NO342886B1 - Profilkontrollapparatur og fremgangsmåte for produksjons- og injeksjonsbrønner - Google Patents

Profilkontrollapparatur og fremgangsmåte for produksjons- og injeksjonsbrønner Download PDF

Info

Publication number
NO342886B1
NO342886B1 NO20082962A NO20082962A NO342886B1 NO 342886 B1 NO342886 B1 NO 342886B1 NO 20082962 A NO20082962 A NO 20082962A NO 20082962 A NO20082962 A NO 20082962A NO 342886 B1 NO342886 B1 NO 342886B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
longitudinal section
production
sand
permeable longitudinal
permeable
Prior art date
Application number
NO20082962A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20082962L (no
Inventor
Franz D Bunnell
Manh V Phi
Original Assignee
Exxonmobil Upstream Res Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Exxonmobil Upstream Res Co filed Critical Exxonmobil Upstream Res Co
Publication of NO20082962L publication Critical patent/NO20082962L/no
Publication of NO342886B1 publication Critical patent/NO342886B1/no

Links

Classifications

    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E21EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
    • E21BEARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
    • E21B43/00Methods or apparatus for obtaining oil, gas, water, soluble or meltable materials or a slurry of minerals from wells
    • E21B43/02Subsoil filtering
    • E21B43/08Screens or liners
    • E21B43/086Screens with preformed openings, e.g. slotted liners
    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E21EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
    • E21BEARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
    • E21B43/00Methods or apparatus for obtaining oil, gas, water, soluble or meltable materials or a slurry of minerals from wells
    • E21B43/12Methods or apparatus for controlling the flow of the obtained fluid to or in wells

Landscapes

  • Geology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mining & Mineral Resources (AREA)
  • Geochemistry & Mineralogy (AREA)
  • Fluid Mechanics (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Dispersion Chemistry (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Physical Or Chemical Processes And Apparatus (AREA)
  • Devices And Processes Conducted In The Presence Of Fluids And Solid Particles (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Extraction Or Liquid Replacement (AREA)

Abstract

En fremgangsmåte og system knyttet til produksjonen av hydrokarboner er beskrevet. Apparaturen inkluderer et første rørelement som har en ikke-permeabel langsgående seksjon og en permeabel langsgående seksjon. Den permeable langsgående seksjonen har en første flerhet av åpninger mellom en første senteråpning og et område utenfor det første rørelementet. Systemet inkluderer også et andre rørelement i det minste delvis omsluttende det første rørelementet. Det andre rørelementet inkluderer en ikke-permeabel langsgående seksjon avsatt tilgrensende den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet og en permeabel langsgående seksjon av det andre rørelementet hvori den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet avsettes tilgrensende den ikke-permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet og den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet separeres fra den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet med en spesifikk langsgående avstand. Den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet har en andre flerhet av åpninger mellom en andre senteråpning og et område utenfor det andre rørelementet som ikke blokkerer partikler av en viss størrelse. Systemet konfigureres også for å produsere hydrokarbonene fra det første rørelementet. 1

