NO340210B1 - Låsemekanisme for et skjæreverktøy og fremgangsmåte til operering av en låsemekanisme for et skjæreverktøy - Google Patents

Description

Beskrivelse

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en anordning og frem-gangsmåter for boring, komplettering og fornyet arbeid i brønner. Mer bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning og fremgangsmåte for å aktivere og frigjøre nedihullsverktøy. Enda mer bestemt tilveiebringer oppfinnelsen en indikator for innvendig trykk og en låsemekanisme for nedihullsverktøyet.

Ved boring av olje- og gassbrønner dannes det et brønnhull ved å bruke en borekrone som presses nedover i en nedre ende av en rørstreng. Etter boring til en forhåndsbestemt dybde tas rørstrengen og borekronen opp, og brønnhullet fo-res med en streng av stålrør benevnt foringsrør. Foringsrøret tilveiebringer støtte til brønnhullet og letter isolasjon av visse områder av brønnhullet ved hydrokar-bon-holdige formasjoner. Foringsrøret strekker seg typisk ned i brønnhullet fra overflaten av brønnen til en bestemt dybde. Et ringformet område blir således av-grenset mellom utsiden av boringsrøret og formasjonen i grunnen. Under kom-pletteringsprosessen fylles dette ringformede området med sement for å sette for-ingsrøret permanent i brønnhullet og for å lette isolasjonen av produksjonssoner og fluider i forskjellige dybder innenfor brønnhullet.

Forskjellige nedihullsverktøy brukes under brønnkompletteringsprosessen. Et slikt nedihullsverktøy er et konvensjonelt utvidelsesverktøy. Det konvensjonelle utvidelsesverktøyet brukes generelt til å forstørre diameteren av et brønnhull ved å skjære bort et parti av den innvendige diameter av det eksisterende brønnhullet. Et konvensjonelt utvidelsesverktøy kjøres typisk ned i hullet på en rørstreng til en forhåndsbestemt lokalisering med utvidelses-verktøyets blader i en lukket posisjon. Deretter pumpes fluid inn i det konvensjonelle utvidelsesverktøyet og bladene føres frem utover til kontakt med det omgivende brønnhullet. Deretter roteres bladene ved hjelp av hydrauliske midler, og frontbladene forstørrer diameteren av det eksisterende brønnhullet når det konvensjonelle utvidelsesverktøyet presses videre inn i brønnhullet.

Det konvensjonelle utvidelsesverktøyet kan også brukes i en oppover utvi-delsesoperasjon. På samme måte som ved nedoverutvidelsesoperasjonen, pumpes fluid inn i utvidelsesverktøyet og bladene føres frem utover til kontakt med det omgivende brønnhullet. Deretter roteres bladene ved hjelp av hydrauliske midler, og ryggbladene forstørrer diameteren av det eksisterende brønnhullet når utvidel- sesverktøyet trekkes mot overflaten av brønnhullet. Hvis imidlertid bladene ikke er sikkert fastlåst, forårsaker det oppoverrettede trekk på utvidelsesverktøyet at bladene veksler mellom en indre og en ytre posisjon, slik at det dannes et ujevnt hull.

En bladlåsemekanisme på et konvensjonelt utvidelsesverktøy inkluderer en spindel med en konus. Spindelen beveges mellom en første og en annen posisjon av en fjær. Spindelen bruker typisk den mekaniske fordel ved konusen til å påføre en kraft på et stempel til å holde bladene i den fullstendig åpne posisjon. Meng-den av konisitet på spindelen er kritisk for å redusere friksjonskoeffisienten ved spindelens og bladets grenseflate. For eksempel, hvis konusen på spindelen er for liten, vil fjæren ikke være i stand til å trekke spindelen fra den annen posisjon til en første posisjon, hvilket forårsaker at det konvensjonelle utvidelses-verktøyet blir immobilisert nede i hullet. På den annen side, hvis konisiteten er for stor, minker den mekaniske fordel for spindelen, hvilket reduserer kraften på stempelet. I beg-ge tilfeller, på grunn av nedihullstilstander, kan friksjonskoeffisienten på bevegelige deler variere sterkt, hvilket gjør denne fremgangsmåten til å låse bladene i åpen stilling meget uforutsigbar.

