NO341786B1 - Fluidgjenvinningssystem og fremgangsmåte for fluidgjenvinning - Google Patents

Abstract

Et fluidgjenvinningssystem er tilveiebragt. I én utførelsesform innbefatter fluidgjenvinningssystemet et teleskopledd (30) i et marint stigerør (16) som har en indre sylinder (56) og en ytre sylinder (58) innrettet for å strekke seg ut og trekke seg sammen i forhold til hverandre når de er montert som del av det marine stigerøret. En dryppskål (36) er koblet til den ytre sylinderen for å la dryppskålen samle opp fluid, så som boreslam, som lekker fra teleskopleddet mellom den indre sylinderen og den ytre sylinderen. I denne utførelsesformen innbefatter fluidgjenvinningssystemet også en pumpe (38) og en returkanal (44) som er koblet for å la pumpen pumpe oppsamlet fluid fra dryppskålen tilbake inn i teleskopleddet gjennom returkanalen. Ytterligere systemer, anordninger og fremgangsmåter er også beskrevet.

Description

BAKGRUNN

[0001] Denne bakgrunnsdelen er ment for å introdusere leseren for forskjellige tekniske aspekter som kan være beslektet med forskjellige aspekter ved utførelsesformene som beskrives her. Denne redegjørelsen antas å være nyttig for å gi leseren bakgrunnsinformasjon for å lette en bedre forståelse av de forskjellige aspekter ved de foreliggende utførelsesformene. Det må derfor forstås at denne teksten skal leses i dette lys, og ikke som innrømmelse av kjent teknikk.

[0002] For å møte etterspørselen etter naturressurser fra forbrukere og industri investerer bedrifter ofte betydelige mengder tid og penger på å lete etter og utvinne olje, naturgass og andre undergrunnsressurser fra jordgrunnen. Spesielt, når en ønsket undergrunnsressurs, så som olje eller naturgass, er oppdaget, blir bore- og produksjonssystemer ofte anvendt for å komme til og trekke ut ressursen. Disse systemene kan befinne seg på land eller til sjøs avhengig av beliggenheten av en ønsket ressurs.

[0003] Offshore boresystemer innbefatter typisk et marint stigerør som kobler en borerigg til brønnhodeutstyr på havbunnen, så som en utblåsningssikringsstabel koblet til et brønnhode. En borestreng kan bli kjørt fra boreriggen gjennom det marine stigerøret og inn i brønnen. Boreslam kan bli ført inn i brønnen gjennom borestrengen og tilbake opp til overflaten i ringrommet mellom borestrengen og det marine stigerøret. Som en vil forstå kan en flytende offshore borerigg bli påvirket av krefter (f.eks. fra bølger eller vind) som gjør at boreriggen endrer posisjon i forhold til brønnen. Som følge av dette innbefatter marine stigerør ofte forskjellige komponenter som setter det marine stigerøret i stand til å imøtekomme slik bevegelse. For eksempel kan marine stigerør innbefatte bøyeledd som lar stigerøret dreie innenfor et vinkelområde for å ta opp for sideveis bevegelse av boreriggen på overflaten. Marine stigerør kan også innbefatte teleskopledd som strekker seg ut og trekker seg sammen for å kompensere for vertikal bevegelse (eller hiv) av boreriggen.

[0004] US 4712620 A beskriver et undervannssystem som inkluderer overflateutstyr, stigerørutstyr, og et slam- eller fluidgjenvinningssystem for å samle opp og resirkulere utlekket boreslam tilbake inn i systemet.

OPPSUMMERING

[0005] Utvalgte aspekter ved noen utførelsesformer som vil bli vist her er forklart nedenfor. Det må forstås at disse aspektene kun er ment for å gi leseren en kort sammenfatning av noen former oppfinnelsen kan ta, og at disse aspektene ikke er ment å begrense oppfinnelsens ramme. Oppfinnelsen kan inkludere en rekke forskjellige aspekter som ikke er vist nedenfor.

