NO345845B1 - System for selvberging av trafikanter i ett-løps veitunnel med toveistrafikk - Google Patents

Description

Tittel: Behovsstyrt ventilasjon av tilfluktsrom i veitunneler

Beskrivelse

Oppfinnelsens fagområde

Denne oppfinnelsen angår brannsikring i veitunneler, nærmere bestemt installasjoner for behovsstyrt ventilering av brannsikre tilfluktsrom for trafikanter i hovedsakelig lange ettløps veitunneler med toveistrafikk.

Bakgrunn

De fleste veitunneler i Norge er ettløpstunneler med toveistrafikk selv om dette gir mangelfull rømningssikkerhet i forhold til enveiskjørte toløpstunneler med krav til nødutganger via gangbare tverrforbindelser minst hver 250 meter.

Årsaken til valg av ettløpstunneler skyldes landets topografi og spredt bebyggelse med liten trafikk og derav lave ÅDT-tall (årlig døgn trafikk) slik at bruk av to parallelle enveistunneler vanskelig kan forsvares kostnadsmessig.

Hovedproblemet med en toveistunnel er mangelfull rømningssikkerhet ved brann elle andre uhell i tunnelen da det bare er to utganger/portaler og ofte med store avstander til det fri. Normalt er disse tunnelene utstyrt med ventilasjonsanlegg bestående av reverserbare impulsvifter montert ved tak for å evakuere eksos og støv samt giftige branngasser i ønsket retning. Dette hindre imidlertid ikke at trafikanter i bil eller til fots kan bli innhentet av giftige gasser og dårlig sikt med små muligheter til selvredning. Dette problemet kan enklest løses ved bygging av tilfluktsrom med passende mellomrom for å oppnå samme rømningssikkerhet som for enveiskjørte tunneler med tverrforbindelser nevnt innledningsvis. Oppfinnelsen muliggjør selvredning for trafikanter ved at de ikke lengre er avhengige av å ta seg ut av tunnelen enten til fots eller ved hjelp av kjøretøy.

Problemet er imidlertid at gjeldene tunnelsikkerhetsforskrift sier at tilfluktsrom uten utgang som fører til det fri, ikke skal bygges (http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-10-1556 - Vedlegg 1. Sikkerhetstiltak nevnt i §8 -pkt.2.3.4)

Vi refererer også til følgende publikasjoner: https:/gemini.no/kronikker/brannvern-underjorda (Dagens Næringsliv 14. februar 2014) https://www.swegon.com/no/Produkter/Behovstyrt-ventilasjo/VAV-spjeldhttps://www.sintef.no/globalassets/project/reduceventilasjonhttps://www.sintef.no/g lobalassets/behovstyrt-ventilasjon-dcv-krav-ogoverleveringhttps://www.byggforsk.no/dokument/5160/behovstyrt_ventilasjon_dcvhttps:// www..sivilforsvaret.no, 95-Forskrift og veiledning.pdf Https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-10-1556.

Årsaken til dette forbudet sies å være brannkatastrofen i Mont Blanc tunnelen mellom Frankrike og Italia i 1999. Der omkom 39 personer hvorav flere i tilfluktsrom som ikke holdt stand mot varme-utvikling. På den annen side kan nevnes vogntogbrannen i Oslofjordtunnelen 5. mai 2017 hvor to trafikanter reddet seg ved hjelp av et teknisk rom «uoffisielt» innredet som tilfluktsrom med lokal luft/oksygentilførsel fra lokale trykkbeholdere. Likeledes har St. Gotthard-tunnelen også tilfluktsrom utstyrt med luft/oksygentilførsel. For øvrig er det kjent at det er sprengt ut plass til tre eventuelle tilfluktsrom i Innfjordtunnelen samt at Veidirektoratet og RISE Fire Research A/S arbeider for aksept av tilfluktsrom. Etter vår mening er det derfor bare et tidsspørsmål før tilfluktsrom blir tillatt eller blir et krav til toveistunneler.

