NO340252B1

NO340252B1 - Treveisventil med strømningsavleder

Info

Publication number: NO340252B1
Application number: NO20101091A
Authority: NO
Inventors: William Everett Wears; Ross A Schade; David George Halm; Daniel Martin Adams
Original assignee: Fisher Controls Int Llc
Priority date: 2008-02-20
Filing date: 2010-08-02
Publication date: 2017-03-27
Also published as: US20090205729A1; RU2489629C2; JP5744525B2; EP2250411A1; AU2009215748A1; AU2009215748B2; JP2011512504A; BRPI0907514A2; WO2009105290A1; EP2250411B1; CA2713778A1; US8122908B2; RU2010138199A; CA2713778C; CN101946109B; MX2010009153A; NO20101091L; CN101946109A

Description

PATENTDOKUMENTETS OMRÅDE

Den aktuelle oppfinnelse er generelt relatert til treveis ventiler og mer bestemt til ventilhus for treveis ventiler.

BAKGRUNN

Det er generelt forstått at ved bruk i visse prosesser er flere enn to rørled-ninger noen ganger koblet til hverandre for å brukes ved flytblanding eller flytdeling. For eksempel kan tre rørledninger være koblet sammen for å utføre generell konvergering (flytblanding) eller divergering (flytdeling). I slike bruksområder kan en treveis ventil brukes til å regulere forskjellig konvergerende eller divergerende væskeflyt. Generelt har treveis ventiler tre flytkoblinger eller porter. Når de brukes for å blande, er to av disse innløp og én er et utløp. Når de brukes for å dele, er én kobling et innløp og to er utløp.

Virkningsgraden til divergerende eller konvergerende væsker som flyter gjennom ventilen virker inn på kvaliteten til sluttproduktet som kommer ut av ventilen. Til enhver type væskeprosess, velges slike treveis ventiler nøye for å opti-malisere virkningsgraden som sluttprodukt eller -produktene genererer basert på de bestemte væskene eller andre medier som behandles, prosessens temperatur og trykkbetingelser og mange andre faktorer.

SAMMENDRAG

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et treveis ventilhus med en væskeflytbane som består av: en første port, en andre port og en tredje port der hver port har væskeforbindelse med flytbanen, en hals plassert mellom og i væskeforbindelse med hver av den første til og med den tredje porten, halsen består av et par overforliggende sideveggdeler, en bakveggdel og en åpning plassert vis-å-vis bakveggdelen, halsen har et hovedsakelig sylindrisk halsrom plassert langs en midtakse, videre kjennetegnet ved å omfatte: minst én flytavleder som holdes av ventilhuset og som strekker seg inn i halsrommet for å avbryte væskeflyten langs flytbanen og i halsrommet, den minst ene flytavlederen består av minst én ribbe plassert inne i halsrommet.

Foretrukne utførelsesformer av treveisventilhuset er videre utdypet i kravene 2 til og med 6.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås videre ved en treveis væskeflytreguleringsinnretning som består av: et treveis ventilhus ifølge krav 1 som danner en flytbane for tilpasning til en konvergerende eller en divergerende væskeflyt,

et reguleringselement som består av en ventilspindel og en ventilplugg plassert inne i ventilhuset og tilpasset for å kunne flyttes mellom en første seteposisjon og en andre seteposisjon for regulering av væskeflyten langs flytbanen, og

et første ventilsete som holdes inne i ventilhuset og som er tilpasset for tilkobling med forsegling til ventilpluggen på reguleringselementet når reguleringselementet er i den første seteposisjon,

hvori halshulrommet i det minste delvis rommer reguleringselementet, og hvori den i det minste ene flytavleder er valgt fra gruppen bestående av: en første ribbe båret av bakveggdelen til halsen og er anbrakt vesentlig parallell med midtaksen til halsrommet, og et par av andre ribber, hver andre ribbe båret av én av de motstående sideveggdeler til halsen og er anbrakt vesentlig parallell med midtaksen til halsrommet.

Foretrukne utførelsesformer av treveis væskeflytreguleringsinnretningen er videre utdypet i kravene 8 til og med 14.