Fluid som pumpes gjennom det konvensjonelle utvidelsesverktøyet brukes typisk til å bevege spindelen fra den første posisjon til en annen posisjon. I den annen posisjon virker spindelen mot kammekanismen for å åpne bladene. Når spindelen glir på et legeme i det konvensjonelle utvidelsesverktøyet, mot den annen posisjon, blottlegges et mangfold av omløpshull i legemet, hvilket gjør at noe fluid kan strømme ut av det konvensjonelle utvidelsesverktøyet, hvilket resulterer i et lavere trykk i det konvensjonelle utvidelsesverktøyet. Dette lavere trykket brukes som en indikator til operatøren om at bladene er åpne, fordi spindelen er i den annen posisjon. Det er flere problemer tilknyttet bruken av omløpshull som en indikator. Et problem vedrører den mindre sikre indikasjon. Ved denne fremgangsmåten blottlegges omløpshullene når spindelen beveger seg på legemet, hvilket kan forårsake tidsustabilitet og struping ved lave strømningsmengder. Et annet problem er at denne fremgangsmåten tillater en mindre nøyaktig indikasjon av den eksakte posisjon av bladene under aktuering av det konvensjonelle utvidel-sesverktøyet.

Det er derfor et behov for et utvidelsesverktøy som inkluderer en sikker låsemekanisme for å sikre at bladene forblir åpne under en oppoverutvidelses- operasjon. Det er videre derfor et behov for et utvidelsesverktøy som inkluderer en låsemekanisme som er forutsigbar. Det er videre et behov for et utvidelses-verktøy som inkluderer en indikator som muliggjør en nøyaktig indikasjon av den eksakte posisjon til bladene under aktuering av utvidelsesverktøyet.

GB2348656 A vedrører et forbedret enkeltturs perforerings- og gruspakke-system som omfatter en rørledet perforeringssammenstilling, en gruspakkings-kompletteringssammenstilling og en uttrekkbar servicesammenstilling. Den ut-trekkbare servicesammenstillingen omfatter et hydraulisk setteverktøy og en tverr-forbindelsessammenstilling.

EP0681088 A2 beskriver et i ringrommet plassert trykkfølsomt verktøy som omfatter et verktøyhus, og et måleapparat anbrakt inne i verktøyhuset, måleappa-ratet tilveiebringer en justerbar motstandsstrømningsbane for måling av fluid. Det beskrives også en låsemekanisme for det i ringrommet plasserte trykkfølsomme verktøyet. US5066060 A beskriver et setteverktøy nyttig for å installere låsedo-rer og andre undergrunnskabelverktøy i en brønnboring. Det beskrives en ringformet to-posisjonshylse.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt nedihullsverktøy. Mer bestemt vedrører oppfinnelsen en låsemekanisme til bruk på et skjæreverktøy.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en låsemekanisme for et skjære-verktøy som inkluderer en ringformet to-posisjons hylse som har en opplåst posisjon og en låst posisjon. Hylsen inkluderer en stempelflate i fluidkommunikasjon med boringen, idet hylsen er bevegelig fra den ulåste til den låste posisjon ved påføringen av fluidet på stempelflaten. Videre omfattes en holdesammenstilling som er konstruert og anordnet til å holde hylsen i den låste posisjon. Holdesammenstillingen inkluderer pinner som er fremførbare radialt utover for å gripe hylsen, hvilket holder hylsen i den låste posisjon. Låsemekanismen er fluidaktuert og opereres med strømmen av fluid gjennom en boring i skjæreverktøyet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte til operering av en låsemekanisme for et skjæreverktøy, som omfatter: å kjøre skjæreverk-tøyet og låsemekanismen inn i et brønnhull, idet skjæreverktøyet er anordnet på en rørstreng; å la fluid strømme gjennom rørstrengen og en boring i skjæreverkt-øyet; å forårsake at fluidet, ved en forhåndsbestemt strømningsmengde, beveger en hylse fra en ulåst til en låst posisjon; og å forårsake at fluidet, ved en forhånds bestemt strømningsmengde, aktuerer en holdesammenstilling for å holde hylsen i den låste posisjon.

I et aspekt av oppfinnelsen brukes låsemekanismen på et utvidelsesverktøy med fremførbare skjærekanter som kan føres frem fra legemet i verktøyet for å øke diameteren av verktøyet og bidra til å danne et brønnhull rundt dette. Låsemekanismen hindrer at skjæreinnretningene trykkes sammen eller lukker når utvi-delsesverktøyet beveges aksialt i brønnhullet. I et annet aspekt av oppfinnelsen kan det produseres et signal til overflaten av brønnen, basert på posisjonen til låsemekanismen. I en utførelse er en sentralt boring i verktøyet innskrenket når mekanismen er i en opplåst posisjon, og er mindre innskrenket når mekanismen er i den låste posisjon. Ved bruk av denne variable restriksjon kan en operatør ved brønnens overflate basert på mottrykk bestemme posisjonen av verktøyet i brønn-hullet.

For at de ovenfor anførte trekk ved den foreliggende oppfinnelse skal kunne forstås i detalj, skal det gis en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen som kort er sammenfattet ovenfor med henvisning til utførelser, hvorav noen er vist på de vedføyde tegninger. Kort beskrivelse av tegningene: Figur 1 er et tverrsnittsriss som viser et verktøy i en innkjøringsposisjon. Figur 2A er et tverrsnittsriss som viser verktøybladene i den åpne posisjon.

Figur 2B er et tverrsnittsriss som viser låsepinner i en åpen posisjon.

Figur 3 viser det første trinn i opplåsingssekvensen når opplåsingshylsen begynner å presse låsepinnene radialt innover. Figur 4 viser det annet trinn i opplåsingssekvensen når forbindelses-pinnene får kontakt med et endeparti av kammen. Figur 5 viser det tredje trinn i opplåsingssekvensen når endepartiet av kammen får kontakt med det øvre parti av låsepinnene. Figur 6A er et tverrsnittsriss som viser verktøyet opplåst og bladene i den lukkede posisjon. Figur 6B er et tverrsnittsriss som viser låsepinnene i en lukket posisjon. Figur 1 er et tverrsnittsriss som viser et verktøy 100 i en innkjørings-posisjon. Som vist er verktøyet 100 et utvidelsesverktøy. Generelt brukes utvidel-sesverktøyet til å forstørre diameteren av et eksisterende brønnhull ved å skjære bort et parti av den innvendige diameter. Det skal bemerkes at oppfinnelsen ikke

er begrenset til et utvidelsesverktøy, men at den kan anvendes sammen med andre nedihullsverktøy som krever en sikker låsemekanisme og en strømningsin-dikator.

Som vist på figur 1 inkluderer verktøyet 100 et rørstykke 215 ved den øvre ende. Rørstykket 215 brukes til forbindelse til en rørstreng (ikke vist) ved en forbindelse 245. Rørstykket 215 inkluderer også en rørstykkeboring 220 for å tillate fluidkommunikasjon gjennom rørstykket 215. Som vist er rørstykket 215 forbundet til et legeme 105. Legemet 105 inkluderer en senterboring 110 som erfluidmessig forbundet med rørstykkeboringen 220 for å tillate at fluidet som kommer inn i verk-tøyet 100 går ut portene 120.

Et hus 260 er anordnet rundt legemet 105 og rørstykket 215. Huset 260 er bevegelig mellom en første posisjon og en annen posisjon ved hjelp av fluidtrykk. Som vist er en port 270 i legemet 105 i fluidkommunikasjon med et hulrom 275 som er dannet mellom rørstykket 215 og en overflate 280 av huset. Når fluid strømmer gjennom verktøyet 100 overføres en del av fluidet i senterboringen 110 gjennom porten 270, inn i hulrommet275. Når mer fluid kommer inn i hulrommet 275 virker det trykksatte fluidet mot husets overflate 280 for å presse huset 260 fra den første posisjon til den annen posisjon.

Som vist på figur 1 er et stempel 185 anordnet rundt legemet 105 og forbundet til huset 260. Stemplet 185 er bevegelig mellom den første posisjon og en annen posisjon. Som vist er en port 195 i legemet 105 i fluidforbindelse med et hulrom 285 som er dannet mellom en ring 305 og en stempelflate 190. Når fluid strømmer gjennom verktøyet 100 blir en del av fluidet fra senterboringen 110 ført gjennom porten 195, inn i hulrommet 285. Ettersom mer fluid kommer inn i hulrommet 285 virker det trykksatte fluidet mot stempelflaten 190 og presser stemplet 185 fra den første posisjon til den annen posisjon. På dette tidspunkt overvinner kraften mot stempelflaten 190 en motsatt kraft som dannes av forspenningselementet 115, deretter beveges stemplet 185 aksialt nedover mot den annen posisjon, hvilket komprimerer forspenningselementet 115 mot et stopp 180.

Den nedre ende av stemplet 185 er forbundet til en opplåsingshylse 160 ved hjelp av forbindelsespinner 165. Opplåsingshylsen 185 inkluderer en konus 170 ved en øvre ende og en hylseskulder 265 ved en nedre ende. Hylseskulderen 265 er konstruert og anordnet til å passe sammen med en kamskulder 140 på kammen 155. Kammen 155 er anordnet til å flytte bladene 145 fra den lukkede posisjon til den åpne posisjon ved aktivering av verktøyet 100.

Som videre vist på figur 1 er et mangfold av låsepinner 150 anordnet i et mangfold av sideboringer 175. Låsepinnene 150 er bevegelige mellom en åpen og en lukket posisjon. I den lukkede posisjon, som vist på figur 1, begrenser låsepinnene 150 strømmen av fluid gjennom senterboringen 110, hvilket resulterer i et friere trykk i verktøyet 100. Hver låsepinne 150 inkluderer en O-ring 230 som er anordnet rundt det nedre parti av låsepinnen 150 for å danne en fluid-tett tetning mellom låsepinnen 150 og sideboringen 175.

Figur 2A er et tverrsnittsriss som viser bladene 145 i den åpne stilling. Fluid som pumpes med en rørstreng (ikke vist) gjennom rørstykkeboringen 270 kommer inn i senterboringen 110. Deretter føres fluid i senterboringen 110 til porter 270, 195, og deretter inn i hulrom 275, 285. Fluidtrykket i hulrommene 275, 285 presser huset 260, opplåsingshylsen 160 og stemplet 185 fra den første posisjon til en annen posisjon, hvilket komprimerer forspenningselementet 115 mot stoppet 180. Samtidig virker hylseskulderen 265 mot kamskulderen 140 for å føre bladene 145 frem til den åpne posisjon.

I tillegg presser fluidet som pumpes gjennom senterboringen 110 låsepinnene 150 radialt utover mot den åpne posisjon. I den åpne posisjon rager et øvre parti 130 av låsepinnene 150 utfra legemet 105, hvilket blottlegger en pinneskulder 225. Pinneskulderen 225 samvirker med en kamflate 290 for å forhindre aksial bevegelse av kammen 155. I så henseende virker låsepinnene 150 som en lås for å sikre at kammen 155 ikke vil bevege seg aksialt, hvilket gjør at bladene 145 kan forbli åpne gjennom hele operasjonen av verktøyet 100.

Figur 2B er et tverrsnittsriss som viser låsepinner 150 i den åpne posisjon. Som vist har låsepinnene 150 beveget seg radialt utover, bort fra senterboringen 110. I den åpne posisjon begrenser låsepinnene 150 ikke lenger strømningen gjennom senterboringen 110, hvilket resulterer i et lavere trykk i verktøyet 100. Det lavere trykket korresponderer til et forhåndsbestemt trykk, hvilket indikerer overfor operatøren at bladene 145 er fullstendig ført frem til den åpne posisjon. Omvendt begrenser låsepinnene 150 i den åpne posisjon strømningen gjennom den sentrale boring 110, hvilket frembringer et høyere trykk i verktøyet 100, for å indikere overfor operatøren at bladene er i den lukkede posisjon. I så henseende virker låsepinnene 150 som en indikator for å informere operatøren om hvorvidt bladene 145 er i den åpne posisjon eller i den lukkede posisjon.

Som det klart er vist på figur 2B, inkluderer låsepinnene 150 et skjærspor 125 ved det øvre parti 130. Skjærsporet 125 er konstruert og anordnet til å tillate at det øvre parti 130 av låsepinnene 150 skjæres over ved en forhåndsbestemt kraft. Generelt, hvis verktøyet 100 blir immobilisert nede i hullet på grunn av at forspenningselementet (ikke vist) eller opplåsingshylsen (ikke vist) mislykkes i å funksjonere korrekt, kan verktøyet 100 fjernes ved aksial opptrekking av verktøyet 100 og avskjæring av det øvre parti av låsepinnene 150. I så henseende virker skjærsporet 125 som et reservemiddel for å ta bort låsepinnene 150 fra kontakt med kammen 155, og gjøre at verktøyet 100 kan flyttes hvis verktøyet 100 mislykkes i å funksjonere korrekt.

Figur 3 viser det første trinn i opplåsingssekvensen når opplåsingshylsen 160 begynner å presse låsepinnene 150 radialt innover. Etter at nedihullsoperasjonen er fullført reduseres strømmen gjennom verktøyet 100, hvilket forårsaker at forspenningselementet 115 ekspanderer. Når forspennings-elementet 115 ekspanderer presses stemplet 185, pinnene 165 og opplåsings-hylsen 160 aksialt utover mot rørstykket (ikke vist). Når stemplet 185, pinnene 165 og opplåsingshylsen 160 beveger seg fra den annen posisjon til den første posisjon, får

konusen 170 på opplåsingshylsen 160 kontakt med det øvre parti 130 av låsepinnene 150, hvilket presser låsepinnene 150 radialt innover mot senterboringen 110. I tillegg mister hylseskulderen 265 kontakten med kam-skulderen 140, hvilket gjør at kammen 155 kan begynne frigjøringen av bladene 145.

Figur 4 illustrerer det annet trinn i opplåsingssekvensen når forbindelses-pinnene 165 får kontakt med et endeparti 295 av kammen 155. Når stemplet 185, pinnene 165 og opplåsingshylsen 160 fortsetter å bevege seg aksialt oppover mot rørstykket (ikke vist), beveger forbindelsespinnene 165 seg opp spalten 135 som er dannet i kammen 155 inntil pinnene 165 får kontakt med endepartiet 295. På dette punkt trekker den aksiale øvre bevegelse av stemplet 185, pinnene 165 og opplåsingshylsen 160 kammen 155 bort fra bladene 145, hvilket gjør at bladene 145 kan bevege seg fra den åpne posisjon mot den lukkede posisjon. Som videre vist på figur 4 presses låsepinnene 150 videre innover mot den sentrale boring 110 når opplåsingshylsen 160 beveger seg over det øvre parti 130 av låsepinnene

150. Når låsepinnene 150 begrenser strømningen gjennom senter-boringen 110, dannes det et høyere trykk i verktøyet 100. Det høyere trykket korresponderer til et forhåndsbestemt trykk, hvilket indikerer overfor operatøren at opplåsingssekvensen er i det annet trinn.

Figur 5 viser det tredje trinn i opplåsingssekvensen når endepartiet 165 av kammen 155 får kontakt med det øvre parti 130 av låsepinnene 150. Som vist har kammen 155 beveget seg aksialt oppover langs endepartiet 165 til kontakt med det øvre parti 130 for videre å presse låsepinnene 150 innover mot senterboringen 110. Som vist videre har bladene 145 begynt å trekke seg tilbake innover for å tillate at verktøyet 100 tas ut fra brønnhullet. Figur 6A er et tverrsnittsriss som viser verktøyet 100 opplåst og bladene 145 i den lukkede posisjon. Som vist er verktøyet 100 i en deaktivert tilstand, kammen 155 har skjøvet låsepinnene 150 til den lukkede posisjon, og således av-sluttes opplåsingssekvensen. Som videre vist er forspenningselementet 115 ukomprimert og stemplet 185 er i den første posisjon. Det er også vist at bladene 145 er fullstendig lukket, hvilket gjør at verktøyet 100 kan tas ut av brønnhullet. Figur 6B er et tverrsnittsriss som viser låsepinner 150 i en lukket posisjon. På dette punkt kan operatøren verifisere at verktøyet 100 er fullstendig deaktivert ved å pumpe fluid gjennom en rørstreng (ikke vist) inn i verktøyet 100. Når fluidet møter låsepinnene 150 i den lukkede posisjon dannes det et høyere trykk i verktøyet 100. Det høyere trykket korresponderer til et forhåndsbestemt trykk, hvilket indikerer overfor operatøren at bladene 145 er lukket og verktøyet 100 er deaktivert.

I bruk senkes verktøyet på en rørstreng til en forhåndsbestemt lokalisering i brønnhullet. Deretter pumpes fluid ned rørstrengen gjennom rørstykkets boring og kommer inn i senterboringen. Fluidet i senterboringen overføres til porter i legemet og deretter inn i hulrom. Fluidtrykket i hulrommene presser huset, opplåsingshylsen og stemplet fra den første posisjon til den annen posisjon, hvilket komprimerer et forspenningselement mot et stopp. Samtidig virker hylseskulderen mot kamskulderen og fører bladene frem til den åpne posisjon.

Fluidet som pumpes gjennom senterboringen presser også låsepinnene radialt utover mot den åpne posisjon. I den åpne posisjon rager et øvre parti av låsepinnene ut fra legemet, og blottlegger dermed en pinneskulder. Pinneskulderen samvirker med en kamflate for å hindre aksial bevegelse av kammen. I så henseende virker låsepinnene som en lås for å sikre at kammen ikke vil bevege seg aksialt, hvilket gjør at bladene forblir i åpen stilling under hele bruken av verk-tøyet.

Etter at nedihullsoperasjonen er fullført, reduseres strømningen gjennom verktøyet, hvilket forårsaker at forspenningselementet ekspanderer og begynner det første trinn i opplåsingssekvensen. Når forspenningselementet ekspanderer presses stemplet, forbindelsespinnene og opplåsingshylsen aksialt utover mot rør-stykket. Når stemplet, forbindelsespinnene og opplåsingshylsen beveger seg fra den annen posisjon til den første posisjon, samvirker konusen på opplåsings-hylsen med det øvre parti av låsepinnene, hvilket presser opplåsingspinnene radialt innover mot senterboringen. I tillegg mister hylseskulderen kontakt med kam-skulderen, hvilket gjør at kammen kan begynne frigjøringen av bladene.

I det annet trinn av opplåsingssekvensen får forbindelsespinnene kontakt med et endeparti av kammen. Når stemplet, forbindelsespinnene og opplåsings-hylsen fortsetter å bevege seg aksialt oppover mot rørstykket, beveger forbindelsespinnene seg opp spalten som er dannet i kammen inntil forbindelses-pinnene får kontakt med endepartiet i spalten. På dette punkt trekker den aksiale øvre bevegelse av stemplet, forbindelsespinnene og opplåsingshylsen kammen bort fra bladene, hvilket gjør at bladene kan bevege seg fra den åpne posisjon mot den lukkede posisjon. I tillegg presses låsepinnene videre innover mot den sentrale boring når opplåsingshylsen beveger seg over det øvre parti av låsepinnene. Når låsepinnene begrenser strømningen gjennom senterboringen dannes det et høye-re trykk i verktøyet. Det høyere trykket korresponderer til et forhåndsbestemt trykk, hvilket indikerer til operatøren at opplåsingssekvensen er i det annet trinn. I det tredje trinn av opplåsingssekvensen får endepartiet av kammen kontakt med det øvre parti av låsepinnene for ytterligere å presse låsepinnene innover mot senterboringen.

