NO345771B1 - Seismisk sporingsattributt - Google Patents

Description

SEISMISK SPORINGSATTRIBUTT

RELATERTE SØKNADER

[0001] Denne søknaden krever fordelen av den midlertidig amerikanske patentsøknaden, med serienummer 61/659,036, innlevert 13. juni 2012 og som innlemmes i dette dokumentet ved henvisning.

BAKGRUNN

[0002] Refleksjonsseismologi brukes i geofysikk, f.eks. for vurdering av egenskaper ved underjordiske formasjoner. Refleksjonsseismologi kan f.eks. gi seismikkdata som representerer elastiske energibølger (f.eks. som overført av P-bølger og S-bølger, i et frekvensområde på omtrent 1 Hz til omtrent 100 Hz).

Seismikkdata kan behandles og tolkes, f.eks. for å nå bedre forståelse av sammensetning, væskeinnhold, utstrekning og geometri i underjordiske bergarter. Forskjellige teknikker som beskrives i dette dokumentet gjelder behandlingen av data, f.eks. slik som seismikkdata.

[0003] US 5640368 A beskriver en fremgangsmåte for effektiv og nøyaktig bestemmelse av underjordiske hastigheter for bruk i migrasjon av seismiske data.

[0004] US5930730A beskriver en fremgangsmåte, et kart og en produksjonsartikkel for leting av hydrokarboner. I en utførelsesform av oppfinnelsen omfatter fremgangsmåten trinnene: å få tilgang til 3D-seismiske data; å dele dataene i en rekke relativt små tredimensjonale celler; å bestemme i hver celle likhet, dip og dip-azimuth av de seismiske sporene som er inneholdt deri; og å vise dip, dip-azimuth og likheten til hver celle i form av et todimensjonalt kart.

SAMMENDRAG

[0005] En metode kan inkludere levering av seismikkdata for en underjordisk region som inkluderer en reflektor, behandling av minst en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren og mater ut utdata som representerer minst den ene banen. Et system kan inkludere én eller flere prosessorer for informasjonsbehandling, minne driftskoblet til den ene eller flere prosessorene og moduler som inkluderer instruksjoner lagret i minnet som er kjørbare av minst eller flere av prosessorene, hvor modulene inkluderer en leveringsmodul for levering av seismikkdata for en underjordisk region som inkluderer en reflektor, en prosessmodul for behandling av minst en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren og en utmatingsmodul som sender ut data som representerer minst den ene banen. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier kan inkludere datamaskinkjørbare instruksjoner for instruering av et datamaskinsystem til aksessering av seismikkdata for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren og utmating av data som representerer minst den ene banen. Forskjellige andre apparater, systemer, metoder osv. offentliggjøres også.

I et første aspekt angår oppfinnelsen en metode omfattende tilføring av seismikkdata for en underjordisk region som omfatter en reflektor; behandling av minste en del av seismikkdataene for generering av i det minste én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren, hvor reflektoren defineres som en overflate ved bruk av in-line- og tverrlinjedimensjoner; og utmating at utdata som representerer minst den ene banen. I et andre aspekt angår oppfinnelsen et ystem, omfattende én eller flere prosessorer for informasjonsbehandling; minne driftskoblet til den ene eller flere prosessoren; og moduler som omfatter instruksjoner lagret i minnet og kjørbare av minst én av den ene eller flere prosessorene, hvor modulene omfatter en tilførselsmodul for tilførsel av seismikkdata for en underjordisk region som omfatter en reflektor; en behandlingsmodul for behandling av minst en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren, hvor reflektoren defineres som en overflate ved bruk av in-line- og tverrlinjedimensjoner; og en utdatamodul for utmating av data som representerer minst den ene banen.

[0006] Dette sammendraget er ment å gi en introduksjon til et utvalg av begreper som beskrives nedenfor i den detaljerte beskrivelsen. Dette sammendraget er ikke ment å identifisere nøkkel- eller grunnfunksjoner i emnet for kravene, ei heller er det ment brukt som et middel til å begrense omfanget i emnet for kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] Funksjoner og fordeler ved de beskrevne utformingene kan lettere forstås med henvisning til følgende beskrivelser sett i sammenheng med de vedlagte tegningene.

[0008] Fig. 1 illustrerer et eksempel på et system som inkluderer forskjellige komponenter for modellering av et geologisk miljø;

[0009] Fig. 2 illustrerer formasjonseksempler, et eksempel på helningskonvensjoner (Dip), et eksempel på datainnhenting og et eksempel på et system;

[0010] Fig. 3 illustrerer et eksempel på en metode for innhenting og behandling av data;

[0011] Fig. 4 illustrerer et eksempel på en metode for databehandling;

[0012] Fig. 5 illustrerer et eksempel på utdata;

[0013] Fig. 6 illustrerer eksempler på databilder;

[0014] Fig. 7 illustrerer eksempler på databilder;

[0015] Fig. 8 illustrerer eksempler på databilder;

[0016] Fig. 9 illustrerer eksempler på metoder; og

[0017] Fig. 10 illustrerer eksempler på komponenter i et system og et nettverkssystem.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0018] Den følgende beskrivelsen inkluderer det som for tiden vurderes å være den beste måten å praktisere de beskrevne utformingene på. Denne beskrivelsen skal ikke forstås å være begrensende, men gis snarere kun i den hensikt å beskrive de generelle prinsippene for realiseringene. Omfanget av de beskrevne utformingene må fastlås med henvisning til de vedlagte kravene.

[0019] Fig. 1 viser et eksempel på et system 100 som inkluderer forskjellige styringskomponenter 110 for styring av forskjellige aspekter av et geologisk miljø 150 (f.eks. et miljø som inkluderer et sedimentbasseng, et reservoar 151, én eller flere frakturer 153 osv.). Styringskomponentene 110 kan f.eks. tillate direkte eller indirekte styring av registrering, boring, injisering, utvinning osv. med hensyn til det geologiske miljøet 150. I sin tur kan videre informasjon om det geologiske miljøet 150 bli tilgjengelig som feedback 160 (f.eks. alternativt som inndata til én eller flere av styringskomponentene 110).

[0020] I eksemplet i fig.1 har styringskomponentene 110 en seismikkdatakomponent 112, ytterligere en informasjonskomponent 114 (f.eks. brønn-/loggingsdata), en prosesseringskomponent 116, en simuleringskomponent 120, en attributtkomponent 130, en analyse-/visualiseringskomponent 142 og en arbeidsflytkomponent 144. I drift kan seismikkdata og annen informasjon tilført i henhold til komponentene 112 og 114 mates til simuleringskomponenten 120.

[0021] I et utformingseksempel kan simuleringskomponenten 120 være avhengig av enhetene 122. Enhetene 122 kan inkludere jordenheter eller geologiske objekter, slik som brønner, overflater, reservoarer osv. I systemet 100 kan enhetene 122 inkludere virtuelle representasjoner av faktiske fysiske enheter, som konstrueres for simuleringsformål. Enhetene 122 kan inkludere enheter basert på data hentet inn via registrering, observasjon osv. (f.eks. seismikkdataene 112 og annen informasjon 114). En enhet kan karakteriseres av én eller flere egenskaper (f.eks. kan et geometrisk bergfesterutenett av en jordmodell karakteriseres av en porøsitetsegenskap). Slike egenskaper kan representere én eller flere målinger (f.eks. innhentede data), beregninger osv.

[0022] I et utformingseksempel kan simuleringskomponenten 120 være avhengig av et programvarerammeverk, slik som et objektbasert rammeverk. I et slikt rammeverk kan enheter inkludere enheter basert på forhåndsdefinerte klasser, for å lette modellering og simulering. Et kommersielt tilgjengelig eksempel på et objektbasert rammeverk, er MICROSOFT® .NET™-rammeverket (Redmond, Washington), som gir et sett med utvidbare objektklasser. I .NET<TM>-rammeverket har en objektklasse en innebygget modul med gjenbrukskode og tilknyttede datastrukturer. Objektklasser kan brukes til instantiering av objektinstanser for bruk av et program, skript osv. Borehullklasser kan f.eks. definere objekter for representasjon av borehull basert på brønndata.

[0023] I eksemplet i fig.1 kan simuleringskomponenten 120 behandle informasjon for overensstemmelse med ett eller flere attributter spesifisert av attributtkomponenten 130, som kan inkludere et attributtbibliotek. Slik behandling kan gjennomføres før innmating til simuleringskomponenten 120 (tenk f.eks. på prosesseringskomponent 116). Simuleringskomponenten 120 kan f.eks. utføre operasjoner på inndatainformasjon, basert på et eller flere attributter spesifisert av attributtkomponenten 130. I et utformingseksempel kan simuleringskomponenten 120 konstruere én eller flere modeller av det geologiske miljøet 150, som man kan støttes seg på for simulering av adferden til det geologiske miljøet 150 (f.eks. responderende på én eller flere handlinger, enten naturlige eller kunstige). I eksemplet i fig.1 kan analyse-/visualiseringskomponenten 142 tillate interaksjon med en modell eller modellbaserte resultater. Utdata fra simuleringskomponenten 120 kan f.eks. mates inn i én eller flere andre arbeidsflyter, som indikert av en arbeidsflytskomponent 144.

[0024] Simuleringskomponenten 120 kan f.eks. inkludere én eller flere simulatorfunksjoner, slik som ECLIPSE<TM>-reservoarsimulator (Schlumberger Limited, Houston, Texas), INTERSECT<TM>-reservoarsimulator (Schlumberger Limited, Houston, Texas) osv. Et reservoar eller reservoarer kan f.eks. simuleres med hensyn på én eller flere forbedrede gjenvinningsteknikker (tenk f.eks. på en termisk prosess, slik som SAGD osv.).

[0025] I et utformingseksempel kan styringskomponentene 110 inkludere funksjoner i et kommersielt tilgjengelig simuleringsrammeverk, slik som PETREL®-seismikk-til-simulering-programvarerammeverk (Schlumberger Limited, Houston, Texas). PETREL®-rammeverket tilfører komponenter som tillater optimering av leteog produksjonsoperasjoner. PETREL®-rammeverket inkluderer seismikk-tilsimulering-programvarekomponenter, som kan mate ut informasjon for bruk til økning av reservoarytelsen, f.eks. ved forbedring av verdiproduktiviteten. Ved bruk av et slikt rammeverk, kan forskjellige fagfolk (f.eks. geofysikere, geologer og reservoaringeniører) utvikle samarbeidende arbeidsflyter og integrere operasjoner for strømlinjeforming av prosesser. Et slikt rammeverk kan betraktes som et program og kan betraktes som et datadrevet program (f.eks. hvor data mates inn med formål om simulering av et geologisk miljø).

