NO339788B1 - Fumarat av 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fumaratsaltet av 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, farmasøytiske sammensetninger omfattende fumaratsaltet, fremstillingen av saltet og de farmasøytiske sammensetningene.

WO 03/16306 beskriver HTV-replikasjonshemmende pyrimidinderivater blant hvilke 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril og de farmasøytisk akseptable saltene derav. WO 04/0162581 beskriver fremgangsmåter for å fremstille 4- [ [4- [ [4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimety lfeny l]amino] -2-pyrimidinyl]amino]benzonitril.

4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, spesielt E-isomeren, har utmerket HTV-replikasjonshemmende aktivitet mot villtypen av HTV samt legemiddel- og legemiddelresistente stammer av HTV (dvs. stammer som har blitt resistente mot kjent(e) legemid(del/ler)). Forbindelsen har derfor potensial til å være en god kandidat for utviklingen av et legemiddel for behandlingen av HTV-infeksjon.

Høy farmakologisk aktivitet, en god farmakologisk profil er imidlertid ikke den eneste faktoren som bestemmer legemiddelevnen til en forbindelse. En god legemiddelkandidat bør fortrinnsvis også være stabil kjemisk samt fysisk, bør ha en akseptabel toksisitetsprofil, bør ha en akseptabel biotilgjengelighet.

Biotilgjengeligheten til forbindelsen påvirker dosen av forbindelsen nødvendig for administrasjon, for å oppnå en terapeutisk effektiv konsentrasjon av forbindelsen hos pasienten. Forbindelser som har en lav biotilgjengelighet, trenger å bli administrert i høyere doser sammenlignet med forbindelser som har en høyere biotilgjengelighet. Mulige konsekvenser av behovet for høyere doser kan omfatte: en økt risiko for ugunstige effekter, en økning i størrelsen på doseringsformen, en økning i administrasjonsfrekvensen. Disse faktorene kan påvirke tilslutning til antiretroviral terapi.

Terapitilslutning er én av de viktigste faktorene som påvirker effektiviteten av HIV-behandling. Økning i doseringsfrekvens og økning i tablettstørrelse kan føre til nedsatt terapitilslutning og følgelig nedsatt terapieffektivitet.

Derfor er det foretrukket å ha en aktiv forbindelse med en akseptabel biotilgjengelighet, når man utvikler et legemiddel for HTV-behandling.

Biotilgjengeligheten til en forbindelse, tiltenkt å bli administrert oralt, er avhengig av forbindelsens løselighet i vann samt forbindelsens permeabilitet (dens evne til å bli absorbert over tarmmembranen).

Et vitenskapelig grunnlag for å klassifisere legemiddelsubstanser basert på deres vannløslighet og tarmpermeabilitet er det Biopharmaceutics Classification System eller BCS. Ifølge BCS klassifiseres legemiddelsubstanser som følgende:

Klasse 1: høy løselighet - høy permeabilitet

Klasse 2: lav løselighet - høy permeabilitet

Klasse 3: høy løselighet - lav permeabilitet

Klasse 4: lav løselighet - lav permeabilitet.

Forbindelser med en lav løselighet eller en lav permeabilitet (klasse 2 og 4) kan lide av en lav biotilgjengelighet, når administrert oralt.

Fri-base-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril kan klassifiseres som en BCS-klasse-2-forbindelse og har således en lav løselighet i vann. 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril viser ikke bare en lav løselighet i vann, men også i et surt miljø. Følgelig må en lav biotilgjengelighet forventes, når administrert oralt i en konvensjonell fast doseringsform.

Når konfrontert med en BCS-klasse-2-forbindelse, tiltenkt for oral administrasjon, ville en person, faglært i farmasøytisk teknologi, gå i gang med å undersøke muligheter for å forbedre forbindelsens løselighet, for eksempel ved å fremstille et passende salt.

Denne veien ble også fulgt for 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril. De fremstilte saltene syntes å ha en bare lett forbedret løselighet i vann og i HC1. De fremstilte saltene hører fremdeles til BCS-klasse 2. Derfor kunne en lav biotilgjengelighet forventes også for de fremstilte saltene.

Uventet har det nå blitt funnet at fumaratsaltet (trans-CH(COOH)=CH(COOH)) av 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, spesielt dets E-isomer, har en signifikant forbedret in vivo biotilgjengelighet sammenlignet med den frie basen. Det foreliggende saltet, administrert som en fast doseringsform, har faktisk en in vivo biotilgjengelighet som er sammenlignbar med biotilgjengeligheten til den frie basen, administrert som en oral PEG 400-løsning. På grunn av den økte biotilgjengeligheten in vivo kan fumaratsaltet formuleres uten behovet for komplekse formuleringsteknikker.

Fumaratsaltet av foreliggende oppfinnelse ble også funnet å være ikke-hygroskopisk og å være kjemisk og fysisk stabilt under ulike fuktighets- og temperaturbetingelse.

Derfor vedrører foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I), dvs. fumarat-(trans-CH(COOH)=CH(COOH))-saltetav4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, et iV-oksid eller en stereokjemisk isomer form derav.

Således vedrører foreliggende oppfinnelse spesielt en forbindelse med formel (I),

et iV-oksid eller en stereokjemisk isomer form derav.

iV-oksidformene av den foreliggende forbindelsen med formel (I) er ment å omfatte forbindelsene med formel (I), hvori ett eller flere tertiære nitrogenatomer er oksiderte til det såkalte iV-oksidet.