Det er omtalt et treveis ventilhus med en væskeflytbane gjennom det. Ventilhuset består av en første port, en andre port og en tredje port der hver av dem har væskeforbindelse med flytbanen. Ventilhuset har i tillegg en hals og minst én flytavleder. Halsen er plassert mellom og i væskeforbindelse med hver av de første t.o.m. tredje portene og består av ett par overforliggende sideveggdeler, en bakveggdel og en åpning. Slik konfigurert har én utforming en hals med et hovedsakelig sylindrisk halsrom plassert langs en midtakse.

Minst én flytavleder kan holdes av ventilhuset og strekke seg inn i halsrommet. Når den er plassert slik, avbryter flytavlederen væskeflyt langs flytbanen og i halsrommet.

I minst én utforming kan denne ene flytavlederen bestå av minst én ribbe plassert parallelt med midtaksen på halsrommet.

Det er videre omtalt en treveis reguleringsinnretning som brukes ved væskeflyt. Innretningen består generelt av et ventilhus, et reguleringselement og et ventilsete. Ventilhuset har en flytbane som tar imot enten en konvergerende eller divergerende væskeflyt. Reguleringselementet består av en ventilspindel og en ventilplugg som er plassert inne i ventilhuset og som er tilpasset for å kunne beveges mellom en første seteposisjon og en andre seteposisjon for å regulere væskeflyten langs flytbanen. Ventilsetet holdes inne i ventilhuset og er tilpasset for å være forseglet av ventilpluggen når reguleringselementet er i første seteposisjon. I én utforming har ventilhuset en første port, en andre port og en tredje port, der hver av dem er i væskeforbindelse med flytbanen. Ventilhuset i én utforming har også en hals og minst én flytavleder som holdes av halsen.

Halsen er generelt plassert mellom og i væskeforbindelse med hver av den første t.o.m. den tredje porten og har et generelt sylindrisk halsrom plassert langs en midtakse. Halsrommet har i hvert fall delvis plass til reguleringselementet.

Minst den ene flytavlederen kan strekke seg inn i halsrommet for å avbryte væskeflyten langs flytbanen og i halsrommet.

I én utforming består den minst ene flytavlederen av en første ribbe og/eller et par med andre ribber. Den første ribben kan holdes av bakveggdelen i halsen og være plassert hovedsakelig parallelt med midtaksen i halsrommet. Hvert av parene med andre ribber kan holdes av én av overforliggende sideveggdelene av halsen og kan være plassert hovedsaklig parallelt med midtaksen på halsrommet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er et tverrsnitt av et sideriss av en treveis ventil konstruert i overensstemmelse med prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og inkluderer et ventilhus som er utstyrt med en balansert ventilsetemontasje.

Fig. 2 er et tverrsnitt av et sideriss med kun ventilhuset i fig. 1.

Fig. 2A er et fullstendig tverrsnitt av et sideriss med ventilhuset i fig. 1 og 2 som tatt gjennom linje MA—I IA i fig. 2. Fig. 3 er et tverrsnitt av et sideriss med en treveis ventil konstruert i overensstemmelse med prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og inkluderer et ventilhus som er utstyrt med en ubalansert ventilsetemontasje. Fig. 4 er en delvis perspektivvisning av et øvre ventilsete på den ubalanserte ventilsetemontasjen i fig. 3, inkludert et ringformet fremspring, og Fig. 5 er en delvis perspektivvisning av en alternativ utforming av det øvre ventilsetet i den ubalanserte ventilsetemontasjen i fig. 3 inkludert flere fremspring.

DETALJERT BESKRIVELSE

Fig. 1 viser en balansert treveis reguleringsventil 10 som kan brukes enten ved konvergerende eller divergerende flyt, består av et ventilhus 12, en setemontasje 14 og et ventildeksel 16. Generelt inkluderer ventilhuset 12 en første port 18, en andre port 20, en tredje port 22 og en hals 24.1 utformingen som beskrives i dette dokumentet, har setemontasjen 14 en balansert setemontasje for regulering av væskeflyten gjennom ventilhuset 12. Når ventilen 10 brukes ved konvergerende flyt, illustrerer flytbanen P1 at den første og tredje porten 18, 22 er innløps-porter og at den andre porten 20 er en felles utløpsport. Når ventilen 10 brukes ved divergerende flyt, illustrerer flytbane P2 den andre porten 20 som en innløps-port og første og tredje porten 18, 22 er utløpsporter. Utformingen som beskrives i dette dokumentet, definerer den treveis reguleringsventilen 10 som en «bunnport felles»-ventil. I hver av konfigurasjonene fungerer setemontasjen 14 generelt likt.