[0026] I et utformingseksempel kan forskjellige aspekter av styringskomponentene 110 inkludere programtillegg eller plug-in-er som fungerer i henhold til spesifikasjoner i et rammeverkmiljø. Et kommersielt tilgjengelig rammeverkmiljø, slik som OCEAN®-rammeverkmiljø (Schlumberger Limited, Houston, Texas) tillater f.eks. integrering av programtillegg (eller plug-in-er) i et PETREL®-arbeidsflytrammeverk. OCEAN®-rammeverkmiljøet forsterker .NET®-verktøyene (Microsoft Corporation, Redmond, Washington) og tilbyr stabile, brukervennlige grensesnitt for effektiv utvikling. I et utformingseksempel kan forskjellige komponenter realiseres som programtillegg (eller plug-in-er), som overensstemmer med og opererer i henhold til spesifikasjoner i et rammeverkmiljø (f.eks. i henhold til programmets programmeringsgrensesnitt (API)-spesifikasjoner osv.).

[0027] Fig. 1 viser også et eksempel på et rammeverk 170 som inkluderer et modellsimuleringslag 180 sammen med et rammeverkservicelag 190, et rammeverkkjernelag 195 og et modullag 175. Rammeverket 170 kan inkludere det kommersielt tilgjengelige OCEAN®-rammeverket, hvor modellsimuleringslaget 180 er den kommersielt tilgjengelige PETREL®-modellsentrerte programvarepakken, som er vert for OCEAN®-rammeverkprogrammer. I et utformingseksempel kan PETREL®-programvaren betraktes som et datadrevet program. PETREL®-programvaren kan inkludere et rammeverk for modellbygging og visualisering. En slik modell kan inkludere ett eller flere rutenett.

[0028] Modellsimuleringslaget 180 kan tilføre domeneobjekter 182, fungere som en datakilde 184, gi mulighet for gjengivelse 186 og tilføre forskjellige brukergrensesnitt 188. Gjengivelsen 186 kan tilføre et grafisk miljø hvor programmer kan vise dataene, mens brukergrensesnittet 188 kan gi felles utseende og opplevelse av programmets brukergrensesnittkomponenter.

[0029] I eksemplet i fig.1 kan domeneobjektene 182 inkludere enhetsobjekter, egenskapsobjekter og alternativt andre objekter. Enhetsobjekter kan brukes til geometrisk representasjon av brønner, overflater, reservoarer osv., mens egenskapsobjekter kan brukes for tilføring av egenskapsverdier så vel som dataversjoner og visningsparametere. Et egenskapsobjekt kan f.eks. representere en brønn hvor et egenskapsobjekt tilfører logginformasjon, samt versjonsinformasjon og visningsinformasjon (f.eks. for å vise brønnen som en del av en modell).

[0030] I eksemplet i fig.1 kan data lagres i én eller flere datakilder (eller datalagere, generelt, fysisk datalagringsutstyr), som kan være på det samme eller forskjellige fysiske steder og tilgjengelig via ett eller flere nettverk.

Modellsimuleringslaget 180 kan konfigureres for modellering av prosjekter. Som sådant kan et bestemt prosjekt lagres, hvor lagret prosjektinformasjon kan inkludere inndata, modeller, resultater og tilfeller. Ved fullføring av en modelleringsøkt, kan en bruker således lagre et prosjekt. Senere kan prosjektet åpnes og gjenopprettes ved bruk av modellsimuleringslaget 180, som kan gjenskape instanser av de relevante domeneobjektene.

[0031] I eksemplet i fig.1 kan det geologiske miljøet 150 utstyres med en hvilken som helst av en rekke sensorer, detektorer, aktuatorer osv. Utstyret 152 kan f.eks. inkludere kommunikasjonskretser for mottak og overføring av informasjon med hensyn til ett eller flere nettverk 157. Slik informasjon kan inkludere informasjon forbundet med brønnhullutstyr 154, som kan være utstyr for innhenting av informasjon, for å bidra til ressursgjenvinning osv. Annet utstyr 156 kan plasseres langt vekke fra et brønnområde og inkludere kretser for registrering, detektering, emisjon eller andre kretser. Slikt utstyr kan inkludere lagrings- og kommunikasjonskretser for lagring og kommunikasjon av data, instruksjoner osv. Én eller flere satellitter kan f.eks. tilknyttes for kommunikasjonsformål, datainnhentingsformål osv. fig.1 viser f.eks. en satellitt 155 som kan konfigureres for kommunikasjoner, med merknad om at satellitten 155 i tillegg eller alternativt kan inkludere kretser for avbildning (f.eks. spatialt, spektralt, temporalt, radiometrisk osv.).

[0032] Som nevnt kan systemet 100 brukes til gjennomføring av én eller flere arbeidsflyter. En arbeidsflyt kan være en prosess som inkluderer flere arbeidstrinn. Et arbeidstrinn kan operere på data, f.eks. for å opprette nye data, for oppdatering av eksisterende data osv. Man kan f.eks. operere på én eller flere innmatinger og opprette ett eller flere resultater, f.eks. basert på én eller flere algoritmer. Et system kan f.eks. inkludere en arbeidsflytsredigerer for oppretting, redigering, kjøring osv. av en arbeidsflyt. I et slikt eksempel kan arbeidsflytredigereren gi muligheter for valg av ett eller flere forhåndsdefinerte arbeidstrinn, ett eller flere tilpassede arbeidstrinn osv. En arbeidsflyt kan f.eks. være en arbeidsflyt som kan implementeres i PETREL®-programvaren, som drives på basis av seismikkdata, seismisk(e) egenskap(er) osv. En arbeidsflyt kan f.eks. være en prosess som kan utføres i OCEAN®-rammeverket. En arbeidsflyt kan f.eks. inkludere ett eller flere arbeidstrinn som har tilgang til en modul, slik som en plug-in (f.eks. ekstern kjørbar kode osv.).

[0033] Fig. 2 viser et eksempel på en formasjon 201, et eksempel på et borehull 210, et eksempel på en hellings (Dip)-konvensjon 215, et eksempel på en datainnhentingsprosess 220 og et eksempel på et system 250.

[0034] Som vist inkluderer formasjonen 201 en horisontal overflate og forskjellige lag under overflaten. Et borehull kan f.eks. være vertikalt. Et borehull kan som et annet eksempel være avvikende. I eksemplet i fig 2 kan borehullet 210 tenkes som et vertikalt borehull, f.eks. hvor z-aksen strekker seg nedover, normalt til den horisontale overflaten på formasjonen 201.

[0035] Når det gjelder hellings (Dip)-konvensjonen 215, kan den tredimensjonale retningen i et plan som vist defineres ved dets helning (Dip) og strøk. Helling (Dip) er vinkelen på skråningen i et plan fra et horisontalt plan (f.eks. et tenkt plan) målt i et vertikalt plan i en spesifisert retning. Hellingen (Dip) kan defineres ved størrelse (f.eks. også kjent som vinkel eller mengde) og asimut (f.eks. også kjent som retning). Som vist i konvensjonen 215 i fig.2, indikerer forskjellige vinkler φ hellingsvinkelen nedover, f.eks. fra et tenkt horisontalt plan (f.eks. en flat øvre overflate); mens asimuten viser til retningen som et skrånende plan heller i (f.eks. som kan oppgis med hensyn på grader, kompassretninger osv.). Strøk er et annet trekk ved konvensjonen som vises i fig.2, som er retningen på linjen dannet av krysningen mellom et hellende plan og et horisontalt plan (tenk f.eks. på en flat øvre overflate som et tenkt horisontalt plan).

[0036] Ytterligere noen begreper knyttet til helling (Dip) og strøk kan være relevant for en analyse, f.eks. avhengig av omstendigheter, retning på innsamlede data osv. Ett slikt begrep er "sann helling" (se f.eks. hellings (DipT)-konvensjonen 215 i fig.2). Sann helling (Dip) er hellingen i et plan målt direkte vinkelrett på strøk (se f.eks. linje rettet nordover og merket "strøk" og vinkel α90) og også den maksimale, mulige verdien på hellings (Dip)-størrelse. Et annet begrep er "tilsynelatende helling" (se f.eks. DipA i konvensjonen 215 i fig.2). Tilsynelatende helling (Dip) kan være hellingen i et plan som målt i enhver annen retning, unntatt i retningen på den sanne hellingen (se f.eks. φA som DipA for vinkel α); det er imidlertid mulig at den tilsynelatende hellingen er lik den sanne hellingen (se, f.eks. φ som DipA = DipT for vinkel α90 med hensyn til strøket). Når begrepet tilsynelatende helling brukes (f.eks. i en metode, analyse, algoritme osv.) for et bestemt hellende plan, kan en verdi for "tilsynelatende helling" med andre ord være den samme som for den sanne hellingen for det bestemte hellende planet.

[0037] Som vist i konvensjonen 215 i fig.2, er hellingen på et plan som sett i et tverrsnitt nøyaktig rettvinklet på strøket den sanne hellingen (se f.eks. overflaten med φ som DipA = DipT for vinkel α90 med hensyn på strøket). Helling som observeres i et tverrsnitt i en hvilken som helst annen retning, er som indikert en tilsynelatende helling (se f.eks. overflatene merket DipA). Som vist i konvensjonen 215 i fig.2, kan en tilsynelatende helling videre være omtrent 0 grader (f.eks. parallell med en horisontal overflate hvor en kant på et skjæreplan går langs en strøkretning).

[0038] Med hensyn til observasjon av helling i borehull, observeres sann helling i vertikalt borede brønner. I brønner som bores i enhver annen retning (eller avvikende), observeres hellingene som tilsynelatende hellinger (f.eks. som av noen betegnes som relative hellinger). For fastsetting av verdier for sann helling for plan som observeres i slike borehull, kan f.eks. en vektorberegning (f.eks. basert på borehullavviket) brukes på én eller flere av verdiene for tilsynelatende helling.

[0039] Et annet begrep som bruks i sedimentologiske tolkninger fra borehullbilder, er som nevnt "relativ helling" (f.eks. DipR). En verdi for sann helling målt fra borehullbilder i bergarter avsatt i svært rolige miljøer, kan trekkes fra (f.eks. ved bruk av vektorsubtraksjon) hellinger i en sandmasse. Hellingene som resulterer fra en slik prosess, kalles relative hellinger og brukes i tolkning av retning på sandmasser.

