NO343614B1 - Anordning og fremgangsmåte for å lede bort varme i et nedihullsverktøy - Google Patents
Anordning og fremgangsmåte for å lede bort varme i et nedihullsverktøy Download PDFInfo
- Publication number
- NO343614B1 NO343614B1 NO20093530A NO20093530A NO343614B1 NO 343614 B1 NO343614 B1 NO 343614B1 NO 20093530 A NO20093530 A NO 20093530A NO 20093530 A NO20093530 A NO 20093530A NO 343614 B1 NO343614 B1 NO 343614B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- fluid
- heat
- frame
- passage
- pad
- Prior art date
Links
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims description 37
- 239000012530 fluid Substances 0.000 claims description 178
- 238000012546 transfer Methods 0.000 claims description 26
- 230000006835 compression Effects 0.000 claims description 9
- 238000007906 compression Methods 0.000 claims description 9
- 238000003825 pressing Methods 0.000 claims description 2
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 description 26
- 238000005755 formation reaction Methods 0.000 description 26
- 238000005553 drilling Methods 0.000 description 19
- 230000007423 decrease Effects 0.000 description 7
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 7
- 238000002156 mixing Methods 0.000 description 6
- 238000012360 testing method Methods 0.000 description 6
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 5
- 230000017525 heat dissipation Effects 0.000 description 5
- 230000006870 function Effects 0.000 description 4
- 230000008569 process Effects 0.000 description 4
- 239000000523 sample Substances 0.000 description 4
- 239000003381 stabilizer Substances 0.000 description 4
- 230000008859 change Effects 0.000 description 3
- 238000004891 communication Methods 0.000 description 3
- 238000001816 cooling Methods 0.000 description 3
- 239000000463 material Substances 0.000 description 3
- 230000009471 action Effects 0.000 description 2
- 238000004458 analytical method Methods 0.000 description 2
- 230000008901 benefit Effects 0.000 description 2
- 238000009833 condensation Methods 0.000 description 2
- 230000005494 condensation Effects 0.000 description 2
- 238000013461 design Methods 0.000 description 2
- 238000001704 evaporation Methods 0.000 description 2
- 230000008020 evaporation Effects 0.000 description 2
- 238000005259 measurement Methods 0.000 description 2
- 238000012544 monitoring process Methods 0.000 description 2
- 238000005086 pumping Methods 0.000 description 2
- 230000001105 regulatory effect Effects 0.000 description 2
- 230000007480 spreading Effects 0.000 description 2
- 238000003892 spreading Methods 0.000 description 2
- 238000003860 storage Methods 0.000 description 2
- 238000005352 clarification Methods 0.000 description 1
- 239000002131 composite material Substances 0.000 description 1
- 239000004020 conductor Substances 0.000 description 1
- 238000010276 construction Methods 0.000 description 1
- 239000002826 coolant Substances 0.000 description 1
- 239000012809 cooling fluid Substances 0.000 description 1
- 238000005520 cutting process Methods 0.000 description 1
- 230000001066 destructive effect Effects 0.000 description 1
- 238000005516 engineering process Methods 0.000 description 1
- 238000011156 evaluation Methods 0.000 description 1
- 238000000605 extraction Methods 0.000 description 1
- 238000012423 maintenance Methods 0.000 description 1
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 description 1
- 239000000203 mixture Substances 0.000 description 1
- 210000000056 organ Anatomy 0.000 description 1
- 230000000149 penetrating effect Effects 0.000 description 1
- 230000009467 reduction Effects 0.000 description 1
- 125000006850 spacer group Chemical group 0.000 description 1
Classifications
-
- E—FIXED CONSTRUCTIONS
- E21—EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
- E21B—EARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
- E21B47/00—Survey of boreholes or wells
- E21B47/01—Devices for supporting measuring instruments on drill bits, pipes, rods or wirelines; Protecting measuring instruments in boreholes against heat, shock, pressure or the like
- E21B47/017—Protecting measuring instruments
- E21B47/0175—Cooling arrangements
-
- E—FIXED CONSTRUCTIONS
- E21—EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
- E21B—EARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
- E21B47/00—Survey of boreholes or wells
- E21B47/01—Devices for supporting measuring instruments on drill bits, pipes, rods or wirelines; Protecting measuring instruments in boreholes against heat, shock, pressure or the like
- E21B47/017—Protecting measuring instruments
Landscapes
- Geology (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Mining & Mineral Resources (AREA)
- General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Fluid Mechanics (AREA)
- Environmental & Geological Engineering (AREA)
- Geophysics (AREA)
- Geochemistry & Mineralogy (AREA)
- Cooling Or The Like Of Electrical Apparatus (AREA)
- Drilling And Boring (AREA)
- Cutting Tools, Boring Holders, And Turrets (AREA)
- Auxiliary Devices For Machine Tools (AREA)
- Earth Drilling (AREA)
- Control Of Positive-Displacement Pumps (AREA)
- Measuring Temperature Or Quantity Of Heat (AREA)
Description
TEKNISK OMRÅDE
[0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt verktøysystemer for bruk i borehull, og mer spesielt en anordning og en fremgangsmåte for å lede bort varme i et brønnhullsverktøy.
TEKNISK BAKGRUNN
[0002] Produserende reservoarbrønner medfører boring i undergrunnsformasjoner og overvåkning av forskjellige undergrunns-formasjonsparametere. Boring og overvåkning innebærer typisk å bruke brønnhullsverktøy med elektroniske høyeffektanordninger. Under drift genererer de elektroniske anordningene varme som ofte bygges opp i et brønnhullsverktøy. Varmeoppbyggingen kan være ødeleggende for driften av brønnhullsverktøyet. En tradisjonell teknikk for å lede bort varme innebærer å bruke varmesenke i et brønnhullsverktøy. En annen tradisjonell teknikk innebærer å bruke varmerør av typen fordampning/kondensering som benytter passiv kapillarstrømmingsvirkning til å føre varme bort fra en varmekilde. I en fordampnings/kondenserings-syklus fordamper et fluid i et lukket sløyfevarmerør når det trekker varme. I gassfasen fører dampen varmen bort ved å bruke passiv kapillarstrømmingsvirkning. Ved avkjøling kondenserer dampen til et fluid, noe som igjen kan fordampes for å overføre ytterligere varme i den gassformige tilstanden. En annen teknikk beskrevet i US 2006/0144619 er å sirkulere et kjølemiddel gjennom et termisk rør termisk koplet til et varmevekslingselement. Annen bakgrunnsteknikk er beskrevet i WO 96/09906 som beskriver kjøleinnsats for støpeform og tilhørende fremgangsmåte og EP 0230917 som beskriver fremspring i kjølepassasje for å forstyrre strømming av kjølingsfluid.
OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
[0003] I henhold til et beskrevet eksempel, innbefatter en anordning for å lede bort varme en pute. Puten omfatter en rammepute-innløpsåpning avtakbart koplet til en utløpsåpning av et legeme. Puten omfatter videre en rammepute-utløpsåpnings avtakbart koplet til legemet. Anordningen videre innbefatter en passasje som strekker seg mellom rammepute-innløpsåpningen og rammepute-utløpsåpningen. Passasjen innbefatter et innoverstrekkende fremspring innrettet til å overføre varme fra et varmegenererende organ til et fluid som strømmer gjennom passa sjen. Anordningen videre innbefatter en radiator og minst en kompresjonsfjær som presser puten mot radiatoren.
[0004] I henhold til nok et annet eksempel på en utførelsesform, innbefatter en fremgangsmåte for å føre bort varme ved å motta et fluid i en putes passasje via en rammepute-innløpsåpning som er avtakbart koplet til en utløpsåpning av et legeme. Videre ved å overføre varme fra et varmegenererende organ til fluidet i passasjen gjennom et innoverstrekkede fremspring i passasjen. Fremgangsmåteeksempelet innebærer også å dispensere fluidet fra putens passasje via en rammepute-utløpsåpning som er avtakbart koplet til en innløpsåpning av legemet. Videre innebærer eksempelet å presse puten mot en radiator med minst én kompresjonsfjær.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
[0005] Fig.1 illustrerer en borerigg og en borestreng som kan være utformet for å bruke anordningseksempelet og fremgangsmåteeksemplene som er beskrevet her.
[0006] Fig.2 illustrerer et tverrsnitt gjennom et brønnhull med et kabelverktøy opphengt i brønnhullet, som kan være innrettet for å bruke anordningen og fremgangsmåten ifølge det beskrevne eksempelet.
[0007] Fig.3 skisserer et blokkskjema over et eksempel på en anordning som kan implementeres i borestrengen på fig.1 og/eller kabelverktøyet på fig.2 for å lede bort varme fra varmegenererende komponenter.
[0008] Fig.4A skisserer et sideriss i tverrsnitt, og fig.4B skisserer et enderiss i tverrsnitt gjennom et eksempel på en anordning som kan brukes til å lede bort varme fra varmegenererende anordninger ved å føre et fluid mot og bort fra de varmegenererende anordningene.
[0009] Fig.5 er en isometrisk skisse av anordningseksemplene på figurene 4A og 4B.
[0010] Fig.6A er en isometrisk skisse av en chassispute i anordningseksemplene på fig.4A, 4B og 5.
[0011] Fig.6B er et enderiss i tverrsnitt gjennom chassisputen på figurene 4A, 4B, 5 og 6A.
[0012] Fig.6C er et sideriss i tverrsnitt gjennom chassisputen på figurene 4A, 4B, 5, 6A og 6B.
[0013] Fig.7A skisserer et sideriss i tverrsnitt, og fig.7B skisserer et enderiss i tverrsnitt gjennom et annet eksempel på en varmevekslerforlengelse for å lede bort varme fra varmegenererende anordninger.
[0014] Fig.8 er en isometrisk skisse av eksempelet på en varmevekslerforlengelse på figurene 7A og 7B.