Betegnelsen "stereokjemisk isomere former", som brukt heri tidligere, definerer alle de mulige stereoisomere formene som forbindelsen med formel (I) og iV-oksidene eller de kvarternære aminene kan ha. Med mindre annet er nevnt eller indikert, angir den kjemiske benevnelsen av forbindelsen blandingen av alle mulige stereokjemisk isomere former samt hver av de individuelle isomere formene med formel (I) og iV-oksidene, solvater eller de kvarternære aminene, vesentlig fri for de andre isomerene. Stereokjemisk isomere former av forbindelsen med formel (I) er åpenbart ment å bli omfattet innenfor omfanget av denne oppfinnelsen.

Forbindelsen med formel (I) kan eksistere i 2 stereokjemiske konfigurasjoner ved dobbeltbindingen i cyanoetenylkjeden, dvs. E-(Entgegen)-konfigurasjonen (E-isomer) og Z-(Zusammen)-konfigurasjonen (Z-isomer).

Betegnelsene E og Z er velkjente for en fagmann.

En spesiell utførelsesform av forbindelsen med formel (I) er E-isomeren, dvs. en forbindelse med formel (I-a).

En annen spesiell utførelsesform av forbindelsen med formel (I) er Z-isomeren, dvs. en forbindelse med formel (I-b).

Hver gang referanse til E-isomeren gjøres heri, menes den rene E-isomeren eller enhver isomer blanding av E- og Z-isomerene, hvori E-isomeren er overveiende til stede, dvs. en isomer blanding som inneholder mer enn 50 % eller spesielt mer enn 80 % av E-isomeren eller enda mer spesielt mer enn 90 % av E-isomeren. Av spesiell interesse er E-isomeren vesentlig fri for Z-isomeren. Vesentlig fri refererer i denne sammenhengen til E-Z-blandinger uten eller med nesten ingen Z-isomer, f.eks. isomeriske blandinger som inneholder så mye som 90 %, spesielt 95 % eller til og med 98 % eller 99 % av E-isomeren.

Hver gang referanse til Z-isomeren gjøres heri, menes den rene Z-isomeren eller enhver isomer blanding av Z- og E-isomerene, hvori Z-isomeren er overveiende til stede, dvs. en isomer blanding som inneholder mer enn 50 % eller spesielt mer enn 80 % av Z-isomeren eller enda mer spesielt mer enn 90 % av Z-isomeren. Av spesiell interesse er Z-isomeren vesentlig fri for E-isomeren. Vesentlig fri refererer i denne sammenhengen til E-Z-blandinger uten eller med nesten ingen E-isomer, f.eks. isomeriske blandinger som inneholder så mye som 90 %, spesielt 95 % eller til og med 98 % eller 99 % av Z-isomeren.

Polymorfe former av de foreliggende saltene faller også innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Polymorfe former av farmasøytiske forbindelser kan være av interesse for de involvert i utviklingen av passende doseringsformer fordi, hvis den polymorfe formen ikke holdes konstant under kliniske studier og stabilitetsstudier, kan den brukte eller målte eksakte doseringen ikke være sammenlignbar fra ett parti til det neste. Så snart en farmasøytisk forbindelse produseres for anvendelse, er det viktig å være klar over den polymorfe formen levert i hver doseringsform for å sikre at produksjonsprosessen bruker den samme formen og at den samme mengden legemiddel inkluderes i hver dosering. Derfor er det absolutt nødvendig å sikre at enten en enkelt polymorf form eller en eller annen kjent kombinasjon av polymorfe former er foreliggende. I tillegg kan bestemte polymorfe former vise forbedret termodynamisk stabilitet og kan være mer egnede for inkludering i farmasøytiske formuleringer enn andre polymorfe former. Som brukt heri er en polymorf form av en forbindelse ifølge oppfinnelsen den samme enheten, men i en ulik krystallinsk ordning.

Løsningsmiddeladdisjonsformer (solvater) som saltene av foreliggende oppfinnelse er i stand til å danne, faller også innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Eksempler på slike former er f.eks. hydrater, alkoholater og lignende. Solvater refereres heri også til som pseudopolymorfe former. Et anhydrisk salt foretrekkes.

Når betegnelsen "forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b)" anvendes heretter er den ment å også å inkludere iV-oksidformene, de stereokjemisk isomere formene og de polymorfe eller pseudopolymorfe formene. Av spesiell interesse er en stereokjemisk ren form av forbindelsen med formel (I). En foretrukket forbindelse med formel (I) er en forbindelse med formel (I-a).

Forbindelsene med formel (I), (I-a) eller (I-b) kan fremstilles ved å reagere den tilsvarende frie basen med fumarsyre i nærvær av et egnet løsemiddel, slik som for eksempel en egnet syre, f.eks. eddiksyre.

Forbindelsene med formel (I), (I-a) eller (I-b) har antiretroviral aktivitet. De er i stand til å hemme replikasjonen av HTV, spesielt HIV-1. HTV (humant immunsviktvirus) er den etiologiske midlet av ervervet immunsviktsyndrom (AIDS) hos mennesker. HTV-viruset infiserer fortrinnsvis humane T-4-celler og ødelegger dem eller forandrer deres normale funksjon, spesielt koordineringen av immunsystemet. Som et resultat har en infisert pasient et stadig minkende antall T-4-celler som dessuten oppfører seg unormalt. Følgelig er det immunologiske forsvarssystemet ute av stand til å bekjempe infeksjoner og neoplasmer, og det HIV-infiserte individet dør vanligvis av opportunistiske infeksjoner, slik som lungebetennelse, eller av kreft. Andre tilstander forbundet med HTV-infeksjon inkluderer trombocytopeni, Kaposis sarkom og infeksjon i sentralnervesystemet,karakterisert vedprogressiv demyelinering, som resulterer i demens og symptomer slik som progressiv dysartri, ataksi og desorientering. HTV-infeksjon har videre også blitt forbundet med perifer nevropati, progressiv generalisert lymfadenopati (PGL) og ATDS-relatert kompleks (ARC).