[0040] En konvensjon, slik som konvensjonen i 215, kan brukes med hensyn til en analyse, en tolkning, et attributt osv. (se forskjellige blokker i systemet 100 i fig.

1). Forskjellige trekk kan f.eks. beskrives, delvis, av helling (f.eks. sedimentbasseng, forkastninger og frakturer, cuestaer, vulkanske diker og lagerganger, metamorf forskifring osv.)

[0041] Seismiske tolkninger kan ha identifisering og klassifisering av én eller flere underjordiske grenser basert minst delvis på én eller flere hellingsparametere (f.eks. vinkel eller størrelse, asimut osv.) som mål. Forskjellige trekk kan f.eks. beskrives (f.eks. sedimentbasseng, forkastninger og frakturer, cuestaer, vulkanske diker og lagerganger, metamorf forskifring osv.) minst delvis av vinkel, minst delvis av asimut osv.

[0042] Som vist i diagram 220 i fig.2, kan en geomasse 225 finnes i et geologisk miljø. Geomassen 225 kan f.eks. være en saltdom. En saltdom kan være en soppformet eller pluggformet diapir laget av salt og kan ha en overliggende dekkbergart. Saltdomer kan dannes som en konsekvens av den relative oppdriften til salt når det er begravet under andre typer sedimenter. Hydrokarboner kan finnes ved eller nær en saltdom, som følge av dannelsen av feller på grunn av saltets bevegelse i forbindelse med evaporittmineralforsegling. Oppdriftsforskjeller kan medføre at salt begynner å strømme vertikalt (f.eks. som en saltpute), som kan forårsake forkastning. I diagrammet 220 møtes geomassen 225 av lag som hvert kan defineres av en hellings (Dip)-vinkel φ.

[0043] Seismikkdata kan f.eks. hentes inn fra en region i form av spor. I eksemplet i fig.2 viser diagrammet 220 innhentingsutstyr 222 som sender ut energi fra en kilde (f.eks. en sender) og tar imot reflektert energi via én eller flere sensorer (f.eks. mottakere) strukket langs en in-line-retning. Da regionen inkluderer lag 223 og geomassen 225, kan energi som sendes ut av en sender i innhentingsutstyret 222 reflektere tilbake fra lagene 223 og geomassen 225. Bevis på slike refleksjoner kan finnes i de innhentede sporene. Når det gjelder delen av et spor 226, kan energi som mottas gjøres diskret av en analog-til-digital-omformer som drives i en prøvetakingshastighet. Innhentingsutstyret 222 kan f.eks. konvertere energisignaler registrert av sensor Q til digitale prøver i en rate på én prøve pr. omtrent 4 meter. Gitt en hastighet for lyd i et medium eller media, kan en prøvetakingsrate konverteres til en omtrent avstand. Hastigheten til lyd i fjell kan f.eks. være i størrelsesorden rundt 5 km pr. sekund. En prøvetakningstidsavstand på omtrent 4 ms vil tilsvare en prøvetakings-"dybde"-avstand på omtrent 10 meter (f.eks. antatt en banelengde fra kilde til grense og grense til sensor). Et spor kan f.eks. ha omtrent 4 sekunders varighet; for en prøvetakningsrate for én prøve ved omtrent 4 msintervaller, vil et slikt spor således inkludere omtrent 1000 prøver hvor senere innhentede prøver tilsvare dypere refleksjonsgrenser. Hvis den 4 sekunder lange sporvarigheten i det foregående eksemplet deles på to (f.eks. for å ta hensyn til refleksjon), kan den dypeste grensedybden for en vertikalt justert kilde og sensor beregnes til omtrent 10 km (f.eks. antatt en lydhastighet på omtrent 5 km pr. sekund).

[0044] I eksemplet i fig.2 inkluderer systemet 250 én eller flere informasjonslagringsenheter 252, én eller flere datamaskiner 254, ett eller flere nettverk 260 og én eller flere moduler 270. Med hensyn til den ene eller flere datamaskinen 254, kan hver datamaskin inkludere én eller flere prosessorer (f.eks. eller prosesseringskjerner) 256 og minne 258 for lagring av instruksjoner (f.eks. moduler), som f.eks. den i minst den ene av én eller flere prosessorer kan kjøre. En datamaskin kan f.eks. inkludere ett eller flere nettverksgrensesnitt (f.eks. kablede eller trådløse), ett eller flere grafikkort, et displaygrensesnitt (f.eks. kablet eller trådløst) osv.

[0045] I eksemplet i fig.2 kan den ene eller flere lagringsenheten 252 lagre seismikkdata for et geologisk miljø som strekker seg flere kilometere i lengde og bredde og er f.eks. rundt 10 km i dybde. Seismikkdata kan innhentes med henvisning til et overflaterutenett (f.eks. definert med hensyn til in-line- og tverrlinjeretninger). Gitt rutenettblokker på omtrent 40 meter ganger omtrent 40 meter, kan f.eks. et felt på 40 km ganger 40 km inkludere omtrent én million spor. Slike spor kan betraktes som 3D-seismikkdata, hvor tid er tilnærmet lik dybde. En datamaskin kan f.eks. inkludere et nettverksgrensesnitt for tilgang til seismikkdata lagret i én eller flere av lagringsenhetene 252 via et nettverk. I sin tur kan en datamaskin behandle de innhentede seismikkdataene via instruksjoner, som kan være i form av én eller flere moduler.

[0046] Én eller flere attributtmoduler kan f.eks. tilknyttes for behandling av seismikkdata. Attributter kan f.eks. inkludere geometriske attributter (f.eks. helningsvinkel, asimut, kontinuitet, seismisk spor osv.). Slike attributter kan være en del av et strukturelt attributtbibliotek (se f.eks. attributtet komponent 130 i fig.1). Strukturelle attributter kan bidra med deteksjon av kanter, lokal retning og helling på seismikkreflektorer, kontinuitet i seismiske hendelser (f.eks. parallelt med antatt lagdelingsretning) osv. En kant kan f.eks. defineres som en diskontinuitet i en horisontal amplitudekontinuitet innenfor seismikkdata og tilsvare en forkastning, en fraktur osv. Geometriske attributter kan være spatiale attributter og være avhengig av flere spor.

[0047] Som nevnt kan seismikkdata for en region f.eks. inkludere én million spor, hvor hvert spor inkluderer ett tusen prøver for en samlet prøvemengde på en milliard. Ressurser involvert i effektiv behandlingen av slike seismikkdata kan være ganske betydelige etter dagens standard. En hellingsskanningstilnærming kan f.eks. brukes på seismikkdata, som innebærer behandling av seismikkdata med hensyn til adskilte plan (f.eks. et volum avgrenset av adskilte plan). Avhengig av seismikkdatamengden, kan en slik tilnærming innebære betydelige ressurser for tidsmessig behandling. En slik tilnærming kan se på lokalt samsvar mellom spor og sporenes amplitude, og kan derfor klassifiseres i kategorien "tilsynelatende helling".

[0048] Et 2D-søkebasert estimat av samsvar kan f.eks. gjennomføres for en rekke med adskilte hellingsvinkler. En slik tilnærming kan estimere samsvar ved bruk av likhet, varians, prinsippkomponentanalyse (PCA) eller andre statistiske mål langs et adskilt antall kandidathellinger og nå en umiddelbar helling basert på en samsvarstopp. Et 3D-søkebasert estimat av samsvar, som kan f.eks. være analog med en 2D-tilnærming, kan bruke en in-line-vektor og en tverrlinjevektor for tidshelling (f.eks. langs samsvarende topper i in-line- og tverrlinjeretningene).

Helling med maksimalt samsvar kan f.eks. lagres som en helningsvinkel/-størrelse og hellingsretning/asimut. En tilnærming kan involvere menneskelig interaksjon på en halvautomatisert måte som inkluderer tolkningen av horisonter i en underjordisk formasjon via brukeridentifisering og valg av horisonttrekk.

[0049] Et attributt kan f.eks. være et sporattributt. En sporattributtprosess som genererer et iso-frekvensattributt kan f.eks. inkludere gjennomføring av spektraldekomposisjon på seismikkdata for generering av en autokorrelasjonsfunksjon etterfulgt av krysskorrelering ved bruk av en cosinusbølge (f.eks. cosinuskorrelasjonstransformasjon) og autokorrelasjonsfunksjonen. En slik prosess kan sende ut et iso-frekvensattributt som en korrelasjonskoeffisient som måler korrelasjonen mellom en kjent cosinusbølgesignatur for en bestemt frekvens og autokorrelasjonen av seismikkdata. En slik sporattributtprosess kan brukes på et seismikkvolum og f.eks. sendes ut til en iso-frekvensattributtkube (f.eks. med verdier skalert mellom -1 og 1 som representerende en korrelasjon). Et isofrekvensattributt kan bidra til avdekking av variasjoner i litologi, som f.eks. kan indikere stratigrafiske hydrokarbonfeller.

[0050] Et sporattributt kan f.eks. være et endimensjonalt attributt, henvist til som et 1D-sporattributt, hvor beregninger kan dra fordel av innmating av verdier i riktig avstand langs et spor (f.eks. eller flere spor). Utilstrekkelig avstand mellom verdier langs et spor kan oppstå under forskjellige omstendigheter, f.eks. relatert til retningen på seismikkdatainnhentingsutstyr med hensyn til én eller flere reflektorer (f.eks. helningsplan, geomasser osv.), behandling av seismikkdata osv. Riktig avstand mellom sporverdier kan f.eks. defineres av avstanden mellom dem, tid osv. Riktig avstand mellom verdier kan f.eks. være amplitudeverdier for prøver hvor individuelle amplitudeverdier har tilsvarende tider eller avstander som kan bidra til bevaring av ett eller flere karakteristika ved en resonansbølge eller -bølger. Tenk f.eks. på amplitudeverdier med tilsvarende tider som bidrar til bevaring av en resonansbølgefrekvens.

[0051] Fig. 3 viser et eksempel på en metode 300 som demonstrerer hvordan uriktig avstandsfastsetting osv. kan oppstå for seismikkdata (f.eks. spordata). I metoden 300 for en datainnhentingsprosess 310, er forskjellige kilde- og mottakerpar plassert på en overflate 312, hvorunder det finnes en flat reflektor 314 og en helningsreflektor 316. For hvert kilde- og mottakerpar, representeres en toveis reisetid (TWT) som en dobbel pilspiss (f.eks. energibølgens reisetid fra kilden til den respektive reflektoren og fra den respektive reflektoren til mottakeren).

