NO344395B1

NO344395B1 - Fremgangsmåte for formasjonstesting

Info

Publication number: NO344395B1
Application number: NO20101656A
Authority: NO
Inventors: Jorge O Maxit; Jinsong Nmi Zhao
Original assignee: Baker Hughes A Ge Co Llc
Priority date: 2008-05-13
Filing date: 2010-11-24
Publication date: 2019-11-25
Also published as: BRPI0912664B1; US20090283265A1; US8555966B2; WO2009140262A1; GB2473359B; BRPI0912664A2; GB2473359A; NO20101656L; GB201019001D0

Description

BAKGRUNN SINFORMASJON

1. Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for testing av formasjoner.

2. Beskrivelse av beslektet teknikk

Trykk/volum-tester blir typisk utført i brønnhull for å estimere formasjonsegenskaper og tilstanden til reservoarene. For å utføre slike tester blir et brønnhullsverktøy transportert inn i et brønnhull. En liten mengde (1cm<3>-10cm<3>) med fluid fra formasjonen blir generelt trukket ut ved å bruke et stempel. Trykkfallet ved det punkt hvorfra fluidet blir trukket ut, starter når uttrekkingen starter. Den totale størrelsen på trykkfallet er vanligvis avhengig av egenskapene til formasjonen, slik som bergartstype, permeabilitet, osv., og egenskapene til formasjonsfluidet slik som viskositet osv. for fluidet. I slike tester er det totale trykkfallet vanligvis ikke regulert og kan variere betydelig fra én test til en annen og fra én formasjon til en annen. Etter trykkfallsyklusen blir trykket tillatt å bygge seg opp inntil det når et stabilt nivå. Den tid det tar for trykket å bygge seg opp til formasjonstrykkets nivå ("oppbyggingstiden") avhenger av type formasjon. Oppbyggingstiden for tette formasjoner kan f.eks. utgjøre flere minutter til timer. Tre trykknedsettings- og oppbyggingstester blir typisk utført for å bestemme reservoartilstand. Uttrekking av forutbestemte volumer med fluid under trykkfall kan derfor føre til lange oppbyggingstider, spesielt i tette formasjoner, noe som kan bli forholdsvis kostbart på grunn av dødtid for rigg og personell.

US2005/0087009 beskriver et apparat og metode for å bestemme minst én egenskap med en formasjon der det første utføres en første pretest for å bestemme en estimert formasjonsparameter, og denne brukes for å designe en andre pretest og for å generere formasjonsparametere for hvilke formasjonsegenskaper kan estimeres.

US2005/0072565 beskriver et testapparat for en formasjon som inkluderer en formasjonsprobesammenstilling med en forlengbar prøvetakingsprobe omgitt av en sylindrisk hylse. Det er derfor behov for forbedrede anordninger og fremgangsmåter for anvendelse av formasjonstesting.

OPPSUMMERING

Det blir beskrevet anordninger for formasjonstesting som kan innbefatte: en innretning innrettet for å trekke et fluid fra en formasjon (trykknedsettelse); en sensor innrettet for å måle trykk i fluidet; og en prosessor som er innrettet for å behandle signaler fra sensoren tatt under trykknedsettelsen for å estimere et vendepunkt for det målte trykket av fluidet og regulere uttrekking av fluidet fra formasjonen etter vendepunktet inntil trykket til fluidet når et forutbestemt trykkfall.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for formasjonstesting, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter:

å kalibrere en hurtigresponssensor til en langsomresponssensor;

å trekke ut et fluid fra en formasjon under en første uttrekking av en formasjonstest;

å bestemme uttrekkingstrykket under den første uttrekkingen før et vendepunkt av uttrekkingstrykket ved å anvende målinger fra hurtigresponssensoren uten målinger fra langsomresponssensoren;

å estimere vendepunktet av uttrekkingstrykket ved anvendelse av uttrekkingstrykket bestemt ved anvendelse av målinger fra hurtigresponssensoren uten målinger fra langsomresponssensoren;

regulerbart å trekke ut fluidet etter vendepunktet, og

bestemme uttrekkingstrykket under den kontrollerte uttrekking av fluidet etter vendepunktet ved anvendelse av målinger fra langsomresponssensoren for å teste formasjonen.

Ytterligere utførelser er angitt i underkravene 2-9.

Eksempler på visse trekk ved en anordning og en fremgangsmåte for testing av en formasjon blir oppsummert ganske generelt slik at den detaljerte beskrivelsen som følger, bedre kan forstås. Det er selvsagt ytterligere trekk ved anordningene og fremgangsmåten som er beskrevet her, som vil utgjøre innholdet i de vedføyde patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For å få en detaljert forståelse av oppfinnelsen, skal det vises til den følgende detaljerte beskrivelse tatt i forbindelse med de vedføyde tegningene hvor de samme elementer generelt er referert til med samme henvisningstall, og hvor:

fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av et kabelloggesystem som innbefatter et brønnhullsverktøy fremstilt i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 2 er en illustrasjon av visse detaljer ved loggeverktøyet på fig.1 i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen; og

fig. 3 er et eksempel på et diagram for trykk som funksjon av tid som kan være et resultat av en formasjonstest utført ved hjelp av verktøyet på fig. 1 og 2 i et brønnhull.

DETALJERT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Den følgende fremstilling beskriver et formasjonstestverktøy under henvisning til et spesielt kabelverktøy for formasjonsevaluering. Verktøyet kan benyttes alene i et brønnhull, eller det kan kjøres som endel av en kabelverktøystreng som innbefatter andre kabelloggeverktøy. Verktøyet kan være endel av en borestreng som kan innbefatte boringsenheter og eller flere verktøy for måling under boring. De spesifikke instrumentene og fremgangsmåtene som diskuteres her, er videre ikke ment å være begrensende for oppfinnelsen.

Fig. 1 er et skjema som viser et kabelsystem 100 for å utføre formasjonstesting med én eller flere posisjoner i et brønnhull 111 dannet i en grunnformasjon 110. Systemet 100 viser et verktøy 200, laget i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, transportert i brønnhullet 111. Verktøyet 200 kan transporteres alene eller som endel av en verktøystreng 120 ved hjelp av et passende transportorgan 112 slik som en kabel eller et rør. Verktøyet 200 kan transporteres inn i brønnhullet 111 fra overflaten ved hjelp av en rigg 114 på overflaten ved å bruke en vinsj 116 plassert på en overflateenhet 115 (slik som en lastebil) og en talje 113 plassert på riggen 114. Et rørtransportert system vil generelt innbefatte en injektor (ikke vist) for å føre inn røret og verktøyet 200 i brønnhullet 111. Offshore-systemer vil innbefatte en kabelenhet og en injektorstasjon på offshore-riggen. Kraft til verktøyet 200 og for datakommunikasjon mellom verktøyet 200 og overflateenheten 115 er tilveiebrakt via passende ledere i transportorganet 112. Overflateenheten 115 innbefatter en styringsenhet eller regulator 140 som kan være et datamaskinbasert system for å styre operasjonene til verktøyet 200.

Styringsenheten 140 kan videre innbefatte en prosessor, én eller flere datalagringsanordninger slik som magnetbånd, faststofflagre, osv., som lagrer data og dataprogrammer som er tilgjengelige for prosessoren; datainnmatingsanordninger slik som et tastatur; visningsanordninger slik som monitorer; og andre kretser innrettet for å styre operasjonene til verktøyet 200 og behandle data som er mottatt fra verktøyet 200. For å utføre en formasjonstest i brønnhullet blir verktøyet 200 transportert til en valgt posisjon i brønnhullet eller til en valgt dybde, hvor utførelse av én eller flere tester er ønsket. Verktøyet kan så flyttes til andre posisjoner for å utføre ytterligere tester.