[0015] Fig.9 er et skjema som viser forholdet mellom temperaturen til en varmegenererende anordning og en fluidstrømmingshastighet gjennom anordningseksempelet på fig.4.
[0016] Fig.10 er et flytskjema som er representativt for et eksempel på en fremgangsmåte som kan brukes til å lede bort varme ved bruk av anordningseksempelet på figurene 4 og 7.
DETALJERT BESKRIVELSE
[0017] Noen eksempler er vist på de ovenfor angitte figurene og blir beskrevet i detalj nedenfor. Under beskrivelse av disse eksemplene er like eller identiske henvisningstall blitt brukt for å identifisere felles eller lignende elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i skala, og visse trekk og visse skisser av figurene kan være vist overdrevet i målestokk eller skjematisk for tydeliggjøring og/eller for å forkorte beskrivelsen.
[0018] Fig.1 illustrerer et eksempel på en borerigg 110 og en borestreng 112 i hvilken eksempler på anordninger og fremgangsmåter som er beskrevet her, kan brukes til å lede bort varme fra en varmegenererende komponent. I det illustrerte eksempelet er en landbasert plattform- og boretårnenhet 110 anbrakt over et brønnhull W som trenger inn i en undergrunnsformasjon F. I det illustrerte eksempelet er brønnhullet W dannet ved rotasjonsboring på en måte som er velkjent. Vanlig fagkyndige på området som får fordelen ved å sette seg inn i denne beskrivelsen, vil imidlertid forstå at foreliggende oppfinnelse også finner anvendelse i forbindelse med retningsboring så vel som rotasjonsboring, og at eksempelet på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, ikke er begrenset til landbaserte borerigger.
[0019] Borestrengen 112 er opphengt i brønnhullet W og innbefatter en borkrone 115 ved sin nedre ende. Borestrengen 112 blir rotert ved hjelp av et rotasjonsbord 116, som er i inngrep med et drivrør 117 ved den øvre ende av borestrengen 112. Borestrengen 112 er opphengt fra en krok 118, festet til en løpeblokk (ikke vist) gjennom drivrøret 117 og en roterende svivel 119, som tillater rotasjon av borestrengen 112 i forhold til blokken 118.
[0020] Et borefluid eller slam 126 er lagret i en tank eller grop 127 dannet ved brønnstedet. En pumpe 129 er anordnet for å levere borefluidet 126 til innsiden av borestrengen 112 via en åpning (ikke vist) i svivelen 119 for å få borefluidet 126 til å strømme nedover gjennom borestrengen 112 i en retning som generelt er antydet ved hjelp av en pil 109. Borefluidet 126 kommer ut fra borestrengen 112 via åpninger (ikke vist) i en borkrone 115, og borefluidet 126 sirkuleres så oppover gjennom et ringrom 128 mellom utsiden av borestrengen 112 og veggen i brønnhullet W i en retning som generelt er angitt ved hjelp av piler 132. På denne måten smører borefluidet 126 borkronen 115 og fører formasjonsborkaks opp til overflaten etter hvert som det blir tilbakeført til tanken 127 for resirkulasjon.
[0021] Borestrengen 112 innbefatter videre en bunnhullsanordning 100 nær borkronen 115 (f.eks. inne i flere vektrørlengder fra borkronen 115). Bunnhullsanordningen 100 innbefatter borekrager beskrevet nedenfor for å måle, behandle og lagre informasjon, så vel som en overflate/lokal-kommunikasjonsenhet 140.
[0022] I det illustrerte eksempel er borestrengen 112 videre utstyrt med en stabilisatorkrage 135. Stabiliseringskragene blir brukt til å forhindre borestrengens tendens til å "wobble" (slingre) og bli desentralisert mens det roterer inne i brønnhullet W, noe som resulterer i avvik i retningen til brønnhullet W fra den tiltenkte banen (f.eks. en rett vertikal linje). Slike avvik kan forårsake alt for store laterale krefter på seksjoner (f.eks. vektrør) i borestrengen 112 så vel som borkronen 115, ved å frembringe fremskyndet slitasje. Denne virkningen kan overvinnes ved å tilveiebringe én eller flere stabilisatorer for å sentrere borkronen 115 og, for i en viss grad å sentrere borestrengen 112, i brønnhullet W. Eksempler på sentreringsverktøy som er kjent på området, innbefatter rørbeskyttere og andre verktøy i tillegg til stabilisatorer. Anordningseksempelet og fremgangsmåteeksemplene som beskrives her, kan med fordel benyttes til å føre bort varme generert av komponenter, anordninger eller organer som genererer varme, slik som f.eks. elektriske systemer.
[0023] I det illustrerte eksempelet, er bunnhullsanordningen 100 forsynt med et sondeverktøy 150 som har en utstrekkbar sonde 152 for å trekke formasjonsfluid fra formasjonen F inn i en strømmingsledning i sondeverktøyet 150. En pumpe (ikke vist) er f.eks. anordnet i en annen verktøykrage 160 for å trekke formasjonsfluid via sondeverktøyet 150. I det illustrerte eksempelet er verktøykragen 160, for å energisere pumpen, forsynt med en elektrisk strømgenererende dynamo (f.eks. en elektrisk generator) og tilhørende elektriske komponenter 162. Vekselstrømsdynamoen 162 er elektrisk koplet til pumpen, og en turbin (ikke vist) drevet av strømmen av boreslam 126, er anordnet i verktøykragen 160 for å drive vekselstrømsdynamoen 162. Vekselstrømsdynamoen 162 genererer over tid elektrisk strøm idet dynamoen og dens tilhørende komponenter 162 genererer varme.
Eksemplene på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, kan med fordel brukes til å lede bort den varmen som genereres av vekselstrømsdynamoen og/eller dens tilhørende komponenter 162 under drift. Eksemplene på anordninger og fremgangsmåter som er beskrevet her, kan dessuten brukes til å lede bort varme direkte fra elektriske komponenter eller andre varmegenererende kilder eller fra varmesenker koplet til de elektriske komponentene eller varmegenererende kilder.
[0024] Eksempelet på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, er ikke begrenset til boringsoperasjoner. Eksempelet på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, kan også med fordel benyttes ved f.eks. brønntesting eller vedlikehold. Eksempelet på fremgangsmåter og anordninger kan videre implementeres i forbindelse med testing utført i brønner som trenger inn i undergrunnsformasjoner og i forbindelse med anvendelser i tilknytning til formasjonsevalueringsverktøy som transporteres ned i hullet ved et hvilket som helst kjent middel.
[0025] Fig.2 illustrerer et eksempel på et kabelverktøy 200 opphengt i en kabel 202 i et brønnhull W i en formasjon F. Kabelen 202 kan være implementert ved å bruke en flerlederkabel 202 koplet til et elektrisk system 206, som kan innbefatte et mottakerdelsystem, en prosessor, en registreringsanordning og et senderdelsystem. Kabelverktøyet 200 innbefatter et langstrakt legeme med et antall krager. I det illustrerte eksempelet innbefatter kabelverktøyet 200 et elektronisk brønnhullsstyresystem 208 i én av kragene for å styre operasjonene til kabelverktøyet 200 og for å levere elektrisk kraft til forskjellige elektriske delsystemer i kabelverktøyet 200. Kabelen 202 kan brukes til å levere kraft fra det elektriske systemet 206 til brønnhullstyresystemet 208 og andre elektriske deler av kabelverktøyet 200. I tillegg, kan kabelen 202 brukes til å kommunisere informasjon mellom systemet 206 og 208. Eksempelet på anordning og fremgangsmåter som beskrives her, kan brukes til å lede bort varme generert av det elektriske brønnhullsstyresystemet 208 under drift.
[0026] I det illustrerte eksempelet er kabelverktøyet 200 et sideveggkjerneboringsverktøy som kan være implementert i samsvar med US-patent nr. 6,412,575, som er overdratt til søkeren av foreliggende oppfinnelse. I det illustrerte eksempelet er kabelverktøyet 200 forsynt med én eller flere støttearmer 210 for å ligge an mot brønnhullsveggen W og kabelverktøyet 200 er utformet for å trekke ut prøver fra formasjonen F ved å bruke kjerneboret 212 som strekker seg fra kabelverktøyet 200 inn i formasjonen F. Prøvene kan så testes og analyseres ved hjelp av kabelverktøyet 200 eller kan lagres i kabelverktøyet 200 og tatt opp til overflaten for testing og analyse.
[0027] For å dreie kjerneboret 212 er kabelverktøyet 200 forsynt med en motor (ikke vist), og for å strekke ut støttearmene 210, er kabelverktøyet 200 forsynt med drivanordninger (ikke vist). Motoren og drivanordningene kan være energisert og/eller styrt av det elektriske brønnhulls-styresystemet 208. Over tid genererer det elektriske brønnhulls-styresystemet 208 varme mens det energiserer og/eller styrer motoren og drivanordningene. Eksempelet på drivanordning og fremgangsmåter som beskrives her, kan med fordel brukes til å lede bort varme generert av det elektriske brønnhulls-styresystemet 208.
[0028] Selv om det eksempelet på kabelverktøy 200 som er vist som et kjerneboringsverktøy mot sideveggen i brønnen, kan eksempelet på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, implementeres i forbindelse med en hvilken som helst annen type brønnhullsverktøy.
[0029] Fig.3 skisserer et blokkskjema over et eksempel på en anordning 300 som kan implementeres i borestrengen 112 på fig.1 og/eller kabelverktøyet 200 på fig. 2 for å lede bort varme fra varmegenererende komponenter ved bruk av strømmingsindusert konveksjonsvarmeoverføring. I det illustrerte eksempelet på fig.3 er det vist linjer som forbinder blokker og som representerer fluid eller elektriske forbindelser som kan omfatte én eller flere strømmingsledninger (f.eks. hydrauliske strømmingsledninger eller strømmingsledninger for formasjonsfluider) eller henholdsvis én eller flere ledninger eller ledende baner.
[0030] Anordningseksempelet 300 er forsynt med et elektronisk system 302 og et batteri 304 for å energisere det elektroniske systemet 302. I det illustrerte eksempelet er det elektroniske systemet 302 utformet for å styre operasjoner av anordningseksempelet 300 for å lede bort varme fra varmegenererende komponenter. Det elektroniske systemet 302 kan i tillegg også være utformet for å styre andre operasjoner i borestrengen 112 og/eller kabelverktøyet 200, f.eks. innbefattende uttrekking av formasjonsfluidprøver, test- og analyseoperasjoner, datakommunikasjons-operasjoner, osv. Det elektroniske systemet 302 kan f.eks. også brukes til å implementere de komponentene som brukes til å styre vekselstrøms-dynamoen 162 på fig.1 og/eller kan brukes til å implementere det elektriske brønnhulls-styresystemet 208 på fig.2. I det illustrerte eksempelet er batteriet 304 koplet til en verktøybuss 306 innrettet for å overføre elektrisk kraft og kommunikasjonssignaler.
[0031] Det elektroniske systemet 302 er forsynt med en styringsenhet 308 (f.eks. en CPU og et direktelager) for å implementere styrerutiner slik som f.eks. rutiner som styrer varmebortlednings-operasjonene til utførelseseksempelet 300, test- og målerutiner, osv. I det illustrerte eksempelet kan styringsenheten 308 være innrettet for å motta data fra forskjellige sensorer i anordningseksempelet 300 og utføre forskjellige instruksjoner avhengig av de mottatte data. For å lagre maskintilgjengelige instruksjoner som når de utføres av styringsenheten 308, får styringsenheten 308 til å implementere styrerutiner eller eventuelle andre prosesser, er det elektroniske systemet 302 forsynt med elektronisk programmerbart leselager (EPROM) 310.
[0032] For å lagre, analysere, behandle og/eller komprimere test- og måledata, eller data av en hvilken som helst annen type som er innhentet av anordningseksempelet 300, er det elektroniske systemet 302 forsynt med et flash-lager 312. For å implementere tidsmålte hendelser og/eller for å generere tidsstempelinformasjon, er det elektroniske systemet 302 forsynt med en klokke 314. For å kommunisere informasjon når anordningseksempelet 300 er nede i hullet, er det elektroniske systemet 302 forsynt med et modem 316 som er kommunikasjonsmessig koplet til verktøybussen 306 og delenheten 140 (fig.1). På denne måten kan anordnings-eksempelet 300 sende data til og/eller motta data fra overflaten via delenheten 140 og modemet 316.
[0033] I det illustrerte eksempelet, er anordningseksempelet 300 innrettet for å lede bort varme fra en varmegenererende kilde 322. I det illustrerende eksempelet er den varmegenererende kilden 322 plassert inne i en krage, som kan brukes til å implementere borestrengen 112 på fig.1 eller kabelverktøyet 200 på fig.2. Den varmegenererende kilden 322 kan være en hvilken som helst av én eller flere komponenter, anordninger eller systemer som genererer varme (f.eks. som et resultat av utførelse av andre primære funksjoner eller operasjoner). Den varmegenererende kilden 322 kan f.eks. være vekselstrømsdynamoen og dens tilhørende komponenter 162 som er plassert over i forbindelse med fig.1, eller den varmegenererende kilden 322 kan være det elektriske brønnhulls-styresystemet 208 som er diskutert ovenfor i forbindelse med fig.2. I noen eksempler på implementeringer kan den varmegenererende kilden 322 være det elektroniske systemet 302. I alle fall, genererer den varmegenererende kilden 322 varme, og i det illustrerte eksempelet er anordningen 300 innrettet for å lede bort denne varmen fra den varmegenererende kilden 322.
[0034] For å trekke varme fra den varmegenererende kilden 322, er anordningen 300 forsynt med en ramme eller et chassis 326. Rammen 326 har en overflate 328 for termisk kontakt mellom den varmegenererende kilden 322 for å muliggjøre termisk overføring fra den varmegenererende kilden 322 til rammen 326. For å lede bort varme fra rammen 326 og den varmegenererende kilden 322, er rammen 326 forsynt med en fluidpassasje 330 utformet gjennom denne for å gjøre det mulig for et fluid å strømme gjennom rammen 326 for å trekke varme fra rammen 326 og levere det varmeladede fluidet bort fra rammen 326 og den varmegenererende kilden 322. I det illustrerte eksempelet strømmer fluid gjennom en strømmingspassasje 332, inn i rammen 326 gjennom et rammefluidinnløp 334 og strømmer ut av rammen 326 gjennom et rammefluidutløp 336. For å lede bort varme fra den varmegenererende kilden 322, må det fluidet som kommer inn gjennom innløpet 334 ha en forholdsvis lavere temperatur enn rammen 326, som trekker varmen fra den varmegenererende kilden 322. Varmen i rammen 326 vil dermed overføres til det forholdsvis kjøligere fluidet som strømmer gjennom passasjen 330. På denne måten trekker fluidet varme fra rammen 326 mens det strømmer gjennom passasjen 330, for å gjøre det mulig for rammen 326 å lede bort mer varme fra den varmegenererende kilden 322. Fluidet strømmer så ut av rammen 326 og inn i en utløpspassasje 340 for å lede bort varmen til andre områder. Varmen i fluidet kan f.eks. ledes inn i brønnhullet W som omgir anordningseksempelet 300.
[0035] For ytterligere å lede bort varme fra den varmegenererende kilden 322 er anordningseksempelet 300 forsynt med en radiator 344. Radiatoren 344 har en overflate 346 for termisk kontakt med rammen 326 for å muliggjøre termisk overføring fra rammen 326 til radiatoren 344. I det illustrerende eksempelet er radiatoren 344 eksponert for brønnhullet W slik at radiatoren 344 kan spre varme fra rammen 326 inn i brønnhullet W. Radiatoren eller varmeveksleren 344 kan lede varmen inn i luft, borefluid og/eller formasjonsfluid i brønnhullet W. I noen eksempler på implementeringer kan radiatoren 344 være et hus eller en hylse for en verktøykrage for derved å øke materialmengden til radiatoren 344 som kan trekke varme fra rammen 326, og også øke overflatearealet til radiatoren 344 for å lede bort varmen til brønnhullet W. Ifølge noen eksempler på implementeringer kan radiatoren 344 i tillegg eller alternativt være plassert i eller eksponert for et indre hulrom i en verktøykrage for å lede varme til luft eller borefluid som strømmer gjennom det indre hulrommet. De illustrerte eksemplene på figurene 4A, 4B, 5, 6A-6C, 7A, 7B og 8 kan brukes til å implementere anordningseksempelet 300 på fig.3.
[0036] For å føre fluid gjennom passasjene 330, 332 og 340 og rammen 326, er anordningseksempelet 300 forsynt med en pumpe 348. Pumpen 348 kan være drevet av en elektrisk motor eller en hvilken som helst annen egnet anordning. I det illustrerte eksempelet, blir driften av pumpen 348 regulert av styringsenheten 308. Styringsenheten 308 kan f.eks. være innrettet for å starte og stoppe pumpen 348 og/eller endre pumpehastigheten til pumpen 348.
[0037] For å avføle temperaturen i rammen 326, er anordningen 300 utstyrt med en temperatursensor 352. For å avføle temperaturen i brønnhullet W er anordningseksempelet 300 utstyrt med en annen temperatursensor 354. I det illustrerte eksempelet er sensorene 352 og 354 koplet til styringsenheten 308. På denne måten kan styringsenheten 308 innhente temperaturinformasjon fra sensorene 352 og 354 og bruke temperaturinformasjonen til å styre pumpen 348. Styringsenheten 308 kan f.eks. være innrettet for å starte pumpen 348 når temperaturen i rammen 326 når eller overskrider en forutbestemt temperaturterskel, og stopper pumpen 348 når rammen 326 faller under terskelen eller en annen terskel.
Styringsenheten 308 kan i tillegg være innrettet for å måle pumpehastigheten etter hvert som temperaturen i rammen 326 øker og minsker pumpehastigheten når temperaturen i rammen 326 avtar. Ifølge noen eksempler på implementeringer kan temperaturen i rammen 326 være en indikasjon på temperaturen i den varmegenererende kilden 322.
[0038] Styringsenheten 308 kan også være innrettet for å starte pumpen 348 når temperaturen i brønnhullet W (målt ved å bruke sensoren 354) overskrider temperaturen til rammen 326 eller en annen temperaturverdi, som kan være basert på rammetemperaturen. Styringsenheten 308 kan i tillegg være innrettet for å stoppe pumpen 348 basert på temperaturen i brønnhullet W. Når temperaturen i rammen 326 er lavere enn temperaturen i brønnhullet W, kan rammen 326 på denne måten bruke radiatoren 344 til å lede varme inn i brønnhullet W. Når temperaturen i rammen 326 imidlertid er lik eller høyere enn temperaturen i brønnhullet W, vil varme ikke bli ledet bort fra rammen 326 til brønnhullet W. I stedet kan styringsenheten 308 starte og/eller øke pumpehastigheten til pumpen 348 for å øke strømmingshastigheten til fluidet gjennom rammen 326 for å føre varme bort fra rammen 326 via fluidet.
[0039] For å opprettholde trykket til fluidet i passasjene 330, 332 og 340 hovedsakelig lik atmosfæretrykket inne i en verktøykrage, borestreng, eller kabelverktøyet i anordningseksempelet 300 implementert med en kompensator 358. I det illustrerte eksempelet innbefatter kompensatoren 358 en fjær- og stempelenhet som virker sammen for å regulere fluidtrykket i passasjene 330, 332 og 340. Det å holde trykket i fluidet hovedsakelig lik det atmosfæriske omgivelsestrykket gjør det mulig å redusere de strukturelle styrkekravene til rammen 326 og passasjene 330, 332 og 340, noe som igjen fører til mindre plass som er nødvendig for anordningen 300 og mer tilgjengelig plass i borestreng- eller kabelverktøykragen til annen bruk. Selv om kompensatoren 358 i det illustrerte eksempelet på fig. 3, er implementert ved bruk av en fjær- og stempelenhet, kan kompensatoren 358 alternativt være implementert ved å bruke et hvilket som helst annet egnet trykk-kompenserende system, f.eks. innbefattende én eller flere lærer, én eller flere belger, osv.