Mange er imidlertid kritiske til bygging av tilfluktsrom med luft/oksygentilførsel fra lagertanker da disse nødvendigvis har begrenset kapasitet over tid og ikke er egnet til å skape kontinuerlig overtrykk som kan hindre infiltrasjon av støv og eksos. For å sikre en akseptabel og varig luftkvalitet kan dette best oppnås ved kontinuerlig tilførsel av frisk uteluft som samtidig trykksetter tilfluktsrommene når de ikke er i bruk. Med hensyn til kjølebehov er ikke dette et problem fordi uisolerte rom gir tilstrekkelig naturlig kjøling fra tak, vegger og gulv siden gjennomsnittstemperatur i rommet som oftest ligger under 10 -15 grader Celsius.

I denne forbindelse er det ventilasjonsteknisk hensiktsmessig å benytte Sivilforsvarets krav for sivile tilfluktsrom hvor minimumskravene til luftmengder pr. person er henholdsvis 2 m3/t ved filterventilasjon og 4 m3/t ved normalventilasjon. I tillegg kreves 0,6 m2 fritt gulvareal pr. person i oppholdssonen med tillegg av plass til nødvendig utstyr.

Akseptabel personbelastningen i tilfluktsrom begrenset av gulvareal, Co2 produksjon og lufttilførsel. Friske mennesker i ro avgir ca.12 liter Co2/h/person som fortrenger oksygenet slik at luften etter kort tid i et lukket rom blir ubehagelig med sjenerende kroppslukt ved 1500 ppm - 0,15 vol % og til og med giftig når Co2 nivået overstiger 9000 ppm eller 0,9 %. For eksempel vil en person avgi 12 liter Co2/h på eget grunnflateareal 0,6m2 med antatt takhøyde 3 meter, okkupere et romvolum på 1,8 m<3 >og uten ventilasjon gi en økt gasskonsentrasjon på 12/1,8 x1000 = 0,0067 som tilsvarer 6700 ppm eller 0,67vol % noe som er skadelig etter bare en times opphold.

For å unngå ubehag og kritiske tilstander bør tillatt persontettheten for hvert tilfluktsrommet beregnes utfra tilført friskluftmengde per person og akseptabelt Co2 nivå for eks.1500 ppm.

Fra ventilasjonsbransjen er vi kjent med begrepet behovsstyrt ventilasjon spesielt brukt i store kontorbygg og skoler hvor friskluftstilførsel til hver rom eller sone avpasses etter ønsket krav til driftstid, temperatur, Co2 nivå, friskluftmengde eller tilstedeværelse, styrt av ad hoc sensorer i rommet. Vi er ikke kjent med at dette ventilasjonsprinsippet og anvendelse er benyttet i tilfluktsrom tidligere med formål å øke muligheten for selvredning i veitunneler.

EP 3181811 A2 beskriver et tilfluktssystem for tunneler omfattende et eller flere tilfluktsrom inne i en tunnel, og minst ett lufttilførselssystem anordnet utenfor tunnelen og fluidemessig forbundet med tilfluktsrommene via en eller flere lufttilførselskanaler.

Tilfluktsrommet kan være en mobil tilfluktsmodul, som er en frittstående enhet med innretninger som muliggjør bevegelse ut av og inn i tunnelen, og som omfatter løsbare forbindelsesmidler til lufttilførselskanalene. Den mobile tilfluktsmodulen kan være en forsterket godscontainer, for eksempel en IMO-type container.

US 2018088097 beskriver et apparat for å kontrollere et oksygenivå i et lukket miljø fra en oksygenforsyning med en oksygenføler for å detektere oksygenivået i det lukkede miljøet. Apparatet har flere reléer i kommunikasjon med sensoren. Apparatet har en ventil i kommunikasjon med reléene og oksygentilførselen som automatisk åpnes med reléene uten menneskelig interaksjon, overvåking og justering for å frigjøre oksygen fra oksygenforsyningen til miljøet når oksygenivået i miljøet går under en første forhåndsbestemt nivå og som automatisk lukkes med reléene uten menneskelig interaksjon, overvåking og justering for å hindre at oksygen frigjøres fra oksygentilførselen til miljøet når oksygenivået i miljøet går over et andre forhåndsbestemt nivå.

EP 1175247 A1 beskriver en anordning for innføring av avkjølt luft i et tilfluktsrom plassert i en faresone med en virvelrør hvis kaldluftutløp fører inn i tilfluktsrommet og hvis varmluftutløpet løper ut i faresonen.

US 8460074 B1 beskriver et apparat og en metode for å tilveiebringe pustbar luft til en eller flere trygge havner i en underjordisk gruve fra en kilde utenfor gruven ved bruk av en kilde til komprimert, pustbar luft som ligger utenfor den underjordiske gruven.

Hensikten med behovsstyrt ventilasjon i tilfluktsrom er å redusere behovet for ventilasjonsluft og derved redusere størrelsen på aggregater og kanalanlegg. Derved spares anleggs- og driftskostnader da mange rom og soner ikke har samtidighet i bruk eller behov. (samtidighetsfaktor). Det kan her bemerkes at bygges rommet etter Sivilforsvarets overnevnte krav til friskluftmengder og arealbehov, vil det også gi en rimelig personbeskyttelse mot konvensjonelle våpenpåvirkninger. Ønskes en beskyttelse mot ABC-våpen (Atom-, Biologiske og (C) Chemiske våpen) må tilfluktsrommene i utgangpunktet tilfredsstille Sivilforsvarets krav hvor ABC filter inngår.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på behovsstyrt ventilasjon og omfatter anordninger for et enkelt, brannsikret og minimalisert ventilasjonsanlegg som gir økt mulighet til selvredning for trafikanter i ettløps veitunneler.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen beskriver et system for selvberging av trafikanter i ett-løps veitunnel med toveistrafikk. Systemet omfatter minst to tilfluktsrom med forhåndsbestemt mellomrom i veitunnel, hvor tilfluktsrommet er sprengt inn i fjellet og med inngang fra veitunnelen. Tilfluktsrommet omfatter en brannvegg mot veitunnelen med branndør, en luftutgang til tunnelen med en enveis overtrykksventil, en luftinngang og minst én sensor for å bestemme menneskelig tilstedeværelse. Systemet omfatter videre minst to separate vifterom plassert i branngassfri avstand fra veitunnelen på hver side av veitunnelen. Hvert vifterom har minst én tilluftsvifte for regulerbar tilførsel av luft til tilfluktsrommene. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved en hovedkanal tilkoplet begge vifterom i brannsikker grøft under skulder/veibanen for transport av luft fra vifterom til tilfluktsrommene.

Oppfinnelsen er videre kjennetegnet ved en grenkanal med et regulerbart spjeld fra hovedkanalen som er koplet til luftinngangen til hvert respektivt tilfluktsrom, hvor det regulerbare spjeldet omfatter minst en hovedsakelig åpen og en hovedsakelig lukket tilstand, og hvor en enveis overtrykksventil er posisjonert i luftutgangen for å gi et overtrykk i tilfluktsrommet. De respektive regulerbare spjeld er, ved aktivering av varslingssystemet, innrettet for å lukkes hvis den lokale sensor ikke registrerer menneskelig tilstedeværelse og åpnes hvis den lokal sensor registrerer menneskelig tilstedeværelse, og

minst èn trykksensor i hovedkanalen i midtre deler av veitunnelen for regulering av tilluftsviftene (6) slik at ønsket trykk oppnås i hovedkanalen.

Kort beskrivelse av tegningene

For å bedre forståelsen av oppfinnelsen er utførelsesformer av ventilasjonsanlegg ifølge oppfinnelsen vist i de vedlagte tegningene hvor samme nummer representerer samme trekk i de forskjellige tegningene.

Fig. 1 viser en tunnel med to tilfluktsrom og to vifterom på hver side av tunnelen.

Fig. 2 viser et tverrsnitt av veitunnel og tilfluktsrom

Fig. 3 viser en utførelse av et vifterom.

Detaljert beskrivelse

Figur 1 viser to identiske vifterom 2 med adkomstdør 1, stormdeksel 3, filter 4, stengespjeld 5, tilluftsvifte 6 og varmebatteri 7 plassert utenfor veibanen i hver sin ende av tunnelen og i behørig avstand fra portalene for å unngå inntak av eventuelle branngasser, tar inn friskluft for videreføring via en hovedkanal 8 under veibanen/skulder med grenkanal 9 i gulv til tilfluktsrom 11 med utblåsing via regulerbare spjeld 10, (kalles ofte VAV-spjeld - Variable Air Volume). Det regulerbare spjeldet 10 må ha minst to tilstander: hovedsaklig åpen og hovedsaklig lukket. VAV-systemer omfatter alle ventilasjonssystemer hvor luftmengdene kan variere som i enkle to-trinns spjeld, f.eks. CAV-spjeld 10 (Constant Air Volum) for konstant luftstrøm eller avanserte DCV-spjeld (Demand Controlled Ventilation) der luftmengden tilpasses etter behov og tilstedeværelse i rommet. Et slikt spjeld 10 er en fjærnstyrt volumstrømsregulator med elektrisk servomotor styrt av lokale sensorer 10a i rommet og hvor ønsket volumstrøm behovsstyres uavhengig av lufttrykket i oppstrøms kanalnett 8. Benyttes DCV-spjeld gir kan disse også styres, justeres og overvåkes etc. fra tunnelens kontrollanlegg med et SD-anlegg (Sentral Driftskontroll).

Med Sentral Driftskontroll menes et sentralisert system med web-baserte løsninger som tillater driftsansvarlige å styre, regulere og overvåke tekniske anlegg via internett.

Formålet med de lokale sensorene er å bestemme om det er menneskelig aktivitet i tilfluktsrommene. Sensorene kan være CO2 sensorer, bevegelsessensorer, et kamera som overvåkes av en sentral driftskontroll eller andre sensorer som kan indikere menneskelig aktivitet.

Begrunnelsen for to vifterom 2 er økt driftssikkerhet ved mating av friskluft fra to sider av tunnelen samtidig som kanaltverrsnitt og derved kan kanalmengde reduseres for hovedkanal 8 under skulder/vegbane.

Systemkomponenter og styringssystemer med sensorer (10a,16) tilpasser ventilasjonsluftmengden til hvert tilfluktsrom etter behov gjennom styring av reguleringsspjeld (10) og vifter (6) og som kommuniserer med tunnelens kontrollrom for overvåkning og fjernstyring av anleggene. Benyttes Sentral Driftskontroll (SD) kan driftsansvarlig overvåke luftmengder, spjeldstillinger, tilluft og romtemperatur, Co 2 nivå, tilstedeværelse og branndørposisjon samt justere settpunkter for Co 2 , romsensorer og kanaltrykk i tillegg til logging av luftmengder og effekt.

Anlegget omfatter overtrykksventilasjon av rommet 11 via overtrykksventil 12 i brann/skillevegg 13 noe som er nødvendig for å hindre infiltrasjon av støv, forurenset tunnelluft og branngasser. En godkjent branndør 13a med eventuell elektrisk låseanordning for økt sikkerhet, montert i veggkonstruksjon 13 sikrer adkomst til tilfluktsrom 11. For økt brannmotstand kan det være aktuelt å montere et sprinkleranlegg foran skillevegg og branndør.

Bruk av filter 4 skyldes ønske om å holde tilfluktsrom og kanalnett støvfrie. Stoppes viftene 6 for å spare strøm, mister vi overtrykket i rommet med risiko for infiltrasjon av forurenset luft fra tunnelen. Viftene 6 bør derfor gå kontinuerlig samt ha frekvensstyrt turtallsregulering styrt fra trykksensorer 16 i hovedkanal 8 for lavere driftskostnader. For å unngå telehiving i kanaltrassen utenfor tunnelmunningene ved lave utelufttemperaturer, kan det være nødvendig med et temperaturstyrt varmebatteri 7 i hovedkanalen 8 etter tilluftsviften 6.

For å oppnå enkel drift og et robust reguleringssystem kan det velges to driftstilstander for tilfluktsrommene ved bruk av motoriserte to-trins volumstrømsregulatorer type CAV. En permanent innlagt første trinn som grunnventilasjon for å holde rommene tørre, gass og støvfrie når disse ikke er i bruk anses hensiktsmessig. I tilfelle brann eller andre kritiske hendelser, økes ventilasjonsmengden til dimensjonert verdi i trinn to styrt fra en av/på bryter eller Co2 - sensor 10a i tilfluktsrommet 11 samtidig som de takmonterte impulsviftene 15 i den gassfrie tunneldelen kjøres for å hindre tilbakeslag av tunnelluft. På grunn av store avstander mellom kontrollsenter og tilfluktsrom kan et anlegg med Sentral Driftskontroll (SD) med dagens digital Bus-teknologi og fiberoptisk kabel til kommunikasjon og styringsenheter i tilfluktsrommene være en god løsning for regulering og overvåkning av VAV-spjeld, vifter, dører, belysning, Co2 etc. Et slikt sentral SD-anlegg muliggjør også direkte volumstyring av DCV- spjeld fra lokale sensorer slik at den totale ventilasjonsluftmengden til enhver tid kan reduseres og tilpasses den reelle personbelastningen i de tilfluktsrom som er i bruk.

Da energibehovet ved grunnventilasjon og eventuelt varmebatteri 7 er bagatellmessige i forhold til belysning og impulsvifter 15 i veitunnelen 14, kan det være hensiktsmessig å la en eller begge tilluftsviftene gå kontinuerlig med redusert turtall for å holde tilfluktsrommene tørre og støvfrie. I denne driftstilstanden vil det også være mulig å spare ytterligere vifteenergi ved å redusere og optimere kanaltrykket i hovedkanalen som en funksjon av levert friskluftmengde.

Antall tilfluktsrom er en funksjon av tunnelens lengde og det kreves ett tilfluktsrom per forhåndsbestemt lengde av tunnel. Krav til mellomavstand er normalt satt til 250 m, mens arealstørrelse av tilfluktsrommene bør baseres på antatt antall trafikanter samtidig i tunnelen med utgangspunkt i det såkalte ÅDT-tallet som er total trafikkmengde pr. år i begge retninger dividert med 365.

Behovet for friskluft er bestemt av antall trafikanter og ikke antall tilfluktsrom når disse har behovsstyrt ventilasjon. Det verst tenkelige scenarioet oppstår når en brann skjer midtveis i tunnelen hvor avstanden til portalene er størst, og det ved hjelp av behovsstyringen er tilstrekkelig å tilføre uteluft til maksimum halvparten av tilfluktsrommene eller kun de som er tatt bruk av trafikanter.

For eksempel vil 50 brannutsatte trafikanter i en 5250 meter lang tunnel med 20 tilfluktsrom med 250 meters mellomrom og hvert dimensjonert for 25 personer, fylle opp minimum 2 aktive rom. Disse vil kreve en samlet luftmengde på minimum 2x25x 2m<3>/t/pr. person =100 m<3>/t basert på Sivilforsvaret normkrav for filterventilasjon.

Fordeles trafikantene på alle de 10 rom som befinner seg i den halvdelen av tunnelen som brenner, blir alle aktivert og vil kreve en luftmengde 10x25x2m<3>/t = 500 m<3>/t totalt, dvs. 50 m<3>/t pr. rom og luftutveksling 1,1 for romvolum 45m<3 >(1,8 m<3>x25 pers.)

Tilføres denne luftmengden på 500 m<3>/t fra bare ett av vifterommene, er det tilstrekkelig med kanaldimensjon Ø200 ut fra vifterommet og lufthastighet 4,42 m/s.

Tilføres halvparten av denne luftmengden med 250 m<3>/t fra hvert vifterom, vil kanaldimensjon Ø160 og hastighet 3,46 m/s være tilstrekkelig.

Benyttes Sivilforsvarets normkrav for normalventilasjon med 4 m3/t pr. person for økt komfort, blir totalluftmengden for 2 aktive rom 2x25x4m<3>/t = 200 m<3>/t. Aktiveres alle 10 rommene samtidig blir totalluftmengden 10x25x4m<3>/t = 1000 m<3>/t, dvs.100 m<3>/t pr. rom. Samkjøres begge vifterommene med 500 m<3>/t på hver med kanaldimensjon ø160, øker lufthastigheten til 6,91 m/s som utgjør en betydelig økning av friksjons-trykkfallet (Pa/m) i hovedkanal og derved ugunstig på grunn av stort trykktap i kilometerlange kanaltraseer. Beholdes kanaldimensjon Ø200 forblir ventilasjonssystemet redundans med lufthastighet 4,42m/s og derved lavt trykkfall med redusert energikostnad. Bemerk at med en totalluftmengde på 1000m<3>/t og minimum frisklufttilførsel 2 m<3>/t pr. person gir dette selvredningsmulighet til hele 500 trafikanter (1000/2) hvor som helst de måtte befinne seg i veitunnelen.

Dette eksemplet viser hvordan behovsstyrt ventilasjon med ekstremt lave luftmengder og kanaltverrsnitt kan redde trafikanter og at det oppnås samme selvredningsmulighet som tverrslagene utgjør i ett-løps veitunneler med toveistrafikk.. Disse små kanaldimensjoner kan lett legges i grøft under veibane eller veiskulder sammen med for eks. sikret strømforsyning og kommunikasjonskabler. Metoden kan også anvendes som en kostnadseffektiv tiltakspakke i eksisterende tunneler med behov for sikre rømningsveier. Endres forskriftene til økt avstand mellom tilfluktsrom fra 250 til 500 meter som er benyttet i den renoverte Mont Blanc-tunnelen, reduseres byggekostnadene drastisk.

I tillegg bidrar behovsstyrte ventilasjon til lønnsom energieffektivisering spesielt når friskluftmengden til enhver tid kan tilpasses antall personen som befinner seg i tilfluktsrommet.

Referansenumre

1 Adkomstdør

2 Vifterom

Claims (11)

Patentkrav.

1. System for selvberging av trafikanter i ett-løps veitunnel (14) med toveistrafikk, omfattende:

minst to tilfluktsrom (11) med forhåndsbestemt mellomrom i veitunnelen, hvor tilfluktsrommet er sprengt inn i fjellet med inngang fra veitunnelen (14) omfattende en brannvegg (13) mot tunnelen med branndør (13a),

en luftutgang (17) til veitunnelen,

en luftinngang (18),

en lokal sensor (10a) for å bestemme menneskelig tilstedeværelse, minst to separate vifterom (1) plassert i branngassfri avstand fra tunnelen på hver side av veitunnelen, hver med minst én tilluftsvifte (6) for regulerbar tilførsel av luft til tilfluktsrommene,

karakterisert ved en hovedkanal (8) tilkoplet begge vifterom (2) i brannsikker grøft under skulder/veibanen for transport av luft fra vifterom (2) til tilfluktsrommene (11),

en grenkanal (9) med et regulerbart spjeld (10) fra hovedkanalen som er koplet til luftinngangen (18) til hvert respektivt tilfluktsrom (11), hvor det regulerbare spjeldet omfatter minst en åpen og en lukket tilstand, og hvor en enveis overtrykksventil (12) er posisjonert i luftutgangen (17) for å gi et overtrykk i tilfluktsrommet,

hvor de respektive regulerbare spjeld (10), er innrettet for å lukkes hvis den lokale sensor (10a) ikke registrerer menneskelig tilstedeværelse og åpnes hvis den lokal sensor (10a) registrerer menneskelig tilstedeværelse, og

minst èn trykksensor (16) i hovedkanalen (8) i midtre deler av veitunnelen for regulering av tilluftsviftene (6) slik at ønsket trykk oppnås i hovedkanalen.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at tiluftsviftene (6) henter friskluft via et stormdeksel (3) med filter (4) er tilveiebrakt for å hindre inntrengning av snø, støv og annet til kanaler (8, 9) og tilfluktsrom (11).

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at et motorstyrt stengspjeld (5) er tilveiebrakt i hovedkanalen (8) ved vifterommene (2) for å hindre tilbakeslag når bare én av de to vifterommene (2) er i bruk.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at én tilluftsvifte (6) alene gir tilstrekkelig friskluftmengde, slik at redundans tilveiebringes.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved et varmebatteri (7) til oppvarming for å unngå telehiv rundt hovedkanal (8) ved lave utetemperaturer.

6. System ifølge krav 1 karakterisert ved at den lokale sensor (10a) er en CO2 måler.

7. System ifølge krav 1 karakterisert ved at den lokale sensor er en bevegelsessensor.

8. System ifølge krav 1 hvor systemet har en grunnventilasjon når det ikke er i bruk.

9. System ifølge krav 8 hvor grunnventilasjonen omfatter at de respektive regulerbare spjeld (10) er delvis åpne og tilluftsviftene går på et redusert turtall.

10 System ifølge krav 1 hvor det regulerbare spjeldet (10) er et DCV spjeld styrt av den lokale sensor.

11 System ifølge krav 10 hvor den lokale sensor (10a) er en trinnløs CO2 sensor slik at luftmengden kan tilpasses den reelle personbelastningen i de tilfluktsrom som er i bruk ved hjelp av DCV spjeldet.

.