NO343407B1

NO343407B1 - Rørledningsenhet

Info

Publication number: NO343407B1
Application number: NO20140656A
Authority: NO
Inventors: Thomas Balder; Erwan Karyadi; Helen Rose Boyd; Simone Van Rosendaal
Original assignee: Heerema Marine Contractors Nl
Priority date: 2011-10-31
Filing date: 2014-05-28
Publication date: 2019-02-25
Also published as: MX341745B; GB2509477A; US20140290033A1; US9322494B2; AP2014007654A0; AU2012331693B2; MY168744A; NL2007692C2; WO2013066169A1; MX2014005214A; GB2509477B; GB201408478D0; AU2012331693A1; BR112014010190A2; NO20140656A1

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en rørledningsenhet, et oppsett av to rørledningsenheter og en fremgangsmåte for fremstilling av en rørledning omfattende minst to rørledningsenheter.

Diskusjon av kjent teknikk

Rørledninger blir benyttet i olje- og gassindustrien til transport av hydrokarboner. Når hydrokarbondeponeringer blir funnet under sjøbunnen blir rørledninger ofte lagt på sjøbunnen for transport av hydrokarbonene til en lagrings- eller produksjonsfasilitet.

Rørledninger er typisk laget av mange rørledningsenheter som er sveiset sammen ende-til-ende før de legges. Rørledningsenheter omfatter et rørelement som ofte er fremstilt fra karbonstål og er utsatt for korrosjon dersom de ikke beskyttes fra sjøvannet. Rørelementene er derfor bekledd med beskyttende materiale, typen kan være bestemt ved miljøet det opereres i. Polyolefiner, slik som polypropylen (PP) er ofte benyttet som belegningsmateriale. Også andre materialer benyttes.

Den ytre røroverflaten på rørelementet kan først bli tilveiebrakt med et lag med et antikorrosjonsmiddel slik som en epoksy, som blir påført enten i flytende form eller i pulverform. Fusjonsbundet epoksy (FBE) blir ofte benyttet. Deretter blir rørbelegningen som for eksempel er laget av et polyolefinmateriale tilveiebrakt på antikorrosjonslaget. En adhesjonsfremmer kan bli påført på toppen av FBE-laget for å forsterke bindingen til materialet i rørbelegningen.

Rørbelegningen kan bli bygget opp med lag av polyolefinmateriale. For eksempel blir et første lag med polypropylen påført over antikorrosjonslaget og adhesjonsfremmeren. Et andre tynt lag med polypropylen blir påført på toppen, med et tredje lag med tykkere, ekstrudert polypropylen over det andre laget. To ytterligere lag med polypropylen kan for eksempel bli påført. Når isolasjon er nødvendig kan ytterligere modifiserte lag bli lagt på, med et siste lag med herdet polypropylen for å beskytte isoleringen i tillegg til rørelementet.

Rørendene på rørelementene er ikke dekket med rørbelegningen. Rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og ender på en første belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra den første rørenden og på en andre belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra den andre rørenden.

For å fremstille en rørledning blir rørendene av rørledningsenhetene føyd sammen, for eksempel ved sveising. Andre sammenføyningsteknikker kan bli benyttet.

Rørledningsenhetene blir føyd sammen ved et rørskjøt, slik at belegningsendeflatene av rørledningsenhetene er lokalisert på motstående sider av rørskjøten.

Etter sammenføyningen av rørledningsenhetene blir rørendene og rørskjøten dekket med en skjøtbelegning. Ettersom rørledningsenhetene blir føyd sammen i felten før de blir lagt på sjøbunnen eller kveilet på en spole for transport til et leggefartøy så blir belegningen av rørskjøtene også utført i felten. Dette betyr at nevnte operasjoner kan foregå utendørs, slik som på en kai eller offshore, for eksempel på et rørledningsleggende fartøy.

En vanlig teknikk som benyttes i fremstillingen av skjøtbelegningen er injeksjonsstøping, slik som Injection Moulded Polyperopylene (IMPP) og Injection Moulded Polyurethane (IMPU). De motstående belagte endeflatene på de to sammenføyde rørledningsenhetene blir vanligvis varmet opp, og rørskjøten blir lukket inn i en form som definerer et hulrom mellom de ubelagte rørendene og rørskjøten, de to motstående belagte endeflatene på rørledningsenhetene og formen. Smeltet polypropylen (IMPP) eller forhåndsatt polyuretan (IMPU) blir deretter injisert inn i hulrommet der det avkjøles og stivner. Et lag med antikorrosjonsmiddel kan bli tilveiebrakt på de ikke-belagte rørendene og rørskjøten før skjøtbelegningen påføres.