Description

PROFILKONTROLLAPPARATUR OG FREMGANGSMÅTE FOR
PRODUKSJONS- OG INJEKSJONSBRØNNER
OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN
Denne oppfinnelsen vedrører generelt en apparatur og fremgangsmåte for anvendelse i brønnhull. Mer spesielt vedrører denne oppfinnelsen en brønnhullapparatur og fremgangsmåte for å produsere hydrokarboner og håndtere sandproduksjon.
BAKGRUNN
Dette kapittelet er ment å introdusere leseren for forskjellige aspekter innen teknikken, som kan knyttes til forbilledlige utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen, som er beskrevet og/eller krevd nedenfor. Denne diskusjonen antas å være nyttig i å tilveiebringe leseren med informasjon for å gjøre det lettere med en bedre forståelse av særskilte teknikker ved den foreliggende oppfinnelsen. Således skal det forstås at disse påstandene skal leses i lys av dette, og ikke nødvendigvis som innrømmelse av tidligere teknikk.
Produksjon av hydrokarboner, så som olje og gass, har blitt gjort i en rekke år. For å produsere disse hydrokarbonene kan et produksjonssystem benytte forskjellige anordninger, så som sandkontrollanordninger og annet redskap, for spesifikke oppgaver innenfor en brønn. Typisk plasseres disse anordningene i et brønnhull, enten komplettert i fôringsrørhull eller åpenhullskomplettering. I fôringsrørkompletteringer, plasseres brønnhullsfôringsrør i brønnhullet og perforeringer lages gjennom fôringsrøret inn i underjordiske formasjoner for å tilveiebringe en strømningsvei for formasjonsfluider, så som hydrokarboner, inn i brønnhullet. Alternativt, i åpenhullskompletteringer plasseres en produksjonsstreng innenfor brønnhullet uten brønnhullsfôringsrør.
Formasjonsfluidene strømmer gjennom ringrommet mellom undergrunnsformasjonen og produksjonsstrengen for å gå inn i produksjonsstrengen.
Når fluider produseres fra underjordiske formasjoner, spesielt dårlig konsoliderte formasjoner eller formasjoner svekket ved økende nedihullsbelastninger pga. brønnhullsutgravning og fluiduttak, er det mulig å produsere fast materiale (f.eks. sand) sammen med formasjonsfluidene. I noen tilfeller kan formasjoner produsere hydrokarboner uten sand, inntil vannproduksjon fra formasjonene begynner. Med vanninntreden kollapserer disse formasjonene, eller de svikter pga. økte motstandskrefter (vann har generelt høyere viskositet enn olje eller gass), og/eller løser opp av materiale som holder sandkorn sammen.
Produksjon av sand/faste stoffer og vann fører typisk til en rekke problemer. Disse problemene inkluderer produktivitetstap, utstyrsskade, og/eller økte kostnader for behandling, håndtering og avhending. F.eks. kan sand/faststoffproduksjon plugge igjen eller begrense strømningsveier, som fører til redusert produktivitet.
Sand/faststoffproduksjon kan også forårsake alvorlig erosjon som ødelegger utstyr, som kan gi brønnkontrollproblemer. Når produsert til overflaten blir sanden fjernet fra fluidstrømmen og må avhendes på en ordentlig måte, som øker driftskostnadene ved brønnen. Vannproduksjon reduserer også produktiviteten. F.eks., fordi vann er tyngre enn hydrokarbonfluider kreves det mer trykk for å flytte det opp og ut fra brønnen. Det vil si, jo mer vann som produseres, jo mindre trykk er tilgjengelig for å flytte hydrokarbonene, så som olje. I tillegg er vann korrosivt og kan forårsake alvorlig utstyrsskade dersom det ikke behandles på en ordentlig måte. Tilsvarende som med sanden, må vannet også fjernes fra flytstrømmen og avhendes på en ordentlig måte.
Produksjon av sand/faste stoffer og vann kan videre settes sammen med brønnene som har et antall forskjellige kompletteringsintervaller og formasjonsstyrken kan variere fra intervall til intervall. Pga. av at evaluering av formasjonsstyrke er komplisert, er evnen til å predikere tidspunktet for inntreden av sand og/eller vann begrenset. I mange situasjoner blir reservoarer sammenblandet for å minimere investeringsrisiko og maksimere økonomiske fordeler. Spesielt kan brønner som har forskjellige intervaller og marginale reserver blandes sammen for å redusere økonomisk risiko. En av risikoene ved disse applikasjonene er at sandsvikt og/eller vanngjennombrudd i et hvilket som helst av intervallene kan true de gjenværende reservene i de andre kompletteringsintervallene.
Mens typiske teknologier for sandkontroll, fjernkontroll og intervensjoner kan benyttes, vil disse tilnærmelsene ofte drive kostnadene for marginale reserver utover den økonomiske grensen. Som sådan kan et enkelt, lavkostalternativ være fordelaktig for å senke den økonomiske terskelen for marginale reserver og for å forbedre den økonomiske tilbakebetalingen for visse applikasjoner av større reserver. Således er det et behov for en brønnkompletteringsapparatur som tilveiebringer en mekanisme for å håndtere produksjon av sand og vann innenfor et brønnhull, mens man er i stand til å opprettholde dimensjonsmessige begrensninger.
Av den amerikanske patentsøknaden US 5881809 A fremgår et system forbundet med fremstilling av hydrokarboner, idet systemet omfatter: et første rørelement som definerer en første senterkanal, idet det første rørelement omfatter: en ikke-permeabelt langsgående seksjon av det første rørelementet; og en permeabel langsgående seksjon av det første rørelementet, hvor den permeable langsgående seksjon omfatter en første flerhet av åpninger mellom den første senterkanalen av det første rørelementet og et område som er utenfor den permeable langsgående seksjonen; et andre rørelement som i det minste delvis omslutter det første rørelementet, idet det andre rørelementet omfatter: en ikke-permeabel langsgående seksjon av det andre rørelementet hovedsakelig radialt tilpasset den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet; og en permeabel langsgående seksjon av det andre rørelementet som har e flerhet av åpninger mellom et indre område av det andre rørelementet og et område utenfor det andre rørelementet som er konfigurert for å tillate partikler å passere fra området utenfor det andre rørelementet til den indre del av det andre rørelementet, hvor den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet er hovedsakelig radialt tilpasset den ikke-permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet, og hvor den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet er skilt fra den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet med langsgående avstander.
Annet relatert materiale kan i det minste finnes i US patentnummer 5722490; US patentnummer 6125932; US patentnummer 4064938; US patentnummer 5355949; US patentnummer 5896928; US patentnummer 6622794; US patentnummer 6619397; og internasjonal patentsøknadsnummer PCT/US2004/01599. Videre kan ytterligere informasjon også finnes i Penberthy & Shaughnessy, SPE Monograph Series ”Sand Control”, ISBN 1-55563-041-3 (2002); Bennett et al., ”Design Methodology for Selection of Horizontal Open-Hole Sand Control Completions Supported by Field Case Histories”, SPE 65140 (2000); Tiffin et al., ”New Criteria for Gravel and Screen Selection for Sand Control”, SPE 39437 (1998); Wong G. K. et al., ”Design, Execution, and Evaluation of Frac and Pack (F&P) Treatments in Unconsolidated Sand Formations in the Gulf of Mexico”, SPE 26563 (1993); T.M.V. Kaiser et al, ”inflow Analysis and Optimization of Slotted Liners”, SPE 80145 (2002); og Yula Tang et al., ”Performance of Horizontal Wells Completed with Slotted Liners and Perforations”, SPE 65516 (2000).
OPPSUMMERING
I én utførelsesform er det beskrevet et system knyttet til produksjonen av hydrokarboner. Systemet inkluderer et første rørelement og et andre rørelement, som i det minste delvis omfatter det første rørelementet avsatt innenfor et brønnhullsmiljø (f.eks. et underjordisk miljø). Det første rørelementet har en ikke-permeabel langsgående seksjon og en permeabel langsgående seksjo,n hvori den permeable langsgående seksjonen har en første flerhet av åpninger mellom en første sentrert kanal og et område utenpå det første rørelementet. Det andre rørelementet inkluderer en ikkepermeabel langsgående seksjon i hovedsakelig radiell tilpasning med den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet og den permeable langsgående seksjonen, hvori den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet er i hovedsakelig radiell tilpasning med den ikke-permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet, og den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet er separert fra den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet med en spesifikk langsgående avstand. Den spesifikke langsgående avstanden beregnes, basert på geometri, fluid og sandegenskaper i brønnhullsmiljøet. Dessuten har den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet en andre flerhet av åpninger mellom et innvendig område av det andre rørelementet og et område utenfor det andre rørelementet som tillater partikler som har en særskilt størrelse å passere der igjennom. Systemet tilveiebringer en strømningsvei for hydrokarboner gjennom det første rørelementet.
I en alternativ utførelsesform er det beskrevet et system knyttet til produksjonen av hydrokarboner. Systemet inkluderer et brønnhull benyttet til å produsere hydrokarboner fra et undergrunnsreservoar, en produksjonsrørstreng avsatt innenfor brønnhullet, et perforert basisrør koplet til produksjonsrørstrengen og avsatt innenfor brønnhullet tilgrensende undergrunnsreservoarer, og et rørelement i det minste delvis omsluttende det perforerte basisrøret. Det perforerte basisrøret inkluderer en ikke-permeabel langsgående seksjon og en permeabel langsgående seksjon, hvori den permeable langsgående seksjonen har en flerhet av slisser mellom en sentrisk kanal av det perforerte basisrøret og et område utenfor det perforerte basisrøret. Rørelementet inkluderer en ikke-permeabel langsgående seksjon avsatt tilgrensende den permeable langsgående seksjonen til det perforerte basisrøret, og en permeabel langsgående seksjon av rørelementet som har en flerhet av åpninger mellom et innvendig område av rørelementet og et område utenfor rørelementet som tillater passasje av partikler med en viss størrelse. Videre er den permeable langsgående seksjonen av rørelementet avsatt tilgrensende den ikke-permeable langsgående seksjonen av det perforerte basisrøret, og den permeable langsgående seksjonen av rørelementet separeres fra den permeable langsgående seksjonen av det perforerte basisrøret med en spesifikk langsgående avstand, som blir beregnet basert på geometri, fluid og sandegenskaper til brønnhullet. Systemet inkluderer videre produksjon av hydrokarboner fra det perforerte basisrøret.
I en annen utførelsesform er det beskrevet en fremgangsmåte knyttet til produksjonen av hydrokarboner. Fremgangsmåten inkluderer måling av geometri, fluid og sandegenskaper i et brønnhullsmiljø og beregning av en spesifikk langsgående avstand som benytter de målte egenskapene. Fremgangsmåten inkluderer videre tilveiebringelse av et første rørelement, hvori det første rørelementet omfatter en ikke-permeabel langsgående seksjon av det første rørelementet og en permeabel langsgående seksjon av det første rørelementet som tillater fluider å strømme mellom en første sentrisk kanal og et område utenfor det første rørelementet; tilveiebringelse av et andre rørelement, som i det minst delvis omslutter det første rørelementet, hvori det andre rørelementet omfatter en ikke-permeabel langsgående seksjonen av det andre rørelementet avsatt tilgrensende til den permeable langsgående seksjon av det første rørelementet, og en permeabel langsgående seksjon av det andre rørelementet som tillater fluider og sandpartikler å strømme mellom en andre sentrisk kanal og et område utenfor det andre rørelementet og den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet; og avsette den ikkepermeable langsgående seksjonen av det første rørelementet tilgrensende den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet, hvori den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet separeres fra den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet med en spesifikk langsgående avstand. Videre inkluderer fremgangsmåte produksjon av hydrokarboner fra det første rørelementet.
I en alternativ utførelsesform er det beskrevet et system knyttet til produksjonen av hydrokarboner. Systemet inkluderer et første rørelement og et andre rørelement som i det minste delvis omslutter det første rørelementet. Det første rørelementet har en ikkepermeabel langsgående seksjon og en permeabel langsgående seksjon, hvori den permeable langsgående seksjonen har en første flerhet av åpninger mellom en første sentrisk kanal og et område utenfor det første rørelementet. Det andre rørelementet inkluderer en ikke-permeabel langsgående seksjon i hovedsakelig radiell tilpasning med den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet og en permeabel langsgående seksjon, hvori den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet er i hovedsakelig radiell tilpasning med den ikke-permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet. Dessuten har den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet en andre flerhet av åpninger mellom et innvendig område av det andre rørelementet og et område utenfor det andre rørelementet som tillater at partikler med en særskilt størrelse passerer derigjennom. Videre er en flerhet av aksielle skillevegger avsatt mellom det første og andre rørelementet for å danne en flerhet av kamre derimellom. Systemet tilveiebringer en strømningsvei for hydrokarboner gjennom det første rørelementet.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
