NO341090B1 - Framgangsmåte og et system for posisjonsregulering av en nedihulls aktuator. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en framgangsmåte og et system for posisjonsregulering av en nedihulls aktuator, slik det framgår av den innledende del av henholdsvis patentkrav 1 og 11.

Bakgrunn

En trykkaktuert aktuator nedihulls betjenes typisk ved å tilføre trykk i en ledning for å fortrenge et stempel i aktuatoren. Noen brønnverktøy, slik som strupeventiler nedstrøms og andre typer strømningsregulerende anordninger, betjenes imidlertid ved bruk av en type aktuator der stemplet ikke bare må fortrenges, men også kreves at det forskyves en viss avstand eller til en viss posisjon for å produsere denønskede endring i brønnverktøyet. For eksempel kan en viss forskyvning av stemplet produsere en tilsvarende endring i strømningsrate gjennom en strupeventil nedihulls.

Uheldigvis utøves trykk generelt til en tilførselsledning for aktuatoren fra en fjerntliggende posisjon, slik som ved overflata. Fluidets kompressibilitet, friksjon, ekspansjon av tilførselsledningen grunnet tilført trykk, termisk ekspansjon av tilførselsledningen og av fluidet osv. gjør det svært vanskelig å bestemme hvordan stemplet forflyttes i respons av trykket som tilføres tilførselsledningen.

Det har blitt utformet ulike metoder for å overvinne dette problemet, men hver av disse metodene har sine egne ulemper. En metode bruker en forflytningssensor i aktuatoren for å direkte måle bevegelsen av stemplet. Denne metoden krever imidlertid at sensoren kan opptas i brønnverktøyet og at det etableres et kommunikasjonssystem for overføring av signaler fra sensoren til overflata. I tillegg må sensoren være i stand til å motstå betingelsene nedihulls (høye trykk og temperaturer, vibrasjon osv.).

En annen metode er å bruke et visst antall eller mønster av trykkanvendelser i tilførselsledningen for å produsere en tilsvarende forskyvning av stemplet. Denne metoden krever imidlertid at brønnverktøyet må konstrueres med et regulatorsystem som er i stand til å dekode trykkanvendelsene og at en operatør ved overflata er i stand til å bestemme når de aktuelle trykkanvendelser har blitt mottatt og dekodet ved regulatorsystemet. Dess mer komplekst regulatorsystemet er, dess mindre sannsynlig er det at det vil overleve særlig lenge i miljøet nede i brønnhullet.

US 2005/039914 beskriver et reguleringssystem for bruk i regulering av aktuering av verktøy i en undersjøisk brønn. Systemet omfatter et brønnverktøy, en aktuator for brønnverktøyet og en reguleringsmodul forbundet mellom aktuatoren og første og andre fluidkanaler. Systemet kan tilmåle et forutbestemt fluidvolum fra aktuatoren til den andre kanalen i respons av trykk utøvd i den første kanalen.

US 2003/048197 beskriver et sekvensielt hydraulisk brønnreguleringssystem som tilbyr valg av aktuator og drift ved bruk av trykk tilført hydraulikkledninger i sekvens. Systemet omfatter en aktueringsregulator med flere stempler, hvorav minst ett er inkludert i en lås for selektivt å tillate og hindre bevegelse av et av de andre stemplene. Når ett av stemplene beveges i respons av trykk utøvd sekvensielt til hydrauliske innganger i regulatoren, settes en ledsagende aktuator i fluidkommunikasjon med inngangene.

Formål

Det foreligger følgelig et behov for en forbedring av posisjonsregulering av aktuatorer nedihulls. Systemer og metoder for regulering av posisjonen for et stempel i en nedihulls aktuator bør fortrinnsvis være pålitelige og relativt rimelige, men bør gi en svært nøyaktig regulering av posisjonen.

Oppfinnelsen

Formålet foran oppnås med en framgangsmåte og et system for posisjonsregulering av en nedihulls aktuator, slik det framgår av den karakteriserende del av henholdsvis patentkrav 1 og 11. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de respektive uselvstendige kravene.

Ved gjennomføring av prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er det framskaffet en anordning og en framgangsmåte som løser i det minste ett problem med den kjente teknikk. Det er nedenfor beskrevet et eksempel der tilførselsledning og utløpsledning for nedihulls aktuatorer trykksettes samtidig, hvoretter fluid frigjøres fra en utløpsledning for å fortrenge et stempel for en valgt aktuator. Et annet eksempel er beskrevet nedenfor der et volum av fluid som frigjøres fra utløpsledningen måles ved bruk av ulike teknikker.

I ett aspekt av oppfinnelsen er det framskaffet en framgangsmåte for posisjonsregulering av i det minste en nedihulls aktuator. Framgangsmåten omfatter trinnene med: å tilføre trykk til både en innløpsledning og en utløpsledning forbundet med aktuatoren, og deretter frigjøre et forutbestemt volum av fluid fra utløpsledningen for derved å fortrenge et stempel i aktuatoren nedihulls en tilsvarende forutbestemt distanse.

I et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen, omfatter en framgangsmåte for posisjonsregulering av en nedihulls aktuator tilførsel av trykk til en innløpsledning forbundet med aktuatoren; overføring av trykket fra innløpsledningen gjennom aktuatoren og til en utløpsledning forbundet med aktuatoren, hvorved trykket forhindres fra å unnslippe fra utløpsledningen av en ventil, hvoretter ventilen åpnes for derved å frigjøre et forutbestemt volum av fluid fra utløpsledningen og fortrenge et stempel i aktuatoren en tilsvarende forutbestemt distanse.

I nok et aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det framskaffet en anordning for posisjonsregulering av en nedihulls aktuator. Anordningen omfatter aktuatoren nedihulls som en del av et brønnverktøy posisjonert i en brønn. En innløpsledning er forbundet med aktuatoren nedihulls og rager til en fjerntliggende lokasjon. En utløpsledning er forbundet med aktuatoren nedihulls og rager til den fjerntliggende lokasjonen. En anordning for måling av fluidvolum er forbundet med utløpsledningen ved den fjerntliggende lokasjonen. Anordningen for måling av fluidvolum fra utløpsledningen kan betjenes for å måle et forutbestemt volum av fluid fra utløpsledningen, for derved å fortrenge et stempel i aktuatoren nedihulls i en tilsvarende forutbestemt distanse.

Disse og andre trekk, fordeler og formål med den foreliggende oppfinnelsen vil framgå for fagpersonen fra den detaljerte beskrivelse av representative utførelsesformer av oppfinnelsen nedenfor samt de vedlagte figurene, der tilsvarende elementer er indikert med samme henvisningstall i de ulike figurene.

Figurer

Figur 1 er ei skjematisk partiell tverrsnittskisse av en anordning og en tilhørende framgangsmåte som anvender prinsippene ifølge oppfinnelsen,

Figur 2 er et skjematisk hydraulikkretsdiagram for anordningen i figur 1, og

Figur 3-6 er alternative utforminger av hydraulikkretsen i figur 2.

Detaljert beskrivelse

Figur 1 illustrerer en anordning 10 og en tilhørende framgangsmåte som anvender prinsipper ifølge oppfinnelsen. I den etterfølgende beskrivelse av anordningen 10 og andre apparater og framgangsmåter beskrevet her, er det brukt retningsbestemmende begreper som "over", "under", "øvre", "nedre" osv. i tilknytning til figurene for å forenkle beskrivelsen. Det skal dessuten understrekes at de ulike utførelsesformene av den foreliggende oppfinnelsen beskrevet her kan anvendes i ulike orienteringer, slik som skråstilt, invertert, horisontalt, vertikalt, osv., og i ulike konfigurasjoner, uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipper. De illustrerte utførelsesformene tjener heller som eksempler på nyttige anvendelser av prinsippene ifølge oppfinnelsen, som ikke skal anses begrenset til noen spesifikke detaljer ved disse utførelsesformene.

Som skissert i figur 1, er det ført inn en rørstreng 12 (slik som et produksjonsrør) i et brønnhull 14. Rørstrengen 12 omfatter to brønnverktøy 16, 18 og en pakning 20 posisjonert mellom brønnverktøyene. Pakningen 20 isolerer ringrommet 22, 24 som dannes mellom rørstrengen 12 og brønnhullet 14.

Det øvre ringrommet 22 står i strømningsmessig forbindelse med en øvre sone 26 som brønnhullet 14 passerer. Det nedre ringrommet 24 står i strømningsmessig forbindelse med en nedre sone som passeres av brønnhullet 14. Brønnverktøyet 16, 18 omfatter hver en anordning for regulering av strømning 30, 32 (slik som en strupeventil, ventil, strømningsregulator osv.) for regulering av flyt mellom det indre av rørstrengen 12 og de respektive ringrom 22, 24.

For å betjene flytregulatorene 30, 32, omfatter hvert enkelt av brønnverktøyene 16,18 i tillegg en trykkoperert aktuator 34, 36. Ledninger 38 er forbundet med aktuatorene og en fjerntliggende lokasjon, slik som jordoverflata eller en annen overflatelokasjon (for eksempel et undersjøisk brønnhode, flytende eller stasjonær rigg, osv.), eller en fjerntliggende lokasjon i brønnhullet 14.

Det bør være klart at prinsippene ved oppfinnelsen ikke er begrenset til detaljene ved anordningen 10 beskrevet her. For eksempel kan brønnverktøyene 16, 18 omfatte andre anordninger enn flytregulatorer, det er ikke nødvendig å benytte flere brønnverktøy, det er ikke nødvendig at brønnverktøyene er koplet sammen i rørstrengen 12, det kan benyttes ethvert antall brønnverktøy og/eller aktuatorer osv. Anordningen 10 er heller beskrevet som et eksempel på hvordan oppfinnelsen kan utnyttes.

Med henvisning til figur 2 i tillegg, er det illustrert et skjematisk hydraulikkretsdiagram for anordningen 10. Aktuatorene 34, 36 er for enkelhets skyld skissert separat fra resten av brønnverktøyene 16,18 og for å lette beskrivelsen.

Legg merke til at ledningene 38 i figur 1 er representert ved innløpsledning 40 i figur 2 forbundet med hver av aktuatorene 34,36, og innløpsledningene 42,44 er koplet til de respektive aktuatorene. En separat innløpsledning kan omønskelig koples til hver aktuator 34, 36, men i anordningen 10 er det bare brukt en enkelt innløpsledning 40 for å fremme pålitelighet og redusere kostnader. På tilsvarende vis kan det omønskelig koples en enkelt utløpsledning ved begge aktuatorer 34, 36, til en nedihulls manifold for å etablere selektiv kommunikasjon mellom aktuatorene og den fjerntliggende lokasjon via utløpsledningen.

En ventil 46 er koplet mellom innløpsledningen 40 og en trykkilde 48 ved den fjerntliggende lokasjonen. Som skissert i figur 2, er trykkilden 48 ei pumpe, men det kan brukes andre kilder for trykk (slik som en akkumulator, komprimert gass osv.) for å beholde prinsippene ved oppfinnelsen.

En annen ventil 50 er forbundet mellom utløpsledningen 42 og en anordning 52 for måling av fluidvolum. Volummåleren 52 brukes til å måle volumet av et fluid som ledes ut av utløpsledning 42 (eller utløpsledning 44) som beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Nok en ventil 54 er forbundet mellom utløpsledning 44 og volummåleren 52. Det skal understrekes at henholdsvis utløpsledning 42, 44 kan settes i kommunikasjon med volummåleren 52 ved å åpne enten ventil 50 eller ventil 54.

Når en av ventilene 50, 54 er åpnet, strømmer fluid fra den respektive utløpsledning 42, 44 inn i volummåleren 52, for derved å fortrenge et stempel 56. Fortrengningen av stemplet 56 kan måles direkte (slik som via en gradert indikator 58) for på denne måten å gi en direkte måling av fluid som kommer ut gjennom utløpsledning 42 eller 44.

Etter at et forutbestemt volum av fluid er ført ut fra utløpsledningen 42 eller 44, blir den respektive ventilen 50,54 stengt. Fluidet i volummåleren 52 kan deretter ledes til et reservoar 60 via en annen ventil 64, for eksempel ved bruk av en svingkraft som utøves på stemplet 56 av ei fjær 62.

Det kan brukes mange ulike anordninger for måling av fluidvolum i stedet for anordningen 52 skissert i figur 2. Noen få alternative volummålere er illustrert i figur 3-6, men det skal gjøres klart at det kan brukes enhver type volummåler uten å avvike fra prinsippene for oppfinnelsen.

Hver av aktuatorene 34, 36 omfatter et stempel 66, 68. Forskyvning av hvert av stemplene 66, 68 brukes til å betjene det respektive brønnverktøyet 16,18. For eksempel kan forskyvning av stemplet 66 brukes til å forskyve et lukkeorgan eller innsnevringsorgan ved strømningsregulatoren 30. Legg merke til at forskyvning av stemplene 66, 68 kan brukes til å betjene de respektive brønnverktøyene 16,18 eller til å forårsake en endring i drift av de respektive brønnverktøyene, uten på noen måte å avvike fra oppfinnelsens prinsipper.

I drift tilføres trykk til innløpsledningen 40 og begge utløpsledninger 42,44 ved å åpne ventil 46 og tilføre trykk til innløpsledningen fra trykkilden 48. Trykket overføres gjennom innløpsledning 40 og gjennom aktuator 34, 36 til utløpsledning 42,44. Ventilene 50, 54 er på dette tidspunkt stengt for å hindre at trykk unnslipper fra utløpsledningene 42 og 44.

Når det tilførte trykk er stabilisert i innløpsledning 40 og utløpsledning 42 og 44, blir en av ventilene 50, 54 åpnet. Et forutbestemt volum av fluid tillates på denne måten å strømme fra den respektive utløpsledning 42 eller 44 inn i volummåleren 52.

Denne fjerning av et forutbestemt volum av fluid inn til volummåleren 52 forårsaker en forutbestemt forskyvning av de respektive stempel 66 eller 68. Forskyvningen av det respektive stempel 66 eller 68 forårsaker en ønsket operasjon, eller endring av operasjon, i det respektive brønnverktøy 16 eller 18.

Ventilen 50 eller 54 blir deretter stengt, og ventilen 64 åpnes for å lede fluidet ut fra volummåleren 52 til reservoaret 60. Den andre av ventilene 50, 54 kan deretter åpnes for å produsere en ønsket forskyvning av det andre av stemplene 66, 68, eller så kan de samme ventilene åpnes på nytt for å produsere en annen forskyvning av samme stempel.

Dersom det ikke erønskelig med noen ytterligere forskyvning av noen av stemplene 66, 68, kan ventilen 46 stenges. Trykket som tilføres i innløpsledning 40 og utløpsledningene 42, 44 kan opprettholdes i disse ledningene, eller så kan trykket avlastes. Avlastning av trykket kan produsere en viss minimal forskyvning av stemplene 66, 68, men dette kan forutses og tas hensyn til når det respektive stempel forskyves av ventilen 50, 54 som beskrevet foran.

Det er et viktig trekk ved anordningen 10 at trykket tilføres både til innløpsledningen 40 og hver av utløpsledningene 42, 44 før en av ventilene 50, 54 blir åpnet. På denne måten blir ledningene 40, 42,44 trykksatt til et kjent referansetrykk hvorved ledningene har ekspandert til en viss grad, fluidet i ledningene har blitt komprimert til en viss grad, ledningene og fluidet har en omtrentlig likevekttemperatur i brønnen osv.

For å kompensere for temperatur i brønnen, ekspansjon av ledningene 40, 42, 44, kompressibilitet av fluidet i ledningene osv., kan referansetrykket tilføres til ledningene og tillates å stabiliseres. Ventilen 50 kan deretter åpnes og stemplet 66 forskyves til sin fullstendige slaglengde i aktuatoren 34.

Volumet av fluid tilført volummåleren 52 vil dermed representere den fullstendige slaglengden for stemplet 66. En vil dermed kjenne hvilken andel av dette fluidvolumet som kreves for å produsere en tilsvarende proporsjonal forskyvning av stemplet 66.

For eksempelvis å forskyve stemplet 66 bare halvparten av sin slaglengde i aktuatoren 34, bør femti prosent av volumet for full slaglengde fortrenges inn i volummåleren 52. Samme prosedyre kan brukes for å kompensere for temperatur, ekspansjon, kompressibilitet osv. ved drift av den andre aktuatoren 36.

Anordningen 10 produserer mange fordeler framfor kjente metoder for drift av aktuatoren nedihulls. En fordel er at en ikke trenger utføre komplekse beregninger for å kompensere for temperatur, ekspansjon, kompressibilitet osv. for å bestemme volumet av fluid som bør pumpes inn i en innløpsledning for å produsere en ønsket forskyvning av et stempel i en nedihulls aktuator. En annen fordel er at anordningen 10 er relativt ukomplisert og ikke avhenger av komplekse mekanismer eller sensorer nedihulls eller tilhørende kommunikasjonssystemer for å bestemme forskyvningen av et stempel nedihulls. Nok en fordel er at disse fordelene oppnås på en økonomisk måte, kun med installasjon av ledning 40, 42, 44 nede i hullet for å betjene brønnverktøy 16, 18. Ventilene 46, 50, 54, 64, trykkilden 48 og volummåleren 52 installeres ved en overflatelokasjon der de kan betjenes og vedlikeholdes på en lettvint måte.

Med henvisning til figur 3-6, er det illustrert alternative utførelser av fluidmålere for anordningen 10. Bare en del av det hydrauliske kretsdiagrammet i figur 2 er vist i hver av figurene 3-6, men resten av det hydrauliske kretsdiagrammet er fortrinnsvis det samme som skissert i figur 2.

I figur 3 inkluderer en anordning 70 for måling av fluidvolum en sensor som er forbundet mellom ventilene 50, 54 og reservoaret 60. Sensoren kan være en volummåler som direkte måler volumet av fluid som strømmer gjennom sensoren. Sensoren kan i stedet være en strømningsmåler som måler en strømningsrate av fluid gjennom sensoren. I dette tilfellet kan fluidstrømningsraten integreres over tid for å bestemme volumet av fluid som strømmer gjennom sensoren. Andre typer sensorer kan brukes for å overholde prinsippene ved oppfinnelsen.

I figur 4 omfatter en fluidmåler 72 en strømningsregulator som fortrinnsvis opprettholder en relativt konstant strømningsrate for fluid over et bredt trykkintervall. Dersom strømningsraten er kjent (for eksempel ved bruk av en strømningsmåler), kan en dermed bestemme varigheten av flyten som vil produsere et ønsket volum av fluidstrøm. Anordningen 72 kan følgelig omfatte en tidsmåler for å sette en varighet for flyten gjennom anordningen.

I figur 5 omfatter en anordning 74 for måling av fluidvolum en ventil for regulering av flyten inn i reservoaret. Ved kalibrering av anordningen 10 (kompensering for temperatur, ekspansjon, kompressibilitet osv.) som beskrevet foran, etter at referansetrykket har blitt tilført ledning 40,42, 44 og en valgt ventil 50, 54 har blitt åpnet, kan ventilen for anordningen 74 åpnes og tiden det tar for å forskyve det respektive stemplet 66, 68 til sin fullstendige slaglengde kan dermed måles. Når det erønskelig å forskyve det respektive stemplet 66,68 en viss andel av sin fullstendige slaglengde, kan deretter ventilen for anordningen 74 åpnes en tilsvarende andel av den målte fullstendige utslagstid. Anordningen 74 kan følgelig også omfatte en tidsmåler for å sette en varighet av flyten gjennom anordningen.

I figur 6 omfatter en anordning 76 for måling av fluidvolum en flytbegrensning. Flytbegrensningen er fortrinnsvis kalibrert, slik at en strømningsrate av fluid gjennom flytbegrensningen er kjent for et definert fluid, temperatur, trykkforskjell osv. På denne måten kan et forutbestemt volum av fluid ledes gjennom flytbegrensningen, for eksempel ved å integrere strømningsraten over tid eller begrense en varighet for konstant strømningsrate osv. Fordisse formålene kan anordningen 76 også omfatte en tidsmåler for å sette en varighet for flyten gjennom anordningen.

Claims (14)

1. Framgangsmåte for posisjonsregulering av minst en første nedihulls aktuator (34), hvori framgangsmåten omfatter trinnene med å: tilføre trykk til både en innløpsledning (40) og en første utløpsledning (42), forbundet med den første nedihulls-aktuatoren (34); deretter frigjøre et første forutbestemt fluidvolum fra den første utløpsledningen (42), for derved å forskyve et stempel (66) ved den første nedihulls-aktuatoren (34) en tilsvarende første forutbestemt distanse; karakterisert vedå åpne en ventil (50) i den første utløpsledningen (42) i et forutbestemt tidsrom for å tillate at det første forutbestemte fluidvolumet strømmer fra den første utløpsledningen (42).

2. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvori trykktilførselstrinnet i tillegg omfatter tilførsel av trykk til innløps- og utløpsledninger ved flere nedihulls-aktuatorer.

3. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvori innløpsledningen (40) er forbundet med en andre nedihulls-aktuator (36).

4. Framgangsmåte ifølge krav 3, omfatter videre trinnet med å frigjøre et andre forutbestemt fluidvolum fra en andre utløpsledning (44) forbundet med den andre nedihulls-aktuatoren (36), for derved å forskyve et stempel ved den andre nedihulls-aktuatoren en tilsvarende andre forutbestemt distanse.

5. Framgangsmåte ifølge krav 4, hvori trykktilførselstrinnet i tillegg omfatter tilførsel av trykk til den andre utløpsledningen (44).

6. framgangsmåte ifølge krav 1, hvori den første aktuatoren (34) er forbundet med en flytregulator (30), og hvori frigjøringstrinnet i tillegg omfatter endring av en strømningsrate for fluid gjennom flytregulatoren (30).

7. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvori frigjøringstrinnet i tillegg omfatter direkte måling av det første forutbestemte fluidvolumet avgitt fra den første utløpsledningen (42).

8. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvori frigjøringstrinnet i tillegg omfatter registrering av en strømningsrate for fluid fra den første utløpsledningen (42).

9. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvori frigjøringstrinnet i tillegg omfatter regulering av en strømningsrate for fluid fra den første utløpsledningen (42).

10. Framgangsmåte ifølge et av kravene foran, hvori den første innløpsledningen (40) er forbundet med et innløp for den første nedihulls-aktuatoren (34) og den første utløpsledningen (42) er forbundet med et utløp for den første nedihulls-aktuatoren (34); og hvori frigjøringen av et første forutbestemt fluidvolum fra den første utløpsledningen (42) er inn til en fluidvolummåler (52).

11. System (10) for posisjonsregulering av minst en første nedihulls aktuator (34), hvilket system omfatter: den første nedihulls-aktuatoren (34) inkludert i et brønnverktøy (18) posisjonert i en brønn; en innløpsledning (40) forbundet med den første nedihulls-aktuatoren (34) og ragende til en fjerntliggende lokasjon; en første utløpsledning (42) forbundet med den første nedihulls-aktuatoren (34) og ragende til den fjerntliggende lokasjonen; en fluidvolummåler (52) forbundet med den første utløpsledningen (42) ved den fjerntliggende lokasjonen, hvori fluidvolummåleren (52) er operativ til å tilmåle et første forutbestemt fluidvolum fra den første utløpsledningen (42) for derved å forskyve et stempel (66) ved den første nedihulls-aktuatoren (34) en tilsvarende første forutbestemt distanse; karakterisert vedat en ventil (50) er forbundet mellom utløpsledningen (42) og fluidvolummåleren (52).

12. System ifølge krav 11, hvori fluidvolummåleren (52) inkluderer: a) en sensor som direkte måler det første forutbestemte fluidvolumet; eller b) en timer for å begrense en varighet for fluidavgivelse fra den første utløpsledningen; eller c) en strømningsmåler; eller d) en strømningsregulator.

13. System ifølge krav 11, omfatter videre en andre nedihulls aktuator (36) og en andre utløpsledning (44) forbundet med den andre nedihulls-aktuatoren (36), og hvori fluidvolummåleren (52) kan drives til å tilmåle et andre forutbestemt fluidvolum fra den andre utløpsledningen (44) for derved å fortrenge et stempel (68) ved den andre nedihulls-aktuatoren (36) en tilsvarende andre forutbestemt distanse.

14. System ifølge krav 11, hvori brønnverktøyet inkluderer en strømningsregulator, og hvori fortrengningen av stempelet (66) ved den første nedihulls-aktuatoren (34) endrer en strømningsrate gjennom strømningsregulatoren.