De foreliggende forbindelsene viser også aktivitet mot legemiddel- og multilegemiddelresistente HTV-stammer, spesielt legemiddel- og multilegemiddelresistente HTV-1-stammer, mer spesielt viser de foreliggende forbindelsene aktivitet mot HIV-stammer, særlig HTV-1-stammer, som har ervervet resistens mot én eller flere kjente ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmere i faget. Kjente ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmere i faget er de ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmerne andre enn de foreliggende forbindelsene og spesielt kommersielle ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmere.

Den HTV-replikasjonshemmende aktiviteten til 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril beskrives i WO 03/16306.

På grunn av deres antiretrovirale egenskaper, spesielt deres anti-HTV-egenskaper, særlig deres HTV-l-replikasjonshemmende aktivitet, er de foreliggende forbindelsene nyttige i behandlingen av individer infiserte med HTV og for profylaksen av disse infeksjonene. Generelt kan forbindelsene av foreliggende oppfinnelse være nyttige i behandlingen av varmblodige pattedyr infiserte med vimser, hvis eksistens medieres av eller avhenger av enzymet revers transkriptase. Tilstander som kan forebygges eller behandles med forbindelsene av foreliggende oppfinnelse, særlig tilstander forbundet med HTV og andre patogene retroviruser, inkluderer AIDS, ATDS-relatert kompleks (ARC), progressiv generalisert lymfadenopati (PGL) samt kroniske

sentralnervesystemsykdommer forårsaket av retroviruser, slik som for eksempel HTV-

mediert demens og multippel sklerose.

Derfor kan forbindelsene med formel (T), (I-a) eller (I-b) anvendes som en medisin.

Forbindelsene av foreliggende oppfinnelse kan derfor anvendes som medisiner mot ovennevnte tilstander. Nevnte anvendelse som en medisin eller fremgangsmåte for behandling omfatter administrasjonen til HTV-infiserte individer av en mengde, effektiv for å bekjempe tilstandene forbundet med HTV og andre patogene retrovirus, særlig HTV-1. Spesielt kan de foreliggende forbindelsene anvendes i fremstillingen av et legemiddel for behandlingen eller forebyggingen av HTV-infeksjon, fortrinnsvis for behandlingen av HTV-infeksjon.

I betraktning av nytten av de foreliggende forbindelsene tilveiebringes det også en fremgangsmåte for å behandle pattedyr, inklusive mennesker, som lider av, eller en fremgangsmåte for å forebygge at varmblodige pattedyr, inklusive mennesker, lider av virale infeksjoner, spesielt HTV-infeksjoner. Fremgangsmåten omfatter administrasjonen, fortrinnsvis oral administrasjon, av en effektiv mengde av et salt av foreliggende oppfinnelse til pattedyr, inklusive mennesker.

På grunn av den høyere biotilgjengeligheten av de foreliggende forbindelsene sammenlignet med den tilsvarende frie basen, kan terapeutisk effektive plasmanivåer oppnås ved å administrere en farmasøytisk sammensetning omfattende en lavere mengde av saltet sammenlignet med hva som ville være nødvendig av den tilsvarende frie basen.

Derfor kan størrelsen av den farmasøytiske sammensetningen reduseres eller doseringsfrekvensen kan reduseres.

Således vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b).

Spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b), forutsatt at sammensetningen ikke inneholder én eller flere nukleoside reverse transkriptasehemmere og/eller én eller flere nukleotide reverse transkriptasehemmere.

De foreliggende forbindelsene med formel (I), (I-a) eller (I-b) kan formuleres til forskjellige farmasøytiske sammensetninger for administrasjonsformål. Som passende sammensetninger kan det nevnes alle sammensetninger vanligvis benyttet for systemisk administrasjon av legemidler. For å fremstille de farmasøytiske sammensetningene av denne oppfinnelsen kombineres en effektiv mengde av forbindelsen med formel (I), (I-a) eller (I-b) som den aktive bestanddelen i tett tilsetning med en farmasøytisk akseptabel bærer; denne bæreren kan ta en bred variasjon av former avhengig av preparatformen ønsket for administrasjon. Disse farmasøytiske sammensetningene er ønskelige i enhetsdoseringsform, passende spesielt for oral administrasjon. For eksempel i fremstillingen av sammensetningene i oral doseringsform, kan ethvert av de vanlige farmasøytiske midlene benyttes, slik som for eksempel vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende i tilfellet av orale flytende preparater, slik som suspensjoner, siruper, eliksirer, emulsjoner og løsninger, eller faste bærere, slik som stivelser, sukkere, kaolin, fortynningsmidler, smøremidler, bindingsmidler, desintegrerende midler og lignende i tilfellet av pulvere, piller, kapsler og tabletter. På grunn av deres letthet ved administrasjon representerer tabletter og kapsler de mest fordelaktige orale enhetsdoseringsformene, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere åpenbart benyttes. For parenterale sammensetninger vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minste for en stor del, skjønt andre bestanddeler kan inkluderes, for eksempel for å hjelpe på løselighet. For eksempel kan injiserbare løsninger fremstilles hvor bæreren omfatter salineløsning, glukoseløsning eller en blanding av saline- og glukoseløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles, i så tilfellet passende flytende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan benyttes. Også inkludert er preparater i fast form som er ment å bli omdannet til preparater i flytende form kort tid før anvendelse. I sammensetningene egnede for perkutan administrasjon, omfatter bæreren eventuelt et gjennomtrengningsforbedrende middel og/eller et egnet fuktemiddel, eventuelt kombinert med egnede additiver av enhver natur i mindre deler; disse additivene innfører ikke en vesentlig skadelig effekt på huden. Additivene kan gjøre administrasjonen til huden lettere og/eller kan være nyttige for å fremstille de ønskede sammensetningene. Disse sammensetningene kan administreres på forskjellige måter, f.eks. som et transdermalt plaster, som en "spot-on", som en salve. Saltene av foreliggende oppfinnelse kan også administreres via inhalasjon eller insufflasjon ved hjelp av fremgangsmåter og formuleringer benyttet i faget for administrasjon via denne måten. Således kan generelt saltene av foreliggende oppfinnelse administreres til lungene i formen av en løsning, en suspensjon eller et tørt pulver. Ethvert system utviklet for leveringen av løsninger, suspensjoner eller tørre pulvere via oral eller nasal inhalasjon eller insufflasjon er egnet for administrasjonen av de foreliggende forbindelsene.

Forbindelsene av foreliggende oppfinnelse kan også administreres topisk i formen av dråper, spesielt øyedråper. Øyedråpene kan være i formen av en løsning eller en suspensjon. Ethvert system utviklet for leveringen av løsninger eller suspensjoner som øyedråper er egnet for administrasjonen av de foreliggende forbindelsene.

WO 2004/069812 beskriver evnen til pyrimidinderivater, blant hvilke 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril og farmasøytisk akseptable salter derav, for å forebygge HIV-infeksjon via seksuelt samkvem eller beslektet intimkontakt mellom partnere. Derfor vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning i en form tilpasset for å bli anvendt på et sted der seksuelt samkvem eller beslektet intimkontakt kan finne sted, slik som genitaliene, endetarmen, munnen, hendene, underlivet, øvre lår, særlig vagina og munnen, omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b). Spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning i en form tilpasset for å bli anvendt på et sted der seksuelt samkvem eller beslektet intimkontakt kan finne sted, slik som genitaliene, endetarmen, munnen, hendene, underlivet, øvre lår, særlig vagina og munnen, omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b), forutsatt at sammensetningen ikke inneholder én eller flere nukleoside reverse transkriptasehemmere og/eller én eller flere nukleotide reverse transkriptasehemmere. Som passende spesielt tilpassede sammensetninger kan det nevnes alle sammensetninger vanligvis benyttet for å bli påført på vaginaen, endetarmen, munnen og huden, slik som for eksempel geler, geléer, kremer, salver, filmer, svamper, skummer, intravaginalringer, cervikale pessarer, stikkpiller for rektal og vaginal anvendelse, vaginale eller rektale eller bukkale tabletter, munnvann. For å fremstille slike farmasøytiske sammensetninger kombineres en effektiv mengde av den aktive bestanddelen i tett tilsetning med en farmasøytisk akseptabel bærer; denne bæreren kan ta en bred variasjon av former som avhengig av administrasjonsformen. For å øke oppholdstiden til slik farmasøytisk sammensetning på administrasjonsstedet, kan det være fordelaktig å inkludere et bioadhesiv i sammensetningen, spesielt en bioadhesiv polymer. Et bioadhesiv kan defineres som et materiale som adherer til en levende biologisk overflate, slik som for eksempel en slimhinne eller hudvev.

Således vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b)karakterisert vedat den farmasøytiske sammensetningen er bioadhesiv til anvendelsesstedet. Spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning, omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b)karakterisert vedat den farmasøytiske sammensetningen er bioadhesiv til anvendelses stedet, forutsatt at sammensetningen ikke inneholder én eller flere nukleoside reverse transkriptasehemmere og/eller én eller flere nukleotide reverse transkriptasehemmere. Fortrinnsvis er anvendelsesstedet vaginaen, endetarmen, munnen eller huden, mest foretrukket er vaginaen.

Det er særlig fordelaktig å formulere de ovennevnte farmasøytiske sammensetningene i enhetsdoseringsform for administrasjonsletthet og doseringsuniformitet. Enhetsdoseringsform, som brukt heri, refererer til fysisk diskrete enheter passende som enhetsdoseringer, hver enhet inneholdende en forutbestemt mengde av aktiv bestanddel, beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effekten sammen med den nødvendige farmasøytiske bæreren. Eksempler på slike enhetsdoseringsformer er tabletter (inklusive skårne og belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, oblater, stikkpiller, injiserbare løsninger eller suspensjoner og lignende og segregerte multipler derav.

Den eksakte doseringen og administrasjonsfrekvensen avhenger av den spesielle tilstanden som behandles, alvorligheten av tilstanden som behandles, alderen, vekten, kjønnet, lidelsesomfanget og den generelle fysiske tilstanden til den spesielle pasienten samt annen medisinering individet kan ta, som er velkjent for fagmannen. Videre er det tydelig at den effektive daglige mengden kan senkes eller økes, avhengig av responsen fra det behandlede individet og/eller avhengig av vurderingen til legen som foreskriver forbindelsene av foreliggende oppfinnelse.

De farmasøytiske sammensetningene av foreliggende oppfinnelse kan administreres ved enhver tid på dagen, uavhengig av maten inntatt av individet. Fortrinnsvis administreres de foreliggende sammensetningene til matede individer.

En interessant utførelsesform av foreliggende oppfinnelse vedrører en oral farmasøytisk sammensetning, dvs. en farmasøytisk sammensetning egnet for oral administrasjon, omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b); spesielt en farmasøytisk sammensetning egnet for oral administrasjon omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktiv bestanddel en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b), forutsatt at sammensetningen ikke inneholder én eller flere nukleoside reverse transkriptasehemmere og/eller én eller flere nukleotide reverse transkriptasehemmere.

Spesielt er den orale farmasøytiske sammensetningen en fast oral farmasøytisk sammensetning, mer spesielt en tablett eller en kapsel, enda mer spesielt en tablett. En

tablett ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres som en én gang daglig tablett.

Fortrinnsvis inneholder de farmasøytiske sammensetningene av foreliggende oppfinnelse de mengdene av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) ekvivalente med fra omtrent 5 til omtrent 500 mg av den tilsvarende frie basen 4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, dens E- eller Z-isomer, mer foretrukket fra omtrent 10 mg til omtrent 250 mg av den tilsvarende frie basen, enda mer foretrukket fra omtrent 20 mg til omtrent 200 mg av den tilsvarende frie basen. Fortrinnsvis inneholder de foreliggende farmasøytiske sammensetningene de mengdene av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) ekvivalente med 25 mg, 50 mg, 75 mg, 100 mg eller 150 mg av den tilsvarende frie basen (baseekvivalent).

Som brukt i det foregående eller i det følgende, betyr betegnelsen "omtrent" i forhold til en numerisk verdi x for eksempel x + 10 %.

Partikkelstørrelsen av forbindelsen med formel (I), (I-a) eller (I-b) er fortrinnsvis mindre enn 50 um, mer foretrukket mindre enn 25 um, enda mer foretrukket mindre enn 20 um. Videre foretrekkes en partikkelstørrelse på omtrent 15 um eller mindre eller omtrent 12 um eller mindre eller omtrent 10 um eller mindre eller omtrent 5 um eller mindre. Mest foretrukket strekker partikkelstørrelsen seg mellom omtrent 0,2 og omtrent 15 um eller mellom 0,2 og omtrent 10 um.

De farmasøytiske sammensetningene av foreliggende oppfinnelse omfatter fortrinnsvis et fuktemiddel.

Hva angår fuktemidlet i sammensetningene av oppfinnelsen, kan det anvendes ethvert av det fysiologisk akseptable fuktemidlet, egnet for anvendelse i en farmasøytisk sammensetning.

Det er velkjent i faget at et fuktemiddel er en amfifil forbindelse; det inneholder polare, hydrofile enheter samt upolare, hydrofobe enheter.

Betegnelsene "hydrofil" og "hydrofob" er relative betegnelser.

Den relative hydrofilisiteten eller hydrofobisiteten til et fuktemiddel kan uttrykkes ved dets hydrofil-lipofile balanseverdi ("HLB-verdi). Fuktemidler med en lavere HLB-verdi kategoriseres som "hydrofobe" fuktemidler, mens fuktemidler med en høyere HLB-verdi kategoriseres som "hydrofile" fuktemidler. Som en tommelfingerregel anses fuktemidler med en HLB-verdi større enn omtrent 10 vanligvis som for å være hydrofile fuktemidler; fuktemidler med en HLB-verdi lavere enn omtrent 10 anses generelt som hydrofobe fuktemidler.

De foreliggende sammensetningene omfatter fortrinnsvis et hydrofilt fuktemiddel. Det bør verdsettes at HLB-verdien til et fuktemiddel kun er en grov veiviser for å angi hydrofilisiteten/hydrofobisiteten til et fuktemiddel. HLB-verdien til et spesielt fuktemiddel kan variere, avhengig av fremgangsmåten brukt for å bestemme HLB-verdien; kan variere avhengig av dets kommersielle kilde, er gjenstand for gruppe-til-gruppe-variabilitet. En fagmann kan lett identifisere hydrofile fuktemidler egnede for anvendelse i de farmasøytiske sammensetningene av foreliggende oppfinnelse.

Fuktemidlet av foreliggende oppfinnelse kan være et anionisk, et kationisk, et zwitterionisk eller et ikke-ionisk fuktemiddel, det sistnevnte er foretrukket. Fuktemidlet av foreliggende oppfinnelse kan også være en blanding av to eller flere fuktemidler.

Egnede fuktemidler for anvendelse i sammensetningene av foreliggende oppfinnelse er listet nedenfor. Det skal understrekes at listen med fuktemidler kun er illustrerende, representativ og ikke uttømmende. Således begrenses oppfinnelsen ikke til fuktemidlene ført opp nedenfor. I de foreliggende sammensetningene kan også blandinger av fuktemidler anvendes.

Egnede fuktemidler som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse omfatter:

a) Polyetylenglykol-fettsyremonoestere omfattende estere av laurinsyre, oleinsyre, stearinsyre, ricinusoleinsyre og lignende med PEG-6, 7, 8, 9,10,12, 15, 20, 25, 30, 32,

40, 45, 50, 55, 100, 200, 300, 400, 600 og lignende, for eksempel PEG-6-laurat eller - stearat, PEG-7-oleat eller -laurat, PEG-8-laurat eller -oleat eller -stearat, PEG-9-oleat eller -stearat, PEG-10-laurat eller -oleat eller -stearat, PEG-12-laurat eller -oleat eller - stearat eller -ricinoleat, PEG-15-stearat eller -oleat, PEG-20-laurat eller -oleat eller - stearat, PEG-25-stearat, PEG-32-laurat eller -oleat eller -stearat, PEG-30-stearat, PEG-40-laurat eller -oleat eller -stearat, PEG-45-stearat, PEG-50-stearat, PEG-55-stearat, PEG-100-oleat eller -stearat, PEG-200-oleat, PEG-400-oleat, PEG-600-oleat (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Cithrol, Algon,

Kessco, Lauridac, Mapeg, Cremophor, Emulgante, Nikkol, Myrj, Crodet, Albunol, Lactomul), b) polyetylenglykol-fettsyrediestere omfattende diestere av laurinsyre, stearinsyre, palminsyre, oleinsyre og lignende med PEG-8, 10, 12, 20, 32, 400 og lignende, for eksempel PEG-8-dilaurat eller -distearat, PEG-10-dipalmitat, PEG-12-dilaurat eller - distearat eller -dioleat, PEG-20-dilaurat eller -distearat eller -dioleat, PEG-32-dilaurat eller -distearat eller -dioleat, PEG-400-dioleat eller -distearat (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Mapeg, Polyalso, Kessco, Cithrol), c) polyetylenglykol-fettsyremono- og -diesterblandinger slik som for eksempel PEG-4-150-mono- og -dilaurat, PEG-4-150-mono- og -dioleat, PEG-4-150-mono- og -distearat og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Kessco), d) polyetylenglykol-glyserolfettsyreestere slik som for eksempel PEG-20-glyseryllaurat eller -glyserylstearat eller -glyseryloleat, PEG-30-glyseryllaurat eller -glyseryloleat, PEG-15-glyseryllaurat, PEG-40-glyseryllaurat og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Tagat, Glycerox L, Capmul), e) alkohol-olje-transforesteringsprodukter omfattende estere av alkoholer eller polyalkoholer slik som glyserol, propylenglykol, etylenglykol, polyetylenglykol, sorbitol, pentaerytritol og lignende, med naturlige og/eller hydrogenerte oljer eller oljeløslige vitaminer slik som lakserolje, hydrogenert lakserolje, vitamin A, vitamin D, vitamin E, vitamin K, en spiselig vegetabilsk olje f.eks. maisolje, olivenolje, peanøttolje, palmekjerneolje, aprikoskjerneolje, mandelolje og lignende, slik som PEG-20-lakserolje eller -hydrogenert-lakserolje eller -maisglyserider eller -mandelglyserider, PEG-23-lakserolje, PEG-25-hydrogenert-lakserolje eller -trioleat, PEG-35-lakserolje, PEG-30-lakserolje eller -hydrogenert-lakserolje, PEG-38-lakserolje, PEG-40-lakserolje eller -hydrogenert-lakserolje eller -palmekjerneolje, PEG-45-hydrogenert-lakserolje, PEG-50-lakserolje eller-hydrogenert-lakserolje, PEG-56-lakserolje, PEG-60-lakserolje eller -hydrogenert-lakserolje eller -maisglyserider eller -mandelglyserider, PEG-80-hydrogenert-lakserolje, PEG-100-lakserolje eller -hydrogenert-lakserolje, PEG-200-lakserolje, PEG-8-kapryl-/kapronglyserider, PEG-6-kapryl-/kapronglyserider, -lauryl-makrogol-32-glyserid, stearoyl-makrogolglyserid, tokoferyl-PEG-1000-succinat (TPGS) (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Emalex, Cremophor, Emulgante, Eumulgin, Nikkol, Thornley, Simulsol, Cerex, Crovol, Labrasol, Softigen, Gelucire, Vitamin E TPGS), f) polyglyseriserte fettsyrer omfattende polyglyserolestere av fettsyrer slik som for eksempel polyglyseryl-10-laurat eller -oleat eller -stearat, polyglyseryl-10-mono-og-dioleat, polyglyseryl-polyricinoleat og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Nikkol Decaglyn, Caprol or Polymuls), g) sterolderivater omfattende polyetylenglykolderivater av sterol slik som PEG-24-kolesteroleter, PEG-30-kolestanol, PEG-25-fytosterol, PEG-30-soyasterol og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Solulan™ eller Nikkol BPSH), h) polyetylenglykol-sorbitan-fettsyreestere slik som for eksempel PEG-10-sorbitan-laurat, PEG-20-sorbitan-monolaurat eller -sorbitan-tristearat eller -sorbitan-monooleat eller -sorbitan-trioleat eller -sorbitan-monoisostearat eller -sorbitan-monopalmiat eller -sorbitan-monostearat, PEG-4-sorbitan-monolaurat, PEG-5-sorbitan-monooleat, PEG-6-sorbitan-monooleat eller -sorbitan-monolaurat eller -sorbitan-monostearat, PEG-8-sorbitan-monostearat, PEG-30-sorbitan-tetraoleat, PEG-40-sorbitan-oleat eller - sorbitan-tetraoleat, PEG-60-sorbitan-tetrastearat, PEG-80-sorbitan-monolaurat, PEG-sorbitol-heksaoleat (Atlas G-I086) og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Liposorb, Tween, Dacol MSS, Nikkol, Emalex, Atlas), i) polyetylenglykol-alkyletere slik som for eksempel PEG-10-oleyleter eller -cetyleter eller -stearyleter, PEG-20-oleyleter eller -cetyleter eller -stearyleter, PEG-9-lauryleter, PEG-23-lauryleter (laureth-23), PEG-100-stearyleter og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Volpo, Brij), j) sukkerestere slik som for eksempel sukrosedistearatZ-monostearat, sukrosemonostearat eller -monopalmitat eller -monolaurat og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Sucro ester, Crodesta, Saccharose monolaurate), k) polyetylenglykol-alkylfenoler slik som for eksempel PEG-10-100-nonylfenol (Triton X serier), PEG-15-100-ocylfenoleter (Triton N serier) og lignende, 1) polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokk-kopolymerer (poloksamerer) slik som for eksempel poloksamer 108, poloksamer 188, poloksamer 237, poloksamer 288 og lignende (fuktemidlene som hører til denne gruppen er for eksempel kjent som Synperonic PE, Pluronic, Emkalyx, Lutrol™, Supronic, Monolan, Pluracare, Plurodac), m) ioniske fuktemidler inklusive kationiske, anioniske og zwitterioniske surfaktanter slik som fettsyresaltene f.eks. natriumoleat, natriumlaurylsulfat, natriumlaurylsarkosinat, natriumdioktylsulfosuccinat, natriummyristat, natriumpalmitat, natriumstat, natriumricinoleat og lignende, slik som gallesalter f.eks. natriumkolat, natriumtaurokolat, natriumglykokolat og lignende, slik som fosfolipider f.eks. egg/soyalecitin, hydroksylert lecitin, lysofosfatidylkolin, fosfatidylkolin, fosfatidyletanolamin, fosfatidylglyserol, fosfatidylserin og lignende, slik som fosforsyreestere f. eks. dietanolammonium-polyoksyetylen-10-oleyleterfosfat, foresteringsprodukter av fettalkoholer eller fettalkoholetoksylater med fosforsyre eller anhydrid, slik som karboksylater f.eks. suksinylerte monoglyserider, natriumstearylfumarat, stearoylpropylenglykol-hydrogensuccinat, mono-/diacetylerte vinsyreestere av mono- og diglyserider, sitronsyreestere av mono- og diglyserider, glyseryllaktoestere av fettsyrer, laktylestere av fettsyrer, kalsium-/natriumstearoyl-2-laktylat, kalsium-/natriumstearoyllaktylat, alginatsalter, propylenglykolalginat, eterkarboksylater og lignende, slik som sulfater og sulfonater f.eks. etoksylerte alkylsulfater, alkylbenzensulfater, alfa-olefinsulfonater, acyl-isetionater, acyltaurater, alkylglyseryletersulfonater, oktylsulfosuccinat-dinatrium, dinatrium-undekylenamido-MEA-sulfosuccinat og lignende, slik som kationiske fuktemidler f.eks. heksadekyl-triammoniumbromid, dekyltrimetylammoniumbromid, cetyltrimetylammoniumbromid, dodekylammoniumklorid, alkylbenzyldimetylammoniumsalter, diisobutyl fenoksyetoksydimetylbenzylammoniumsalter, alkylpyridiniumsalter, betainer (laurylbetain), etoksylerte aminer (polyoksyetylen-15-kokosnøttamin) og lignende.

Når forskjellige muligheter er ramset opp i listen over med passende fuktemidler, slik som for eksempel PEG-20-oleyleter eller -cetyleter eller -stearyleter, betyr dette at PEG-20-oleyleter og PEG-20-cetyleter og PEG-20-stearyleter er ment. Således må for eksempel PEG-20-lakserolje eller -hydrogenert lakserolje eller -maisglyserider eller - mandelglyserider leses som PEG-20-lakserolje og PEG-20-hydrogenert lakserolje og PEG-20-maisglyserider og PEG-20-mandelglyserider.

Foretrukne fuktemidler i de foreliggende sammensetningene er natriumlaurylsulfat, natriumdioktylsulfosuccinat eller de fuktemidlene som hører til gruppen av polyetylenglykol-sorbitan-fettsyreestere, slik som fuktemidler kjent som Tween, f.eks. Tween 20, 60, 80. Mest foretrukket er fuktemidlet Tween 20.

I sammensetningene av oppfinnelsen er fuktemidlet fortrinnsvis foreliggende i en konsentrasjon fra omtrent 0,01 til omtrent 5 vekt%, relativt til sammensetningens totalvekt, fortrinnsvis fra omtrent 0,1 til omtrent 3 vekt%, mer foretrukket fra omtrent 0,1 til omtrent 1 vekt%.

Mengden fuktemiddel brukt i de foreliggende sammensetningene, kan avhenge av mengden av forbindelsen med formel (I), (I-a) eller (I-b), til stede i sammensetningen eller av partikkelstørrelsen av forbindelsen med formel (I), (I-a) eller (I-b). En høyere mengde eller en mindre partikkelstørrelse kan kreve mer fuktemiddel.

I tilfellet med en fast oral farmasøytisk sammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse, slik som en tablett eller en kapsel, kan sammensetningen ytterligere også inneholde en organisk polymer.

Den organiske polymeren kan anvendes som et bindemiddel under fremstillingen av sammensetningen.

Den organiske polymeren brukt i sammensetningene av oppfinnelsen kan være enhver av de fysiologisk akseptable vannløselige syntetiske, halvsyntetiske eller ikke-syntetiske organiske polymerene.

Således kan for eksempel polymeren være en naturlig polymer, slik som et polysakkarid eller polypeptid eller et derivat derav eller en syntetisk polymer, slik som et polyalkylenoksid (f.eks. PEG), polyakrylat, polyvinylpyrrolidon osv. Blandede polymerer, f.eks. blokk-kopolymerer og glykopeptider, kan selvfølgelig også anvendes.

Polymeren har beleilig en molekylvekt i området 500 D til 2 MD og har beleilig en tilsynelatende viskositet på 1 til 15 000 mPa.s, når i en 2 % vandig løsning ved 20 °C. For eksempel kan den vannløselige polymeren velges fra gruppen omfattende:

- alkylcelluloser slik som metylcellulose,

- hydroksyalkylcelluloser slik som hydroksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, hydroksypropylcellulose og hydroksybutylcellulose,

hydroksyalkylalkylcelluloser slik som hydroksyetylmetylcellulose og

hydroksypropylmetylcellulose,

- karboksyalkylcelluloser slik som karboksymetylcellulose,

- alkalimetallsalter av karboksyalkylcelluloser slik som

natriumkarboksymetylcellulose,

- karboksyalkylalkylcelluloser slik som karboksymetyletylcellulose,

- karboksyalkylcelluloseestere,

- stivelser,

- pektiner slik som natriumkarboksymetylamylopektin,

- kitinderivater slik som kitosan,

- heparin og heparinoider,

polysakkarider slik som alginsyre, alkalimetall- og ammoniumsalter derav,

karrageenaner, galaktomannaner, tragant, agar-agar, gummi arabicum, guargummi og xantangummi,

polyakrylsyrer og saltene derav,

polymetakrylsyrer og saltene derav, metakrylatkopolymerer,

- polyvinylalkohol,

- polyvinylpyrrolidon, kopolymerer av polyvinylpyrrolidon med vinylacetat, polyalkylenoksider slik som polyetylenoksid og polypropylenoksid og kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid, f.eks. poloksamerer og poloksaminer.