En ulempe ved bruk av polypropylen til skjøtbelegningen er at prosessen er tidskrevende, arbeidsintensiv og dyr. Relativt lang tid er nødvendig for at polyolefinrørbelegningen skal binde tilstrekkelig til det injeksjonsstøpte polypropylenet og før den er ansett som sterk nok til å takle bøyning uten å separeres og blottlegge den ytre røroverflaten. Det er svært viktig å sikre en ugjennomtrengelig binding mellom rørbelegningen og skjøtbelegningen for skikkelig å beskytte rørelementet ved bruk.

En annen ulempe med IMPP vedrører behovet for å varme opp belegningsendeflatene på polyolefinrørbelegningen før tilpasning av formen over rørskjøten og injisering av det smeltede polypropylenet. Oppvarming og belegning av endeflater i tilstrekkelig grad krever en vanskelig og tidskrevende operasjon.

En ulempe med IMPU er at det er svært vanskelig å oppnå en sikker binding med for eksempel et polyolefinmateriale i rørbelegningen. Bindingen som kan oppnås i felten er ikke sterk nok til å tilveiebringe en sikkert bundet skjøtbelegning. Når bindingen ikke er sikker kan vann trenge inn til rørelementet. Rørledninger transporterer ofte hydrokarboner ved forhøyede temperaturer, den ytre røroverflaten på rørelementet vil derfor også ha en forhøyet temperatur. Hydrolyse kan forekomme i polyuretan på grenseflaten kalt «varm-våt grenseflaten» når vannet kommer i kontakt med polyuretanet som foreligger ved en forhøyet temperatur på grunn av temperaturen i rørelementet. Driftslevetiden for en undervannsrørledning kan være så lang som 20 år. I løpet av denne tiden opplever rørledningen forhøyede trykk avhengig av dybden den er lagt i. Dette øker risikoen for hydrolyse som fører til nedbrytning av polyuretanet og eksponering av rørveggen. Fremkomsten av hydrolyse for polyuretan foregår ved en temperatur på rundt 85 grader Celsius.

Dersom polyuretan blir benyttet som en skjøtbelegning er det derfor avgjørende at det blir bundet sikkert til rørbelegningen.

Kjent teknikk inkluderer følgende publikasjoner US 6065781, US 2007/0240780 og US 5662974.

Oppsummering av oppfinnelsen

Rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen omfatter et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet. Rørelementet omfatter to identiske motstående frie rørender av udekket metall som har en ubeskyttet endeflate. Hver frie rørende er konfigurert for å buttsveises til en annen rørledningsenhets frie rørende.

Rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter ved en belegningsendeflate i en avstand fra rørendene, slik at rørendene er uten belegning. Adskilte bindingselementer er tilveiebrakt på belegningsendeflatene, der bindingselementeneer er bundet til belegningsendeflatene og er laget av et bindingsmateriale som er forskjellig fra et belegningsmateriale som rørbelegningen er laget av. De adskilte bindingselementene er ikke sammenkoblede og dekker ikke en midtre sylindrisk ytre flate av rørbelegningen. Den sylindriske ytre flaten strekker seg mellom de to motstående belegningsendeflatene, der bindingsmaterialet er polyuretan.

Oppfinnelsen er basert på innsikten av at dersom det i felten ikke er praktisk mulig (slik som for vanskelig, for lite effektivt eller for farlig) å oppnå en sikker binding mellom et foretrukket materiale for skjøtbelegningen og materialet i rørbelegningen så bør et bindingselement laget av et ulikt materiale enn rørbelegningsmaterialet bli tilveiebrakt på belegningsendeflaten av rørbelegning før rørledningsenhetene blir sammenføyd. På denne måten vil skjøtbelegningen binde med materialet på bindingselementet i stedet for materialet i rørbelegningen.

Betingelsene ved hvilke bindingselementet blir festet til rørbelegningen kan bli satt for å oppnå en tilstrekkelig sterk binding mellom bindingselementet og rørbelegningen. I et fabrikkmiljø er det for eksempel tilstrekkelig tid til å oppnå den nødvendige bindingen, en nødvendig temperatur kan bli nådd, spesifikke, dedikerte maskiner kan bli benyttet eller toksiske kjemikalier (slik som spesifikke adhesjonsfremmere) kan bli benyttet.