Fig. 2 er et blokkskjema som viser visse detaljer ved verktøyet 200 på fig.1 i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Verktøyet 200 kan ifølge et aspekt innbefatte en anordning 212 for å motta fluid fra formasjonen, slik som en sonde, innesluttet i et tetningselement 210 slik som en pute utformet for å tette mot brønnhullsveggen 216. Ifølge et aspekt kan tetningselementet 210 være plassert på et passende utstrekkbart organ som er innrettet for å presse tetningselementet 210 mot brønnhullsveggen 216 for å forsegle et område omkring sondeorganet. Trykking av tetningselementet får også sonden til å trenge inn i formasjonen 110. En fluidsugeanordning 220 slik som et stempel eller en pumpe koblet til tetningselementet 212, kan brukes til å ekstrahere fluid 215 fra formasjonen 110. Fluidsugeanordningen 220 kan drives av en passende motoranordning 222, slik som, men ikke begrenset til, en elektrisk motor eller en hydraulisk motor. Verktøyet 200 kan ifølge et aspekt videre innbefatte en første sensor 230 (S1) som kan være en trykksensor med hurtig respons, slik som en strekklapp. Strekklappene har typisk responstider på omkring 10 millisekunder og en nøyaktighet på omkring 6,9 kPa (1,0 psi) eller langsommere. Verktøyet 200 kan også innbefatte en andre sensor 232 (S2) som kan være en trykksensor med forholdsvis høy nøyaktighet, slik som en kvartz-trykksensor. Kvartztrykksensorer har typisk en nøyaktighet på omkring 0,07 kPa (0,01 psi) og en forholdsvis langsom responstid på omkring 1,0 sekunder eller mer. Verktøyet 200 kan videre innbefatte en styringsenhet 240 som videre kan innbefatte en prosessor 242, en lagringsanordning 244, slik som et faststofflager innrettet for å lagre data og dataprogrammer 244 som er tilgjengelige for prosessoren 242, og andre kretser 248 for styring av brønnhullsoperasjoner for verktøyet og for delvis eller fullstendig behandling av målinger tatt ved hjelp av sensorene. Ifølge et annet aspekt kan dataene behandles ved overflaten ved hjelp av overflatestyringsenheten 140, eller de kan behandles dels av brønnhullsprosessoren 242 og dels av overflatestyringsenheten 140. En egnet telemetrienhet 250 som innbefatter, men som ikke er begrenset til et elektrisk eller fiberoptisk system, kan brukes til å kommunisere data mellom overflatestyringsenheten 140 og brønnhullsstyringsenheten 240. Driften av verktøyet 200 nede i hullet blir beskrevet nedenfor under henvisning til fig.2 og 3.

Fig. 3 er et eksempel på et diagram 300 over trykk ("P") i fluidet som funksjon av tid ("T") som kan være et resultat av en trykktest utført ved hjelp av et verktøy, slik som verktøyet 200. Trykket P er vist langs den vertikale aksen, mens tiden T er vist langs den horisontale aksen. Det vises til fig.2 og 3 hvor, straks verktøyet 200 er blitt satt ved den ønskede posisjon eller dybde i brønnhullet 111, tetningselementet 210 blir satt mot brønnhullsveggen 216 slik at sondeorganet 212 trenger inn i brønnhullsveggen 216. Begge sensorene 230 og 232 måler trykket 310 ved formasjonen. Dette trykket svarer til det hydrostatiske trykket som utøves på formasjonen fra vekten av slamsøylen i brønnhullet. Sensorene 230 og 232 blir typisk tillatt å fortsette å måle trykket over en viss tidsperiode T1 for å sikre at trykket er stabilisert, som vist ved konstantlinjen 312. Den høyoppløselige sensoren 232 blir typisk brukt til å bekrefte trykkstabilisering.

Når trykket ved 310 har stabilisert seg, kan strekklappsensoren 230 kalibreres ved å bruke trykkmålinger tatt av strekklappsensoren 230 og kvartz-sensoren 232. Ved tiden T1 som svarer til det stabile trykket 314, aktiverer styringsenheten 240 eller 140 eller en kombinasjon av disse, drivmotoren 222 for å bevege stemplet 220 for å ekstrahere fluid 217 fra formasjonen 110 inn i stemplet 220. Stempelvolumet kan være av en hvilken som helst størrelse, men er generelt forholdsvis lite, slik som mellom 1 cm<3>og 10 cm<3>. Utstrekkingen av fluidet fra formasjonen blir her referert til som "uttrekkingen" og den første uttrekkingen blir referert til her som "den første uttrekkingen". Trykket i det uttrukne fluidet begynner å falle forholdsvis raskt fra det opprinnelige trykket 314, som vist ved den fallende linjen 316.

Et lag med slam (også kjent på området som "slamkake") er vanligvis tilstede langs brønnhullsveggen 216. Slamkaken blir dannet ved invasjon av borevæsken inn i formasjonen under boring av brønnhullet fordi det hydrostatiske trykket som utøves av slamsøylen ved enhver gitt dybde, er større enn det naturlige formasjonstrykket ved vedkommende dybde. Slamkaken har også en tendens til å danne en tetning langs borehullsveggen. Etter en viss tidsperiode under den første uttrekkingen har slamkaken en tendens til å briste, som indikert ved punktet 318, ved hvilket punkt hastigheten (dp/dt) til trykkfallet endres. Det trykk hvor hastigheten av trykkfallet endres under den første uttrekkingen, blir her referert til som "bøyningspunktet" eller "slamkakebristepunktet". Som nevnt ovenfor har sensoren 230 slik som en strekklapp, en forholdsvis hurtig responstid (noen få millisekunder). En slik sensor er i stand til å gi et tilstrekkelig antall trykkmålinger (trykkdatapunkter) under tiden Ti-T1 til å estimere bøyningspunktet. Den mer nøyaktige sensoren 232 slik som en kvartzsensor, har typisk en forholdsvis langsom responstid (omkring 0,1 sekunder) og kan ikke gi tilstrekkelig måledatapunkter hvorfra bøyningspunktet eller vendepunktet kan bestemmes. Selv om en strekklapp her blir brukt som et eksempel på en trykksensor med hurtig respons, kan enhver egnet sensor som gir tilstrekkelige målinger i løpet av tiden Ti-T1, brukes til å estimere vendepunktet. Det skal også bemerkes at en kvartz-sensor blir brukt her som et eksempel på en sensor med høy oppløsning. Enhver egnet sensor kan brukes for formålene med oppfinnelsen. Både sensoren 230 med hurtig respons og den forholdsvis mer nøyaktige sensoren 232 kan videre brukes til å oppnå kontinuerlige eller hovedsakelig kontinuerlige trykkmålinger.

Styringsenhetene 240 og/eller 140 eller en kombinasjon av disse, kan benytte programmerte instruksjoner til å estimere vendepunktet fra trykkmålinger tatt under den første uttrekkingen. Den delen som er vist ved hjelp av linjen 316 som svarer til tiden Ti-T1, blir noen ganger referert til her som det første segmentet 320 av den første uttrekkingen. I en fremgangsmåte kan vendepunktet 318 estimeres fra den første deriverte (dp/dt) eller den andre deriverte (d<2>p/dt<2>) av trykk/tid-forholdet under den første uttrekkingen.

Styringsenhetene 140 og/eller 240 kan så styre driften av anordningen 220 for regulerbart å trekke fluid videre fra formasjonen 110 over et annet segment 324 (T2-Ti) inntil trykket til fluidet faller ned med en ønsket størrelse (DP1-DPi), som vist ved nivået 326. Fallet i trykk fra det innledende trykket 314 og bøyningspunktet 318 er vist ved DPi og det totale fallet i trykket under den første uttrekkingen, er vist ved DP1. Ifølge et aspekt kan trykkfallet 326 velges for å redusere eller minimalisere den tid det vil ta for trykket å bygge seg opp og nærme seg et stabilt nivå under en pågående trykkoppbygningssyklus, som beskrevet mer detaljert nedenfor. Ved slutten av den første uttrekkingen, det vil si ved eller omkring tiden T2, begynner trykket å stige, som vist ved kurven 330, og det nærmer seg et stabilt nivå slik som vist ved trykk-kurven 336. Den stabile trykkverdien kan bestemmes fra en kurve tilpasset de målte trykkene. Det målte trykket kan sies å nærme seg det stabile nivået når differansen mellom det målte trykket og det stabile nivået er mindre enn eller lik en valgt størrelse, eller når differansen mellom påfølgende trykkmålinger er mindre enn eller lik en valgt størrelse. Et hvilket som helst annet kriterium kan brukes for formålet med foreliggende oppfinnelse. Trykkoppbyggingskurven 330 representerer den første "oppbyggingen". Sensorene 230 og 232 måler trykket langs den første trykkoppbyggingstiden. Den første sensoren 230 kan igjen kalibreres ved å bruke de målingene som er tatt langs kurven 336 (også referert til som det første stabile oppbyggingstrykket (ved hjelp av den første sensoren og den andre sensoren 232.

Når det blir bestemt at trykket har nådd en stabil verdi, kan styringsenhetene 140 og/eller 240 innlede en andre uttrekking som vist ved kurve 340, og fortsette å regulere uttrekkingsprosessen inntil trykket faller til et annet valgt eller forutbestemt trykk 342. Styringsenhetene 140 og/eller 240 kan så tillate trykket å bygge seg opp (den andre oppbyggingen) 344 slik at trykket nærmer seg et andre stabilt trykk 346. Begge sensorene 230 og 232 kan brukes til å måle trykket under den andre uttrekkingen og den andre oppbyggingssyklusen. Ytterligere uttrekkings- og oppbyggingssykluser slik som en tredje uttrekking 350 og en tredje oppbygging 360, kan oppnås ved å bruke den fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor. Et totalt antall med tre uttrekkings- og oppbyggingssykluser er vanligvis tilstrekkelig til å estimere formasjonsegenskapene. Ifølge et aspekt kan en prosessor være innrettet for å estimere en egenskap ved formasjonen ved å bruke data fra én eller flere uttrekkings- og oppbyggingssykluser. De dataene som brukes, kan innbefatte trykk, uttrekkingsvolum og oppbyggingstid, og egenskapen ved formasjonen kan være permeabilitet, porøsitet, osv. Prosessoren kan også være innrettet for å estimere andre formasjonskarakteristikker slik som formasjonstype osv. Estimering av vendepunktet og regulering av trykkfallet deretter under den første uttrekkingen, kan gjøre det mulig for systemet 100 å redusere og i noen tilfeller minimalisere oppbyggingstiden for den første og de etterfølgende oppbyggingstidene. Kjennskap til trykkfallet ved slutten av den første uttrekkingen kan også bidra til å velge det andre uttrekkingstrykket osv. I en tett formasjon kan oppbyggingstiden for hver syklus ved bruk av de konvensjonelle fremgangsmåtene være forholdsvis lang, slik som fra noen få minutter til mer enn en time. Estimering av vendepunktet og så styring av trykkfallet under uttrekkingen kan bidra til å redusere trykkfallet under hver uttrekking og dermed redusere den tilsvarende oppbyggingstiden. Trykkfallet under enhver uttrekking kan reguleres ved å regulere fluidtrykkfallet, uttrekkingsvolumet, uttrekkingstiden eller enhver kombinasjon av disse.

Anordningen og fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor, bruker spesielle utførelsesformer. Dette skal ikke betraktes som en begrensning av de utførelsesformene som kan benyttes til å estimere et vendepunkt eller regulering av uttrekkings- og oppbyggingssyklusene for de anordningene eller fremgangsmåtene til formasjonsevaluering som er beskrevet her. I utførelsesformene som er beskrevet her refereres videre til kabelverktøy. Anordningene og fremgangsmåtene som er beskrevet her, er imidlertid like anvendbare for bruk i forbindelse med verktøy som transporteres på et rør, slik som et oppkveilingsrør eller en glattkabel, og med en borestreng brukt til å bore brønnhull. Implisitt i behandlingen av målingene og andre data er videre bruk av dataprogrammer lagret på et passende maskinlesbart medium som gjør det mulig for en prosessor å utføre de styringene og databehandlingene som angår anordningene og fremgangsmåtene som er beskrevet her. Dataprogrammene innbefatter instruksjoner for å utføre de forskjellige styrefunksjonene og trekkene i fremgangsmåtene som er beskrevet her. Det maskinlesbare mediet kan innbefatte ethvert passende medium innbefattende, men ikke begrenset til, ROM, EPROM, EAROM, flash-lagre og optiske plater. Målingene, dataene og de estimerte parameterne kan lagres i alle egnede media.

På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor kan derfor en fremgangsmåte for formasjonstesting i henhold til et aspekt, innbefatte: å trekke et fluid fra en formasjon ("den første uttrekkingen"); å måle trykk under endel av den første uttrekkingen ved å bruke en første sensor; å estimere fra det målte trykket, et vendepunkt som svarer til et slamkakebristepunkt; og regulerbart å trekke fluid etter vendepunktet under den første uttrekkingen. Fluidet kan trekkes ut inntil fluidtrykket faller til et valgt trykknivå eller ved å regulere uttrekkingsvolumet eller ved å trekke fluidet over en valgt tidsperiode, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Vendepunktet kan estimeres ved å bruke en hvilken som helst egnet teknikk, innbefattende, men ikke begrenset til, bruk av en første derivert av det målte trykket som funksjon av tid eller en andre derivert av det målte trykket som funksjon av tid. Ifølge et annet aspekt kan fremgangsmåten videre innbefatte å tillate trykket i fluidet å bygge seg opp til å nærme seg et første stabilt nivå og måle trykket i fluidet deretter ved å bruke en andre sensor. Den første sensoren kan videre ifølge ett aspekt være en strekklapp, og den andre sensoren kan være en kvartz-måler. Fremgangsmåten kan også innbefatte kalibrering på stedet av den første sensoren ved å bruke målinger tatt ved hjelp av den første og andre sensoren ved minst to punkter for hver. Fremgangsmåten kan videre innbefatte å trekke fluidet fra formasjonen etter at trykket har bygget seg opp til et valgt nivå ("den andre uttrekkingen") inntil trykket faller ned til et annet valgt nivå for å tillate trykket i fluidet å bygge seg opp til et annet nivå; og å måle det trykket som nærmer seg det andre nivået ved å bruke den andre sensoren. Fremgangsmåten kan også innbefatte å estimere en egenskap ved formasjonen ved å bruke én eller flere av: et uttrekkingsvolum; et uttrekkingstrykk; og en oppbyggingstid. Den estimerte egenskapen til formasjonen kan være én av permeabilitet og porøsitet.

Det beskrives også en anordning for formasjonstesting som i en utførelsesform kan innbefatte: en anordning innrettet for å trekke fluid fra en formasjon i løpet av en første uttrekking; en første sensor innrettet for å måle et trykk i fluidet; og en prosessor innrettet for å behandle signaler fra den første sensoren, tatt i løpet av den første uttrekkingen, for å estimere et vendepunkt i det målte trykket til fluidet og regulere uttrekkingen av fluidet fra formasjonen etter vendepunktet inntil trykket i fluidet faller med en første valgt størrelse eller når et valgt nivå. Prosessoren kan videre være innrettet for å gjøre det mulig for trykket i fluidet å bygge seg opp for å nærme seg et første stabilt nivå. Prosessoren kan videre estimere vendepunktet fra en første derivert av det målte trykket som funksjon av tid, en andre derivert av det målte trykket som funksjon av tid, eller begge. Anordningen kan videre innbefatte en andre sensor innrettet for å ta trykkmålinger når trykket nærmer seg det første stabile nivået. Den første sensoren kan være en trykksensor med hurtig respons slik som en strekklappsensor, og den andre sensoren kan være en trykksensor med høy nøyaktighet, slik som en kvartz-trykksensor. Prosessoren kan kalibrere den første sensoren på stedet ved å bruke målinger tatt av den første og den andre sensoren før en uttrekking og/eller etter en oppbygging. Prosessoren kan også være innrettet for å estimere en egenskap ved formasjonen ved å bruke én eller flere av: et uttrekkingsvolum; et uttrekkingstrykk; og en oppbyggingstid. Den estimerte egenskapen kan innbefatte én eller flere av: permeabilitet i formasjonen; porøsitet i formasjonen; og reservoarkarakteristikker. Anordningen kan videre innbefatte en sonde innrettet for å kontakte formasjonen, og et stempel i forbindelse med sonden innrettet for å trekke ut fluidet fra formasjonen, hvor minst én sensor er i trykkkommunikasjon med det ekstraherte fluidet for å ta trykkmålinger.

Det beskrives også et system som kan innbefatte: et transportorgan innrettet for å transportere et formasjonstestverktøy inn i brønnhullet; hvor formasjonstestverktøyet kan innbefatte: en anordning for å trekk ut fluid fra formasjonen; en første sensor og en andre sensor innrettet for å ta trykkmålinger av det uttrukkede formasjonsfluidet; og en prosessor innrettet for å estimere et vendepunkt i det trykket som er målt av den første sensoren i løpet av en første uttrekking av formasjonsfluidet, å styre uttrekkingen av formasjonsfluidet fra formasjonen etter vendepunktet inntil trykket i fluidet har falt til et første valgt nivå, og å overvåke trykket i formasjonsfluidet for oppbygging.

Claims

Patentkrav

1. Fremgangsmåte for formasjonstesting, omfattende:

å kalibrere en hurtigresponssensor (230) til en langsomresponssensor (232); å trekke ut et fluid fra en formasjon (110) under en første uttrekking av en formasjonstest;

å bestemme uttrekkingstrykket under den første uttrekkingen før et vendepunkt (318) av uttrekkingstrykket ved å anvende målinger fra hurtigresponssensoren (230) uten målinger fra langsomresponssensoren (232); å estimere vendepunktet av uttrekkingstrykket ved anvendelse av uttrekkingstrykket bestemt ved anvendelse av målinger fra hurtigresponssensoren (230) uten målinger fra langsomresponssensoren (232);

regulerbart å trekke ut fluidet etter vendepunktet (318), og

bestemme uttrekkingstrykket under den kontrollerte uttrekking av fluidet etter vendepunktet (318) ved anvendelse av målinger fra langsomresponssensoren (232) for å teste formasjonen (110).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor regulerbar uttrekking av fluidet omfatter å trekke ut fluidet når ett eller flere av følgende kriterier er nådd: inntil trykket faller til et valgt nivå; over en valgt tidsperiode; og for et valgt volum.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å estimere vendepunktet ved å bruke én av: (i) en første derivert av det målte trykket som funksjon av tid; (ii) en andre derivert av det målte trykket som funksjon av tid; (iii) første- og andrederiverte av det målte trykket som funksjon av tid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende:

å tillate trykket i fluidet å bygge seg opp for å nærme seg et første stabilt nivå ("første oppbygging"); og

å måle trykket i fluidet ved å bruke langsomresponssensoren ved første oppbygging.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor hurtigresponssensoren er en strekklapp og langsomresponssensoren er en kvartz-sensor.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, videre omfattende å kalibrere hurtigresponssensoren på stedet ved å bruke målinger tatt ved hjelp av hurtigrespons- og langsomresponssensorene.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, videre omfattende:

å trekke ut fluidet fra formasjonen etter den første oppbyggingen ("den andre uttrekkingen") inntil trykket i fluidet faller til et andre valgt nivå;

å tillate trykket i fluidet å bygge seg opp for å nærme seg et andre stabilt nivå; og

å måle trykket ved å bruke langsomresponssensoren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, videre omfattende å estimere en egenskap av interesse ved å bruke én eller flere av: et uttrekkingsvolum; et uttrekkingstrykk; en oppbyggingstid; og et trykkfall.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, hvor egenskapen av interesse er én eller flere av: (i) permeabilitet; (ii) porøsitet; (iii) fluidkompressibilitet; og (iv) viskositet.