Ikke-oppregnede polymerer som er farmasøytisk akseptable og har passende fysiko-kjemiske egenskaper, som definert heri tidligere, er likeledes egnede for å fremstille sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fortrinnsvis er den organiske polymeren stivelse, polyvinylpyrrolidon eller en celluloseeter, f.eks. PVP K29-32, PVP K90, metylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksyetylmetylcellulose eller hydroksypropylmetylcellulose (HPMC).

Nevnte HPMC inneholder tilstrekkelige hydroksypropyl- og metoksygrupper til å gjøre den vannløselig. HPMC som har en metoksy-substitusjonsgrad fra omtrent 0,8 til omtrent 2,5 og en hydroksypropyl-molarsubstitusjon fra omtrent 0,05 til omtrent 3,0, er generelt vannløslige. Metoksy-substitusjonsgrad referer til det gjennomsnittlige antall metyletergrupper foreliggende per anhydroglukoseenhet i cellulosemolekylet. Hydroksypropyl-molarsubstitusjon referer til det gjennomsnittlige antall mol propylenoksid som har reagert med hver anhydroglukoseenhet i cellulosemolekylet. En foretrukket HPMC er hypromellose 2910 15 mPa.s eller hypromellose 2910 5 mPa.s, spesielt hypromellose 2910 15 mPa.s. Hydroksypropylmetylcellulose er De forente staters adoptivnavn for hypromellose (se Martindale: The Extra Pharmacopoeia. 29. utgave, side 1435). I det firesifrede nummeret "2910" representerer de to første sifrene den tilnærmede prosentdelen av metoksylgrupper og det tredje og fjerde sifferet den tilnærmede prosentvise sammensetningen av hydroksypropoksylgrupper; 15 mPa.s eller 5 mPa.s er en verdi som viser den tilsynelatende viskositet til en 2 % vandig løsning ved 20 °C.

I sammensetningene av oppfinnelsen kan den organiske polymeren beleilig være

nærværende opp til omtrent 10 vekt%, fortrinnsvis fra omtrent 0,1 til omtrent 5 %, mer foretrukket fra omtrent 0,5 til omtrent 3 vekt% (relativt til sammensetningens totalvekt).

I tilfellet med en fast oral farmasøytisk sammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse, slik som en tablett eller en kapsel, kan sammensetningen ytterligere også inneholde et fortynningsmiddel og/eller et glidemiddel.

Farmasøytisk akseptable fortynningsmidler omfatter kalsiumkarbonat, dibasisk kalsiumfosfat, dibasisk kalsiumfosfatdihydrat, tribasisk kalsiumfosfat, kalsiumsulfat, mikrokrystallinsk cellulose inklusive silisifisert mikrokrystallinsk cellulose, pulverisert cellulose, dekstrater, dekstrin, dekstrose-eksipiens, fruktose, kaolin, laktitol, vannfri laktose, laktosemonohydrat, mannitol, sorbitol, stivelse, pregelatinisert stivelse, natriumklorid, sukrose, komprimerbart sukker, melis, en spraytørket blanding av laktosemonohydrat og mikrokrystallinsk cellulose (75:25), kommersielt tilgjengelig som Microcelac®, en kobehandlet spraytørket blanding av mikrokrystallinsk cellulose og kolloidal silisiumdioksid (98:2), kommersielt tilgjengelig som Prosolv®. Laktosemonohydrat, mikrokrystallinsk cellulose eller silisifisert mikrokrystallinsk cellulose er foretrukket.

Farmasøytisk akseptable glidemidler omfatter talk, kolloidal silisiumdioksid, stivelse, magnesiumstearat. Kolloidal silisiumdioksid er foretrukket.

I tilfellet med en tablett kan sammensetningen ytterligere også omfatte et desintegrerende middel og et smøremiddel.

Farmasøytisk akseptable desintegrerende midler omfatter stivelse, ionbytterresiner, f.eks. Amberlite, kryssbundet polyvinylpyrrolidon, modifisert cellulosegummi, f.eks. krysskarmellosenatrium (f.eks. Ac-di-Sol®), natriumstivelsesglykollat, natriumkarboksymetylcellulose, natriumdodekylsulfat, modifisert maisstivelse, mikrokrystallinsk cellulose, magnesiumaluminiumsilikat, alginsyre, alginat, pulverisert cellulose.

Farmasøytisk akseptable smøremidler omfatter magnesiumstearat, kalsiumstearat, stearinsyre, talk, polyetylenglykol, natriumlaurylsulfat, magnesiumlaurylsulfat.

Tabletter av foreliggende oppfinnelse kan i tillegg inkludere andre valgfrie eksipienser, slik som for eksempel smaksstoffer, søtningsmidler og farger.

Faste farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte i vekt, basert på sammensetningens totalvekt:

a) fra 5 til 50 % av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b),

b) fra 0,01 til 5 % av et fuktemiddel,

c) fra 40 til 92 % av et fortynningsmiddel,

d) fra 0,1 til 5 % av et glidemiddel.

Tabletter ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte i vekt, basert på tablettkjernens

totalvekt:

a) fra 5 til 50 % av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b),

b) fra 0,01 til 5 % av et fuktemiddel,

c) fra 40 til 92 % av en fortynningsmiddel,

d) fra 0 til 10 % av en polymer,

e) fra 2 til 10 % av et desintegrerende middel,

f) fra 0,1 til 5% av et glidemiddel,

g) fra 0,1 til 1,5 % av et smøremiddel.

Tabletter av foreliggende oppfinnelse kan eventuelt filmbelegges ved å følge kjente

beleggdanningsprosedyrer i faget. