NO343245B1

NO343245B1 - Isolasjonselement med dreneringsegenskaper for utvendig feste på en yttervegg, samt fremgangsmåte for produksjon av slikt isolasjonselement

Info

Publication number: NO343245B1
Application number: NO20151384A
Authority: NO
Inventors: Øystein Akselsen
Original assignee: Jackon As
Priority date: 2015-10-13
Filing date: 2015-10-13
Publication date: 2018-12-17
Also published as: EP3362613B1; NO20151384A1; WO2017065616A1; EP3362613A1; EP3362613A4; DK3362613T3

Abstract

Oppfinnelsen omfatter et isolasjonselement med dreneringsegenskaper, i en utførelse laget av XPS, EPS, eller et annet isolerende materiale, og som omfatter drenerende kanaler i en eller flere orienteringer gjennom elementet.Isolasjonselementet er i en utførelse tilpasset for bruk under grunn på yttervegg av bygning for eksempel en grunnmur, samt produksjonsmetode for produksjon av isolasjonselementet.

Description

Oppfinnelsen vedrører et isolasjonselement med dreneringsegenskaper for utvendig feste på en yttervegg, samt fremgangsmåte for produksjon av slikt isolasjonselement.

Oppfinnelsen relateres til isolasjonsplater som anordnes på yttervegg av en bygning, i hovedsak under grunnen, typisk på utsiden av en grunnmur til et hus.

Isolasjonsplater for utvendig montering er kjent i industrien, og ofte er de formet av XPS, ekstrudert polystyren eller ekspandert polystyren. XPS og EPS er et materiale som i de fleste tilfeller skaper en ikkepermeabel barriere mellom innerside og ytterside når den er montert på en yttervegg. Selv om isolasjonseffekten oppnås, vil det være andre utfordringer med slike produkter som relateres til drenering av fuktighet, samt mangel på diffusjonsegenskaper. En grunnmur beliggende under bakken inneholder fuktighet. Drenerende masser/sjikt utvendig er derfor viktig for å lede vannet ned mot drenering, og hindre oppfukting av veggen ved direkte vanntrykk utenfra. En vegg vil også ta opp fuktighet fra grunnen ved kapillæraktivitet, ved at en grunnmur i betong eller bygningsblokker vil «suge» opp fuktighet fra den omkringliggende grunnen. Det vil også transporteres fukt i form av vanndamp fra et oppvarmet rom og mot en kaldere vegg. Denne fukten vil akkumulere seg på veggens overflate og i selve veggen, og være opphav til sopp, råte og andre fuktskader, hvis ikke denne fukten blir transportert videre ut gjennom veggen og den utvendige isolasjonsplate.

En løsning som er hyppig brukt i dag, er at det anordnes en diffusjonstett og vanntett knasteplate mot muren. Deretter monteres det en utvendig EPS eller XPS isolasjonsplate med anordnede drenskanaler på utsiden for transport av vann ned til drenering.

Denne løsningen gir en diffusjonstett konstruksjon som hindrer uttørring av murvegg eller betongvegg. Derved kan det oppstå sopp, råte og andre fuktskader.

Industrien har utviklet permeable plater, bla. annet. Isodren® og Pordrän®, hvor hver kule av polystyren er limt sammen med bitumen/latex. Dette øker permeabiliteten i isolasjonselement som er laget av denne type kuler, for eksempel en grunnmursplate. En slik plate vil minke kapillært innsug, og øke dreneringsevne og diffusjonsegenskap pga. stort porevolum. Ulempen med et slikt element er at fuktighet fra utsiden vil drenere langs kulene i nedoverrettet bevegelsesmønster, og falle like mye på innsiden som utsiden av nedenforliggende kule i platestrukturen. Det betyr at ved stor fuktpågang fra grunnen vil en stor del av fuktigheten bli ført inn på ytterveggen i bygningen den skal beskytte mot fukt. Det er derfor et problem for bygningsbransjen å lage konstruksjoner som sikrer god nok permeabilitet for fukttransport fra en veggkonstruksjon og ut i grunnen, samtidig som veggkonstruksjonen sikres mot fuktinntrengning av overflatevann horisontalt i fra grunnen, og ved kapillæreffekt.

I WO 12001721 er det vist en ventilert isolasjonsplate for utvendig montering, som består av to lag med spor som monteres motstående og dermed danner en plate med en rad med gjennomgående kanaler.

I US 631804 vises et isolasjonspanel som omfatter en rad med loddrette kanaler og ytterligere vannrette forbindelseskanaler mellom de loddrette kanalene.

Det er et formål med gjeldende oppfinnelse å tilveiebringe et isolasjonselement som løser de utfordringer og problemer som er beskrevet ovenfor, samtidig som oppfinnelsen videre tilveiebringer alternativer for produksjonsmetoder for frembringelse av et slikt isolasjonselement.

Oppfinnelsen omfatter et isolasjonselement med dreneringsegenskaper, i en utførelse laget av XPS, EPS, eller et annet isolerende materiale, og som omfatter drenerende kanaler i en eller flere orienteringer gjennom elementet. Isolasjonselementet er i en utførelse tilpasset for bruk under grunn på yttervegg av bygning for eksempel en grunnmur.

Oppfinnelsen omfatter videre produksjonsmetoder for å tilveiebringe slike isolasjonselement.

En første produksjonsmetode omfatter at kanalene blir dannet i ekstrudering-/ekspansjonsfasen av isolasjonselementet.