De foregående og andre fordeler av den foreliggende teknikken vil bli opplagt ved å lese den følgende detaljerte beskrivelsen og ved referanse til tegningene, hvor:
Fig. 1 er et forbilledlig produksjonssystem, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene;
Fig. 2A-2G er forbilledlige utførelsesformer av deler av en sandkontrollanordning benyttet i produksjonssystemet av fig.1, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene;
Fig. 3A-3D er forbilledlige utførelsesformer av et kammer for sandkontrollanordningen innenfor et brønnhull av fig.1, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene;
Fig 4 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningene innenfor en åpenhulls multisonebrønn, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene;
Fig. 5 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningen innenfor en fôrethulls multisonebrønn, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene; og
Fig. 6 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningene innenfor en åpenhulls multisonebrønn, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene.
DETALJERT BESKRIVELSE
I den følgende detaljerte beskrivelsen er spesifikke utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen beskrevet i forbindelse med dens foretrukkede utførelsesformer.
Imidlertid, i den grad at den følgende beskrivelsen er spesifikk for en særskilt utførelsesform, eller en særskilt anvendelse av de foreliggende teknikkene, er den ment å kun være illustrerende og tilveiebringer kun en konsis beskrivelse av de forbilledlige utførelsesformene. Således er ikke oppfinnelsen begrenset til de spesifikke utførelsesformene beskrevet nedenfor, men oppfinnelsen inkluderer snarere alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som faller innenfor det samme omfanget av de vedføyde kravene.
Den foreliggende teknikken beskriver en sandkontrollanordning og fremgangsmåte som kan benyttes i et produksjonssystem for å forsterke produksjonen av hydrokarboner fra en brønn og/eller forsterke injeksjonen av fluider eller gasser inn i brønnen. Under den foreliggende teknikken konfigureres en sandkontrollanordning for å benytte ”snirklete veier” og fremme dannelsen av sandbroer for å plugge relativt lange lineære kanaler, passasjer eller kamre innenfor en sandkontrollanordning. Således, når sand produseres, vil sanden brodannes for så å plugge seksjoner av en brønn og tette igjen strømmen av sand og vann inn i brønnen fra sandproduserende intervaller eller -soner i formasjonen. Mens plugging generelt vurderes som et problem i andre tilnærmelser av sandkontroll, fremmer den foreliggende teknikken plugging på en kontrollert måte for vannproduserende intervaller i brønnen. Faktisk kan plugge-særtrekket av de foreliggende teknikkene anvendes til å plugge av sandproduserende intervaller (med eller uten vann) som beskytter hydrokarbonproduksjon for andre intervaller innenfor brønnen. Således benytter de foreliggende teknikkene kamre i anordningslegemet, eller relativt store kamre innenfor produksjonsfôringsrøret, for å danne sandbroer når vann produseres.
Nå med henvisning til tegningene, og først med referanse til fig.1, er det illustrert et forbilledlig produksjonssystem 100, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. I det forbilledlige produksjonssystemet 100 er en flytende produksjonsfasilitet 102 koplet til et undervannstre 104 plassert på havbunnen 106. Gjennom dette undervannstreet 104 får den flytende produksjonsfasiliteten 102 tilgang på én eller flere undergrunnsformasjoner, så som undergrunnsformasjon 107, som kan inkludere multiple produksjonsintervaller eller -soner 108a-108n, hvori tallet ”n” er et hvilket som helst heltall, som har hydrokarboner, så som olje og gass. På en fordelaktigmåte kan anordninger, så som sandkontrollanordninger 138a-138n, benyttes til å forsterke produksjonen av hydrokarboner fra produksjonsintervallene 108a-108n. Imidlertid skal det nevnes at produksjonssystemet 100 er illustrert for forbilledlige formål og de foreliggende teknikkene kan være nyttige i produksjonen eller injeksjonen av fluider fra en hvilken som helst undergrunns-, plattform- eller landlokasjon.
Den flytende produksjonsfasiliteten 102 konfigureres for å overvåke og produsere hydrokarboner fra produksjonsintervallene 108a-108n i undergrunnsformasjonen 107. Den flytende produksjonsfasiliteten 102 kan være et flytende fartøy som er i stand til å håndtere produksjonen av fluider, så som hydrokarboner, fra undervannsbrønner. Disse fluidene kan lagres på den flytende produksjonsfasiliteten 102 og/eller tilveiebringes for tankskip (ikke vist). For å få tilgang til produksjonsintervallene 108a-108n koples den flytende produksjonsfasiliteten 102 til et undervannstre 104 og reguleringsventil 110 via en kontrollumbilical 112. Kontrollumbilicalen 112 kan være operativ koplet til produksjonsrøret for å tilveiebringe hydrokarboner fra det undervannstreet 104 til den flytende produksjonsfasiliteten 102, kontrollrør for hydrauliske eller elektriske anordninger og en kontrollkabel for kommunikasjon med andre anordninger innenfor brønnhullet 114.
For å få tilgang til produksjonsintervallene 108a-108n, trenger brønnhullet 114 seg ned gjennom havbunnen 106 til en dybde som har grenseflate mot produksjonsintervallet 108a-108n ved forskjellige intervaller innenfor brønnhullet 114. Det kan verdsettes at produksjonsintervallene 108a-108n, som kan refereres til som produksjonsintervaller 108, kan inkludere forskjellige lag eller intervaller av bergart som kan eller kan ikke inkludere hydrokarboner og kan refereres til som soner. Undervannstreet 104, som plasseres over brønnhullet 114 på havbunnen 106, tilveiebringer en grenseflate mellom anordningen innenfor brønnhullet 114 og den flytende produksjonsfasiliteten 102. Således kan undervannstreet 104 koples til en produksjonsrørstreng 128 for å tilveiebringe fluidstrømningsveier og en kontrollkabel (ikke vist) for å tilveiebringe kommunikasjonsveier, som kan ha grenseflate mot kontrollumbilical 112 ved undervannstreet 104.
Innenfor brønnhullet 114 kan produksjonssystemet 100 også inkludere forskjellig utstyr for å tilveiebringe tilgang på produksjonsintervallene 108a-108n. F.eks. kan en overflatefôringsrørstreng 124 installeres fra havbunnen 106 til en lokasjon ved en spesifikk dybde under havbunnen 106. Innenfor overflatefôringsrørstrengen 124, kan en mellomliggende eller produksjonsfôringsrørstreng 126, som kan strekke seg ned til en dybde i nærheten av produksjonsintervallet 108, benyttes for å tilveiebringe støtte for veggene i brønnhullet 114. Overflate- og produksjonfôringsrørstrengene 124 og 126 kan sementeres til en festet posisjon innenfor brønnhullet 114 for ytterligere å stabilisere brønnhullet 114. Innenfor overflate- og produksjonsfôringsrørstrengene 124 og 126, kan en produksjonsrørstreng 128 benyttes for å tilveiebringe en strømningsvei gjennom brønnhullet 114 for hydrokarboner og andre fluider. Langs denne strømningsveien kan en undergrunnssikkerhetsventil 132 benyttes for å blokkere strømmen av fluider fra produksjonsrørstrengen 128, i tilfelle av punktering eller brudd ovenfor undergrunnssikkerhetsventilen 132. Videre kan pakninger 134a-134n benyttes til å isolere spesifikke soner innenfor brønnhull-ringrommet fra hverandre. Pakningene 134a-134n kan inkludere eksterne fôringsrørpakninger så som SwellPackerTM (EZ Well solutions), MPas® Packer (Baker Oil Tools), eller en hvilken som helst annen egnet pakning for åpenhulls- eller fôringsrørhullsbrønn, i henhold til hva som passer.
I tillegg til ovenstående utstyr, kan andre anordninger eller verktøy så som sandkontrollanordninger 138a-138n benyttes til å håndtere strømmen av partikler inn i produksjonsrørstrengen 128. Sandkontrollanordningene 138a-138n, som heretter kan refereres til som sandkontrollanordning(er) 138, kan inkludere slissede fôringer, enkeltstående sikter (SAS); forpakkede sikter; wire-innpakkede sikter, membransikter, ekspanderbare sikter og/eller wire-mesh sikter. For forbilledlige formål beskrives her sandkontrollanordningene 138 som slissede basisrør med en perforert kappe, som videre er beskrevet nedenfor i fig.2A-2G. Sandkontrollanordningene 138 kan håndtere strømmen av hydrokarboner fra produksjonsintervallene 108 til produksjonsrørstrengen 128.
Som nevnt ovenfor har mange brønner et antall kompletteringsintervaller med en varierende formasjonsstyrke fra intervall til intervall. Pga. at evaluering av formasjonsstyrke er en usikker vitenskap, er evnen til å predikere tidspunktet for inntreden av sand og/eller vann begrenset. Videre, i mange brønner kan sammenblanding av produksjonsintervaller 108a-108n være foretrukket for å minimere investeringsrisiko og maksimere økonomiske fordeler, som er spesielt sant for intervaller med marginalreserver. En hovedrisiko i disse applikasjonene er at sandsvikt og/eller vanngjennombrudd i et hvilket som helst av intervallene kan true de gjenværende reservene i brønnen.
For å adressere disse anliggende anvendes vanligvis forskjellige fremgangsmåter for sand- og vannkontroll. F.eks. inkluderer typiske fremgangsmåter for sandkontroll enkeltstående sikter (også kjent som naturlige sandpakninger), gruspakninger, fracpakninger og ekspanderbare sikter. Disse fremgangsmåtene begrenser sandproduksjon uten å øke motstanden for de produserte fluidene, så som hydrokarboner. I seg selv begrenser ikke disse fremgangsmåtene for kontroll vannproduksjonen. Videre inkluderer fremgangsmåter for kontroll av typisk overskuddsvann sement-klemming, broplugging, overligger-pakkersammenstillinger, og/eller ekspanderbare rør og koplinger. I tillegg kan noen andre brønner inkludere
Til tross for den rekken av andre fremgangsmåter som benyttes, er tilgjengelig teknologi for å kontrollere kombinert sand- og vannproduksjon generelt kompleks og dyr. Faktisk driver den høye kostnaden av konvensjonell sandkontroll, fjernkontrollteknologier og intervensjonskostnader som benyttes for å håndtere sand- og vannproblemer ofte kostnaden for marginale prosjekter utover den økonomiske grensen for en gitt brønn eller felt. Som sådan er et enkelt lavere kostalternativ fordelaktig for å senke den økonomiske terskelen for marginale reserver og for å forsterke den økonomiske tilbakebetalingen for visse applikasjoner med større reserver. Således er en forbilledlig sandkontrollanordning 138 vist i mer detalj i fig.2A-2G nedenfor.
Fig. 2A-2G er forbilledlige utførelsesformer av deler av en sandkontrollanordning, slik som en av sandkontrollanordningene 138a-138n, benyttet i produksjonssystemet 100 i fig. 1, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. Således kan fig.2A-2G best forstås ved samtidig å betrakte fig.1. I fig. 2A-2G, er det vist forskjellige forbilledlige utførelsesformer av komponentene, så som et basisrør 202, aksielle staver 204a-204h, og en utvendig kappe 206 av sandkontrollanordningen 138. Disse komponentene benyttes til å håndtere strømmen av partikler og vann inn i produksjonsrørstrengen 128.
Til å begynne med er fig.2A og 2B en utførelsesform av basisrøret 202 og aksielle staver 204a-204h som er koplet sammen. Basisrøret 202, som kan henvises til som et innvendig strømningsrør eller et første rørelement, kan være en rørseksjon som har en sentrisk kanal 208 og én eller flere åpninger, så som slisser 210. De aksielle stavene 204a-204h som kan være avsatt langsgående eller hovedsakelig langsgående langs basisrøret 202, koples til basisrøret 202 via sveising eller andre tilsvarende teknikker. F.eks. kan stavene 204a-204h festes til basisrøret 202 via sveisinger og/eller sikres med endedeksler med sveisinger. Basisrøret 202 og de aksielle stavene 204a-204h, kan inkludere karbonstål eller korrosjonsresistent legering (CRA), avhengig av korrosjonsresistensen tiltenkt for en spesifikk applikasjon, som kan være tilsvarende valget av materiale for konvensjonelle siktapplikasjoner. For et alternativt perspektiv av delbetraktningen av basisrøret 202 og aksielle staver 204a-204h, er det vist en tverrsnittsbetraktning av de forskjellige komponentene langs linjen AA i fig.2B.
For å tilveiebringe sandkontroll, vil disse slissene 210 forhindre eller begrense strømmen av partikler så som sand, fra å passere mellom det utvendige området av basisrøret 202 og den sentriske kanalen 208, som diskutert nedenfor i mer detalj.
Slissene 210 kan konfigureres til å forhindre partikler av en viss størrelse, så som sand, fra å passere mellom den sentriske kanalen 208 og et område utenfor basisirøret 202.
F.eks. kan slissene 210 defineres ifølge ”Inflow Analysis and Optimization of Slotted Liners” og ”Performance of Horizontal Wells Completed with Slotted Liners and Perforations”. Se T.M.V. Kaiser et al, ”Inflow Analysis and Optimization of Slotted Liners”, SPE 80145 (2002); og Yula Tang et al., ”Performance of Horizontal Wells Completed with Slotted Liners and Perforations”, SPE 65516 (2002). Det skal også nevnes at sandkontrollaget på basisrøret 206 i andre utførelsesformer kan være wireinnpakket sikt og/eller mesh-type sikter istedenfor slisser.
Videre, som en del av denne konfigurasjonen, kan slissene 210 plasseres i grupper langs forskjellige langsgående seksjoner eller deler av basisrøret 202. Det vil si at de seksjonene av basisrøret som har slissene 210 kan refereres til som permeable langsgående seksjoner 212a-212c, mens de lukkede eller ikke-lukkede seksjonene av basisrøret 202 kan refereres til som ikke-permeable langsgående seksjoner 214a-214b. Fordelingen av disse seksjonene 212a-212c og 214a-214b kan varieres for å tilveiebringe forskjellige strømningsveier inn i senteråpningen eller kanalen 208, som diskuteres videre nedenfor.
Figurer 2C og 2D illustrerer en utvendig kappe 206 avsatt rundt basisrøret 202 og aksielle staver 204a-204h. Den utvendige kappen 206, som kan refereres til som et utvendig strømningsrør, andre rørelement og/eller kappe, kan være en rørseksjon med åpninger eller perforeringer 218 langs lengden av den utvendige kappen 206.
Perforeringene 218 kan ha en størrelse for å minimere strømningsrestriksjoner (dvs. skalert for å tillate partikler, så som sand, å passere gjennom perforeringene 218).
Perforeringen kan f.eks. være i form av runde hull, ovaler og/eller slisser f.eks. Den utvendige kappen 206 kan inkludere karbonstål eller CRA, som diskutert ovenfor. For et alternativt perspektiv av delbetraktningen av den utvendige kappen 206, er det vist en tverrsnittsbetraktning av de forskjellige komponentene langs strek BB i fig.2D.
Tilsvarende basisrøret 202, kan perforeringene 218 plasseres i grupper langs forskjellige deler av den utvendige kappen 206. Dvs. at seksjoner av den utvendige kappen 206, som har perforeringene 218, kan refereres til som permeable langsgående seksjoner 220a-220b, mens de ikke-perforerte seksjonene av den utvendige kappen 206 kan refereres til som ikke-permeable langsgående seksjoner 222a-222c. Fordelingen av disse seksjonene 220a-220b og 222a-222c, kan varieres for å tilveiebringe forskjellige strømningsveier inn i senteråpningen 216, som diskutert videre nedenfor.
Fig. 2E og 2F illustrerer en utførelsesform med den utvendige kappen 206 avsatt rundt basisrøret 202 og aksielle staver 204a-204h. Den utvendige kappen 206 sikres til basisrøret 202 via aksielle staver 204a-204h. Denne koplingen kan gjøres ved sveisinger eller andre tilsvarende teknikker, som nevnt ovenfor. F.eks. kan den utvendige kappen 206 gli på basisrøret 202 og de aksielle stavene 204a-204h som sveises sammen.
Deretter kan endene på den utvendige kappen 206 sikres til basisrøret 202 og de aksielle stavene 204a-204h med sveisinger med endedeksler. Alternativt kan de aksielle stavene 204a-204h sikres til den utvendige kappen 206 med sveisinger, og deretter gli på basisrøret 202, som igjen sikres med endedeksler. For et alternativt perspektiv av delbetraktningen av basisrøret 202, de aksielle stavene 204a-204h og utvendig kappe 206, er en tverrsnittsbetraktning av de forskjellige komponentene langs strek CC vist i fig. 2F.
Som diskutert ovenfor kan seksjonene 220a-220b og 222a-222c av den utvendige kappen 206 være langsgående tilpasset med spesifikke seksjoner 212a-212c og 214a-214b til basisrøret 202. F.eks. kan permeable langsgående seksjoner 220a-220b av den utvendige kappen 206 tilpasses med de ikke-permeable langsgående seksjonene 214a-214b til basisrøret 202. Tilsvarende kan de ikke-permeable langsgående seksjonene 222a-222c av den utvendige kappen tilpasses de permeable langsgående seksjonene 212a-21c til basisrøret 202. I denne konfigurasjonen kan perforeringene 218 i den utvendige kappen 206 og slissene 210 i basisrøret 202 ha et avvik med en spesifikk avstand, som kan refereres til som en spesifikk langsgående avstand, for å avlede den radielle strømningsveien gjennom åpningene 216 til en lineær strømningsvei langs aksen for basisrøret 202 mellom de aksielle stavene 204a-204h til slissene 210. Ved slissene 210 blir strømmen igjen avledet til en radiell strømningsvei gjennom slissene 210 inn i senterkanalen 208. Avstanden for den lineære strømningsveien mellom perforeringene 218 og slissene 210 (dvs. ”den spesifikke langsgående avstanden”) er konstruert for å tilveiebringe ønsket grad av plugging og isolasjon for sandkontrollanordningen 138, som diskutert videre nedenfor.
Fig. 2G illustrerer i en utførelsesform av den sammenstilte sandkontrollanordningen 138a med endedeksler 230-232 avsatt rundt basisrøret 202, de aksielle stavene 204a-204h og den utvendige kappen 206. Hver av endedekslene 230-232, som inkluderer halsseksjoner 238a-238b, kan inkluderer et sett av gjenger 234 til 236, som benyttes til å kople sandkontrollanordningen 138a med andre sandkontrollanordninger, seksjoner av rør og/eller andre anordninger. Endedekslene 230-232 kan koples til den utvendige kappen 236, de aksielle stavene 204a-204h og/eller basisrøret 202 ved halsområdene 238a-238b, som inkluderer seksjoner 240a-240b, henholdsvis. I halsområdene 238a-238b kan endedekslene 230-232, den utvendige kappen 206, de aksielle stavene 204a-204h og basisrøret 202 sveises på en måte som er tilsvarende den som gjøres på wireinnpakkede sikter. Basisrøret 202 kan strekke seg videre utover begge ender av den utvendige kappen 206 for å tilveiebringe plass for rørkoplinger, for sammenkoplinger av seksjoner av sandkontrollanordninger, eller for å kople annet verktøy med sannkontrollanordningen 138a.
På en fordelaktig måte, ved å tilveiebringe slisser 210 og perforeringer 218 i spesifikke seksjoner av basisrøret 202 og den utvendige kappen 206, kan strømningsveiene være relativt lange for å sikre kanalene dannet mellom basisrøret 202, plugges de aksielle stavene 204a-204h og den utvendige kappen 206 når sand produseres fra produksjonsintervallet. Til forskjell fra andre tilnærmelser som anvender konsepter og snirklede strømningsveier for å øke erosjonsmotstand i primære sandkontrollanordninger og for å håndtere trykktap over kompletteringer, for utbalansering av strømningsprofiler, bruker den foreliggende utførelsesformen lengre lineære strømningsformer for å plugge kammeret, ikke for korte strømningsveier som kan hende ikke plugger sandkontrollanordningen for å forhindre eller begrense strømmen av fluider. Således, den snirklede strømningsveien dannet ved avstanden som separerer slissene 210 og perforeringene 218, benyttes til å plugge av strømning og tilknyttet vannproduksjon for å beskytte de gjenværende intervallene i brønnen. Dvs., perforeringene 218 til den utvendige kappen 206 blir ganske enkelt benyttet for å avlede strømning, mens slissene 210 er sandkontrollanordningen som blokkerer sand. Som sådan benyttes den foreliggende utførelsesformen den snirklede strømningsveien for å tilveiebringe en mekanisme som danner sandbroer for å plugge strømningsveien inn i slissene 210.
I tillegg tilveiebringer den foreliggende utførelsesformen en automatisert mekanisme for håndtering av en sandkontrollanordning uten brukerintervensjon, høy kostnad, risikabel intervensjon eller uten å være avhengig av dyre sensorer for å bestemme betingelsene innenfor brønnhullet. Som nevnt ovenfor, er det andre tilnærmelser som benytter mekaniske og kjemiske teknikker som er avhengig av brukerintervensjon for å få ny tilgang til brønnhullet, for å aktuere forhåndsinstallerte nedihullsanordninger for å installere avstengningsanordninger (plugger, koplinger etc.) og/eller for å pumpe noen kjemikalier for å blokkere av det uønskede vannproduserende intervallet. Disse aktive anordningene er komplekse og dyre å implementere. Imidlertid er den foreliggende utførelsesformen en passiv avstengningsanordning. Faktisk har ikke basisrøret 202, de aksielle stavene 204a-204h og den utvendige kappen 206 i denne utførelsesformen en gang bevegelige deler. Som sådan utføres pluggingen av intervallet av brønnhullet tilgrensende sandkontrollanordningen automatisk uten brukerintervensjon.
Som et eksempel er fig.3A-3D forbilledlige utførelsesformer av de foreliggende teknikkene i et enkeltkammer, eller avdeling, 300 av sandkontrollanordningen, som kan være sandkontrollanordningen 138a, innenfor brønnhullet 114 i fig.1, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. Således kan fig.3A-3B best forstås ved samtidig å betrakte fig.1, 2A-2B. I fig.3A er en fluidstrømning vist langs produksjonsstrømningsveien 302. Som diskutert ovenfor dannes et kammer mellom basisrøret 202 og den utvendige kappen 206. Ved å avvike i perforeringene 218, i forhold til slissene 210, med en spesifikk avstand 305, som er den spesifikke langsgående avstanden, følger produksjonsstrømningsveien 302 en radiell vei for å passere gjennom perforeringene 218. Deretter går produksjonsstrømningsveien 302 gjennom kammeret langs en relativ lang, smal vei gjennom slissene 210 i basisrøret 202 inn i senterkanalen 208 innenfor basisrørets innvendige diameter (ID). Fra slissene 210 går fluider inn i senterkanalen 208 og gjennom produksjonsrørstrengen 128 til den flytende produksjonsfasiliteten 102.
Imidlertid, når sand produseres, dannes en sandbro 306 for å blokkere fluidstrømningsveien 302 inn til kammeret 300, som vist i fig.3B. I fig.3B forhindrer sandbroen 306 fluider, så som vann og hydrokarboner, og partikler, så som sand, fra å passere inn i senterkanalen 208 dannet av basisrøret ID. Som et resultat plugges strømningsveien 302 innenfor kammeret. Denne blokkerende strømningsveien 302 fortsetter å fylle kammeret med partikler inntil kammeret danner en fullstendig eller delvis barriere for fluider og partikler. I visse applikasjoner, hvor vannproduksjon destabiliserer formasjonen og forårsaker sandproduksjon, kan sandbroen 308 dannet av sandkontrollanordningen 338a begrense eller forhindre ytterligere sand- og vannproduksjon innenfor intervallet for brønnhullet, hvor sandkontrollanordningen 138a er installert. På en fordelaktig måte begrenser dette påvirkningen fra sand og vann når det gjelder produksjonsintegriteten fra andre intervaller, brønner og fasiliteter.
Avstanden 305 beregnes basert på geometrien, fluidegenskapene og sandegenskapene i brønnen, ved anvendelser av vanlige modeller for fluidstrømning i porøse media.
Spesielt beregnes avstanden 305 for å oppnå et målsatt trykktap ved en gitt strømningshastighet og for å tilveiebringe tilstrekkelig motstand mot fluidstrømning, straks kammeret i det minste er delvis fylt med sand. Beregningen kan være basert på alminnelig anvendte modeller/ligninger for fluidstrømning i porøse media. Noen av de spesifikke parameterne som kan benyttes til å bestemme avstanden 305 kan inkludere tverrsnitt-strømningsarealet for kammeret for kammeret, permeabiliteten for det pluggende materiale (dvs. sanden som fyller kammeret) og fluidegenskaper (dvs. viskositet). Disse egenskapene kan være kjente verdier eller kan være teoretiske egenskaper avledet ut fra erfaring, eksperimentering, data fra relaterte brønnplasser, og andre kilder.
Et ytterligere fordelaktig aspekt ved de foreliggende teknikkene er vist i fig.3C-3D. Fig. 3C viser en aksiell betraktning av én utførelsesform av en sandkontrollanordning 138a, i samsvar med de foreliggende teknikkene, avsatt innenfor et produksjonsintervall 108a-108n i et brønnhull 114. Strømmen fra produksjonsintervallet 110 kan gå inn i en hvilken som helst av en flerhet av aksielle kamre 312a-312h, dannet av basisrøret 202, den utvendige kappen 206, og den flerheten av de aksielle stavene 204a-204h.
Imidlertid, når sand produseres, dannes en sandbro 306 i minst én av flerhetene av de aksielle kamrene 312a-312h, for å forhindre fluider så som vann og hydrokarboner, og partikulære, så som sand, fra å passere inn i senterkanalen 208 dannet av basisrøret i det. Følgelig plugges strømningsveien 310 innenfor minst den ene aksielle kammeret, mens de gjenværende aksielle kamrene forblir åpne for fluidstrømning med mindre eller inntil de aksielle kamrene er fylt med sand. På en fordelaktig måte tillater dette for finere kontroll over produksjonen av sand og vann ved å kun blokkere de langsgående og radielle delene av produksjonsintervallet, hvor sand og vann produseres, mens strømmen av hydrokarboner tillates i spesifikke områder hvor sand- og vannproduksjon ikke er til stede. En dyktig fagmann vil anerkjenne at en annen kammerkonfigurasjon og et annet antall kamre er innenfor omfanget av denne utførelsesformen.
Videre kan sandkontrollanordning tilveiebringe forsterkninger i et multisonereservoar eller -formasjon, så som undergrunnsformasjonen 107. F.eks. kan en undergrunnsformasjon 107 inkludere multiple produksjonssoner eller -intervaller 108a-108n, som produserer sandfritt for en viss tidsperiode. Disse intervallene kan isoleres eller sammenblandes med andre produksjonsintervaller innenfor brønnen. Typisk, etter en viss mengde av uttømming/nedtapping, eller med inntreden av vannproduksjon fra forskjellige produksjonsintervaller, kan for tidlig vanngjennombrudd og/eller sandsvikt true de andre produksjonsintervallene i brønnen. Imidlertid, med de foreliggende sandkontrollanordningene, kan sandsvikt i et spesifikt intervall plugge av ettersom de lineære strømningsveiene gjennom og tilgrensende sandkontrollanordningen vil fylle med sand og plugge igjen. Som et resultat kan et hvilket som helst produserende produksjonsintervall fortsette å tilveiebringe hydrokarboner, mens sandkontrollanordningene 138a-138n kan blokkere strømmen av sand og vann fra uttømte produksjonsintervaller 108a-108n. Således er anvendelsen av de forbilledlige sandkontrollanordningene med multiple produksjonsintervaller innenfor en brønn vist i større figurer 4-6 nedenfor.
Fig. 4 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningene 138a-138n innenfor brønnhullet 114 i fig.1, i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. Således kan fig.4 best forstås ved samtidig betraktning av fig.1, 2A-2G og 3A-3B. I fig.4, som kan være en foretrukket anvendelse av sandkontrollanordningene 138a og 138b, er en seksjon av brønnhullet 114 vist med sandkontrollanordningen 138a og 138b avsatt tilgrensende produksjonsintervall 108a og 108b. I denne seksjonen benyttes pakninger 134a, 134b og 134c med sandkontrollanordningene 138a og 138b for å tilveiebringe separate kamre som hver har tilgang på et av produksjonsintervallene 108a og 108b. Med sandkontrollanordningene 138a og 138b plassert over de respektive produksjonsintervallene 108a og 108b, kan fluidstrømningsveier, så som f.eks. fluidstrømningsvei 402, dannes for å tillate fluider å strømme fra produksjonsintervallene 108a og 108b inn i produksjonsrørstrengen 128 for hvert av kamrene. Avstanden i (lengde på kammer, avstand fra hull i utvendig kappe til slisse i basisrøret) beregnes basert på geometri, fluidegenskaper og sandegenskaper, som diskutert ovenfor. Dersom én sone, så som produksjonsintervall 108a, begynner å produsere sand, fyller den produserte sanden opp kamrene i sandkontrollanordningene 138a. Strømningsmotstand gjennom sandkontrollanordningen 138 øker ettersom kamrene fyller opp sand, som effektivt begrenser strøm fra det sandproduserende intervallet. Spesielt er sandproduksjonen vist i sandkontrollanordningen 138a, som danner en sandbro 403 som blokkerer fluidstrømning fra dette intervallet 108. Imidlertid kan strømningsveien 402 gjennom sandkontrollanordningen 138b fortsette å produsere fluider.
Fig. 5 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningene 138a-138n avsatt innenfor et brønnhull 500 for en fôringsrør-hullbrønn i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. Således kan fig.5, som kan benytte komponenter diskutert i fig. 1, 2A-2G og 3A-3B best forstås ved samtidig å betrakte fig.1, 2A og 3A-3B. I brønnhullet 500 dannes perforeringer 518a-518b gjennom produksjonsfôringsrørstrengen 126 og sementen 516 for å tilveiebringe strømningsveier fra produksjonsintervaller 504a-504b i en underjordisk formasjon, som kan være tilsvarende underjordisk formasjon 107 i fig.1, til produksjonsrørstrengen 128 via sandkontrollanordningene 502a-502d. Disse sandkontrollanordningene 502a-502b kan inkludere forskjellige komponenter som konfigureres til å være plassert i spesifikke avstander fra eller i forhold til perforeringene 518a-518b. Med den spesifikke konfigurasjonen kan strømningsveiene dannet begrense eller forhindre sand- og vannproduksjon innenfor produksjonsintervallene 504a-504b i brønnhullet 500, som diskutert ovenfor.
I fig.5, som kan være en foretrukket anvendelse av sandkontrollanordningene 502a-502b, er en seksjon av brønnhullet 500 vist med sandkontrollanordninger 502a-502b avsatt tilgrensende produksjonsintervaller 504a-504b. I denne seksjonen benyttes pakninger 506a, 506b og 506c, som kan være tilsvarende pakningene 134a-134n, med sandkontrollanordningene 502a-502b for å tilveiebringe separate kamre som hver har tilgang til ett av produksjonsintervallene 504a-504b. Sandkontrollanordningene 502a-502b kan inkludere erosjonsresistente sprengningssammenføyninger 508a-508b og sandsikter 510a-510b avsatt rundt basisrørene 512a-512b, som har åpninger (ikke vist) under sandsiktene 510a-510b. Åpningene innenfor basisrørene 512a-512b kan konfigureres til å tillate fluider å strømme inn i basisrørene 512a-512b, mens partikler av en spesifikk størrelse blokkeres av sandsiktene 510a-510b som diskutert ovenfor. De erosjonsresistente sprengningssammenføyningene 508a-508b, kan benyttes for å danne perforeringer 518a-518b ved et spesifikt sted i forhold til sandsiktene 510a-510b.
Tilsvarende ovenstående diskusjon, kan åpningene i sandkontrollanordningene 502a-502b plasseres ved en tilstrekkelig avstand 505a-505b over det respektive produksjonsintervallet 504a-504b. Imidlertid, i denne konfigurasjonen benyttes ringrommet mellom produksjonsfôringsrørstrengen 126 og basisrørene 512a-512b som de lengre lineære strømningsveiene for å plugge ringromskammer for å forhindre strømning. F.eks. kan fluidstrømningsveier, så som fluidstrømningsvei 514, dannes for å tillate fluider å strømme fra produksjonsintervallene 504a-504b inn i produksjonsrørstrengen 128. Ettersom fluidet strømmer fra produksjonsintervallene 504a-504b gjennom sementen 516 og de respektive perforeringene 518a-518b inn i produksjonsrørstrengen 128, for hvert av kamrene, er det en langsgående avstand 505a-505b som separerer perforeringene 518a-518b fra sandsiktene 510a-510b fra å gjøre at fluidtrykket faller langs strømningsveien 514. Således kan en sandbro dannes tilgrensende én av sandkontrollanordningene 502a-502b, pga. trykktapet i fluidet som strømmer gjennom perforeringene 518a-518b og ringrommet mellom sandkontrollanordningen 502a-502b og produksjonsfôringsrørstrengen 126. Denne sandbroen kan effektivt begrense strømmen av fluider fra det sandproduserende produksjonsintervallet. Spesielt blokkerer dannelse av en sandbro 517 tilgrensende sandkontrollanordningen 502a fluidstrømning fra produksjonsintervallet 504a inn i produksjonsrørstrengen 128. Imidlertid kan strømmen av fluider fra produksjonsintervallet 504b fortsette å produsere fluider gjennom sandkontrollanordningen 502b.
Fig. 6 er en forbilledlig utførelsesform av sandkontrollanordningene 138a-138n avsatt innenfor et brønnhull 500 for en åpenhulls multisonebrønn i samsvar med visse aspekter av de foreliggende teknikkene. Således kan fig.6, som kan benytte komponenter diskutert i fig.1, 2A-2G og 3A-3B, best forstås ved samtidig å betrakte fig. 1, 2A-2G, 3A-3B og 5. I fig.6 kan strømningsveier fra produksjonsintervaller 604a-604b av en underjordisk formasjon, som kan være tilsvarende underjordisk formasjon 107 i fig.1, til produksjonsrørstrengen 128, dannes ved å avsette sandkontrollanordningene 502a-502b innenfor brønnhullet 600. Disse sandkontrollanordningene 502a-502b, som er diskutert ovenfor, kan inkludere forskjellige komponenter som konfigureres til å bli plassert ved spesifikke avstander fra eller i forhold til produksjonsintervallene 604a-604b. Innenfor de spesifikke konfigurasjonen kan strømningsveiene dannet begrense eller forhindre sand- vannproduksjon innenfor produksjonsintervallene 604a-604b av brønnhullet 600, som diskutert ovenfor.
Tilsvarende diskusjonen ovenfor, kan åpningene i sandkontrollanordningene 502a og 502b plasseres ved en tilstrekkelig avstand 605a-605b ovenfor det respektive produksjonsintervallet 604a-604b. Åpenhullspakninger 602a-602b kan avsettes mellom produksjonsintervaller 604a-604b for å isolere forskjellige soner. Imidlertid, i denne konfigurasjonen, benyttes ringrommet dannet mellom veggene i brønnhullet 600 og basisrørene 512a-512b som de lineære strømningsveiene for å plugge kamrene i ringrommet for å forhindre strømning. F.eks. kan fluidstrømningsveier, så som fluidstrømningsvei 608, dannes for å tillate fluider fra å strømme produksjonsintervallene 604a-604b inn i produksjonsrørstrengen 128. Ettersom fluid strømmer fra produksjonsintervallene 604a-604b gjennom ringrommet inn i produksjonsrørstrengen 128 for hvert av kamrene, er det en langsgående avstand 604a-604b som separerer produksjonsintervallene 604a-604b fra sandsiktene 510a-510b fra å gjøre at fluidtykket faller langs strømningsveien 608. Således kan en sandbro dannes tilgrensende den ene av sandkontrollanordningene 502a og/eller 502b pga. trykktapet av fluid som strømmer fra produksjonsintervallene 604a og 604b i ringrommet mellom sandkontrollanordningen 502a-502b og veggene i brønnhullet 600. Denne sandbroen kan effektivt begrense strømmen av fluider fra det sandproduserende produksjonsintervallet. Spesielt blokkerer dannelsen av en sandbro 610 tilgrensende sandkontrollanordningen 502 fluidstrømning fra produksjonsintervallet 604a inn i produksjonsrørstrengen 128. Imidlertid kan strømmen av fluider fra produksjonsintervallet 604b fortsette å produsere fluider gjennom sandkontrollanordningen 502b.
På en fordelaktig måte kan forskjellige kombinasjoner av disse sandkontrollanordningene 138a-138n og 502a-502b i fig.4-6 benyttes til å regulere produksjonen av sand og vann for forskjellige produksjonsintervaller eller -soner i en brønn. Faktisk kan denne reguleringen av sand- og vannproduksjon utføres i en selvavdempende måte uten brukerintervensjon (dvs. automatisk). Mens ett av produksjonsintervallene kan blokkeres med en sandbro, kan andre produksjonsintervaller fortsette å produsere fluider uhindret av sand- og/eller vannproduksjon fra det blokkerte produksjonsintervallet. Videre, pga. at denne mekanismen ikke har noen bevegelige deler eller komponenter, tilveiebringer den en lavkostsmekanisme for å utelukke sand og stenge av vannproduksjon for visse oljefeltapplikasjoner. Således tilveiebringer de forskjellige konfigurasjonene sand- og vannregulering med en lang snirklete vei dannet av den utvendige kappen og basisrøret.
De foreliggende teknikkene omfatter også plassering av et rørelement over et tidligere avsatt basisrør. F.eks. kan noen brønner allerede ha et perforert basisrør avsatt seg for å tillate at produksjonsfluid kommer opp inn i brønnen, men mangel på et konsentrisk rør eller rørelement for å plugge for uønsket fluid som kommer inn i brønnhullet. Disse brønnene hadde kanskje ikke produsert sand og vann på den tiden da basisrøret opprinnelig ble plassert, men har begynt å produsere sand og vann, eller er tilbøyelig til å begynne å produsere slike biprodukter. I et slikt tilfelle kan en operatør plassere et perforert rørelement innenfor det opprinnelige basisrøret ved visse intervaller bestemt for å hindre produksjonen av sand og vann gjennom basisrøret. Størrelsen og plasseringen på åpningene langs rørets lengde kan beregnes, basert på målte egenskaper i brønnhullmiljøet.
Det bør nevnes at et hvilket som helst antall kamre kan dannes innenfor produksjonsintervaller. F.eks., som vist i fig.4-6, kan én eller flere sandkontrollanordninger benyttes sammen for å danne et enkelt kammer som inkluderer multiple produksjonsintervaller. I tillegg kan én eller flere sandkontrollanordninger også benyttes med et enkelt produksjonsintervall. I denne konfigurasjonen kan forsjellige sandkontrollanordninger tilveiebringe forskjellige soner eller seksjoner for kontroll av et enkelt produksjonsintervall.
Videre, som en variant av utførelsesformene beskrevet ovenfor, bør det verdsettes at sandsiktene 510a-510b i fig.5 og 6 kan plasseres eller avsettes under det respektive produserende intervallet 504a-504b og 604a-604b. Denne justeringen av plasseringen av sandsikter 510a-510b i fig.5 og 6 kan tilveiebringe fordeler for visse applikasjoner og kan fungere på samme måten som beskrevet ovenfor. Dessuten kan sandsikter 510a-510b også plasseres ovenfor og nedenfor produksjonsintervallene 504a-504b og 604a-604b. Denne konfigurasjonen kan være fordelaktig i applikasjoner med høye produksjonshastigheter. Som sådan kan forskjellige konfigurasjoner benyttes med de beskrevne utførelsesformene for å tilveiebringe denne funksjonaliteten for et produksjonssystem.
Mens de foreliggende teknikkene av den foreliggende oppfinnelsen kan være mottakelige for forskjellige modifikasjoner og alternative former, har de forbilledlige utførelsesformene diskutert ovenfor blitt vist ved eksempel. Imidlertid skal det igjen forstås at oppfinnelsen ikke er ment å være begrenset til de særskilte utførelsesformene vist her.

Claims (12)

PATENTKRAV
1. System knyttet til produksjon av hydrokarboner fra et undergrunnsformasjon inkludert flere produksjonsintervaller (108a-108n, 504a-504b, 604a-604b), systemet omfatter:
- et brønnhull (114, 500, 600) benyttet til å produsere hydrokarboner fra undergrunnsformasjonen;
- en produksjonsrørstreng (128) konfigurert for å tilveiebringe en strømningsvei gjennom brønnhullet;
- sandkontrollanordninger (138a-138n, 502a-502b) tilgrensende produksjonsintervallene, idet hver av sandkontrollanordningene omfatter:
et første rørelement (202, , 512a-512b) som definerer en første senterkanal (208), det første rørelementet omfatter:
en ikke-permeabel langsgående seksjon (214a-214b) til det første rørelementet; og
en permeabel langsgående seksjon (212a-212c) til det første rørelementet, hvori den permeable langsgående seksjonen omfatter en første flerhet av åpninger (210, 510a-510b) mellom den første senterkanalen av det første rørelementet og et område utenfor den permeable langsgående seksjonen; og hvori den første flerheten av åpninger er konfigurert for å forhindre sandpartikler i å gå inn i den første senterkanalen,
et andre rørelement (206) i det minste delvis omsluttende det første rørelementet, det andre rørelementet omfatter:
en ikke-permeabel langsgående seksjon (222a-222c) til det andre rørelementet i hovedsakelig radiell tilpasning med den permeable langsgående seksjonen til det første rørelementet; og
en permeabel langsgående seksjon (220a-220b) til det andre rørelementet som har en andre flerhet av åpninger (218, 518a-518b) mellom et innvendig område av det andre rørelementet og et område utenfor det andre rørelementet dimensjonert for å minimere strømningsbegrensninger og for å tillate sandpartikler å passere fra området utenfor det andre rørelementet til det indre området av det andre rørelementet, hvori den permeable langsgående seksjonen til det andre rørelementet hovedsakelig er i radiell tilpasning med den ikke-permeable langsgående seksjonen til det første rørelementet, k a r a k t e r i s e r t v e d at:
- systemet videre omfatter pakninger (134a-134n, 506a-506c, 602a-602b) konfigurert for å tilveiebringe separate rom som hver har tilgang til ett av produksjonsintervallene (108a-108n), og derved danner en fluidstrømbane (302, 402, 514, 608) som tillater fluider å strømme fra produksjonsintervallene (108a, 108b) til produksjonsrørstrengen (128) for hvert av de separate rom, og
- sandstyringsanordningene er konfigurert for å danne en sandbro (306, 403, 517, 610) som blokkerer en strøm av fluider fra et sandproduserende intervall (108a) ved å tilpasse en bestemt langsgående avstand (305, 505a-505b, 605a-605b) mellom den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet og den permeable langsgående seksjonen av første rørelementet for å oppnå et måltrykkfall ved en gitt strømningshastighet for fluider som strømmer gjennom den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet til det permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet, hvor den spesifikke langsgående avstanden beregnes basert på geometri-, fluid- og sandegenskaper assosiert med brønnhullet.
2. System ifølge krav 1, hvori det første rørelementet omfatter et perforert basisrør (202) og den første flerheten av åpninger er slisser (210) dannet innenfor det perforerte basisrøret som konfigureres for å forhindre sandpartikler fra å gå inn i den første senteråpningen.
3. System ifølge krav 2, hvori det første rørelementet er en produksjonsfôringsrørstreng (126) og den andre flerheten av åpninger er perforeringer i produksjonsfôringsrørstrengen.
4. System ifølge krav 2, hvori det andre rørelementet omfatter en perforert utvendig kappe (206) og den andre flerheten av åpninger dannes innenfor den perforerte utvendige kappen og konfigureres for å tillate sandpartikler å gå inn i en passasje mellom den perforerte utvendige kappen og det perforerte basisrøret.
5. System ifølge krav 4, omfattende en flerhet av aksielle staver (204a-204h) avsatt mellom den perforerte utvendige kappen og det perforerte basisrøret.
6. System ifølge krav 4, hvori den perforerte utvendige kappen og det perforerte basisrøret koples sammen som et brønnhullsredskap.
7. System ifølge krav 1, hvori det første rørelementet konfigureres for å tilveiebringe produserte hydrokarboner.
8. System ifølge krav 1, hvori den spesifikke langsgående avstanden beregnes for å danne en sandbro (306, 403, 517, 610) av tilstrekkelig størrelse for å blokkere strømmen av vann inn i det første rørelementet.
9. System ifølge krav 1, det første rørelementet koples til en produksjonsrørstreng avsatt innenfor et brønnhull, og hvori det første rørelementet konfigureres for å produsere hydrokarboner gjennom produksjonsrørstrengen.
10. En fremgangsmåte knyttet til produksjonen av hydrokarboner fra en undergrunnsformasjon inkludert flere produksjonsintervall omfattende:
- avsetting av en produksjonsrørstreng (128) i et brønnhull,
- avsetting av sandkontrollanordninger (138a-138n, 502a-502b) i brønnhullet tilgrensende produksjonsintervallene, omfattende:
avsetting av et første rørelement (202, 512a-512b), hvori det første rørelementet omfatter en ikke-permeabel langsgående seksjon (214a-214b) av det første rørelementet og en permeabel langsgående seksjon (212a-212c) av det første rørelementet omfattende en første flerhet av åpninger (210, 520a-510b) som er konfigurert for å forhindre sandpartikler å gå inn i den første senteråpningen og for å tillate fluider å strømme mellom en første senterkanal og et område utenfor det første rørelementet;
avsetting av et andre rørelement (206) i det minste delvis omsluttende det første rørelementet, hvori det andre rørelementet omfatter en ikke-permeabel langsgående seksjon (222a-222c) til det andre rørelementet avsatt tilgrensende den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet og en permeabel langsgående seksjon (220a-220b) til det andre rørelementet som har en andre flerhet av åpninger (218, 518a-518b) mellom et indre område av det andre rørelementet og et området utenfor det andre rørelementet konfigurert for å tillate fluider og sandpartikler å passere fra området utenfor det andre rørelementet til det indre området av det andre rørelementet; og
avsette pakninger (134a-134n, 506a-506c, 602a-602b) konfigurert for å tilveiebringe separate rom som hver har tilgang til ett av produksjonsintervallene (108a-108n), og derved danner en fluidstrømbane (302, 402, 514, 608) som tillater fluider å strømme fra produksjonsintervallene (108a, 108b) til produksjonsrørstrengen (128) for hvert av de separate rom, og
avsette den ikke-permeable langsgående seksjonen til det første rørelementet tilgrensende den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet, hvori den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet separeres fra den permeable langsgående seksjonen til det andre rørelementet med en spesifikk langsgående avstand (305, 505a-505b, 605a-605b) innrettet til å oppnå et måltrykksfall ved en gitt strømningshastighet for fluider som strømmer gjennom den permeable langsgående seksjonen av det andre rørelementet til den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet, og derved danner en sandbro (306, 403, 517, 610) tilgrensende den permeable langsgående seksjonen av det første rørelementet som blokkerer strømmen av fluider fra et sandproduserende intervall (108a), hvori den spesifikke langsgående avstanden kalkuleres basert på geometri-, fluid- og sandegenskaper knyttet til brønnhullet.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 10 for produksjon av hydrokarboner fra en undergrunnformasjon.
12. Anvendelse av systemet ifølge krav 1 for produksjon av hydrokarboner.
NO20082962A 2005-12-19 2008-07-04 Profilkontrollapparatur og fremgangsmåte for produksjons- og injeksjonsbrønner NO342886B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US75167605P 2005-12-19 2005-12-19
PCT/US2006/039878 WO2007078375A2 (en) 2005-12-19 2006-10-12 Profile control apparatus and method for production and injection wells

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20082962L NO20082962L (no) 2008-09-04
NO342886B1 true NO342886B1 (no) 2018-08-27

Family

ID=36302204

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20082962A NO342886B1 (no) 2005-12-19 2008-07-04 Profilkontrollapparatur og fremgangsmåte for produksjons- og injeksjonsbrønner

Country Status (9)

Country Link
US (1) US7845407B2 (no)
EP (1) EP1963619B1 (no)
CN (1) CN101326340B (no)
AU (1) AU2006333562B2 (no)
BR (1) BRPI0620026B1 (no)
CA (1) CA2631565C (no)
EA (1) EA013587B1 (no)
NO (1) NO342886B1 (no)
WO (1) WO2007078375A2 (no)

Families Citing this family (37)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US10316616B2 (en) * 2004-05-28 2019-06-11 Schlumberger Technology Corporation Dissolvable bridge plug
US8770261B2 (en) 2006-02-09 2014-07-08 Schlumberger Technology Corporation Methods of manufacturing degradable alloys and products made from degradable alloys
EA014109B1 (ru) 2006-04-03 2010-10-29 Эксонмобил Апстрим Рисерч Компани Скважинные способ и устройство для предотвращения выноса песка и регулирования притока во время скважинных операций
GB0619970D0 (en) * 2006-10-10 2006-11-15 Univ Robert Gordon Screen system
WO2010132894A1 (en) 2009-05-15 2010-11-18 Vast Power Portfilio, Llc Method and apparatus for strain relief in thermal liners for fluid transfer
US8196655B2 (en) * 2009-08-31 2012-06-12 Halliburton Energy Services, Inc. Selective placement of conformance treatments in multi-zone well completions
US8424609B2 (en) * 2010-03-16 2013-04-23 Baker Hughes Incorporated Apparatus and method for controlling fluid flow between formations and wellbores
WO2011146418A1 (en) 2010-05-17 2011-11-24 Vast Power Portfolio, Llc Bendable strain relief fluid filter liner, method and apparatus
CA2704896C (en) 2010-05-25 2013-04-16 Imperial Oil Resources Limited Well completion for viscous oil recovery
US8356668B2 (en) * 2010-08-27 2013-01-22 Halliburton Energy Services, Inc. Variable flow restrictor for use in a subterranean well
US8430158B2 (en) * 2010-08-30 2013-04-30 Halliburton Energy Services, Inc. Sand control screen assembly having integral connector rings and method for making same
US8430130B2 (en) * 2010-09-10 2013-04-30 Halliburton Energy Services, Inc. Series configured variable flow restrictors for use in a subterranean well
US8789597B2 (en) * 2011-07-27 2014-07-29 Saudi Arabian Oil Company Water self-shutoff tubular
US8584762B2 (en) * 2011-08-25 2013-11-19 Halliburton Energy Services, Inc. Downhole fluid flow control system having a fluidic module with a bridge network and method for use of same
SG10201602806RA (en) 2011-10-12 2016-05-30 Exxonmobil Upstream Res Co Fluid filtering device for a wellbore and method for completing a wellbore
IN2014KN01183A (no) * 2011-12-21 2015-10-16 Linc Energy Ltd
MY167298A (en) * 2012-01-27 2018-08-16 Halliburton Energy Services Inc Series configured variable flow restrictors for use in a subterranean well
WO2014003715A1 (en) * 2012-06-26 2014-01-03 Halliburton Energy Services, Inc. Fluid flow control using channels
BR112015006205A2 (pt) 2012-10-26 2017-07-04 Exxonmobil Upstream Res Co unidade de junta de fundo de poço para controle de fluxo e método para completar um poço
US9638013B2 (en) 2013-03-15 2017-05-02 Exxonmobil Upstream Research Company Apparatus and methods for well control
WO2014149395A2 (en) 2013-03-15 2014-09-25 Exxonmobil Upstream Research Company Sand control screen having improved reliability
US9512701B2 (en) 2013-07-12 2016-12-06 Baker Hughes Incorporated Flow control devices including a sand screen and an inflow control device for use in wellbores
US9828837B2 (en) 2013-07-12 2017-11-28 Baker Hughes Flow control devices including a sand screen having integral standoffs and methods of using the same
US10465461B2 (en) 2013-09-16 2019-11-05 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Apparatus and methods setting a string at particular locations in a wellbore for performing a wellbore operation
US10370916B2 (en) 2013-09-16 2019-08-06 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Apparatus and methods for locating a particular location in a wellbore for performing a wellbore operation
US9926772B2 (en) 2013-09-16 2018-03-27 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Apparatus and methods for selectively treating production zones
US9574408B2 (en) 2014-03-07 2017-02-21 Baker Hughes Incorporated Wellbore strings containing expansion tools
US9816361B2 (en) 2013-09-16 2017-11-14 Exxonmobil Upstream Research Company Downhole sand control assembly with flow control, and method for completing a wellbore
GB2523751A (en) * 2014-03-03 2015-09-09 Maersk Olie & Gas Method for managing production of hydrocarbons from a subterranean reservoir
US9879501B2 (en) 2014-03-07 2018-01-30 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Multizone retrieval system and method
EP3201429B1 (en) * 2014-10-03 2018-12-19 Exxonmobil Upstream Research Company Method for remediating a screen-out during well completion
US10502030B2 (en) * 2016-01-20 2019-12-10 Baker Hughes, A Ge Company, Llc Gravel pack system with alternate flow path and method
CN106121548B (zh) * 2016-08-19 2018-08-17 中国石油集团渤海钻探工程有限公司 一种扶正防砂一体化管柱及其操作方法
RU173196U1 (ru) * 2017-04-13 2017-08-16 Сергей Евгеньевич Варламов Устройство для выравнивания притока нефтяной скважины
RU2645054C1 (ru) * 2017-06-13 2018-02-15 Владимир Александрович Чигряй Способ заканчивания скважины
US11180968B2 (en) 2017-10-19 2021-11-23 Dril-Quip, Inc. Tubing hanger alignment device
US20240229611A1 (en) * 2021-05-07 2024-07-11 Schlumberger Technology Corporation Primary and secondary filters for enhanced sand control

Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5881809A (en) * 1997-09-05 1999-03-16 United States Filter Corporation Well casing assembly with erosion protection for inner screen

Family Cites Families (42)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US789823A (en) * 1904-07-25 1905-05-16 John W Thoma Pail-holder.
US1028065A (en) * 1909-04-13 1912-05-28 Smith Metal Perforating Company Well-casing.
US1604386A (en) 1925-06-25 1926-10-26 Byerly William Fred Well strainer
US1620412A (en) * 1925-07-30 1927-03-08 Tweeddale John Liner for oil wells
US2525897A (en) * 1948-03-01 1950-10-17 Haskell M Greene Well pipe filter
US4064938A (en) 1976-01-12 1977-12-27 Standard Oil Company (Indiana) Well screen with erosion protection walls
NO306127B1 (no) * 1992-09-18 1999-09-20 Norsk Hydro As Fremgangsmate og produksjonsror for produksjon av olje eller gass fra et olje- eller gassreservoar
US5355949A (en) 1993-04-22 1994-10-18 Sparlin Derry D Well liner with dual concentric half screens
US5476143A (en) 1994-04-28 1995-12-19 Nagaoka International Corporation Well screen having slurry flow paths
CN2214523Y (zh) * 1994-08-29 1995-12-06 王永林 金属布夹层防砂筛管
US5642781A (en) 1994-10-07 1997-07-01 Baker Hughes Incorporated Multi-passage sand control screen
US5722490A (en) 1995-12-20 1998-03-03 Ely And Associates, Inc. Method of completing and hydraulic fracturing of a well
US5896928A (en) 1996-07-01 1999-04-27 Baker Hughes Incorporated Flow restriction device for use in producing wells
US5782299A (en) 1996-08-08 1998-07-21 Purolator Products Company Particle control screen assembly for a perforated pipe used in a well, a sand filter system and methods of making the same
US5803179A (en) 1996-12-31 1998-09-08 Halliburton Energy Services, Inc. Screened well drainage pipe structure with sealed, variable length labyrinth inlet flow control apparatus
US5909774A (en) * 1997-09-22 1999-06-08 Halliburton Energy Services, Inc. Synthetic oil-water emulsion drill-in fluid cleanup methods
US6789623B2 (en) 1998-07-22 2004-09-14 Baker Hughes Incorporated Method and apparatus for open hole gravel packing
US6619397B2 (en) 1998-11-03 2003-09-16 Baker Hughes Incorporated Unconsolidated zonal isolation and control
US6125932A (en) 1998-11-04 2000-10-03 Halliburton Energy Services, Inc. Tortuous path sand control screen and method for use of same
US6227303B1 (en) * 1999-04-13 2001-05-08 Mobil Oil Corporation Well screen having an internal alternate flowpath
US6513599B1 (en) * 1999-08-09 2003-02-04 Schlumberger Technology Corporation Thru-tubing sand control method and apparatus
US6220345B1 (en) * 1999-08-19 2001-04-24 Mobil Oil Corporation Well screen having an internal alternate flowpath
US6412565B1 (en) 2000-07-27 2002-07-02 Halliburton Energy Services, Inc. Expandable screen jacket and methods of using same
US6695054B2 (en) 2001-01-16 2004-02-24 Schlumberger Technology Corporation Expandable sand screen and methods for use
US6789621B2 (en) * 2000-08-03 2004-09-14 Schlumberger Technology Corporation Intelligent well system and method
US6848510B2 (en) 2001-01-16 2005-02-01 Schlumberger Technology Corporation Screen and method having a partial screen wrap
US6752206B2 (en) * 2000-08-04 2004-06-22 Schlumberger Technology Corporation Sand control method and apparatus
GB2371319B (en) 2001-01-23 2003-08-13 Schlumberger Holdings Completion Assemblies
US6622794B2 (en) 2001-01-26 2003-09-23 Baker Hughes Incorporated Sand screen with active flow control and associated method of use
US6659179B2 (en) 2001-05-18 2003-12-09 Halliburton Energy Serv Inc Method of controlling proppant flowback in a well
US6581689B2 (en) * 2001-06-28 2003-06-24 Halliburton Energy Services, Inc. Screen assembly and method for gravel packing an interval of a wellbore
US6601646B2 (en) * 2001-06-28 2003-08-05 Halliburton Energy Services, Inc. Apparatus and method for sequentially packing an interval of a wellbore
US6837308B2 (en) * 2001-08-10 2005-01-04 Bj Services Company Apparatus and method for gravel packing
US6830104B2 (en) * 2001-08-14 2004-12-14 Halliburton Energy Services, Inc. Well shroud and sand control screen apparatus and completion method
US20040007829A1 (en) * 2001-09-07 2004-01-15 Ross Colby M. Downhole seal assembly and method for use of same
US6857475B2 (en) 2001-10-09 2005-02-22 Schlumberger Technology Corporation Apparatus and methods for flow control gravel pack
US6935432B2 (en) * 2002-09-20 2005-08-30 Halliburton Energy Services, Inc. Method and apparatus for forming an annular barrier in a wellbore
MXPA05010320A (es) * 2003-03-31 2005-11-17 Exxonmobil Upstream Res Co Aparato y metodo para completacion, produccion e inyeccion de sondeo.
NO318189B1 (no) * 2003-06-25 2005-02-14 Reslink As Anordning og fremgangsmate for selektiv styring av fluidstromning mellom en bronn og omkringliggende bergarter
US20050263287A1 (en) * 2004-05-26 2005-12-01 Schlumberger Technology Corporation Flow Control in Conduits from Multiple Zones of a Well
US7413022B2 (en) * 2005-06-01 2008-08-19 Baker Hughes Incorporated Expandable flow control device
US20070246212A1 (en) * 2006-04-25 2007-10-25 Richards William M Well screens having distributed flow

Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5881809A (en) * 1997-09-05 1999-03-16 United States Filter Corporation Well casing assembly with erosion protection for inner screen

Also Published As

Publication number Publication date
WO2007078375A3 (en) 2007-12-21
CA2631565C (en) 2012-06-12
US20090183873A1 (en) 2009-07-23
BRPI0620026A2 (pt) 2011-10-25
NO20082962L (no) 2008-09-04
CN101326340B (zh) 2012-10-31
EP1963619A2 (en) 2008-09-03
CN101326340A (zh) 2008-12-17
WO2007078375A2 (en) 2007-07-12
EP1963619A4 (en) 2015-02-25
US7845407B2 (en) 2010-12-07
CA2631565A1 (en) 2007-07-12
BRPI0620026B1 (pt) 2017-07-18
AU2006333562A1 (en) 2007-07-12
EA200870081A1 (ru) 2009-12-30
EA013587B1 (ru) 2010-06-30
AU2006333562B2 (en) 2011-09-08
EP1963619B1 (en) 2017-11-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO342886B1 (no) Profilkontrollapparatur og fremgangsmåte for produksjons- og injeksjonsbrønner
US7367395B2 (en) Sand control completion having smart well capability and method for use of same
US6601646B2 (en) Apparatus and method for sequentially packing an interval of a wellbore
US6557634B2 (en) Apparatus and method for gravel packing an interval of a wellbore
AU2016396157B2 (en) Alternate flow paths for single trip multi-zone systems
AU2007243920B2 (en) Wellbore method and apparatus for sand and inflow control during well operations
US6886634B2 (en) Sand control screen assembly having an internal isolation member and treatment method using the same
US8430158B2 (en) Sand control screen assembly having integral connector rings and method for making same
NO344416B1 (no) Fluidreguleringsapparatur og fremgangsmåter for produksjons- og injeksjonsbrønner
US10851623B2 (en) Shunt system for downhole sand control completions
US20040134656A1 (en) Sand control screen assembly having an internal seal element and treatment method using the same
NO343344B1 (no) Sandfilter for hydrokarbonproduserende brønner
NO343368B1 (no) Fremgangsmåte for drift av en brønn
US11401790B2 (en) Completion systems, methods to produce differential flow rate through a port during different well operations, and methods to reduce proppant flow back
WO2022031301A1 (en) Proppant flow back restriction systems, methods to reduce proppant flow back, and methods to deploy a screen over a port

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees