoblingen er at sålabben kan posisjoneres nær tindens bakside, og at sålabben kan kobles til tinden med en sterk kobling.

Det ene av et svalehalespor eller et parti komplementært til svalehalesporet kan være en integrert del av tinden. Svalehalesporet kan være smørbart for å redusere friksjonen mellom de to delene tilhørende svalehalesporet.

Sålabben kan omfatte et lenkearmoppheng innrettet for tilkobling til tinden.

Effekten av lenkearmopphenget er at sålabben på en enkel måte kan kobles til en tinde med en buet bakside. Ved å endre lengden på én eller flere lenkearmer i lenkearmopphenget kan bevegelsesgeometrien til sålabben endres. Lenkearmer med lik lengde vil gi en parallelføring av sålabben, mens lenkearmer med ulik lengde vil gi en vinkelendering på sålabben når sålabben forskyves oppover eller nedover.

Sålabben kan omfatte et feste for tilkobling til et dreieledd på tindens bakside, idet dreieleddet tildanner en dreieakse som i det vesentlige er sammenfallende med tindens lengderetning.

Nevnte dreieakse har typisk en vinkel på mellom 90 og 60 grader i forhold til et horisontalplan.

Effekten av dreieleddet er at sålabben kan dreies sideveis i forhold til tinden under såing, og dermed bedre følge tinden og sporet i sving. Ved såing i sving kan en sålabb som bare kan bevege seg opp og ned langs tinden, og ikke sideveis, bli presset mot en sidekant i sporet og dermed bli påført sidekrefter og økt slitasje. Ved at sålabben er dreibart tilkoblet tinden kan nevnte sidekrefter og slitasje på sålabben delvis eller helt unngås.

Dreieleddet kan eksempelvis omfatte en aksling eller et rør som er festet til tidens bakside, og sålabben kan omfatte to eller flere korresponderende fester innrettet til å gå i et dreibart inngrep med akslingen. Derigjennom kan sålabben både bevege seg vertikalt og dreie sideveis om dreieleddets senterakse. Røret kan være innrettet til å føre gjødsel ned i bakken.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en såenhet for en direktesåmaskin, hvor såenheten omfatter en tinde og en sålabb ifølge oppfinnelsens første aspekt, hvor sålabben er tilkoblet til tinden.

Effekten av såenheten, er at sammenkoblingen av tinden og sålabben kan utføres som en delmontasje for en påfølgende samlet distribusjon og/eller montering av såenheten på direktesåmaskinen.

Såenheten kan være tilkoblet rammen via et dreieledd ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Sålabben kan omslutte et parti av tinden ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Sålabben kan være tilkoblet til tinden via en svalehalekobling ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Sålabben kan være tilkoblet tinden via et lenkearmoppheng ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Sålabben kan være tilkoblet tinden via et dreieledd ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Såenheten kan omfatte i det minste det ene av en dybdereguleringsanordning, en trykkbelastningsanordning, og et skjær ifølge oppfinnelsens første aspekt.

Effekten av at såenheten omfatter ett eller flere av nevnte elementer, er at tilsatsmidlene kan plasseres mer presist i jorda, uansett jordforhold.

Skjæret kan være et rulleskjær. Skjæret kan være et fast skjær. Effekten av skjæret er at som løftes opp av bakken og tildanner en jordvelte på siden av tiden, kan føres tilbake i sporet bak tinden og derigjennom dekke til sporet og tilsatsmidlene. I en fordelaktig utførelse omfatter såenheten et skjærpar omfattende et høyre skjær og et venstre skjær.

Rulleskjæret kan være et kombinert skjær og dybdehjul, i det etterfølgende omtalt som kombiskjær. Kombiskjæret er på én side forsynt med et utragende parti innrettet til å tildanne en bæreflate for kombiskjæret mot underlaget. Det utragende partiet kan være konisk, slik at bæreflaten ligger an mot underlaget når kombiskjæret er skråstilt. Det utragende partiet kan være tildannet av en flerhet elementer som på én side er hengslet til rulleskjæret. Ved å regulere elementenes vinkel mot rulleskjæret kan konvinkelen endres. Derigjennom kan kombiskjæres vinkel endres samtidig som bæreflatens kontaktflate mot underlaget i det vesentlige holdes konstant

Et kombiskjærpar kan omfatte en sentermontert opplagring slik at skjærene kan dreie sideveis i kjøreretningen. Ved kjøring langs en forsenkning på jordet, vil kombiskjærparet dreie sideveis om opplagringspunktet og dermed gi en bedre dybdekontroll enn et rulleskjærpar med fast innfesting.

Tinden kan være innrettet for stripebearbeiding.

Stripebearbeiding er på fagspråket kjent som stip till eller strip tillage. En strip till-tinde kjennetegnes ved at den er innrettet til å tilveiebringe et smalt spor i jorda, og med minst mulig sideveis bevegelse. Arbeidsdybden er typisk 20-30 cm. Arbeidsdybden kan være større, og strip till-tinden kan være innrettet til å løsne en plogsåle. Til sammenlikning er en harvetinde og en kultivatortinde ifølge kjent teknikk innrettet for grunn jordbearbeiding og sammenblanding av jord og planterester. En harvetinde og en kultivatortinde kan ha en utforming som gir liten eller stor sideveis bevegelse under kjøring for derigjennom å øke sammenblanding av jord og planterester. Dette er vesentlig forskjellig fra en strip tilltinde, hvor formålet er å tildanne et rett og smalest mulig spor.

Effekten av strip till-tinden er at kun deler av arealet bearbeides. Dermed kan mesteparten planter og planterester på jordet forbli urørt for en best mulig beskyttelse mot fordamping, erosjon og avrenning.

Et parti av tinden kan ha et rektangulært tverrsnitt. Et parti av tinden kan ha et avrundet tverrsnitt. Tinden kan være kompakt. Tiden kan være rørformet. Tinden kan omfatte et rettlinjet arbeidsparti. Tinden kan omfatte et kurvet arbeidsparti. Med arbeidsparti menes heri et parti som er innrettet til å være i kontakt med jord og/eller planter når tinden er i bruk. Arbeidspartiet kan være over jordoverflaten. Arbeidspartiet kan være under jordoverflaten. Arbeidspartiet kan strekke seg fra en nedre ende og til et punkt for innfesting av tinden til en ramme eller en tindeholder. Arbeidspartiet kan i en fordelaktig utførelse være skråstilt i en oppadgående og bakoverrettet retning slik at jord og planterester løftes opp og til siden, og ikke presses ned.

Tinden kan omfatte en brytebolt, eller en mekanisk eller en hydraulisk steinutløser ifølge kjent teknikk. En slitedelsspiss ifølge kjent teknikk kan være tilkoblet tinden i et nedre endeparti.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en direktesåmaskin for åkervekster, hvor direktesåmaskinen omfatter en flerhet såenheter i henhold til oppfinnelsens andre aspekt.

Effekten av flerheten såenheter, er at direktesåmaskinen kan etablere et bredt såbed med minimal bearbeiding av jorda, og at tilsatsmidlene kan føres ned i bakken rett bak tindene for en mest mulig optimal posisjonering.

Direktesåmaskinen kan være trepunktsmontert. Direktesåmaskinen kan være slept. Direktesåmaskinen kan omfatte én eller flere beholdere for et innsatsmiddel.

Utførelseseksempler

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1a viser et sideriss av en første utførelsesform av en sålabb tilkoblet en tinde, hvor et sidedeksel på sålabben for oversiktens skyld er fjernet;

Fig. 1b viser et grunnriss av sålabben i figur 1a i en stilling hvor et sidedeksel er trukket bort fra sålabben;

Fig. 1c viser et grunnriss snitt av sålabben i figur 1a sammenstilt, hvor fordelingen av tilsatsmiddel er indikert bak sålabben;

Fig.2 viser et sideriss av en andre utførelsesform av sammenkoplingen av tinden og sålabben, hvor et sidedeksel på sålabben for oversiktens skyld er fjernet;

Fig.3a viser et sideriss av en tredje utførelsesform av sammenkoplingen av tinden og sålabben;

Fig.3b viser et grunnriss av sålabben i figur 3a løsgjort fra tinden;

Fig.3c viser et grunnriss av sålabben i figur 3a tilkoblet til tinden;

Fig.4 viser et sideriss av en fjerde utførelsesform av sammenkoplingen av tinden og sålabben;

Fig.5a viser i mindre målestokk et sideriss av en femte utførelsesform av sammenkoplingen av tinden og sålabben, hvor sålabben er vist i en første stilling;

Fig.5b viser et sideriss av den femte utførelsesform av sammenkoplingen av tinden og sålabben, hvor sålabben er vist i en andre stilling;

Fig.6a viser et sideriss av en såenhet omfattende sålabben ifølge figur 1 i en første arbeidsstilling;

Fig.6b viser såenheten ifølge figur 6a sett bakfra;

Fig.7 viser såenheten ifølge figur 6a i en andre arbeidsstilling; og

Fig.8 viser i mindre målestokk en direktesåmaskin for åkervekster, hvor direktesåmaskinen omfatter en flerhet såenheter ifølge figur 6a.

Figurene 1a, 1b, 1c, 2, 6a, 6b, 7 og 8 viser utførelsesformer hvor en tinde 20 skyver en sålabb 10. Figurene 3a, 3b, 3c, 4, 5a og 5b viser utførelsesformer hvor tinden 20 trekker sålabben 10. Det er for ordens skyld brukt «a», «c», «d» og «e» for å angi de ulike utførelsesformene av tinden 20. Tilsvarende er det brukt «a», «b», «c», «d» og «e» for å angi de ulike utførelsesformene av sålabben 10.

Figur 1a-1c viser sålabben 10a omfattende en hoveddel 101 og et deksel 102. Figur 1a viser sålabben 10a tilkoblet en tinde 20a, hvor et sidedeksel 102 (se figur 1b og 1c) for oversiktens skyld er fjernet. Figurene 1b og 1c viser sålabben 10a sett ovenfra. I figur 1b er sidedekselet 102 atskilt fra hoveddelen 101. I figur 1c er sidedekselet 102 montert til hoveddelen 101 via en flerhet skrueforbindelser 115.

Sålabben 10a er forskyvbar i tindens 20a lengderetning langs tinden 20a mellom en nedre posisjon P0 og en øvre posisjon P1. Sålabben 10a omfatter et føringsparti 130 som omslutter et parti av tinden 20a. Føringspartiet 130 omfatter i denne utførelsen to foringer 131 som ligger an mot en framside 21 og en bakside 22 av tinden 20a. Foringene 131 er innrettet til å redusere friksjonen mellom føringspartiet 130 og tinden 20a når sålabben 10a forskyves oppover og nedover langs tinden 20a.

Sålabben 10a er vist med en første tilsatskanal 121 for tilførsel av et første tilsatsmiddel 88 (se figur 1c) og en andre tilsatskanal 122 for tilførsel av et andre tilsatsmiddel 89 (se figur 1c). De to tilsatskanalene 121, 122 er atskilt med et kanalprofil 124. Gjødsel kan føres ned i den første tilsatskanalen 121, og såfrø kan føres ned i den andre tilsatskanalen 122, eller omvendt.

Tilsatsmidlene 88, 89 føres til de to tilsatskanalene 121, 122 fra beholdere (ikke vist) gjennom tilførselsslanger (ikke vist) ifølge kjent teknikk.

Den første tilsatskanalen 121 er vist med en åpen bunn slik at gjødsla 88 kan falle ned på et bunnsjikt 91 tildannet av tinden 20a. Den andre tilsatskanalen 122 er vist med en spredevinge 125 innrettet til å spre såfrøene 89 i et horisontalt såfrøsjikt 92 tildannet av to vingeseksjoner 105 montert i et nedre parti av sålabben 10a. Det horisontale såfrøsjiktet 92 er her vist posisjonert over bunnsjiktet 91.

Sålabben 10a omfatter videre et frontparti 100 med et V-formet tverrsnitt. En spiss 103 kan være utskiftbar og festet til hoveddelen 101 via en skrueforbindelse (ikke vist). Spissen 103 kan i en fordelaktig utførelse være en slitedel.

Figur 2 viser en andre utførelsesform av sålabben 10b hvor føringspartiet 130 er forsynt med trinser 132. Trinsene 132 ligger an mot og ruller langs tindens 20a framside 21 og bakside 22.

Sålabben 10b kan, slik det er vist på figur 2, omfatte en tredje tilsatskanal 123 innrettet for tilførsel av et tredje innsatsmiddel, fortrinnsvis startgjødsel for såfrøene 89. Den andre tilsatskanalen 122 og den tredje tilsatskanalen 123 er innrettet til å legge henholdsvis startgjødsel og såfrø i det samme horisontale såfrøsjiktet 92 (se figur 1c).

Figur 3a-3c viser en tredje utførelsesform av sålabben 10c, hvor sålabben 10c er tilkoblet tindens bakside 22 via en svalehalekobling 140. Svalehalekoblingen 140 omfatter et svalehalespor 141 på tindens 20c bakside og et komplementært koblingsparti 142 på sålabbens 10c framside. Figurene 3b og 3 c viser sålabben 10c sett ovenfra i tindens 20c lengderetning. I figuren 3b er tinden 20c og sålabben 10c vist atskilt. I figuren 3c er tinden 20c og sålabben 10c sammenkoblet. Selv om svalehalekoblingen 140 her er vist med svalehalesporet 141 anordnet i tinden 20c og det komplementære koblingspartiet 142 anordnet på sålabben 10c, vil det være nærliggende for en fagperson på området å la svalehalesporet 141 og koblingspartiet 142 bytte plass.

Figur 4 viser en fjerde utførelsesform av sålabben 10d, hvor sålabben 10d er tilkoblet en tindes 20d bakside 22 via et lenkearmoppheng 150 omfattende to lenkearmer 153. Tinden 20d er her vist i med en kurvet form. En framside 11 av sålabben 10d er forsynt med to fester 151 for et korresponderende antall lenkearmer 153. Tinden 20d er forsynt med to korresponderende fester 153. Lenkearmene 153 er i figur 4 er vist med samme lengde, slik at sålabben 10d kan forskyves parallelt mellom den nedre posisjonen P0 og den øvre posisjon P1.

Figurene 5a og 5b viser en femte utførelsesform av sålabben 10e, hvor sålabben 10e er tilkoblet en tindes 20e bakside 22 via et dreieledd 30. Dreieleddet 30 er på figurene vist som en aksling. Sålabben 10e dreibart tilkoblet akslingen 30. Akslingen 30 er fastgjort til tindens 20e bakside via en flerhet fester 31. Sålabbens 10e framside er forsynt to korresponderende fester 310 innrettet til å dreie om akslingens 30 senterakse 30C. Festene 310 omfatter foringer (ikke vist) for å gi minimal friksjon når festene 310 forskyves langs akslingen 30 og dreies om akslingen 30. Akslingen 30 kan i en alternativ utførelsesform (ikke vist) erstattes av et rør innrettet for nedførsel av et tilsatsmiddel, for eksempel gjødsel.

På figurene 5a og 5b vises en dybdereguleringsanordning for sålabben 10e i form av en aktuator 35. På figur 5a er aktuatoren 35 vist utskjøvet til en største lengde for maksimal arbeidsdybde. I figur 5b er aktuatoren 35 vist sammentrukket til en minste lengde for minimal arbeidsdybde. Aktuatoren 35 er dreibart tilkoblet akslingen 30, slik at aktuatoren 35 følger sålabben 10e når sålabben 10e dreier. Det resulterer i at kreftene som påføres aktuatoren 35 fra sålabben 10e, alltid følger aktuatorens 35 senterakse 35C.

Figur 6a og 6b viser en såenhet 6, henholdsvis fra siden (figur 6a) og bakfra (figur 6b). Såenheten 6 omfatter en sålabb 10a, en tinde 20a, et dybdehjuloppheng 61 med et dybdehjul 62, et rulleskjæroppheng 65 med to rulleskjær 66, og en trykkbelastningsanordning 50 omfattende to fjærer.

Sålabbens 10a arbeidsdybde reguleres med dybdehjulopphenget 61 og dybdehjulet 62. Trykkbelastningsanordningen 50 påfører sålabben 10a en konstant nedadrettet kraft, og dybdehjulet 62 holder sålabben 10a i en konstant arbeidsdybde. Sålabbens 10a spiss 103 og et nedre parti av tinden 20a tildanner et spor i jorda. Når sålabben 10a skyves framover vil det tildannes en jordrygg på hver side av sålabben 10a. Rulleskjærene 66 er innrettet til jevne ut jordryggene igjen ved at de føres tilbake bak sålabben 10a.

En fagperson vil forstå at sålabbene (10b, 10c, 10d og 10e), vist i figurene 1a, 2a, 3a, 4, 5a og 4b kan tilkobles dybdehjulopphenget 61 og trykkbelastningsanordningen 50 vist i figurene 6a og 6b.

Figur 7 viser såenheten 6 innstilt med større forskjell mellom tindens 20a og sålabbens 10a arbeidsdybder enn det som er vist på figur 6a.

Figur 8 viser en direktesåmaskin (1) for åkervekster. En flerhet såenheter 6 er montert i to rekker på en ramme 7. Et rulleskjær 71 ifølge kjent teknikk er posisjonert foran hver såenheten 6. Såenheten 6 kan dreie om et innfestingspunkt 73 for tinden 20. En steinutløser 72, vist som en fjær, er innrettet til å oppta krefter som påføres tinden 20 ved en eventuell kollisjon med jordfast stein. En beholder 80 for innsatsmidler er montert på rammen. Gjødsel og såfrø føres til sålabben 10a via tilførselsrør 81, 82 for henholdsvis gjødsel og såfrø. Et drag 85 er innrettet til å kunne kobles til en traktor. Tindenes 20a arbeidsdybde reguleres ved å endre slaglengden på en sylinder 86. Når slaglengden på sylinderen 86 forlenges, skyves draget 85 og en rekke med pakkerhjul 87 ned, og rammen 7 og tindene 20a heves. Sådybden reguleres med dybdehjulsopphenget 61 som beskrevet ovenfor.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims (16)

Patentkrav

1. Sålabb (10a-10e) innrettet for plassering av ett eller flere tilsatsmidler (88, 89) i et spor bak en tinde (20a-20d) på en direktesåmaskin (1) for åkervekster, hvor direktesåmaskinen (1) omfatter én eller flere tinder (20a-20d) for jordbearbeiding, og hver tinde (20a-20d) omfatter en framside (21) og en bakside (22), og sålabben (10a-10e) omfatter minst én tilførselskanal (110, 120, 130) for å føre nevnte tilsatsmiddel (88, 89) ned i sporet bak tinden (20a-20d),

k a r a k t e r i s e r t v e d at:

- sålabben (10a-10e) er innrettet til en forskyvbar tilkobling til tinden (20a-20d), hvor sålabben (10a-10e) er fritt forskyvbar i tindens (20a-20d) lengderetning mellom en nedre posisjon (P0) og en øvre posisjon (P1); og

- sålabben (10a-10e) er innrettet for tilkobling til en dybdereguleringsanordning (61, 35) for å holde en sådybde for sålabben (10a-10e) konstant når en arbeidsdybde for tinden (20a-20d) senkes eller heves under såing.

2. Sålabb (10a-10e) i henhold til krav 1, hvor dybdereguleringsanordningen (61) er innrettet til avføling av et såbeds overflate.

3. Sålabb (10a-10e) i henhold til hvilket som helst av de forestående krav, hvor sålabben (10a-10e) er innrettet for tilkobling til en trykkbelastningsanordning (50).

4. Sålabb (10a-10e) i henhold til hvilket som helst av de forestående krav, hvor sålabben (10a) omfatter et føringsparti (130) innrettet til å omslutte et parti av tinden (20).

5. Sålabb (10a) i henhold til krav 4, hvor føringspartiet (130) omfatter i det minste det ene av en friksjonsreduserende foring (131) og en føringsrull (132), hvor i det minste den ene av den friksjonsreduserende foringen (131) og føringsrullen (132) er innrettet til å ligge an mot tindens (20) framside (21).

6. Sålabb (10c) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, hvor sålabben (10c) på en framside (11) er forsynt med én av en svalehalekoblings (140) svalehalespor (141) og et komplementært koblingsparti (142), og nevnte svalehalekoblings (140) svalehalespor (141) eller komplementære koblingsparti (142) er innrettet til å gå i inngrep med den andre av svalehalekoblingens (140) svalehalespor (141) og et komplementært koblingsparti (142) anordnet på tindens (20c) bakside (22).

7. Sålabb (10d) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, hvor sålabben (10d) omfatter et lenkearmoppheng (150) innrettet for tilkobling til tinden (20).

8. Sålabb (10e) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, hvor sålabben (10e) omfatter et feste (310) for tilkobling til et dreieledd (30) på tindens (20) bakside (22), idet dreieleddet (30) tildanner en dreieakse (30C) i det vesentlige sammenfallende med tindens (20) lengderetning.

9. Såenhet (6) for en direktesåmaskin (1) for åkervekster,

k a r a k t e r i s e r t v e d at såenheten (6) omfatter en sålabb (10a-10e) ifølge hvilket som helst av kravene 1-8, og sålabben (10a-10e) er tilkoblet en tinde (20a-20e).

10. Såenhet (6) ifølge krav 9, hvor sålabben (10a, 10b) omslutter et parti av tinden (20a).

11. Såenhet (6) ifølge krav 9, hvor sålabben (10c) er tilkoblet til tinden (20c) via en svalehalekobling (140).

12. Såenhet (6) ifølge krav 9, hvor sålabben (10d) er tilkoblet tinden (20d) via et lenkearmoppheng (150).

13. Såenhet (6) ifølge krav 9, hvor sålabben er tilkoblet tinden via et dreieledd (30) med en vertikalt rettet dreieakse (30C).

14. Såenhet (6) i henhold til hvilket som helst av kravene 9-13, hvor såenheten (6) omfatter i det minste det ene av en dybdereguleringsanordning (61), en trykkbelastningsanordning (50), og et skjær (66).

15. Såenhet (6) i henhold til hvilket som helst av kravene 9-14, hvor tinden (20a-20e) er innrettet for stripebearbeiding.

16. Direktesåmaskin (1) for åkervekster,

k a r a k t e r i s e r t v e d at direktesåmaskinen (1) omfatter en flerhet såenheter (6) i henhold til hvilket som helst av kravene 9-15.