[0040] Fig.4 skisserer et sideriss i tverrsnitt og fig.4B skisserer et enderiss i tverrsnitt gjennom et eksempel på en anordning 400 som kan brukes til å lede bort varme fra varmegenererende anordninger 402a-c (f.eks. den varmegenererende kilden 322 på fig.3) ved å føre et fluid mot og bort fra de varmegenererende anordningene 402a-c via en fluidpassasje 404. I det illustrerte eksempelet er anordningen 400 installert i en krage 406 som kan brukes i forbindelse med borestrengen 112 (fig.1) eller kabelverktøyet 200 (fig.2).
[0041] I det illustrerte eksempelet er anordningen 400 forsynt med et legeme eller en basis 408 som har rammeputer 412a-b påmontert. De varmegenererende anordningene 402a-b er montert på rammeputen 412a, og den varmegenererende anordningen 402c er montert på rammeputen 412b. Funksjonene til rammeputene 412a-b er hovedsakelig lik eller identiske med de funksjonene som er beskrevet ovenfor i forbindelse med rammen til 326 på fig.3. Rammeputen 412a innbefatter en fluidpassasje 414a, og rammeputen 412b innbefatter en annen fluidpassasje 414b for å gjøre et mulig for et fluid å bli ført gjennom rammeputene 412a-b. Som vist, danner fluidpassasjene 414a-b en del av fluidpassasjen 404 for å gjøre det mulig for fluid å bli ført gjennom anordningen 400 for å lede bort varme fra de varmegenererende anordningene 402a-c. For å øke overføringsytelse er rammeputene 412a-b i den illustrerende anordningen laget ved å bruke et materiale med forholdsvis høy termisk konduktivitet. I tillegg kan fluidet være et hydraulisk fluid eller et hvilket som helst annet fluid som er egnet for å føre varme bort fra varmegenererende anordninger 402a-b.
[0042] Fluidet blir beveget gjennom passasjen 404 ved å bruke en pumpe slik som f.eks. pumpen 348 på fig.3. For å føre fluid gjennom passasjen 404, er legemet 408 i anordningen 400 forsynt med et fluidinnløp 416 og et fluidutløp 418. Fluidinnløpet 416 kan være koplet til en passasje (ikke vist) forbundet med en utløpsåpning for en pumpe (f.eks. pumpen 348, og fluidutløpet 418 kan være forbundet med en annen passasje (ikke vist) koplet til en inngangsåpning for pumpen. I det illustrerte eksempel, tvinger pumpen forholdsvis kjølig fluid inn i fluidinnløpet 416, fluidet føres gjennom passasjen 404 og trekker varme fra rammeputene 412a-b (som trekker varme fra de varmegenererende anordningene 402a-c), for derved å heve temperaturen i fluidet, og fluidet strømmer så ut fra legemet 408 gjennom fluidutløpet 418 for å lede bort varmen. Fluidet blir så trukket av pumpen og tvunget tilbake gjennom passasjen 404 for å fortsette å føre varme bort fra de varmegenererende anordningene 402a-c. Ifølge noen eksempler på implementeringer kan strømmingshastigheten som tilveiebringes av pumpen, reguleres for å justere varmeoverførings-ytelsen til anordningen 400.
[0043] I det illustrerte eksempelet er rammeputene 412a-b også innrettet for å overføre varme ut over mot brønnhullet W og formasjonen F. I det illustrerte eksempelet er rammeputene 412a-b montert på legemet 408 via respektive kompresjonsfjærer 422a-b og 424a-b for å skyve rammeputene 412a-b mot et hus 428 (f.eks. en hylse) for kragen 406. Fjærene 422a-b er spesielt anordnet mellom legemet 408 og rammeputen 412a for å påføre en utadrettet kraft mot rammeputen 412a for å forårsake at en ytre overflate 432 av rammeputen 412a er i termisk kontakt med eller termisk koplet til en indre overflate 434 av huset 428. På lignende måte, er fjærene 424a-b anordnet mellom legemet 408 og rammeputen 412b for å påføre en utadrettet kraft mot rammeputen 412b som får en ytre overflate 436 av rammeputen 412b til å komme i termisk kontakt med eller bli termisk koplet til den indre overflaten 434 i huset 428. På denne måten kan huset 428 brukes som en varmeveksler (f.eks. radiatoren 344 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig.3) for å lede varme fra rammeputene 412a-b til brønnhullet W og formasjonen F.
[0044] I det illustrerte eksempelet er passasjene 414a-b forsynt med respektive fremspring 442 (f.eks. hindringer) for å forbedre ytelsen til varmeoverføringen fra rammeputene 412a-b til fluidet som strømmer gjennom passasjene 414a-b og den totale varmeoverføringseffekten til anordningen 400 etter hvert som fluidet strømmer gjennom passasjen 404 for å levere varme fra de varmegenererende anordningene 402a-c. I det illustrerte eksempelet, er fremspringene 442 implementert ved å bruke ledeplater. For å forbedre varmeoverføringsytelsen og effektiviteten interfererer ledeplatene 442 med fluidstrømmingen for å øke mengden av blanding som skjer i fluidet mens fluidet strømmer gjennom passasjene 414a-b. Når f.eks. ledeplatene 442 hindrer strømmingen av fluid, blandes fluidet som vist ved henvisningstall 444 og forårsaker at fluid med høy temperatur blandes med fluid med lavere temperatur og dermed senker den totale temperaturen til fluidet for å gjøre det mulig å overføre mer varme fra rammeputen 412a-b til fluidet. Som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig.6C, kan dimensjonene til ledeplatene 442 velges for å endre fluidblandingseffekten. Dimensjonene til ledeplatene 442 kan f.eks. ifølge noen eksempler på implementeringer velges for å maksimalisere blandingseffekten.
[0045] Fig.5 er en isometrisk skisse av anordningseksempelet 400 på figurene 4A og 4B. Som vist på fig.5, innbefatter legemet 408, en nedsenket overflate 502 med åpninger 504 for å motta kompresjonsfjærene 422a-d. En åpning 506 er dannet i den nedsenkede overflaten 502 for å motta de varmegenererende anordningene 402a-b (fig.4A). I tillegg, er en utløpsåpning 512 og en innløpsåpning 514 dannet i den nedsenkede overflaten 502 for å gjøre det mulig for fluid å strømme inn i og ut av rammeputen 412a. I det illustrerte eksempelet innbefatter rammeputen 412a en rammepute-innløpsåpning 516 og en rammepute-utløpsåpning 518, som er fluidmessig koplet til passasjen 414a i rammeputen 412a, som vist på fig. 4A. Når rammeputen 412a er koplet til legemet 408 ved den nedsenkede overflaten 502, mottar utløpsåpningen 512 i legemet 408 innløpsåpningen 516 for rammeputen 412a og innløpsåpningen 514 for legemet 408 mottar utløpsåpningen 518 fra rammeputen 412a. I tillegg, når rammeputen 412a er koplet til legemet 408, er rammeputen 412a i inngrep med kompresjonsfjærene 422a-d. Når det sammensatte legeme 408 og rammeputen 412a er plassert eller skjøvet inn i huset 406, utøver kompresjonsfjærene 422a-d en utadrettet kraft mot rammeputen 412a slik at rammeputen 412a er i termisk kontakt med huset 406, som diskutert ovenfor i forbindelse med fig.4A, for å lede bort varme til brønnhullet W og formasjonen F via huset 406 ettersom huset virker som en varmeveksler (f.eks. radiatoren 344 på fig.3).
[0046] Selv om det ikke er vist i detalj, har legemet en annen nedsenket overflate 522 med trekk maken til de som er beskrevet i forbindelse med den nedsenkede overflaten 502. I det illustrerte eksempelet er legemet 408 innrettet for å motta rammeputen 412b (fig.4A) via den nedsenkede overflaten 522.
[0047] Fig.6A er en isometrisk skisse av rammeputen 412a i utførelseseksempelet på figurene 4A, 4B og 5. Fig.6A skisserer innløpsåpningen 516 og utløpsåpningen 518 i rammeputen 412a. De varmegenererende anordningene 402a-b er i tillegg vist montert til (eller i kontakt med) rammeputen 412a. Ifølge noen utførelseseksempler kan de varmegenererende anordningene 402a-b være fast koplet eller fjernbart koplet til rammeputene 412a. Ifølge andre utførelseseksempler, kan de varmegenererende anordningene 402a-b være montert i legemet 408 (fig.4A og 5), og når rammeputen 412a er montert med eller montert til legemet 408, er de varmegenererende anordningene 402a-b termisk forbundet med rammeputen 412a for å overføre varme fra de varmegenererende anordningene 402a-b til rammeputen 412.
[0048] Fig.6B er et C-C-tverrsnitt i form av et enderiss av rammeputen 412a på fig. 4A, 4B, 5 og 6A. I det illustrerte eksempelet er passasjen 414a implementert ved å danne et kammer i rammeputen 412a som opptar en betydelig del av volumet til rammeputen 412a. Ett av fremspringene 442 (fig.4A) er vist ragende inn i passasjen 414a. En første rammeputevegg 602 har en ytre overflate 604 som er innrettet for å motta de varmegenererende anordningene 402a-b og som har innløpsåpningen 516 og utløpsåpningen 518 påført. En indre overflate 606 av den første rammeputeveggen 602 er eksponert for passasjen 414a og har fremspringene 442 påført. Når de varmegenererende anordningene 402a-b genererer varme, blir varmen ledet inn i den første rammeputeveggen 602 og overføres fra den ytre overflaten 604 til den indre overflaten 606 og fremspringene 442. Etter hvert som fluid strømmer gjennom passasjen 414a, kommer fluidet i kontakt med den indre overflaten 606 og fremspringene 442 for å trekke varme fra den første rammeputeveggen 602. Når fluidet strømmer gjennom passasjen 414a, blir på denne måte varme overført fra de varmegenererende anordningene 402a-b til fluidet.
[0049] Rammeputen 412a er forsynt med en annen rammeputevegg 608 som kan være koplet (f.eks. sveiset, boltet, osv.) eller utformet i ett med den første rammeputeveggen 602 for å danne passasjen 414a. I det illustrerte eksempelet er rammeputeveggen 608 implementert ved å bruke en buet vegg til å maksimalisere størrelsen av overflatearealet som er i termisk kontakt med huset 406 (figurene 4A og 5). I andre utførelseseksempler kan imidlertid rammeputeveggen 608 være implementert ved å bruke en hvilken som helst annen formet vegg som er egnet for den spesielle anvendelsen. Etter hvert som fluid strømmer gjennom passasjen 414a, blir noe av varmen mottatt fra de varmegenererende anordningene 402a-b og ført bort av fluidet, mens noe av varmen blir overført til den andre rammeputeveggen 608. På denne måten kan rammeputeveggen 608 lede bort noe av varmen til brønnhullet W og formasjonen F (fig.4A) via huset 406 (figurene 4A, 4B og 5), som kan virke som en varmeveksler (f.eks. radiatoren 344 på fig.3).
[0050] Fig.6C er et sideriss i tverrsnitt gjennom rammeputen på figurene 4A, 4B, 5, 6A og 6B. Den utragende høyden (h) og bredden (w) til fremspringene eller ledeplatene 442 er vist i forhold til passasjehøyden (H) og den totale dimensjonen til passasjen 414a. I tillegg, er ledeplatene 442 vist atskilt ved hjelp av en avstand (d) fra ledeplate-til-ledeplate. I det illustrerte eksempelet er fremspringshøyden (h) til ledeplatene 442 vist som mindre enn den totale passasjehøyden (H). Dimensjonene (h) og (w) til ledeplatene 442 og avstanden (d) mellom ledeplatene 442 kan velges for å oppnå en ønsket varmeoverførings-effektivitet eller ytelse ved å modifisere størrelsen av overflatearealet som er tilgjengelig for overføring av varme fra rammeputen 412a til fluidet, og ved å modifisere størrelsen av fluidstrømmingsinterferensen som frembringes av ledeplatene 442. Fremspringshøyden (h) og/eller bredden (w) kan f.eks. økes for å øke det overflatearealet som eksponeres for fluid som strømmer gjennom passasjen 414a slik at et større overflateareal for hver ledeplate 442 blir tilgjengelig for å overføre varme fra de varmegenererende anordningene 402a-b til fluidet. Økning av fremspringshøyden (h) og/eller bredden (w) for meget kan imidlertid hindre strømmingen av fluid gjennom passasjene 414a og minske fluidblandingseffekten. I noen utførelseseksempler er høyden (h) til ledeplatene 442 i forhold til høyden (H) av passasjen 414a fortrinnsvis så stor som et akseptabelt trykkfall vil tillate. Økning av høyden h til ledeplatene 442 øker i sint ur mengden av fluid som igjen forbedrer ytelsen av varmeoverføringen til fluidet. Økning av høyden (h) av ledeplatene 442 øker imidlertid også fluidstrømmingsmotstanden og minsker dermed fluidtrykket. Ifølge noen utførelseseksempler er bredden (w) av en ledeplate 442 fortrinnsvis holdt på et minimum og blir bestemt av fremstillingsevnen av ledeplatene 442 basert på f.eks. det materiale som brukes, og høyden (h) av ledeplaten 442. Forholdsvis bredere ledeplater kan forårsake unødvendig reduksjon i fluidtrykket. I noen utførelseseksempler, kan derfor ledeplatene 442 være laget så tynne som mulig med hensyn til strukturell integritet for en spesiell anvendelse.
[0051] I noen utførelseseksempler er avstanden (d) mellom ledeplatene 442 fortrinnsvis valgt til å være mer enn seks ganger, men mindre enn åtte ganger høyden (h) av ledeplatene 442, fordi turbulent strømming i fluidet på nytt angriper (eller minsker) ved en avstand bort fra en ledeplate som er lik omkring seks ganger høyden (h) av ledeplaten. Høyden (h) og bredden (w) til hver ledeplate 442 kan derfor være valgt for å oppnå ønsket mengde med overflateareal for rammeputeveggen 602 som er eksponert for fluidet, mens det også oppnås en ønsket fluidstrømming gjennom og fluidblandingseffekt i passasjen 414a. I tillegg kan høyden av passasjene 414a-b velges for å endre ytelsen av varmeoverføringen til fluidet som strømmer gjennom passasjene 414a-b.
[0052] I det illustrerte eksempelet, er skilleplatene eller ledeplatene 42 vist som rektangulære strukturer som er lik atskilt fra hverandre. I noen utførelseseksempler kan imidlertid ledeplatene være implementert ved å bruke forskjellige former, og hver ledeplate kan være implementert ved å bruke en form som er forskjellig fra de andre ledeplatene. Ledeplatene 442 kan i tillegg eventuelt være atskilt ved å bruke forskjellige avstander mellom hver ledeplate. I noen utførelseseksempler kan ledeplatene være konstruert perpendikulært til strømmingen av fluidet. I andre eksempler kan imidlertid ledeplatene være ikke-perpendikulære til strømmingen av fluidet.
[0053] Fig.7A skisserer et sideriss i tverrsnitt og fig.7B skisserer et enderiss i tverrsnitt gjennom et annet utførelseseksempel 700 som har en varmevekslerutvidelse 702 for å føre bort varme fra de varmegenererende anordningene 704a-c ved å føre et fluid gjennom et antall fluidpassasjer. I det illustrerte eksempel er anordningen 700 forsynt med et legeme 708 og rammeputer 712a-b koplet til legemet 708. Rammeputene 712a-b kan være implementert for å være hovedsakelig lik eller identisk med rammeputene 412a-b på fig.4A. Hver av rammeputene 712a-b innbefatter en respektiv fluidpassasje 714a og 714b gjennom hvilke fluid blir sirkulert i utførelseseksemplet 700.
[0054] Varmevekslerutvidelsen 702 er tilveiebrakt for å forbedre ytelsen til varmeoverføringen fra fluidet til brønnhullet W og formasjonen F ved å øke overflatearealet til passasjer som er i kontakt med fluidet, som varme kan overføres til fra fluidet ved å øke den totale strømmingsbanelengden over hvilken fluidet kan blande seg forholdsvis mer effektivt. Lengden av varmeveksler-utvidelsen 702 og passasjene gjennom denne kan velges for å øke den effektive varmeoverføringen. I det illustrerte eksempelet innbefatter varmevekslerutvidelsen 702 et legeme 716 utstyrt med et ringformet innføringshulrom 718 utformet i legemet 716. Det ringformede innløpshulrommet 718 er fluidmessig koplet til fluidpassasjen 714a i rammeputen 712a og fluidpassasjen 714b i rammeputen 712b. En isometrisk skisse av legemet 716 er skissert på fig.8 for å vise hvordan det ringformede innløpshulrommet 718 er utformet i legemet 716.
[0055] Det vises tilbake til fig.7A, hvor legemet 716 også innbefatter en fluidinnløpsåpning 722 og en fluidutløpsåpning 724. Når fluid strømmer inn i innløpsåpningen 722, strømmer fluidet gjennom varmevekslerutvidelsen 702 mot rammeputene 712a-b via det ringformede innløpshulrommet 718 (figurene 7A, 7B og 8) i en retning som generelt er antydet med piler 726 (fig.7A). Fluidet avledes så til to passasjer 730a og 730b (figurene 7A og 8) for å strømme inn i legemet 708 og gjennom passasjene 714a-b i rammeputene 712a-b, ved hvilket punkt fluidet trekker varme fra de varmegenererende anordningene 704a-c etter hvert som det strømmer gjennom rammeputene 712a-b.
[0056] For å bevege fluidet ut av legemet 708 og bort fra de varmegenererende anordningene 704a-c, er legemet 708 utstyrt med en fluidutløpspassasje 732 som er fluidmessig koplet til passasjene 714a-b, og legemet 716 til varmevekslerutvidelsen 702 er forsynt med en annen fluidutløpspassasje 734 som er fluidmessig koplet til fluidutløpspassasjen 732. Fluidpassasjene 732 og 734 kan være implementert ved å bruke hule rør. Som fluidutløp, fluidpassasjene 714a-b, kombineres fluidet for å strømme gjennom fluidutløpspassasjene 732 og 734 og ut av varmevekslerutvidelsen 702 via fluidutløpsåpningen 724. Fluidet kan så strømme gjennom andre passasjer (ikke vist) for å avkjøle fluid ved overføring av varmen til brønnhullet W og formasjonen F før fluidet pumpes (via f.eks. pumpen 348 på fig. 3) tilbake inn i fluidinnløpet 722. Det fluidet som strømmer gjennom det ringformede innløpshulrommet 718 er forholdsvis kjøligere enn fluid som strømmer ut gjennom fluidutløpspassasjen 734. Det relativt kjøligere fluidet i det ringformede hulrommet 718 kan imidlertid fremdeles ha en del varme som kan spres ytterligere radialt mot brønnhullet W og formasjonen F gjennom én eller flere radiatorputer 738 (eller et hus for legemet 716).
[0057] I det illustrerte eksempel, er fluidinnløpspassasjene 732 og 734 plassert koaksialt med legemene 708 og 716. Ifølge et annet utførelseseksempel kan imidlertid fluidutløpspassasjene 732 og 734 være rutet forskjellig gjennom legemene 708 og 716. Selv om fluidet fra passasjene 714a-b er beskrevet som kombinerende i fluidutløpspassasjene 732 og 734, kan i andre utførelseseksempler respektive fluidutløpspassasjer i tillegg være anordnet for hver av passasjene 714a-b slik at fluidet fra passasjene 714a-b ikke kombineres i legemene 708 og 716 eller kombineres ved noe annet punkt i legemene 708 og/eller 716.
[0058] Det vises til rammeputene 712a-b som er koplet til legemet 708, for å forbedre ytelsen til varmeoverføringen fra rammeputene 712a-b til det fluidet som strømmer gjennom passasjene 714a-b og den totale varmeoverføringseffekten til utførelseseksempel 700, hvor passasjene 714a-b er forsynt med respektive fremspring 742 som er hovedsakelig maken til eller identiske med fremspringene 442 på figurene 4A, 6B og 6C. I tillegg, er varmevekslerutvidelsen 702 anordnet med fremspring 746 som er hovedsakelig maken til eller identiske med fremspringene 742 og 442. Fig.8 skisserer en isometrisk skisse av ett av fremspringene 746 som er utformet som et ringformet fremspring i det ringformede innløpshulrommet 718.
[0059] I det illustrerte eksempelet på fig.7A er rammeputene 712a-b montert på legemet 708 via respektive kompresjonsfjærer 752a-b og 754a-b. Fjærene 752a-b er spesielt anordnet mellom legemet 708 og rammeputene 712a for å påføre en utadrettet kraft mot rammeputen 712a som gjør at en ytre overflate 756 på rammeputen 712a blir brakt i termisk kontakt med en indre overflate 758 på et hus 760. På lignende måte er fjærene 754a-b plassert mellom legemet 708 og rammeputen 712b for å påføre en utadrettet kraft mot rammeputen 712b, som forårsaker at en ytre overflate 762 på rammeputen 712b blir brakt i termisk kontakt med den indre overflaten 758 til huset 760. På denne måten kan huset 760 brukes som en radiator (f.eks. radiatoren 344 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig.3) for å lede bort varme fra rammeputene 712a-b til brønnhullet W og formasjonen F.
[0060] Selv om utførelseseksemplene 400 og 700 er beskrevet ovenfor som om de har respektive rammeputer 412a-b og 712a-b, kan trekkene og konstruksjonene i andre utførelsesformer (f.eks. passasjer, fremspring (ledeplater), osv.) for ramme platene 412a-b og 712a-b være utformet i ett stykke med sine respektive legemer 408 og 708. På denne måten kan et eksempel på en anordning for å utføre de funksjoner og operasjoner som er beskrevet ovenfor, implementeres uten separate rammeputer.
[0061] Fig.9 er et diagram 900 som viser forholdet mellom en temperatur i den varmegenererende anordningen (f.eks. én av de varmegenererende anordningene 402a-c på fig.4) og en fluidstrømmingshastighet gjennom anordningseksempelet 400 på fig.4. Diagrammet 900 har en temperaturplotting 902 for en anordning maken til anordningen 400, men uten fremspringene 442 og en temperaturplotting 904 for anordningseksempelet 400 med fremspringene 442. Begge temperaturplottingene 902 og 904 viser at temperaturene til de varmegenererende anordningene 402a-c avtar etter hvert som fluidstrømmingshastigheten øker gjennom respektive anordninger. Temperaturplottingen 904 viser imidlertid at tilveiebringelse av fremspringene eller ledeplatene 442 i anordningen 400 senker den totale temperaturen til utførelseseksempelet 400 med en forskjell på omkring
15 ºC ~20 ºC.
[0062] Fig.10 er et flytskjema som er representativt for et eksempel på en fremgangsmåte som kan brukes til å lede bort varme ved å bruke anordningseksempelet 400 på fig.4 og/eller anordningseksempelet 700 på fig.7. I noen utførelseseksempler kan fremgangsmåten på fig.10 være implementert ved å bruke maskinlesbare instruksjoner som omfatter et program for utførelse ved hjelp av en prosessor eller styringsenhet (f.eks. styringsenheten 308 på fig.3). Programmet kan være utformet som programvare lagret på et rørbart medium slik som en CD-ROM, en diskett, en maskinvare, en digital versatil disk (DVD) eller et minne (f.eks. EPROM 302 på fig.3) tilknyttet styringsenheten 308 og/eller utformet i fastvare og/eller utpekt maskinvare på en velkjent måte. Selv om programeksempelet videre er beskrevet under henvisning til flytskjemaet som er vist på fig. 10, vil vanlig fagkyndige på området lett forstå at mange andre fremgangsmåter for implementering av anordningseksempelet 400 kan benyttes som alternativer. Rekkefølgen av utførelsen av blokkene kan f.eks. endres, og/eller noen av blokkene som er beskrevet, kan endres, elimineres eller kombineres. Eksempelet på fremgangsmåte som er vist på fig.10, blir beskrevet i forbindelse med eksempelet på anordningen 400 som er vist på fig.4, og det elektroniske systemet 302, pumpen 348, og temperatursensorene 352 og 354 på fig.3. Fremgangsmåten ifølge eksempelet på fig.10 kan imidlertid også implementeres i forbindelse med anordningseksempelet 700 på fig.7.
[0063] Det vises detaljert til fig.10, hvor styringsenheten 308 innledningsvis måler en temperatur i chassisputene 412a-b (fig.4) og en temperatur i brønnhullet W (blokke 1002) ved å bruke f.eks. temperatursensorene 352 og 354. Styringsenheten 308 bestemmer så en strømmingshastighet-innstilling for pumpen 348 basert på de målte temperaturene (blokk 1004). Styringsenheten 308 kan f.eks. utføre instruksjoner i EPROM 302 som får styringsenheten 308 til å velge en forholdsvis lav strømmingshastighet-innstilling hvis rammeputene 412a-b har en forholdsvis lav temperatur, eller en forholdsvis høy strømmingshastighet-innstilling hvis rammeputene 412a-b har en forholdsvis høy temperatur.
[0064] Styringsenheten 308 setter så pumpen 348 (fig.3) til å pumpe fluid ved den strømmingshastigheten som er bestemt ved blokk 1004 (blokk 1006). Når pumpen 348 opererer, blir fluid pumpet inn i anordningen 400 gjennom fluidinnløpet 416 (figurene 4A og 4B) i legemet 408 (fig.4A) og gjennom rammepassasjene 414a-b (blokk 1008). I det illustrerte eksempelet på figurene 4A, 5 og 6A-6C, strømmer fluidet gjennom fluidinnløpet 416 i legemet 408, strømmer inn i rammepassasjen 414a via rammepute-innløpsåpningen 516 (figurene 4A, 5 og 6A-6C), strømmer ut gjennom rammepassasjen 414a via rammeputeutløpsåpningen 518 (figurene 4A, 5 og 6A-6C) og inn i rammepassasjen 414b i rammeputen 412b (fig.4A).
[0065] Etter hvert som fluidet strømmer gjennom rammepassasjene 414a-b blir varme overført fra de varmegenererende anordningene 402a-c til fluidet (blokk 1010). Når fluidet f.eks. strømmer gjennom rammepassasjen 414a, overfører rammeputeveggen 602 (figurene 6B og 6C) og ledeplatene 442 (figurene 4A, 6B og 6C) varme fra de varmegenererende anordningene 402a-b til fluidet. I tillegg gjør ledeplatene 442 at fluid blir blandet mens det strømmer gjennom passasjene 414a-b. Etter hvert som fluidet strømmer gjennom passasjene 414a-b, blir noe av varmen som er overført til fluidet, overført fra fluidet til brønnhullet W og formasjonen F via rammeputene 412a-b (blokk 1012). Etter hvert som fluidet f.eks. strømmer gjennom rammeputen 412a, blir noe varme overført fra fluidet til rammeputeveggen 608, som er termisk forbundet med huset 406. På denne måten virker huset 406 som en radiator (f.eks. radiatoren 344 på fig.3) til å overføre varmen radialt utover til brønnhullet W og formasjonen F.
[0066] Fluidet strømmer så ut fra legemet 408 (blokk 1014) via fluidutløpet 418 og beveger seg mot et spredningstrinn for varme fra fluidet. Varmen blir så ledet fra fluidet (blokk 1016) i spredningstrinnet. I noen utførelseseksempler er fluidvarmespredningstrinnet implementert ved å bruke en passiv varmeveksleranordning f.eks. varmeveksler-utvidelsen 702 på fig.7) slik at varmen blir ledet inn i brønnhullet W og formasjonen F via f.eks. ytre, radial varmeoverføring. I andre utførelseseksempler, kan fluidvarme spredningstrinnet være implementert ved å bruke en enklere varmespredningsutforming eller en mer kompleks varmespredningsutforming. Etter at varmen er ledet bort fra fluidet, pumper pumpen 348 (fig.3) i alle fall fluidet mot innløpet 416 (figurene 4A og 4B) i legemet og rammepassasjene 414a-b (blokk 1018) for å resirkulere fluidet gjennom legemet 408 for å overføre mer varme fra de varmegenererende anordningene 402a-c til fluidet. Operasjonene i blokkene 1008, 1010, 1012, 1014, 1016 og 1018 blir så repetert.
