NO341086B1

NO341086B1 - Jordboringsverktøy og fremgangsmåte for fremstilling av jordboringsverktøy innbefattende et støtmateriale, og fremgangsmåter for boring gjennom fôringsrør

Info

Publication number: NO341086B1
Application number: NO20110205A
Authority: NO
Inventors: Trung Quoc Huynh; Ii C J Stowe; James S Trahan; Andrew Ponder
Original assignee: Baker Hughes Inc
Priority date: 2008-07-15
Filing date: 2011-02-07
Publication date: 2017-08-21
Also published as: US8479846B2; AU2009271124B2; GB2473784B; AU2009271124A1; WO2010008990A2; BRPI0916187B1; CA2730496A1; NO20110205A1; US20100012387A1; GB201100487D0; BRPI0916187A2; GB2473784A; CA2730496C; WO2010008990A3

Description

PRIORITETSKRAV

Denne søknad krever fordelen av US provisorisk patentsøknad serie nr. 61/080 976 innlevert 15. juli 2008 for "EARTH-BORING TOOLS WITH

PREFERENTIALLY WORN MATERIAL AND METHODS OF MAKING AND USING SUCH TOOLS".

TEKNISK OMRÅDE

Utførelser av den foreliggende oppfinnelse angår generelt jordboringsverk-tøy og mer spesifikt jordboringsverktøy som har en egenskap for å bore i høyvibra-sjonsmiljøer, innbefattende ved boring gjennom foringsrør eller foringsstreng og/eller foringsrørkomponenter, så vel som bruken og fremstillingen av slike verktøy.

BAKGRUNN

US 2006/0070771 A1 omtaler en borkrone innbefattende et kronelegeme med en flate på hvilken to forskjellige typer av skjæreelementer er anbrakt. Den første type av skjæreelementer er tilpasset for boring av minst en underjordisk formasjon og den andre type av skjæreelementer som er egnet for boring gjennom et foringsrør anordnet ved og ved enden av et foringsrør eller foringsstreng og sementeringsutstyr eller andre komponenter, dersom slike er anbrakt i foringsrøret eller foringsstrengen, samt sement i og utvendig til foringsrøret eller foringsstrengen. Den andre type av skjæreelementer fremviser en relativt større eksponering enn den første type av skjæreelementer for å gripe inn i det indre av foringsrør-kronen og, hvis til stede, sementeringsutstyrkomponenter og sement for å bore derigjennom, hvoretter den andre type av skjæreelementer hurtig slites ved inngrep med det underjordiske formasjonsmateriale utvendig av foringsrørkronen, og den første type av skjæreelement fortsetter å bore den underjordiske formasjon. Den første type av skjæreelementer kan omfatte superabrasive skjæreelementer og andre type av skjæreelementer kan omfatte volframkarbid skjæreelementer.

US 6883623 B2 omtaler en rotasjonsborkrone for boring av underjordiske formasjoner utformet med i det minste en beskyttelseskonstruksjon nær de rota-sjonsmessige fremre og bakre kanter av en kalibertrimmer, hvori den i det minste ene beskyttelseskonstruksjon er posisjonert ved vesentlig den samme eksponering som sin tilhørende kalibertrimmer. Apparatet kan spesielt tilveiebringe beskytt-else for kalibertrimmere under boring, utløsning og/eller rotasjon innen et forings-rør dvs. ved bytte av borefluid. Beskyttelseskonstruksjoner kan være konfigurert og lokalisert i henhold til antatte boreforhold innbefattende spiralvinkler. I tillegg kan en beskyttelseskonstruksjon være nær til mer enn en kalibertrimmer samtidig med å ha en vesentlig lik eksponering til hver tilhørende kalibertrimmer. Fremgangsmåter for bruk og fremgangsmåte for rotasjonsborkronekonstruksjon er også omtalt.

Boring av brønner for olje- og gassproduksjon anvender konvensjonelt langsetter forløpende seksjoner, eller såkalte "strenger" av borerør til hvilke, ved en ende, er en borkrone med en stor diameter festet. Etter at et valgt parti av borehullet har blitt boret, er en streng av rørdeler med mindre diameter enn borehullet, kjent som foringsrør, plassert i borehullet. Deretter er ringrommet mellom veggen av borehullet og utsiden av foringsrøret fylt med sement før brønnen er produsert. Under boringen av borehullet, er det ofte ønskelig å bore et retningshull, eller borehull, igjennom siden av foringsrøret ved en vinkel til det opprinnelige borehullet. Slike "sideboring" operasjoner er utført av flere grunner, slik som å unngå, eller bore rund en komponent som tidligere har blitt posisjonert eller satt seg fast i foringsrøret. I tillegg gjør slike operasjoner det mulig å bore flere såkalte "laterale" brønner fra den opprinnelige borehullslokaliseringen.

Mange retningsboringsteknikker innbefatter setting av et orienteringsverktøy slik som en ledekile i borehullet innen foringsrøret ved en ønsket dybde. En ledekile har en skrå øvre overflate, eller rampe, som retter et boreverktøy inn i sideveggen av foringsrøret i den opprinnelige brønnboringen. Typisk består ledekile-ramper av et vanskelig-å-bore, glatt-overflatemateriale som på den måten å være mere effektivt for å styre et rotasjonsborningsverktøy mot foringsrøret. Likeledes består foringsrøret typisk av et robust, borbart jernbasert materiale slik som f.eks. et høystyrkelegeringsstål. Når ledekilen er satt på plass er en roterende vindusfres eller annet boreverktøy typisk anvendt som følger buen av ledekilen gjennom foringsrørsideveggen. Når det roterende boreverktøy opptar den indre overflate av sideveggen til foringsrøret og er vesentlig kilet mellom ledekilerampen og forings-røret, vil boreverktøyet ofte erfare en vesentlig grad av høy-amplitudevibrasjon til å begynne med da noen skjærelementer derpå løper over og går over mellom kontakt med det harde ledekilerampematerialet og foringsrørmaterialet. Disse vibra-sjoner avtar typisk når boreverktøyet har tilstrekkelig etablert et skjæremønster i foringsrørveggen. I mange tilfeller kan denne kraftige utgangsvibrasjon forårsake overabrasive skjæreelementer på boreverktøyet for å splinte eller til og med briste, og svikte for tidlig før de til og med vesentlig opptar foringsrørmaterialet og formasjonsmaterialet utvendig av foringsrøret.

For å muliggjøre effektiv boring av foringsrør, vil det være ønskelig å ha en borkrone eller verktøy som tilbyr egenskapene av å beskytte skjæreelementene ved initial kontakt med foringsrøret for å muliggjøre at skjæreelementet borer gjennom foringsrøret og deretter utvendig formasjonsmateriale når foringsrøret har blitt tilstrekkelig koblet.

OMTALE AV OPPFINNELSEN

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et jordboringsverktøy, kjennetegnet ved at det omfatter: et legeme som omfatter en flate;

et flertall av skjæreelementer posisjonert over flaten av legemet; og

et støtmateriale posisjonert på i det minste et parti av legemet og som omfatter et materiale med en lavere abrasjonsmotstand enn legemet, hvori støt-materialet har en relativ eksponering i det minste lik med i det minste noen skjæreelementer til flertallet av skjæreelementer.

Foretrukne utførelsesformer av jordboringsverktøyet er videre utdypet i kravene 2 til og med 5.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås videre ved en fremgangsmåte for å bore materialet til et foringsrør anbrakt i en underjordisk formasjon,

kjennetegnet ved at den omfatter:

styring av et roterende jordborverktøy mot en indre overflate av et forings-rør, jordboringsverktøy omfatter et støtmateriale posisjonert på i det minste et parti av et legeme til jordboringsverktøyet, støtmaterialet har en lavere abrasjonsmotstand enn legemet og en relativ eksponering som i det minste er lik med en relativ eksponering av flertallet av skjæreelementer anbrakt på legemet;

under rotasjon opptas den indre overflate av foringsrøret med i det minste støtmaterialet posisjonert på det i det minste ene parti av legemet; og

støtmaterialet slites bort i samsvar med inngrepet derav med den indre overflate av foringsrøret etter som jordboringsverktøyet skjærer seg inn i overflaten til foringsrøret.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 7 til og med 11.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås også ved en fremgangsmåte for å fremstille et jordboringsverktøy,

kjennetegnet ved at det omfatter:

forming av et legeme som omfatter en flate ved en fremre ende derav og med en bærestamme forbundet dertil ved en bakre ende derav; posisjonering av flertall av skjæreelementer på i det minst et parti av legemet: å anbringe på i det minste et parti av legemet et støtmateriale omfattende et materiale med en lavere abrasjonsmotstand enn legemet og for en relativ eksponering i det minste vesentlig lik med en relativ eksponering av i det minste noen av flertallet av skjæreelementer.

Fremgangsmåten ifølge krav 12 er videre utdypet i kravene 13 til og

med 17.

Det er omtalt forskjellige utførelser som omfatter jordboringsverktøy utformet til bruk i høyvibrasjonsmiljøer. I en eller flere utførelser kan et slikt jordborings-verktøy innbefatte et legeme som omfatter en flate. Et flertall av skjæreelementet kan være posisjonert over flaten av legemet. Et støtmateriale kan være posisjonert på i det minste et parti av legemet. Støtmaterialet kan omfatte et materiale med en lavere abrasjon (slitasje) motstand enn legemet og kan være anbrakt med en relativ eksponering i det vesentlige lik med, eller større enn i det minste noen skjæreelementer til flertallet av skjæreelementer.

Andre utførelser omfatter fremgangsmåter for boring av materiale til et foringsrør anbrakt i en underjordisk formasjon. En eller flere utførelser av slike fremgangsmåter kan omfatte styring av et roterende jordboringsverktøy mot en indre overflate av et foringsrør. Jordbordingsverktøyet kan omfatte et støtmateriale posisjonert på i det minste et parti av et legeme til jordboringsverktøyet. Støt-materialet kan ha en lavere abrasjonsmotstand enn legemet og en relativ eksponering vesenlig lik med, eller større enn et flertall av skjærelementene anbrakt på legemet. Under rotasjon kan den indre overflate av foringsrøret gripe inn i i det minste støtmaterialet posisjonert på det i det minste ene partiet av legemet. Støt-materialet kan slites bort i samsvar med inngrep av støtmaterialet med den indre overflate av foringsrøret etter som jordboringsverktøyet skjærer seg inn i overflaten av foringsrøret.

Ytterligere utførelser omfatter fremgangsmåter for å fremstille jordborings-verktøy. En eller flere utførelser av slike fremgangsmåter kan omfatte forming av et legeme omfattende en flate ved en fremre ende derav og med en bærestamme forbundet dertil ved en bakre ende derav. Et flertall av skjæreelementer kan være posisjonert på i det minste et parti av legemet. Et støtmateriale kan være anbrakt på i det minste et parti av legemet for en relativ eksponering vesentlig lik med, eller større enn i det minste noen av flertallet av skjæreelementer. Støtmaterialet kan omfatte et materiale med en lavere abrasjonsmotstand enn legemet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 er et elevasjonsriss av en borkrone i henhold til i det minste en utførelse. Figur 2 er et planriss av en borkrone i henhold til i det minste en utførelse.

METODE(R) FOR Å UTFØRE OPPFINNELSEN

Illustrasjonene presentert heri er i noen tilfeller ikke virkelige riss av ethvert spesielt støtmateriale eller borkrone, men er kun idealiserte fremstilinger som er anvendt for å beskrive den foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan elementer som er felles mellom figurer inneha de samme nummeriske angivelser.

Forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse omfatter jordborings-verktøy omfattende et område av materiale posisjonert derpå for å oppta et parti av foringsrør eller formasjonsmateriale før noen skjæreelementer på jordborings-verktøyet opptar foringsrøret eller formasjonsmaterialet.

Med referanse til figur 1 og 2 er en borkrone i formen av en fast kutter eller såkalt "driv" krone, i henhold til utførelser av den foreliggende oppfinnelse illustrert. Borkrone 100 innbefatter et legeme 102 med en flate 104 og generelt radialt for-løpende blader 106, som danner fluid løp 108 derimellom som forløper til skrot-spor 110 mellom periferisk tilstøtende blader 106. Kronelegemet 102 kan omfatte en wolfram karbid matriks eller stållegeme, begge er velkjent innen fagområdet.

Blader 106 kan innbefatte et målområde 112 som er utformet for å danne den ytterste radius av borkronen 100 og således radiusen til veggoverflaten av et borehull boret derved. Målområder 112 omfatter langsgående oppadtrettede (etter som borkronen 100 er orientert under bruk) forlengelser av blader 106.

Borkrone 100 kan også være anordnet med lommer 114 i blader 106 som kan være utformet for å motta skjæreelementer 116. Skjæreelementer 116 er utformet for å være i stand til å skjære igjennom boringsrør og/eller underjordiske formasjoner. Skjærelementer 116 kan derfor omfatte et diamantbordparti tilpasset for boring gjennom foringsrør og/eller underjordiske egenskaper. Som benyttet heri er betegnelsen "diamantbord" ikke-begrensende for den fysiske utforming av diamantpartiet til skjæreelementet, og innbefatter både enkle krystalldiamant, diamant-til-diamantbundet tilsetninger av diamantkorn i formen av såkalte polykrystallinsk diamant (PDC) og termisk stabil polykrystallinsk diamant, betegnet

"TSP'er" (som indikerer termisk stabile produkter) så vel som strukturer av et hardt materiale, f.eks. et karbid, impregnert med naturlig diamant eller syntetisk diamant korn eller en kombinasjon derav. Slike strukturer er eksemplifisert såkalte "impreg-nerte segmenter" benyttet på drivkroner for ekstrem hard formasjonsboring. Kom-binasjoner av det foregående kan også være anvendt. Videre betyr betegnelsen "diamantbord" en struktur med tilstrekkelig styrke, støt og operasjonsmotstand for å være tilpasset for skjæring av underjordiske (fjell) formasjoner for underjordiske distanser. Videre omfatter som benyttet heri betegnelsen "diamant" andre superabrasive materialer, innbefattende uten begrensning kubisk bornitrid og diamant-lignende karbon.

Borkrone 100 er videre anordnet med et støtmateriale 118 posisjonert over en eller flere partier av borelegemet 102. Støtmaterialet 118 kan omfatte et material utformet for å slites hurtigere enn materialet som inneholder borelegemet 102. Støtmaterialet 118 kan også være utformet for å slites hurtigere enn materialet som dekker partiet av en ytteroverflate av borelegemet i forskjellige sliteområder, slik som et såkalt "hardbelegg" materiale. For eksempel kan støtmaterialet 118 omfatte et materiale med lavere abrasjonsmotstandsegenskaper enn abrasjons-motstandsegenskapene til wolfram karbid i en legeringsmatriks, et metallegerings-materiale eller et konvensjonelt hardbeleggmateriale. Ved hjelp av eksempel og begrensning kan støtmaterialet 118 omfatte en bronse, slik som silikonbronse eller aluminiumbronse, eller annet materiale med lignende abrasjonsmotstandsegenskaper.

Generelt kan støtmaterialet 118 være posisjonert i de områder eller over disse partier av legemet 102 hvor utgangsstøt mellom borkronen 100 og forings-røret eller formasjonsmaterialet sannsynlig vil oppstå ved boring, basert på erfar-ing eller matematisk modellering. Ved hjelp av eksempel og ikke begrensning omfatter noen utførelser en borkrone 100 utformet for å bore igjennom en foringsrør-vegg. I slike utførelser kan bruken av en konvensjonell ledekile for å styre borkronen 100 i foringsrørveggen generelt vinkle borkronen 100 slik at i det minste er et utgangsstøtpunkt ved hvilket borkronen 100 kontakter foringsrørveggen skulderområdet 120. I en slik utførelse kan støtmaterialet 118 være posisjonert på i det minste et blad 106 ved skulderområdet 120. I en annen utførelse kan støtmateria-let 118 være posisjonert i målområdet 112. I enda andre utførelser kan støtmate-rialet 118 være posisjonert i både skulderområdet 120 og målområdet 112. I en annen utførelse kan støtmaterialet være posisjonert på en eller flere partier av flaten 104. Det skal bemerkes at disse plasseringer ikke er ment å være begrensende. Selvfølgelig kan støtmaterialet 118 være posisjonert i en variant av forskjellige lokaliseringer i henhold til det spesifikke kronelegemet og flateutformingen, kutteplasseringen, orienteringen og eksponeringen og boreanvendelsen.

I noen utførelser kan støtmaterialet 118 være utformet som en struktur med en spesifikk form. Ved hjelp av eksempel og ikke begrensning kan støtmaterialet 118 være formet som en opphøyet struktur som forløper radialt utover langs en eller flere blader 106 og forbundet med en eller flere skjæreelementer 116. I noen utførelser kan strukturen være utformet i formen av en eller flere skjærestrukturer som har en eller flere skjærflater. I enda andre utførelser kan støtmaterialet 118 være formet som en opphøyet overflate på bladet eller målområdet, som illustrert ved støtmaterialet 118 i målområdet 112 i figur 1.

I enhver av de overveide utforminger kan støtmaterialet 118 generelt være utformet for å tilveiebringes strukturer og/eller overflater med en relativ eksponering i det minste vesentlig lik med, eller større enn eksponeringen av skjæreelementene 116. Som benyttet heri indikerer generelt betegnelsen "eksponering" av et kutteelement 116 eller støtmaterialet 118 dets fremspringavstand over et parti av en borkrone, f.eks. en bladoverflate eller profil derav, til hvilket den er montert. Imidlertid ved referanse spesifikt til den foreliggende oppfinnelse er "relativ eksponering" benyttet for å angi en forskjell i eksponeringen mellom et skjæreelement 116 og støtmaterialet 118. Mer spesifikt kan betegnelsen "relativ eksponering" være benyttet for å angi en forskjell i eksponering mellom et kutteelement 116 og et parti av støtmaterialet 118 som valgfritt kan være lokalisert i umiddelbar nærhet i retning av borerotasjon og langs den samme lignende rota-sjonsbane. I noen utførelser kan støtmaterialet 118 generelt være beskrevet som rotasjonsmessig "å følge" skjæreelementer 116 og i nær rotasjonsmessig nærhet på det samme bladet 106. Imidlertid kan støtmaterialet 118 også være lokalisert for rotasjonsmessig å "lede" tilhørende skjæreelementer 116, for å fylle et område mellom lateralt tilstrømmende skjæreelementer 116, eller forskjellige kombinasjo-ner av enhver av det foregående.

I noen utførelser kan støtmaterialet 118 være benyttet i kombinasjon med en eller flere adskilte skjærere anbrakt på flaten 104 til borkronen 100, den ene eller flere av de adskilte skjærere er forskjellig fra, og i tillegg til skjæreelementene 116. Noen ikke-begrensende eksempler på slike skjærere er beskrevet i US patent publikasjon 2007/0079995 og US søknad nummer 12/030 110. Slike adskilte, ytterligere skjærere er generelt posisjonert for å ha en relativ eksponering større enn de primære skjæreelementene. Derfor kan i utførelser hvor slike adskilte skjærere er anvendt, støtmaterialet 118 omfatte en relativ eksponering større enn eller lik med den relative eksponering av adskilte skjærere, for å absorbere hoved-delen av støtbelastningene når borkronen først opptar foringsrøret eller formasjonsmaterialet som skal bores.

Ytterligere utførelser av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot fremgangsmåter for å forme jordboringsverktøy. Forming av et jordboringsverktøy, i henhold til noen utførelser, kan omfatte forming av et legeme 102 omfattende en flate 104 ved en fremre ende derav og en bærestamme ved en bakre ende derav. Legemet 102 kan være formet fra et metall eller metallegering, slik som stål, eller et partikkel-matriks komposittmateriale slik som wolfram karbid matriksmateriale. I utførelser hvor borelegemet 102 er formet av et partikkel-matriks komposittmateriale, kan borelegemet 102 være formet ved konvensjonelle infiltrasjonsfrem-gangsmåter (hvor harde partikler (f.eks. wolfram karbid) er infiltrert ved et smeltet flytende metall matriksmateriale (f.eks. en kopperbasert legering) innen en ildfast form), så vel som ved nyere fremgangsmåter som generelt innbefatter pressing av en pulverblanding for å forme et grønt pulverpressemne, og sintring av det grønne pulverpressemne for å forme et borelegeme 102. Det grønne pulverpresseemne kan være maskineri om nødvendig eller ønsket før sintring ved å benytte konvensjonelle maskineringsteknikker lik de som er benyttet for å forme stållegemer eller stålplatestrukturer. Selvfølgelig kan i noen utførelser, egenskaper (f.eks. skjæring av elementlommer etc.) være formet med kronelegemet 102 i en grønn pulver-pressemnetilstand, eller i en delvis sintret brun legemetilstand. Videre kan ytterligere maskineringsprosesser være utført etter sintring av det grønne pulverpressemne til den delvis sintrede brune tilstand, eller etter sintring av det grønne pulverpressemne til en ønsket sluttetthet.

Et flertall av skjæreelementet 116 kan være anbrakt på flaten 104 (f.eks. i lommer 114 til en eller flere blader 106). Kutteelementene 116 kan være festet på bladene 106 til borkronen 100 ved hjelp av lodding, sveising, klebemessig, meka-nisk eller som ellers er kjent på fagområdet.

Et støtmateriale kan være påført eller anbrakt på kronelegemet 102 ved konvensjonelle teknikker passende for det benyttede spesifikke materiale. I henhold til minst noen utførelser kan støtmaterialet være anbrakt ved sveising av støt-materialet på den ene eller flere overflater av kronelegemet 102. Ved hjelp av eksempel og ikke som begrensning, kan i utførelser hvor støtmaterialet omfatter et bronsemateriale, slik som silikonbronsemateriale, et bronsemateriale være anbrakt ved sveising av en bronsesveisevaier og forming av materialet til den ønskede størrelse og form på kronelegemet 102. Enhver konvensjonell sveiseprosess kan være benyttet slik som ved hjelp av kun ikke-begrensende eksempel, autogen, MIG, TIG, SMA, SCA, PTA etc.

Ytterligere utførelser av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot frem-gangmåter for boring i høye vibrasjonsmiljøer. Ved hjelp av eksempel og ikke som begrensning kan en borkrone 100 i henhold til i det minste noen utførelser være benyttet for å bore gjennom et parti av foringsrør, slik som en foringsrørsidevegg. Under bruk kan borkrone 100 være posisjonert i borehullet og styrt mot sideveggen av foringsrøret. Borkronen 100 kan være styrt mot sideveggen av foringsrøret ved anvende en ledekile eller annen kjent innretning. Etter som borkronen 100 hviler mot ledekilen kan en eller flere partier av støtmaterialet 118 være posisjonert på borkronen 100 for initialt å oppta foringsrørsideveggen. Ved boring inn i foringsrørsideveggen kan støtmaterialet 118 slites bort for å eksponere eller mer fullstendig eksponere skjæreelementene 116 og/eller andre skjærestrukturer når de er tilstede. I noen utførelser kan støtmaterialet 118 være vesentlig utformet slik at materialet er tilstrekkelig slitt bort for å eksponere skjæreelementene 116 og/eller andre kuttestrukturer når borkronen 100 vesentlig har etablert et skjære-mønster i foringsrøret. I noen utførelser kan skjæremønsteret være tilstrekkelig etablert, og støtmaterialet 118 tilstrekkelig slitt bort etter at borkronen 100 har boret omkring (12,7 cm) inn i foringsrørsideveggen. Borkronen 100 kan så fortsette å bore gjennom enhver gjenværende foringsrørvegg så vel som formasjonsmaterialet tilstøtende foringsrøret og utover foringsrøret.

Idet visse utførelser er blitt beskrevet og vist i de vedføyde tegninger, er slike utførelser kun illustrative og ikke begrensende for området av oppfinnelsen, og denne oppfinnelse er ikke begrenset til de spesifikke konstruksjoner og arrangementer vist og beskrevet, siden mange andre tillegg og modifikasjoner til, og utelatelser fra, de beskrevede utførelser vil være åpenbare for en som er normalt faglært på området. Således er området for oppfinnelsen kun begrenset av det bokstavelige språk og rettslige ekvivalenter av kravene som følger.

Claims

1. Jordboringsverktøy, karakterisert vedat det omfatter: et legeme (102) som omfatter en flate (104); et flertall av skjæreelementer (116) posisjonert overflaten (104) av legemet (102); og et støtmateriale (118) posisjonert på i det minste et parti av legemet (102) og som omfatter et materiale med en lavere abrasjonsmotstand enn legemet (102), hvori støtmaterialet (118) har en relativ eksponering i det minste lik med i det minste noen skjæreelementer (116) til flertallet av skjæreelementer (116).

2. Jordboringsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat støtmaterialet (118) er i det minst en av: posisjonert på i det minste en av et skulderområde (120) og et målområde (112) til legemet (102); bestående av bronse; utformet som en skjærestruktur; og utformet for å ha en relativ eksponering større enn i det minste noen av skjæreelementene (116) til flertallet av skjæreelementer (116).

3. Jordboringsverktøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat det videre omfatter i det minste en adskilt skjærer, i tillegg til flertallet av skjæreelementer (116), posisjonert på legemet (102), den i det minste ene adskilte skjærer har en større relativ eksponering enn de minst noen skjæreelementer (116) til flertallet av skjæreelementer (116).

4. Jordboringsverktøy ifølge krav 3, karakterisert vedat støtmaterialet (118) posisjonert på i det minste et parti av legemet (102) er posisjonert nær den minst ene adskilte skjærer og har en større relativ eksponering enn eksponeringen til den minst ene adskilte skjærer.

5. Jordboringsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter et hardbeleggmateriale posisjonert mellom i det minste et parti av legemet (102) og støtmaterialet (118), hardbeleggmaterialet omfatter en høyere abrasjonsmotstand enn støtmaterialet.

6. Fremgangsmåte for å bore materialet til et foringsrør anbrakt i en underjordisk formasjon, karakterisert vedat den omfatter: styring av et roterende jordborverktøy mot en indre overflate av et forings-rør, jordboringsverktøy omfatter et støtmateriale (118) posisjonert på i det minste et parti av et legeme (102) til jordboringsverktøyet, støtmaterialet (118) har en lavere abrasjonsmotstand enn legemet (102) og en relativ eksponering som i det minste er lik med en relativ eksponering av flertallet av skjæreelementer (116) anbrakt på legemet (102); under rotasjon opptas den indre overflate av foringsrøret med i det minste støtmaterialet (118) posisjonert på det i det minste ene parti av legemet (102); og støtmaterialet (118) slites bort i samsvar med inngrepet derav med den indre overflate av foringsrøret etter som jordboringsverktøyet skjærer seg inn i overflaten til foringsrøret.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat styring av det roterende jordboringsverktøy mot den indre overflate av foringsrøret omfatter anvendelse av en ledekile for å styre det roterende jordboringsverktøyet mot den indre overflate av foringsrøret.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat engasjeringen av den indre overflate av forings-røret med støtmaterialet (118) omfatter engasjering av den indre overflate med foringsrøret med støtmaterialet (118) posisjonert på et skulderområde (120) av legemet (102).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat bortslitingen av støtmaterialet (118) etter som jordboringsverktøyet skjærer seg inn i overflaten av foringsrøret omfatter bortsliting av støtmaterialet (118) for å eksponere i det minste en av en annen skjærestruktur og flertallet av skjæreelementer (116) når jordboringsverktøyet etablerer et skjære-mønster i foringsrøret.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert vedat bortskjæringen av støtmaterialet (118) for å eksponere i det minste en annen skjærestruktur og flertallet av skjæreelementer (116) når jordboringsverktøyet etablerer skjæremønsteret i foringsrøret omfatter bortsliting av støtmaterialet (118) for å eksponere i det minste en av en annen skjærestruktur og flertallet av skjæreelementer (116) når jordboringsverktøyet har skåret omkring 12,7 cm inn i foringsrøret.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat det videre omfatter å fortsette å bore inn i den underjordiske formasjonen på utsiden av foringsrøret.

12. Fremgangsmåte for å fremstille et jordboringsverktøy,karakterisert vedat det omfatter: forming av et legeme (102) som omfatter en flate (104) ved en fremre ende derav og med en bærestamme forbundet dertil ved en bakre ende derav; posisjonering av flertall av skjæreelementer (116) på i det minst et parti av legemet (102): å anbringe på i det minste et parti av legemet (102) et støtmateriale (118) omfattende et materiale med en lavere abrasjonsmotstand enn legemet (102) og for en relativ eksponering i det minste vesentlig lik med en relativ eksponering av i det minste noen av flertallet av skjæreelementer (116).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat forming av legemet (102) videre omfatter forming

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat anbringelse av støtmaterialet (118) på i det minste et parti av legemet (102) omfatter i det minste en av: å anbringe støtmaterialet (118) på i det minste en av et skulderområde (120) og et målområde (112) av legemet (102); å anbringe støtmaterialet (118) i formen av en skjærestruktur på i det minste et parti av legemet (102); å anbringe støtmaterialet (118) på en overflate av i det minste et radielt for-løpende blad (106) på flaten til legemet (102); å anbringe støtmaterialet (118) som omfatter bronse på i det minste et parti av legemet (102); og å anbringe støtmaterialet (118) for en relativ eksponering større enn i det minste noen av flertallet av skjæreelementer (116).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat det videre omfatter å anbringe i det minste en adskilt skjærer på i det minste et parti av legemet (102) med en større relativ eksponering enn i det minste noen skjæreelementer (116) til flertallet av skjæreelementer (116).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert vedat det anbringer et støtmateriale (118) omfatter å anbringe støtmaterialet (118) posisjonert nær den i det minste ene adskilte skjærer og med en større relativ eksponering enn eksponeringen til den i det minste ene adskilte skjærer.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat det videre omfatter å anbringe et hardbeleggmateriale som omfatter en høyere abrasjonsmotstand enn støtmaterialet (118) på i det minste ett parti av legemet (102) lokalisert mellom legemet (102) og støt-materialet (118).