[0006] Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et boreslam-gjenvinningssystem for et marint stigerør. I én utførelsesform er boreslam-gjenvinningssystemet anordnet på et teleskopledd i et marint stigerør og innbefatter et reservoar for å samle opp boreslam (eller andre fluider) som lekker fra teleskopleddet. Boreslammet oppsamlet med reservoaret kan så bli ledet vekk fra reservoaret gjennom en returkanal og resirkulert i et boresystem. I én utførelsesform blir det oppsamlede boreslammet resirkulert ved å pumpe det gjennom en returkanal fra reservoaret til slamsirkuleringsutstyr på en borerigg. I en annen utførelsesform blir det oppsamlede boreslammet i stedet ledet vekk fra reservoaret gjennom en returkanal inn i teleskopleddet, slik at det oppsamlede boreslammet kan returnere til boreriggen gjennom det marine stigerøret.

[0007] I et første aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et fluidgjenvinningssystem, omfattende: et teleskopledd i et marint stigerør, der teleskopleddet har en indre sylinder og en ytre sylinder utformet for å strekke seg ut og trekke seg sammen i forhold til hverandre når de er montert som del av det marine stigerøret; et reservoar koblet til den ytre sylinderen for å la reservoaret samle opp fluid som lekker fra teleskopleddet mellom den indre sylinderen og den ytre sylinderen; og en returkanal, og en pumpe montert på stigerøret; hvor pumpen og returkanalen er koblet for å la pumpen pumpe oppsamlet fluid fra reservoaret direkte tilbake inn i teleskopleddet via returkanalen.

[0008] I et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fluidgjenvinning, omfattende å: frakte boreslam gjennom et teleskopledd i et marint stigerør koblet til en offshore borerigg; samle opp, inne i et reservoar på teleskopleddet, boreslam som har lekket ut fra teleskopleddet ved å gå mellom en indre sylinder og en ytre sylinder i teleskopleddet; og å resirkulere boreslammet oppsamlet i reservoaret ved å føre boreslammet oppsamlet inne i reservoaret direkte tilbake inn i teleskopleddet via en returkanal.

[0009] Forskjellige videreutviklinger av trekkene angitt over kan foreligge i tilknytning til forskjellige aspekter ved de foreliggende utførelsesformene.

Ytterligere trekk kan også være innlemmet i disse forskjellige aspektene. Disse videreutviklingene og ytterligere trekkene kan foreligge enkeltvis eller i en hvilken som helst kombinasjon. For eksempel kan forskjellige trekk som vil bli omtalt nedenfor i forbindelse med én eller flere av de illustrerte utførelsesformene innlemmes i hvilke som helst av de ovenfor beskrevne aspektene ved foreliggende oppfinnelse, alene eller i en hvilken som helst kombinasjon. Som nevnt er den korte sammenfatningen gitt over kun ment for å gjøre leseren kjent med noen utvalgte aspekter ved og kontekster for noen utførelsesformer uten begrensning av gjenstanden som kreves beskyttet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0010] Disse og andre trekk, aspekter og fordeler med noen utvalgte utførelsesformer vil forstås bedre når den følgende detaljerte beskrivelsen leses med støtte i de vedlagte tegningene, hvor like henvisningstegn representerer like elementer gjennom tegningene og hvor:

[0011] Figur 1 generelt viser komponenter i et undervannssystem (f.eks. et boresystem) for å komme til eller utvinne en naturressurs via en brønn ifølge en utførelsesform av foreliggende redegjørelse;

[0012] Figur 2 er et blokkdiagram av forskjellige komponenter av stigerørutstyret i figur 1, innbefattende et boreslam-gjenvinningssystem ifølge én utførelsesform;

[0013] Figur 3 er et blokkdiagram av forskjellige komponenter i boreslamgjenvinningssystemet i figur 2 ifølge noen utførelsesformer;

[0014] Figur 4 er en vertikalprojeksjon av et boreslam-gjenvinningssystem med et reservoar koblet til et teleskopledd i et marint stigerør ifølge én utførelsesform;

[0015] Figur 5 er et detaljriss av noen komponenter i teleskopleddet og boreslamgjenvinningssystemet vist i figur 4;

[0016] Figur 6 er et utsnitt som viser en pakning mellom indre og ytre sylindre i teleskopleddet ifølge én utførelsesform;

[0017] Figur 7 er et planriss som viser reservoaret i figur 4 dannet av flere deler som letter montering av reservoaret rundt det marine stigerøret i samsvar med én utførelsesform;

[0018] Figur 8 er en vertikalprojeksjon av reservoaret i figur 7; og

[0019] Figur 9 er en vertikalprojeksjon av et boreslam-gjenvinningssystem med et reservoar koblet til et teleskopledd i et marint stigerør, der boreslam trekkes fra reservoaret og tilbakeføres inn i teleskopleddet gjennom en port i et rørovergangsstykke, ifølge én utførelsesform.

DETALJERT BESKRIVELSE AV SPESIFIKKE UTFØRELSESFORMER

[0020] Én eller flere spesifikke utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nedenfor. I et forsøk på å gi en konsis beskrivelse av disse utførelseseksemplene er ikke nødvendigvis alle trekk ved en faktisk utførelse omtalt i beskrivelsen. Det må forstås at i utviklingen av en hvilken som helst slik faktisk utførelse, som i ethvert utviklings- eller formgivingsprosjekt, en rekke utførelsesspesifikke beslutninger må tas for å oppnå utviklerens spesifikke mål, så som overholdelse av systemrelaterte og forretningsrelaterte føringer, som kan variere fra én utførelse til en annen. Videre må det forstås at en slik utviklingsjobb kan være komplisert og tidkrevende, men ikke desto mindre vil være en rutinemessig formgivings-, utviklings- og tilvirkningsjobb for fagmannen på bakgrunn av denne beskrivelsen.

[0021] Ved introduksjon av elementer i forskjellige utførelsesformer er bruken av bestemte og ubestemte entallsformer, samt "nevnte", ment å bety at det er ett eller flere av elementene. Ord som "omfattende", "innbefattende", "inkluderer", "har" og "med" og variasjoner av disse er ment å være inkluderende og bety at det kan forefinnes ytterligere elementer utover de angitte elementene. Videre er bruken av "øvre," "nedre", "over", "under", andre retningsbestemte ord og variasjoner av disse ordene gjort for å lette forståelsen, men innebærer ikke noen bestemt orientering av komponentene.

[0022] Det vises nå til de foreliggende figurer, der figur 1 illustrerer et system 10 ifølge én utførelsesform. Spesielt letter systemet 10 (f.eks. et boresystem eller et produksjonssystem) atkomst til eller utvinning av en ressurs, så som olje eller naturgass, fra en brønn 12. Som det er vist er systemet 10 et undervannssystem som inkluderer overflateutstyr 14, stigerørutstyr 16 og stabelutstyr 18, for å komme til eller utvinne ressursen fra brønnen 12 gjennom et brønnhode 20. I én anvendelse med undersjøisk boring befinner overflateutstyret 14 seg på en borerigg på vannoverflaten, stabelutstyret 18 (dvs. en brønnhodeenhet) er koblet til brønnhodet 20 på havbunnen og stigerørutstyret 16 kobler stabelutstyret 18 til overflateutstyret 14.

[0023] Som en vil forstå kan overflateutstyret 14 innbefatte en rekke forskjellige anordninger og systemer, så som pumper, kraftforsyninger, kabel- og slangetromler, styreenheter, en avleder, en slingrebøyle, et arbeidsdekk og liknende. Stabelutstyret 18 kan sin i tur innbefatte en rekke komponenter, så som utblåsningssikringer, som muliggjør kontroll av fluid fra brønnen 12. Likeledes kan stigerørutstyret 16 også innbefatte en rekke forskjellige komponenter, så som stigerørlengder, bøyeledd, påfyllingsventiler, styreenheter og en trykk-/temperaturtransduser, av hvilke noen er vist i figur 2 i samsvar med én utførelsesform.

[0024] Spesielt innbefatter stigerørutstyret 16 i figur 2 stigerørlengder 24 som letter kobling av overflateutstyret 14 til stabelutstyret 18. I noen undersjøiske boreanvendelser er overflateutstyret 14 anordnet på en flytende rigg (f.eks. en halvt senkbar plattform eller et boreskip) over brønnen 12. Bølger eller andre krefter på den flytende riggen kan forårsake bevegelse av overflateutstyret 14 i forhold til stabelutstyret 18 og brønnen 12.

[0025] For å imøtekomme denne relativbevegelsen innbefatter stigerørutstyret 16 i figur 2 et øvre bøyeledd 26, et nedre bøyeledd 28 og et teleskopledd 30. Det øvre bøyeleddet 26 kan være tilkoblet til eller nær overflateutstyret 14 og det nedre bøyeleddet 28 kan være tilkoblet til eller nær stabelutstyret 18. Disse bøyeleddene 26 og 28 muliggjør vinkelforskyvning av stigerørstrengen (innbefattende stigerørlengdene 24 og teleskopleddet 30) og tar opp for sideveis bevegelse av den flytende riggen på vannoverflaten over stabelutstyret 18. Den flytende riggen kan også ha et dynamisk posisjoneringssystem som sporer (f.eks. ved hjelp av et globalt posisjoneringssystem) posisjonen til riggen i forhold til brønnen 12 og automatisk styrer drivkraft på riggen for å tilbakeføre den til en ønsket posisjon over brønnen 12. For å hjelpe bøyeleddene 26 og 28 kompenserer teleskopleddet 30 for hivbevegelse (dvs. opp- og nedadrettet bevegelse) av boreriggen i alminnelighet forårsaket av bølger på overflaten. Som vil bli beskrevet nærmere nedenfor innbefatter teleskopleddet indre og ytre sylindre som glir i forhold til hverandre og muliggjør utstrekking og sammentrekking av teleskopleddet.

[0026] I forskjellige driftsfaser for systemet 10 kan fluid bli overført mellom brønnen 12 og overflateutstyret 14 gjennom stigerørutstyret 16. For eksempel blir, under boring, en borestreng kjørt fra overflaten, gjennom et stigerør (f.eks. gjennom bøyeleddene 26 og 28, teleskopleddet 30 og en rekke av sammenkoblede stigerørlengder 24) og inn i brønnen 12 for å bore et hull i havbunnen. Borefluid (også kjent som boreslam) blir sirkulert inn i brønnen 12 gjennom borestrengen for å fjerne borespon, og dette fluidet returnerer til overflaten gjennom ringrommet mellom borestrengen og stigerøret. Som angitt over innbefatter teleskopleddet 30 glideelementer som kompenserer for hivbevegelse av en flytende rigg i forhold til brønnen 12. I noen tilfeller kan imidlertid boreslam som returnerer til overflaten gjennom stigerøret lekke ut fra teleskopleddet 30. Stigerørutstyret 16 er således vist i figur 2 som innbefattende et slamgjenvinningssystem 32 for å samle opp og resirkulere utlekket boreslam tilbake inn i systemet 10.

[0027] Ifølge noen utførelsesformer innbefatter slamgjenvinningssystemet 32 vist i figur 3 et reservoar (som også kan omtales som et oppsamlingsreservoar eller en dryppskål) for å samle opp boreslam (eller annet fluid) som lekker ut av stigerørstrengen gjennom teleskopleddet 30. En pumpe 38 suger opp fluid oppsamlet i reservoaret 36 og fører fluidet tilbake inn i systemet 10 gjennom en returkanal 44. I én utførelsesform er pumpen 38 en progressiv hulromspumpe. Det skal imidlertid bemerkes at hvilke som helst andre typer pumper kunne blitt anvendt i stedet. Videre kan pumpen 38 være drevet på en hvilken som helst passende måte, så som hydraulisk, pneumatisk eller elektrisk. I noen utførelsesformer, så som den vist i figur 3, innbefatter pumpen 38 en temperatursensor 40 som styrer driften av pumpen 38 (f.eks. deaktiverer pumpen dersom temperaturen er for høy). I andre utførelsesformer kan pumpen 38 bli drevet kontinuerlig eller uten stopp, som ønsket (for eksempel basert på fluidnivået i reservoaret 36).

[0028] Det viste slamgjenvinningssystemet 32 innbefatter også en tilbakeslagsventil 42 for å hindre at fluid i returkanalen 44 strømmer tilbake inn i reservoaret 36. I noen tilfeller kan returkanalen 44 føre fluid fra reservoaret 36 til slamoppsamlingsutstyr 46 på overflaten (f.eks. en tank på boregulvet på en flytende rigg), generelt betegnet med henvisningstall 48. Det bemerkes at pumping av utlekket boreslam fra en skål gjennom en separat returkanal opp til slamoppsamlingsutstyr på overflaten er kjent fra tidligere teknikk. Men i motsetning til å pumpe dette fluidet opp til overflaten gjennom returkanalen 44, fører, i noen utførelsesformer av den foreliggende teknikken, returkanalen 44 i stedet fluidet fra reservoaret 36 direkte (dvs. uten først å tilbakeføre fluidet til overflaten) inn i teleskopleddet 30, som angitt generelt av henvisningstall 50.

[0029] I én utførelsesform vist generelt i figur 4 innbefatter teleskopleddet 30 en indre sylinder 56 anordnet inne i en ytre sylinder 58. Den indre sylinderen 56 kan strekke seg ut fra og trekke seg inn i den ytre sylinderen 58 som reaksjon på hivbevegelse av en borerigg, som har overflateutstyret 14, i forhold til stabelutstyret 18 og havbunnsbrønnen. Den ytre sylinderen 58 innbefatter en tetningsenhet 60 anordnet på et rør 66. Som den er vist her er tetningsenheten 60 en dobbel tetningsenhet med tetninger inne i et øvre hus eller overgangsstykke 62 og et nedre hus eller overgangsstykke 64. Den ytre sylinderen 58 innbefatter lastringer 68 innrettet for å samvirke med en strekkring på et strammesystem for å støtte den ytre sylinderen 58 og de andre komponentene i stigerørstrengen den er koblet til. Reservoaret 36 er montert på teleskopleddet 30 for å samle opp boreslam eller annet fluid som lekker fra grensen mellom den indre sylinderen 56 og den ytre sylinderen 58 (dvs. fra toppen av den ytre sylinderen 58 i figur 4). I utførelsesformen som vises her innbefatter returkanalen 44 et rør 70 koblet til en slange 72 av et koblingsstykke 74. Fluid i reservoaret 36 blir pumpet (av pumpen 38) gjennom returkanalen 44 opp til slamoppsamlingsutstyr på overflaten (f.eks. en slamtank på boregulvet på en rigg).

[0030] Mer detaljerte betraktninger av tetningsenheten 60 og reservoaret 36 er vist i figurene 5 og 6. Som vist i figur 5 kan forskjellige fluidledninger være trukket til tetningsenheten 60 for å lette forsegling mot den indre sylinderen 56 for å hindre lekkasje fra teleskopleddet 30. For eksempel gjør en aktiviseringsledning 76 det mulig å påføre et fluid (f.eks. komprimert luft) for å aktivisere en tetning (pakningen 90 i figur 6) inne i det øvre overgangsstykket 62 for å tette mot den indre sylinderen 56, og en testledning 78 gjør det mulig å overvåke forseglingstrykket. Selv om reservoaret 36 kan være festet i andre posisjoner langs teleskopleddet 30 i andre utførelsesformer, er reservoaret 36 vist i figur 5 som festet rundt en midje 114 av det øvre overgangsstykket 62 som har mindre diameter enn endene av det øvre overgangsstykket 62. For å lette tilkobling av ledningene 76 og 78 til det øvre overgangsstykket 62 er reservoaret 36 her vist som innbefattende tilslutningsstykker 80 og 82 som er koblet til porter 84 og 86 (figur 6) i det øvre overgangsstykket 62. Dette lar en operatør feste ledningene 76 og 78 til de mer tilgjengelige tilslutningsstykkene 80 og 82, heller enn gjennom reservoaret 36 til portene 84 og 86. En annen tetning, som kan være tilsvarende eller identisk med pakningen 90, er anbragt inne i det nedre overgangsstykket 64. Som vist gjør en aktiviseringsledning 94 det mulig å påføre fluid (f.eks. hydraulikkfluid) for å aktivisere tetningen inne i det nedre overgangsstykket 64, og en testledning 96 gjør det mulig å overvåke forseglingstrykk inne i det nedre overgangsstykket 64. En fluidledning 98 gjør det mulig å tilføre kjølefluid (f.eks. vann) inn i tetningsenheten 60 for å kjøle tetningene.

[0031] I noen utførelsesformer, inkludert den vist i figur 5, innbefatter reservoaret 36 en sensor 102 for å overvåke fluidnivået i reservoaret 36. Sensoren 102 kan være en elektrisk, “kontaktløs” nivåføler eller en mekanisk “flottørføler", for eksempel. En signalkabel 104 koblet til sensoren 102 lar sensoren rapportere data om fluidnivået til en annen komponent. I én utførelsesform sender sensoren 102 data til pumpen 38 og pumpen 38 blir automatisk aktivert til å pumpe fluid fra reservoaret 36 dersom fluidnivået overstiger en fastsatt terskel.

[0032] Ytterligere fluidledninger kan også være koblet til systemet. Som et eksempel, i utførelsesformen vist i figur 5, fører fluidledninger 106 og 108 vann til dyser 132 (figur 7) for utskylling av reservoaret 36 (f.eks. for å hindre bunnsetting av oppsamlet boreslam i reservoaret 36). Videre forsyner fluidledninger 110 styrefluid for å betjene en motor for pumpen 38. For eksempel kan fluidledningene 110 fra en borerigg tilføre hydraulisk styrefluid dersom pumpen 38 innbefatter en hydraulisk motor, eller en styregass (f.eks. komprimert luft) dersom pumpen 38 innbefatter en pneumatisk motor. Alternativt kan ledningene 110 erstattes med én eller flere elektriske kabler for å tilføre effekt til en elektrisk pumpe 38.

[0033] I noen utførelsesformer, inkludert den i figur 5, er reservoaret 36 plassert rundt midjen 114 til det øvre overgangsstykket 62. Det bemerkes imidlertid at reservoaret 36 vil kunne plasseres andre steder, for eksempel rundt det nedre overgangsstykket 64 eller rundt den ytre sylinderen 58 ovenfor den doble tetningsenheten 60. For å lette tilknytning av reservoaret 36 er, i noen utførelsesformer, reservoaret 36 bestående av flere deler som kan monteres rundt midjen 114 (eller en annen del av anordningen). Ett eksempel på et slikt reservoar 36 er vist i figurene 7 og 8.

[0034] I dette eksempelet er reservoaret 36 delt i to deler 118 og 120. Hver inkluderer en ytterkant 122, en innerkant 124 og endevegger 126. De to delene 118 og 120 kan bli montert rundt den ytre sylinderen 58 (f.eks. ved midjen 114 til det øvre overgangsstykket 62) for å la reservoaret 36 samle opp lekkende fluid fra teleskopleddet 30. De to delene 118 og 120 kan være fastgjort til hverandre med festeanordninger eller på en hvilken som helst annen passende måte. Som angitt generelt over kan oppsamlet boreslam bli pumpet fra reservoaret gjennom et avløp 128 og tilbakeført til overflaten (enten ved å lede fluidet direkte til overflaten eller ved å gjeninnføre fluidet inn i teleskopleddet 30). En fluidoverføringsport 130 lar fluid bevege seg mellom de to delene 118 og 120. Som vist i figur 7 innbefatter reservoaret 36 dyser 132 for å sprute vann (eller et annet fluid) inn i reservoaret for å spyle ut oppsamlede fluider og partikkelmateriale (f.eks. borespon) og hindre bunnsetting av boreslam. Ytterligere anordninger, så som strukturer 134, kan være innlemmet for strukturell forsterkning av reservoaret 36. Videre, som vist i figur 8, har reservoaret 36 en avskrådd bunn 138 slik at oppsamlet fluid strømmer mot avløpet 128.

[0035] En annen utførelsesform av et slamgjenvinningssystem er vist i figur 9. Systemet vist i figur 9 er tilsvarende det vist i figur 3. Men heller enn å returnere fluid oppsamlet inne i reservoaret 36 direkte til overflaten, blir i utførelsesformen vist i figur 9 fluidet oppsamlet inne i reservoaret 36 ført gjennom returkanalen 44 og tilbake inn i teleskopleddet 30. Mer spesifikt innbefatter slamgjenvinningssystemet i figur 9 et rørovergangsstykke 144 for å la fluidet oppsamlet inne i reservoaret 36 resirkuleres direkte inn i teleskopleddet 30. Fluid blir pumpet fra reservoaret 36 gjennom rør 146 i returkanalen 44 og inn i en port 148 i rørovergangsstykket 144. Dette lar det resirkulerte fluidet komme inn i ringrommet 150 mellom den indre sylinderen 56 og den ytre sylinderen 58 og forenes med annet fluid som allerede befinner seg i ringrommet 150. Returkanalen 44 innbefatter i denne utførelsesformen tilbakeslagsventilen 42, som hindrer strømning av boreslam eller andre fluider ut av ringrommet 150 gjennom porten 148.

[0036] I den viste utførelsesformen tilveiebringer rørovergangsstykket 144 et inngangspunkt inn i den ytre sylinderen 58 for fluidet resirkulert fra reservoaret 36. Imidlertid kan det resirkulerte fluidet bli ført inn i den ytre sylinderen 56 på andre måter. For eksempel kan rørovergangsstykket 144 utelates og en port kan bli dannet i en annen andel av den ytre sylinderen 56. Dessuten kan fluidet i stedet bli ført inn i en annen andel av stigerøret, så som inn i en stigerørlengde 24 nedenfor teleskopleddet 30. Selv om hensiktsmessige alternativer til rørovergangsstykket 144 kan bli anvendt i samsvar med den foreliggende teknikk, kan innlemmelse av rørovergangsstykket 144 lette ettermontering på eksisterende teleskopledd av slamgjenvinningssystemer ved at det kan være enklere for en operatør å legge til rørovergangsstykket 144 enn å danne en port gjennom legemet i et eksisterende teleskopledd.

[0037] Selv om aspekter ved oppfinnelsen kan være mottakelig for forskjellige modifikasjoner og alternative former, er spesifikke utførelsesformer vist som eksempler i tegningene og blitt beskrevet i detalj her. Det må imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er ment begrenset til de spesifikke formene som er vist. Tvert imot skal oppfinnelsen dekke alle modifikasjoner, ekvivalenter og alternativer som faller innenfor oppfinnelsens ramme og idé, som definert av de vedføyde kravene.