I felten, slik som på en kai eller på et fartøy, så er det generelt ikke mulig å skape disse betingelsene. Spesielt på et rørledningsleggende fartøy er det svært få muligheter til å skape de nødvendige betingelsene. På et rørledningsleggende fartøy er den tilgjengelige operasjonsplassen svært begrenset og operasjoner må derfor bli utført mens det benyttes så lite plass som mulig (lite fotavtrykk) og så tidseffektivt som mulig fordi de daglige kostnadene for drift av et slikt fartøy er svært høye. Det er for eksempel derfor ikke mulig å benytte mye tid for å oppnå en sterk binding mellom materialer, benytte store dedikerte maskiner eller å skape et (kjemisk) kontrollert miljø der en sterk binding kan bli oppnådd.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen et polyolefin.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen et termoplastisk polyolefin.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen en polyolefinelastomer.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polypropylen.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polyetylen.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polystyren.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polymetylpenten.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyolefinmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et termoplastisk polyolefinmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyolefinelastomermateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polypropylenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyetylenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polystyrenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polymetylpentenmateriale.

Alternative materialer i bindingselementet kan være silikon, polyamid, polyuretanmateriale, silikonmateriale og polyamidmateriale

Når rørbelegningen på rørledningsenheten for eksempel er laget av et polyolefinmateriale, slik som polypropylen, og det er foretrukket å tilveiebringe et oppsett med to sammenføyde rørledningsenheter med en skjøtbelegning laget av et polyuretanmateriale, så kam bindingselementene være laget av et polyuretanmateriale. På grunn av bindingselementene som er laget av et polyuretanmateriale som er tilveiebrakt på belegningsendeflaten så vil skjøtbelegningen som er produsert med IMPU binde til polyuretanmaterialet på bindingselementene i stedet for polyolefinmaterialet på belegningsendeflatene.

Bindingsstyrken som kan bli oppnådd mellom IMPU og et polyuretanmateriale er høyere enn den maksimale bindingsstyrken som kan bli oppnådd mellom IMPU og et polyolefinmateriale. Dette betyr at med rørledningsenhetene som omfatter bindingselementet så kan en skjøtbelegning laget av et polyuretanmateriale som er sikkert bundet til rørbelegningen bli oppnådd.

Et fortrinn ved å benytte IMPU i skjøtbelegningen er at herdetiden som er nødvendig før mekanisk belastning kan bli påført er mye mindre sammenlignet med IMPP. Når en skjøtbelegning blir plassert blir den herdet tilstrekkelig slik at den kan bli prosessert ytterligere, slik som valsing over valse bokser og/eller bøying i en kveileoperasjon. På monteringsstedet blir tiden mellom skjøtbelegninger referert til som ‘syklustiden’. Benyttelsen av IMPU gjør det mulig å redusere syklustiden. Reduksjon av syklustiden er svært ønskelig for å redusere operasjonskostnader, spesielt offshore der fartøysdriftskostnader er svært høye.

En annen fordel ved å benytte et polyuretanmateriale for skjøtbelegningen er de lave viskositetene til de kjemiske komponentene før blanding. Dette tillater dem å bli lagret på et fjerntliggende sted og slik spare verdifull plass på stedet der operasjonene finner sted, for eksempel dekket på et rørledningsleggende fartøy.

I felten er det ikke mulig å oppnå en sikker binding mellom en skjøtbelegning produsert ved IMPU og rørbelegningen laget av et polyolefinmateriale, slik som polypropylen. For å oppnå en sikker binding mellom et polyuretanmateriale og et polyolefinmateriale er spesifikke adhesjonsfremmere nødvendige for å fremme binding mellom de to materialene. De nødvendige adhesjonsfremmerne kan kun bli benyttet i et kjemisk kontrollert miljø, fordi adhesjonsfremmerne ofte er svært toksiske eller farlige å benytte av andre grunner. Det er derfor praktisk ikke mulig å benytte disse adhesjonsfremmerne i felten og spesielt ikke offshore, slik som på et rørledningsleggende fartøy.

Ved å produsere rørledningsenhetene i et kjemisk kontrollert miljø, og tillate tilstrekkelig tid for bindingsprosessen, så kan en sikker binding mellom polyuretanbindingselementet og polyolefinmaterialet i rørbelegningen bli oppnådd. Skjøtbelegningen som er laget fra et polyuretanmateriale kan bli produsert i felten, slik som offshore (for eksempel på et rørledningsleggende fartøy) fordi et kjemisk kontrollert miljø ikke er nødvendig for oppnåelse av en sikker binding mellom skjøtbelegningen og polyuretanmaterialet i bindingselementet.

Bindingselementet kan være laget fra et materiale som er forskjellig fra materialet i skjøtbelegningen så lenge en bedre binding i felten er oppnåelig mellom materialene i skjøtbelegningen og bindingselementet enn mellom materialene i skjøtbelegningen og rørbelegningen.

Oppfinnelsen vedrører ytterligere et oppsett av to rørledningsenheter ifølge oppfinnelsen, der:

- rørendene av rørledningsenhetene blir føyd sammen ved rørskjøten rørskjøt, slik at rørledningsenhetenes bindingselementer er lokalisert på motsatte sider av rørskjøten,

- en skjøtbelegning er tilveiebrakt ved rørskjøten, og

- skjøtbelegningen som omgir rørskjøten, er festet til rørledningsenhetenes to motstående bindingselementer og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet er skjøtbelegningene laget av det samme materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet er skjøtbelegningen laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet binder materialet som skjøtbelegningen er laget av bedre med bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av oppsettet har materialet som skjøtbelegningen er laget av bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i skjøtbelegningen polyuretan.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i skjøtbelegningen silikon.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i skjøtbelegningen polyamid.

I en utførelsesform av oppsettet er skjøtbelegningen laget fra et polyuretanmateriale.

I en utførelsesform av oppsettet er skjøtbelegningen laget fra et silikonmateriale.

I en utførelsesform av oppsettet er skjøtbelegningen laget fra et polyamidmateriale.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en rørledning omfattende minst to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å:

utføre de følgende trinnene flere ganger i en fabrikk på land;

- tilveiebringe et rørelement med identiske rørender;

- omslutte rørelementet med en belegning som strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter ved en belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra rørendene, rørendene er av udekket metall som har en ubeskyttet endeflate, - tilveiebringe adskilte bindingselementer på belegningsendeflatene, hvori hvert bindingselement er bundet til en belegningsendeflate, bindingselementene er laget av et bindingsmateriale som er polyuretan, hvori bindingsmaterialet er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av, hvori de adskilte bindingselementene ikke er sammenkoblede og dekker ikke en midtre sylindrisk ytre flate av rørbelegningen, den sylindriske ytre flaten strekker seg mellom de to motstående belegningsendeflatene, derved dannes en rørledningsenhet, og

- transportere rørledningsenheten til et rørleggende fartøy og utføre de følgende trinnene på et rørleggende fartøy;

- sammenføye endeflatene av minst to rørledningsenheters rørender sammen i en rørskjøt ved butt-sveising, slik at rørledningsenhetenes bindeelementer er lokalisert på motstående ender av rørskjøten,

- varme opp de sammenføyde rørledningsenhetenes motstående belegningsendeflater,

- innelukke rørskjøten med en form som definerer et hulrom mellom de ubelagte rørendene og rørskjøten, de to motstående belegningsendeflatene av rørledningsenhetene og formen,

- injisere injeksjonsstøpt polyuretan (IMPU) inn i hulrommet,

- la det injeksjonsstøpte polyuretanet (IMPU) herde og bindes med bindeelementer og

- fjerne formen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et materiale som binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et materiale som omfatter polyuretan.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et materiale som omfatter silikon.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et materiale som omfatter polyamid.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et polyuretanmateriale.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et silikonmateriale.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage skjøtbelegningen fra et polyamidmateriale.

Utførelsesformer av rørledningsenheten, oppsettet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet kun for eksemplets del, med referanse til de tilhørende, skjematiske tegningene der tilsvarende referansesymboler indikerer tilsvarende deler, og der:

Figur 1 skjematisk viser en sidefremstilling av en utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen,

Figur 2 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av rørledningen på figur 1,

Figur 3 skjematisk viser en forstørret fremstilling av del III på figur 2,

Figurene 4-6 skjematisk viser en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter som vist på figur 1,

Figur 7 skjematisk viser en sidefremstilling av oppsettet med to rørledningsenheter som fremstilt ved fremgangsmåten vist på figurene 4-6,

Figur 8 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av oppsettet på figur 7,

Figur 9 skjematisk viser en forstørret fremstilling av en del IX på figur 8,

Figur 10 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av en ytterligere utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en sidefremstilling av en utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen. Rørledningsenheten 1 omfatter et rørelement 2 og en rørbelegning 3 som omgir rørelementet 2. Rørelementet 2 omfatter en første rørende 4 og en andre rørende 5. Rørbelegningen 3 strekker seg langs en lengde av rørelementet 2 og ender på en første belegningsendeflate 6 lokalisert i en avstand fra den første rørenden 4 og på en andre belegningsendeflate 7 som er lokalisert i en avstand fra den andre rørenden 5. Rørbelegningen 3 strekker seg langs rørelementet 2 fra den første belegningsendeflaten 6 til den andre belegningsendeflaten 7.

