NO340378B1

NO340378B1 - Fremgangsmåte for å stimulere et oljefelt omfattende forskjellige avleiringsinhibitorer

Info

Publication number: NO340378B1
Application number: NO20056095A
Authority: NO
Inventors: Sylvie Touzet; Emma Hills; Bruno Langlois
Original assignee: Rhodia Chimie Sa
Priority date: 2003-06-25
Filing date: 2005-12-21
Publication date: 2017-04-10
Also published as: MXPA05014149A; CA2529895C; DK1636142T3; CA2530147C; DE602004013316D1; BRPI0411746A; DE602004022410D1; ES2331132T3; EP1639228A2; BRPI0411780A; EP1636142B1; DE602004013316T2; US20070125987A1; NO20056095L; WO2005001241A2; NO331137B1; RU2006101982A; RU2006101978A; EP1636142A2; DK1639228T3

Description

Fremgangsmåte for stimulering av et oljefelt omfattende anvendelse av forskjellige avleiringsinhibitorer

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for stimulering av et oljefelt, som omfatter anvendelse av en avleiringsinhibitor. Ved oljeutvinning og, viktigere, ved sekundær oljegjenvinning (hvor et fluid, foretrukket et vannbasert fluid, injiseres inn i en oljebrønn for å fortrenge råoljen), kan avleiringsdannelse forårsake blokkering av røropplegg og porene i de oljebærende strater, og reduserer eller til og med hindrer således strømningen av olje. Avleiringen reduserer således oljeutvinningsutbytter.

For å avhjelpe avleiringsdannelse, er avleiringsinhiberende polymerer kjent. Behandlingsnivåer opp til noen få hundre deler per million (ppm) er vanligvis effektive. Den avleiringsinhiberende polymer tilsettes typisk til fluidet som skal behandles eller kan tilføres til oljebærende formasjoner ved hjelp av "innpressingsbehandling" ("squeeze treatment"). Innpressingsbehandling involverer pumping av avleiringsinhibitor inn i en oljeproduksjonsbrønn slik at inhibitoren kommer inn i formasjonsfjellet og holdes tilbake der. Når brønnen bringes tilbake i produksjon, behandles de produserte fluider med avleiringsinhibitoren som siger ut av formasjonsfjellet. Avleiringsinhibitoren frigjøres således i et fluid. Avleiringsinhibitoren kan tilføres i et vandig eller ikke-vandig medium. Formålet er å hindre eller regulere avleiringsdannelsen i systemer hvori fluidet anvendes.

Avleiringsdannelse reguleres kun hvis avleiringsinhibitorpolymeren er tilstede ved et behandlingsnivå innenfor produktets definerte effektive område, f.eks. av minimum-inhibitorkonsentrasjonen (MIC) for det spesifikke system (vann + avleiringsinhibitor). Under produksjon, når inhibitoren er blitt frigjort, f.eks. ved forbruk, er der et behov for gjen-innpressing. Med innpressingsbehandling vil konsentrasjonen av avleiringsinhibitoren i de produserte fluider avta over tid til en gjentagende "gjen-innpressings-" operasjon er nødvendig. Avleiringsinhibitoren kan også tapes gjennom f.eks. adsorpsjon eller nedbrytning. Der er således et behov for å etterfylle avleiringsinhibitoren for å erstatte dette tapet. Konsekvensene av avleiring er ofte katastrofale i denne anvendelsen og det er således svært viktig å unngå avleiring. Generelt kan det sees at konsentrasjonen av avleiringsinhibitor i de behandlede fluider er vitalt viktig og kjemisk analyse av avleiringsregulerings-polymerer har alltid vært vanskelig ved ppm-nivåer.

US 6312644 B1 beskriver fluroecent monomerer ifølge formelen hvor M er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, natrium, kalium, cesium, rubidium, lithium og ammonium, og n er valgt fra gruppen bestående av 1, 2, 3, 4, 6 og 9, er anordnet som er anvendelige ved fremstilling av pyranine-merkede polymerer som kan bli detektert ved hjelp av et fluorometer, og kan brukes i industrielle vannsystemer som behandling polymerer.

US 6379612 B1 beskriver sammensetninger av oljeløselige inhibitorer som er egnet for bruk ved inhibering av oljefeltskalldannelse. Sammensetningene omfatter en syreform av en kjent avleiringsinhibitor og et tertiært alkyl primært amin.

Problemet med analyse har nylig blitt vanskeligere i undersjøiske oljefelter på grunn av havbunnskompletteringer hvor flere individuelle brønner er felles på sjøbunnen og de kombinerte fluider ledes gjennom rør til nærmeste produksjonsplattform som kan være flere titalls miles borte. I denne konfigurasjonen, hvis oljeutbyttet avtar i det utvunnede kombinerte fluid, er det ikke mulig å bestemme den spesielle brønn som har for mye avleiring, og/eller å bestemme brønnen hvori avleiringsinhibitor bør tilsettes. På grunn av dette er det enkelte ganger nødvendig å stanse produksjonen for alle brønnene, eller å tilsette for mye avleiringsinhibitor (f.eks. ved tilsetning av for mye avleiringsinhibitor i en brønn hvori mindre er nødvendig). Dette reduserer den totale produktivitet og/eller er ikke kostnadseffektivt.

Kort oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen retter seg mot de ovennevnte anliggender. Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for stimulering av et oljefelt ved injisering av en inngående strøm av et fluid inn i en oljeproduserende brønn forbundet med oljefeltet, fortrengning av oljen og utvinning av en utgående strøm av fluid omfattende olje, hvori minst to strømmer injiseres inn i minst to produksjonssoner i en oljebrønn eller injiseres inn i minst to forskjellige oljeproduserende brønner hvorfra minst to utgående strømmer fra de to sonene eller brønnene kombineres før utvinning, med en avleiringsinhibitor som har detekterbare deler som innføres i oljefeltet(oljefeltene) og/eller i fluidene,karakterisert vedat to forskjellige avleiringsinhibitorer anvendes, tilpasset til de to sonene eller brønnene, idet de forskjellige avleiringsinhibitorer har forskjellige detekterbare deler som kan skjelnes ved analysering. Disse operasjonene refereres også til som en produksjonsmetode.

Vanligvis omfatter fremgangsmåten videre måling av mengdene av de forskjellige avleiringsinhibitorer i det utvunnede fluid, eller av et fluid avledet derfra, og hvis mengden av en avleiringsinhibitor er under en gitt verdi, typisk minimum-inhibitorkonsentrasjonen, å avhjelpe et avleiringsdannelsesproblem som inntreffer i sonen eller brønnen som avleiringsinhibitoren er dedikert til.