[0067] Under operasjonene til blokkene 1008, 1010, 1012, 1014, 1016 og 1018 som er beskrevet ovenfor, overvåker styringsenheten 308 (fig.3) temperaturen i brønnhullet W ved å bruke temperatursensoren 354 og én eller flere av rammeputene 412a-b ved å bruke én eller flere sensorer som er hovedsakelig maken til eller identiske med temperatursensoren 352 (fig.3) for å regulere strømmingshastigheten til pumpen 348. Styringsenheten 308 utfører spesielt operasjonene i blokkene 1020, 1022, 1024, 1026, 1028 og 1030 som beskrevet nedenfor. Innledningsvis bestemmer styringsenheten 308 om den skal kontrollere temperaturene (blokk 1020) i brønnhullet W og rammeputene 412a-b. Styringsenheten 308 kan f.eks. være innrettet for å måle temperaturene ved forutbestemte mellomrom. Hvis styringsenheten 308 bestemmer at den ennå ikke skal kontrollere temperaturene, forblir styringen ved blokk 1020 inntil det er tid for å kontrollere temperaturene.
[0068] Når styringsenheten 308 bestemmer at den skal kontrollere temperaturene, måler styringsenheten 308 temperaturene (blokk 1022) og bestemmer, basert på de målte temperaturene, om den skal justere strømmingshastigheten til pumpen 348 (blokk 1024). Styringsenheten 308 kan f.eks. være innrettet for å minske strømmingshastighets-innstillingen til pumpen 348 når temperaturene i rammeputene 412a-b er under en terskeltemperatur og til å øke strømmingshastighetsinnstillingen når temperaturene er over den samme eller en annen temperaturterskelverdi. I tillegg eller alternativt kan styringsenheten 308 være innrettet for å øke strømmingshastigheten til pumpen 348 når temperaturen i brønnhullet W er over en temperaturterskelverdi, og for å minske strømmingshastigheten når brønnhullet W har en temperatur under den samme eller en annen terskelverdi. Algoritmen som brukes til å innstille strømmingshastighetene til pumpen, kan være implementert som ønsket for tilpasning til spesielle implementeringer og forskjellige utførelsesformer av rammeputene og anordningen for å lede bort varme, som kan være maken til eller forskjellig fra eksempelet 400 på fig.4 eller utførelseseksempelet 700 på fig.7.
[0069] Hvis styringsenheten 308 bestemmer ved blokk 1024 at den bør justere strømmingshastigheten til pumpen 348, justerer styringsenheten strømmingshastighetsinnstillingen til pumpen (blokk 1026). Etter at styringsenheten 308 justerer innstillingen av pumpestrømmingshastigheten (blokk 1026) eller hvis styringsenheten 308 bestemmer at den ikke skal justere innstillingen av pumpestrømmingshastigheten (blokk 1024), bestemmer styringsenheten 308 om den skal stoppe pumpen 348 (blokk 1028). Hvis styringsenheten 308 bestemmer at den ikke skal stoppe pumpen 348, blir styringen ført tilbake til blokk 1020. Ellers, hvis styringsenheten 308 bestemmer at den skal stoppe pumpen 348, stopper styringsenheten 308 pumpen 348 (blokk 1030). Styringsenheten 308 kan f.eks. bestemme at den bør stoppe pumpen 348 hvis styringsenheten 308 mottar en stoppkommando (fra en tidskrets eller et annet signal eller fra en operatør). Etter at styringsenheten 308 stopper pumpen 348, avsluttes prosessen som er angitt i fig. 10.
[0070] Selv om visse fremgangsmåter, anordninger og fremstilte gjenstander er blitt beskrevet her, er omfanget av dette patentet ikke begrenset til dette. Det foreliggende patentet dekker tvert imot alle fremgangsmåter, anordninger og fremstilte artikler som rimeligvis faller innenfor rammen for de vedføyde patentkrav, enten bokstavelig eller under doktrinen med ekvivalenter.
Claims (12)
1. Anordning (300, 400) for å lede bort varme,
k a r a k t e r i s e r t v e d :
en pute (412a-b) omfattende:
en rammepute-innløpsåpning (516) avtakbart koplet til en utløpsåpning (512) av et legeme (408);
en rammepute-utløpsåpning (518) avtakbart koplet til en innløpsåpning (514) av legemet (408); og
en passasje (332, 414) som strekker seg mellom rammepute-innløpsåpningen (516) og rammepute-utløpsåpningen (518), hvor passasjen (332, 414) innbefatter et innoverstrekkende fremspring (442) innrettet til å overføre varme fra et varmegenererende organ (322, 402a-c) til et fluid som strømmer gjennom passasjen (332, 414);
anordningen (300, 400) videre omfatter en radiator (344) og minst en kompresjonsfjær (422a-d) som presser puten (412a-b) mot radiatoren (344).
2. Anordning (300, 400) ifølge krav 1, videre omfattende legemet (408).
3. Anordning (300, 400) ifølge krav 1 eller 2, hvor puten (412a-b) er koplet til det varmegenererende organet (322, 402a-c).
4. Anordning (300, 400) ifølge krav 1-3, hvor det varmegenererende organet (322, 402a-c) er minst én av elektroniske kretser, en motor eller en vekselstrømsdynamo.
5. Anordning (300, 400) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor radiatoren (344) omfatter en hylse som omgir legemet (408).
6. Anordning (300, 400) ifølge et av kravene 1-5, videre omfattende en pumpe (348) fluidmessig koplet til passasjen (332, 414).
7. Anordning (300, 400) ifølge krav 1-6, videre omfattende en kompensator innrettet (358) for å opprettholde fluidtrykket i passasjen (332, 414) hovedsakelig på samme nivå som det atmosfæriske trykket i legemet (408).
8. Anordning (300, 400) ifølge krav 1-7, videre omfattende en styringsenhet (308) og en temperatursensor (352, 354), hvor styringsenheten (308) er innrettet for å regulere en strømmingshastighet for fluidet gjennom passasjen (332, 414) basert på en temperatur detektert av sensoren (352, 354).
9. Fremgangsmåte for å føre bort varme,
k a r a k t e r i s e r t v e d :
å motta et fluid i en putes (412a-b) passasje (332, 414) via en rammeputeinnløpsåpning (516) som er avtakbart koplet til en utløpsåpning (512) av et legeme (408);
å overføre varme fra et varmegenererende organ (322, 402a-c) til fluidet i passasjen (332, 414) gjennom et innoverstrekkende fremspring (442) i passasjen (332, 414);
å dispensere fluidet fra putens (412a-b) passasje (332, 414) via en rammepute-utløpsåpning (518) som er avtakbart koplet til en innløpsåpning (514) av legemet (408); og
å presse puten (412a-b) mot en radiator (344) med minst én kompresjonsfjær (422a-d).
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor det varmegenererende organet (322, 402a-c) er minst én av elektroniske kretser, en motor eller en vekselstrømsdynamo.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 og 10, hvor å motta fluidet i passasjen (332, 404) og å dispensere fluidet fra passasjen (332, 414) omfatter fluidmessig å operere en pumpe (348) for å henholdsvis pumpe fluidet inn eller ut av passasjen (332, 414).
12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, videre omfattende:
å måle en temperatur med en sensor (352, 354); og
styre en strømmingshastighet til fluidet gjennom passasjen (332, 414) basert på den målte temperaturen.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| US11/766,587 US7806173B2 (en) | 2007-06-21 | 2007-06-21 | Apparatus and methods to dissipate heat in a downhole tool |
| PCT/US2008/066429 WO2009002702A1 (en) | 2007-06-21 | 2008-06-10 | Apparatus and methods to dissipate heat in a downhole tool |
Publications (2)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO20093530L NO20093530L (no) | 2010-03-22 |
| NO343614B1 true NO343614B1 (no) | 2019-04-15 |
Family
ID=39811758
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO20093530A NO343614B1 (no) | 2007-06-21 | 2009-12-16 | Anordning og fremgangsmåte for å lede bort varme i et nedihullsverktøy |
Country Status (8)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US7806173B2 (no) |
| CN (2) | CN201265408Y (no) |
| CA (1) | CA2690380C (no) |
| DE (1) | DE112008001791T5 (no) |
| GB (1) | GB2464409B (no) |
| NO (1) | NO343614B1 (no) |
| RU (1) | RU2468199C2 (no) |
| WO (1) | WO2009002702A1 (no) |
Families Citing this family (33)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US8763702B2 (en) * | 2008-08-05 | 2014-07-01 | Baker Hughes Incorporated | Heat dissipater for electronic components in downhole tools and methods for using the same |
| US8131468B2 (en) * | 2008-12-12 | 2012-03-06 | Baker Hughes Incorporated | Apparatus and methods for estimating a downhole property |
| US8820397B2 (en) * | 2009-04-27 | 2014-09-02 | Halliburton Energy Services, Inc. | Thermal component temperature management system and method |
| US8100195B2 (en) * | 2009-06-02 | 2012-01-24 | Schlumberger Technology Corporation | Motor cooling radiators for use in downhole environments |
| US8826984B2 (en) * | 2009-07-17 | 2014-09-09 | Baker Hughes Incorporated | Method and apparatus of heat dissipaters for electronic components in downhole tools |
| US8567500B2 (en) * | 2009-10-06 | 2013-10-29 | Schlumberger Technology Corporation | Cooling apparatus and methods for use with downhole tools |
| US20110192573A1 (en) * | 2010-02-08 | 2011-08-11 | Harmel Defretin | System and method for moving a first fluid using a second fluid |
| US8439106B2 (en) * | 2010-03-10 | 2013-05-14 | Schlumberger Technology Corporation | Logging system and methodology |
