NO340346B1 - Fremgangsmåte ved generering av beslutningstre integrert med petroteknisk arbeidsflyt - Google Patents

Description

Det som er beskrevet i denne spesifikasjon gjelder en fremgangsmåte og dens tilsvarende system, programlagringsutstyr og datamaskinprogram, tilpasset for å generere beslutningstrær som er tett integrert med petrotekniske arbeidsforløp, idet beslutningstrærne gjør det mulig for en modellerer eller tolk å forstå de beslutninger som tas innen arbeidsforløp bedre og evaluere den økonomiske verdi av prospekter riktig på en sann-tidsmåte.

Arbeidsforløp som innebærer seismikk-til-simulering og flere realiseringer av sådanne, kan visualiseres på en klarere måte ved å bruke beslutningstrær, idet beslutningstrærne viser beslutninger gjort underveis i sådanne arbeidsforløp og en forventet verdi av prospektene i sådanne arbeidsforløp. Beslutningstrærne kan oppdateres og nye beslutninger eller muligheter kan legges til beslutningstrærne, og det tilknyttede arbeidsforløp kan kjøres på ny i den hensikt å oppnå en ny, forventet pengeverdi av prospektet.

Eksempler på beslektede løsninger med beslutningstrær kan finnes i patentpublikasjonene US 2004/199484 A1 og US 2005/039107 A1. Den første av disse publikasjonene omtaler en fremgangsmåte for å velge et beslutningstre blant mange beslutningstrær som omfatter og tilegne en Bayesisk «score» for hvert av beslutningstrærne, det valgte beslutningstreet baseres på nevnte Bayesiske «score». Det andre dokumentet US 2005/039107 A1 omtaler en tekstgenerator med et automatisk beslutningstre for å lage en tekst basert på endring av inngangsdata.

Et aspekt ved programvaren for beslutningstregenerering beskrevet i denne spesifikasjon innebærer en fremgangsmåte ved generering av et beslutningstre som omfatter at en mengde modellerende scenarier som representerer en tilsvarende mengde arbeidsforløp mottas, og et beslutningstre genereres som reaksjon på mengden av modellerende scenarier.

Et annet aspekt ved programvaren for beslutningstregenerering, beskrevet i denne spesifikasjon, innebærer et programlagringsutstyr som kan leses av en maskin som hånd-gripelig har et program med instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennomføre fremgangsmåtetrinn for generering av et beslutningstre, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter at en mengde modellerende scenarier som representerer en tilsvarende mengde arbeidsforløp mottas og et beslutningstre genereres som reaksjon på mengden av modellerende scenarier.

Et annet aspekt av programvaren for beslutningstregenerering, beskrevet i denne spesifikasjon, innebærer et system tilpasset for generering av et beslutningstre, og som omfatter en første anordning tilpasset for å motta en mengde modellerende scenarier som representerer en tilsvarende mengde arbeidsforløp, og en andre anordning tilpasset for å generere et beslutningstre som reaksjon på mengden av modellerende scenarier.

Et annet aspekt av programvaren for beslutningstregenerering beskrevet i denne spesifikasjon, innebærer et datamaskinprogram tilpasset for å utføres av en prosessor, idet datamaskinprogrammet utfører en prosess for generering av et beslutningstre når datamaskinprogrammet utføres av prosessoren, idet prosessen omfatter at en mengde modellerende scenarier som representerer en tilsvarende mengde arbeidsforløp mottas, og et beslutningstre genereres som reaksjon på mengden av modellerende scenarier.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse fremkommer ved de tilhørende patentkravene.

En fullstendig forståelse vil bli oppnådd av den detaljerte beskrivelse som gis nedenfor og de vedføyde tegninger som bare er gitt for illustrasjonsformål og ikke er ment å være begrensende i noen utstrekning, og på hvilke: Fig. 1 viser et forenklet eksempel på en typisk "seismikk-til-simuleringsarbeidsflyt", hvor det er klart at størrelsen og kompleksiteten av dataene som brukes og skapes er

betraktelig,

fig. 2, 2A, 2B, 2C, 2D, 3, 3A, 3B, 3C, 3D, 4, 4A, 4B, 4C og 4D viser eksempler på beslutningstrær som er generert ut fra "seismikk-til-simuleringsarbeidsstrøm" i fig. 1,

fig. 5viser en arbeidsstasjon eller annet datamaskinsystem som lagrer programvaren for

beslutningstregenerering beskrevet i denne spesifikasjon,

fig. 6, 7 og 8 viser konstruksjonen og funksjonen knyttet til programvaren for generering

av beslutningstrær som er anskueliggjort i fig. 5,

fig. 9viser arbeidsstasjonen eller annet datamaskinsystem i fig. 5, men hvor datamaskinsystemet i fig. 9 omfatter en fremviserskjerm tilpasset for å vise frem vinduer eller dialoger som reaksjon på utførelsen av programvaren for beslutningstregenerering ved hjelp av datamaskinsystemets prosessor, og en datamus hvor brukeren kan bruke datamusen til å klikke på visse knapper anordnet i vinduene eller dialogene som vises frem på fremviserskjermen for derved å generere andre sådanne vinduer eller dialoger, og

Fig. 10-20 viser vinduer eller dialoger som vises frem på fremviserskjermen i datamaskinsystemet i fig. 5 og 9, som reaksjon på utførelse av programvaren for beslutningstregenerering i fig. 5 ved hjelp av prosessoren i datamaskinsystemet i fig. 5, idet vinduene eller dialogene blir benyttet (av en bruker) for å generere en eller flere beslutningstrær som er tilpasset for å vise (1) beslutninger tatt under veis i sådanne petrotekniske arbeidsforløp, og (2) mulige forventede verdier av mulige prospekter innen sådanne arbeidsforløp.

Seismisk tolkning for arbeidsforløp for reservoarsimulering kan bli meget kompleks, både med hensyn til mengden av data som manipuleres og beslutningene som tas underveis. Med eksisterende brukerprogrammer er det typisk vanskelig å visualisere beslutningsveien langs disse arbeidsforløp. Ettersom modulene starter å beregne usikkerhet og sannsynligheter, kan også oppgaven med å forstå implikasjonene av beslutningene som tas på forskjellige stadier av arbeidsflyten bli meget vanskelig. Besluningstrær som kan genereres direkte og automatisk ut fra disse arbeidsforløp kan være meget nyttig med hensyn til, på en enkel og grafisk måte, å representere (1) de beslutninger som er tatt, (2) sannsynlighetene og (3) den estimerte verdi av disse beslutninger.

Beslutningstrær kan også være nyttig for å presentere et klart bilde av alternative tolkninger, stokastiske egenskapsrealiseringer, kontakter, simuleringer, planlagte og borede brønner og omkostninger. Beslutningstrær kan også vise verdien av et prosjekt. I betraktning av alle alternative valgmuligheter og scenarier, kan beslutningstrær f.eks. vise den aktuelle nettoverdi (NPV - Net Present Value) eller andre økonomiske indikatorer på det laveste dataindeksnivå (leaf level), en estimert forventet verdi (EV - Expected Value) av et prospekt eller den forventede verdi (EV) av hele prospektet.

Når det brukes et beslutningstre vil de forskjellige valgmuligheter som betraktes av en modellerer eller tolk bli klarere. Beslutningstreet vil gi en bedre forståelse av hvordan forskjellige scenarier kan påvirke den forventede verdi (EV) for derved å åpne for utelukkelse av valgmuligheter med lav sannsynlighet og/eller lønnsomhet, og gi umiddel-bare resultater med hensyn til et prospekts forventede verdi (EV). Beslutningstrær kan også være til hjelp ved forvaltning av sannsynligheter, siden sannsynligheter kan bli innstilt i beslutningstreet (eller i arbeidsflyttrinnet), og som et resultat kan sådanne sannsynligheter lett visualiseres i selve beslutningstreet. Brukeren kan også skape nye scenarier i et beslutningstre-innstikksprogram eller på nytt beregne eksisterende scenarier ved å kommunisere tilbake til det påkallende brukerprogram.

Ved å bruke beslutningstrær kan, som et resultat, arbeidsforløp med seismikk-til-simulering (og flere realiseringer av dem) visualiseres på en klar måte fordi beslutningstrær viser (1) beslutninger tatt underveis i sådanne seismikk-til-simuleringsarbeidsforløp, og (2) mulige forventede verdier (EV) av mulige prospekter innen sådanne arbeidsforløp. I tillegg kan beslutningstrær oppdateres siden nye beslutninger eller muligheter kan legges til beslutningstrær. Når et beslutningstre er oppdatert, kan den tilknyttede seismikk-til-simuleringsarbeidsflyt så bli kjørt på nytt i den hensikt å oppnå en ny forventet pengeverdi av prospektene.

Et innstikksprogram (plug-in) med tilleggsfunksjoner for beslutningstrær beskrevet i denne spesifikasjon lagrer en ny programvare for generering av beslutningstrær som, når det utføres av en prosessor i et datamaskinsystem, vil generere et beslutningstre som illustrerer og representerer de foran nevnte beslutninger som er tatt, sannsynlighetene og den estimerte verdi av disse beslutninger. I tillegg kan beslutningstre-inn-stikksprogrammet beskrevet i denne spesifikasjon også beregne den forventede verdi (EV) av et scenario, og det kan generere forskjellige økonomiske indikatorer ved å utnytte sannsynlighetene innstilt enten på brukerprogramnivået eller innstikks-programnivået.

Det henvises til fig. 1 hvor det er vist et forenklet eksempel på en typisk seismikk-til-simuleringsarbeidsflyt 10, hvor det fremgår at størrelsen og/eller kompleksiteten av dataene som brukes og skapes av arbeidsflyten er betraktelig. Arbeidsflyten 10 innbefatter faktisk et stort antall arbeidsforløp, hvor hvert arbeidsforløp i det store antall arbeidsforløp representerer et eneste modelleringsscenario og hvert arbeidsforløp omfatter de etterfølgende elementer, slik som vist i fig. 1, nemlig seismikk 12, struktur 14, 3D-gitter 16, 3D-egenskaper 18, brønner 20, kontakter 22, flytsimuleringer 24 og verdi 26. Legg merke til at en generator 56 for modellering av scenarier, som er vist i fig. 6 og 7, vil generere en mengde sådanne modelleringsscenarier og sådanne modelleringsscenarier vil bli mottatt av beslutningstregeneratoren 50 for det formål å generere et beslutningstre 58 (som skal drøftes senere i denne spesifikasjon).

I fig. 1 omfatter seismikk-til-simuleringsarbeidsflyten 10 de etterfølgende elementer: seismikk 12, som representerer flere seismiske tolkninger, struktur 14, som representerer flere strukturelle modeller, 3D-gitter 16, som representerer flere gitre, 3D-egenskaper 18, som representerer flere egenskapsrealiseringer, brønner 20, som representerer flere borehull, kontakter 22, som representerer flere kontaktsett, strømningsstimuleringer 24, som representerer flere simuleringer, og verdi 26, som representerer flere verdiindikatorer. Idet det minnes om at i fig. 1 representerer hver arbeidsflyt i det store antall arbeidsforløp i den seismiske simuleringsflyt 10, et enkelt modellerende scenario, er det klart at den seismiske simuleringsarbeidsflyt 10 i fig. 1 inneholder den etterfølgende mengde av arbeidsforløp, som følger: (1) arbeidsflyt 1 som representerer modelleringsscenario 1 som innbefatter seismikk 1 12, struktur 1 14, 3D-gitter 1 16, 3D-egenskaper 1 18, brønner 1 20, kontakter 1 22, flytsimuleringer 1 24 og verdi 1 26, (2) mens arbeidsflyt 2 representerer modelleringsscenario 2, som innbefatter seismikk 2 12, struktur 2 14, 3D-gitter2 16, 3D-egenskaper2 18, brønner 2 20, kontakter 2 22, flytsimuleringer 2 24, og verdi 2 26, og (3) arbeidsflyt 3 representerer modelleringsscenario 3 som innbefatter seismikk 3 12, struktur 3 14, 3D-gitter3 16, 3D-egenskaper 3 18, brønner 3 20, kontakter 3 22, strømningsstimuleringer 3 24 og verdi 3 26, ..., og (n) arbeidsflyt n som representerer modelleringsscenario n som innbefatter seismikk n 12, struktur n 14, 3D-gitter n 16, 3D-egenskaper n 18, brønner n 20, kontakter n 22, flytsimuleringer n 24 og verdi n 26.

Som bemerket tidligere, viser beslutningstrær beslutninger tatt underveis i seismikk-til-simuleringsarbeidsforløpene og beslutningstrær viser også nylige forventede verdier (EV) av mulige prospekter innenfor sådanne arbeidsforløp. Idet det minnes om de ovenfor nevnte elementer i arbeidsflyten vist i fig. 1, og at beslutningstrær viser beslutninger tatt underveis i arbeidsflyten i fig. 1, la oss nå lokalisere de ovenfor nevnte elementer i arbeidsflyten i fig. 1, i beslutningstrærne i fig. 2, 3 og 4.

Det vises nå til fig. 2, 2A, 2B, 2C, 2D, 3, 3A, 3B, 3C, 3D, 4, 4A, 4B, 4C og 4D hvor det er vist eksempler på beslutningstrær 28, 30 og 32 som er generert ut ra seismikk-til-simuleringsarbeidsflyten vist i fig. 1. Fig. 2 illustrerer beslutningstreet 28, mens fig. 3 illustrerer beslutningstreet 30 og fig. 4 illustrerer beslutningstreet 32.

I beslutningstreet 28 i fig. 2A-2D, lokaliser de etterfølgende elementer 12, 14, 16, 18, 22 og legg merke til at sådanne elementer som 12, 14, 16, 18, 22 befinner seg på påfølgende knutepunkter i beslutningstreet 28, idet seismikk 12 befinner seg på det første sett av de tilsvarende knutepunkter i treet 28, strukturen 14 befinner seg på det andre sett av tilhørende knutepunkter i treet 28, 3D-gitteret 16 befinner seg på det tredje sett av tilhør-ende knutepunkter i treet 28, 3D-egenskapene 18 befinner seg på det fjerde sett av til-hørende knutepunkter i treet 28 og kontaktene 22 befinner seg på det femte sett av til-hørende knutepunkter i treet 28. Langs en gren 38 på beslutningstreet 28 i fig. 2A, befinner sannsynligheten 34 seg på den ene side av grenen 38, mens den målte verdi 36 befinner seg på den annen side av grenen 38. For grenen 38, som befinner seg mellom seismikk 12 og struktur 14 i arbeidsflyten i fig. 1, er derfor sannsynligheten 34 gitt, og også den målte verdi 36 gitt. Som et resultat vet vi nå sannsynligheten 34 og verdimålet 36 som eksisterer ved utgangen fra seismikkelementet 12 knyttet til arbeidsflyten i fig. 1. I fig. 2C befinner prosjekttoppnivået 40 og den forventede prosjektverdi 42 seg ved det første knutepunkt i treet 28, mens i fig. 2B og 2D, befinner den aktuelle nettoverdi (NPV) 44 og produksjonen 46 seg ved det siste sett av knutepunkter i treet 28.

I fig. 3 og 4 kan beslutningstrærne 30 og 32 visualiseres på en lignende måte som beskrevet ovenfor med henvisning til beslutningstreet 28 i fig. 2. I fig. 3A - 3D representerer f.eks. grenene 31 strukturen 14, grenene 33 3D-gitteret 16, grenene 35 3D-egenskapene 18, grenene 37 kontaktene 22, grenene 39 flytsimulerngene 24. I fig. 4A - 4D representerer grenen 41 3D-gitteret 16, grenen 43 3D-egenskapene 18, grenen 45 kontaktene 22 og grenen 47 flytsimuleringene 24.

Det henvises nå til fig. 5 hvor det er vist en arbeidsstasjon eller annet datamaskinsystem 50 som lagrer programvaren 52 for generering av beslutningstrær beskrevet i denne spesifikasjon. Arbeidsstasjonen eller det annet datamaskinsystem 50 i fig. 5 er også kjent som en beslutningstregenerator 50 og en "Pefre/-kalkulasjonsmotor" 50, som er uttrykk som vil bli benyttet i sammenheng med fig. 6 og 7.

I fig. 5 er det vist en arbeidsstasjon, personlig datamaskin eller annet datamaskinsystem 50 (dvs. en beslutningstregenerator 50) som er tilpasset for å lagre programvaren 52 for generering av beslutningstrær. Datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 omfatter en prosessor 50a som er operativt forbundet med en systembuss 50b, en hukommelse eller annet programlagringsutstyr 50d som er operativt forbundet med systembussen 50b, og et skriver- eller fremviserutstyr 50c som er operativt forbundet med systembussen 50b. Hukommelsen eller annet programlagringsutstyr 50d lagrer programvaren 52 for generering av beslutningstrær. Programvaren 52 for generering av beslutningstrær eies og drives av Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas, U.S.A. Programvaren 52 for generering av beslutningstrær som lagres i hukommelsen 50d i fig. 5 kan innledningsvis være lagret på en CD-ROM, idet denne CD-ROM også er et programlagringsutstyr. Vedkommende CD-ROM kan settes inn i datamaskinsystemet 50 og programvaren for generering av beslutningstrær kan lastes fra CD-ROM'en og inn i hukommelsen/programlagringsutstyret 50d i datamaskinsystemet 50 i fig. 5. Datamaskinsystemet 50 i fig. 5 mottar inngangsdata 54 som omfatter modelleringsscenarier generert av modelleringsscenariogeneratoren 56 vist i fig. 6 og 7. Prosessoren 50a vil utføre programvaren 52 for generering av beslutningstrær lagret i hukommelsen 50d samtidig som den utnytter inngangsdataene 54 som inneholder modelleringsscenariene generert av den modellerende scenariogenerator 56, og som reaksjon på dette vil prosessoren 50a generere et beslutningstre 58 som er tilpasset for å bli registrert eller vist frem på skriver- eller fremviserutstyret 50c i fig. 5. Datamaskinsystemet 50 i fig. 5 kan være en personlig datamaskin (PC), en arbeidsstasjon, en mikroprosessor eller en stormaskin. Eksempler på mulige arbeidsstasjoner innbefatter en Silicon Graphics Indigo 2 Workstation, en Sun SPARC Workstation, en Sun ULTRA Workstation eller en Sun BLADE Workstation. Hukommelse- eller programlagringsutstyret 50d er et datamaskinlesbart medium eller et programlagringsutstyr som kan leses ved hjelp av en maskin, slik som prosessoren 50a. Prosessoren 50a kan f.eks. være en mikroprosessor, mikrostyring eller en prosessor i en stormaskin eller arbeidsstasjon. Hukommelse- eller programlagringsutstyret 50d som lagrer programvaren 52 for generering av beslutningstrær kan f.eks. være en magnetplate, ROM, CD-ROM, DRAM eller annen RAM, flash-minne, magnetiske lage, optisk lager, registre eller annen flyktig og/eller ikke-flyktig hukommelse.

Det henvises nå til fig. 6 og 7 hvor datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 er vist. I fig. 6 mottar beslutningstregeneratoren 50 (dvs. Pefre/-kalkulasjonsmotoren 50) inngangsdata 54 fra modelleringsscenariogeneratoren 56, som er tilpasset for å generere modelleringsscenarier definert med henvisning til fig. 1, hvor vedkommende inngangsdata 54 inneholder scenerier, relasjoner, sannsynligheter og økonomiske indikatorer. Generatoren 56 for modellerende scenarier mottar økonomiske saksdataindikatorer fra en økonomimotor 60, og genererer de modellerende scenarier som ble definert ovenfor med henvisning til fig. 1. Som reaksjon på inngangsdataene genererer beslutningstregeneratoren 50 (dvs. PefreAkalkulasjonsmotoren 50) en beslutningstrefremvisning 58 som det er vist ytterligere eksempler på i fig. 2, 3 og 4 (i tillegg til fig. 6). I fig. 7 inneholder inngangsdataene 54 som beslutningstregeneratoren 50 mottar fra modelleringsscenariogeneratoren 56, videre en saksliste, en indikatorliste, indikatorverdier og sjansefaktorer (i tillegg til scenariene, relasjonene, sannsynlighetene og de økonomiske indikatorer i fig. 6). Som bemerket under fig. 6, genererer beslutningstregeneratoren 50 (dvs. Pefre/-kalkulasjonsmotoren 50) i fig. 7 som reaksjon på disse inngangsdata 54, et beslutningstre 58 som det er vist flere eksempler på i fig. 2, 3 og 4. Når det gjelder virkemåten, minnes det med henvisning til fig. 6 og 7 om at den seismiske simuleringsarbeidsflyt 10 i fig. 1 faktisk inneholder et større antall arbeidsforløp, hvor hvert arbeidsforløp i det store antall arbeidsforløp representerer et eneste modelleringsscenario. Modelleringsscenariogeneratoren 56 i fig. 6 og 7 vil generere et stort antall modelleringsscenarier som representerer et stort antall arbeidsforløp (tilsvarende arbeidsforløpene 10 vist i fig. 1) som inneholder de etterfølgende tidligere nevnte inngangsdata, dvs. en saksliste, en indikatorliste, indikatorverdier og sjansefaktorer i tillegg til scenarier, relasjoner, sannsynligheter og økonomiske indikatorer. Som reaksjon på det store antall modelleringsscenarier mottatt fra modelleringsscenariogeneratoren 56, vil beslutningstregeneratoren 50 i fig. 6 og 7 generere en beslutningstrefremvisning 58, slik som beslutningstrefremvisningen 58 vist i fig. 6 (og også vist i fig. 2, 3 og 4).

Det henvises nå til fig. 8 hvor det er vist et flytskjema som angir den funksjon som praktiseres av beslutningstregeneratoren/Pefre/-kalkulasjonsmotoren/arbeidsstasjonen eller annet datamaskinsystem 50 i fig. 5, 6 og 7.

Når det i fig. 8 skapes et beslutningstre tilsvarende beslutningstreet illustrert i fig. 2, 3, 4 og 6, vil beslutningstregeneratoren 50: (1) motta Petrel fra treeditoren som representerer en kalkulasjonsmotor som velges av modellereren/tolken, i trinn 62 i fig. 8, (2) motta en sak som basissak valgt av modellereren/tolken ut fra sakslisten frembragt av Petrel i trinn 64 i fig. 8, (3) motta et primært verdimål (som er en indikator som brukes for å ta beslutninger) valgt av modellereren/tolken fra indikatorlisten frembragt av Petrel i trinn 66 i fig. 8, (4) motta fra knutepunkt-editoren redigerte sannsynligheter, redigerte belønninger, redigerte saker og redigerte faktorer som er redigert/utvalgt av modellereren/tolken for grenene på beslutningstreet i trinn 68 vist i fig. 8, (5) beregne beslutningstreet i trinn 70 i fig. 8, og (6) skrive ut resultater i resultatbetraktninger, idet resultatene omfatter forventede verdier og sammensatt sannsynlighet for hvert knutepunkt, beslutningsveien for beslutningsknutepunktene og kumulativ sannsynlighet for utvalgte knutepunkter i trinn 72 i fig. 8. Hvert av disse trinn 62, 64, 66, 68, 70 og 72 vist i fig. 8 vil bli drøftet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 10-20.

Det henvises til fig. 9 hvor det er vist en annen betraktning av arbeidsstasjonen eller annet datamaskinsystem 50 (også kjent som beslutningstregeneratoren og Petrel-kalkulasjonsmotoren 50) vist i fig. 5.

I fig. 9 omfatter arbeidsstasjonen eller annet datamaskinsystem 50 som lagrer programvaren 52 for generering av beslutningstrær i fig. 5, en monitor som har et fremviserutstyr 50c, en prosessor 50a, et tastatur 74 og en datamus 76. På en CD-ROM 51 er innledningsvis programvaren 52 i fig. 5 for generering av beslutningstrær lagret, og programvaren 52 for generering av beslutningstrær blir deretter lastet fra CD-ROM'en 51 inn i hukommelsen 50d i datamaskinsystemet 50 vist i fig. 5. I fig. 9 vil fremviserutstyret 50c vise frem vinduer og dialoger 78 som har en eller flere knapper, og brukeren/operatøren vil bruke datamusen 76 for å klikke på knappene som vises frem i vinduene og dialogene 78 i den hensikt å vise frem andre vinduer og dialoger 78. Brukeren kan f.eks. klikke på en knapp angitt i et første vindu/dialog 78a som vises frem på fremviserutstyret 50c, og som reaksjon på dette, vil et andre vindu/dialog 78b bli vist frem på fremviserutstyret 50c.

Når brukeren (dvs. modellereren/tolken) i fig. 8 og 9 trykker på en knapp i det første vindu/dialog 78a som vises frem på fremviserutstyret 50c i fig. 9, kan brukeren med henvisning til trinnene i fig. 8, velge Petrel som kalkulasjonsmotor (trinn 62 i fig. 8), brukeren kan velge en sak som basissak fra sakslisten (trinn 64 i fig. 8), brukeren kan velge et primært verdimål fra indikatorlisten (trinn 6 i fig. 8) og brukeren kan redigere sannsynligheter, belønninger, saker og faktorer (trinn 68 i fig. 8).

I fig. 8 blir vinduer og dialoger 78, 78a, 78b i fig. 9 vist frem på fremviserutstyret 50c på arbeidsstasjonen eller annet datamaskinsystem (beslutningstregeneratoren eller Petrel-kalkulasjonsmotoren) 50 i fig. 5 og 9 som reaksjon på utførelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessoren 50a i datamaskinsystemet/- beslutningstregeneratoren 50. Disse vinduer og dialoger 78, 78a, 78b vil gjøre det mulig for brukeren som modellerer/tolker, å velge Pefre/-kalkulasjonsmotoren (i trinn 62 i fig. 8), velge en sak som basissak (i trinn 64 i fig. 8), velge et primært verdimål (i trinn 6, i fig. 8) og redigere sannsynligheter, belønninger, saker og faktorer (i trinn 68 i fig. 8). Vinduene og dialogene 78, 78a, 78b vist i fig. 9, vil bli drøftet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 10 - 20 på tegningene.

Det henvises nå til fig. 10 som viser det første vindu/dialog 78 som blir vist frem på fremviserutstyret 50c i datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 og 9, som reaksjon på utførelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessoren 50a.

Betrakt først de to trinn 62 og 64 i fig. 8 som praktiseres av beslutningstregeneratoren 50 for det formål å beregne et beslutningstre og vise frem resultater, på følgende måte: (Trinn 1) Motta Petrel fra treeditoren som representerer en kalkulasjonsmotor som velges

av modellereren/tolken, i trinn 62 i fig. 8, og

(Trinn 2) Motta en sak som basissak valgt av modellereren/tolken ut fra en saksliste frembragt ved hjelp av Petrel, i trinn 64 i fig. 8.

I fig. 10 gjennomføres trinn 1 (trinn 62 i fig. 8) ved å velge Petrel 80 som kalkulasjonsmotor (henvisningstallet 80 i fig. 10). Kalkulasjonsmotoren er et verktøy som brukes for å beregne verdimålet. I tillegg gjennomføres trinn 2 ved å velge en sak som basissak (henvisningstall 82 i fig. 10) og dette gjennomføres ved å klikke på dokumentknappen 84 i fig. 10. Dokumentknappen 84 vil bringe opp en liste over saker som er basert på den valgte kalkulasjonsmotor (slik som Pefre/-kalkulasjonsmotoren 80). Når en basissak er valgt, vil basissaken bli anvendt på hele beslutningstreet med mindre brukeren definerer en ny for en bestemt gren.

Det henvises nå til fig. 11 og 12 som viser det andre og tredje vindu/dialog 78 som blir vist frem på fremviserutstyret 50c i datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 og 9 som reaksjon på utførelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessoren 50a.

Betrakt i fig. 8 det tredje trinn som praktiseres av beslutningstregeneratoren 50 for det formål å beregne et beslutningstre og vise frem resultatene som følger: (Trinn 3) Motta et primært verdimål (som er den indikator som brukes for beslutnings- tagning) valgt av modellereren/tolken fra indikatorlisten frembragt av Petrel i trinn 66 i fig. 8.

I fig. 11 vil et klikk på legg-til-knappen (Add) 86 ta frem og vise frem en liste over indikatorer angitt i vinduet/dialogen vist i fig. 12.

I fig. 12 velg et primært verdimål fra listen over indikatorer 88 vist i fig. 12. Velg et andre verdimål fra listen over indikatorer 88 i fig. 12.

I fig. 11 vil det valgte primære verdimål (valgt fra fig. 12) opptre på plassen 90 vist i fig. 11. Verdien av det primære verdimål vil bli brukt ved beslutningstagningen. Det valgte andre verdimål (valgt fra fig. 12) vil opptre på plassen 92 vist i fig. 11. I fig. 11 innstilles så beslutningskriteriet som er enten maksimert eller minimert (se henvisningstall 94 i fig. 11).

Det henvises nå til fig. 13, 13A, 13B, 13C, 13D og 14 som viser det fjerde og femte vindu/- dialog 78 som blir vist frem på fremviserutstyret 50c i datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 og 9 som reaksjon på utøvelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessen 50a.

Betrakt i fig. 8 det fjerde trinn 68 og femte trinn 70 som praktiseres av beslutningstregeneratoren 50 for det formål å beregne et beslutningstre og vise frem resultatet på følgende måte: (Trinn 4) Motta fra knutepunkteditoren de redigerte sannsynligheter, redigerte beløn- ninger, redigerte saker og redigerte faktorer som er redigert/utvalgt av

modellereren/tolken for grener av beslutningstreet i trinn 68, vist i fig. 8.

(Trinn 5) Beregn beslutningstreet i trinn 70 i fig. 8.

I fig. 13, 13A, 13B, 13C, 13D og 14 beregnes og konstrueres det et beslutningstre som innbefatter tillegg/sletting av knutepunkter og tillegg/sletting av grener.

Legg merke til at i fig. 13 har beslutningsknutepunktet 96 en kvadratisk fasong. Her kan man ikke innstille sannsynligheter for beslutningsknutepunkter. Beregningen vil ta en avgjørelse for hvert beslutningsknutepunkt på grunnlag av beslutningskriteriet.

Legg merke til at i fig. 13 har uviss-knutepunktet 98 en sirkulær fasong. Hver gren fra et uviss-knutepunkt 98 er tildelt en sannsynlighet. Den forventede verdi av et uviss-knutepunkt 98 beregnes på grunnlag av grensannsynlighetene og de forventede verdier av tilhørende, forbindende knutepunkter.

Legg merke til at i fig. 13 har endeknutepunktet 100 en rombefasong. Det holder på det opprinnelige verdimåls (indikator-)verdier som vil bli brukt for tilbakerullingsberegning.

I fig. 14 dobbeltklikkes et knutepunkt 96, 98, 100 i fig. 13 for å åpne vinduet/dialogen vist i fig. 14. I fig. 14 kan innstillingene for knutepunkter og grener redigeres/endres. I fig. 14 redigeres gren-etikettene i den første kolonne 102 vist i fig. 14.

I den andre kolonne 104, vist i fig. 14, kan sannsynligheten for hver gren redigeres. Hvis det er noen belønning for en bestemt gren, legges denne inn i den tredje kolonne 106 vist i fig. 14. Legg merke til "arv"-kolonnen (inheritance) 108 i fig. 14. Hvis man i arv-kolonnen 108 i fig. 14 velger "Repl." (som betyr replace, dvs. erstatt) eller "Kons." (som betyr konsolidering) kan en sak velges utfra nedtrekkslisten i sakskolonnen (case) 110 i fig. 14, og en faktor settes inn i faktorkolonnen 112 for vedkommende gren. "Legg til gren"-knappen 114 eller "slett gren"-knappen 116 i fig. 14 brukes for å legge til eller slette en gren.

Det henvises nå til fig. 15, 15A, 15B, 15C, 15D, 16, 16A, 16B, 16C og 16D som viser det sjette og syvende vindu/dialog 78, som vises frem på fremviserutstyret 50c i datamaskinsystemet/beslutningstregeneratoren 50 i fig. 5 og 9, som reaksjon på utførelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessoren 50a.

Betrakt det sjette trinn 72 i fig. 8 som praktiseres av beslutningstregeneratoren 50 for det formål å beregne et beslutningstre og vise frem resultatet som følger: (Trinn 6) Skriv ut resultater i resultatbetraktningen hvor resultatene innbefatter forventede verdier og samlet sannsynlighet for hvert knutepunkt, beslutningsveien for beslutningsknutepunkter og kumulativ sannsynlighet for utvalgte knutepunkter i trinn 72 i fig. 8.

For å beregne beslutningstreet i fig. 15, genereres resultatvisningen slik som vist i fig. 15. Resultatvisningen i fig. 15 anskueliggjør de forventede verdier for knutepunktet, beslutningsveien (dersom det er et beslutningsknutepunkt, dvs. rotknutepunkt i dette eksempel), sannsynligheter og samlede sannsynligheter for grenene, samt indikatorverdier for endeknutepunktene.

I fig. 16 velges et knutepunkt i resultatvisningen i fig. 15 for så å utføre en kumulativ sannsynlighetsberegning. Som reaksjon på den kumulative sannsynlighetsberegning genereres vinduet/dialogen vist i fig. 16. Vinduet/dialogen vist i fig. 16 viser sannsynligheten som samler seg på forskjellige verdier av indikatoren.

Det henvises nå til fig. 17, 18, 19 og 20 som viser det åttende, niende, tiende og ellevte vindu/dialog 78 som vises frem på fremviserutstyret 50c i datamaskinutstyret/beslutnings-regeneratoren 50 i fig. 5 og 9 som reaksjon på utførelse av programvaren 52 for generering av beslutningstrær ved hjelp av prosessoren 50a.

I fig. 17 -19 representerer og illustrerer vinduene/dialogene vist i fig. 17, 18 og 19 de tre hovedfliker for økonomiprosessdialogen.

I fig. 20 er det vist en ytterligere fjerde flik 120. Den ytterligere fjerde flik 120 i fig. 20 har en ekstra tykk boks 118. Ved å bruke den ekstra tykke boks 118 kan brukeren slå den endelige generering av en direkte beslutningstreavgivelse AV eller PÅ etter at de økonomiske hovedberegninger er gjennomført. Brukeren vil sette opp et gjennomløp av økonomien (ved å velge domener, simuleringer og innstillinger), men ved å bruke den ekstra tykke boks 118 i fig. 20, kan brukeren også slå den ekstra tykke boks 118 PÅ eller AV i den nye dialogflik 120 vist i fig. 20.

I de etterfølgende avsnitt skal det nå med henvisning til fig. 1 - 20 på tegningene gis en funksjonell beskrivelse av virkemåtene av programvaren 52 for generering av beslutningstrær i fig. 5

Med henvisning til fig. 6 og 7, husk på at fra fig. 1 inneholder den seismiske simuleringsarbeidsflyt 10 i fig. 1 faktisk et stort antall arbeidsforløp, hvor hvert arbeidsforløp i det store antall arbeidsforløp representerer et eneste modulerende scenario. Modellerings-scenariogeneratorer 56 i fig. 6 og 7 vil generere et stort antall modelleringsscenarier som representerer et stort antall arbeidsforløp (tilsvarende arbeidsforløpene 10 vist i fig. 1), og som innbefatter de etterfølgende, ovenfor nevnte inngangsdata, nemlig en saksliste, en indikatorliste, indikatorverdier og sjansefaktorer i tillegg til scenarier, relasjoner, sannsynligheter og økonomiske indikatorer. Som reaksjon på det store antall modulerings-scenarier mottatt fra modelleringsscenariogeneratoren 56 og med hjelp fra en bruker/- operatør som modellerer/tolker, vil beslutningstregeneratoren 50 i fig. 6 og 7 generere en beslutningstrefremvisning 58, slik som beslutningstrefremvisningen 58 vist i fig. 6 (og også i fig. 2, 3 og 4).

Når brukeren/operatøren eller modellereren/tolken bidrar under genereringen av beslutningstrefremvisningen 58 som bemerket ovenfor, gjøres de etterfølgende tiltak av brukeren/operatøren eller modellereren/tolken.

I fig. 10 gjennomføres trinn 1 (trinn 62 i fig. 8) ved å velge Petrel 80 som kalkulasjonsmotor (henvisningstallet 80 i fig. 10). Kalkulasjonsmotoren er et verktøy som brukes for å beregne et verdimål. I tillegg gjennomføres trinn 2 (trinn 64 i fig. 8) ved å velge en sak som basissak (henvisningstall 82 i fig. 10) og dette gjennomføres ved å klikke på dokumentknappen 84 i fig. 10. Dokumentknappen 84 vil ta frem en liste over saker som er basert på den valgte kalkulasjonsmotor. Når basissaken er valgt, vil basissaken bli anvendt på hele beslutningstreet, med mindre brukeren definerer en ny for en bestemt gren. I fig. 11 vil dobbeltklikking på tilleggsknappen 86 ta frem og vise frem en liste over indikatorer angitt i vinduet/dialogen vist i fig. 12. I fig. 12 velges et primært verdimål fra listen over indikatorer 88 vist i fig. 12. Et sekundært verdimål velges fra listen over indikatorer 88 i fig. 12. I fig. 11 vil det valgte primære verdimål (valgt fra fig. 12) opptre på plassen 90 vist i fig. 11. Verdien av det primære verdimål vil bli brukt under beslutningstagningen. Det valgte sekundære verdimål (valgt fra fig. 12), vil opptre på plassen 92 vist i fig. 11. I fig. 11 innstilles beslutningskriteriet som er enten "maksimer" eller "minimer" (se henvisningstall 94 i fig. 11). I fig. 13 og 14 beregnes og konstrueres et beslutningstre som inkluderer tillegg/sletting av knutepunkter og tillegg/sletting av grener. Legg merke til beslutningsknutepunktet 96 i fig. 13 som har kvadratisk fasong. Her kan sannsynligheter for beslutningsknutepunkter ikke innstilles. Beregningen vil ta en avgjør-else for hvert beslutningsknutepunkt på grunnlag av beslutningskriteriet. Legg merke til uviss-knutepunktet 98 i fig. 13 som har sirkulær fasong. Hver gren fra uviss-knutepunktet 98 er tildelt en sannsynlighet. Den forventede verdi av et uviss-knutepunkt 98 beregnes på grunnlag av grensannsynlighetene og de forventede verdier av tilhørende, forbindende knutepunkter. Legg merke til endeknutepunktet 100 i fig. 13 som har en rombefasong. Behold det opprinnelig verdimåls (indikator-)verdier som vil bli brukt for tilbakerullingsberegning. I fig. 14 dobbeltklikkes et knutepunkt 96, 98, 100 i fig. 13 for å åpne vinduet/dialogen vist i fig. 14. I fig. 14 kan knutepunktenes og grenenes innstillinger redigeres/endres. I fig. 14 rediger grenetikettene i den første kolonne 102 vist i fig. 14. Sannsynligheten for hver gren i den andre kolonne 104 vist i fig. 14 redigeres. Om det er en belønning foren spesifikk gren, legges denne inn i den tredje kolonne 106 vist i fig. 14. Legg merke til arv-kolonnen 108 i fig. 14. Dersom man i arv-kolonnen 108 i fig. 14 velger "Repl." (replace) eller "Cons." (consolidation) kan en sak velges ut fra nedtrekkslisten i sakskolonnen 110 i fig. 14, og en faktor innstilles i faktor-kolonnen 112 for vedkommende gren. Legg til gren-knappen 114 eller slett gren-knappen 116 i fig. 14 brukes for å legge til eller slette en gren. Når beslutningstreet er beregnet i fig. 15, genereres resultatvisningen slik som vist i fig. 15. Resultatvisningen i fig. 15 viser de forventede verdier for knutepunkter, beslutningsveien (om det er et beslutningsknutepunkt, dvs. rotknutepunkt i dette eksempel), sannsynligheter og felles sannsynligheter for grenene samt indikatorverdier for endeknutepunktene. I fig. 16 velges et knutepunkt i resultatvisningen i fig. 15 og deretter utføres en kumulativ sannsynlighetsberegning. Som reaksjon på den kumulative sannsynlighetsberegning, genereres diagrammet vist i fig. 16. Diagrammet vist i fig. 16 anskueliggjør sannsynligheten som samles opp på forskjellige verdier av indikatoren.

Claims (20)

1. En datamaskinbasert fremgangsmåte for å generere et beslutningstre for en seismikk til simuleringsarbeidsflyt, omfattende: identifisering av et flertall av elementer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, å motta et flertall modelleringsscenarier for hvert enkelt av de flere elementer, der et flertall av modelleringsscenarier er assosiert med et flertall realiseringer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, å motta en mengde sannsynligheter for flere modelleringsscenarier, å generere et beslutningstre omfattende et antall noder og et antall grener som reaksjon på de nevnte modelleringsscenarier, der hvert nivå av beslutningstreet er assosiert med en av de flere elementer, der antall noder er assosiert med de flere modelleringsscenarier, og hvor antallet av grener er basert på mengden sannsynligheter, å velge, fra beslutningstreet, en realisering av flertallet realiseringer, og å kjøre seismikk til simuleringsarbeidsflyten basert på realiseringen for å eliminere dårlige lønnsomhetsvalg for et reservoar.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der generering av beslutningstreet omfatter: å velge en kalkulasjonsmotor for beregning av et flertall verdimål, å motta et flertall av økonomiske saksdataindikatorer fra kalkulasjonsmotoren, og å tilordne tilfellene av økonomiske saksdataindikatorer til modelleringsscenariene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å motta en rekke økonomiske indikatorer fra kalkulasjonsmotoren, å velge et primært verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, å velge et sekundær verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, og å velge en sak som basissak i samsvar med den valgte kalkulasjonsmotor.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å innstille et sett av beslutningskriterier, idet beslutningstreet beregnes og genereres som reaksjon på innstillingstrinnet på den betingelse at kalkulasjonsmotoren, nevnte sak, nevnte primære verdimåle og nevnte sekundære verdimål er valgt.

5. En maskinlesbar programlagringsenhet som omfatter et program med instruksjoner som er eksekverbare av maskinen for å utføre fremgangsmåtetrinn for generering av et beslutningstre for et seismikk til simuleringsarbeidsflyt, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter: identifisering av et flertall av elementer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, å motta et flertall modelleringsscenarier for hvert enkelt av de flere elementer, der et flertall av modelleringsscenarier er assosiert med et flertall realiseringer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, å motta en mengde sannsynligheter for flere modelleringsscenarier, å generere et beslutningstre omfattende et antall noder og et antall grener som reaksjon på de nevnte modelleringsscenarier, der hvert nivå av beslutningstreet er assosiert med en av de flere elementer, der antall noder er assosiert med de flere modelleringsscenarier, og hvor antallet av grener er basert på mengden sannsynligheter, å velge, fra beslutningstreet, en realisering av flertallet realiseringer, og å kjøre seismikk til simuleringsarbeidsflyten basert på realiseringen for å eliminere dårlige lønnsomhetsvalg for et reservoar.

6. Programlagringsenheten ifølge krav 5, der generering av beslutningstreet omfatter: å velge en kalkulasjonsmotor for beregning av et flertall verdimål, å motta et flertall av økonomiske saksdataindikatorer fra kalkulasjonsmotoren, og å tilordne tilfellene av økonomiske saksdataindikatorer til modelleringsscenariene.

7. Programlagringsenheten ifølge krav 6, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å motta en rekke økonomiske indikatorer fra kalkulasjonsmotoren, å velge et primært verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, å velge et sekundær verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, og å velge en sak som basissak i samsvar med den valgte kalkulasjonsmotor.

8. Programlagringsenheten ifølge krav 7, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å innstille et sett av beslutningskriterier, idet beslutningstreet beregnes og genereres som reaksjon på innstillingstrinnet.

9. Et system for generering av et beslutningstre for å generere et beslutningstre for en seismikk til simuleringsarbeidsflyt, omfattende: en første anordning for identifisering av et flertall av elementer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, for å motta et flertall modelleringsscenarier for hvert enkelt av de flere elementer, der et flertall av modelleringsscenarier er assosiert med et flertall realiseringer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, og for å motta en mengde sannsynligheter for flere modelleringsscenarier, og en andre anordning for å generere et beslutningstre omfattende et antall noder og et antall grener som reaksjon på de nevnte modelleringsscenarier, der hvert nivå av beslutningstreet er assosiert med en av de flere elementer, der antall noder er assosiert med de flere modelleringsscenarier, og hvor antallet av grener er basert på mengden sannsynligheter, en tredje anordning for å velge, fra beslutningstreet, en realisering av flertallet realiseringer, og en fjerde anordning for å kjøre seismikk til simuleringsarbeidsflyten basert på realiseringen for å eliminere dårlige lønnsomhetsvalg for et reservoar.

10. Et system ifølge krav 9, der den andre anordning for generering av et beslutningstre omfatter: anordning for å velge en kalkulasjonsmotor for beregning av et flertall verdimål, anordning for å motta et flertall av økonomiske saksdataindikatorer fra kalkulasjonsmotoren, og anordning for å tilordne tilfellene av økonomiske saksdataindikatorer til modelleringsscenariene.

11. Et system ifølge krav 10, der den andre anordning for generering av et beslutningstre videre omfatter: anordning for å motta en rekke økonomiske indikatorer fra kalkulasjonsmotoren, anordning for å velge et primært verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, anordning for å velge et sekundær verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, og anordning for å velge en sak som basissak i samsvar med den valgte kalkulasjonsmotor.

12. Et system ifølge krav 10, der den andre anordning tilpasset for generering av et beslutningstre videre omfatter: anordning for å innstille et sett av beslutningskriterier, idet beslutningstreet beregnes og genereres som reaksjon på innstillingstrinnet for beslutningskriteriene.

13. Et datamaskinprogram eksekverbart av en prosessor, nevnte datamaskinprogram, når eksekvert av prosessoren, gjennomfører en prosess for generering av et beslutningstre, der prosessen omfatter: identifisering av et flertall av elementer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, å motta et flertall modelleringsscenarier for hvert enkelt av de flere elementer, der et flertall av modelleringsscenarier er assosiert med et flertall realiseringer av seismikk til simuleringsarbeidsflyten, realiseringer av seismikk til simuleringsflyten, å motta en mengde sannsynligheter for flere modelleringsscenarier, å generere et beslutningstre omfattende et antall noder og et antall grener som reaksjon på de nevnte modelleringsscenarier, der hvert nivå av beslutningstreet er assosiert med en av de flere elementer, der antall noder er assosiert med de flere modelleringsscenarier, og hvor antallet av grener er basert på mengden sannsynligheter, å velge, fra beslutningstreet, en realisering av flertallet realiseringer, og å kjøre seismikk til simuleringsarbeidsflyten basert på realiseringen for å eliminere dårlige lønnsomhetsvalg for et reservoar.

14. Datamaskinprogrammet i henhold til krav 13, der generering av beslutningstreet omfatter: å velge en kalkulasjonsmotor for beregning av et flertall verdimål, å motta et flertall av økonomiske saksdataindikatorer fra kalkulasjonsmotoren, og å tilordne tilfellene av økonomiske saksdataindikatorer til modelleringsscenariene.

15. Datamaskinprogrammet i henhold til krav 14, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å motta en rekke økonomiske indikatorer fra kalkulasjonsmotoren, å velge et primært verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, å velge et sekundær verdimål fra flertallet av økonomiske indikatorer, og å velge en sak som basissak i samsvar med den valgte kalkulasjonsmotor.

16. Datamaskinprogrammet i henhold til krav 15, der trinnet for generering av beslutningstreet videre omfatter: å innstille et sett av beslutningskriterier, idet beslutningstreet beregnes og genereres som reaksjon på innstillingstrinnet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der minst én av de flere elementer er valgt fra en gruppe bestående av flytsimuleringer, brønner og 3D-gittere.

18. Programlagringsenheten ifølge krav 5, der minst én av de flere elementer er valgt fra en gruppe bestående av flytsimuleringer, brønner og 3D-gittere.

19. System ifølge krav 9, der minst én av de flere elementer er valgt fra en gruppe bestående av flytsimuleringer, brønner og 3D-gittere.

20. Datamaskinprogrammet i henhold til krav 13, der minst én av de flere elementer er valgt fra en gruppe bestående av flytsimuleringer, brønner og 3D-gittere.