Oppfinnelsen vedrører også nye forskjellige avleiringsinhiberende polymerer som er anvendbare ved utførelse av den ovennevnte metode.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til å tilveiebringe en fremgangsmåte for stimulering av et oljefelt ved injisering av en inngående strøm av et fluid inn i en oljeproduserende brønn forbundet med oljefeltet, fortrengning av oljen og utvinning av en utgående strøm av fluid omfattende oljen,

hvori minst to strømmer injiseres inn i minst to produksjonssoner i en oljebrønn eller injiseres inn i minst to forskjellige oljeproduserende brønner hvorfra minst to utgående strømmer fra de to sonene eller brønnene kombineres før utvinning, med en avleiringsinhibitor som har detekterbare deler som innføres i oljefeltet eller oljefeltene og/eller inn i fluidene, der to forskjellige avleiringsinhibitorer anvendes, tilpasset til de to sonene eller brønnene, idet de forskjellige avleiringsinhibitorer har forskjellige detekterbare deler som kan skjelnes ved analysemetode(r)valgt fra indusert koblet plasma, fluorometri og kolometri.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Definisjoner

Med polymer menes en makromolekylær kjede omfattende repeterende enheter. Med kopolymer menes polymerer omfattende repeterende enheter, og som har minst to forskjellige enheter. Kopolymerer inkluderer polymerer som har to forskjellige repeterende enheter, tre forskjellige repeterende enheter (enkelte ganger referert til som ter-polymerer) eller mer.

"MIC" refererer til en minimum-inhibitorkonsentrasjon. MIC kan evalueres i overensstemmelse med en test med statisk beholder som beskrevet i NACE Standatd TM 0197-97, Laboratory Screening test to Determine the Ability ofScale Inhibitors to prevent the precipitation of barium Sulfate and/ or Strontium Sulfate from Solution ( for Oil and Gas Production Systems), Item No. 21228, NACE International, 1997.

ICP-analysemetode refererer til Inductively Coupled Plasma-analysemetoden. Denne analysemetoden er kjent av en fagkyndig i teknikken vedrørende detektering, identifisering og/eller kvantifisering av enkle kjemiske elementer.

Oljeutvinningsprosess og anvendelse av avleiringsinhibitorer

Metoden for stimulering av et oljefelt ved injisering av et fluid er kjent av den fagkyndige i teknikken. Metoden omfatter, men er ikke begrenset til, metoden kjent som "vannflømming" ("water-flooding").

Vannflømming er en alminnelig anvendt teknikk i oljeutvinningsoperasjoner.

Vann injiseres undertrykk inn i formasjonsvannreservoaret via injeksjonsbrønner; denne prosedyren driver oljen gjennom mineralforekomstene og fjellformasjonene inn i produksjonsbrønnene. Den fortrengte oljen utvinnes deretter i en utgående strøm omfattende vannet og oljen. Sjøvann, lett tilgjengelig i offshore-operasjoner, og typisk anvendt for injeksjonsvannet i vannflømmingsoperasjonen, inneholder store mengder av oppløste salter, slik som sulfat. Interaksjon av injeksjonsvannet (i fravær av effektive avleiringsinhibitorer) med formasjonsvannet i reservoaret vil produsere uønskede uorganiske avsetninger (primært avleiringsdannende salter av kalsiumsulfat, bariumsulfat og strontiumsulfat) som til sist blokkerer produksjonsrør, ventiler og pumper i oljeutvinningsprosess-utstyret. Ytterligere betingelser som forverrer avsetningen av avleiringsdannende salter inkluderer trykk, høye temperaturer og høye konsentrasjoner av barium-, strontium-, kalsium- eller jernioner som påtreffes i typiske oljeutvinningsoperasjoner.

For å avhjelpe problemet med avleiringsdannelse kan det anvendes en "innpressings-"prosess. Generelt for-spyles brønnen initialt med sjøvann, eventuelt behandlet med spydspiss-forbindelser slik som surfaktant for kondisjonering av fjellet, deretter utføres et trinn med avleiringsinhibitor-innehold-ende injeksjon; dette etterfølges av en ytterligere tilførsel av sjøvann (overspylingstrinn) for å fordele avleiringsinhibitoren videre inn i reservoaret som skal adsorberes inne i mineralforekomstene og fjellformasjonene (matriks av den underjordiske petroleumsbærende formasjon). Under innpressingsbehandlingen innskrenkes oljeutvinningsoperasjoner. Når oljeproduksjonsoperasjoner gjenopptas, vil den adsorberte avleiringsinhibitor sakte frigjøres (desorberes eller oppløses) fra formasjonsmatriksen og hindre presipiteringen av avleiringsdannende salter under etterfølgende oljeutvinningsoperasjoner. For oljefelterkarakterisertved "strenge" betingelser (slik som høye bariumnivåer eller lav pH), er typiske tidsperioder før ytterligere innpressingsbehandlinger påkrevet (innpressings-levetid) på 1 til 6 måneder; ønskede innpressings-levetider er 6 til 24 måneder, foretrukket 12 til 24 måneder eller lengere. Desto strengere betingelser, desto større er tendensen til metallsulfat-avleiringsdannelse med etterfølgende plugging og groing av oljefeltsmatriksen og oljeproduksjonsutstyret.

For å avhjelpe problemet med avleiringsdannelse er det også mulig å tilsette en avleiringsinhibitor direkte i det injiserte fluid (vanligvis et vannbasert fluid, foretrukket et sjøvannsbasert fluid).

Anvendbare teknikker inkluderer også anbringelse via makaroni-strenger eller plassering i drivrørshylsen i brønnen.

Hvis en innpressingsbehandling anvendes, forstås et fluid omfattende den avleiringsinhiberende polymer enten som et fluid anvendt til å drive den avleiringsinhiberende polymer inn i en brønn eller et formasjonsfjell, eller et fluid hvori nevnte avleiringsinhiberende polymer er blitt frigjort.

Kjemikalie-anbringelse nede i hullet utføres rutinemessig og effektivt ved innpressingsbehandlinger, som beskytter både produksjonsborehullet og formasjonen nær borehullet ut til en radius på 20 fot. Denne satsvise teknikken involverer utsettelse av oljeproduksjon mens kjemikalie pumpes ned i produk-sjonslønnen og inn i formasjonen, innstenging av brønnen for å la kjemikaliet interagere med formasjonsfjellet, og deretter å starte produksjonen påny. Kjemikaliet frigjøres sakte fra fjellet, og returnerer til overflaten i produserte fluider. Beskyttelse mot avleiring krever at inhibitornivåer i produserte fluider er over MIC. Med høy inhibitor-til-formasjon adsorpsjon sees langsomme returer ved lavere konsentrasjoner (adsorpsjon må være optimalisert hvilket gir den påkrevde MIC). Disse returer beskytter større volumer av produserte fluider, hvilket forlenger innpressings-levetid. Innpressingen gjentas når inhibitornivåer i produserte fluider nærmer seg MIC.

Hovedmålet en "merket" ("tagget") polymer inhibitor er å sikre mot avleiring i undersjøiske komplekse utviklinger med store investeringer. Kostnadene med innpressingsbehandlinger i disse brønnene er imidlertid enorme, hovedsakelig på grunn av utsatte olje- og adgangskostnader. Til sammenligning er inhibi-torkjemikalie-kostnadene underordnede. Enhver reduksjon i innpressingsintervallet i disse brønnene, på grunn av bedre inhibitoranalyse fra forskjellige brønner, ville således være en klar kostnadsbesparelse. I tillegg fremmer flere funksjonelle grupper adsorpsjon til formasjonsfjellet og det antas at en subsidiær konsenkvens av å innlemme et hydrofobt "merke" i polymerer kan være økt adsorpsjon av inhibitordannelse.

Hovedtrinnene i innpressingsoperasjoner kan inkludere de følgende:

(i) for-spyling: Dette består av en fortynnet oppløsning av inhibitor i sjøvann som ofte inneholder en surfaktant eller demulgator. Den er tiltenkt å avkjøle formasjonen, og således redusere adsorpsjon nær borehull og utbredelse av inhibitor videre inn i formasjonen. Like viktig er fortrengningen av formasjonsvann og dannelse av en buffersone for å unngå eventuelle inkompatilibiliteter med de høye konsentrasjoner av injisert inhibitor, spesielt når formasjonsvann med høyt saltinnhold/høyt kalsiumion-innhold er involvert. For-spylingen kan også fjerne resterende overflateolje for å øke vann-våthet. (ii) inhibitor-injeksjon: Hoved-inhibitorbehandlingen er typisk 5-10% aktiv inhibitor i sjøvann. Modellering av både den maksimale inhibitoradsorpsjon (fra isotermen, oppnådd enten fra kjerneflømminger eller mer nøyaktig fra historikk-tilpasning) og overflatearealet tilgjengelig for adsorpsjon identifiserer optimale inhibitorkonsentrasjoner og volumer for å maksimere innpressings-levetid uten injeksjon av overskudds-kjemikalie. (iii) overspyling: Storparten av fluidvolumet injiseres i dette trinnet. Fluidet er utformet til å spyle inhibitorpluggen videre inn i formasjonen til en radial avstand på 8 til 15 fot. Dette øker overflatearealet av fjellet som inhibitoren treffer på og øker adsorpsjonsnivåer. Det fortrenger også inhibitor fra borehullets avkjølte nærhet inn i den varmere formasjonen hvor større adsorpsjon finner sted. Modellering av det injiserte volum balanserer økt innpressings-levetid med heving av krav med hensyn til starting av produksjon påny og potensialet for å forandre fuktbarheten av formasjonen. Der er også en risiko for at inhibitoren vil returnere ved nivåer under MIC hvis injisert for langt inn i formasjonen. (iv) "innstenging": Brønnen forlates for å la inhibitoren adsorbere til fjellet. Innstengingstider er typisk 6 til 12 timer, avhengig av den tidslengde som behøves for inhibitoradsorpsjon å nå ekvilibrium. Ved høyere temperatur er adsorp-sjonshastigheter høyere og innstengingsperioder kan reduseres. Modellering balanserer nivået av adsorbert inhibitor mot utsatte oljekostnader. (iv) returproduksjon: Produksjon startes på nytt i den opprinnelige strømningsretningen. Inhibitoren desorberer fra formasjonsfjellet og returnerer til overflaten i de produserte fluider.

I fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen, er der minst to produksjonssoner eller minst to oljebrønner som simuleres eller anvendes samtidig. Således injiseres minst to strømmer av fluid inn i produksjonssonene, eller injiseres inn i de oljeproduserende brønner. To utgående strømmer omfattende olje oppnås. De to strømmene kombineres til å oppnå en enkelt utvunnet strøm av et fluid omfattende olje. Kombinasjonen av de utgående strømmer utføres vanligvis på sjøbunnen, og den enkle utvunnede strøm ledes vanligvis gjennom rør til et produksjonsanlegg slik som en oljeproduksjonsplattform. Denne konfigurasjonen, hvori utgående strømmer kombineres, forenkler operasjonene og/eller tillater effektivt stimulering av så mange brønner eller soner som er praktisk og/eller kostnadseffektivt. En avleiringsinhibitor anvendes som nevnt ovenfor, enten i samsvar med en innpressingsbehandling, ved injisering ved å innføre nevnte inhibitor i oljefeltet (i de forskjellige produksjonssoner eller brønner), før stimulering, eller ved tilsetning direkte inn i fluidet (fluidene).

I samsvar med oppfinnelsen anvendes forskjellige avleiringsinhibitorer, idet nevnte forskjellige avleiringsinhibitorer er tilpasset til de forskjellige soner eller brønner.

De forskjellige avleiringsinhibitorer har forskjellige detekterbare deler som skjelnes ved analysering. De forskjellige delene refereres også til som merker. Avleiringsinhibitorene er forskjellige på grunn av de forskjellige delene. De andre gruppene, delene eller enhetene vil kunne være identiske i de forskjellige avleiringsinhibitorer. Med andre ord kan forskjellen mellom de forskjellige avleiringsinhibitorer bestå kun av de detekterbare deler eller merker.

Anvendelse av de forskjellige avleiringsinhibitorer som har de forskjellige detekterbare deler tillater analysering av mengden av nevnte avleiringsinhibitorer i det kombinerte utvunnede fluid, og således, siden avleiringsinhibitorene er tilpasset til en sone eller en brønn, bestemme den spesielle sone eller brønn som har for mye avleiring, og/eller bestemme sonen eller brønnen hvori avleiringsinhibitor bør innføres. Denne innføringen av avleiringsinhibitor kan utføres ved tilsetning av avleiringsinhibitor til det spesielle fluid, eller ved innpressing eller gjen-innpressing av sonen eller brønnen. Det unngår tilsetning av avleiringsinhibitorer i soner eller brønner hvori det ikke behøves, og/eller stanser samtidig produksjonen i alle sonene eller brønnene for en gjen-innpressing av alle sonene eller brønnene.

Fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen omfatter således vanligvis måling av mengdene av forskjellige avleiringsinhibitorer i det utvunnede fluid, eller av et fluid avledet derfra, og hvis mengden av en avleiringsinhibitor er under en gitt verdi, f.eks. MIC, å avhjelpe et avleiringsproblem som inntreffer i sonen eller brønnen som avleiringsinhibitoren er tilpasset til. I løpet av kort tid avhjelpes avleiringsproblemet ved innføring av den passende avleiringsinhibitor i fluidet for den spesielle sone eller brønn som har et avleiringsproblem, eller ved innføring av mer tilpasset avleiringsinhibitor i nevnte fluid, eller ved innføring av den tilpassende avleiringsinhibitor i det spesielle oljefelt som har et avleiringsproblem i overensstemmelse med en innpressingsbehandling. Innføringen av de tilpassede avleiringsinhibitorer utføres foretrukket uten å stanse produksjonen av de andre sonene eller brønnene.

Avleiringsinhibitoren innføres f.eks. i det vannbaserte fluid, eller mer avleiringsinhibitor innføres i fluidet, eller avleiringsinhibitoren innføres i oljefeltet i samsvar med en innpressingsbehandling.

I samsvar med en første utførelsesform av oppfinnelsen innføres avleiringsinhibitorene, f.eks. periodisk, kontinuerlig, hyppig, eller når det behøves i samsvar med analyser, i fluidet. Mer nøyaktig, innføres avleiringsinhibitoren i fluidet for den sone eller brønn som den er tilpasset til. Mengden og hyppigheten kan variere i overensstemmelse med analyse utført på det kombinerte utvunnede fluid.

I samsvar med en andre utførelsesform av oppfinnelsen, innføres de forskjellige avleiringsinhibitorer i oljefeltet før stimulering (dvs. før effektiv fortrengning av råolje), ved å drive forskjellige målte inhibitorer inn i oljefeltet (inn i forskjellige soner eller via forskjellige brønner), i samsvar med en innpressingsbehandling. Mer nøyaktig, drives (eller innpresses) avleiringsinhibitoren inn i forskjellige soner eller via forskjellige brønner, for den sone eller brønn som den er tilpasset til. Hyppigheten av innpressings- (eller gjen-innpressings-) operasjoner for de forskjellige soner eller brønner kan variere i samsvar med analyse utført på det kombinerte utvunnede fluid. Innpressingsprosedyren kan naturligvis omfatte hvilket som helst annet trinn som er anvendbart i en slik prosedyre, slik som for-spyling av sonen med sjøvann. Innpressingsoperasjoner og formuleringer er kjent for den fagkyndige på området oljeutvinning.

Analyse, eller måling av mengdene av de forskjellige avleiringsinhibitorer i det utvunnede fluid, kan utføres ved hjelp av hvilken som helst metode som er egnet for detektering av de forskjellige deler eller merker. I en foretrukket utførelsesform kan alle avleiringsinhibitorene skjelnes ved en enkelt analysemetode. I samsvar med denne utførelsesformen utføres trinnet med måling av mengdene av de forskjellige avleiringsinhibitorer ved bruk av et enkelt apparat.

Analysemetoden(e) avhenger av de detekterbare deler. Egnede analysemetoder inkluderer Induced Doupled Plasma, fluorometri og kolorimetri. Enkelte foretrukne metoder er beskrevet nedenfor, for enkelte foretrukne deler, og avleiringsinhibitorer.

Avleiringsinhibitorer

De forskjellige avleiringsinhibitorer er kjemiske forbindelser som har forskjellige detekterbare deler (merker) og eventuelt identiske eller forskjellige andre grupper, deler eller enheter. Foretrukne avleiringsinhbitorer er merkede avleiringsinhiberende polymerer som har avleiringsinhiberende enheter og merkingsenheter.

Eksempler på foretrukne forskjellige detekterbare deler inkluderer valgt fra gruppen bestående av: a) atom-merkede deler, omfattende minst ett atom valgt fra gruppen bestående av bor, silisium og germanium, b) deler avledet fra acetoksystyren, foretrukket 4-acetoksystyren, eller fra orto-allylfenol,

c) deler avledet fra en monomer med den følgende formel:

hvori:

-X, som er lik eller forskjellig, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y' er en gruppe med formel -L-Arom, hvori

-L er en kovalent binding eller en divalent organisk koblingsgruppe eventuelt omfattende heteroatomer, og -Arom er en gruppe omfattende minst to konjugerte aromatiske ringer, foretrukket minst tre, idet ringene omfatter konjugerte karbonatomer, og eventuelt nitrogen- eller oksygenatomer, og, koblet til karbonatomene,

hydrogenatomer eller substituenter,

d) deler oppnådd ved å reagere, etter polymerisering, enheter som stammer fra vinylbenzylklorid med -8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller -9-(2-(etoksykarbonyl)fenyl)-3,6-bis(etylamino)-2,7-dimetylxantyliumklorid (Rhodamine 6G), eller

-CellTracker Blue CMAC,

eller salter derav,

e) deler avledet fra monomeren oppnådd ved å reagere vinylbenzylklorid med 8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller et salt derav,

f) deler omfattende minst en fosfat- eller fosfonatgruppe,

g) deler omfattende minst en sulfonat- eller sulfonsyregruppe.

Mere detaljer om disse delene er tilveiebragt nedenfor, som deler av enheter av en

polymer.

Eksempler på forskjellige avleiringsinhibitorer som kan anvendes omfatter avleiringsinhbitorer beskrevet i de følgende dokumenter, som er innlemmet ved referanse: GB 2152937; WO 2001007430; WO 98/02492; US 5 808 103; US 6 312 644; US 5 171 450; US 5 043 406; US 4 999 456; US 4 813 973; WO 2001081654; US 5 986 030; WO 2001007430; US 4 194 877; EP 647 598; US 5 378 784; US 6 077 461; WO 00/53235; US 6 218 491; US 5 171 450; US 5 260 386; US 5 216 086; US 5 128 419; US 4 813 973; EP 657 474; US 6 040 406; WO 9735192; EP 0 613 863; US 5 389 548; US 4 894 346; EP 861 846.

Anvendbare avleiringsinhiberende polymerer omfatter også fosfor-endetildekkede polymerer, polyaspartatpolymerer, polyvinylsulfonatpolymerer eller kopolymerer, polyakrylsyrebaserte polymerer.

Andre eksempler på avleiringsinhibitorer som kan anvendes omfatter avleiringsinhibitorene beskrevet i dokumentet WO 03/029153, som innlemmet ved referanse. Disse avleiringsinhibitorer omfatter en fosfat-del som er detekterbar ved I.CP. En av de forskjellige avleiringsinhibitorer kan således være en polymer som har minst en fosfat-del, dannet fra monomerer valgt fra gruppen bestående av minst en etylenisk umettet (di)karboksylsyremonomer, minst en etylenisk umettet vinylsulfonatmonomer, og blandinger derav.

Merket avleiringsinhiberende kopolymer

De forskjellige avleiringsinhibitorer, alle eller enkelte av dem, er fordelaktig merkede avleiringsinhiberende polymerer omfattende minst to forskjellige enheter: avleiringsinhiberende enheter og merkingsenheter. Siden polymeren omfatter minst disse to forskjellige enhetene, kan polymeren også refereres til som en kopolymer. De avleiringsinhiberende enheter hindrer avleiringsdannelse. Merkingsenhetene er detekterbare ved en analysemetode. Det er ikke utelukket at merkingsenhetene også hindrer avleiringsdannelse. Det er ikke utelukket at de avleiringsinhiberende enheter er detekterbare.

Polymerene oppnås ved polymerisering av monomerer, og deretter eventuelt videre å reagere den oppnådd polymer med en forbindelse for å kjemisk modifisere minst et antall av mål-enheter innlemmet for deres potensiale til å danne kovalente bindinger med den innførte forbindelse. Denne ytterligere reaksjonen refereres heretter til som en etter-polymerisasjonsreaksjon. Etter-polymerisasjonen utføres vanligvis for å modifisere enheter av polymeren som vil utgjøre merkingsenheter.

Hvilken som helst polymerisasjonsmetode kan anvendes til å fremstille polymerene. Fri-radikal-polymerisasjonsmetoder er foretrukne. Egnede metoder inkluderer vandig bulk/dispersjonspolymerisasjon, oppløsningspolymerisasjon eller emulsjons-polymerisasjon. Den foretrukne polymerisasjonsprosess er oppløsningspolymerisasjon. I samsvar med en slik prosess fylles vann i en reaksjonsbeholder utstyrt med en mekanisk rører og vannkondensator og oppvarmes til 90°C. Til dette kan det tilsettes polymerisasjonsinitiatorer eller disse kan tilføres senere. Den "merkede" monomer kan også tilsettes til denne tilførselen, tilsettes til polymertilførselen eller tilføres separat. En eller flere monomertilførseler, oppløselig initiatortilførsel og eventuelt en kjedeoverførings-reagens-tilførsel tilsettes til beholderen i løpet av 6 timer. Nøytralisering etter polymerisasjon til det påkrevde nivå utføres med et passende salt. Disse prosessene og metodene er kjent av en fagkyndig i teknikken.

Nye avleiringsinhiberende polymerer

De nye avleiringsinhiberende polymerer som er anvendbare ved utførelse av fremgangsmåten er avleiringsinhiberende polymer omfattende avleiringsinhiberende enheter og merkingsenheter, hvori merkingsenhetene er valgt fra gruppen bestående av: a) atom-merkede enheter, omfattende minst ett atom valgt fra gruppen bestående av bor, silisium og germanium, b) enheter avledet fra acetoksystyren, foretrukket 4-acetoksystyren, eller fra orto-allylfenol,

c) enheter avledet fra en monomer med den følgende formel:

hvori:

-X, som er lik eller forskjellig, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y' er en gruppe med formel -L-Arom, hvori

-L er en kovalent binding eller en divalent organisk koblingsgruppe eventuelt omfattende heteroatomer, og -Arom er en gruppe omfattende minst to konjugerte aromatiske ringer, foretrukket minst tre, idet ringene omfatter konjugerte karbonatomer, og eventuelt nitrogen- eller oksygenatomer, og, koblet til nevnte karbonatomer,

hydrogenatomer eller substituenter,

d) enheter oppnådd ved å reagere, etter polymerisasjon, enheter avledet fra vinylbenzylklorid med -8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller -9-(2-(etoksykarbonyl)fenyl)-3,6-bis(etylamino)-2,7-dimetylxantyliumklorid (Rhodamine 6G), eller

-CellTracker Blue CMAC,

eller salter derav,

e) enheter avledet fra monomeren oppnådd ved å reagere vinylbenzylklorid med 8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller et salt derav. a) I en utførelsesform er merkingsenhetene av kopolymeren atom-merkede enheter, omfattende minst ett atom valgt fra gruppen bestående av bor, silisium og

germanium. Disse enhetene kan detekteres ved hvilken som helst metode som er passende for detektering av et bor-, silisium- eller germaniumatom, slik som ICP. Bor kan også detekteres (0-14 mg/l) ved dets reaksjon med karminsyre og detekteres fotometrisk. Lave silikanivåer (0-1,6 mg/l) kan også detekteres på den samme måten som fosfor, ved anvendelse av dets reaksjon med molybdatsblått til å gi silikomolybdensyre, som kan reduseres med en aminosyre til å gi en intens blåfarge proporsjonal med silikakonsentrasjonen. Referansen for begge disse analytiske teknikker er HACH Water Analysis Handbook).

Hvilken som helst enhet omfattende de ovennevnte atomer kan anvendes som en merkingsenhet. Enhetene kan være avledet fra monomerer omfattende nevnte atom, før polymerisering. Enhetene kan også oppnås i samsvar med et etter-polymerisasjonsskjema, ved å reagere forløper-enheter med en forbindelse omfattende atomet.

a1) Eksempler på atom-merkede enheter inkluderer enheter omfattende et boronat eller borgruppe, slik som:

a1.1) enheter avledes fra 4-vinylbenzylboronsyre eller 4-vinylbenzylboronboronat (VBB), akryloylbenzenboronsyre eller akryloylbenzenboronat, metakryloylbenzenboronsyre eller metakryloylbenzenboronat, 3-alkylamodifenylborsyre, eller 3-alkylamodifenylboronat, 3-metalkylamodifenylborsyre, eller 3-metalkylamodifenylboronat, a1.2) Enheter oppnådd etter å reagere, etter polymerisasjon, enheter omfattende en trimetylsilangruppe og BBr3og eventuelt ytterligere å reagere med en alkohol. a2) Eksempler på atom-merkede enheter inkluderer også enheter oppnådd ved å reagere, etter polymerisasjon, enheter avledet fra glyserolmonometylakrylat og en borholdig forbindelse slik som borsyre eller boronsyre (hydroboreringsreaksjon). a3) Eksempler på atom-markerte enheter inkluderer også allyltrietyl germanium, a4) Eksempler på atom-markerte enheter inkluderer også vinyltrialkylsilan, slik som vinyltrimetylsilan.

b) I en annen utførelsesform er merkingsenhetene av kopolymeren enheter avledet fra acetoksystyren, foretrukket 4-acetoksystyren, foretrukket hydrolysert, eller fra

orto-allylfenol (det er alkoholen som reagerer med diazoniumet). Disse enhetene kan detekteres ved hvilken som helst passende metode, slik som en kolorimetrisk metode, etter eksponering for en deteksjonsreagens slik som et diazoniumsalt. Fargeintensiteten frembragt av reaksjonsproduktet kan måles ved et UV/synlig spektrofotometer. Et passende diazoniumsalt er p-nitrobenzendiazoniumheksafluorfosfat. Det anses at fargeintensiteten er relatert til reaksjonsprodukt-konsentrasjon (som er ekvivalent med polymerkonsentrasjon) gjennom Beer-Lambert Loven. Polymerkonsentrasjoner fastsettes ved sammenligning av fargeintensiteten av polymerprøven med et kalibreringsplott oppnådd fra polymerprøver av en kjent konsentrasjon.

For å muliggjøre at reaksjonen finner sted må 4-acetoksystyrenet har sin estergruppe hydrolysert til alkoholen ved koking av oppløsningen. Absorbans kan måles ved 500 nm. Det følgende skjema er et eksempel med orto-allylfenol:

c) I en annen utførelsesform er merkingsenhetene av kopolymeren enheter avledet fra en monomer med den følgende formel:

hvori:

-X, som er lik eller forskjellig, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe,

-Y' er en gruppe med formel -L-Arom, hvori

-L er en kovalent bundet eller en divalent organisk koblingsgruppe eventuelt omfattende heteroatomer, og -Arom er en gruppe omfattende minst to konjugerte aromatiske ringer, foretrukket minst tre, idet nevnte ringer omfatter konjugerte karbonatomer, og eventuelt nitrogen- eller oksygenatomer, og, koblet til nevnte karbonatomene, hydrogenatomer eller substituenter.

Arom er foretrukket en gruppe som har minst 10 konjugerte karbonatomer, foretrukket minst 14 karbonatomer i minst tre konjugerte aromatiske ringer.

De konjugerte aromatiske ringer er foretrukket Cs eller C6ringer.

Arom er fordelaktig en gruppe som har en naftalen-, en antracen-, en pyren- eller en fenantren-del, idet nevnte del eventuelt har substituenter.

L er foretrukket en kovalent bundet eller en divalent Ci-Ci2-alkylgruppe, eller en gruppe med formel -0, -CO-O-, CO-NH-, eller-0-CO-.

Spesielt foretrukne merkingsenheter er enheter avledet fra vinylantracen, foretrukket fra 9-vinylantracen.

Foretrukket er minst en av de forskjellige avleiringsinhibitorer en merket avleiringsinhiberende polymer omfattende merkingsenheter avledet fra 9-vinylantracen.

Andre enheter inkluderer enheter avledet fra a-vinylnaftalen, 1-vinylpyren, 4-vinyl-9,10-difenylantracen, 3-vinylfenantren, 9-vinylakridin.

Disse enhetene kan detekteres ved hvilken som helst passende metode, slik som fluorometri, f.eks. ved anvendelse av et fluorometer med fast bølgelengde. Vanligvis er deteksjon ved polymerens maksimale eksitasjons-(eks) og emisjons-(em) bølgelengde. Disse kan bestemmes ved anvendelse av et skanning fluorometer i skanningmodus. Det anses at nivået av fluorescens bestemmes gjennom Beer-Lambert Loven. Polymerkonsentrasjoner fastsettes således ved sammenligning av emisjonsintensiteten av polymerprøven med et kalibreringsplott oppnådd fra polymerprøver av en kjent konsentrasjon. d) I en annen utførelsesform er merkingsenhetene enheter oppnådd ved å reagere, etter polymerisasjon, enheter avledet fra vinylbenzylklorid med: -8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre, eller -9-(2-(etoksykarbonyl)fenyl)-3,6-bis(etylamino)-2,7-dimetylxantyliumklorid (Rhodamine 6G), eller

-CellTracker Blue CMAC,

eller salter derav.

Disse enhetene kan bestemmes ved anvendelse av et skanning fluorometer i skanningmodus. Det anses at nivået av fluoroscens bestemmes gjennom Beer-Lambert Loven. Polymerkonsentrasjoner fastsettes således ved sammenligning av emisjonsintensiteten av polymerprøven med et kalibreringsplott oppnådd fra polymerprøver av en kjent konsentrasjon. Eksempler på verdier er tilveiebragt nedenfor, uten noen intensjon om å begrense rammen av oppfinnelsen.

f) I en annen utførelsesform er merkingsenhetene enheter omfattende minst en fosfat- eller fosfonatgruppe, slik som enheter avledet fra fosfat(met)akrylat, og (met)allylhydroksyfosfater. Disse enhetene kan detekteres ved hvilken som helst passende metode, slik som ICP. g) I en annen utførelsesform er merkingsenhetene enheter omfattende minst en sulfonat- eller sulfonsyregruppe, slik som styrensulfonat og styrensulfonsyre.

Disse enhetene kan detekteres ved hvilken som helst passende metode, slik som en kolorimetrisk metode, f.eks. ved UV/synlig spektroskopi, ved en maksimal absorbans. Det anses at fargeintensiteten er relatert til polymerkonsentrasjon gjennom Beer-Lambert Loven. Polymerkonsentrasjoner fastsettes ved sammenligning av fargeintensiteten av polymerprøven med et kalibreringsplott oppnådd fra polymerprøver av en kjent konsentrasjon. Denne typen analyse er kjent av den fagkyndige i teknikken.

Avleiringsinhiberende enheter

De avleiringsinhiberende enheter velges foretrukket fra gruppen bestående av:

-vinylsulfonsyre, eller vinylsulfonatsalter,

-vinylfosfonsyre, eller vinylfosfonatsalter,

-vinylidendifosfonsyre, eller salter derav,

-akrylsyre

-metakrylsyre,

-vinylacetat,

-vinylalkohol,

-forskjellige umettede mono- eller dikarboksylsyrer eller anhydrider, slik som maleinsyreanhydrid, maleinsyre, fumarsyre, itaconsyre, aconitinsyre, mesaconsyre, sitraconsyre, krotonsyre, isokrotonsyre, angelinsyre, tiglinsyre,

-vinylklorid,

-styren-p-sulfonsyre, eller styrensulfonatsalter,

-akrylamido-2-metylpropansulfonsyre (AMPS)

-hydroksyfosfonoeddiksyre (HPA),

-hypofosforsyrlinger slik som H3PO3, som gir enheter med formel -PO(OH)-,

-akrylamider,

-propargylalkohol med formel HC=C-CH2-OH,

-butyr-1,4-diol og

-blandinger derav.

Det nevnes at monomerer som omfatter en hydroksylgruppe (f.eks. HPA eller vinylalkohol) kan bistå adsorpsjon til bariumsulfatkrystaller, alkoholgruppe som gir god adsorpsjon til aktive krystallvekstseter, som effektivt blokkerer dem, som er anvendbare for saltlaker med høyt Ca-innhold, som inaktiverer andre sure funksjonelle grupper. Monomerer som omfatter en amingruppe kan bistå adsorpsjon til kalsiumkarbonatkrystaller. Andre sulfonerte monomerer (f.eks. AMPS eller vinylsulfonsyre eller sulfonatsalter) kan bistå saltlake-kompatibilitet.

Andre enheter (annen funksjon)

Mens de ovennevnte enheter vanligvis omfattes i polymer-ryggraden, nevnes det at kopolymeren kan omfatte andre enheter og/eller andre grupper. De andre gruppene inkluderer grupper som er bundet til minst en polymer-ende. Disse gruppene kan resultere fra en polymerisasjonsinitiator eller kan være ende-tildekkingsgrupper. De vil eventuelt kunne ha ingen spesiell funksjon, eller vil kunne utgjøre avleiringsinhiberende grupper, merkingsgrupper, eller grupper som hjelper til ved formulering av inhibitoren, eller annet.

Andre grupper eller enheter inkluderer således grupper eller enheter med formel X"203P-CHY"CZ"2P02X"-, hvori X" er H eller et alkalimetall, jordalkalimetall eller annet polyvalent metall, ammonium eller en organisk base, gruppene Y" og hver Z", som kan være like eller forskjellige, er hver hydrogen, en PO3X2, SO3X eller CO2X gruppe eller en alkyl eller aryl-del. Eksempler er enheter avledet fra et addukt av vinylfosfonsyre (VPA) eller vinylidin-1,1-di-fosfonsyre (VDPA) og hypofosforsyrling eller et salt derav. Slike grupper eller enheter er beskrevet i dokumentet EP 861846. Andre mulige grupper eller enheter er beskrevet i GB 1458235. Disse andre gruppene eller enhetene kan hjelpe til ved detektering av polymeren, og/eller ved å ha en avleiringsinhiberende effekt.

Styrensulfonsyre, styrensulfonater, 4-vinylbenzensulfonsyre eller 4-vinylbenzensulfonater kan hjelpe til ved regulering av desorpsjon av den avleiringsinhiberende polymer i såkalte innpressingsbehandlinger, særlig ved høy temperatur og/eller høyt trykk.

Molekylvektsdata og andre parametere

Polymeren i samsvar med oppfinnelsen har foretrukket en vektmidlere molekylvekt fra 500 til 20000 g/mol, og mer foretrukket fra 1000 til 8000 g/mol. Den vektmidlere molekylvekten til polymeren, eller kopolymeren, kan måles ved størrel-seseksklusjonskromatografi/gelpermeasjonskromatografi (GPC). Størrelseseksklusjonskromatografi krever føring av en polymer ned en GPC pakket kromatografikolonne. Porestørrelsen i kolonnen er tilpasset et molart masseområde for spesifikk polymer. Når polymeren eluerer gjennom kolonnen passerer de mindre polymerkjeder inn i porene og de lengere polymerkjeder elueres således først. Eluert polymer kan detekteres ved hjelp av en rekke detektorer inkluderende: differensiell brytningsindeks, ultrafiolett, infrarødt og eksaporativt lysespredning. Analysen gir den molare massespredning for en polymerprøve. Spesifikke statistiske molare massegjennomsnitt (Mw, Mn, Mz) oppnås ved sammenligning av elueringstider med spesialiserte standard polymerer med en lav molar massespredning og kjent molar masse.

Når de avleiringsinhiberende enheter er polyakrylsyreenheter, er den vektmidlere molekylvekt foretrukket fra 2000 til 7000 g/mol.

Det nevnes videre at kopolymeren i samsvar med oppfinnelsen kan tilføres i en syreform eller nøytralisert til å gi et (delvis) nøytralisert salt. Tilførselens pH bestemmes ved mange faktorer, inkluderende mineralogien til formasjonen for et innpressingskjemikalie.

Mengder av merkingsenheter i polymeren

Polymeren i samsvar med oppfinnelsen omfatter en effektiv deteksjonsmengde av merkingsenhetene. For merkingsenhetene kan polymeren f.eks. ha en molar mengde av merkingsenheter opp til 5%, men fordelaktig fra 0,01 til 0,2%.

Avleiringsinhibitoren innføres foretrukket i en blanding, f.eks. et fluid, enten en inngående strøm eller en innpressingsblanding, f.eks. et innpressingsfluid.

Fluidene er foretrukket vannbaserte fluider, vanligvis sjøvannsbaserte fluider, men andre fluider er ikke utelukket. For eksempel kan glykol- eller glykoleterbaserte løsningsmidler anvendes. Enkelte anvendbare formuleringer av fluider for innpressingsbehandlinger er tilveiebragt i dokumentet WO 98/30783, som er innlemmet ved referanse.

Avleiringsinhibitoren i samsvar med oppfinnelsen kan anvendes i kombinasjon med et annet, og/eller i forbindelse med andre vannbehandlingsmidler inkluderende: surfaktanter, slik som anioniske surfaktanter (f.eks. C10-20 alkylbenzensulfonater, C10-20 olefinsulfonater, C10-20 alkylsulfater, C10-20 alkyl 1 til 25 mol etersulfater, C10-20 paraffinsulfonater, C10-20 såper, C10-20 alkylfenolsulfater, suIfosuccinater, sulfosuccinamater, ligninsulfonater, fettsyreestersulfonater, C10-20 alkylfenyletersulfater, C10-20 alkyletanolamidsulfater, C10-20 alfa-sulfofettsyresalter, C10-20 acylsarkosinater, isetionater, C10-20 acyltaurider, C10-20 alkylhydrogenfosfater), ikke-ioniske surfaktanter (f.eks. etoksylerte og/eller propoksylerte C10-20 alkoholer, etoksylerte og/eller propoksylerte C10-20 karboksylsyrer, alkanolamider, aminoksyder, og/eller C10-20 acylsorbitan- og/eller glyseryletoksylater), amfotære surfaktanter (f.eks. betainer, sulfobetainer, og/eller kvaterniserte imidazoliner), og/eller kationiske surfaktanter (f.eks. benzalkoniumsalter, C10-20 alkyltrimetylammoniumsalter, og/eller C10-20 alkyltrimetyl- eller tris(hydroksymetyl)fosfoniumsalter); sekvestreringsmidler, chelatdannere, korrosjonsinhibitorer og/eller andre terskelmidler (f.eks. natriumtripolyfosfat, natriumetylendiamintetracetat, natriumnitrilotriacetat, tetra-kaliumpyrofosfat, acetodifosfonsyre og dens salter, ammoniumtrismetylenfosfonsyre og dens salter, etylendiamintetrakis(metylenfosfon)syre og dens salter, dietylentriaminpentakis(metylenfosfon)syre og dens salter); tolyltriazol og blandinger av nitrat, benzoat, HHP og/eller PTCB), biocider (f.eks. tetrakis(hydroksymetyl)-fosfoniumsalter, formaldehyd, glutaraldehyd); oksyderende biocider og/eller blekemidler (f.eks. klor, klordioksyd, hydrogenperoksyd, natriumperborat); skumregulerende midler slik som silikon-antiskummidler; oksygenfjernere slik som hydraziner og/eller hydroksylaminer; pH-reguleringsmidler og/eller buffringsmidler slik som aminer, borater, sitrater og/eller acetater; kromsalter; zinksalter; og/eller andre vannbehandlingsmidler slik som polymere dispergeringsmidler og koaguleringsmidler inkluderende polymalein-, polyakryl- og polyvinylsulfonsyrer og deres salter, stivelser og/eller karboksymetylcellulose, og/eller molybdater. Oppfinnelsen tilveiebringer formuleringer omfattende en effektiv mengde av et produkt i henhold til oppfinnelsen som nevnt i det foregående og hvilket eller hvilke som helst av de ovennevnte kjente vannbehandlingsmidler. slike formuleringer kan f.eks. inneholde fra 5 til 95 vekt% av et produkt i henhold til oppfinnelsen og fra 5 til 90 vekt% av ett eller flere av hvilket eller hvilke som helst av de ovennevnte vannbehandlingsmidler.

Mer spesielt kan fluidet videre omfatte tilsetningsstoffer valgt fra de følgende: -korrosjonsinhibitorer (imidazolin og kvaternære ammoniumsalter) -hydratinhibitorer (slik som metanol) og kinetiske inhibitorer slik som anti-agglomerasjonsmidler

-asfalteninhibitorer

-voksinhibitorer

-biocider (slik som TH PS, f.eks. markedsført av Rhodia som Tolcide PS)

-demulgatorer

-surfaktanter

-andre avleiringsinhibitorer.

En vandig oppløsning av avleiringsinhibitorer kan anvendes i injeksjonstrinnet (innpressingsbehandling); typisk er konsentrasjonen av avleiringshihibitor fra 0,5 til 20 vekt%, og foretrukket fra 2 til 10 vekt% av den vandige oppløsning. Når produksjonsvannet fra oljebrønnen begynner å vise reduserte nivåer av avleiringsinhibitoren vil ytterligere innpressingsbehandlinger være påkrevet. Effektiv avleiringsinhibering vil generelt opprettholdes ved inhibitornivåer over omtrent 25 ppm (i produksjonsvannet eller i formasjonsvannet). Desto mer effektiv regulering av mengden av avleiringsinhiberende polymer er, desto lavere kan nivået være av avleiringsinhibitor i produksjonsvannet før ytterligere behandling er påkrevet. Den repeterende behandling involverer injisering av ytterligere vandig oppløsning av den vannoppløselige polymer inn i de underjordisk petroleumsbærende formasjoner ved tidsintervaller valgt til å tilveiebringe mengder av den vannoppløselige polymer som er effektive til å opprettholde avleiringsinhibering.

For innpressingsbehandlingsanvendelser kan fluidet benyttes i forbindelse med spydhode-kjemikalier, særlig surfaktanter og/eller emulgeringsmidler. Disse kjemikaliene tilføres vanligvis før innpressingsinhibitoren for å hjelpe til med adsorpsjon på fjellet og å minimalisere emulgeringsproblemer. Anvendbare formuleringer og prosedyrer læres i dokumentet WO 98/20783.

Det er videre nevnt at det produserte vann- og oljeutvinningsfluid kan omfatte spor av råolje eller av uorganiske rester, som ikke er blitt fullstendig separert fra de produserte fluider.

Mengder (avleiringsinhibitor)

Mengden av polymer som anvendes avhenger normalt av anvendelsen. For innpressingbehandlingsanvendelser vil kopolymeren typisk tilføres nede i hullet som en konsentrert oppløsning i et passende bærerfluid. Typiske konsentrasjoner av inhibitoren vil være 1-50%, mer foretrukket 5-20%. Bærerfluidet kan være sjøvann, produsert vann, aquifer-vann, membranbehandlet vann, f.eks. avsulfatert vann eller blandinger av de ovennevnte. Alternativt kan bærerfluidet være basert på et kompatibelt løsningsmiddel, f.eks. glykoler eller glykoletere.

Minimum-inhibitorkonsentrasjonen (MIC) vil vanligvis variere med vannkjemien men vil typisk være i området 1-500 ppm, idet de høyere verdiene er relevante for de med alvorlige avleiringsomgivelser.

Claims

1. Fremgangsmåte for stimulering av et oljefelt ved injisering av en inngående strøm av et fluid inn i en oljeproduserende brønn forbundet med oljefeltet, fortrengning av oljen og utvinning av en utgående strøm av fluid omfattende oljen, hvori minst to strømmer injiseres inn i minst to produksjonssoner i en oljebrønn eller injiseres inn i minst to forskjellige oljeproduserende brønner hvorfra minst to utgående strømmer fra de to sonene eller brønnene kombineres før utvinning, med en avleiringsinhibitor som har detekterbare deler som innføres i oljefeltet eller oljefeltene og/eller inn i fluidene, karakterisert vedat to forskjellige avleiringsinhibitorer anvendes, tilpasset til de to sonene eller brønnene, idet de forskjellige avleiringsinhibitorer har forskjellige detekterbare deler som kan skjelnes ved analysemetode(r)valgt fra indusert koblet plasma, fluorometri og kolometri.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori de forskjellige avleiringsinhibitorer innføres i fluidet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori de forskjellige avleiringsinhibitorer innføres i oljefeltet før stimulering, ved å drive de forskjellige avleiringsinhibitorer inn i de forskjellige oljefelt, i samsvar med en innpressingsbehandling, idet avleiringsinhibitorene frigjøres i de utgående strømmer.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, hvori de forskjellige detekterbare deler velges fra gruppen bestående av: a) atom-merkede deler, omfattende minst ett atom valgt fra gruppen bestående av bor, silisium og germanium, b) deler avledet fra acetoksystyren, foretrukket 4-acetoksystyren, eller fra orto-allylfenol, c) deler avledet fra en monomer med den følgende formel:

hvori: -X, som er lik eller forskjellig, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe, -Y er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe, -Y' er en gruppe med formel -L-Arom, hvori -L er en kovalent binding eller en divalent organisk koblingsgruppe eventuelt omfattende heteroatomer, og -Arom er en gruppe omfattende minst to konjugerte aromatiske ringer, foretrukket minst tre, idet ringene omfatter konjugerte karbonatomer, og eventuelt nitrogen- eller oksygenatomer, og,koblet til karbonatomene, hydrogenatomer eller substituenter, d) deler oppnådd ved å reagere, etter polymerisering, enheter avledet fra vinylbenzylklorid med -8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre, eller -9-(2-(etoksykarbonyl)fenyl)-3,6-bis(etylamino)-2,7-dimetylxantyliumklorid (Rhodamine 6G), eller -CellTracker Blue CMAC, eller salter derav, e) deler avledet fra monomeren oppnådd ved å reagere vinylbenzylklorid med 8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller et salt derav, f) deler omfattende minst en fosfat- eller fosfonatgruppe, g) deler omfattende minst en sulfonat- eller sulfonsyregruppe.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, hvori de forskjellige avleiringsinhibitorer med forskjellige detekterbare deler er avleiringsinhiberende polymerer omfattende avleiringsinhiberende enheter og forskjellige merkingsenheter som har de forskjellige delene, hvori merkingsenhetene er valgt fra gruppen bestående av: a) atom-merkede enheter, omfattende minst ett atom valgt fra gruppen bestående av bor, silisium og germanium, b) enheter avledet fra acetoksystyren, foretrukket 4-acetoksystyren, eller fra orto-allylfenol, c) enheter avledet fra en monomer med den følgende formel:

hvori: -X, som er lik eller forskjellig, er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe, -Y er et hydrogenatom eller en Ci-C4alkylgruppe, -Y' er en gruppe med formel -L-Arom, hvori -L er en kovalent binding eller en divalent organisk koblingsgruppe eventuelt omfattende heteroatomer, og -Arom er en gruppe omfattende minst to konjugerte aromatiske ringer, foretrukket minst tre, idet ringene omfatter konjugerte karbonatomer, og eventuelt nitrogen- eller oksygenatomer, og, koblet til nevnte karbonatomer, hydrogenatomer eller substituenter, d) enheter oppnådd ved å reagere, etter polymerisering, enheter avledet fra vinylbenzylklorid med -8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre, -9-(2-(etoksykarbonyl)fenyl)-3,6-bis(etylamino)-2,7-dimetylxantyliumklorid (Rhodamine 6G), eller -CellTracker Blue CMAC, eller salter derav, og e) enheter avledet fra monomeren oppnådd ved å reagere vinylbenzylklorid med 8-aminopyren-1,3,6-trisulfonsyre eller et salt derav.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvori minst en av de forskjellige avleiringsinhibitorer er en merket avleiringsinhiberende polymer omfattende merkingsenheter avledet fra 9-vinylantracen.

7. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 5 til 6, hvori de avleiringsinhiberende enheter er avledet fra monomerer valgt fra gruppen bestående av: -vinylsulfonsyre, eller vinylsulfonatsalter, -vinylfosfonsyre, eller vinylfosfonatsalter, -akrylsyre, metakrylsyre, -maleinsyreanhydrid, maleinsyre, -styren-p-sulfonsyre, eller styrensulfonatsalter, -akrylamido-2-metylpropansulfonsyre (AMPS), og -blandinger derav.

8. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, omfattende måling av mengdene av de forskjellige avleiringsinhibitorer i det utvunnede fluid, eller av et fluid avledet derfra, og hvis mengden av en avleiringsinhibitor er under en gitt verdi, å avhjelpe av et avleiringsproblem som inntreffer i sonen eller brønnen som avleiringsinhibitoren er avpasset til.

9. Fremgangsmåte som angitt i det foregående krav, hvori avleiringsinhibitoren innføres i det vannbaserte fluid, eller mer avleiringsinhibitor innføres i fluidet, eller avleiringsinhibitoren innføres i oljefeltet i samsvar med en innpressingsbehandling.

10. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, hvori avleiringsinhibitorene kan skjelnes ved en enkelt analysemetode.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, hvori den enkelte analysemetode er en fluorometrimetode.