NO340747B1 - Fremgangsmåte ved interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, innbefattet en fremgangsmåte for intelligent avføling av sammenhenger forkastninger imellom - Google Patents

Description

Det som er beskrevet i denne spesifikasjon gjelder en fremgangsmåte og tilsvarende system, programlagringsutstyr og datamaskinprogram for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, og særlig en fremgangsmåte for intelligent avføling av relasjoner forkastninger imellom, som del av en forkastningstolkeprosess.

Når datamaskiner er en foretrukket måte å karakterisere olje- og gassreservoarer på, for det formål å bore brønnhull eller ta andre avgjørelser som behøves for utvinning, forenkler "interaktiv automatisering av forkastningsmodellering" en tradisjonelt uhensiktsmessig prosess for generering av forkastningsrammeverk. Reservoarstrukturen (dvs. jordlag (strata), forkastninger, geologiske objekter ( geobodies) står sentralt ved reservoarmodellering. Denne spesifikasjon beskriver en fremgangsmåte ved "interaktiv automatisering av forkastningsmodellering" som gjelder utvidelser og forbedringer av den måte forkastningsstrukturer i en formasjon modelleres på, som en underbygget del ved forkastningstolkning.

De etterfølgende US-patenter angis her som referanse: (1) US-patent nr. 5 982 707 meddelt Abbott, med tittel " Method and Apparatus for Determining Geologic Relationships for Intersecting Faults", og (2) US-patent nr. 6 014 343 meddelt Graf m.fl., med tittel: " Automatic Non- Artifically Extended Fault Surface Based Horizon Modeling System".

Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Et aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte ved interaktiv a utom ti-sering av forkastningsmodellering, som omfatter at en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom et par forkastninger avføles og en endelig modell fremvises, som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er sammenkoblet.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et programlagringsutstyr som kan leses av en maskin som håndgripelig har et program av instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennomføre fremgangsmåtetrinn ved interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter at en forkastnings/- forkastnings-relasjon mellom par av forkastninger avføles og en endelig modell fremvises, som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er sammenkoblet.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et datamaskinprogram tilpasset for å bli utført av en prosessor, idet datamaskinprogrammet, når det utføres av prosessoren,

utføreren prosess for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, idet prosessen omfatter at en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom et par forkastninger avføles, og en endelig modell vises frem, som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er sammenkoblet.

Et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for intelligent avføling av relasjoner forkastninger imellom som en del av en forkastningstolkeprosess, idet fremgangsmåten omfatter at det beregnes modeller av en eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, en tilstand påvises, hvor data tilknyttet en forkastning som blir tolket, angir at forkastningen er nær en eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og en eller flere andre forkastninger er potensielt relaterte forkastninger, den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor en tolker, tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger og en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger beregnes for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et programlagringsutstyr som kan leses av en maskin som angripelig har et program med instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennomføre fremgangsmåtetrinn for intelligent avføling av relasjoner forkastninger imellom som del av en forkastningstolkeprosess, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter at det beregnes modeller av en eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, en tilstand påvises, hvor data tilknyttet en forkastning som blir tolket, angir at forkastningen er nær en eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og en eller flere andre forkastninger er potensielt relaterte forkastninger, den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor en tolker, tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger og en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger beregnes for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et datamaskinprogram tilpasset for å bli utført av en prosessor, idet datamaskinprogrammet når det utføres av prosessoren, utføres en fremgangsmåte for intelligent avføling av relasjoner forkastninger imellom som del av en forkastningstolkeprosess, idet fremgangsmåten omfatter at det beregnes modeller av en eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, en tilstand påvises, hvor data tilknyttet en forkastning som blir tolket, angir at forkastningen er nær en eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og en eller flere andre forkastninger er potensielt relaterte forkastninger, den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor en tolker, tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger og en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger beregnes for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et system tilpasset for intelligent avføling av relasjoner forkastninger imellom som del av en forkastningstolkeprosess, idet systemet omfatter en første anordning tilpasset for å beregne modeller av en eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, en andre anordning tilpasset for å påvise en tilstand hvor data knyttet til en forkastning som tolkes, angir at forkastningen er nær en eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og den ene eller flere andre forkastninger er potensielt relaterte forkastninger, en tredje anordning tilpasset for å presentere den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor en tolker, og hvor tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at det eksisterer en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger, og en fjerde anordning tilpasset for å beregne en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et system tilpasset for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, som omfatter en første anordning tilpasset for å avføle en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom par av forkastninger og en andre anordning tilpasset for å vise frem en endelig modell som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er sammenkoblet.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte ved avføling av relasjoner forkastninger imellom, som omfatter at interrelasjoner blant forkastninger avføles automatisk, og hvor en endelig modell som inneholder krysningskurven mellom forkastninger og en forkastning avkortet ved kurven presenteres ovenfor en tolker, som representerer interrelasjoner blant forkastninger.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse gjelder et datamaskinprogram tilpasset for å utføres av en prosessor, idet datamaskinprogrammet, når det utføres av prosessoren, utfører en prosess for avføling av relasjoner mellom forkastninger, idet prosessen omfatter at interrelasjoner blant forkastninger avføles automatisk og en endelig modell som inneholder krysningskurven mellom forkastninger og en forkastning avkortet ved kurven presenteres ovenfor en tolker, som representerer interrelasjoner mellom forkastninger.

Et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse gjelder et programlagringsutstyr som kan leses av en maskin som angripelig har et sett instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennomføre fremgangsmåtetrinn for avføling av relasjoner mellom forkastninger, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter at interrelasjoner blant forkastninger avføles automatisk og en endelig modell som inneholder krysningskurven mellom forkastninger og en forkastning avkortet ved kurven presenteres overfor en tolker, som representerer interrelasjoner blant forkastninger.

Et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse gjelder et system tilpasset for avføling av relasjoner mellom forkastninger, og som omfatter en anordning tilpasset for automatisk å avføle interrelasjoner blant forkastninger og en anordning tilpasset for å presentere en endelig modell som inneholder krysningskurven mellom forkastninger og en forkastning avkortet ved kurven ovenfor en tolker, som representerer interrelasjoner blant forkastninger.

Ytterligere anvendelsesområder vil fremgå av den detaljerte beskrivelse som er gitt nedenfor. Det skal imidlertid forstås at den detaljerte beskrivelse og de spesifikke eksempler gitt nedenfor bare er gitt for illustrasjonsformål, siden forskjellige endringer og modifikasjoner innenfor idéen og omfanget av den forkastningsmodellerende programvare, som er beskrevet og patentsøkt i denne spesifikasjon, vil bli klare for fagfolk på området ved lesing av den etterfølgende detaljerte beskrivelse.

En full forståelse vil oppnås fra den detaljerte beskrivelse gitt nedenfor og de vedføyde tegninger som bare er gitt for illustrasjonsformål og ikke er ment å være begrensende i noen utstrekning, og på hvilke: Fig. 1 viser en arbeidsstasjon eller annet datamaskinsystem som lagrer en program- varepakke kjent som "den forkastningsmodellerende programvare", Fig. 2 og 3 viser et blokkskjema som beskriver en første utførelse (A) av funksjonen som

praktiseres av den forkastningsmodellerende programvare vist i fig. 1,

Fig. 4 og 5 viser et blokkskjema som beskriver en andre utførelse (B) av funksjonen som praktiseres av den forkastningsmodellerende programvare i fig. 1, Fig. 6 viser eksempel på en strukturmodell av jordlag og forkastninger i en forkastnings-befengt jordformasjon,

Fig. 7 er en toppskisse som viser jordlaget 82b i fig. 6 sett fra delelinjen 7-7 i fig. 6,

Fig. 8 viser et nettverk som i sin helhet består av forkastninger,

Fig. 9 og 11-13 er forskjellige illustrasjoner av forkastningsrelasjoner som anvendes eller

ikke anvendes,

Fig. 10 viser forkastningstolkedata, også kjent som "forkastningskutt", av to forkastninger, Fig. 14 viser hvordan en forkastningskant ( tip loop) vil opptre når den modelleres uten

relasjon til noen annen forkastning,

Fig. 15 beskriver prosesstrinn som brukes for å påvise nærværet av en annen forkastning nær ved den som blir tolket, idet fig. 15 (som inneholder en mengde av trinnene som gjelder påvisning av forkastningsnærhet) er en detaljert konstruksjon av hva som er nær trinnet 20 i fig. 2, mens fig. 15 også er en detaljert konstruksjon av hva som er nær trinn 21 i fig. 4, Fig. 16 viser et sett punkter (sentralt plassert i figuren) som befinner seg nær den

avkortede forkastning lengst til høyre, og

Fig. 17 viser at etter at en tolker har bekreftet at en forkastnings/forkastnings-relasjon er gyldig, modelleres krysningen mellom de to forkastninger, slik som angitt med den lengste linje som er vist i fig. 17, Fig. 18 beskriver prosesstrinn som benyttes for å projisere en tolket forkastning på en nærliggende forkastning og beregne den felles krysningskurve mellom forkastningene, idet fig. 18 er en detaljert konstruksjon av trinnet 28 i fig. 3 og fig. 18 også er en detaljert konstruksjon av trinn 31 i fig. 5, Fig. 19 viser den endelige modell av to relaterte forkastninger, hvor den ene forkastning er

modellert opp til, og ender ved, en felles krysning med den annen forkastning,

Fig. 20 og 21 viser det endelige formål for den ovenfor angitte metode ved forkastningsmodellering vist i fig. 2 og 3, og i fig. 4 og 5, dvs. å trekke ut olje og/eller gass fra en jordformasjon, idet fig. 20 illustrerer jordformasjonens egenskaper, innbefattet en lokalisering i jordformasjonen hvor olje og/eller gass befinner seg, mens fig. 21 viser en borerigg som er anordnet over vedkommende sted i jordformasjonen, idet boreriggen brukes for å trekke ut olje og/eller gass fra stedet i jordformasjonen vist i fig. 20, Fig. 22 og 23 viser en fremgangsmåte ved generering av en brønnloggrapport ( log output

record),

Fig. 24, 25 og 26 viser en fremgangsmåte ved generering av en redusert rapport med seismiske data, og Fig. 27 viser hvordan brønnloggrapporten i fig. 23 og den reduserte rapport med seismiske data i fig. 26 sammen og i kombinasjon representerer inngangsdataene 15, som tilføres datamaskinsystemet 10 i fig. 1.

Denne spesifikasjon beskriver et konsept kjent som "interaktiv automatisering av forkastningsmodellering" som er en prosess som utføres som en del av forkastningstolkning i forbindelse med olje- og/eller gassleting og -produksjon. Den interaktive automatisering av forkastningsmodelleringen forenkler en tradisjonelt uhensiktsmessig prosess ved generering av forkastningsrammeverk. Under tolkningen benyttes bakgrunnsmodeller-ingsprosesser som gir automatisk avfølte relasjoner blant forkastninger. Disse bak-grunnsprosesser (drøftet på ny senere i denne spesifikasjon) generer automatisk forkastningsoverflater under tolkningen og påviser deres relative nærhet. Et eksempel på automatisk avfølte relasjoner blant forkastninger vil være hvordan en forkastning vil avkorte en annen forkastning. Tolkeren bekrefter disse relasjoner, fortsetter med tolkeprosessen og gjør et rammeverk av sammenkoblede forkastningsmodeller tilgjengelig, hvilket representerer en tilleggsverdi ( added value) til forkastningstolkeprosessen.

Interaktiv automatisering av forkastningsmodelleringsprosessen, og særlig prosessen for automatisk avføling av relasjoner blant forkastninger, er nyttig når datamaskiner representerer den foretrukne måte å karakterisere olje- og gassreservoarer på, og for å bore brønnhull, samt for andre avgjørelser som må tas i sammenheng med utnyttelse av et reservoar under olje og/eller gassleting og -produksjon. Reservoarstrukturen, slik den defineres av sammensetningen av jordlag (strata), forkastninger og geologiske objekter ( geobodies), tjener som grunnlag for reservoarmodelleringen. Som et resultat beskriver denne spesifikasjon ytterligere utvidelser og forbedringer av metoden som forkastningsrammeverk modelleres ved hjelp av, som en innebygget del av forkastningstolkeprosessen.

Følgelig modelleres det med denne spesifikasjon et sammenkoblet nettverk av forkastninger som del av en forkastningstolkende arbeidsflytprosess ved (1) automatisk å avføle interrelasjoner blant forkastninger, idet en slik interrelasjon blant forkastninger f.eks. vil være hvordan en forkastning avkortes mot en annen forkastning, og (2) presentere interrelasjoner blant forkastninger som en uadskillelig del av tolkeprosessen overfor en bruker/operatør. Denne interaktive automatisering av forkastningsmodellering betraktes som en interaktiv og dynamisk prosess, gitt at den passer til forkastningstolkningens iterative natur. Funksjonaliteten er konstruert til å være minst mulig inntrengende på tolkeren. I sin tur tillates tolkeren å fokusere på geologien under overflaten heller enn den modellbyggende prosess. Som et resultat av den interaktive automatisering av forkastningsmodelleringsprosessen, frembringes det imidlertid uansett en modell som representerer en tilleggsverdi for den forkastningstolkende prosess.

Den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess beskrevet i denne spesifikasjon, representerer faktisk en metode for på en intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger, som utføres ved interaktive respons-hasti gneter.

Den nevnte interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess som utfører og praktiserer en metode for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger, gjennomføres i henhold til en første utførelse (som antydet med fig. 2 og 3) ved at det (a) beregnes modeller av hver forkastning som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, (b) de (ikke-relaterte) modeller holdes oppdatert ettersom nye tolkningsdata frembringes, (c) en tilstand påvises, hvor dataene for en forkastning (den som blir tolket) er nær en eller flere andre forkastninger (se fig. 15 for den detaljerte konstruksjon av påvisning av forkastningsnærhet, hvor det bestemmes at den ene forkastning er nær en eller flere andre forkastninger), (d) et sprett-opp-vindu presenteres eller den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger vises raskt på fremvisningen av krysningskurven mellom forkastninger ovenfor tolkeren, slik at tolkeren da kan bekrefte eller tilbakevise at en forbindelsesrelasjon er gyldig, (e) reaksjonen fra tolkeren registreres, og dersom en relasjon bekreftes av tolkeren, beregnes egenskapene ved forbindelsesrelasjonen, (f) visse egenskaper ved krysningstypen legges til forkastningen som nye tolkninger og som legger inn relasjonen sammen med tolkningsdataene, og (g) valgfritt blir den relaterte modell beregnet og vist frem for å illustrere forkastningene slik de er forbundet (dvs. krysse hverandre).

Eksempler på modellering av forkastninger og jordlag kan finnes i (1) US-patent nr. 6 014 343 meddelt Graf m.fl., (2) US-patent nr. 6 138 076 meddelt Graf m.fl. og (3) US-patent nr.

5 982 707 meddelt Abbott.

Det henvises nå til fig. 1 hvor det vist en arbeidsstasjon eller annet datamaskinsystem som lagrer en forkastningsmodellerende programvare som utfører eller praktiserer den foran nevnte prosess for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, hvor den interaktive automatisering av forkastningsmodelleringsprosessen utfører og praktiserer en metode for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger.

I fig. 1 er det vist en arbeidsstasjon, personlig datamaskin eller annet datamaskinsystem 10 som er tilpasset for å lagre en forkastningsmodellerende programvare. Datamaskinsystemet 10 i fig. 1 har en prosessor 10a som er operativt forbundet med en systembuss 10b, en hukommelse eller annet programlagringsutstyr 10c som er operativt forbundet med systembussen 10b, og et skriver- eller fremviserutstyr 10d som er operativt forbundet med systembussen 10b. Hukommelsen eller annet programlagringsutstyr 10c lagrer den forkastningsmodellerende programvare 12 som praktiserer den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess, hvor den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess utfører og praktiserer en metode for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger.

Den forkastningsmodellerende programvare 12 som er lagret i hukommelsen 10c i datamaskinsystemet 10 i fig. 1 kan innledningsvis være lagret på en CD-ROM 14, hvor CD-ROMen 14 også er et programlagringsutstyr. Denne CD-ROM 14 kan settes inn i datamaskinsystemet 10, og den forkastningsmodellerende programvare 12 kan lastes fra CD-ROM'en 14, inn i hukommelsen/programlagringsutstyret 10c i datamaskinsystemet 10 i fig. 1. Datamaskinsystemet 10 i fig. 1 reagerer på visse inngangsdata 13, idet inngangsdataene 13 drøftes i detalj i senere avsnitt av denne spesifikasjon. Som reaksjon på inngangsdataene 13 vil prosessoren 10a i datamaskinsystemet 10 utføre den forkastningsmodellerende programvare 12 som er lagret i hukommelsen 10c i fig. 1, og som reaksjon på dette vil prosessoren 10a generere en utgangsfremvisning som registreres eller vises frem på skriveren eller fremviserutstyret 10c i fig. 1. Datamaskinsystemet 10 i fig. 1 kan også være en personlig datamaskin (PC), en arbeidsstasjon, en mikroprosessor eller en stormaskin. Eksempler på mulige arbeidsstasjoner innbefatter en Dell Precision M90 Workstation, en HP Pavilion Workstation, en Sun ULTRA Workstation eller en Sun BLADE Workstation. Hukommelsen eller programlagringsutstyret 10c (som innbefatter den tidligere nevnte CD-ROM 14) er et datamskinlesbart medium eller et programlagringsutstyr som kan leses av en maskin, slik som prosessoren 10a. Prosessoren 10a kan f.eks. være en mikroprosessor, en mikrostyring eller en stormaskin- eller arbeidsstasjonprosessor. Hukommelsen eller programlagringsutstyret 10c og 14, som lagrer den forkastningsmodellerende programvare 12, kan f.eks. være et magnetplatelager ( hard disk), ROM, CD-ROM, DRAM eller annen RAM, flash-minne, magnetisk lager, optisk lager, registre eller annen flyktig og/eller ikke-flyktig hukommelse.

Det henvises nå til fig. 2 og 3, hvor det er vist et blokkskjema som beskriver funksjonen som praktiseres av den første utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 vist i fig. 1.

I fig. 2 og 3 utfører den første utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess, og den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess utfører og praktiserer egentlig en metode for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger ved å utføre og praktisere eller gjennomføre de etterfølgende trinn: (1) modeller av hver forkastning beregnes som om den ikke var relatert til noen annen forkastning i trinn 16 i fig. 2, (2) modellene av hver forkastning holdes oppdatert ettersom nye tolkningsdata frembringes i trinn 18 i fig. 2, (3) en tilstand påvises, hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger i

trinn 20 i fig. 2 (se fig. 15 med hensyn til påvisning av forkastningsnærhet),

(4) i et sprett-opp-vindu presenteres den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor tolkeren, og tolkeren bekrefter eller tilbakeviser som reaksjon på dette, aten forbindelsesrelasjon mellom potensielt relaterte forkastninger er gyldig i trinn 22 i fig. 2, (5) reaksjonen fra tolkeren registreres og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregnes alle forbindelsesrelasjoners egenskaper i trinn 24 i fig. 3, (6) krysningskurven og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger legges til forkastningen som setter inn forbindelsesrelasjonen sammen med tolkningsdataene i trinn 26 i fig 3, og (7) valgfritt beregnes og vises frem den endelige modell for å illustrere forkastningene som er forbundet, dvs. krysser hverandre, i trinn 28 i fig. 3, hvor den endelige modell også inneholder en endelig krysningskurve adskilt fra krysningskurven i trinn (6), som er tolkningsdata. Alle elementer i den endelige modell er dynamiske, dvs. at de omregnes hver gang, idet en hvilken som helst del av tolkningen endrer seg, og dette innbefatter den endelige tolkningskurve.

Trinnene 16 - 28 i fig. 2 og 3, henvist til ovenfor, vil bli drøftet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 6 -19 på tegningene.

Det henvises nå til fig. 4 og 5, hvor det er vist et blokkskjema som beskriver funksjonen som praktiseres av en andre utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 i fig. 1.

I fig. 4 og 5 praktiserer den andre utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess og den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess utfører og praktiserer egentlig en metode for på en intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing" relasjoner mellom forkastninger ved å utføre, praktisere eller gjennomføre de etterfølgende trinn: (1) Modeller beregnes av hver forkastning som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning i trinn 17 i fig. 4, (2) Modellene av hver forkastning holdes oppdatert ettersom nye tolkningsdata frembringes i trinn 19 i fig. 4, (3) En tilstand påvises hvor data tilhørende en forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger i

trinn 21 i fig. 4 (se fig. 15 med hensyn til påvisning av forkastningsnærhet),

(4) Egenskaper ved forbindelsesrelasjonen mellom den tolkede forkastning og den ene eller flere andre forkastninger beregnes, innbefattet krysningskurven mellom

forkastninger og en avkortingsregel i trinn 23 i fig. 4,

(5) Krysningskurven for den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor tolkeren og tolkeren bekrefter eller tilbakeviser som reaksjon på dette, at forbindelsesrelasjonen mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig i trinn 25 i

fig. 5,

(6) Reaksjonen fra tolkeren registreres og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregnes de gjenværende egenskaper ved forbindelsesrelasjoner i trinn 27 i

fig. 5,

(7) Krysningskurven og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger legges til forkastningen som legger inn forbindelsesrelasjonen sammen med

tolkningsdataene i trinn 29 i fig. 5, og

(8) Valgfritt beregnes og vises den endelige modell frem for å illustrere forkastningene som er forbundet, dvs. som krysser hverandre, i trinn 31 i fig. 5, hvor den endelige modell også inneholder en endelig krysningskurve adskilt fra krysningskurven i trinn (6), som er tolkningsdata. Alle elementer i den endelige modell er dynamiske, dvs. at

de omregnes hver gang en hvilken som helst del av tolkningen endrer seg, og dette innbefatter den endelige krysningskurve.

Trinn 17-31 i fig. 4 og 5 henvist til ovenfor vil bli drøftet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 6 -19 på tegningene.

Det henvises nå til fig. 5 og 7. Fig. 6 og 7 gjelder et eksempel på en strukturmodell som består av jordlag og forkastninger. Fig. 6 viser en tredimensjonal representasjon av denne modell, mens fig. 7 viser en dybdeskive (snittlinjen 7-7) gjennom modellen.

Med henvisning først til fig. 6, er det i fig. 6 og 7 vist i fig. 6 et eksempel på en reser-voarstrukturmodell av forkastninger og jordlag (strata) 116. Den forkastede jordlagsmodell 116 i fig. 6 er en tredimensjonal representasjon av et snitt gjennom jordformasjonen hvor jordformasjonen består av en mengde jordlag som krysses av en mengde forkastninger. Som et eksempel krysses i fig. 6 en jordformasjon som har et antall jordlag, av et antall forkastninger og i fig. 6, krysses et antall jordlag 82a, 82b og 82c, henholdsvis av et antall forkastninger 15a, 15b og 15c. I fig. 6 er den forkastede jordlagsmodell 116 en 3-dimensjonal betraktning av jordformasjonen som viser et antall jordlag 82a, 82b og 82c, som krysses av et antall forkastninger 15a, 15b og 15c. I fig. 7 er det vist et kart over det ene av jordlagene 82a, 82b, 82c i fig. 6, idet uttrykket "kart" defineres til å være en toppbetraktning av det ene av jordlagene 82a, 82b, 82c i fig. 6. Som et eksempel viser "kartet" gjengitt i fig. 7 en toppbetraktning av jordlaget 82a i fig. 6, idet toppbetraktningen av jordlaget 82 betraktes nedenfra i fig. 6 langs snittlinjen 7-7 i fig. 6. Legg merke til forkastningssonene 15a i fig. 7.

Det henvises nå til fig. 8 hvor det er vist en jordformasjonsmodell som inneholder et nettverk bestående i sin helhet av forkastninger.

I sammenheng med den foran nevnte metode for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, innbefattet metoden for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger, er en typisk fremgangsmåte i fig. 8 for å bygge en strukturmodell å begynne med å bygge forkastningsstrukturer. Trinnet hvor forkastningsstrukturer bygges, fordrer forkastningstolkedata som typisk trekkes ut fra seismiske data. Prosessen hvor en strukturmodell utvikles, muliggjøres med konstruksjon av et forkastningsrammeverk innenfor hvilket, jordlag (strata) tolkes. Fig. 8 viser et forkastningsrammeverk som i sin helhet består av forkastninger.

Med henvisning til fig. 10, viser skjematikken vist i fig. 10 et antall forkastningstolkedata (også kjent som "forkastningskutt") hvor forkastningstolkedataene gjengir eller representerer to forkastninger. I fig. 10 er det vist en modellert representasjon av hver av de to forkastninger, idet den modellere representasjon innledningsvis viser en forbindelsesrelasjon blant de to forkastninger vist i fig. 10. Forbindelsesrelasjonen for de to forkastninger vist i fig. 10 fremgår ved at den ene forkastning stikker inn i den annen forkastning for derved å skape en "krysning" mellom de to forkastninger. Gitt forkastnings/forkastnings-relasjonen vist i fig. 10 kan derfor den ene av forkastningene "skjæres tilbake" (dvs. avkortes eller trimmes) ved krysningen, slik som vist i fig. 10.

Med henvisning til fig. 9, 11 og 13, er det vist forskjellige illustrasjoner av forkastningsrelasjoner som anvendes, eller ikke, vist i fig. 9, 11, 12 og 13.

I fig. 9 er det vist en illustrasjon av forkastningsrammeverkelementer vist i fig. 9. I fig. 9 forvalter og lagrer forkastningsrammeverket de forskjellige dataobjekter som beregnes under byggeprosessen. Disse objekter innbefatter mindre forkastninger avkortet mot deres relaterte store forkastninger, hvilket fordrer lagring av krysningslinjer mellom forkastninger, og alle etablerte forkastningsrelasjoner. Noen av disse elementer er vist i fig. 9.

I fig. 11 og 12 kan to forkastninger 34 og 36 krysse hverandre på den måte som er vist i fig. 11, men de to forkastninger 30 og 32 kan også krysse hverandre på den måte som er vist i fig. 12. I fig. 12 blir en hovedforkastning 30 krysset av en mindre forkastning 32, men den mindre forkastning 32 er avkortet nedenunder hovedforkastningen 30.

I fig. 13 er nok en annen eksempelillustrasjon av forkastningsmodellelementer vist i fig. 13. Hovedelementene er den reelle del som passer til forkastningskuttedataene, mens den imaginære eller ekstrapolerte del og forkastningskanten er grensesnittet mellom den reelle og imaginære del. Kanten betegnes også "spissløyfen" ( tip loop).

Den forkastningsmodellerende programvare 12 i fig. 1, som praktiserer den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess, omfatter metoden for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger og er formelt kjent som en forkastningsmodellerende tjeneste, idet den forkastningsmodellerende tjeneste er innlemmet i en arbeidsflyt fortolkning av forkastningen.

For å aktivere (eller deaktivere) den forkastningsmodellerende tjeneste knyttet til den forkastningsmodellerende programvare 12 i fig. 1, vil det bli brukt en oppsettingsdialog, idet oppsettingsdialogen vises på skriver- eller fremviserutstyret 10d i fig. 1.

Oppsettingsdialogen innbefatter den etterfølgende informasjon:

(1) "Rammeverk forkastningsmodellering" er en "på/av-vippebryter" som aktiverer forkastningsmodellering sammen med tolkning og den forkastnings-"intellisensing"-prosess. Når den er slått på kan parametere innstilles for å regulere den forkastningsmodellerende tjeneste. (2) "Forkastnings/forkastning-forbindelsesdistanse, standard: 200" styrer følsomheten med hensyn til "intellisensing" andre forkastninger nær ved en tolket forkastning. Likeledes styrer den også distansen som en tolket forkastning ekstrapoleres med for å

forbinde og danne en krysning med en nærliggende forkastning.

(3) "Forkastningsutglatting, standard: 2" styrer antallet utglattingsomganger under modellering av en forkastning. (4) "Forkastningsspissløyfestil, standard: Isotroopisk ekstrapolering" styrer den generelle fasong av spissløyfen ( tip loop), idet valgmulighetene innbefatter:

• Isotropisk ekstrapolering - ekstrapoler forkastningen likt i alle retninger.

• Anisotropisk ekstrapolering - ekstrapoler forkastningen i horisontal retning uten noen vertikal ekstrapolering.

• Skulptert - "krympe-innpakket" tilpasning til tolkedata.

(5) "Forkastningsspissølyfe-kvalitetsfaktor, standard: 1" styrer detaljkvaliteten for spissløyfen rangert fra god (1), bedre (2), best (4). (6) "Forkastnings-ekstrapoleringsdistanse, standard: 50" styrer ekstrapoleringen av modellen utenfor dens data. Den brukes bare for spissløyfestiler av typen isotropisk

ekstrapolering og anisotropisk ekstrapolering.

(7) "Forkastningsspissløyfens skulpteringsdiameter, standard: 400" styrer den grad til hvilken spissløyfene skulpterer mellom kantdatapunkter. Dette innstiller størrelsen (diameteren) av en ball som ruller omkring kanten av dataene som går over spissløyfelokaliseringen, og jo mindre diameteren er, desto mer av ballen (spissløyfen) skulpterer mellom datapunktene.

Bortsett fra på/av-vippebryteren for "rammeverkforkastningsmodellering" kan alle disse parametere innstilles hver for seg for hver forkastning. Oppsettingsdialogen inntiller "globale standarder". Disse innstillinger brukes og kopieres som standarder for forkastningsmodellering den første gang en forkastning modelleres.

Valget av forkastninger for det formål å tolke og modellere dem til et rammeverk, er en dynamisk prosess. Tolkeren kan avgjøre og innbefatte en forkastning for modellering, og så kan tolkeren ekskludere forkastningen. Dersom tolkeren f.eks. avgjør at en forkastning er uvesentlig for en oppgave som skal gjøres, kan tolkeren utelukke forkastningen, men tolkeren kan også avgjøre at forkastningen skal legges inn igjen på ny, og fortsette med tolkingen/modelleringen. Likeledes kan en bruker modifisere/redigere en eksisterende forkastning ettersom hans/hennes tolkning modnes.

Uttrykket "forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse" (omtalt nedenfor) er avstanden som brukes i metoden for interaktiv automatisering ved forkastningsmodellering, innbefattet metoden for på intelligent måte å avføle (dvs. "intellisensing") relasjoner mellom forkastninger beskrevet i denne spesifikasjon. Særlig brukes uttrykket forkastnings/- forkastnings-forbindelsesdistanse i den hensikt innledningsvis å avføle at to forkastninger er nær hverandre, og når to forkastninger bestemmes til å være nær hverandre, kan de to forkastninger være "relatert". Dersom de to forkastninger er relatert, kan de to forkastninger så forbindes i en forkastnings/forkastnings-relasjon. Se fig. 15 for et antall trinn som innebærer "forkastningsnærhetspåvisning" hvor to forkastninger i samsvar med trinnene i fig. 15 kan bestemmes til å være nær hverandre, nærliggende hverandre eller i nærheten av hverandre.

Når rammeverkforkastningsmodelleringen er aktiv, vil under tolkningen, "intellisensing"-en av forkastningen bruke en dialog av sprett-opp-type eller raskt vise frem en forkastnings/forkastnings-krysningskurve på fremviseren som en måte å bekjentgjøre tolkerens avgjørelser på, som er tatt ved hjelp av modelleringsalgoritmer i forhold til "forkastnings-nærhetspåvisningen", for så å muliggjøre bekreftelse eller tilbakevisning ved hjelp av tolkeren. Den modellerende programvare er klar over det fulle sett av forkastninger som er blitt tolket eller delvis tolket, mens tolkeren er fokusert på en eller noen få forkastninger av gangen. Tolkningen avbrytes når "intellisens"-forkastningsmodelleringen påviser en annen eller flere andre forkastninger i nærheten av den forkastning som tolkes. En sprett-opp-dialog lister opp forkastninger innenfor den parametrerte distanse (dvs. innenfor "forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen") eller de antydes ved raskt å vise frem krysningskurver på fremviseren. Tolkeren godtar eller tilbakeviser hver mulig relasjon og fortsetter så med tolkningen. Godtagningen eller avvisningen gjennomføres enten ved en dialoginteraksjon eller en grafisk opptegnings-interaksjon, eller begge deler. Hver avgjørelse blir husket av den forkastnings-modellerende programvare 12. Som standard forhindrer en avvisningsbestemmelse enhver ny opptreden av det samme forkastningspar fra igjen å bli vist ovenfor tolkeren, skjønt denne avgjørelse om nødvendig senere kan bli tilbakekalt. En godtagningsbestemmelse får imidlertid avkortingsregler til å bli beregnet, og den endelige (avkortede) modell vist frem. "Intellisensing"-en (utført og praktisert av den forkastningsmodellerende programvare 12) arbeider ved interaktiv hastighet og avkortingen arbeider ved nær interaktiv hastighet.

Den endelige modell inneholder også en endelig krysningskurve som er forskjellig fra den tidligere beregnede og fremviste krysningskurve som er tolkningsdata. Alle elementer i den endelige modell er dynamiske, dvs. blir omregnet når en hvilken som helst del av tolkningen endres, og dette innbefatter den endelige krysningskurve.

Det henvises nå til fig. 14.

Fig. 14 viser hvordan en forkastningskant (spissløyfe) vil se ut når den modelleres uten relasjon til noen annen forkastning, hvilket egentlig er forkastningstolkemodellen. Denne modell blir kontinuerlig oppdatert ettersom tolkninger legges til. I fig. 14 er de tolkninger som legges til representert med linjene 40 i fig. 11.

Når en forkastning modelleres uten relasjon til noen annen forkastning i trinn 16 i fig. 2 og trinn 17 i fig. 4, blir de etterfølgende elementer inkludert og interaktiv ytelse blir mulig for arbeidsflyten ved "intellisensing" av en forkastning: 1. Optimal forkastningsmodell - en forkastningsmodell i et eller annet optimalt koordinatsystem kjent for å gi balanse mellom ytelse og nøyaktighet ved forkastnings-"intellisensing"-beregninger, og kan også kalles et forkastningsmodellrom. Et sådant optimalt rom er et såkalt "beste tilpasningsplan" ( best- fit- plane) i et kartesisk koordinatsystem orientert der X/Y-koordinatplanet er parallelt med forkastnings-dataenes samlede tendens. Z-aksen kan da tas som en gjennomsnittlig normal i forhold til forkastningen. En nøkkelberegning ved forkastnings-"intellisensing"-en er raskt å måle på en eller annen tilnærmet måte, distansen fra et vilkårlig 3D-punkt, dvs. et tolkepunkt P(x,y,z) til forkastningen representert ved en eller annen funksjon F(x,y). Ved denne beregning er retningsnormalen på forkastningen nødvendig. Ved å bruke en optimal forkastningsmodell av typen "beste tilpasningsplan" approksimeres normalretningen som Z-akseretningen, slik at en distanseberegning d blir en enkel subtraksjon av Z-komponenter:

Som et alternativ kan en mer nøyaktig distanseberegning anvendes, som tar hensyn til krumningen av forkastningen. I tillegg til et modellrom av typen "beste tilpasningsplan", anses andre forkastningsmodellrom å eksistere, som tjener et lignende formål med hensyn til å balansere ytelse og nøyaktighet under arbeidsflyten ved "intellisensing" for interaktive responstider.

2. Reelle og imaginære modellkomponenter- forkastningsmodellen er en representasjon med endelige elementer av forkastningen på bestemte steder med regelmes-sige mellomrom. Hvert sted har en tilleggsklassifisering som reell eller imaginær, en binær tilstand beregnet når forkastningsmodellen beregnes og tatt vare på som en komponent i modellen. Når et vilkårlig 3D-punkt, dvs. et krysningspunkt P(x,y,z)

evalueres mot forkastningen F(x,y) i retningen normalt på forkastningen (slik som under distanseberegningen ovenfor), anvendes den samme binære tilstand (reell i forhold til imaginær) på punktet. Det er slik at arbeidsflyten for "intellisensing" av forkastninger er følsom ovenfor forkastnings-terminering ved spissløyfegrensen, og ikke avføler eller påviser en forkastning som nærliggende dersom den er forbi dens kant. Tolkningspunktene P(x,y,z) som rager utenfor grensene for forkastningen, dvs. inn i den imaginære del, behandles forskjellig fra punkter som rager inn i forkastningens reelle del.

Det henvises nå til fig. 15 hvor det er vist en metode for nærhetspåvisning. Hvert tolkepunkt kontrolleres med hensyn til om det er i nærheten av (eller om det er nær, eventuelt nærliggende) andre forkastninger. Uttrykket "i nærheten av", "nærliggende" eller "nær" betegner pr. punktdefinisjon en omtrentlig normal distanse for hvert tolkepunkt til andre forkastninger. I forbindelse med uttrykket "nær", hvor forkastningen er funnet å være nær en annen forkastning, er metoden for nærhetspåvisning beskrevet i fig. 15. I fig. 15 innbefatter metoden for nærhetspåvisning (hvor en forkastning utprøves til å være "nær", "i nærheten av" eller "nærliggende" en annen forkastning) de etterfølgende trinn: (1) I forbindelse med hver forkastning i rammeverket, unntatt den tolkede forkastning i trinn 33 i fig. 15:

(2) skal enhver relasjon med denne forkastning ignoreres i trinn 35 i fig. 15,

(3) hvis ja, gå tilbake til trinn 33, hvis ikke, gjør tilgang til beste tilpasningsplan for forkastningsmodellen og dens transformasjon i trinn 37 i fig. 15,

(4) oppnå forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen i trinn 39 i fig. 15,

(5) for hvert nytt tolkningspunkt P i trinn 41 i fig. 15:

(6) transformer P til beste tilpasningsplan i koordinatrommet i trinn 43 i fig. 15,

(7) projiser P på forkastningen som punkt P' (dvs. punkt P "primær") i trinn 45 i fig. 15,

(8) er punktet P' (dvs. punkt P primær) på den reelle del av forkastningen? i trinn 47 i fig. 15, (9) er distansen P - P' <D ? (dvs. er distansen mellom P og P primær mindre enn D?) i trinn 49 i fig. 15, (10) hvis nei, gå tilbake til trinn 41, men hvis ja, marker forkastningen som i nærheten av (eller nær eller i tett nærhet til) tolkningsforkastningen i trinn 51 i fig. 15.

Under operasjonen blir med henvisning til fig. 15 hvert nytt tolkningspunkt utprøvet med hensyn til nærhet til alle andre forkastninger i sammenheng med metoden for nærhetspåvisning. For en gitt forkastning blir hvert punkt P projisert til et sted P' på forkastningen i en retning omtrent normalt på forkastningen. P' må falle innenfor den reelle del av forkastningen (se fig. 13 for en illustrasjon av reelle i forhold til imaginære deler av forkastningen). For å oppnå interaktiv ytelse, brukes det en optimal forkastningsmodell for nærhetsberegningen. Hvert punkt P transformeres til forkastningsmodellrommet (som kan være en enkel transformasjon fra et 3-dimensjonalt kartesisk koordinatsystem til et annet 3-dimensjonalt kartesisk koordinatsystem). Distansen fra P til P' kan så være den enkle forskjell mellom Z-komponentene for P i forhold til P', og denne forskjell sammenlignes med forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen D for å evaluere at forkastningen er tilstrekkelig nær for en tolkning. Alternativt kan et mer nøyaktig P' og den tilsvarende distanse evalueres ved å ta hensyn til krumningen av forkastningen. P' blir da evaluert med hensyn til sin reelle eller imaginære lokalisering innenfor forkastningsmodellen.

Spesielle transformasjoner brukes for å oppnå interaktiv ytelse og for å ta hensyn til forkastningskanter - spissløyfen. Et punkt som projiseres utenfor en forkastningskant vil ikke utløse noen potensiell relasjon.

En eller flere punkter på den første forkastning som ligger innenfor forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen til en annen, andre forkastning får denne første forkastning til å bli presentert ovenfor tolkeren i en sprett-opp-liste eller presentert ved raskt å vise frem forkastnings/forkastningstolkekurven på fremviseren, med mindre denne første forkastning allerede er blitt avvist som "uten relasjon".

Det henvises nå til fig. 16 hvor denne fig. 16 viser et sett punkter 42 på en forkastning 44 lengst mot venstre som er lokalisert i nærheten av den (avkortede) forkastning 46 lengst mot høyre i fig. 16, for derved å generere en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom forkastningen 44 lengst til venstre og forkastningen 46 lengst til høyre. Derfor vil den (avkortede) forkastning 46 lengst til høyre bli vist frem i sprett-opp-listen eller vist ved raskt å vise frem forkastnings/forkastningstolkekurven på fremviseren, som blir presentert ovenfor tolkeren på skriver- eller fremviserutstyret 10d i fig. 1. Ved å betrakte sprett-opp-listen eller ved å betrakte visningen av forkastnings/forkastningstolkekurven på skriver- eller fremviserutstyret 10d, må tolkeren bekrefte at den foran nevnte forkastnings/forkastnings-relasjon er gyldig.

Etter at tolkeren har bekreftet at den foran nevnte forkastnings/forkastnings-relasjon er gyldig med henvisning til fig. 17, blir krysningen mellom de to forkastninger 44 og 46 i fig. 16 modellert dersom de allerede ikke er det, som angitt med den lengste linje 48 som opptrer i fig. 17. Denne lengste linjekurve 48 er sannsynligvis lengre enn den behøver å være, og blir med hensikt modellert forbi der den strukturelt skulle terminere. Denne krysningstolkning (representert ved den lengste linje 48 i fig. 17) blir så lagt til settet av forkastningstolkninger (dvs. de som plukkes ut manuelt) og behandles slik som en hvilken som helst annen tolkning. Til tross for en nøyaktig tolkning på dette stadium, er dens hovedformål å tolke forkastningen nær den relaterte avkortede forkastning. Den endelige tolkningskurve modelleres senere adskilt fra dette trinn og lagres adskilt som en modellentitet adskilt fra dens komplementære tolkningsentitet. Forkastningsrammeverk-modelleringen betegner denne modellerte krysning når forkastningsavkortning anvendes. Det henvises nå til fig. 3, 5 og 19, og først til fig. 19, hvor modellen vist i fig. 19 representerer en endelig modell for to relaterte forkastninger, idet den ene forkastning er modellert opp til og terminerer ved den felles krysning med den annen forkastning, jfr."... vis frem den relaterte modell for å illustrere at forkastninger er forbundet (dvs. krysser hverandre)" i trinn 28 i fig. 3, og jfr."... vis frem den endelige modell for å illustrere at forkastningene er forbundet (dvs. krysser hverandre)" i trinn 31 i fig. 5.

I fig. 17 representerer den beregnede krysningskurve den lengste linje 48 vist i fig. 17. Lagring av den beregnede tolkningskurve (representert ved den lengste linje 48 i fig. 17) sammen med andre tolkninger gjør det mulig å utføre redigering og justering, slik man ville gjøre med enhver tolkning. Om nødvendig kan den estimerte krysning endres. Ved å sammenblande en modellert kurve med ordinære tolkedata, binder og integrerer dette trinn ytterligere den modellerende arbeidsflyt sammen med tolkearbeidsflyten.

Det henvises til fig. 18, hvor det er vist en mer detaljert konstruksjon av trinnet 28 i fig. 3 og trinn 31 i fig. 5. I fig. 18 er det vist en metode for å beregne en forkastnings/forkastnings-krysningskurve, idet metoden er tilpasset for å beregne den beregnede krysningskurve, som også er kjent som forkastnings/forkastningskrysningskurven representert ved den lengste linje 48 vist i fig. 17. I fig. 18 er det vist et antall trinn 54 - 63 som utføres av prosessoren 10a i datamaskinsystemet vist i fig. 1 i den hensikt å beregne den tidligere nevnte beregnede krysningskurve som også er kjent som forkastnings/forkastnings-krysningskurven. Når prosessoren 10a i datamaskinsystemet 10 i fig. 1 utfører trinnene 53

- 63 i fig. 18, blir de etterfølgende trinn utført i rekkefølge for det formål å beregne forkastnings/forkastningskrysningskurven: (1) gjør tilgang til den tolkede forkastningsmodell Fa og dens transformasjon i trinn 53 i fig. 18, (2) gjør tilgang til den "intellisensed" forkastningsmodell Fb og dens transformasjon i trinn

55 i fig. 18,

(3) beregn (Fa - Fb)-krysningskurven gjennom hele det felles volum av interesse (VOI - Volume Of Interest) som på ordinær måte omfatter en kurve av både reelle og

imaginære deler i trinn 57 i fig. 18,

(4) innhent forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen D i trinn 59 i fig. 18,

(5) beregn spissløyfen (tip loop) ekstrapoler! D forbi Fa-dataene ved å bruke den valgte spissløyfestil (isotropisk eller anisotropisk) i trinn 61 i fig. 18, og

(6) tilbakestill tolkningskurven til reell verdi inne i spissløylfen i trinn 63 i fig. 18.

Med henvisning til trinn 57 i fig. 18, blir en "utrimmet" tolkning beregnet og andre trinn brukes for å trimme denne til den relevante del. Siden alle forkastningsmodeller blir fullstendig ekstrapoler! gjennom modellen VOI (volum av interesse), dvs. at bestanddeler flagges som reelle eller imaginære, vil krysningskurven likeledes strekke seg gjennom VOI-modellen som en langstrakt eller utrimmet krysning. I trinn 61 i fig. 18 som beregner en ekstrapoler! spissløyfe, brukes dette trinn 61 for å trimme krysningen til den relevante, f.eks. den reelle, del.

I fig. 17 beregnes en andre kurve parallelt med krysningskurven 48 og forskyves til den motsatte side av den avkortede forkastning 50 i fig. 13. Denne andre kurve er en avkortet tolkning slik som angitt med den kortere linje 65 vist i fig. 18. Dens formål er med hensyn til modelleringen å innledningsvis modellere den avkortede forkastning forbi den avkortede forkastning under trinnet 16 i fig. 2, dvs. når forkastningen modelleres uten relasjon til noen annen forkastning. Dette gjør det mulig å danne en ren krysning når forkastningene modelleres som relaterte og kryssende, og en endelig modell beregnes. Etter krysningen fjernes den projiserte forlengelse ved å bruke relasjonsregelen som allerede er etablert. Denne andre kurve 65 med punkter legges også til som tilleggstolkninger av forkastningen. Dette gjør det mulig å utføre slik redigering og justering som man ville gjøre med en hvilken som helst tolkning. Om nødvendig kan denne andre kurve 65 endres. Den har også den virkning av den binder og integrerer den modellerende arbeidsflyt ytterligere med den tolkende arbeidsflyt.

I fig. 17 muliggjør lagring av den forannevnte andre kurve 65 (som er forskjøvet på den motsatte side av den avkortede forkastning 50 i fig. 17) som en tolkning av den avkortede forkastning 50, for deretter å bli tolket på ny og trukket bort fra den avkortede forkastning 67 i fig. 17, uten å påvirke gyldigheten av forkastnings/forkastnings-relasjonen eller dens avkortingsregel. Når forkastningsrammeverket bygges på ny, dvs. paret av forkastninger i fig. 17, vil det fortsatt eksistere en gyldig krysning, og den endelige avkortede modell kan fortsatt bygges. I dette scenario omplasseres den modellerte krysning til en posisjon som er forskjellig fra tolkningskrysningen beregnet tidligere, dvs. den lengste linje 48 i fig. 17. Siden en krysningskurve er lagret sammen med tolkningen, mens den annen er lagret som en del av den endelige modell (og beregnet på ny etter behov for å sikre at begge forkastninger går sammen på et felles sted), understøttes scenarier med fornyet forkastningstolkning. Dersom en eller flere forbundne forkastninger redigeres slik at krysningslinjen ikke lenger er gyldig, blir forkastningene igjen aktive eller "valgbare" innen "intellisensing"-prosessen. Krysningslinjen mellom forkastninger kan også redigeres samtidig som forkastnings/forkastningsforbindelsen fortsatt beholdes.

Den andre kurve 65 i fig. 17 utgjør en metode for å "trekke" en forkastningsmodell over en annen forkastning for å bevirke krysning og avkorting, men det finnes andre. Gitt at den andre kurve 65 er logaritmisk kondisjonert på geometrien for forkastningsmodellen, og lokaliseringen av den første (krysnings-)kurve, da kan en eksplisitt representasjon erstattes med en implisitt beregning eller representasjon, og fortsatt oppnås det samme forhold ved "trekking" av en forkastningsmodell over en annen forkastning, for å bevirke krysning og avkortning.

Legg merke til den stiplede linje 48 i fig. 17. Dette er spissløyfen (tip loop) beregnet som beskrevet i fig. 18, trinn 61. Forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen D er den distanse som spissløyfen strekker seg forbi dataene for den tolkede forkastning med. Legg merke til at den samme distanse brukes for innledningsvis å påvise nærheten av en nærliggende forkastning, for så å brukes igjen for å projisere den tolkede forkastning og fange opp dens krysning med en nærliggende forkastning. Når denne spissløyfe beregnes, påvirker den valgfrie stil (isotropisk ekstrapolering eller anisotropisk ekstrapolering) bare lengden av krysningskurven. I fig. 17 ble isotropisk ekstrapolering valgt som stil for forkastningens spissløyfe. Valg av anisotropisk ekstrapolering ville forårsake en ekstrapolering i den horisontale retning uten noen vertikal ekstrapolering og ha den mulige virkning at krysningskurven forkortes.

Som del av forkastningstolkeprosessen vil derfor prosessen for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering innbefatte metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner, slik som vist med den første utførelse i fig. 2 og 3, og den andre utførelse i fig. 4 og 5, og gi et ikke-inntrengende intelligent system for å bistå, veilede eller assistere tolkeren til å innstille forkastnings/forkastnings-relasjoner på et tidlig stadium, og ettersom forkastningstolkningen modnes. Denne prosess kalles forkastnings-"intellisensing" siden tolkeren interaktivt reagerer på en sprett-opp-liste eller reagerer på rask fremvisning av forkastnings/forkastningstolkekurven på fremviseren som vises frem på skriver- eller fremviserutstyret 10d, mens tolkefunksjonen utføres. Denne "intellisensing"-funksjon vil foreslå kandidatforkastninger som kanskje kan være forbundet med en andre forkastning som tolkes når tolkeren tolker den andre forkastning. Enten godtar eller forkaster tolkeren disse forslag som reaksjon på "intellisensing"-funksjonen, og det modellerende system enten foretar eller undertrykker forbindelsen.

Knyttet som del til forkastningstolkeprosessen implementerer den interaktive automatisering av forkastningsmodelleringsprosessen innbefattet metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner vist i den første utførelse i fig. 2 og 3, og i den andre utførelse i fig. 4 og 5 sammen en modellerende, beslutningstagende prosess som er hendelsesdrevet for å løse relasjonene mellom forkastningen under tolkningen av disse. Som del av forkastningstolkeprosessen, vil den interaktive automatisering av prosessen for forkastningsmodellering som innbefatter metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner som vist i den første utførelse i fig. 2 og 3, og i den andre utførelse i fig. 4 og 5, legge til "tilleggsdata" til mengden av tolkedata, hvor tilleggsdataene representerer krysningslinjen mellom forkastningspar. Disse tilleggsdata er beslektet med autotolkninger som frigjør tolkeren fra behovet for å tolke hvor forkastningene krysser hverandre, og disse tilleggsdata oppretter en omtrentlig krysningslokalisering mellom par av forkastninger, hvilket betyr at en nøyaktig krysning løses og lagres et annet sted når hele forkastningsrammeverket modelleres og lagres, dvs. den endelige modell produseres.

Som del av forkastningstolkeprosessen vil i tillegg den interaktive automatisering av prosessen ved forkastningsmodellering som omfatter metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner som vist i den første utførelse i fig. 2 og 3, og i den andre utførelse i fig. 4 og 5, legge til tilleggsdata til mengden av tolkedata, idet tilleggsdataene gir tolkeren en viss grad av frihet for deretter å fjerne eller redigere en av forkastningene på et senere tidspunkt, samtidig som tolkerens evne til å skape en løsning for en modellert forbindelse mellom forkastninger fortsatt beholdes.

Det henvises nå til fig. 20 og 21. Fig. 20 og 21 illustrerer det ultimate formål for den ovenfor nevnte prosess for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering som omfatter metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner som vist i fig. 1 og 19, dvs. trekke ut avleiringer av hydrokarbon i undergrunnen som inneholder olje og/eller gass fra en jordformasjon. Fig. 20 anskueliggjør egenskapene ved en jordformasjon som omfatter et sted i formasjonen hvor olje og/eller gass befinner seg, mens fig. 21 viser en borerigg som kan brukes for å utvinne forekomstene av hydrokarbon i undergrunnen som inneholder olje og/eller gass fra vedkommende sted i jordformasjonen vist i fig. 20.

I fig. 20 krysser et første jordlag (stratum) (H1) 140 et andre jordlag (H2) 142 med en forkastningsoverflate 58. Nå som forkastningsoverflaten 58 er blitt definert, er det nødvendig å tolke en brønnloggrapport, og den reduserte seismiske datarapport (vist i fig. 23 og 26) for å definere den nøyaktige lokalisering av forekomster av hydrokarboner i undergrunnen i jordformasjonen. Som et eksempel skjærer forkastningsoverflaten 58 i fig. 20 gjennom det første jordlag 140 og det andre jordlag 142 i jordformasjonen. En linje 144 representerer en separasjon mellom olje 146 og vann 148, idet oljen 146 og vannet 148 eksisterer på den ene side av forkastningsoverflaten 58. Fjell og porøst material eksisterer på den annen side av forkastningsoverflaten 58. Forkastningsoverflaten 58 krysser jordlagene (H1) 140 og H2) 142 på to steder, nemmelig en første krysning 150 og en andre krysning 152. Av fig. 20 er det klart at olje (og/eller gass) 146 vanligvis eksisterer nær krysningene 150 og 152 mellom forkastningsoverflaten 58 og jordlagene (H1) 140 og (H2) 142. For å utvinne olje 146 fra jordformasjonen er det da nødvendig å bore nær den første krysning 150 ved punktet 154.

Idet det minnes om fra fig. 20, at det vil være nødvendig å bore nær den første krysning 150 ved punktet 154 for å trekke ut olje 146 fra jordformasjonen, kan, med henvisning til fig. 21, en borerigg plasseres på jordens overflate direkte over punktet 154 i fig. 20 for det formål å utvinne olje 146 fra jordformasjonen.

I fig. 21 er det vist et eksempel på denne borerigg 101. Boreriggen er plassert over et bestemt sted i jordformasjonen (dvs. over punktet 154 i jordformasjonen vist i fig. 20) hvor olje og/eller gass potensielt er lokalisert. I fig. 21 omfatter en utførelse av boreriggen 101, et overflatesystem 103, et nedihullssystem 105 og en overflate-styringsenhet 107. I den viste utførelse skapes det et borehull 109 ved hjelp av rotasjonsboring på en måte som er velkjent. Fagfolk på området vil med fordel av denne beskrivelse imidlertid forstå at foreliggende oppfinnelse også finner anvendelse ved boreoperasjoner som er forskjellig fra konvensjonell rotasjonsboring (f.eks. retningsbestemt boring basert på en slam-motor) og ikke er begrenset til landbaserte rigger. Nedihullssystemet 105 har en borestreng 111 opphengt i borehullet 106 med en borkrone 113 ved sin nedre ende. Overflatesystemet 103 omfatter den landbaserte plattform og boretårnenhet 115 plassert over borehullet 109 som trenger gjennom formasjonen 17 i undergrunnen. Enheten 115 omfatter et rotasjonsbord 117, kelly 119, krok 121 og rotasjonssvingeplate 123. Borestrengen 111 roteres ved hjelp av rotasjonsboret 117 som får energi fra ikke vist utstyr og som går i inngrep med kellyen 119 ved den øvre ende av borestrengen. Borestrengen 111 er hengt opp i en krok 121, festet til en vandringsblokk (heller ikke vist) via kellyen 119 og rotasjonssvingplaten 123 som muliggjør rotasjon av borestrengen i forhold til kroken. Overflatesystemet omfatter videre borefluid eller-slam 125 lagret i en grop 127 dannet på brannstedet. En pumpe 129 leverer borefluid 125 til det indre av borestrengen 111 via en port i svingeplaten 123, som får borefluid til å flyte nedover gjennom borestrengen 111 som angitt med retningspilen 131. Borefluid kommer ut fra borestrengen 111 via porter i borkronen 113 og sirkulerer så oppover gjennom området mellom utsiden av borestrengen og veggen i borehullet, betegnet ringrom, som angitt med retningspilene 133. På denne måte smører borefluidet borkronen 113 og bærer borkaks fra formasjonen opp til overflaten ettersom den returnerer til gropen 127 for resirkulering. Borestrengen 111 omfatter videre en bunnhullsenhet (BHA - Bottom Hole Assembly), generelt betegnet med 135, nær borkronen 113 (med andre ord innenfor diverse vektrørlengder fra borkronen). Nedihullsenheten har mulighet for å måle, behandle og lagre informasjon, så vel som å kommunisere med overflaten. BHA'en 135 omfatter videre vektrør 137, 139 og 141 for å utføre forskjellige andre målefunksjoner. Vektrøret 137 i BHA'en 1356 har et apparat 143 for å bestemme og kommunisere en eller flere egenskaper ved formasjonen 17 som omgir borehullet 109, slik som formasjonens resistivitet (eller konduktivitet), naturlig stråling, densitet (gamma-stråle eller neutron) og poretrykk. Vektrøret 139 rommer et verktøy for måling under boring (MWD - Measurement-While-Drilling). MWD-verktøyet omfatter videre et apparat for å generere elektrisk kraft i nedihullssystemet. Mens det er vist et slampulssystem med en generator drevet av strømningen av borefluid 125 som flyter langs borestrengen 111 og MWD-vektrøret 141, kan andre kraft- og/eller batterisystemer anvendes. Følere er plassert omkring brannstedet for å samle inn data, fortrinnsvis i sann tid, som gjelder driften av brannstedet så vel som betingelsene ved brannstedet. Som et eksempel kan monitorer, slik som kameraer 147 være anordnet for å gi bilder av operasjonen. Overflatefølere eller -strekklapper 149 er anordnet omkring overflatesystemene for å gi informasjon om overflateenheten, slik som standrørtrykk, kraklast, dybde, overflate-dreiemoment og rotasjonens omdreininger pr. minutt (rpm), osv. Overflatefølere eller -strekklapper 151 er anordnet omkring boreverktøyet og/eller brannhullet for å gi informasjon om nedihullsbetingelser, slik som brannhullstrykk, vekt på borkrone, dreiemoment på borkrone, retning, helning, vektrør-omdreininger pr. minutt, verktøytemperatur, ringrom-temperatur og verktøyoverflate osv. Informasjonen samlet inn ved hjelp av følerene og kameraene formidles til overflatesystemet, nedihullssystemet og/elleroverflate-styringsenheten. MWD-verktøyet 141 haren kommunikasjonsdelenhet 145 som kommuniserer med overflatesystemet. Kommunikasjonsdelenheten 145 er tilpasset for å sende signaler til og motta signaler fra overflaten ved å bruke slampulstelemetri. Kommunikasjonsenheten kan f.eks. omfatte en sender som genererer et signal, slik som et akustisk signal eller elektromagnetisk signal, som er representativ for målte boreparametere. Det genererte signal mottas av transdusere på overflaten, representert med henvisningstallet 151, som omgjør de mottatte akustiske signaler til elektroniske signaler for videre behandling, lagring, kryptering og bruk i samsvar med konvensjonelle metoder og systemer. Kommunikasjonen mellom nedihulls- og overflatesystemene er vist å skje med slampulstelemetri, slik som den beskrevet i US-patent nr. 5 517 464 som eies av innehaveren av foreliggende oppfinnelse. Det vil forstås av fagfolk på området at forskjellige telemetrisystemer kan anvendes, slik som kablet borerar, elektromagnetiske eller andre kjente telemetrisystemer.

Med henvisning nå til fig. 22 - 27 minnes det nå om at inngangsdataene 13 i fig. 1 gis til datamaskinsystemet 10 og at prosessoren 10a utfører programvare lagret i hukommelsen 10c som reaksjon på disse inngangsdata 13. Detaljene ved inngangsdataene 13 i fig. 1 som gis til datamaskinsystemet 10 vil bli drøftet nedenfor med henvisning til fig. 22 - 27 av tegningene. Fig. 22 og 23 viser en metode for å generere en brønnloggrapport ( output record). Fig. 24, 25 og 26 viser en metode for å generere en rapport med reduserte seismiske data. Fig. 27 viser hvordan brønnloggrapporten og den reduserte seismiske datarapport sammen og i kombinasjon representerer inngangsdataene 13 som tilføres datamaskinsystemet 10 i fig. 1.

I fig. 22 senker en brønnloggelastebil 200 et loggverktøy 202 ned i brønnhullet 204 og loggeverktøyet 202 stimulerer og gir energi til jordformasjonen 206. Som reaksjon på dette, mottar følere i loggeverktøyet 202 signaler fra formasjonen 206 og som reaksjon på disse, brer andre signaler som er representative for brønnloggdata 208, seg oppover fra loggeverktøyet 202 til en datamaskin 210 i brønnloggelastebilen. En brønnloggrapport 212 genereres av datamaskinen 210 i brønnloggelastebilen, som viser frem brønnloggdataene 208.

I fig. 23 er det vist en mer detaljert konstruksjon av datamaskin 210 i brønnloggelastebilen. En buss 210a mottar brønnloggdata 208 og som reaksjon på dette, blir brønnloggrapporten 212 generert av prosessoren 210b, og brønnloggrapporten 212 vises frem og/eller registrerer brønnloggdataene 208. Brønnloggrapporten 212 tilføres den tolkende arbeidsstasjon eller datamaskinsystemet i fig. 27.

I fig. 24 er det vist et apparat og en tilsvarende metode for å gjennomføre en 3-dimensjonal (3D) seismisk operasjon på et sted på jordens overflate nær borehullet i fig. 22.

I fig. 24 er det vist en eksplosiv eller akustisk energikilde 214 plassert under overflaten av jorden 216, som detonerer og generer flere lyd- eller akustiske vibrasjoner 218 som brer seg ut nedover og reflekteres fra et horisontalt lag 220 inne i jordformasjonen 206. Det horisontale lag 220 kan være topplaget av fjell, sand eller skifer. Når lydvibrasjonene reflekteres fra det horisontale lag 220, vil lydvibrasjonene 218 bre seg ut oppover og bli mottatt av flere mottagere 222, betegnet geofoner 222, plassert på overflaten av jorden. Mengden av geofoner 222 vil generere et elektrisk signal som reaksjon på mottagning av lydvibrasjon og en mengde elektriske signaler vil bli generert av geofonene 222, idet mengden av signaler (betegnet som mottatte seismiske data 226) mottas i den registrerende lastebil 224. Mengden av elektriske signaler fra geofonene 222 (dvs. de mottatte seismiske data 226) representerer et sett egenskaper ved jordformasjonen, innbefattet jordlaget 222 som befinner seg inne i jorden under geofonene 222. Den registrerende lastebil 224 inneholder en datamaskin 225 som vil motta og lagre mengden av signaler mottatt fra geofonene 222. En seismisk rapport 232 vil bli generert av datamaskin 225 i den registrerende lastebil 224, som vil omfatte og/eller vise frem og/eller lagre mengden av elektriske signaler som er representative for egenskaper ved jordformasjonen som inneholder jordlagene 220 som befinner seg i jorden under geofonene 222.

I fig. 25 er det vist en mer detaljert konstruksjon av datamaskin 225 i den registrerende lastebil. Den registrerende lastebildatamaskin 225 i fig. 24 har en prosessor 228 og en hukommelse 230 forbundet med en systembuss. De elektriske signaler som mottas fra geofonene 222 under den 3-dimensjonale seismiske operasjon og som betegnes de mottatte seismiske data 226, vil bli mottatt i datamaskinen 225 i den registrerende lastebil via blokken mottatte seismiske data 226 i fig. 25, og vil bli lagret i hukommelsen 230 i den registrerende datamaskin 225 i lastebilen. Når det ønskes, genereres en seismisk rapport 232 ved hjelp av datamaskinen 225 i den registrerende lastebil, idet den seismiske rapport 232 er tilpasset for å registrere og vise frem en mengde seismiske data som representerer de mottatte seismiske dataspor eller sett av elektriske signaler mottatt av datamaskin 225 i registrerende lastebil fra geofonene 222.

I fig. 26 er det vist et forenklet diagram av en stormaskin-datamaskin 234 som brukes for å lagre datareduserende programvare for å utføre en datareduserende operasjon på mengden av seismiske data som inneholdes i den seismiske rapport 232 i fig. 25. Stormaskinen 234 frembringer en rapport 240 med reduserte seismiske data i fig. 26, som er tilpasset for registrering og fremvisning av informasjon som representerer "reduserte" versjoner av mengden av seismiske data som inneholdes i den seismiske rapport 232 i fig.

26. Stormaskinen 234 i fig. 26 har en stormaskinprosessor 236 forbundet med en systembuss og en hukommelse 238 som også er forbundet med systembussen, og som lagrer en datareduserende programvare. Den seismiske rapport 232 i fig. 25 som inneholder mengden av seismiske data, er forbundet med systembussen for hovedmaskinen 234 i fig. 26. Som resultat blir nå mengden av seismiske data som inneholdes i den seismiske rapport 232 i fig. 26 tilført stormaskinens prosessor 236 i fig. 16. Prosessoren 236 i stormaskinen 234 i fig. 26 utfører den datareduserende programvare lagret i hukommelsene 238 i stormaskinen. Den datareduserende programvare som er lagret i hukommelsen 238 i stormaskinen 234 i fig. 26, kan finnes i en bok med tittel: " Seismic Velocity Analysis and the Convolutional Model", av Enders A. Robinson. Når den datareduserende programvare i hukommelsen 238 utføres, vil stormaskinen 236 utføre en datareduserende operasjon på mengden av seismiske data som inneholdes i den seismiske rapport 232 i fig. 26. Når den datareduserende operasjon er fullført, vil stormaskin-prosessoren 236 generere en rapport 240 med reduserte seismiske data som vil bli registrert og som er tilpasset fremvisning av informasjon som representerer en redusert versjon av mengden av seismiske data inneholdt i den seismiske rapport 232 i fig. 26, og som omfatter et sett egenskaper som gjelder jordformasjonen som befinner seg nær borehullet i fig. 22, idet egenskapene innbefatter lokaliseringen og strukturen av jordlagene (strata) 220 i fig. 24.

I fig. 27 representerer brønnloggrapporten 212 i fig. 23 og den reduserte seismiske datarapport 240 i fig. 26 sammen og i kombinasjon inngangsdataene 13 i fig. 1 som tilføres datamaskinsystemet 10 i fig. 1.

En funksjonell beskrivelse av virkemåten av den forkastningsmodellerende programvare 12 i fig. 1, når den utføres av prosessoren 10a i fig. 1, som er tilpasset for praktisering av den interaktive automatisering av den forkastningsmodellerende prosess som omfatter metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner, slik som vist i den første utførelse i fig. 2 og 3, og i den andre utførelse i fig. 4 og 5, vil bli angitt i de etterfølgende avsnitt med henvisning til fig. 1 - 27 på tegningene.

I fig. 1 mottar datamaskinsystemet 10 inngangsdataene 13. I fig. 27 omfatter inngangsdataene 13 brønnloggrapporten 212 og den reduserte seismiske datarapport 240. Fig. 22 og 23 beskriver hvordan brønnloggrapporten 212 genereres, mens fig. 24 - 26 beskriver hvordan den reduserte seismiske datarapport 240 genereres. I fig. 1 utfører prosessoren 10a den forkastningsmodellerende programvare 12 lagret i hukommelsen 10c samtidig som den utnytter inngangsdataene 13 og genererer en avgivelse som registreres eller vises frem på skriver- eller fremviserutstyret 10d. Et eksempel på avgivelsen som registreres eller vises frem på skriver- eller fremviserutstyret 10d er vist i fig. 19. I fig. 19 kan avgivelsen f.eks. omfatte en endelig modell av to relaterte forkastninger, hvor en forkastning er modellert opp til og ender ved den felles krysning med den annen forkastning (se trinn 28 i trinn 3 og trinn 31 i fig. 5). I fig. 1 vil den forkastningsmodellerende programvare 12, som er lagret i hukommelsen 10c, når den utføres av prosessoren 10a, praktisere en prosess som innebærer en interaktiv automatisering av forkastningsmodellering som innbefatter en metode for intelligent avføling av forkastnings/forkastnings-relasjoner. En første utførelse av metoden for på en intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner er anskueliggjort i fig. 2 og 3, mens en andre utførelse av metoden for intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner er vist i fig. 4 og 5. Metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastningsrelasjoner vil gi et ikke-inntrengende intelligent system for å bistå, veilede eller assistere en tolker til å innstille forkastnings/forkastnings-relasjoner på et tidlig stadium under forkastningstolkeprosessen. Metoden for en på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner som faktisk representerer en prosess med automatisk avfølt relasjon mellom forkastninger, er nyttige når datamaskiner representerer den foretrukne måte å kjennetegne olje- og gassreservoarer på for formålet av å bore brønnhull og for andre avgjørelser som behøver å bli tatt i sammenheng med utvinnelse av et reservoar under olje- og/eller gassleting og -produksjon. Derfor representerer metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner en forbedring med hensyn til den metode som forkastningsstrukturer modelleres med, som en integrert del av en forkastningstolkeprosess. Derfor omfatter metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner (som praktiseres av prosessoren 10a i fig. 1 når prosessoren 10a utfører den forkastningsmodellerende programvare 12 lagret i hukommelsen 10c) de etterfølgende trinn: (Trinn 1) automatisk avføling av interrelasjoner blant forkastninger (f.eks. vil en inter relasjon blant forkastninger være hvordan en forkastning bør avkorte en annen

forkastning), og

(Trinn 2) representere ovenfor en bruker/operatør interrelasjonene blant forkastninger som

en integrert del av tolkeprosessen.

Når prosessoren 10a fullfører utførelsen av (trinn 1) og (trinn 2) av den forkastnings-modellerende programvare 12, blir den interaktive automatisering av forkastningsmodelleringsprosessen innbefattet metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner, fullført. Som et resultat genereres det en endelig modell og et eksempel på den endelige modell er vist i fig. 19. Den endelige modell representerer en tilleggsverdi til forkastningstolkeprosessen.

En første utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 er vist i fig. 2 og 3. Når prosessoren 10a i fig. 1 utfører den første utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12, praktiserer prosessoren 10a en metode for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering som innbefatter en metode for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner, idet metoden på en intelligent måte avføler forkastnings/forkastnings-relasjoner innbefattet (trinn 1) og (trinn 2). Imidlertid omfatter (trinn 1) de etter-følgende tilleggstrinn (1) til (6) som følger: (1) Beregn modeller av hver forkastning som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning i trinn 16 i fig. 2, (2) Hold ikke-relaterte modeller av hver forkastning oppdatert ettersom nye tolkedata frembringes i trinn 18 i fig. 2, (3) Påvis en tilstand hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som tolkes) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger i trinn 20 i

fig. 2 (se fig. 15 for påvisning av forkastningsnærhet),

(4) Presenter i et sprett-opp-vindu den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor tolkeren, idet tolkeren som reaksjon på dette bekrefter eller nekter at en forbindelssrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig i trinn 22 i fig.

2, (5) Registrer responsen fra tolkeren og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregn alle forbindelsesrelasjonsegenskaper i trinn 24 i fig. 3, og (6) Legg til krysningskurve og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger til forkastningen som innbefatter forbindelsesrelasjonen med tolkningsdataene i trinn 26 i fig. 3.

I tillegg omfatter (trinn 2) det etterfølgende tilleggstrinn (7) som følger:

(7) Valgfritt beregn og vis frem den endelige modell for å illustrere forkastningene som er forbundet, dvs. slik de er tolket i trinn 28 i fig. 3.

Det ovenfor nevnte tilleggstrinn (3) som er tilpasset for å påvise en betingelse hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som tolkes) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger (trinn 20 i fig. 2), egentlig innbefatter en annen metode kjent som påvisning av forkastningsnærhet og som er illustrert i fig. 15. I den hensikt å praktisere tilleggstrinnet (3) og påvise en situasjon hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som tolkes) angir at forkastningen som tolkes er nær (eller i nærheten av eller nærliggende) en eller flere andre forkastninger, må prosessoren 10a i fig. 1, med henvisning til fig. 15, utføre trinnene i fig. 15 som følger: (1) I forbindelse med hver forkastning i rammeverket, bortsett fra den tolkede forkastning i trinn 3 i fig. 15,

(2) skal man ignorere enhver relasjon med denne forkastning i trinn 35 i fig. 15,

(3) og i tilfellet av ja, gå tilbake til trinn 33, men dersom svaret er nei, gjør tilgang til forkastningsmodellen med beste tilpasningsplan og dens transformasjon i trinn 37 i fig.

15,

(4) få tak i forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen i trinn 39 i fig. 15,

(5) for hvert nytt tolkningspunkt P i trinn 41 i fig. 15,

(6) omgjør P til beste tilpasningsplan i koordinatrommet i trinn 43 i fig. 15,

(7) projiser P inn på forkastningen som punktet P' (dvs. punkt P primær) i trinn 45 i fig. 15, (8) er punktet P' (dvs. punkt P primær) på den reelle del av forkastningen ? i trinn 347 i fig. 15, (9) er distansen P - P' <D? (dvs. er distansen mellom P og P primær mindre enn D?) i trinn 49 i fig. 15, (10) hvis nei, gå tilbake til trinn 41, men hvis ja, marker forkastningen som nær til (eller nær ved, i nærheten av) tolkningsforkastningen i trinn 51 i fig. 15.

Dersom det etter utførelsen av trinnene i fig. 15 er blitt bestemt at den ene forkastning (dvs. den forkastning som tolkes) er nær (eller i nærheten av, eller nærliggende) en eller andre forkastninger, er det nå nødvendig å beregne og bestemme forkastnings/forkastnings-krysningskurven mellom den ene forkastning og den ene eller flere andre forkastninger. For å beregne og bestemme forkastnings/forkastningskrysningskurven mellom den ene forkastning og den ene eller flere andre forkastninger, må prosessoren 10a i fig. 1 nå utføre trinnene i fig. 18, som følger: (1) gjøre tilgang til den tolkede forkastningsmodell Fa og dens transformasjon i trinn 53 i fig. 18, (2) gjøre tilgang til den "intellisensed" forkastningsmodell Fb og dens transformasjon i trinn 55 i fig. 18, (3) beregne (Fa - Fb)-krysningskurven gjennom den felles VOl-modell (reelle og imaginær) i trinn 57 i fig. 18,

(4) få tak i forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen D i trinn 59 i fig. 18,

(5) beregne den spissløyfe-ekstrapolerte D forbi Fa-dataene ved hjelp av den valgte stil for spissløyfen (isotropisk og anisotropisk) i trinn 61 i fig. 18, og

(6) tilbakestille krysningskurven til reell verdi inne i spissløyfen i trinn 63 i fig. 18.

En andre utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12 er vist i fig. 4 og 5. Når prosessoren 10a i fig. 1 utfører den andre utførelse av den forkastningsmodellerende programvare 12, praktiserer prosessoren 10a en metode for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering som omfatter en metode for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner, idet metoden for på intelligent måte å avføle forkastnings/forkastnings-relasjoner omfatter (trinn 1) og (trinn 2). Imidlertid omfatter (trinn 1) de etterfølgende tilleggstrinn (1) - (7) som følger: (1) beregning av modeller av hver forkastning som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning i trinn 17 i fig. 4, (2) holde ikke-relaterte modeller av hver forkastning oppdatert ettersom nye tolkedata frembringes i trinn 19 i fig. 4, (3) påvise en tilstand hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger i

trinn 21 i fig. 4 (se fig. 15 for påvisning av forkastningsnærhet),

(4) beregne egenskaper ved forbindelsesrelasjonen mellom den tolkede forkastning og den ene eller flere forkastninger, innbefattet forkastnings/forkastningskrysningskurven

og avkortingsregelen i trinn 23 i fig. 4,

(5) presentere krysningskurven for en eller flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor tolkeren, idet tolkeren som reaksjon på dette bekrefter eller tilbakeviser at forbindelsesrelasjonen mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig i trinn 25 i

fig. 5,

(6) registrere reaksjonen fra tolkeren og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregne de gjenværende egenskaper ved forbindelsesrelasjonen i trinn 27 i

fig. 5, og

(7) legge til krysningskurven og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger, til forkastningen som innbefatter forbindelsesrelasjonen i tolkedataene i trinn 26 i fig. 5.

I tillegg omfatter (trinn 2) det etterfølgende tilleggstrinn (8) som følger:

(8) Valgfritt beregne og vise frem den endelige modell for å illustrere forkastningene som om de er forbundet, dvs. slik de er tolket i trinn 31 i fig. 5.

Det ovenfor nevnte tilleggstrinn (3), som er tilpasset for påvisning av en tilstand hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) angir at forkastningen som tolkes er nær en eller flere andre forkastninger (trinn 20 i fig. 2), faktisk innbefatter en annen metode kjent som påvisning av forkastningsnærhet, og som er illustrert i fig. 15. For i fig. 15 å praktisere tilleggstrinnet (3) og påvise en tilstand hvor data knyttet til en forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) angir at forkastningen som tolkes er nær (eller i nærheten av eller nærliggende) en eller flere andre forkastninger, må prosessoren 10a i fig.

1 nå utføre trinnene i fig. 15, som følger:

(1) i forbindelse med hver forkastning i rammeverket, unntatt den tolkede forkastning i trinn 33 i fig. 15,

(2) skal enhver relasjon med denne forkastning ignoreres i trinn 35 i fig. 15,

(3) hvis svaret er ja, gå tilbake til trinn 33, men hvis svaret er nei, gjør tilgang til forkastningsmodellen med beste tilpasningsplan og dens transformasjon i trinn 37 i fig.

15,

(4) få tak i forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen i trinn 39 i fig. 15,

(5) for hvert nytt tolkepunkt P i trinn 41 i fig. 15,

(6) transformer P til det beste tilpasningsplan i koordinatrommet i trinn 43 i fig. 15,

(7) projiser P på forkastningen som punkt P' (dvs. punkt P primær) i trinn 45 i fig. 15,

(8) er punkt P' (dvs. punkt P primær) på den reelle del av forkastningen? i trinn 47 i fig. 15, (9) er P - P'-distansen <D? (dvs. er avstanden mellom P og P primær mindre enn D?) i trinn 49 i fig. 15, (10) Dersom svaret er nei, gå tilbake til trinn 41, men hvis svaret er ja, marker forkastningen som nærliggende (eller nær eller i nærheten av) tolkningsforkastningen i trinn

51 i fig. 15.

Etter utførelsen av trinnene i fig. 15 og dersom det er blitt bestemt at den ene forkastning (dvs. den forkastning som blir tolket) er nær (eller i nærheten av, eller nærliggende) en eller flere andre forkastninger, er nå nødvendig å beregne og bestemme forkastnings/for-kastningskrysningskurven mellom den ene forkastning og den ene eller flere andre forkastninger. For å beregne og bestemme forkastnings/forkastningskrysningskurven mellom den ene forkastning og den ene eller flere andre forkastninger, må prosessoren 10a i fig. 1 nå utføre trinnene i fig. 18, som følger: (1) gjør tilgang til den tolkede forkastningsmodell Fa og dens transformasjon i trinn 53 i fig. 18, (2) gjør tilgang til den "intellisensed" forkastningsmodell Fb og dens transformasjon i trinn

55 i fig. 18,

(3) beregn (Fa - Fb)-krysningskurven gjennom den felles VOl-modell (reell og imaginær) i trinn 57 i fig. 18,

(4) få tak i forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen D i trinn 59 i fig. 18,

(5) beregn den spissløyfe ekstrapolerte D forbi Fa-dataene ved hjelp av den valgte stil for spissløyfen (isotropisk og anisotropisk) i trinn 61 i fig. 18, og

(6) tilbakestill krysningskurven til reell verdi inne i spissløyfen i trinn 63 i fig. 18.

Når den endelige modell med henvisning til fig. 19, 20 og 21 genereres (mens det minnes om at et eksempel på den endelige modell er illustrert i fig. 19), er lokaliseringen av jordlagene 140, 142 og forkastningsoverflaten 58 vist i fig. 20, kjent. Særlig kan lokaliseringen av olje og/eller gass på et punkt eller et sted 154 mellom jordlaget 140 og forkastningsoverflaten 58 i fig. 20 være kjent. Når lokaliseringen av olje og/eller gass på punktet eller stedet 154 i fig. 20 er kjent, kan boreriggen 101 vist i fig. 21 brukes for å utvinne oljen og/eller gassen fra punktet eller stedet 154 i fig. 20.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering, omfattende: avføling av en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom et par forkastninger / feil, hvor det avfølende trinn omfatter: beregning av modeller av hver forkastning av et flertall av forkastninger / feil som om hver ikke var relatert til noen annen forkastning av flertallet av forkastninger / feil; holding av ikke-relaterte modeller av hver forkastning oppdatert ettersom nye tolkedata frembringes; og detektering eller påvisning av en tilstand, hvor data indikerer eller angir at en forkastning av flertallet av forkastninger / feil som tolkes, er nær én eller flere andre forkastninger av flertallet av forkastninger, for derved å identifisere én eller flere potensielt relaterte forkastninger, hvor trinnet med å detektere tilstanden, der data indikerer at forkastningen som tolkes, er nær den ene eller de flere andre forkastninger, omfatter: i sammenheng med nevnte ene eller flere andre forkastninger i et rammeverk som ikke inneholder forkastningen som tolkes, å bestemme om en relasjon skal ignoreres mellom nevnte tolkede forkastning og hver forkastning blant nevnte ene eller flere forkastninger; på betingelsen at nevnte relasjon ikke skal ignoreres, å gi tilgang til en forkastningsmodells beste tilpassede plan og dens transformasjon; oppnåelse av en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse; for hvert nytt tolkningspunkt 'P', å transformere 'P' til et beste tilpasningsplan-koordinatrom; validering at 'P' projiseres på en reell del av hver nevnte forkastning; projisering av 'P' på hver nevnte forkastning som et punkt 'P primær'; avgjørelse / bestemmelse om 'P primær" er på en reell del av forkastningen; bestemmelse om en distanse fra 'P' til 'P primær" er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen; og på betingelsen at 'P primær" er på den reelle del av forkastningen og distansen fra 'P' til 'P primær" er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen, å markere hver nevnte forkastning som å være nær forkastningen som tolkes; og fremvisning av en endelig modell som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som at de er forbundet med hverandre.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor det avfølende trinn omfatter at det, i et sprett-opp-vindu eller raskt fremvisning på en fremviser, presenteres en forkastnings/forkastnings-krysningskurve og den ene eller flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor en tolker, idet tolkeren som reaksjon på dette bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, hvor det avfølende trinn omfatter at reaksjonen registreres, og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregnes alle gjenværende egenskaper ved forbindelsesrelasjonen som hittil ikke er beregnet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor det avfølende trinn omfatter at egenskaper ved krysningstypen legges til som nye tolkninger til den forkastning som tolkes, for derved å legge inn en forbindelsesrelasjon med et sett tolkningsdata.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, hvor avfølingstrinnet omfatter at nevnte endelige modell som inneholder paret av forkastninger, beregnes, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er forbundet med hverandre, og hvor beregningstrinnet innebærer at kryssende forkastningsmodeller holdes oppdatert ettersom nye tolkedata frembringes ved beregning av en endelig modell av hver forkastning, og en endelig krysningskurve beregnes, langs hvilken en forkastning av flertallet av forkastninger krysser en annen forkastning, og hvor den ene forkastning av flertallet av forkastninger termineres eller avkortes ved nevnte andre forkastning.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvor trinnet med beregning av nevnte endelige modell som inneholder paret av forkastninger, omfatter at et helt rammeverk av forkastninger holdes oppdatert, idet noen forkastninger i rammeverket er selvstendige, noen forkastninger i rammeverket ikke krysser hverandre, og noen forkastninger i rammeverket krysser hverandre.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor trinnet hvor ikke-relaterte modeller av hver forkastning holdes oppdatert ettersom nye tolkningsdata frembringes, omfatter at et helt rammeverk av forkastninger holdes oppdatert, idet noen forkastninger i rammeverket er selvstendige, og noen forkastninger i rammeverket ikke krysser hverandre.

8. Fremgangsmåte for på en intelligent måte å avføle relasjoner forkastninger imellom som en del av en forkastningstolkeprosess, idet fremgangsmåten omfatter at: - modeller beregnes av én eller flere forkastninger / feil som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning av den ene eller de flere forkastninger, - en tilstand detekteres eller påvises, hvor data knyttet til én forkastning av den ene eller de flere forkastninger som blir tolket, indikerer eller angir at forkastningen er nær én eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og den ene eller de flere andre forkastninger potensielt er relaterte forkastninger, hvor trinnet med å detektere tilstanden, der data assosiert med den ene forkastning som blir tolket, indikerer at forkastningen er nær den ene eller de flere andre forkastninger, omfatter: - i sammenheng med nevnte ene eller flere forkastninger i et rammeverk som ikke inneholder forkastningen som tolkes, å bestemme om en relasjon skal ignoreres mellom nevnte tolkede forkastning og hver forkastning blant nevnte ene eller flere forkastninger; - på betingelsen at nevnte relasjon ikke skal ignoreres, å gi tilgang til en forkastningsmodells beste tilpassede plan og dens transformasjon; - oppnåelse av en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse; - for hvert nytt tolkningspunkt V, å transformere 'P' til et beste tilpasningsplan-koordinatrom; - validering at 'P' projiseres på en reell del av hver nevnte forkastning; - projisering av 'P' på hver nevnte forkastning som et punkt 'P primær'; - avgjørelse / bestemmelse om 'P primær" er på en reell del av forkastningen; - bestemmelse om en distanse fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen; og - på betingelsen at 'P primær" er på den reelle del av forkastningen og distansen fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen, å markere hver nevnte forkastning som å være nær forkastningen som tolkes; - presentering eller fremvisning av den ene eller de flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor en tolker, idet tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger, og - beregning av en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, hvor trinnet med beregning av modeller av én eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, omfatter at: - modeller beregnes av én eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, og - ikke-relaterte modeller av hver forkastning holdes oppdatert ettersom nye tolkedata frembringes.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, videre omfattende at den endelige modell beregnes og vises frem for å illustrere forkastningene i den endelige modell som om de er forbundet.

11. System tilpasset for på intelligent måte å avføle relasjoner mellom forkastninger som del av en forkastningstolkeprosess, idet systemet omfatter: - en første anordning tilpasset for å beregne modeller av én eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning av den ene eller de flere forkastninger, - en andre anordning tilpasset for å detektere eller påvise en tilstand, hvor data tilhørende én forkastning av den ene eller de flere forkastninger som blir tolket, indikerer eller angir at forkastningen er nær én eller flere andre forkastninger, idet den ene forkastning og den ene eller de flere andre forkastninger er potensielt relaterte forkastninger, hvor trinnet med å detektere tilstanden, der data assosiert med den ene forkastning som blir tolket, indikerer at forkastningen er nær den ene eller de flere andre forkastninger, omfatter: - i sammenheng med nevnte ene eller flere forkastninger i et rammeverk som ikke inneholder forkastningen som tolkes, å bestemme om en relasjon skal ignoreres mellom nevnte tolkede forkastning og hver forkastning blant nevnte ene eller flere forkastninger; - på betingelsen at nevnte relasjon ikke skal ignoreres, å gi tilgang til en forkastningsmodells beste tilpassede plan og dens transformasjon; - oppnåelse av en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse; - for hvert nytt tolkningspunkt V, å transformere 'P' til et beste tilpasningsplan-koordinatrom; - validering at 'P' projiseres på en reell del av hver nevnte forkastning; - projisering av 'P' på hver nevnte forkastning som et punkt 'P primær'; - avgjørelse / bestemmelse om 'P primær" er på en reell del av forkastningen; - bestemmelse om en distanse fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen; og - på betingelsen at 'P primær" er på den reelle del av forkastningen og distansen fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen, å markere hver nevnte forkastning som å være nær forkastningen som tolkes; - en tredje anordning tilpasset for å presentere den ene eller de flere potensielt relaterte forkastninger ovenfor en tolker, idet tolkeren bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger, og - en fjerde anordning tilpasset for å beregne en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger, for derved å generere en endelig modell på den betingelse at tolkeren bekrefter at forbindelsesrelasjon eksisterer mellom de potensielt relaterte forkastninger.

12. System som angitt i krav 11, hvor den første anordning som er tilpasset for beregning av modeller av én eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert med noen annen forkastning, omfatter: - utstyr tilpasset for å beregne modeller av én eller flere forkastninger som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning, og - utstyr tilpasset for å holde ikke-relaterte modeller av hver forkastning oppdatert dersom nye tolkedata frembringes.

13. System som angitt i krav 12, videre omfattende en femte anordning tilpasset for beregning og fremvisning av en endelig modell for å illustrere forkastningene i den endelige modell som om de er forbundet.

14. System som er tilpasset for interaktiv automatisering av forkastningsmodellering og som omfatter: - en første anordning tilpasset for å avføle en forkastnings/forkastnings-relasjon mellom et par forkastninger, hvor det avfølende trinn omfatter: - beregning av modeller av hver forkastning av et flertall av forkastninger / feil som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning av flertallet av forkastninger, - holding av ikke-relaterte modeller av hver forkastning oppdatert dersom nye tolkedata frembringes, og - detektering eller påvisning av en tilstand, hvor data indikerer eller angir at en forkastning av flertallet av forkastninger som blir tolket, er nær én eller flere andre forkastninger av flertallet av forkastninger, for derved å identifisere én eller flere potensielt relaterte forkastninger, hvor trinnet med å detektere tilstanden, der data indikerer at forkastningen som tolkes, er nær den ene eller de flere andre forkastninger, omfatter: - i sammenheng med nevnte ene eller flere forkastninger i et rammeverk som ikke inneholder forkastningen som tolkes, å bestemme om en relasjon skal ignoreres mellom nevnte tolkede forkastning og hver forkastning blant nevnte ene eller flere forkastninger; - på betingelsen at nevnte relasjon ikke skal ignoreres, å gi tilgang til en forkastningsmodells beste tilpassede plan og dens transformasjon; - oppnåelse av en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse; - for hvert nytt tolkningspunkt V, å transformere 'P' til et beste tilpasningsplan-koordinatrom; - validering at 'P' projiseres på en reell del av hver nevnte forkastning; - projisering av 'P' på hver nevnte forkastning som et punkt 'P primær'; - avgjørelse / bestemmelse om 'P primær" er på en reell del av forkastningen; - bestemmelse om en distanse fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen; og - på betingelsen at 'P primær' er på den reelle del av forkastningen og distansen fra 'P' til 'P primær' er mindre enn forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen, å markere hver nevnte forkastning som å være nær forkastningen som tolkes; og - en andre anordning tilpasset for å vise frem en endelig modell som inneholder paret av forkastninger, idet den endelige modell illustrerer paret av forkastninger som om de er forbundet med hverandre.

15. Fremgangsmåte for avføling av forkastnings/forkastnings-relasjoner, som omfatter at: - interrelasjoner blant forkastninger avføles automatisk, hvor det avfølende trinn omfatter: - beregning av modeller av hver forkastning av et flertall av forkastninger / feil som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning av flertallet av forkastninger, - holding av ikke-relaterte modeller av hver nevnte forkastning oppdatert dersom nye tolkedata frembringes, og - detektering eller påvisning av en tilstand, hvor data assosiert med en forkastning av flertallet av forkastninger som blir tolket, indikerer eller angir at forkastningen som blir tolket, er nær én eller flere andre forkastninger av flertallet av forkastninger, idet nevnte forkasting er nær nevnte ene eller flere forkastninger på betingelsen at en distanse fra 'P' til 'P primær" er mindre enn 'D', hvor 'P' er et tolkningspunkt, 'P primær' er tolknings-punktet projisert på hver av nevnte ene eller flere forkastninger, og 'D' er en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse, og - beregning av en forkastnings/forkastningskrysningskurve, og - presentering av en endelig modell som inneholderen forkastnings/forkastningskrysnings-kurve og en forkastning avkortet ved kurven ovenfor en tolker, som representerer interrelasjoner blant forkastninger.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 og som videre omfatter at: - den ene eller de flere potensielt relaterte forkastninger presenteres i et sprett-opp-vindu ovenfor tolkeren, idet tolkeren som reaksjon bekrefter eller tilbakeviser at en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16 og som videre omfatter at: - reaksjonen fra tolkeren registreres, og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregnes alle egenskaper ved forbindelsesrelasjonen, og - krysningskurven og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger, legges til forkastningen som legger forbindelsesegenskapene inn sammen med et sett tolkningsdata.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17 og som videre omfatter at den endelige modell beregnes og vises frem for å illustrere forkastningene som om de er forbundet eller krysser hverandre.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 og som videre omfatter at: - egenskaper ved forbindelsesrelasjonen beregnes mellom den tolkede forkastning og den ene eller de flere andre forkastninger som inneholder forkastnings/forkastnings-krysningskurven og en avkortingsregel, og - krysningskurven for den ene eller de flere potensielt relaterte forkastninger presenteres ovenfor tolkeren, idet som reaksjon bekrefter eller tilbakeviser tolkeren at en forbindelsesrelasjon mellom de potensielt relaterte forkastninger er gyldig.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19 og som videre omfatter at: - reaksjonen fra tolkeren registreres, og dersom forbindelsesrelasjonen bekreftes av tolkeren, beregnes de øvrige egenskaper ved forbindelsesrelasjonen, og - en krysningskurve og andre forbindelsesegenskaper som representerer nye tolkninger, legges til forkastningen som legger forbindelsesrelasjonen inn sammen med et sett tolkningsdata.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20 og som videre omfatter at den endelige modell beregnes og vises frem for å illustrere forkastningene som om de er forbundet eller krysser hverandre.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, hvor trinnet med påvisning av en tilstand, hvor data knyttet til en forkastning som tolkes, angir at forkastningen som tolkes, er nær én eller flere andre forkastninger, omfatter at: - det bestemmes om en relasjon skal ignoreres mellom nevnte tolkede forkastning og hver forkastning blant nevnte ene eller flere forkastninger i sammenheng med nevnte ene eller flere forkastninger i et rammeverk som ikke inneholder forkastningen som tolkes, - på den betingelse at nevnte relasjon ikke skal ignoreres, gis det tilgang til en forkastningsmodells beste tilpassede plan og dens transformasjon, - forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen oppnås, - for hvert nytt tolkningspunkt V, transformeres 'P' til et beste tilpasningsplan-koordinat-rom, - 'P' projiseres på hver nevnte forkastning som punkt 'P primær', - det avgjøres eller bestemmes om 'P primær' er på den reelle del av forkastningen, - det avgjøres eller bestemmes om distansen mellom 'P' og 'P primær' er mindre enn 'D', - på den betingelse at 'P primær' er på den reelle del av forkastningen og distansen mellom 'P' og 'P primær' er mindre enn 'D', markeres hver nevnte forkastning som å være nær forkastningen som tolkes.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, hvor trinnet med beregning av nevnte forkastnings/forkastningsvisningskurve, omfatter at: - det gjøres tilgang til en tolket forkastningsmodell, Fa, og dens transformasjon, - det gjøres tilgang til en "intellisensed" forkastningsmodell, Fb, og dens transformasjon, - en (Fa - Fb)-krysningskurve beregnes gjennom en felles modell i et volum av interesse, - forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistansen 'D' oppnås, - en spissløyfe-ekstrapolert 'D' beregnes forbi Fa-dataene ved å bruke en valgt spissløyfe-stil, og - krysningskurven tilbakestilles til en reell verdi inne i spissløyfen.

24. System som er tilpasset for avføling av forkastnings/forkastnings-relasjoner og som omfatter: - en anordning tilpasset for automatisk avføling av interrelasjoner mellom et flertall av forkastninger / feil, hvor det avfølende trinn omfatter: - beregning av modeller av hver forkastning av flertallet av forkastninger / feil som om hver forkastning ikke var relatert til noen annen forkastning av flertallet av forkastninger, - holding av ikke-relaterte modeller av hver nevnte forkastning oppdatert dersom nye tolkedata frembringes, og - detektering eller påvisning av en tilstand, hvor data assosiert med en forkastning av flertallet av forkastninger som blir tolket, indikerer eller angir at forkastningen som blir tolket, er nær én eller flere andre forkastninger av flertallet av forkastninger, idet nevnte forkasting er nær nevnte ene eller flere forkastninger på betingelsen at en distanse fra 'P' til 'P primær" er mindre enn 'D', hvor 'P' er et tolkningspunkt, 'P primær' er tolknings-punktet projisert på hver av nevnte ene eller flere forkastninger, og 'D' er en forkastnings/forkastnings-forbindelsesdistanse, og - beregning av en forkastnings/forkastningskrysningskurve, og - en anordning tilpasset for å presentere en endelig modell som inneholder en forkastnings/forkastningskrysningskurve og en forkastning avkortet ved kurven ovenfor en tolker, som representerer interrelasjoner blant forkastninger.

25. Datamaskinlesbart medium som lagrer datamaskinutførbare instruksjoner derpå, som når utført av en datamaskin, utfører fremgangsmåtetrinnene som angitt i ethvert av kravene 1 til 10 eller 15 til 23.