Setemontasjen 14 på den balanserte konfigurasjonen som beskrives i dette dokumentet, består av et reguleringselement 26 og et bur 28. Buret 28 er fastmontert inne i halsen 24 på ventilhuset 12 og inkluderer generelt en rørdel 41 med flere vinduer 40, en indre sylindrisk overflate 42 og et nedre ventilsete 44.

Reguleringselementet 26 består av en ventilspindel 30 og en ventilplugg 32. Ventilpluggen 32 har en rørdel 34 og flere nett 36. Rørdelen 34 har en første ende 34a, en andre ende 34b, en indre sylindrisk overflate 38 og en ytre sylindrisk overflate 40. Nettene 36 strekker seg mellom og forbinder den indre sylindriske overflaten 38 på rørdelen 34 og ventilspindelen 30. Nettene 36 er perifert fordelt rundt ventilspindelen 30 og den indre sylindriske overflaten 38 på rørdelen 34. Dette gir flere åpninger som muliggjør væskeflyt mellom den første og andre enden 34a, 34b i ventilpluggen 32.

Som illustrert, er ventilpluggen 32 glidemontert inne i ventilburet 28 slik at burets 28 indre sylindriske overflate styrer den ytre sylindriske overflaten 40 på rørdelen 34 til ventilpluggen 32. Buret 28 bistår f.eks. derfor i å opprettholde justeringen av reguleringselementet 26 i forhold til ventilhuset 12. En første flytforseg-ling dannes mellom buret 28 og ventilhuset 12 med en første ringpakning 52 slik som en o-ringpakning, plassert innenfor et ytre ringinnsnitt 54 i buret 28. Ett andre væskesegl dannes mellom buret 28 og ventilpluggen 32 av en andre ringforsegling 51 slik som en o-ringpakning, plassert innenfor et indre ringinnsnitt 53 i buret 28.

Ventildekselet 16 bistår også i å opprettholde justeringen av reguleringselementet 26. Helt bestemt, som illustrert, har ventildekselet 16 et hus 46 med en gjennomgående bolt 48. Den gjennomgående bolten 48 er glidetilpasset ventilspindelen 30 på reguleringselementet 26. Ventildekselet 16 kan festes til ventilhuset 12 med en flens 50 eller en del av et reguleringsdeksel med gjenger som kan brukes til festeanordninger, (ikke vist) inne i ventilhuset 12. I ventildekselet 46

i den aktuelle utformingen som beskrives i dette dokumentet, har ventildekselet 16 en tverrsnittfasong som er hovedsakelig parabolformet og som brukes for å styre væskeflyten langs den ene eller andre flytbanen, P1, P2 som beskrevet ovenfor.

Det vil være forstått at de spesifikke utformingene av den balanserte setemontasjen 14 og ventildekselet 16 beskrevet i dette dokumentet kun er eksempler og at alternative utforminger kan ha alternative komponenter. For eksempel, i én alternativ utforming kan ventildekselet 16 og/eller reguleringselementet 26 ligne på ett eller flere av ventildekslene og/eller reguleringselementene beskrevet i den eneeide (commonly owned) amerikansk patentsøknaden, serienummer 11/470.029, innlevert 5. september 2006 med tittelen «Parabolic Bonnet for Three-Way Valve», som i sin helhet herved er uttrykkelig innlemmet i dette dokumentet ved referanse.

Nå med henvisning til fig. 2 og 2A, beskrives ventilhuset 12 til utformingen av den aktuelle oppfinnelsen som beskrives i dette dokumentet. Fig. 2 viser ventilhuset 12 i fig. 1 med setemontasjen 14 og ventildekselet 16 fjernet.

Som nevnt har ventilhuset 12 en første port 18, en andre port 20, en tredje port 22 og en hals 24. I tillegg består ventilhuset 12 av en første kanal 18a som strekker seg mellom den første porten 18 og halsen 24, en andre kanal 20a som strekker seg mellom den andre porten 20 og halsen 24 og en tredje kanal 22a som strekker seg mellom den tredje porten 22 og halsen 24. Hver av den første t.o.m. den tredje kanalen 18a, 20a, 22a består av passasjer for å muliggjøre væskeflyt gjennom ventilhuset 12.

Som vist i fig. 2A har halsen 24 et tverrsnitt som er utformet som en eksentrisk oval. Av hensyn til beskrivelsen har halsen 24 en bakveggdel 54 og en første og andre overforliggende sideveggdel 56a, 56b med en åpning 58. I tillegg, som vist i fig. 2, har halsen 24 en øvre veggdel 60 og en nedre veggdel 62. Den øvre veggdelen 60 er plassert mellom halsen 24 og den tredje kanalen 22a. Slik konfigurert har halsen 24 et halsrom 64. Halsrommet 64 er rommet mellom bakveggdelen 54, sideveggdelene 56a, 56b, åpningen 58, den øvre veggdelen 60 og nedre veggdelen 62. Følgelig, i utformingen av ventilhuset 12 som beskrives i dette dokumentet, er halsrommet 64 en sylinder eller et hovedsakelig sylinderformet rom, med det ovenfor beskrevne eksentriske ovale tverrsnittet med en midtakse A. Som brukt i dette dokumentet, kan en sylinder eller et sylinderformet rom bestå av en hvilken som helst geometrisk form og er ikke nødvendigvis begrenset til en rund sylinder, en rett sylinder eller en sylinder med et bestemt tverrsnitt. Derfor kan halsrommet 64 i alternative utforminger ha andre tverrsnitt enn eksentrisk ovalt, slik som rundt, elliptisk eller annet.

Som også er illustrert i fig. 2 og 2A har halsen 24 på ventilhuset 12 som beskrives i dette dokumentet, i tillegg en bakribbe 66 og et par sideribber 68a, 68b. Bakribben 66 er plassert på bakveggdelen 54 på halsen 24. Den første sideribben 68a er plassert på den første sideveggdelen 56a på halsen 24 og den andre sideribben 68b er plassert på den andre sideveggdelen 56b på halsen 24. I utformingen som beskrives i dette dokumentet, er den første og andre sideribben plassert nærmere åpningen 58 i halsen enn bakribben 66. For eksempel, i utformingen som beskrives i dette dokumentet, er den første og andre ribben 68a, 68b plassert en første avstand D1 fra bakribben 66 og en andre avstand D2 fra åpningen 58, der den første avstanden D1 er større enn den andre avstanden D2 som illustrert i fig. 2A.

Bakribben 66 og sideribbene 68a, 68b har alle en avlang ribbe som er plassert hovedsakelig parallelt med midtaksen A på halsrommet 64 og strekker seg inn i halsrommet 64 og hovedsakelig mot midtaksen A. Bakribben 66 har et hovedsakelig konvekst tverrsnitt. Sideribbene 68a, 68b har begge et hovedsakelig tre- kantformet tverrsnitt. Helt bestemt, i utformingen som beskrives i dette dokumentet, har hver av sideribbene 68a, 68b en første sideoverflate 70a, en andre sideoverflate 70b og en topp 70c. I utformingen som beskrives i dette dokumentet, har både første og andre sideoverflate 70a, 70b på sideribbene 68a, 68b et konkavt tverrsnitt som også kan refereres til som en profil, og toppen 70c har et konvekst tverrsnitt som også kan refereres til som en profil.

Under drift er ventilen 10 som vises i fig. 1, tilpasset enten en konvergerende væskeflytbane langs flytbane P1 eller en divergerende væskeflytbane langs flytbane P2. I begge konfigurasjonene er reguleringselementet 26 på setemontasjen 14 flyttbart mellom en første seteposisjon der den første enden 34a på rør-delen 34 kobles med forsegling til det nedre ventilsetet 44, og en andre seteposisjon der den andre enden 34b på rørdelen 34 kobles med forsegling til et andre sete 47 som er dannet på huset 46 til ventildekselet 16. Under drift kan reguleringselementet 26 holdes i en posisjon mellom første og andre seteposisjon. Væskeflyt gjennom ventilhuset 12 må likevel passere gjennom halsrommet 64 med halsen 24. Etterhvert som væsken renner inn i halsrommet 64, kan den sylindriske utformingen på halsrommet 64 sammen med trykket som væsken renner gjennom ventilen 10, føre til at væsken sirkulerer omkring midtaksen. Slik sirkulasjon kan påvirke virkningsgraden på flyten gjennom ventilen ved å begrense dens flytkapasitet. Det vil bli forstått at sirkulasjonsflyten kan danne væskebe-grensningsområder inne i et væskeflytrom som ligner på laminærflyt som i betydelig grad kan hindre maksimal væskeflyt inne i væskeflytrom met og således redusere flytkapasiteten og dermed virkningsgraden på flyten.

I utformingen av ventilhuset 12 som beskrives i dette dokumentet i fig. 1, 2 og 2A, avledes eller forstyrres imidlertid flyten av bakribben 66 og sideribbene 68a, 68b. For eksempel, i det væsken renner inn i halsrommet 64, er det naturlig at væsken begynner å sirkulere, men istedet avbrytes sirkulasjonen av ribbene 66, 68a, 68b og væsken omdirigeres mot midtaksen A og ut av halsrommet 64 mot det endelige målet. Turbulensen som dannes av bakribben 66 og sideribbene 68a, 68b eliminerer i all hovedsak sirkulasjonsflyten gjennom halsrommet 64. Følgelig kan et ventilhus 12 konstruert i overensstemmelse med det som er beskrevet i dette dokumentet, med fordel forstyrre flyten gjennom ventilhuset 12 og derved redusere sirkulasjonsflyten i halsrommet 64 og øke den samlede virkningsgraden til ventilen 10.

Selv om halsen 24 til ventilhuset 12 så langt er beskrevet med både bakribbe 66 og sideribber 68a, 68b kan en alternativ utforming av ventilhuset 12 ha kun bakribbe 66 eller kun én eller begge sideribbene 68a, 68b. En med vanlige ferdigheter i faget kan forstå at slike flytavledere kan støpes inn i ventilhuset eller lages separat og settes inn og bearbeides og sveises eller lignende.

Selv om ventilhuset 12 som beskrives i dette dokumentet, frem til nå er utstyrt med det balanserte ventilsetet 14 og ventildekselet 16 som vises i fig. 1, er et annet aspekt ved ventilhuset som beskrives i dette dokumentet, at den like så vel kan utstyres med en ubalansert setemontasje.

For eksempel illustrerer fig. 3 en alternativ ventil 100 med samme ventilhus 12 som vist i fig. 1, men som er utstyrt med en ubalansert setemontasje 114 og ventildeksel 116. Foreksempel, når ventil 100 brukes ved konvergerende flyt, kan andre og tredje port 20, 22 være innløpsportene og den første porten 18 kan være utløpsporten. Den konvergerende flytbanen ved slik bruk illustreres med referansenummer P1 i fig. 3. Som et alternativ, når ventilen 100 brukes ved divergerende flyt, er den første porten 18 den eneste innløpsporten og den andre og tredje porten 20, 22 er begge utløpsporter. Den divergerende flytbanen for fellesbruk av sideport illustreres med referansenummer P2 i fig. 3. Utformingen som beskrives i dette dokumentet, definerer den treveis reguleringsventilen 100 som en «felles sideport»-ventil.

Det vil bli forstått at evnen ventilhuset 12 har til å tilpasses både en balansert setemontasje i en fellesventil i bunnporten og en ubalansert setemontasje i en fellesventil i sideporten gir betydelig økning i anvendeligheten til ventilhuset 12 idet forbrukerne kan bytte ut en eksisterende ventil fra den ene til den andre, ganske enkelt ved å skifte ut setemontasjen, i motsetning til å måtte også skifte ut ventilhuset 12. Utskiftning av hele ventilhuset 12 kan bli dyrt og ta lang tid fordi ventilhuset ofte er festet inne i flytprosessens reguleringssystem og er ikke enkelt å fjerne og flytte.

Fremdeles med henvisning til fig. 3 består den ubalanserte setemontasjen 114 hovedsakelig av et reguleringselement 126 og en setepakning 128. Setepakningen 128 er fastmontert inne i halsen 24 til ventilhuset 12 og har en åpning 138 og en seteoverflate 129. Reguleringselementet 126 består av en ventilspindel 120 og en ventilplugg 132. Ventilpluggen 132 har en hette 134 og en rørdel 136. Hetten 134 er en fast hette og har en øvre overflate 134a og en bunnoverflate 134b. Som vist i fig. 3 har den øvre overflaten 134a i utformingen av hetten 134 som beskrives i dette dokumentet, et tverrsnitt som er hovedsakelig parabolformet. Rør-delen 136 strekker seg fra bunnoverflaten 134b på hetten 134 og strekker seg gjennom åpningen 138 i setepakningen 128. I tillegg, i utformingen av ventilpluggen 132 som beskrives i dette dokumentet, har rørdelen 134 flere vinduer 140 og et midtre fremspring 142. Vinduene 140 gjør at væske kan flyte gjennom rørdelen 134. Fremspringet 142 styrer væskeflyten gjennom rørdelen 134. I én utforming kan reguleringselementet 126 ha ett av reguleringselementene som beskrives i det eneeide (commonly owned) amerikansk patentet, nr. 7.028.712, utstedt den 18. april 2006, med tittelen «Skirt Guided Globe Valve» eller i den eneeide (commonly owned) amerikanske patentsøknaden, nr. 11/469.047, innlevert 31. august 2006, med tittelen «Improved Flow for Port Guided Globe Valve», som hver i sin helhet er uttrykkelig innlemmet i dette dokumentet ved referanse.

Fremdeles med henvisning til fig. 3, er ventildekselet 116 på ventilen 100 f.eks. spent fast til ventilhuset 12 med en flens 150 og har en burdel 144 som strekker seg inn i ventilhuset 12. Burdelen 144 på ventildekselet 116 er hovedsakelig sylindrisk og har flere vinduer 146 som muliggjør væskeflyt gjennom den. I tillegg har burdelen 146 en bunnoverflate 148. Bunnoverflaten 148 på utformingen som beskrives i dette dokumentet, er hovedsakelig ringformet og har en seteoverflate 152.

Med komponentene på ventilen 100 konfigurert som beskrevet, er reguleringselementet bevegelig med ventilhuset 12 mellom en første seteposisjon der bunnoverflaten 134b på hetten 134 på ventilpluggen 126 kobles med forsegling til seteoverflaten 129 på setepakning 128, og en andre seteposisjon, den der øvre overflaten 134a på hetten 134 på ventilpluggen 126 kobles med forsegling til seteoverflaten 152 på burdelen 144 av ventildekselet 116.

Under drift optimaliserer derfor ventilen 100 inkludert ventilhuset 12 virkningsgraden på væsken som konvergerer inn i eller divergerer fra ventilen 100 ved å benytte bakribben 66 og sideribbene 68a, 68b til å avbryte sirkulasjonen av væske inne i halsrommet 64 som beskrevet ovenfor med referanse til utformingen som vises i fig. 1, 2 og 2A.

Som illustrert i fig. 3 og 4 har burdelen 144 på ventildekselet 116 som beskrives i dette dokumentet, et fremspring 154 som strekker seg fra bunnoverflaten 148 på den og inn i halsrommet 64. Fremspringet 154 har et hovedsakelig ringformet fremspring som også kan refereres til som et ringformet fremspring som er sentrert langs midtaksen A til halsrommet 64. Fremspringet 154 har en indre overflate 154a og en ytre overflate 154b. Den ytre overflaten 154b i utformingen som beskrives i dette dokumentet, strekker seg hovedsakelig loddrett på bunnoverflaten 148 på burdelen 144 av ventildekselet 116. Den indre overflaten 154a er hovedsakelig sylindrisk og strekker seg i en vinkel a i forhold til burdelens 144 bunnoverflate 148 på ventildekselet 116. Vinkelen a gir en indre overflate 154a som hovedsakelig en avkortet kjegleoverflate som divergerer vekk fra bunnoverflaten 148 i ventildekselets 116 burdel 144. Denne utformingen på den indre overflaten 154a kan f.eks. hjelpe væskeflyten inn og ut av ventildekselets 116 burdel 144 ved å fungere som en deflektor, for væske som ellers kan ha tendens til å sirkulere inne i halsrommet 64 på ventilhuset 12.

Fremspringet 154 som vises i fig. 3 og 4, reduserer effektivt halsrommets 64 volum, dermed reduseres væskevolumet som kan sirkulere i det. Følgelig øker fremspringet 154 virkningsgraden på ventilen 100 alene eller sammen med bakribben 66 og/eller minst én av sideribbene 68a, 68b.

Fig. 5 beskriver en alternativ utforming av et ventildeksel 216 for bruk i ventilen 100 vist i fig. 3. Ventildekselet 216 har en burdel 244 som er hovedsakelig identisk med burdelen 144 beskrevet med referanse til fig. 3 og 4, men istedetfor ett enkelt ringfremspring 154 har ventildekselet 216 i fig. 5 flere fremspring 254a-254e fordelt i omkretsen rundt og som strekker seg fra en bunnoverflate 248 på burdelen 244 og inn i halsrommet 64 på ventilhuset 12. I likhet med det ringformede fremspringet 154 som beskrives ovenfor, har hvert fremspring 254a-254e, en indre overflate 256 og en ytre overflate 258. Den ytre overflate 258 er delvis sylindrisk og plassert hovedsakelig loddrett på burdelens 244 bunnoverflate 248. Den indre overflaten 256 er også delvis sylindrisk og strekker seg fra bunnoverflaten 248 på burdelen 244 i en vinkel p.

Således, i likhet med det ringformede fremspringet 154 som er beskrevet tidligere, reduserer fremspringene 254a-254e volumet i halsrommet 64, derved reduseres væskevolumet som kan ha en tendens til å sirkulere innenfor halsrommet 64, som igjen kan øke virkningsgraden på væskeflyten gjennom ventilen 100.

I tillegg kan imidlertid fremspringene, fordi flere fremspring er fordelt i omkretsen over bunnoverflaten 248 og burdelen 244, også avbryte sirkulasjonen av enhver væske som sirkulerer inne i halsrommet 64. Fremspringene 254a-254e kan således komplimentere funksjonen til bakribben 66 og sideribbene 68a, 68b som beskrives ovenfor eller kan fungere uavhengig av bakribben 66 og side-

ribbene 68a, 68b.

Med foregående for øye vil det bli forstått at utformingene og beskrivelsene som finnes i dette dokumentet, kun er eksempler på den aktuelle oppfinnelsen og ikke har til hensikt å begrense omfanget av oppfinnelsen. Omfanget til den aktuelle oppfinnelsen defineres av kravene og alle emnene som er innenfor ånden og omfanget av kravene, er derved ment å være beskyttet.

Claims

1. Treveis ventilhus (12) med en væskeflytbane som består av: en første port (18), en andre port (20) og en tredje port (22) der hver port (18, 20, 22) har væskeforbindelse med flytbanen, en hals (24) plassert mellom og i væskeforbindelse med hver av den første til og med den tredje porten (18, 20, 22), halsen (24) består av et par overforliggende sideveggdeler (56a, 56b), en bakveggdel (54) og en åpning (58) plassert vis-å-vis bakveggdelen (54), halsen har et hovedsakelig sylindrisk halsrom (64) plassert langs en midtakse (A), videre karakterisert vedå omfatte: minst én flytavleder som holdes av ventilhuset (12) og som strekker seg inn i halsrommet (64) for å avbryte væskeflyten langs flytbanen og i halsrommet (64), den minst ene flytavlederen består av minst én ribbe (66; 68a, 68b) plassert inne i halsrommet (64).

2. Treveis ventilhus (12) ifølge krav 1, karakterisert vedat minst den ene flytavlederen består av én av: en første flytavleder som består av en første ribbe (66) som holdes av bakveggdelen (54) på halsen (24) og er plassert hovedsakelig parallelt med midtaksen (A) på halsrommet (64), og en andre flytavleder som består av et par andre ribber (68a, 68b), hver andre ribbe (68a, 68b) holdes av én av de overforliggende sideveggdelene (56a, 56b) i halsen (24) og er plassert hovedsakelig parallelt med midtaksen (A) på halsrommet (64).

3. Treveis ventilhus (12) ifølge krav 2, karakterisert vedat ventilhuset (12) består av den første flytavlederen og den andre flytavlederen.

4. Treveis ventilhus (12) ifølge krav 3, karakterisert vedat de andre ribbene (68a, 68b) i den andre flytavlederen er plassert en første avstand (D1) fra den første ribben (66) på den første flytavlederen og en andre avstand (D2) fra åpningen (58) i halsen (24), den første avstanden (D1) er større enn den andre avstanden (D2).

5. Treveis ventilhus (12) ifølge krav 4, karakterisert vedat hver av de andre ribbene (68a, 68b) i den andre flytavlederen består av et hovedsakelig trekantet tverrsnitt.

6. Treveis ventilhus (12) ifølge krav 4, karakterisert vedat hver av de andre ribbene (68a, 68b) i den andre flytavlederen består av en første overflate (70a) og en andre overflate (70b) som treffer den første overflaten i en topp (70c), hver av den første og andre overflaten (70a, 70b) består av en konkav overflate.

7. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10; 100) som består av: et treveis ventilhus (12) ifølge krav 1 som danner en flytbane for tilpasning til en konvergerende eller en divergerende væskeflyt, et reguleringselement (26; 126) som består av en ventilspindel (30; 130) og en ventilplugg (32; 132) plassert inne i ventilhuset (12) og tilpasset for å kunne flyttes mellom en første seteposisjon og en andre seteposisjon for regulering av væskeflyten langs flytbanen, og et første ventilsete (44) som holdes inne i ventilhuset (12) og som er tilpasset for tilkobling med forsegling til ventilpluggen (32; 132) på reguleringselementet (26; 126) når reguleringselementet (26; 126) er i den første seteposisjon, hvori halshulrommet (64) i det minste delvis rommer reguleringselementet (26; 126), og hvori den i det minste ene flytavleder er valgt fra gruppen bestående av: en første ribbe (66) båret av bakveggdelen (54) til halsen (24) og er anbrakt vesentlig parallell med midtaksen (A) til halsrommet (64), og et par av andre ribber (68a, 68b), hver andre ribbe (68a, 68b) båret av én av de motstående sideveggdeler (56a, 56b) til halsen (24) og er anbrakt vesentlig parallell med midtaksen (A) til halsrommet (64).

8. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10; 100) ifølge krav 7,karakterisert vedat den i det minste ene flytavleder omfatter den første ribbe (66) og paret av andre ribber (68a, 68b).

9. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 7,karakterisert vedat ventilpluggen (32) består av en balansert ventilplugg (32) med en rørdel (34) og flere nett (36) som forbinder rørdelen (34) med ventilspindelen (30).

10. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 9,karakterisert vedat den videre omfatter: et ventilbur (28) plassert inne i halsen (24) til ventilhuset (12), ventilburet (28) holder det første ventilsetet (44) og er glidende tilpasset ventilpluggen (32), og et ventildeksel (16) festet til ventilhuset (12), ventildekselet (16) består av et hus (46) som strekker seg inn i flytbanen, huset (46) har et parabolformet tverrsnitt og danner en ytre overflate (47) som er tilpasset for å kobles med forsegling til reguleringselementet (12) når reguleringselementet (12) er i den åpne posisjon.

11. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 7,karakterisert vedat ventilpluggen (132) består av en ubalansert ventilplugg (132) som består av en hette (134) og en rørdel (136) som strekker seg fra hetten (134).

12. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 11,karakterisert vedat hetten (134) på ventilpluggen (132) består av et parabolformet tverrsnitt.

13. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 11,karakterisert vedat rørdelen (136) består av flere vinduer (140) for regulering av væskeflyten langs flytbanen i det minste når ventilpluggen (132) er i den andre seteposisjon.

14. Treveis væskeflytreguleringsinnretning (10) ifølge krav 11,karakterisert vedat den videre omfatter et ventildeksel (116; 216) som er festet til ventilhuset (12) og som består av en burdel (144; 244) som strekker seg inn i flytbanen, burdelen (144; 244) haren indre sylindrisk overflate, flere vinduer (146) i væskeforbindelse med flytbanen og en ringformet bunnoverflate (148) som er plassert vis-å-vis halsrommet (64) fra det første ventilsetet (44), ventilpluggen (132) er tilpasset for å kobles med forsegling til en del (152) av burdelen (144; 244) som er plassert mellom den indre sylindriske overflaten og den ringformede bunnoverflaten (148; 248) når reguleringselementet (126) er i den andre seteposisjon.