| US8479820B2 (en) * | 2010-05-05 | 2013-07-09 | Schlumberger Technology Corporation | Dissipating heat from a downhole heat generating device |
| US8322411B2 (en) * | 2010-05-05 | 2012-12-04 | Schlumberger Technology Corporation | Axially loaded tapered heat sink mechanism |
| WO2011160046A2 (en) * | 2010-06-18 | 2011-12-22 | Baker Hughes Incorporated | Apparatus for use downhole including devices having heat carrier channels |
| US8727035B2 (en) * | 2010-08-05 | 2014-05-20 | Schlumberger Technology Corporation | System and method for managing temperature in a wellbore |
| CN101942988A (zh) * | 2010-09-06 | 2011-01-12 | 北京天形精钻科技开发有限公司 | 钻井井下测试仪单向冷却装置 |
| EP2505769B1 (en) * | 2011-03-30 | 2013-11-06 | Welltec A/S | Service panel |
| EP2518265A1 (en) * | 2011-04-29 | 2012-10-31 | Welltec A/S | Downhole tool |
| EP2594732A1 (en) | 2011-11-21 | 2013-05-22 | Services Pétroliers Schlumberger | Heat dissipation in downhole equipment |
| BR112014026666A2 (pt) * | 2012-05-04 | 2017-06-27 | Halliburton Energy Services Inc | método para medir a pressão em um local de fundo de poço e método para medir a pressão de fundo de poço em um orifício de poço |
| EP2740890B1 (en) * | 2012-12-06 | 2017-02-01 | Services Pétroliers Schlumberger | Cooling system and method for a downhole tool |
| US9546546B2 (en) * | 2014-05-13 | 2017-01-17 | Baker Hughes Incorporated | Multi chip module housing mounting in MWD, LWD and wireline downhole tool assemblies |
| US9745847B2 (en) | 2014-08-27 | 2017-08-29 | Baker Hughes Incorporated | Conditional occlusion release device |
| GB2536603B (en) * | 2014-10-07 | 2021-02-17 | Aker Solutions Ltd | Subsea electronic device |
| US10113415B2 (en) | 2014-12-15 | 2018-10-30 | Arthur H. Kozak | Methods and apparatuses for determining true vertical depth (TVD) within a well |
| GB2540788A (en) * | 2015-07-28 | 2017-02-01 | Shanghai Hengxu Mat Co Ltd | Downhole tool cooling system |
| WO2017086974A1 (en) * | 2015-11-19 | 2017-05-26 | Halliburton Energy Services, Inc. | Thermal management system for downhole tools |
| US10577930B2 (en) * | 2015-12-01 | 2020-03-03 | Schlumberger Technology Corporation | Thermal management via flowline heat dissipation |
| WO2018094368A1 (en) * | 2016-11-21 | 2018-05-24 | Schroit Sam | System for the operational and performance efficiency improvement of wireline tractors |
| CN107120067B (zh) * | 2017-06-26 | 2018-09-14 | 吉林大学 | 一种利用热管散热的金刚石地质取心钻头 |
| CN109631469A (zh) * | 2018-12-05 | 2019-04-16 | 西安石油大学 | 一种井下工具冷却装置及方法 |
| CN109346450A (zh) * | 2018-12-05 | 2019-02-15 | 西安石油大学 | 一种用于冷却井下工具的半导体器件的装置及方法 |
| NO20211036A1 (en) * | 2019-06-30 | 2021-08-27 | Halliburton Energy Services Inc | Protective Housing for Electronics in Downhole Tools |
| US11441416B2 (en) | 2020-02-11 | 2022-09-13 | Saudi Arabian Oil Company | Cooling downhole equipment |
| US11396789B2 (en) | 2020-07-28 | 2022-07-26 | Saudi Arabian Oil Company | Isolating a wellbore with a wellbore isolation system |
| US11624265B1 (en) | 2021-11-12 | 2023-04-11 | Saudi Arabian Oil Company | Cutting pipes in wellbores using downhole autonomous jet cutting tools |
Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| EP0230917A2 (en) * | 1986-01-20 | 1987-08-05 | Hitachi, Ltd. | Gas turbine cooled blade |
| WO1996009906A1 (en) * | 1994-09-27 | 1996-04-04 | Aluminum Company Of America | Cooling insert for casting mold and associated method |
| US20060144619A1 (en) * | 2005-01-06 | 2006-07-06 | Halliburton Energy Services, Inc. | Thermal management apparatus, systems, and methods |
Family Cites Families (9)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US4375157A (en) * | 1981-12-23 | 1983-03-01 | Borg-Warner Corporation | Downhole thermoelectric refrigerator |
| RU2025059C1 (ru) * | 1990-12-11 | 1994-12-15 | Эдуард Ильич Карагезов | Устройство для охлаждения элементов электрофизической аппаратуры |
| RU2127456C1 (ru) * | 1997-09-12 | 1999-03-10 | Открытое акционерное общество "Научно-производственное предприятие "Конверсия" | Охлаждающее устройство с замкнутым циклом циркулирующего теплоносителя |
| US5931000A (en) * | 1998-04-23 | 1999-08-03 | Turner; William Evans | Cooled electrical system for use downhole |
| US6412575B1 (en) * | 2000-03-09 | 2002-07-02 | Schlumberger Technology Corporation | Coring bit and method for obtaining a material core sample |
| US6769487B2 (en) * | 2002-12-11 | 2004-08-03 | Schlumberger Technology Corporation | Apparatus and method for actively cooling instrumentation in a high temperature environment |
| US20050097911A1 (en) * | 2003-11-06 | 2005-05-12 | Schlumberger Technology Corporation | [downhole tools with a stirling cooler system] |
| AU2005316870A1 (en) * | 2004-12-03 | 2006-06-22 | Halliburton Energy Services, Inc. | Heating and cooling electrical components in a downhole operation |
| US7428925B2 (en) * | 2005-11-21 | 2008-09-30 | Schlumberger Technology Corporation | Wellbore formation evaluation system and method |
-
2007
- 2007-06-21 US US11/766,587 patent/US7806173B2/en active Active
-
2008
- 2008-04-25 CN CNU2008201125235U patent/CN201265408Y/zh not_active Expired - Fee Related
- 2008-04-25 CN CN2008100935916A patent/CN101328801B/zh active Active
- 2008-06-10 DE DE112008001791T patent/DE112008001791T5/de not_active Withdrawn
- 2008-06-10 WO PCT/US2008/066429 patent/WO2009002702A1/en active Application Filing
- 2008-06-10 GB GB0921735A patent/GB2464409B/en active Active
- 2008-06-10 RU RU2010101799/03A patent/RU2468199C2/ru active
- 2008-06-10 CA CA2690380A patent/CA2690380C/en active Active
-
2009
- 2009-12-16 NO NO20093530A patent/NO343614B1/no unknown
Patent Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| EP0230917A2 (en) * | 1986-01-20 | 1987-08-05 | Hitachi, Ltd. | Gas turbine cooled blade |
| WO1996009906A1 (en) * | 1994-09-27 | 1996-04-04 | Aluminum Company Of America | Cooling insert for casting mold and associated method |
| US20060144619A1 (en) * | 2005-01-06 | 2006-07-06 | Halliburton Energy Services, Inc. | Thermal management apparatus, systems, and methods |
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| CN101328801B (zh) | 2013-11-06 |
| RU2468199C2 (ru) | 2012-11-27 |
| WO2009002702A1 (en) | 2008-12-31 |
| GB2464409A (en) | 2010-04-21 |
| GB0921735D0 (en) | 2010-01-27 |
| CN201265408Y (zh) | 2009-07-01 |
| RU2010101799A (ru) | 2011-07-27 |
| CA2690380C (en) | 2013-03-26 |
| CN101328801A (zh) | 2008-12-24 |
| DE112008001791T5 (de) | 2010-04-29 |
| US7806173B2 (en) | 2010-10-05 |
| GB2464409B (en) | 2011-08-24 |
| WO2009002702A4 (en) | 2009-02-19 |
| NO20093530L (no) | 2010-03-22 |
| CA2690380A1 (en) | 2008-12-31 |
| US20080314638A1 (en) | 2008-12-25 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO343614B1 (no) | Anordning og fremgangsmåte for å lede bort varme i et nedihullsverktøy | |
| US8567500B2 (en) | Cooling apparatus and methods for use with downhole tools | |
| US10480290B2 (en) | Controller for downhole tool | |
| RU2404361C2 (ru) | Скважинный бурильный инструмент, инструмент для оценки параметров пласта и способ оценки параметров пласта посредством скважинного инструмента | |
| US9518434B1 (en) | System for ascertaining and managing properties of a circulating wellbore fluid and method of using the same | |
| CN109209337A (zh) | 一种考虑岩屑床的水平井钻井润滑性实验装置及实验方法 | |
| US8100195B2 (en) | Motor cooling radiators for use in downhole environments | |
| CA2587897A1 (en) | Heating and cooling electrical components in a downhole operation | |
| BRPI1003098B1 (pt) | ferramenta amostradora de fluido de formação para obtenção de um fluido em uma posição dentro de um poço, e método para obtenção de uma amostra de fluido em uma posição num poço | |
| BR112013011725B1 (pt) | método e aparelho para perfuração automática de um furo de sondagem em uma formação de subsuperfície, e, mídia legível por computador | |
| US11293245B2 (en) | Deployment of downhole sensing devices | |
| NO348177B1 (en) | Bearing assembly cooling methods | |
| NO20130005A1 (no) | Anordning for bruk nedihulls som inkluderer utstyr som har varmebaererkanaler | |
| US9256045B2 (en) | Open loop cooling system and method for downhole tools | |
| US20110272154A1 (en) | Dissipating heat from a downhole heat generating device | |
| Sui et al. | Improvement of wired drill pipe data quality via data validation and reconciliation | |
| US10981108B2 (en) | Moisture separation systems for downhole drilling systems | |
| US8322411B2 (en) | Axially loaded tapered heat sink mechanism | |
| NO20013116D0 (no) | Fremgangsmåte for å detektere innströmning av fluid fra en formasjon i en brönn under boring, og anordning for utförelse avfremgangsmåten | |
| WO2016025435A1 (en) | Methods and apparatus to determine downhole fluid parameters | |
| CN111350457B (zh) | 井下钻井系统 | |
| US11506011B2 (en) | Method and apparatus of smart jarring system | |
| Nguyen et al. | Temperature profiles in directional and horizontal wells-the effect of drag forces | |
| Orrego et al. | Heating production fluids in a wellbore | |
| JP2008268039A (ja) | 地下環境計測装置及び地下環境計測方法 |