Etter at opplåsingssekvensen er fullført lukkes bladene og låsepinnene er i den lukkede posisjon. På dette punkt kan operatøren verifisere at verktøyet er

fullstendig deaktivert ved å pumpe fluid gjennom en rørstreng, inn i verktøyet. Når fluidet møter låsepinnene i den lukkede posisjon dannes det et høyere trykk i verk-tøyet. Det høyere trykket korresponderer til et forhåndsbestemt trykk, hvilket indi-

kerer overfor operatøren at bladene er lukket og verktøyet er deaktivert. Deretter kan verktøyet tas ut fra brønnhullet.

Selv om det foregående er rettet mot utførelse av den foreliggende oppfinnelse, kan det tenkes ut andre og ytterligere utførelser av oppfinnelsen uten å av-vike fra dens grunnleggende omfang, og dens omfang er bestemt av de følgende krav.

Claims (7)

1. Låsemekanisme for et skjæreverktøy (100), karakterisert vedat det omfatter: en ringformet, to-posisjonshylse (160) som har en opplåst posisjon og en låst posisjon, hylsen (160) inkluderer en stempelflate (190) i fluidkommunikasjon med boringen (110), idet hylsen (160) er bevegelig fra den ulåste til den låste posisjon ved påføringen av fluidet på stempelflaten (190); og en holdesammenstilling (150) som er konstruert og anordnet til å holde hylsen i den låste posisjon holdesammenstillingen (150) inkluderer pinner som er fremførbare radialt utover for å gripe hylsen (160), hvilket holder hylsen (160) i den låste posisjon, hvori låsemekanismen er fluidaktuert og opereres med strømmen av fluid gjennom en boring (110) i skjæreverktøyet (100).

2. Låsemekanisme ifølge krav 1, karakterisert vedat hylsen (160) er forspent i den ulåste posisjon.

3. Låsemekanisme ifølge et hvilket som helst av foregående krav,karakterisert vedat skjæreverktøyet (100) inkluderer fremførbare skjæreelementer (145), og at låsemekanismen opereres til å holde de fremførbare skjæreelementene (145) i en fremført posisjon mot en kraft.

4. Låsemekanisme ifølge et hvilket som helst av foregående krav,karakterisert vedat pinnene tilveiebringer en restriksjon i boringen (110) i skjæreverktøyet (100) når pinnene er i en tilbaketrukket posisjon, og en mindre restriksjon når pinnene er i en fremført posisjon.

5. Låsemekanisme ifølge krav 4, karakterisert vedat restriksjonen i boringen (110) i skjæreverktøyet (100) kan brukes til å angi posisjonen av pinnene basert på et mottrykk som utvik-les når fluid strømmer gjennom skjæreverktøyet (100).

6. Fremgangsmåte til operering av en låsemekanisme for et skjæreverktøy, hvilken fremgangsmåte er karakterisert vedat den omfatter: å kjøre skjæreverktøyet (100) og låsemekanismen inn i et brønnhull, idet skjæreverktøyet (100) er anordnet på en rørstreng; å la fluid strømme gjennom rørstrengen og en boring (110) i skjæreverkt-øyet (100); å forårsake at fluidet, ved en forhåndsbestemt strømningsmengde, beveger en hylse (160) fra en ulåst til en låst posisjon; og å forårsake at fluidet, ved en forhåndsbestemt strømningsmengde, aktuerer en holdesammenstilling (150) for å holde hylsen (160) i den låste posisjon.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat den videre inkluderer et trinn med å frembringe et signal, som kan mottas ved overflaten av brønnen, idet signalet meddeler en posisjon av hylsen (160).