Rørbelegningen 3 er laget fra et polyolefinmateriale. Et første bindingselement 8 laget fra et polyuretanmateriale er tilveiebrakt på og festet til den første belegningsendeflaten 6. Et andre bindingselement 9 laget fra et polyuretanmateriale er tilveiebrakt på og festet til den andre belegningsendeflaten 7. Det første bindingselementet 9 er lokalisert i en avstand fra den andre rørenden 5.

Det første og andre bindingselementet 8, 9 laget av et polyuretanmateriale er henholdsvis tilveiebrakt på polyolefinmaterialet på den første og andre belegningsendeflaten 6, 7, i et fabrikkmiljø. Det første bindingselementet 8 er sikkert bundet til den første belegningsendeflaten 6. Det andre bindingselementet 9 er sikkert bundet til den andre belegningsendeflaten 6. Det andre bindingselementet 9 har en vannugjennomtrengelig binding med den andre belegningsendeflaten 7.

Figur 2 viser en tverrsnittfremstilling av rørledningsenheten på figur 1 og figur 3 viser en forstørret fremstilling av del III på figur 2. Tverrsnittet på figurene 2 og 3 er langs den langsgående røraksen 13 på rørledningsenheten 1.

Rørledningselementet 2 omfatter en ytre røroverflate 10. Den første og andre belegningsendeflaten 7, 8 omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det første bindingselementet 8 er festet til rørbelegningen 3 på en første elementbinding 27 og det andre bindingselementet 9 er festet til rørbelegningen 3 på en andre elementbinding 28.

Det første bindingselementet 8 danner en første bindingsflate 11 som omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det andre bindingselementet 9 danner en andre bindingsflate 12 som omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det første og andre bindingselementet 11, 12 dekker fullstendig henholdsvis den første og andre belegningsendeflaten 6, 7.

Rørbelegningen 3 er laget fra et polypropylenmateriale. I andre utførelsesformer av rørledningsenheten 1 er rørbelegningen 3 laget fra et ulikt materiale, og disse kan være et polyolefinmateriale slik som et polyetylen (PE)-materiale eller et polymetylpentenmateriale (PMP), eller et materiale som omfatter ett eller flere polyolefinmaterialer, slik som et komposittmateriale som omfatter polypropylen og gummi, eller et annet materiale, slik som et materiale som omfatter silikon.

Rørelementet 2 definerer en langsgående rørakse 13. Tykkelsen (t) på bindingselementene 8, 9 i retningen av den langsgående røraksen 13 er rundt 150mm. Retningen for den langsgående røraksen 13 er indikert med pil 26. I andre eksempler er tykkelsen (t) mellom 5mm og 2500mm. I andre eksempler er tykkelsen (t) mellom 100mm og 1000mm.

Rørbelegningen 3 omfatter en ytre belegningsoverflate 17. Den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 strekker seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (α) mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (α) mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (α) mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (α) som varierer. I nevnte situasjon kan den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 for eksempel ha en krum form eller en trappeliknende form. Vinkelen (α) kan variere mellom de indikerte grensene.

Den første og andre bindingsflaten 11, 12 strekker seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (β) mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11, 12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (β) mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11, 12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (β) mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13. I andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11, 12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (β) som varierer. I nevnte situasjon kan den første og andre bindingsflaten 11, 12 for eksempel ha en krum form eller en trappeliknende form. Vinkelen (β) kan varere mellom de indikerte grensene.

Figurene 4-6 viser en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter som vist på figur 1.

På figur 4 er to rørledningsenheter 1 som vist på figur 1 tilveiebrakt.

Rørledningsenhetene 1 er vist i tverrsnittfremstilling langs den langsgående røraksen 13. Rørledningsenhetene 1 er på linje med hverandre.

På figur 5 er de første rørendene 4 på rørledningsenhetene 1 føyd sammen i et rørskjøt 15, slik at de første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1 er lokalisert på motsatte sider av rørskjøten 15. Rørledningsenhetene 1 blir føyd sammen med en sveiseinnretning 20. I andre eksempler blir en annen type sammenføyningsteknikk benyttet.