En annen produksjonsmetode omfatter forming av kanalene ved at isolasjonselementet blir tilveiebrakt først i flere enkeltstående sjikt/lag, der hvert sjikt blir tilformet et 3 dimensjonalt kanalmønster på en eller flere av dets overflater. Videre kan det enkelte sjiktet tilføres en eller flere gjennomgående kanaler ved for eksempel boring av kanaler. Et antall sjikt blir så sammenføyet, på en slik måte at når to sjikt er sammenføyet, vil det 3.dimensjonale kanalmønsteret som ble tilformet på overflaten(e) danne kanaler inne i det sammenføyde elementet.

Foretrukne utførelser defineres av de medfølgende selvstendige kravene, mens alternative utførelser defineres av de tilhørende uavhengige kravene.

For å øke forståelsen av oppfinnelsen er følgende figurer tilveiebragt, hvor figurene kun skal forstås som alternativer til utførelse av oppfinnelsen:

figur 1: Eksempel på eksiterende teknologi

figur 2: Isolasjonselement med dreneringskanaler

figur 3: Dreneringsbaner i isolasjonselementet

figur 4: Detalj fra isolasjonselementets side

figur 5: Eksempel på sammenkoblingsmidler

figur 6: Eksempel på sammenkoblede isolasjonselement

figur 7: Del av ekstruderingsform

figur 8: Del av ekstruderingsform

figur 9: Del av ekstruderingsform

figur 10: Detalj av dreneringsspyd

figur 11: Isolasjonselement med vist overlappende duk på to sider

figur 12: Utsnitt av flate av isolasjonselement som viser utsparing rundt dreneringskanal

figur 13: Dreneringsbaner i isolasjonselementet, skråstilte horisontale kanaler

Oppfinnelsen vil nå bli diskutert i detalj med henvisning til de tilhørende figurer. Henvisningstall til figurene er inkludert for å lette forståelsen av beskrivelsen, men skal ikke ses på som begrensning, da oppfinnelsen kan utføres i flere former i henhold til de tilhørende kravene.

Det er i beskrivelsen beskrevet horisontal og vertikal retning. Dette er gjort for å lette forståelsen av figurene og de enkelte utførelsesalternativene som er diskutert. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset av retning, og det skal forstås at dreneringselementet kan anordnes på vegg eller legges i hvilken retning som helst uavhengig av de nevnte retninger.

Ordet permeabilitet er i dette dokumentet brukt for å beskrive gjennomstrømbarheten i dreneringselementet, dets evne til å transportere væske eller gass. Høy permeabilitet betyr at transportegenskapene til dreneringselementet er gode.

Ved å studere fukttransporten i permeable plater, slik som bla. annet. Isodren® og Pordrän® i figur 1, ses det klart at med dagens tilgjengelige fremste teknikk vil man oppnå god diffusjon av fuktighet i horisontale retninger og samtidig forhindre kapillæraktivitet. Imidlertid er det liten kontroll på fuktbaner i nedoverrettet vertikal retning. Ved stor fuktgang, vil fuktigheten spre seg tilfeldig gjennom elementet. Selve elementet har også en begrenset gjennomstrømning gitt ved formen på kulene og det bindemiddelet som trengs for å tilveiebringe elementet. Produksjonsprosessen er også betydelig mer omfattende enn ved for eksempel produksjon av isolasjonsplater i EPS og XPS.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en isolasjonsplate med høyere fuktpermeabilitet, som for eksempel Isodren® og Pordrän®, og som samtidig har en meget stor dreneringsevne. Denne oppfinnelsen kan da produseres på ordinær måte som f.eks. vanlig EPS isolasjon.

Figur 2 viser en utførelse av gjeldende oppfinnelse av et isolasjonselement 1. Det vises i figuren til en rettvinklet rektangulær form, men man kan tenke seg at for spesielle behov vil oppfinnelsen kunne tilpasses til den formen som passer for tiltenkt formål. Det kan tenkes skjeve vinkler mellom veggene, og/eller buede vegger. Former med flere eller færre kanter, f.eks. en pyramide form, er tenkelige utførelseseksempler på oppfinnelsen, selv om slike tilpassinger ikke diskuteres i detalj i denne beskrivelsen. Isolasjonselementet er normalt tilvirket som en rektangulær blokk av EPS eller XPS der isolasjonselementet 1 har to sider 6,7, en bakside 6, som i bruk vil vende mot en vegg den skal monteres til, og en fremside 7, som i bruk vil vende fra veggen den skal monteres til. Videre er det i isolasjonselementet en overside 8 og en underside 9, samt en første side 11 og en andre side 12.

Isolasjonselementet er tilvirket for i bruk å anordnes med baksiden 6 mot en yttervegg av en bygningsvegg, og en fremside 7 mot grunnen utenfor bygningsveggen, og er videre tilformet slik at et flertall gjennomgående kanaler 2, 3 er anordnet i minst en retning, hvor en første retning er i hovedsak vertikal 2 gjennom elementet 1, og en alternativ annen retning er i hovedsak horisontal 3 gjennom elementet 1.

I andre utførelser kan kanalene være tilformet slik at de danner en vinkel i forhold til den horisontale retningen og/eller den vertikale retningen slik som diskutert nedenfor. I figuren er de vertikale kanalene 2 anordnet for å drenere fukt ovenfra og ned, mens de horisontale kanalene 3 er anordnet for å øke elementets permeabilitet, og således føre fukt fra en side av elementet til en annen. I en alternativ utførelse, som vist i figur 13, vil de horisontale kanalene være vinklet slik at de faller nedover fra baksiden av elementet, den som legges mot bygningens yttervegg 132, mot fremsiden av elementet, den som ligger mot grunnen, slik at fuktighet 130 i kanalene har en mindre motstand ned og mot grunnen enn mot bygningens yttervegg. Så fort en horisontal 3 kanal møter en vertikal 2 kanal vil all, eller mesteparten av denne, fuktigheten 130 falle nedover den vertikale 2 kanalen. Ingen eller veldig lite av fukten 131 vil velge største motstands vei oppover i videreføringen av den horisontale kanalen 3, markert med stiplet pil i figuren.

Isolasjonselementet kan videre være utformet med utragende knaster 5 på frem- og baksidene 6, 7, i det minste på baksiden 6 av elementet. Knastene har flere funksjoner, hvor en er at den skal skape et luftsjikt mellom veggen når den er anordnet på en bygnings yttervegg, og de skal skape rom for diffusjonsfukt og kanaliseres mot de horisontalt anrettede kanalene 3 gjennom isolasjonselementet 1. En smusshindrende filterduk 110 kan anordnes på framsiden 7 av elementet 1, det som kommer i kontakt med jord. Duken kan limes på knastene slik at luftsjiktet dannes i rommet mellom elementet og duken der ikke knastene er festet i duken.

Duken 110 kan i en utførelse anordnes slik at den rager ut over elementets lengde/bredde i to retninger, slik som vist i figur 11, som viser veggen i figur 6 fra den motsatte siden som ligger inn mot yttervegg. Dermed kan det ved montering av flere elementer 1 ved siden av hverandre og over hverandre sikres at duken 110 overlapper til inntilliggende elementer, eller duk fra de inntilliggende elementene overlapper mot elementet.

Et alternativ til knastene på frem og baksiden er å forme fordypninger i elementets sideflate 5, 6 rundt åpningene til de horisontale kanalene. Et slikt mønster kan være koniske utsparinger som er dypest rundt de horisontale åpningene, og som for eksempel har et stjernemønster hvor armene er av forskjellig lengde, og de lengste armene kan strekke seg helt inn i tilgrensende koniske stjernemønster. På denne måten kan fukt transporteres til en horisontalliggende kanal fra et hvilket som helst punkt på elementet. Tilstrekkelig støtte for duken opprettholdes også i områdene der utsparingen er minimal eller null.

I en utførelse av isolasjonselementet 1 vil det være fordelaktig å tilveiebringe en utsparing 120 rundt åpningene på oversiden 8 og undersiden 9 rundt utløpene til de vertikale dreneringskanalene 2 slik det er vist et eksempel på i figur 12. Hensikten er å bedre dreneringskommunikasjonen mellom de vertikale dreneringskanalene 2 når isolasjonselementer 1 monteres oppå hverandre. Spesielt vil dette forhindre at dreneringen blir forringet dersom elementene forskyves i forhold til hverandre. Ved å tilveiebringe et utsparingsareal 120 som i sum er større enn ikke utspart areal av overside/underside 8,9, vil det sikres at en del av hver vertikal dreneringskanals 2 utløps utsparing 120 i et element vil kommunisere med innløpet til vertikal dreneringskanals 2 utsparing 120 i isolasjonselement 1 som er anordnet under elementet. Utsparingene kan ha en hvilket som helst form, som for eksempel rektangulær, kvadratisk, sirkel, stjerneformet eller uregelmessig formet.

De vertikale kanalene strekker seg fra en overside 8 av isolasjonselementet og ned gjennom til undersiden 9 av elementet. Kanalene munner i sin ene ende ut i en åpning i det minste på undersiden 9 av isolasjonselementet, og kan også i sin andre ende munne ut i en åpning på oversiden 8 av isolasjonselementet, slik som vist i figur 2. I en alternativ utførelsesform kan de vertikale kanalene være lukket i elementets overside 8, slik at fuktighet som legger seg på oversiden 8 av elementet ikke dreneres ned gjennom elementet, men alternativt flyter ut til sidene av elementet. Alternativt kan en ikke permeabel membran monteres eller anordnes på elementets overside. Dette kan være gunstig dersom flere elementer skal monteres over hverandre på en høy vegg, og der man ønsker god vertikal fuktdrenering, men der man også ønsker at fukt fra oversiden av øverste element ledes bort fra elementets dreneringskanaler. Eventuelt kan membranen være del av et toppelement som også kan danne en skråttstilt overflate som leder fukt fra oversiden av isolasjonselementene 1 ut til fremsiden 7 av isolasjonselementene.

De horisontale kanalene strekker seg fra en første side 6, baksiden, av elementet til en andre side 7, fremsiden, av elementet, og er i en utførelse av isolasjonselementet anordnet slik at de skjærer delvis igjennom en eller flere av de vertikale kanalene i kanalkrysningspunkt 34 (som vist i en detalj av kanalene i figur 3), slik at en horisontal kanal 3 i det minste har dreneringskommunikasjon med en eller flere vertikal kanal 2. Typisk vil et slikt krysningspunkt 34 ha tilstrekkelig areal for at fukt, både i dampform og flytende form, enkelt kan kommunisere fra horisontal kanal 3 til vertikal kanal 2 (som vist i figur 3), hvor fukt 32 fra horisontal kanal 3 og fukt 31 i vertikal kanal 2 samles 33 og dreneres videre nedover i den vertikale kanalen 2 og er vist med piler 31, 32, 33. Fukt i dampform (vanndamp) vil også transporteres videre utover i den horisontale kanalen når en vanndamp trykkforskjell er til stede mellom innerside og ytterside av drensplaten.

I figur 4 er det vist en mulig utførelse av en detalj av hvordan isolasjonselementet ser ut fra for eksempel baksiden 6. Man kan se de utragende forhøyningene/knaster 5 og åpningene til de horisontale kanalene 3 som er arrangert i ønsket posisjon, og som kan tilpasses behovet for den aktuelle dreneringsplaten. Videre er posisjonen til de vertikale kanalene 2 antydet med stiplet grov linje. Midtaksen 40 til de vertikale kanalene er også tegnet inn for å synliggjøre den relative plasseringen av de horisontale kanalene 3 i forhold til de vertikale kanalene. En kan også forestille seg en utførelse hvor vertikale og horisontale kanaler er sentrisk i forhold til hverandre.

Det vil i en utførelse av oppfinnelsen være fordelaktig å vinkle de horisontale kanalene 3 nedover fra den første siden 6 av isolasjonselementet som skal vende inn mot ytterveggen til den andre siden 7 som vender ut mot grunnen. Det vil dermed sikres at fukt fra de vertikale kanalene 2 hindres ytterligere å transporteres via krysningspunktene 34 og de horisontale kanalene 3 inn mot ytterveggen.

Isolasjonselementet kan ytterligere være utformet med koblingsmidler for å koble sammen flere isolasjonselementer. En måte å koble sammen disse kan være å utforme en utsparing, spor, not 4 og en utragende forhøyning, fjær 9 i en not-fjær type koblingsanordning. I figur 2 er det vist et antall med utsparinger 10 som er anordnet med en avstand på undersiden 9 av isolasjonselementet, og på oversiden 8 er det anordnet et antall utragende forhøyninger 4, der de utragende forhøyningene 4 på oversiden 8 er utformet slik at de vil passe inn i form og avstand med utsparingene 10. Når et isolasjonselement kobles sammen i høyderetning med et annet isolasjonselement ved sammenkoblingsmidlene vil sammenkoblingsmidlene samtidig virke slik at de vertikale kanalene 2 innrettes slik i lateral retning at de helt eller delvis posisjoneres overrett. Det vil likevel være mulig at isolasjonselementene ved en not-fjær 4, 10 utforming av sammenkoblingsmidlene forskyves i retning ut/inn fra veggen de monteres på. Dette vil skje dersom for eksempel veggen de monteres på ikke er helt plan. Sammenkoblingsmidler som forhindrer ut/inn avvik på ovenpå hverandre monterte isolasjonselementer kan f.eks. formes, som det er vist i figur 5, ved at en utsparing 51 som er begrenset i utstrekning, som for eksempel et rundt hull 51, 52 av begrenset dybde 53, 54, anordnes i både overside 8 og underside 9 av isolasjonselementet 1 med en slik posisjon at de ved korrekt montering står overrett. Ved å føre en splint/tapp/plugg 50, der splinten 50 er tilpasset formen på utsparingen 51, 52 og er av en lengde lik eller mindre enn summen av de to overrett anordnede utsparingene, d1 d2, og i det minste lengre enn den dypeste av utsparingene 51, 52, inn i utsparingene 51, 52 før sammenkobling slik at isolasjonselementene, når de er sammenkoblet, er innrettet ved hjelp av splinten 50 som sikrer at isolasjonselementene 1 står nøyaktig posisjonert i forhold til hverandre. Alternativt kan dette løses med en tapp i den ene platen og en forsenkning i den andre (han/hun-utforming).

Sammenkoblingsmidlene kan tenkes løst på tilsvarende måter ved en type beslag som festes i de isolasjonselementene som skal sammenkobles ved anviste posisjoner eller i utsparinger som er anordnet overrett i de sammenkoblende isolasjonselementene (ikke vist), og deretter stiftet/skrudd/limt/plugget eller annet for å sikre at posisjonene til isolasjonselementene relativt hverandre holdes stabilt.

Et eksempel på sammenkobling av flere elementer er vist i figur 6, hvor et antall isolasjonselementer 1 er anordnet på utsiden av vegg 60. Isolasjonselementene er anordnet med en lateral forskyvning slik at skjøter mellom isolasjonselementene ikke kommer overrett. Dette er gjort for å styrke sammenholdingen, og forutsetter at sammenkoblingsmidlene er tilveiebragt på en slik måte at dette understøttes. Som vist i eksemplet i figur 6, er det et antall sammenkoblingsmidler på minst 2 i hver av overside 8 og underside 9 av hvert isolasjonselement 1 anordnet i lateral posisjon 61 posisjonert ved ca. 1⁄4 lengde fra en av ytterkantene av oversiden 8 og undersiden 9 av isolasjonselementene 1. Antallet sammenkoblingsmidler kan være flere enn 2, men fortrinnsvis i et antall delelig med 2 anordnet symmetrisk rundt midten av overside og underside av isolasjonselementet.

I det følgende vil to fremgangsmåter for fremstilling av isolasjonselement 1 bli beskrevet.

I den første fremgangsmåten vil det benyttes en støpeform med kanalføringer i to orienteringer, heretter kalt horisontal orientering og vertikal orientering. Det skal forstås at de to orienteringene ikke nødvendigvis er vinkelrett anordnet i forhold til hverandre og/eller i forhold til to av ytterveggene til isolasjonselementene selv om det er denne orienteringen som er beskrevet i figurene. Figurene skal derfor bare tolkes som en mulig utførelse av oppfinnelsen, og det er kravene som definerer eventuelle begrensninger.

I figur 7 er en del av en ekspansjonsform 70 for isolasjonselementet 1 vist. Heretter kalt ekspansjonsform 70. Selve grunnformen er dannet av den innerste åpne boksen med 5 sider 7’, 8’, 9’,11’, 12’. I panel 8’ ses sporene 4’ som representerer den utragende formen 4 av koblingsmidlene slik isolasjonselementet 1 fremstår i figur 2. I panel 9’ ses sporene 10’ som representerer den utsparingsformen 10 av koblingsmidlene slik isolasjonselementet 1 fremstår i figur 2. I panel 9’ ses sporene 5’ som representerer den utragende knasteformen 5 isolasjonselementet 1 fremstår i figur 2. I formens overside 8’ og underside 9’ er det gjennomgående kanaler for mottak av vertikale kanalformpinner 71, 72, heretter kalt vertikale spyd, for definering av de vertikale kanalenene. I figuren er det vist 2 rader med vertikale spyd 71, 72, men det skal forstås at hele formen kan fylles med slike spyd 71, 72. Antall og mønster vil variere for det behov for drenering som er ønsket i det ferdige isolasjonselementet 1 som blir formet i ekspansjonsformen 70.

Videre er det i figuren vist to kjernetrekkere 73, 74. Kjernetrekkerne 73, 74 er holdere for spydene 71, 72, og i figuren er det vist to slike kjernetrekkere med spyd. I figuren vil spydene, når de føres inn i ekspansjonsformen, møtes og sammenkobles ved for eksempel en hun/han kobling der et første sett med spyd 71 for eksempel har en konisk formet spiss, og et andre sett med spyd 72 er utformet med en konisk grop i ytterenden av spydet for mottak av det første settets 71 koniske spiss. Det kan tenkes at det bare benyttes ett sett med vertikale spyd 71, og at disse er montert på bare en kjernetrekker 73, og når de blir ført inn i formen strekker seg gjennom hele rommet i formen, eller i det minste så langt som det er tenkt at kanalene skal formes i det produserte isolasjonselementet 1. I sistnevnte utforming kan dessuten spydene ha en konisk form over hele eller deler av lengden som er inn i elementet, med den smaleste delen av den koniske formen ytterst i spydet. Spydene kan forøvrig være av en hvilken som helst omkretsform. Det kan tenkes at det i de fleste tilfeller vil være sirkulær form på spydene, slik at dreneringskanalene som blir dannet i isolasjonselementet også vil få en sirkulær form.

I figur 8 er den siste sideplaten 6’ i ekspansjons-/ekstruderings-formen definert med monterte horisontale spyd 81. Det kan også i formen være formet utsparinger 5’ for definisjon av utragende knaster 5 i det produserte isolasjonselementet 1. Sideplaten 6’ representerer formplaten til det produserte isolasjonselementets 1 bakside 6, og monteres på ekspansjonsformen 70 slik at den når den er montert vil ekspansjonsformens sider 6’,7’,8’,9’,11’,12’definere et lukket rom for forming av isolasjonsplaten 1. De horisontale spydene 81 kan ha en hvilken som helst omkretsform, også koniske i en med en minkende omkrets mot spissen av spydene. I figuren er det vist bare 3 rader med horisontale spyd 81. Dette er gjort for å øke forståelsen av monteringen. Det er imidlertid tenkt at hele sideplaten 6’ vil dekkes av tilsvarende rader med horisontale spyd 81 på samme måte som forklart for ekspansjonsformen som er vist i figur 7.

I figur 9 er det vist hvordan de vertikale spydene 71, 72 og de horisontale spydene 81 er anordnet når ekspansjonsformen er ferdig montert. Selve sideplaten 6’ som holder de horisontale spydene 81 er ikke tegnet for å øke synligheten av innsiden i formen.

De vertikale spydene 71, 72 kan være tilformet med styrespor 100 i form av utsparing for samvirke med kryssende horisontale spyd 81, slik som i et eksempel av utførelsen er vist i figur 10. Lokasjonen for slike utsparinger vil sammenfalle med posisjonene hvor de loddrette spydene 81 vil føres forbi de vertikale spydene 71, 72 når den sideplaten 6’ som former isolasjonselementets 1 bakside 6 settes på plass i ekspansjonsformen 70. De delene av spydene 70, 71, 81, både de horisontale og vertikale som er i kontakt når ekspansjonsformen er ferdig montert vil danne et kommunikasjonsområde 34 mellom kanalene 2, 3 i den ferdig produserte isolasjonsplaten slik det var diskutert og vist for figur 3. I dette området 34 vil fukt kunne dreneres mellom den horisontale 3 og den vertikale 2 kanalen. Utsparingene 100 i de vertikale spydene 71, 72 vil typisk ha den formen som omkretsformen til de horisontale spydene har i kontaktpunktet 100.

Selve plasseringen av utsparingene/styresporene i de vertikale spydene 71,72 kan plasseres og utformes på flere måter. Man kan tenke seg at utsparingen 100 er formet for å omfavne mer enn halvparten av de horisontale spydene 81 og således ha en form for mekanisk holdemoment «rundt» de horisontale spydene 81 når spydene i begge retninger er montert. Det er også et annet alternativ å omfavne hele formen på det horisontale spydet 81 i utsparingen 100 i de vertikale spydene 71,72. Da er utsparingen 100 formet som en kanal igjennom respektive vertikale spyd 71,72 som mottar de horisontale spydene 81, slik at disse vil gå igjennom de vertikale spydene 71, 72 når de er montert. Det er ingen begrensning i lateral plassering av disse annet enn at dersom de horisontale spydene 81 krysser mer enn et vertikalt spyd 71, 72, så må utsparingene100 i de forskjellige vertikale spydene 71, 72 være anordnet på en slik måte at de kan motta respektive horisontale spyd 81 uten for mye friksjon når de monteres.

En spesiell utførelsesform av ekspansjonsformen vil ikke ha horisontale spyd 81. Sideplaten 6’ som former isolasjonselementets 1 bakside 6 vil da ikke ha noen spyd.

For å produsere et isolasjonselement som diskutert ovenfor vil de vertikale spydene føres inn i ekspansjonsformen, så vil sideplaten 6’ som former isolasjonselementets 1 bakside 6 monteres.

Polystyren i ikke-ekspandert/ekstrudert form vil fylles i formen enten før sistnevnte sideplate monteres, eller tilføres formen etter ferdigmontering av ekspansjonsformen, da gjennom en egnet kanal med ventil (ikke vist). Ekspansjons-/ekstruderings-prosessen gjennomføres, og når isolasjonselementet er herdet og tilstrekkelig avkjølt trekkes først sideplaten 6’ som former isolasjonselementets 1 bakside 6 med de alternativt monterte horisontale spydene 81 ut av isolasjonselementet og ekspansjonsformen. Deretter trekkes kjernetrekkerplaten 73,74 som har påmonterte horisontale spyd 71, 72 ut av ekspansjonsformen 70. Deretter kan isolasjonsplaten presses ut av ekspansjonsformen.

Dersom sideplaten 6’ som former isolasjonselementets 1 bakside 6 ikke var påmontert horisontale spyd, kan de horisontale kanalene alternativt tilveiebringes i isolasjonselementet ved at isolasjonselementet etter produksjon undergår en ytterligere tilformingsprosess hvor det enten dreies, bores, eller brennes/svis horisontale dreneringskanaler i ønsket mønster og retning. Til en slik tilveiebringelse av de horisontale kanalene kan man benytte forskjellige verktøy som kan bestå av bor, glødetråder, laserbrennere eller annet.

I en ytterligere fremgangsmåte for å fremstille isolasjonselementet 1 i henhold til beskrivelsen av isolasjonselementet 1 ovenfor, kan man fremstille isolasjonselementet 1 i flere faser hvor isolasjonselementet fremstilles lagvis. Et lag tilsvarer elementets tykkelse mellom hver rad med vertikale kanaler. Et lag kan da enten produseres med sideplater tilformet med omvendt form av en halvpart av hver av de vertikale kanalene, eller også kan et lag formes som en slett rektangulær (eller annen form) plate, som etter produksjon gjennomgår en forming ved hjelp av en trykkplate/trykkrulle som påfører laget en ønsket form, for eksempel med de nevnte halvformene av de vertikale kanalene. For å produsere det endelige isolasjonselementet 1 monteres et ønsket antall lag sammen ved for eksempel å lime lagene sammen. Hver av de halvformede vertikale kanalene vil anordnes overrett med tilsvarende halvformet kanal i tilstøtende lag slik at kanalene inne i elementet dannes og får sin endelige form. Ytterste sideplate i hver side kan tilformes spesielt og for eksempel ha et tilsvarende mønster bestående av utragende forhøyninger 4. De vertikale kanalene kan formes i det det ønskede antallet lag er limt sammen, eller de kan lages i hver av lagene før montering ved en av fremgangsmåtene som diskutert over.

Ytterligere vil horisontale kanaler kunne tilveiebringes i isolasjonselementets enkelte lag/sjikt før montering, ved at isolasjonselementsjiktet etter produksjon undergår en ytterligere tilformingsprosess, hvor det enten dreies, bores, eller brennes/svis horisontale dreneringskanaler i ønsket mønster og retning. Til en slik tilveiebringelse av de horisontale kanalene kan man benytte forskjellige verktøy som kan bestå av bor, glødetråder, laserbrennere eller annet. Når elementene er sammenmontert, ved for eksempel liming, vil elementet ha både vertikale kanaler og horisontale kanaler slik som vist i figurene.

Det er i denne beskrivelsen beskrevet EPS og XPS som materiale i isolasjonselementet. Oppfinnelsen er ikke begrenset til å benytte disse nevnte materialene, men kan like gjerne bli anvendt med enhver form for skumbart materiale. Når det velges isolerende skumbare materialer så vil elementet ha en isolerende evne.

Oppfinnelsen kan også benyttes dersom man trenger et materiale som leder varme og som drenerer på beskrevet måte. Da kan både anordning og fremstillingsfremgangsmåte benyttes men hvor materialet erstattes med skumbart varmeledende materiale, for eksempel ekstrudert aluminium. Andre materialer kan benyttes.

I ytterligere utførelser kan materialer som hverken er gode isolerende materialer eller varmeledende materialer velges hvis varmeegenskapene ikke er viktige, men hvor dreneringsegenskapene er nødvendige.

I en ytterligere anvendelse av oppfinnelsen er dreneringselementet benyttet i grunnen under gulv hvor vanndamtrykket går fra gulvets underside ned mot den kaldere grunnen. Dreneringselementet vil i denne sammenheng legges slik at de horisontale kanalene 3 vil bli liggende i vertikal retning.

De enkelte komponenter og egenskaper i de ovenfor beskrevne utførelseseksemplene og i de vedlagte figurene kan brukes i enhver kombinasjon, også kombinasjoner som ikke er vist, og likevel dekkes av oppfinnelsen som er definert av de vedlagte krav. For eksempel kan dreneringselementet bare ha ett sett med kanaler, enten horisontale eller vertikale kanaler, duk kan anordnes på begge sider av dreneringselementet eller bare på dreneringselementet side som vender mot ytterveggen, eller til og med på elementets overside og/eller underside.

Claims

Krav

1.

Isolasjonselement (1) for utvendig feste på en yttervegg, omfattede:

et første sett av et antall gjennomgående dreneringskanaler (2) i en første orientering gjennom isolasjonselementet (1), hvori det første settet av gjennomgående dreneringskanaler (2) er anordnet i en loddrett orientering fra toppen mot bunnen av isolasjonselementet (1),

k a r a k t e r i s e r t v e d at det første settet av gjennomgående dreneringskanaler (2) innbefatter to eller flere innvendig i elementet loddrette sjikt relativ en side (6, 7) av isolasjonselementet (1), og

et andre sett av et antall gjennomgående dreneringskanaler (3) i en andre orientering gjennom isolasjonselementet (1).

2.

Isolasjonselement i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst ett av antallet dreneringskanaler (2) i det første settet skjærer gjennom, i det minste delvis, minst ett av antallet dreneringskanaler (3) i det andre settet slik at det dannes en dreneringskommunikasjon (34) mellom de gjennomskjærende kanalene, slik at fluider fra en side av isolasjonselementet kan dreneres i først en orienteringsretning av dreneringskanalene (2) gjennom elementet, men også via den minst ene kanalen(3) i den andreorienteringen .

3.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at:

det andre settet av gjennomgående dreneringskanaler (3) er anordnet i en vannrett orientering fra baksiden (6) mot fremsiden (7) av isolasjonselementet (1).

4.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav 1 - 2,

k a r a k t e r i s e r t v e d at:

det første settet av gjennomgående dreneringskanaler (2) er anordnet i en loddrett orientering gjennom isolasjonselementet (1), og

det andre settet av gjennomgående dreneringskanaler (3) er anordnet i en vinkel orientering, forskjellig fra 90° i forhold til orienteringen til det første settet gjennomgående dreneringskanaler (3), ovenfra på baksiden (6) nedover mot fremsiden (7) av isolasjonselementet.

5.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: dreneringskanalene (2,3) er jevnt distribuert i hele isolasjonselementet (1) i begge orienteringene.

6.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det første settet dreneringskanaler (2) har en større diameter enn det andre settet dreneringskanaler (3).

7.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav 1 - 5,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det første settet dreneringskanaler (2) har en lik diameter til det andre settet dreneringskanaler (3).

8.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav 1 - 5,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det første settet dreneringskanaler (2) har en mindre diameter enn det andre settet dreneringskanaler (3).

9.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det første settet dreneringskanaler (2) og/eller det andre settet dreneringskanaler (3) er konisk formet.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: hver dreneringskanal i det andre settet dreneringskanaler (3) munner ut i en første utsparing (120) på en første side (6) av isolasjonselementet som vender mot ytterveggen den skal festes til, og en andre utsparing (120) på en andre side(7) av isolasjonselementet som vender bort fra ytterveggen den skal festes til.

11.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det samlede arealet av de første utsparingene (120)på den første siden (6) er større enn det samlede arealet på den første siden som ikke er del av utsparingene (120).

12.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det samlede arealet av de andre utsparingene(120) på den andre siden (7) er større enn det samlede arealet på den andre siden som ikke er del av utsparingene (120).

13.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: det på den andre siden (7) av isolasjonselementet (1) er anordnet et dekkende materiale (110) som er permeabel for fluider og ikke permeable for partikler, slik som sand og jord.

14.

Isolasjonselement i henhold til krav 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at: det dekkende materialet (110) er anordnet på hele den minst ene siden (6,7) av og med en utragende flik i minst en vertikal retningen av isolasjonselementet (1) og minst en horisontal retning av isolasjonselementet (1), slik at ved sammenmontering av flere isolasjonselementer i bredd og høyde vil være overlappende dekkende materiale mellom ethvert isolasjonselement (1) til et inntil liggende isolasjonselement (1).

15.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at:

innretningsmidler (4, 10, 50, 51, 52) er anordnet i toppflaten og bunnflaten av isolasjonselementet, der innretningsmidlene (4, 10, 50, 51, 52) er for å sikre montering i riktig posisjon i forhold til andre isolasjonselementer (1), dreneringselementer eller bygningselementer.

16.

Isolasjonselement i henhold til krav 15, k a r a k t e r i s e r t v e d at: innretningsmidlene innbefatter et antall utragende tapper (4, 51) i topp- eller bunn-flaten og et antall utsparinger (10, 50,51) i den andre av topp- eller bunn-flaten som ikke har utragende tapper, hvor de utragende tappene (4, 51) i et første isolasjonselement (1) samvirker med utsparingene (10, 50,51) i et andre isolasjonselement (1) for nøyaktig overett montering av to isolasjonselementer (1) loddrett på hverandre.

17.

Isolasjonselement i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at: isolasjonselementet (1) er konstruert i et materiale som polystyren, ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren og sammenlimte ekspanderte polystyrenkuler eller andre skum/plast-materialer.

18.

Fremgangsmåte for produksjon av isolasjonselement (1) i henhold til et hvilke som helst av de foregående krav, der produksjonsmetoden innbefatter å tilveiebringe en form (70) bestående av et antall sider (6’,7’,8’,9’,11’,12) for ekspandering eller ekstrudering av et isolasjonselement (1),

k a r a k t e r i s e r t v e d å:

anordne i minst en side (8’,9’) av formen et antall åpninger for mottak av et tilsvarende antall utragende spyd (71,72) som igjen er festet i den ene enden på en første kjernetrekker (73), og produksjonsmetoden videre omfatter å:

anordne sidene (7’,8’,9’,11’,12) i formen slik at formen lukkes på alle kanter utenom en siste side (6’), føre inn det første settet spyd (71) festet på den første kjernetrekkeren (73) i den første siden (9’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (71), og videre

anordne den siste siden (6’) i formen slik at formen lukkes på alle kanter,

fylle materiale i formen som deretter ekspandere eller ekstrudere i formen,

når materialet i formen er ekspandert eller ekstrudert, trekke først kjernetrekkeren (73) vekk fra formen slik at spydene (71) er helt uttrekt fra formen, og

demontere formen fra det ekspanderte eller ekstruderte materialet, ved å fjerne først den sist monterte siden (6’) og deretter skyve ut det ekstruderte elementet.

19.

Fremgangsmåte for produksjon av isolasjonselement (1) i henhold til krav 18,

k a r a k t e r i s e r t v e d å:

tilveiebringe en utsparing i enden som peker vekk fra kjernetrekkeren (73) av spydene (71), og videre tilveiebringe et andre sett spyd (72) montert på en andre kjernetrekker (74), hvor kjernetrekkerne (73,74) fører spydene (71,72) gjennom utformede kanaler i de motstående sidene (8’,9’) av formen slik at spydene når hverandre inne i formen, og at spydene (71) med utsparing i spissen korresponderer med og samvirker med respektive spyd (72) i den andre kjernetrekkeren (74) , føre inn det første settet spyd (71,72) festet på den første kjernetrekkeren (73,74) i den første siden (9’,8’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (71,72), og videre

og produksjonsmetoden videre omfatter å:

anordne sidene (7’,8’,9’,11’,12) i formen slik at formen lukkes på alle kanter utenom en siste side (6’), føre inn det første settet spyd (71) festet på den første kjernetrekkeren (73) i den første siden (9’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (71), og videre

føre inn det andre settet spyd (72) festet på den andre kjernetrekkeren (74) i den andre siden (8’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (72), og videre

anordne den siste siden (6’) i formen slik at formens lukkes på alle kanter,

fylle materiale i formen som deretter ekspandere eller ekstrudere i formen,

når materialet i formen er ekspandert eller ekstrudert, trekke den første kjernetrekkeren (73) vekk fra formen slik at spydene (71) er helt uttrekt fra formen, og trekke den andre kjernetrekkeren (74) vekk fra formen slik at spydene (72) er helt uttrekt fra formen, og

demontere formen fra det ekspanderte eller ekstruderte materialet, ved å fjerne først den sist monterte siden (6’) og deretter skyve ut det ekstruderte elementet.

20.

Fremgangsmåte for produksjon av isolasjonselement (1) i henhold til krav 19,

k a r a k t e r i s e r t v e d å:

anordne et antall spyd (81) i den siste siden (6’) for dannelse av horisontale kanaler i isolasjonselementet (1), anordne i det første og/eller andre settet spyd (71,72) et antall utsparinger eller gjennomgående kanaler(100) for samvirke med kryssende spyd (81),

og produksjonsmetoden videre omfatter å:

anordne sidene (7’,8’,9’,11’,12) i formen slik at formen lukkes på alle kanter utenom en siste side (6’), føre inn det første settet spyd (71) festet på den første kjernetrekkeren (73) i den første siden (9’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (71), og videre alternativt

føre inn det andre settet spyd (72) festet på den andre kjernetrekkeren (74) i den andre siden (8’) av formen som har åpninger for mottak av spydene (72), og videre

anordne den siste siden (6’) i formen med spydene (81) i korresponderende posisjon slik at de samvirker med utsparingene (100) i det første og andre settet spyd /(71,72), slik at spydene (71,72,81) står stabilt i en fast posisjon når de er montert, og slik at formen lukkes på alle kanter,

fylle materiale i formen som deretter ekspandere eller ekstrudere i formen,

når materialet i formen er ekspandert eller ekstrudert, trekke den siste siden (6’) med spydene (81) vekk fra formen slik at spydene (81) er helt uttrekt fra formen, deretter trekke den første og eventuelle andre kjernetrekkerne (73, 74) vekk fra formen slik at spydene (71,72) er helt uttrekt fra formen, og deretter skyve ut det ekstruderte elementet.