[0052] I metoden 300 for dataprosessen 330, vises hvert av sporene for planreflektoren 314 og hvert av sporene for helningsreflektoren 316 som inkluderende en resonansbølge med en tilknyttet tid (f.eks. ∆t for planreflektoren 314 og ∆t1, ∆t2 og ∆t3 for helningsreflektoren 316). En resonansbølge kan f.eks. defineres som en endimensjonal puls (f.eks. en respons fra en enkelt reflektor). En resonansbølge karakteriseres ved amplitude, frekvens og fase, f.eks. hvor returenergi ikke kan overstige det som ble matet inn, slik at energien til enhver mottatt bølge brytes ned over tid ettersom flere oppdelinger ved grensesnitt finner sted. En resonansbølge kan f.eks. også brytes ned som følge av energitap i form av varmetap under forplantning, f.eks. kan høyere frekvens medføre større varmetap. En resonansbølge tenderer følgelig mot inkludering av mindre høyfrekvent energi, relativ til lave frekvenser med lengre reisetid. En resonansbølge kan f.eks. defineres ved form, spektralinnhold (f.eks. Ricker-resonansbølger) osv.

[0053] Med henvisning til sporet 226 i fig.2, kan en resonansbølge ha positive og negative amplituder med hensyn på tid (f.eks. eller dybde). Seismikkdata kan f.eks. organiseres med hensyn på in-line-, tverrlinje- eller dybdedimensjoner.

Seismikkdata kan f.eks. organiseres som volumelementer, hvor hver prøve (f.eks. amplitude) ansees representativ for et volum i et underjordisk miljø, som f.eks. kan defineres av in-line-, tverrlinje- og tids- eller dybdeindekser eller -dimensjoner. I eksemplet på et spor 226 i fig.2, kan alternativt amplituden for hver prøve lagres med hensyn til en fellesindeks, en felles tverrlinjeindeks og en serie med tids- eller dybdeindekser. I et slikt eksempel kan amplitude og tid (eller dybde) bevares (f.eks. egnet når det gis meningsfulle datainnhentingstider for amplitudeverdier).

[0054] I metoden 300 kan en resonansbølgemigrasjonsprosess 350 brukes til migrering av resonansbølgene fra sporene forbundet med helningsreflektoren 316. Som vist i eksemplet i fig.3, migreres hver av resonansbølgene langs en kurve (f.eks. radius i en sirkel), for justering av hver av resonansbølgene til helningsreflektoren 316. I et slikt eksempel kan migreringsprosessen 350 resultere i resonansbølger rettet normalt mot et plan definert av helningsreflektoren 316. Bruk av en adskillelsesprosess 370 (f.eks. pikseldeling, volumelement osv.) eller utflatingsprosess 390, kan resultere i "smøring" av resonansbølgen over en dimensjon eller dimensjoner. Som vist kan f.eks. prosessen 370 produsere en migrert resonansbølge som er smurt over flere in-line-kolonner (tenk f.eks. på inlinekolonneindeksene i -1, i, i 1 osv.). Med hensyn til tid (f.eks. eller dybde), kan den migrerte resonansbølgen "komprimeres" (f.eks. organiseres med hensyn til færre tider, dybder osv.). Enda videre kan in-line-kolonnene ha større dimensjoner enn dybder. Tenk f.eks. på en dybde-til-dybde-avstand på omtrent 10 m og en kolonne-til-kolonne-avstand på omtrent 25 m. I et slikt eksempel kan en resonansbølge forvrenges av adskillelsesprosessen 370. En forvrengt representasjon av verdier (f.eks. amplitudeverdier) som representerer en resonansbølge, kan påvirke beregninger, slik som f.eks. frekvensberegninger.

[0055] Når det gjelder utflatingsprosessen 390 i eksemplet i fig.3, justerer den resonansbølgenormalen til et flatt plan 358 langs en enkelt kolonne (se f.eks. in-linekolonnen med indeks "i"). I et slikt eksempel kan tidsvinduet (f.eks. tidslengden) for resonansbølgen forlenges. En forvrengt representasjon av verdier (f.eks. amplitudeverdier) som representerer en resonansbølge, kan påvirke beregninger, slik som f.eks. frekvensberegninger.

[0056] I fig.3 vises atskillingsprosessen 370 og utflatingsprosessen 390 med hensyn til atskilte blokkdimensjoner som er større enn det som kan realiseres for en prøvetakingsprosess, atskillingsprosess eller utflatingsprosess, tenk f.eks. på sporet 226 i fig.2 hvor atskilling "fanger opp" positive og negative amplituder over en rekkevidde av tids- eller dybdeindekser (eller tider eller dybder) tilstrekkelig til bevaring av en bølgeform eller bølgeformer. Datainnhenting, prøvetakning osv. kan ta hensyn til faktorer slik som Nyquist-frekvens osv., f.eks. for å ta med i beregningen én eller flere frekvenser, sykluser per enhetlengde osv.

[0057] Når en spektraldekomposisjonsprosess brukes på et enkelt spor atskilt av en enkelt kolonne i et seismikkdatavolum (f.eks. en seismisk datakube), som kan smøres utover på grunn av resonansbølgemigrasjon, er det mulig at prosessen ikke genererer særlig nyttige resultater fordi en del av resonansbølgen finnes i en annen kolonne, slik som en tilstøtende kolonne (f.eks. som kan være fra samme tid eller ved samme dybde), fordi en dimensjon er strukket eller fordi en kombinasjon av faktorer forvrenger resonansbølgen. Tid (f.eks. eller dybde) og amplitude kan følgelig være feil organisert for den migrerte resonansbølgen (f.eks. som forvrengt i det seismiske datavolumet).

[0058] Som vist i eksemplet i fig.3, kan forskjellige unøyaktigheter oppstå i en region med strukturell deformering hvor spor ekstraheres vertikalt til tross for at de stratigrafiske lagene er orientert på en hellende eller kanskje kurvet måte. Når f.eks. en sporattributtprosess brukes, kan ekstraksjon av et spor (f.eks. spordata, slik som amplitude) være unøyaktig for en strukturelt deformert region og således lede til et unøyaktig resultat (f.eks. potensielt av liten relevans for tolkningen osv.). For generering av en mer nøyaktig representasjon, kan f.eks. et spor ekstraheres ortogonalt til ett eller flere stratigrafiske lag og alternativt ortogonalt til individuelle stratigrafiske lag i et mangfold av stratigrafiske lag (f.eks. reflektorer). En slik tilnærming kan unngå "kompresjon", "strekking" osv. av spordata og bidra til å sikre at spordata representeres av en riktig mengde "geologisk tid", og, antatt f.eks. deformering som har forekommet etter avsetning, at sporet representeres på en lik eller lignende mengde vertikal sedimentering.

[0059] Det kan f.eks. brukes en prosess som unngår at et spor "strekkes" utilbørlig, som kan medføre en spektralprofil som forskyves mot de lavere frekvensene. Selv om fig.3 viser en utflatingsprosess 390, kan strekking oppstå når spordata organiseres langs en vertikal kolonne som inkluderer to eller flere helningslag (f.eks. er tiden eller avstanden mellom helningslagene langs den vertikale kolonnen større enn tiden eller avstanden mellom helningslagene hovedsakelig langs en retning som er normal for deres overflater).

[0060] Som nevnt kan en utflatingsprosess slik som prosessen 390 brukes på seismikkdata i et forsøk på å redegjøre for strukturell deformering, f.eks. hvor utflating av et seismikkvolum har korrigering for deformeringen som mål. En slik utflatingsprosess kan være en del av en forbehandlingsprosedyre som etterfølges av en beregningsprosedyre som beregner ett eller flere attributter ved ekstraksjon av data fra det utflatede seismikkvolumet (f.eks. med antatt korrigerte spor). Som nevnt har imidlertid en slik tilnærming en tendens til å gjøre sporbaserte attributtberegninger problematiske. Når målet f.eks. er å oppnå et volum som er ortogonalt i de tre hovedretningene, kan strekking oppstå langs én eller flere av retningene for produksjon av et datasett som er egnet for visualisering, i stedet for et datasett som er egnet for beregning av forskjellige attributter. Tenk f.eks. på frekvensattributter, hvor slik strekking kan forskyve spektralinnholdet på ekstraherte spor mot lavere frekvenser.

[0061] Fig. 4 viser et eksempel på en metode 400 som inkluderer en inndatablokk 410, en prosessblokk 460 og en utdatablokk 480 hvor prosessblokken 460 kan behandle seismikkdata, f.eks. for utmating av ett eller flere seismiske sporattributter. Seismikkdata kan f.eks. inkludere forbehandlede seismikkdata, f.eks. seismikkdata som alternativt har blitt behandlet som et attributt.

[0062] Prosessblokken 460 kan alternativt f.eks. støtte generering av lineære, kurvede eller lineære og kurvede normalforekomststråler, f.eks. normal i forhold til én eller flere reflektorer (f.eks. strukturer). Prosessblokken 460 kan f.eks. korrigere for situasjoner hvor et inkrement langs en helningsnormalvektor er lengre enn en avstandsenhet (f.eks. for å unngå frekvensforvrengning). Prosessblokken 460 kan f.eks. behandle data på en måte som har som mål å unngå forvrengninger som kan påvirke ett eller flere frekvenssensitive attributter. Prosessblokken 460 kan f.eks.

behandle data på en måte som tar hensyn til fysisk avstand (f.eks. meter, fot, reisetid osv.) mellom prøver langs en overflate normalforekomststråle.

[0063] Prosessblokken 460 kan f.eks. ekstrahere spor ved sporing av kurvede normalforekomststråler som kjører stykkvist, ortogonalt med (f.eks. muligens forhåndsberegnede) estimater av stratigrafisk retning (f.eks. strukturell helling). Slike spor kan bevare riktig spatial/temporal avstand mellom observasjonene (f.eks. dataprøvene). Slike spor kan f.eks. være egnet til beregning av sporbaserte attributter, f.eks. alternativt uten hensyntaken til dimensjoner som kan implementeres for visualisering (f.eks. for geometriske tolkningsformål osv.).

[0064] Prosessblokken 460 kan f.eks. redegjøre for en seismisk resonansbølge som finnes langs en normal av stratigrafisk lagdeling i et underjordisk miljø. Tenk f.eks. på en "lag-kake"-antakelse, hvor jordens indre er sammensatt av en stabel av flate lag og hvor normalen for en overflatevektor er parallell med den vertikale aksen. Gitt en slik antakelse, kan 1D volumattributter beregnes på en vertikal måte. Prosessblokken 460 kan imidlertid forbigå "lag-kake"-antakelsen f.eks. for behandling av én eller flere strukturelle deformasjoner. Tenk f.eks. på en arbeidsflyt med målsetting om tilgang til grenser for, forekomster osv. av ett eller flere hydrokarbonreservoarer i en relativ kompleks geologisk setting, slik som én i nærheten av eller inkludert én eller flere saltmengder, i et område med hovedsakelig sammenbrettede lag osv. hvor "lag-kake"-antakelsen kanskje ikke er gyldig. I slike scenarier kan følgelig en propagerende resonansbølge (f.eks. seismisk refleksjon av et lag), ifølge prosessblokken 460, fremdeles finnes langs en overflatenormal i et tids (dybde)-migrert seismikkvolum.

[0065] For å forenkle forklaringen av metoden 400 i fig.4, er det igjen relevant å vise til metoden 300 i fig.3 hvor man kan anta, som et eksempel, at hastigheten til den seismiske energien under jordens overflate er omtrent 0,5 ms og hovedsakelig konstant, hvilket kan gjøre mulig byttebarhet mellom TWT og avstand (f.eks. tids- og dybdedimensjon).

[0066] Prosessen 310 i fig.3 vises med hensyn til et eksempel på et hypotetisk seismikkeksperiment med et sett med seismiske kilder og mottakere, hvor kildene og mottakerne er plassert på samme sted (f.eks. i et nullforskyvingseksperiment). Som nevnt inkluderer de underjordiske strukturene en flat reflektor 314 (venstre) og en konstant hellende reflektor 316 (høyre). Prosessen 330 i fig.3 vises med hensyn til tilsvarende registrerte spor, hvor f.eks. den venstre seksjonen er flat, akkurat som for det tilsvarende geologiske laget representert av den flate reflektoren 314, samtidig som den seismiske delen til høyre er hellende (f.eks. med en konstant helling); hellingen er imidlertid ikke den samme som den innsamlede geologien representert av helningsreflektoren 316.

[0067] For rekonstruering av den sanne geologiske hellingen, inkluderer metoden 300 i fig.3 bruk av en seismisk behandlingsprosess 350 henvist til som migrasjon. Utmatingen fra prosessen 350, for det forenklede scenariet i fig.3, inkluderer spekulative dempninger (f.eks. "migrasjon") av hver av de registrerte prøvene til mulige posisjoner under overflaten hvorfra refleksjonene kan ha kommet. For en antatt konstant hastighet, kan prosessen 350 inkludere rotasjon av registrerte prøver spatialt langs en sirkelbane. Ved gjennomføring av slik rotasjon av de tre sporene (f.eks. og tilknyttede prøver), kan den sanne geologien rekonstrueres gjennom konstruktiv interferens og ikke-årsaksmessige spekulative prøver kan utelukkes gjennom destruktiv interferens. I en slik tilnærming kan det forekomme noen gjenværende "migrasjonsbølge"-artefakter ved kantene på helningslinjen, f.eks. på grunn av utilstrekkelig lateral prøvetakning ved kantene av bildet. For metoden 300 i fig.3 kan således det reflekterte signalet fra helningslaget, etter migrasjon, ligge innesluttet langs overflatenormalen. I eksemplet i fig.3 resulterer prosessen 350 i vipping av resonansbølgene (f.eks. vipping fra vertikal ved rotasjon av det registrerte signalet).

[0068] Med henvisning til metoden 400 i fig.4, kan f.eks. prosessen 460 inkludere ekstraksjon av spor på en slik måte at de er både ortogonale til stratigrafien og at avstanden mellom målingspunktene (f.eks. prøvene) bevares nøyaktig. Ett eller flere attributter kan f.eks. beregnes ved bruk av slike ekstraherte spor, eller det er f.eks. mulig å beregne flere attributter under en slik ekstraksjonsprosess.

[0069] Prosessblokken 460 kan f.eks. inkludere implementering av en lokaliseringsprosedyre per en lokalisert blokk 462, implementering av en interpoleringsprosedyre per en interpoleringsblokk 464 og/eller implementering av én eller flere prosedyrer per en "annen" blokk 466. Prosessblokken 460 kan f.eks. inkludere bruk av én eller flere teknikker for sporekstraksjon, f.eks. kan prosessblokken 460 inkludere lokalisering av verdier per lokaliseringsblokken 462 og bruk av interpolering per interpolasjonsblokken 464 på en regelmessig avstand av lokaliserte verdier, interpolering til en uregelmessig avstand fra lokaliserte verdier, en nærmeste-nabo-tilnærming for lokaliserte verdier osv.

[0070] I eksemplet i fig.4 inkluderer innmatingsblokken 410 en seismikkdatasettblokk 420, en hastighetsmodellblokk 430, en helningsestimeringsblokk 440 og en overflatevalgblokk 450; mens utmatingsblokken 480 inkluderer en attributtkubeblokk 482, et attributt (attributter) på overflatevalgblokken 484 og en "annen" blokk 482, som kan inkludere én eller flere andre typer utdata.

[0071] Med hensyn til seismikkdatasettblokken 420, kan den inkludere gjengivelse av seismikkdata organisert med hensyn til forskjellige dimensjoner, f.eks.

1D, 2D eller 3D. Data kan f.eks. organiseres med hensyn til i det minste én indeksdimensjon, ved minst én avstandsdimensjon, i det minste én tidsdimensjon eller kombinasjoner derav. Data kan f.eks. organiseres med hensyn på en inlineavstandsdimensjon og en tidsdimensjon. En tidsdimensjon (eller tider) kan f.eks. konverteres til en avstandsdimensjon, f.eks. ved bruk av en hastighetsmodell. I eksemplet i fig.4 kan hastighetsmodellblokken 430 tilføres for gjennomføring av en slik konvertering eller en invertert konvertering, f.eks. fra en tidsdimensjon til en avstandsdimensjon. Et vertikalt domene kan f.eks. transformeres fra et tidsdomene til et dybdedomene og f.eks. kan et horisontalt domene transformeres fra et avstandsdomene til et tidsdomene. Hastighetsmodellblokken 430 kan således tilføre én eller flere hastighetsmodeller med formål om transformering av dimensjoner som brukes til organisering av data (f.eks. prøver).

[0072] Når seismikkdata organiseres med hensyn på et dybdedomene (f.eks. avstandsdimensjon for dybde), kan metoden 400 fortsette uten en hastighetsmodell. Når seismikkdata f.eks. leveres i et tidsdomene (f.eks. en tidsdimensjon), kan hastighetsmodellblokken 430 tilføre en hastighetsmodell for transformering av seismikkdata, f.eks. slik at horisontale og vertikale enheter kan være like (f.eks. eller enkelt konverteres). En hastighetsmodell kan f.eks. gjøre mulig estimering av en hastighetsfunksjon for individuelle celler i et seismikkdatavolum. En hastighetsfunksjon kan f.eks. leveres som et hastighetsintervallfelt.

[0073] Med hensyn til helningsestimatblokken 440, kan én eller flere estimeringsteknikker leveres som inndata, f.eks. for estimering av retningen til ett eller flere stratigrafiske lag for sporestimeringsformål. En helningsfeltestimeringsprosess kan f.eks. tilføres for estimering av én eller flere helningsparametere for en underjordisk struktur (f.eks. reflektor). En geomekanisk prosess kan f.eks. tilføres via f.eks. igeoss®-programvaren (Schlumberger Limited, Houston, TX), via grensesnitt realisert for et seismisk gjengivelseprosjekt osv. To eller flere tolkede horisonter kan f.eks. tilføres som en del av en helningsestimeringsprosess, f.eks. for bruk med estimering av lagdeling mellom horisontene via en Laplace-transformator.

[0074] Prosessblokken 460 kan f.eks. alternativt konfigureres for realisering av en prosess som inkluderer beregning av en gjennomsnitts kvadratrot (RMS)-verdi, f.eks. med operatorradius "r" og for prøver i et 3D-seismikkvolum "V" organisert med hensyn til indekser i, j og k. I et slikt eksempel kan utdatablokken 480 mate ut resultater fra prosessen 460 som et attributt ved volumet "Va" i henhold til attributtkubeblokken 482.

[0075] Tilnærmet pseudokode uten en algoritme som redegjør for strukturell deformering (f.eks. helning) kan f.eks. beregne attributtvolumet Va som en matrise av verdier "resultat[i,j,k]" for en sporingsvektor "sporing[p]" som følger:

for hvert punkt (i,j,k) i V

indre diameter = 1 2 * radius;

flytende sporing = ny matrise (diameter);

for ( p = 0 ; p < diameter ; p++)

indre kk = k – radius p;

sporing[p] = V[i,j,kk];

sluttfor

resultat[i,j,k] = BeregneRMS (sporing) ;

sluttfor

[0076] Tilnærmet pseudokode med en algoritme som redegjør for strukturell deformering (f.eks. helning), kan f.eks. beregne attributtvolumet Va som en matrise av verdier "resultat[i,j,k]" for en sporingsvektor "sporing[p]" som følger:

for hvert punkt (i,j,k) i V

indre diameter = 1 2 * radius;

flytende sporing = ny matrise (diameter);

for ( p = 0 ; p < diameter ; p++)

flytende ii, jj, kk ;

StråleSporTilPrøvePos (in-line-helning, tverrlinjehelning, hastighetsmodell i, j

k, p, radius, ut ii, ut jj, ut kk );

sporing[p] = Interpoler3D ( V, ii, jj, kk);

sluttfor

resultat[i,j,k] = BeregneRMS (sporing) ;

sluttfor

[0077] I det foregående eksemplet kan funksjonen "StråleSporTilPrøvePos" inkludere sporing av normalhyppighetsstrålen fra et startpunkt (i,j,k) til et nytt sluttpunkt (ii,jj,kk), med en avstand m == |diameter – p|prøver vekke fra startpunktet (f.eks. med toveistid lik med m*sr, hvor sr er den vertikale prøveraten for seismikkvolumet). I en slik tilnærming kan sporingen betraktes som en lokaliseringsprosess (se f.eks. lokaliseringsblokken 462), hvor det kan finnes to punkter med en slik avstand, f.eks. ett ovenfor og ett nedenfor startpunktet; sluttpunktet kan også være noe sted imellom regelmessige registrerte verdier i 3D-volumet V og følgelig kan en 3D-interpolering gjennomføres for beregning av estimatverdien ved den posisjonen (f.eks. per interpoleringsblokken 464).

[0078] En strålesporingsprosess kan f.eks. inkludere tilgang til data (f.eks. fra volumelement-til-volumelement for 3D, en 2D-skive, piksel-til-piksel osv.), som forplanter seg langs en oppdatert overflatenormal for en gjeldende prøve (f.eks. volumelement, piksel osv.) og med en oppdatert forplantningshastighet for hver prøve (f.eks. volumelement, piksel osv.). Et beregnet sluttpunkt for et strålingsspor kan f.eks. slutte ved en avstand med en toveis reisetid satt til å være omtrent lik med en multiplikasjon "m" av en vertikal prøverate (f.eks. målt i ms i en tidsdimensjon) for seismikkvolumet. Med henvisning f.eks. til sporet 226 i fig.2, vises et prøve-til-prøve tidsinkrement ∆s. En hastighetsmodell kan som nevnt gjøre mulig konvertering mellom tid (f.eks. tidsdimensjon) og rom (f.eks. avstandsdimensjon).

[0079] Når prosessblokken 460 f.eks. inkluderer interpolering for 3D-volumdata, kan en 3D-"sinc"-interpolator implementeres (f.eks. som tilført av interpoleringsblokken 464, hvor f.eks. sinc(x) = sin(x)/x). Når inndatablokken 410 mater inn andre data enn seismikkdata, slik som f.eks. et forhåndsberegnet attributtvolum (f.eks. hvor strukturelle helningsestimater er forhåndsberegnet og leveres som inndata), kan prosessblokken 460 alternativt bruke en annen interpoleringsteknikk (f.eks. bi-lineær, kvad-lineær, polynomial eller annet som del av interpoleringsblokken 464).

[0080] Som nevnt kan utdatablokken 480 inkludere attributtkubeblokken 482, attributt(er) på overflatevalgblokken 484 og den andre blokken 486. Når det gjelder utdata fra utdatablokken 480, kan f.eks. prosessen 460 avlede informasjon egnet for identifisering av bestemte verdier i et seismikkdatasett (f.eks. en seismisk kube) for produksjon av et spor (f.eks. gjengivelse av et spor til et display). I et slikt eksempel kan avstand bevares for data, f.eks. for bruk i en attributtekstraksjonsprosess. Gitt slik informasjon og dens tilknyttede data, kan f.eks. en bruker på et senere tidspunkt ønske å mate ut informasjon som en attributtkube for spor. Tenk f.eks. på en tabell over informasjon som forbinder data med et spor (f.eks. x, y, z posisjoner i en seismisk kube som kan definere et spor i henhold til en tilpasset funksjon, tilpasningsfunksjon osv. alternativt angitt med hensyn på en overflate slik som en reflektor). I et slikt eksempel kan forskjellige spor alternativt defineres i henhold til posisjoner for data og f.eks. alternativt forbindes med én eller flere reflektorer. Gitt slik informasjon kan en metode inkludere valg av en reflektor som identifiserer ett eller flere spor for den reflektoren og posisjoner for data, eller f.eks. posisjoner som er tilstrekkelige for rekonstruksjon av en visuell representasjon av ett eller flere slike spor. I neste omgang kan en bruker velge en posisjon i en visuell representasjon og studere eller behandle data forbundet med et spor ved den posisjonen (f.eks. fra en seismisk kube osv.). En slik metode kan f.eks. inkludere gjengivelse av en resonansbølge til et display (f.eks. for analyse, tolkning osv.).

[0081] Metoden 400 vises i fig.4 i forbindelse med forskjellige datamaskinlesbare medier (CRM)-blokker 411, 421 og 431. Slike blokker inkluderer generelt instruksjoner passende for kjøring av én eller flere prosessorer (eller kjerner) for instruksjon av en databehandlingsenhet eller -system til utføring av én eller flere handlinger. Selv om forskjellige blokker vises, kan et enkelt medium konfigureres med instruksjoner for å tillate, i det minste delvis, utføring av forskjellige handlinger i metoden 400. Et datamaskinlesbart medium (CRM) kan f.eks. være et datamaskinlesbart lagringsmedium.

[0082] Fig. 5 viser et eksempel på et utdata 510 som et volum med hensyn til tre dimensjoner, f.eks. som utdata per utdatablokken 480 i metoden 400 i fig.4 (se f.eks. attributtkubeblokken 482 osv.). Som vist i fig.5, inkluderer utdata 510 fire spor (T1, T2, T3 og T4), hvor hvert av sporene inkluderer en respektiv resonansbølge forbundet med en reflektor 515 (f.eks. en underjordisk struktur). Slike spor kan henvises til som "sporinger" eller et individuelt spor kan f.eks. henvises til som en "sporing". Som vist i fig.5 står hvert av de fire sporene omtrent ortogonalt på reflektoren 515 ved reflektoren 515. Reflektoren 515 kan f.eks. defineres som en overflate ved bruk av in-line- og tverrlinjedimensjoner, som kan stå ortogonalt på hverandre. I et slikt eksempel, hvor et spor møter reflektoren 515 ved et punkt, kan sporet være tilnærmet ortogonalt på en in-line og kan være omtrent ortogonalt på en tverrlinje hvor in-line-linjen- og tverrlinjen passerer gjennom det punktet. Et slikt spor kan f.eks. defineres som omtrent normalt på reflektoren 515 (f.eks. normalforekomst mot reflektoren 515).

[0083] Fig. 5 viser også en 2D-skive 530 av utdata 510, f.eks. langs en konstant in-line-verdi (tenk f.eks. også på en projeksjon av 3D-utdataene som kollapser in-line-linjedimensjonen). I 2D-skiven 530 vises sporene T1, T2, T3 og T4 som omtrent ortogonale på reflektoren 515 ved reflektoroverflaten (f.eks. hvor reflektoren 515 vises som en kurvet linje). Selv om eksemplet i fig.5 viser reflektoren som en enkelt reflektor, kan flere reflektorer (f.eks. lag) som gir opphav til sporbanene T1, T2, T3 og T4 befinne seg langs volumdybden. Som nevnt med hensyn til fig.4, kan visningsgjengivelser slik som de som vises i fig.5 alternativt rekonstrueres fra informasjon som stammer fra behandling hvor informasjonen kan være spesifisert med hensyn til data eller dataposisjoner (f.eks. for data i en seismisk kube, en attributtkube osv.).

[0084] Fig. 6 viser bilder av data 610, 630 og 650 som forbundet med to prosesser 620 og 640. Databildet 610 tilsvarer en innmatet seismikkseksjon (f.eks. seismikkdata) organisert med hensyn til en in-line- og en tidsdimensjon for amplitudeverdier gitt som en RMS-amplitude med en operasjonsradius på 20 prøver, som er en omtrent tidsdimensjonsvinduslengde på omtrent 164 ms.

[0085] Databildet 630 tilsvarer utdata oppnådd gjennom prosessen 620, som inkluderer bruk av en RMS-operatør vertikalt på seismikkseksjonen (f.eks. langs inlinekolonner); mens databildet 650 tilsvarer utdata oppnådd gjennom prosessen 640, som inkluderer bruk av en RMS-operator på prøver fra seismikkseksjonen ekstrahert langs en overflatenormal (f.eks. en RMS-operator som opererer på en kurvet eller "ikke-vertikal" sporing).

[0086] Fig. 7 viser eksempler på databilder 710, 720, 740 og 760 som forbundet med prosessene 730 og 750. Databildet 710 tilsvarer en inndataseksjon med overflatetolkning for identifisering av en overflate, som vises i databildet 720. I eksemplet i fig.7, er prosessen 730 en utflatingsprosess som brukes på inndataseksjonen hvor utdata vises i databildet 740; mens prosessen 750 er en sporekstraksjonsprosess som brukes på inndataseksjonen hvor utdata vises i databildet 760.

[0087] Som vist i eksemplet i fig.7 gir prosessen 750 som mater ut databildet 760 en bedre forståelse av den tolkede overflaten som vises i databildene 710 og 720, når sammenlignet med prosessen 730 som mater ut databildet 740. Særlig gir databildet 760 visualisering av sporingene ekstrahert langs overflaten, f.eks. for bedre forståelse av hellinger og et hastighetsfelt som inngår i en strålesporingsalgoritme (f.eks. alternativt som del av prosessen 750).

[0088] Som vist i databildet 740 er seismikksporene igjen vertikalt planert langs den tolkede overflaten; mens i databildet 760, er seismikksporene "utflatet" ved bruk av sporinger ekstrahert langs overflatenormalen (f.eks. normalen beregnet fra helningsfelt og et hastighetsfelt). Som vist kan ekstraherte sporinger tilføres som inndata til en RMS-operatorprosess langs en tolket overflate. I databildet 760 kan man også se at tykkelsen på lagene har forandret seg, fordi toveistidaksen nå indikerer stratigrafisk tykkelse i stedet for vertikal tykkelse. En slik tilnærming kan også endre frekvensinnholdet på en slik måte at det i teorien kan være nærmere frekvensinnholdet i de seismiske inndataene for migrasjonen, da prosessen 750 kan inkludere korreksjon for forvridning av spekteret mottatt fra vertikalt ekstraherte sporinger.

[0089] Hvis f.eks. innmatet seismikk er dybde-migrert i stedet for tids-migrert, vil en vertikal enhet være dybde i stedet for tid. I et slikt eksempel kan en prosess gå forut for en implisitt tid-til-dybde-kartlegging (f.eks. kan en slik prosess gå forut for et hastighetsfelt som inndata). For en prosess som f.eks. inkluderer spektral dekomposisjon langs overflatenormalen, kan en utdataenhet gis i form av bølgenummer (f.eks. antall svingninger per lengdeenhet) heller enn frekvens (f.eks. antall svingninger per sekund).

[0090] En prosess kan f.eks. implementeres for behandling av et antall prøver hvor de individuelle prøvene behandles som om de har samme avstand i hver retning (f.eks. enten 2D eller 3D). I et slikt eksempel kan behandling foregå i et indisert rom (f.eks. i, j eller i, j, k). For et indisert rom kan en felles distanseenhet f.eks. finnes mellom naboprøver. Et slikt rom kan finnes for en bildebehandlingsalgoritme, som f.eks. opererer direkte på piksler/volumelementer og kan ignorere detaljer om bildeinnholdet (f.eks. piksler eller volumelementer). Et indisert rom kan implementeres f.eks. når hastighetsfeltet i den underjordiske formasjonen er ukjent, for lateral prøvetakningstetthet osv.

[0091] De underjordiske lagene, underjordiske strukturene osv. kan være "flatere" enn det som utledes fra visuelt presenterte bilder av seismikklinjer gjengitt til et display (tenk f.eks. på en skrivebordskjerm). En optisk illusjon kan f.eks. komme av det faktum at seismiske linjer ofte er lateralt mye lengre enn de er dype. Når seismiske linjer plottes på en skjerm (f.eks. gjengis til et display), kan den laterale utstrekningen presses sammen (f.eks. komprimeres) for å få gjengitt så mye seismikklinjeinnhold som mulig på skjermen. Vertikal oppløsning kan også overstige lateral oppløsning. Underjordisk prøvetakning kan f.eks. gjennomføres ved bruk av en oppløsning tilsvarende omtrent 5 meter per prøve (f.eks. avhengig av den underjordiske hastigheten); mens lateral oppløsning kan overstige omtrent 10 meter (f.eks. omtrent 25 meter eller mer i en tverrlinjeretning). Mangel på konsistent prøvetakning i 3 dimensjoner kan undervurderes; som et eksempel kan derfor en metode inkludere presentasjon av baner for estimerte strålebaner som brukes til konstruksjon av sporinger som inngår i en 1D-attibuttberegning.

[0092] Fig. 8 viser eksempler på databilder 810, 820 og 830 som inkluderer eksempler på estimater for strålebaner brukt i konstruksjonen av sporinger (f.eks. i henhold til en prosess slik som prosessen 460 i metoden 400 i fig.4).

[0093] Databildet 810 viser overflatenormalvektorer plottet på toppen av en tilsvarende seismikkseksjon. I databildet 810 ser ikke beregnede normalvektorer umiddelbart ut som normale for overflatene, men dette kan forklares og vises å være en optisk illusjon, f.eks. på grunn av lateral kompresjon.

[0094] Databildet 820 er en del av data tatt fra databildet 810, som databildet 830 er en forstørrelse av, som viser estimerte baner i gult. Databildet 830 er en lateralt beskåret del av databildet 810, strukket ut til omtrent det opprinnelige høydebredde-forholdet, slik at normalvektorene er gjengitt "korrekt", f.eks. sammen med lagdelingene, for å vise at banene ser ut som de er normale til overflatene.

[0095] I eksemplet i fig.8 vises sporene (f.eks. sporingene) som atskilte fra hverandre.

[0096] Fig. 9 viser eksempler på metoder 910 og 960. Som vist inkluderer metoden 910 en tilgangsblokk 914 for tilgang til seismikkdata, en bygningsblokk 918 for bygging av en hastighetsmodell, en estimeringsblokk 922 for estimering av et helningsfelt, en prosessblokk 926 for behandling av seismikkdataene ved bruk av hastighetsmodellen, og helningsfeltet og en utdatablokk 930 for utmating av behandlede data (f.eks. som en attributtoverflate, et attributtvolum osv.).

Prosessblokken 926 kan f.eks. bruke hastighetsmodellen og helningsfeltet til behandling av seismikkdata, for generering av sporverdier organisert med hensyn til egnede dimensjoner (f.eks.2D, 3D osv.). I et slikt eksempel kan verdiene mates ut som behandlede data, som kan være egnet for gjengivelse til en skjerm, videre behandling osv. Databehandlingen kan videre f.eks. inkludere frekvensbehandling, f.eks. for fastsetting av en dominerende frekvens, et frekvensbånd osv. for en sporing (f.eks. eller "avbøyning") ved eller i nærheten av en reflektor (f.eks. et lag, en geomasse osv.).

[0097] Som vist i fig.9 inkluderer metoden 960 en tilgangsblokk 964 for tilgang til seismikkdata, en valgblokk 968 for valg av en overflate basert i det minste delvis på seismikkdataene, en prosessblokk 972 for behandlings av seismikkdataene ved bruk av den valgte overflaten og en utdatablokk 976 for utmating av behandlede data (f.eks. som en attributtoverflate, et attributtvolum). Prosessblokken 972 kan f.eks. bruke den valgte overflaten til behandling av seismikkdata for generering av sporverdier organisert med hensyn til egnede dimensjoner (f.eks.2D, 3D osv.). I et slikt eksempel kan verdiene mates ut som behandlede data, som kan være egnet for gjengivelse til en skjerm, videre behandling osv. Databehandlingen kan videre f.eks. inkludere frekvensbehandling, f.eks. for fastsetting av en dominerende frekvens, et frekvensbånd osv. for en sporing (f.eks. eller "avbøyning") ved eller i nærheten av den valgte overflaten, som kan være en reflektor (f.eks. et lag, en geomasse osv.).

[0098] En valgt overflate kan f.eks. være forbundet med en bestemt litologi, struktur osv. En valgt overflate kan f.eks. være en sandoverflate (f.eks. toppen av sand) hvor en frekvensanalyse ved den overflaten kan gi informasjon relevant til fastsetting av om det forekommer hydrokarboner eller ikke i sand forbundet med den overflaten. I et slikt eksempel kan en fastsetting mate ut en sannsynlighet for forekomsten av hydrokarboner ved en valgt overflate. Som vist i fig.9 kan utdatablokken 976 mate ut informasjon tilstrekkelig for generering av en kartlegging 980 av en valgt overflate 970, som indikerer sannsynligheten for hydrokarboner (f.eks. basert på en frekvensanalyse).

[0099] En metode kan f.eks. være en del av en arbeidsflyt, f.eks. realisert ved bruk av et system som inkluderer én eller flere funksjoner for systemet 100 i fig.1. En prosess slik som den i prosessblokken 460 i fig.4 kan f.eks. realiseres for å gi et sporattributt (f.eks.2D, 3D osv.). Et slikt attributt kan inkludere informasjon om 1D-spor som står ortogonalt på en overflate (f.eks. en reflektor). Et slikt sporattributt kan beregnes på en måte som har bevaring av ett eller flere karakteristika ved seismikkdata som mål, som i sin tur gjør frekvensbehandling mulig. Seismikkdata kan f.eks. finnes for det geologiske miljøet 150 hvor seismikkdataene inkluderer resonansbølger forbundet med en øvre overflate for reservoaret 151. Behandling av seismikkdataene kan produsere et sporattributt for den øvre overflaten, som i sin tur gjør frekvensbehandling mulig. I sin tur kan slik frekvensbehandling gi innsikt i forekomsten av hydrokarboner i reservoaret 151 (tenk f.eks. på et sandsteinsreservoar). En prosess kan f.eks. mate ut et kart over én eller flere regioner med hensyn til sannsynlighet for hydrokarbonforekomster i den ene eller flere regionene.

[0100] Et sporattributt kan f.eks. brukes i en prosess som kan mate ut RMS-verdier, gjennomsnitts amplitudeverdier, maksimale amplitudeverdier, frekvensbånd, filtrerte frekvenser, søthet, dekonvolusjon, resonansbølgeestimering, impedansinvertering, resonansbølgeenergi, refleksjonsstyrke, fase osv.

[0101] Metoden 910 vises i fig.9 forbundet med forskjellige datamaskinlesbare medier (CRM)-blokker 915, 919, 923, 927 og 931og metoden 960 vises i fig.9 forbundet med forskjellige CRM-blokker 965, 969, 973 og 977. Slike blokker inkluderer generelt instruksjoner egnet for kjøring på én eller flere prosessorer (eller prosessorkjerner) for instruksjon av en databehandlingsenhet eller et -system til å utføre én eller flere handlinger. Selv om forskjellige blokker vises, kan et enkelt medium konfigureres med instruksjoner for å tillate, i det minste delvis, utføring av forskjellige handlinger i metoden 910, metoden 960 eller metodene 910 og 960. Et datamaskinlesbart medium (CRM) kan f.eks. være et datamaskinlesbart lagringsmedium (f.eks. et ikke-flyktig medium).

[00102] En databehandlingsenhet eller et -system kan f.eks. inkludere visning av minne, alternativt forbundet med en GPU, med det formål å gjengi data til et display eller displayer. En GPU kan f.eks. gi én eller flere algoritmer f.eks. for tilgang til data, behandling av data osv.

[00103] En metode kan f.eks. inkludere levering av seismikkdata for en underjordisk region som inkluderer en reflektor, behandling av i det minste en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren; og utmating av utdata som representerer den minst ene banen. I et slikt eksempel kan behandlingen inkludere strålesporing. En underjordisk region kan f.eks. inkludere minst én reflektor til, hvor f.eks. minst én bane strekker seg ortogonalt gjennom minst den ene reflektoren.

[00104] En metode kan f.eks. inkludere transformering av en dimensjon forbundet med seismikkdata, fra et tidsdomene til et avstandsdomene eller fra et avstandsdomene til et tidsdomene. En transformeringsprosess kan f.eks. inkludere en hastighetsmodell.

[00105] En metode kan f.eks. inkludere tilførsel av én eller flere helningsparametere for en reflektor. Én eller flere helningsparametere kan f.eks. inkludere en in-line-helning, en tverrlinjehelning eller en in-line-helning og en tverrlinjehelning.

[00106] En metode kan f.eks. inkludere utmating av utdata som et sporattributt. En metode kan f.eks. inkludere gjengivelse av et sporattributt til et display. En slik gjengivelse kan f.eks. inkludere gjengivelse av sporattributtet som en bane og gjengivelse av reflektoren som et lag, hvor en bane strekker seg ortogonalt til laget.

[00107] Behandling kan f.eks. inkludere bruk av interpolering på utvalgte seismikkdataverdier for beregning av en interpolert seismikkdataverdi for banen. I et slikt eksempel kan interpolering inkludere sinc-interpolering (f.eks. ved bruk av en sinc-funksjon). Seismikkdata kan f.eks. inkludere forbehandling av seismikkdata (f.eks. et seismikkattributt).

[00108] Et system kan f.eks. inkludere én eller flere prosessorer for informasjonsbehandling; minne driftskoblet til den ene eller flere prosessorene; og moduler som inkluderer instruksjoner lagret i minnet og kjørbare av minst den ene eller flere prosessorene, hvor modulene inkluderer: en tilførselsmodul for å gi seismikkdata for en underjordisk region som inkluderer en reflektor; en behandlingsmodul for behandling av i det minste en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren; og en utdatamodul som mater ut data som representerer den minst ene banen. I et slikt eksempel kan systemet inkludere en lokaliseringsmodul for lokalisering av verdier og en interpoleringsmodul for interpolering av ytterligere én eller flere verdier basert i det minste delvis på lokaliserte verdier. Et system kan f.eks. inkludere en frekvensanalysemodul for analyse av verdier langs i det minste én generert bane, hvor verdien i det minste delvis baseres på en del av de aksesserte seismikkdataene.

[00109] En utdatamodul kan f.eks. mate ut utdata som representerer i det minste én bane via informasjon som spesifiserer lokalisering, hvor f.eks. lokalisering kan inkludere posisjoner for seismikkdata, posisjoner i en underjordisk region osv. I et slikt eksempel kan et spor (f.eks. en sporing) rekonstrueres basert på slik informasjon (f.eks. gitt som en tabell, en funksjon osv.), alternativt som forbundet med en seismikkdatakube, en attributtkube, en modell osv.

[00110] Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier kan f.eks. inkludere instruksjoner som kan kjøres av en datamaskin for instruksjon av et datamaskinsystem til: aksessering av seismikkdata for en underjordisk region som inkluderer en reflektor; behandling av i det minste en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren; og utmating av data som representerer den minst ene banen. I et slikt eksempel kan de datamaskinkjørbare instruksjonene inkluderes for instruksjon av et datamaskinsystem til valg av en overflate i den underjordiske regionen hvor overflaten tilsvarer reflektoren. Datamaskinkjørbare instruksjon kan f.eks. inkluderes for instruksjon av et databehandlingssystem til analyse av verdier langs minst én generert bane, hvor verdiene minst delvis baseres på en del av de aksesserte seismikkdataene.

[00111] Fig. 10 viser komponenter i et eksempel på et databehandlingssystem 1000 og et eksempel på et nettverkssystem 1010. Systemet 1000 inkluderer én eller flere prosessorer 1002, minne- og/eller lagringskomponenter 1004, én eller flere inndata- og/eller utdataenheter 1006 og en databuss 1008. I et utformingseksempel kan instruksjoner lagres i ett eller flere datamaskinlesbare medier (f.eks. minne/lagringskomponenter 1004). Slike instruksjoner kan leses av én eller flere prosessorer (f.eks. prosessoren(e) 1002) via en kommunikasjonsbuss (f.eks. databussen 1008), som kan være kablet eller trådløs. Den ene eller flere prosessoren(e) kan kjøre slike instruksjoner for implementering (helt eller delvis) av ett eller flere attributter (f.eks. som en del av en metode). En bruker kan se utdata fra og interagere med en prosess via en I/O-enhet (f.eks. enheten 1006). I et utformingseksempel kan et datamaskinlesbart medium være en lagringskomponent, slik som en fysisk minnelagringsenhet, f.eks. en chip, en chip på en pakke, et minnekort osv. (f.eks. et datamaskinlesbart lagringsmedium).

[00112] I en eksemplarisk utforming kan komponentene fordeles slik som i nettverkssystemet 1010. Nettverkssystemet 1010 inkluderer komponentene 1022-1, 1022-2, 1022-3, .. 1022-N. Komponentene 1022-1 kan f.eks. inkludere prosessoren(e) 1002, mens komponenten(e) 1022-3 kan inkludere minne tilgjengelig for prosessoren(e) 1002. Videre kan komponenten(e) 1002-2 inkludere en I/O-enhet for visning og alternativ interaksjon med en metode. Nettverket kan være eller inkludere Internett, et intranett, et mobilnettverk, et satellittnettverk osv.

[00113] En enhet kan f.eks. være en mobilenhet som inkluderer ett eller flere nettverksgrensesnitt for kommunikasjon av informasjon. En mobilenhet kan f.eks. inkludere et grensesnitt for trådløst nettverk (f.eks. drivbart via IEEE 802.11, ETSI GSM, BLUETOOTH®, satellitt osv.). En mobilenhet kan f.eks. inkludere komponenter, slik som en hovedprosessor, minne, et display, grafikkvisningskretser (f.eks. alternativt inkludert berørings- og gestikuleringskretser), en SIM-port, lyd/video-kretser, bevegelsesbehandlingskretser (f.eks. akselerasjonsmåler, gyroskop), kretser for trådløs LAN, smartkortkretser, senderkretser, GPS-kretser og et batteri. En mobilenhet kan f.eks. konfigureres som en mobiltelefon, et nettbrett osv. En metode kan f.eks. realiseres (f.eks. helt eller delvis) ved bruk av en mobilenhet. Et system kan f.eks. inkludere én eller flere mobilenheter.

[00114] Et system kan f.eks. være et distribuert miljø, f.eks. et såkalt "sky"-miljø, hvor forskjellige enheter, komponenter osv. samvirker for datalagrings-, kommunikasjons-, beregningsformål osv. En enhet eller et system kan f.eks. inkludere én eller flere komponenter for kommunikasjon av informasjon via én eller flere av Internett (f.eks. hvor kommunikasjon finner sted ved bruk av én eller flere Internett-protokoller), et mobilnettverk, et satellittnettverk osv. En metode kan f.eks. realiseres i et distribuert miljø (f.eks. helt eller delvis som en sky-basert tjeneste).

[00115] Informasjon kan f.eks. mates inn fra et display (tenk f.eks. på en berøringsskjerm), mates ut til et display eller begge deler. Informasjon kan f.eks. mates ut til en prosjektør, en laserenhet, en skriver osv., slik at informasjonen kan leses. Informasjon kan f.eks. mates ut stereografisk eller holografisk. Når det gjelder skriver, tenk på en 2D- eller 3D-skriver. En 3D-skriver kan f.eks. inkludere én eller flere substanser som kan mates ut for konstruksjon av et 3D-objekt. Data kan f.eks. sendes til en 3D-skriver for konstruksjon av en 3D-representasjon av en underjordisk formasjon. Lag kan f.eks. konstrueres i 3D (f.eks. horisonter osv.), geologiske formasjoner konstruert i 3D osv. Hull, frakturer osv. kan f.eks. konstrueres i 3D (f.eks. som positive strukturer, som negative strukturer osv.).

Claims (20)

PATENTKRAV Det som kreves er:

1. En metode (400) omfattende:

tilføring av seismikkdata for en underjordisk region som omfatter en reflektor (410);

behandling av minste en del av seismikkdataene for generering av i det minste én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren (460), hvor reflektoren defineres som en overflate ved bruk av in-line- og tverrlinjedimensjoner;

og utmating at utdata som representerer minst den ene banen

(480).

2. Metoden i krav 1 hvor behandlingen omfatter strålesporing.

3. Metoden i krav 1 hvor den underjordiske regionen omfatter minst ytterligere én reflektor.

4. Metoden i krav 3 hvor minst den ene banen strekker seg ortogonalt gjennom minst den ene ytterligere reflektoren.

5. Metoden i krav 1 omfattende transformering av en dimensjon forbundet med seismikkdataene fra et tidsdomene til et avstandsdomene eller fra et avstandsdomene til et tidsdomene.

6. Metoden i krav 5 hvor transformeringen omfatter bruk av en hastighetsmodell.

7. Metoden i krav 1 omfattende tilføring av én eller flere helningsparametere for reflektoren.

8. Metoden i krav 7 hvor den ene eller flere helningsparameteren omfatter en inline-helning, en tverrlinjehelning eller en in-line-helning og en tverrlinjehelning.

9. Metoden i krav 1 hvor utmatingen omfatter utmating av utdata som et sporattributt.

10. Metoden i krav 9 omfattende gjengivelse av sporattributtet til et display.

11. Metoden i krav 10 hvor gjengivelsen omfatter gjengivelse av sporattributtet som en bane og gjengivelse av reflektoren som et lag hvor banen strekker seg ortogonalt til laget.

12. Metoden i krav 1 hvor behandlingen omfatter bruk av interpolering på utvalgte seismikkdataverdier for estimering av en interpolert seismikkdataverdi for banen.

13. Metoden i krav 12 hvor interpoleringen omfatter sinc-interpolering.

14. Metoden i krav 1 hvor seismikkdataene omfatter forbehandlede seismikkdata.

15. Et system, omfattende:

én eller flere prosessorer for informasjonsbehandling;

minne driftskoblet til den ene eller flere prosessoren; og

moduler som omfatter instruksjoner lagret i minnet og kjørbare av minst én av den ene eller flere prosessorene, hvor modulene omfatter:

en tilførselsmodul for tilførsel av seismikkdata for en underjordisk region som omfatter en reflektor (411);

en behandlingsmodul for behandling av minst en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren (461), hvor reflektoren defineres som en overflate ved bruk av inline- og tverrlinjedimensjoner; og

en utdatamodul for utmating av data som representerer minst den ene banen (481).

16. Systemet i krav 15 omfattende en lokaliseringsmodul for lokalisering av verdier og en interpoleringsmodul for interpolering av ytterligere én verdi basert minst delvis på lokaliserte verdier.

17. Systemet i krav 15 hvor utdatamodulen mater ut utdata som representerer minst én bane via informasjon som spesifiserer posisjoner hvor posisjonene omfatter posisjoner for seismikkdata eller posisjoner i den underjordiske regionen.

18. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier omfattende datamaskinkjørbare instruksjoner for instruksjon av et datamaskinsystem til:

tilgang til seismikkdata for en underjordisk region som omfatter en reflektor (915);

behandling av minst en del av seismikkdataene for generering av minst én bane som strekker seg ortogonalt til reflektoren (927), hvor reflektoren defineres som en overflate ved bruk av in-line- og tverrlinjedimensjoner; og

utmating at utdata som representerer minst den ene banen (931).

19. Det ene eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier i krav 18 omfattende datamaskinkjørbare instruksjoner for instruksjon av et databehandlingssystem til valg av en overflate i den underjordiske regionen hvor overflaten tilsvarer reflektoren.

20. Det ene eller flere datamaskinlesbare lagringsmediene i krav 18 omfattende datamaskinkjørbare instruksjoner for instruksjon av et databehandlingssystem til analysering av verdier langs minst den ene genererte banen, hvor verdiene baseres minst delvis på en del av seismikkdataene.