På figur 6 er en skjøtbelegning 16 laget fra et polyuretanmateriale tilveiebrakt på rørskjøten 15 slik at skjøtbelegningen 16 omgir rørelementene 2 og er koblet til de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1. skjøtbelegningen 16 blir produsert ved injeksjonsstøping av polyuretan (IMPU). En form 18 blir plassert rundt rørskjøten 15 og i kontakt med rørbelegningen 3 og/eller de første bindingselementene 8. Rørskjøten 15 blir innelukket i formen 18 som definerer et hulrom 19 mellom de ubelagte første rørendene 4 og rørskjøten 15, de to motstående første bindingsflatene 11 og formen 18. Forhåndssatt polyuretan blir deretter injisert via et inntak 21 som er tilveiebrakt i formen 18 inn i hulrommet 19 der det deretter avkjøles og stivner.

En pumpe 23 blir benyttet for å pumpe polyuretanmaterialet fra en IMPU-tilførsel 22 via tilførselskanal 24 koblet til inntaket 21 inn i hulrommet 19 i formen 18. Et lag med et antikorrosjonsmiddel kan bli tilveiebrakt på de første rørendene 4 og rørskjøten 15 før skjøtbelegningen 16 blir påført.

Sammenføyningen av rørledningsenhetene 1 og plasseringen av skjøtbelegningen 16 blir utført i et miljø som ikke er kjemisk kontrollert. Nevnte operasjoner blir utført i felten, slik som på en kai eller offshore, som for eksempel på et rørledningsleggende fartøy.

Figurene 7-9 viser oppsettet av to rørledningsenheter som fremstilt ved fremgangsmåten vist på figurene 4-6.

Oppsettet 14 omfatter to rørledningsenheter 1 som vist på figur 1. De første rørendene 4 på rørledningsenhetene 1 er sammenføyd i et rørskjøt 15, slik at de første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1 er lokalisert på motsatte sider av rørskjøten 15. En skjøtbelegning 16 er tilveiebrakt på rørskjøten 15. skjøtbelegningen 16 er laget fra et polyuretanmateriale, omgir rørskjøten 15 og er festet til de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 8.

Leddbelegningen 16 er festet til de to motstående første endeflatene 11 på rørledningsenhetene 1. Skjøtbelegningen 16 strekker seg over hele distansen mellom de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene.

Figur 10 viser en tverrsnittfremstilling av en ytterligere utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen. Bindingselementet 8 omfatter en forlenget indre del 25 som er konfigurert for å øke kontaktarealet ved hvilket bindingselementet 8 (direkte eller indirekte) er festet til rørelementet 2. I ett aspekt har dette en tendens til å oppnå en bedre festing av bindingselementet 8 til rørelementet 2. Den forlengede indre delen 25 omgir rørelementet 2.

De følgende avsnittene tilveiebringer en ytterligere beskrivelse av rørledningsenheten, oppsettet, fremgangsmåten og anvendelsen av rørledningsenheten og oppsettet.

1. Rørledningsenhet omfattende et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørelementet omfatter en rørende, og der rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter på en belegningsendeflate i en avstand fra rørenden, der et bindingselement er tilveiebrakt på belegningsendeflaten, der bindingselementet er festet til belegningsendeflaten og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

2. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der materialet i rørbelegningen omfatter et polyolefin.

3. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1 eller 2, der materialet i rørbelegningen omfatter et termoplastisk polyolefin.

4. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter en polyolefinelastomer.

5. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polypropylen.

6. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polyetylen.

7. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polystyren.

8. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polymetylpenten.

9. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polyolefinmateriale.

10. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et termoplastisk polyolefinmateriale.

11. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av polyolefinelastomermateriale.

12. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polypropylenmateriale.

13. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polyetylenmateriale.

14. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polystyrenmateriale.

15. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polymetylpentenmateriale.

16. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter polyuretan.

17. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter silikon.

18. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter polyamid.

19. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et polyuretanmateriale.

20. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et silikonmateriale.

21. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et polyamidmateriale.

22. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet på en elementbinding.

23. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på opp til 10 %.

24. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på mellom 1 % - 5 %.

25. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på omtrent 2 %.

26. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 22-25, der styrken til elementbindingen er mellom 25 % og 100 % av den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

27. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 22-25, der styrken til elementbindingen er omtrent 50 % av den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

28. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er vesentlig optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

29. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-27, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

30. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet i et fabrikkmiljø.

31. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet i et temperaturkontrollert miljø.

32. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet tillates å bindes i minst 24 timer før utsettelse for en normal tøyning på minst 1 %.

33. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet blir bundet i et kjemisk kontrollert miljø.

34. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet er lokalisert i en avstand fra rørenden.

35. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet danner en bindingsflate som er lokalisert i en avstand fra rørenden.

36. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet omfatter et ytre røroverflate.

37. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 36, der belegningsendeflaten omgir rørelementet og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten.

38. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 36 eller 37, der bindingsflaten omgir rørelementet og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten.

39. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet helt dekker belegningsendeflaten.

40. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet definerer en langsgående rørakse.

41. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 40, der tykkelsen på bindingselementet i retningen av den langsgående røraksen er på mellom 5mm og 2500mm.

42. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 40, der tykkelsen på bindingselementet i retningen av den langsgående røraksen er på mellom 100mm og 1000mm.

43. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen omfatter en ytre belegningsoverflate.

44. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen.

45. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen.

46. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen.

47. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 44-46, der vinkelen på belegningsendeflaten varierer.

48. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 43-47, der bindingsflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen.

50. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 43-47, der bindingsflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen.

51. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 48-50, der vinkelen til bindingsflaten varierer.

52. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet omfatter en forlenget indre del som er konfigurert for å øke kontaktarealet som bindingselementet blir koblet til rørelementet med.

53. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 52, der den forlengede indre delen omgir rørelementet.

54. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet omfatter en ytterligere rørende og rørbelegningsendene på en ytterligere belegningsendeflate er tilveiebrakt på den ytterligere belegningsendeflaten, der det ytterligere bindingselementet er festet til den ytterligere belegningsendeflaten og laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

55. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 54, der det ytterligere bindingselementet er laget av det samme materialet som bindingselementet.

56. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 54-55, der det ytterligere bindingselementet omfatter de samme trekkene som bindingselementet.

57. Oppsett av to rørledningsenheter ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der:

- rørendene på rørledningsenhetene blir føyd sammen i et rørskjøt, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motsatte sider av rørskjøten,

- en skjøtbelegning er tilveiebrakt på rørskjøten,

- leddbelegningen omgir rørskjøten, er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

58. Oppsett ifølge avsnitt 57, der skjøtbelegningen er laget av det samme materialet som materialet som bindingselementet er laget av.

59. Oppsett ifølge avsnitt 57, der skjøtbelegningen er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av.

60. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet skjøtbelegningen er laget av binder bedre til materialet i bindingselementet enn til materialet i rørbelegningen.

61. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet som skjøtbelegningen er laget av, på utsiden av et fabrikkmiljø, gjør bindinger bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

62. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, i felten, slik som på en kai eller offshore, som skjøtbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

63. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på et rørledningsleggende fartøy, som skjøtbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

64. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, som skjøtbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

65. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

66. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

67. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

68. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

69. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet som skjøtbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

70. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et fabrikkmiljø, som skjøtbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

71. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, i felten, slik som på en kai eller offshore, som skjøtbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

72. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på et rørledningsleggende fartøy, som skjøtbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

73. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, som skjøtbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

74. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

75. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

76. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

77. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning.

78. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i skjøtbelegningen omfatter polyuretan.

79. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-78, der materialet i skjøtbelegningen omfatter silikon.

80. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-79, der materialet i skjøtbelegningen omfatter polyamid.

81. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i skjøtbelegningen er laget av et polyuretanmateriale.

82. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i skjøtbelegningen er laget av et silikonmateriale.

83. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i skjøtbelegningen er laget av et polyamidmateriale.

84. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-83, der skjøtbelegningen er festet til to motstående bindingsflater på rørledningsenhetene.

85. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-84, der skjøtbelegningen tilveiebrakt ved en injeksjonstøpeprosess.

86. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-85, der skjøtbelegningen strekker seg ut over hele avstanden mellom de to motstående bindingselementene.

87. Fremgangsmåte for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å:

- tilveiebringe to rørledningsenheter ifølge ethvert av avsnittene 1-56, - sammenføye rørendene i rørledningsenhetene på et rørskjøt, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motstående ender av rørskjøten,

- tilveiebringe en skjøtbelegning laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av, slik at skjøtbelegningen omgir rørelementene og er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene.

88. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 87, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av samme materiale som materialet bindingselementet er laget av.

89. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 87, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av.

90. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille skjøtbelegningen av et materiale som binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

91. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille skjøtbelegningen av et materiale som, på utsiden av et fabrikkmiljø, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

92. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille skjøtbelegningen av et materiale som, i felten slik som på en kai eller offshore, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

93. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille skjøtbelegningen av et materiale som, på et rørledningsleggende fartøy, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

94. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille skjøtbelegningen av et materiale som, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

95. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

96. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

97. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

98. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

99. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

100. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som, på utsiden av et fabrikkmiljø, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

101. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som, i felten slik som på en kai eller offshore, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

102. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som, på et rørledningsleggende fartøy, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

103. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

104. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

105. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

106. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

107. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

108. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbelegningen av et materiale som omfatter polyuretan.

109. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-108, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbelegningen av et materiale som omfatter silikon.

110. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-109, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbelegningen av et materiale som omfatter polyamid.

111. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbeksledningen av et polyuretanmateriale.

112. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbelegningen av et silikonmateriale.

113. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av skjøtbelegningen av et polyamidmateriale.

114. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-113, der skjøtbelegningen er festet til de to motstående bindingsflatene.

115. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-114, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe skjøtbelegningen ved en injeksjonsstøpeprosess.

116. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-115, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe skjøtbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på utsiden av et fabrikkmiljø.

117. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-116, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe skjøtbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene i felten, slik som på en kai eller offshore.

118. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-117, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe skjøtbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på et rørledningsleggende fartøy.

119. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-118, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe skjøtbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø.

120. Anvendelse av en rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-56.

121. Anvendelse av et oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-86.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at ulike modifiseringer kan bli utført på rørledningsenheten, oppsettet og fremgangsmåten uten å fjerne seg fra omfanget av oppfinnelsen.

Claims

PATENTKRAV

1. Rørledningsenhet omfattende et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørledningsenheten ikke er koblet til en annen rørledningsenhet i en rørledning, rørelementet omfatter to identiske motstående frie rørender av udekket metall som har en ubeskyttet endeflate, hver frie rørende er konfigurert for å buttsveises til en annen rørledningsenhets frie rørende, hvori rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter ved en belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra rørendene, slik at rørendene er uten belegning, hvori adskilte bindingselementer er tilveiebrakt på belegningsendeflatene, der bindingselementene er bundet til belegningsendeflatene og er laget av et bindingsmateriale som er forskjellig fra et belegningsmateriale som rørbelegningen er laget av, hvori de adskilte bindingselementene ikke er sammenkoblede og dekker ikke en midtre sylindrisk ytre flate av rørbelegningen, den sylindriske ytre flaten strekker seg mellom de to motstående belegningsendeflatene, der bindingsmaterialet er polyuretan.

2. Rørledningsenhet ifølge krav 1, der rørbelegningen er laget av et polypropylenmateriale.

3. Rørledningsenhet ifølge krav 1, der rørbelegningen og bindingselementet er sammenbundet ved en elementbinding.

4. Rørledningsenhet ifølge krav 1, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

5. Oppsett av to rørledningsenheter ifølge krav 1, der:

- rørendene av rørledningsenhetene blir føyd sammen ved en rørskjøt, slik at rørledningsenhetenes bindingselementer er lokalisert på motsatte sider av rørskjøten,

- en skjøtbelegning er tilveiebrakt ved rørskjøten, og

6. Oppsett ifølge krav 5, der skjøtbelegningen er laget av det samme materialet som bindingselementet er laget av.

7. Oppsett ifølge krav 5, der materialet som skjøtskjøtbelegningen er laget av, binder bedre til materialet i bindingselementet enn til materialet i rørbelegningen.

8. Oppsett ifølge krav 5, hvori på utsiden av et fabrikkmiljø, har materialet som skjøtbelegningen er laget av bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

9. Oppsett ifølge krav 7, der den forbedrede bindingen relateres til en raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet, sammenlignet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørledning omfattende minst to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å:

utføre de følgende trinnene flere ganger i en fabrikk på land;

- tilveiebringe et rørelement med identiske rørender;

- injisere injeksjonsstøpt polyuretan (IMPU) inn i hulrommet,

- fjerne formen.

.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen fra et materiale som binder bedre med materialet i bindingselementene enn med materialet i rørbelegningen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, der bedre binding relateres til en raskere binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i bindingselementet, sammenliknet med binding av materialet i skjøtbelegningen med materialet i rørbelegningen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, der fremgangsmåten omfatter å lage skjøtbelegningen av et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

14. Rørledningsenhet ifølge krav 1, hvori hvert bindeelement definerer en festeflate der en polyuretan skjøtbelegning, som utføres i feltet, festes i påfølgende rørskjøtoperasjon, og hvori hver festeflate er udekket for å sikre passende binding til den polyuretan skjøtbelegningen som utføres i feltet.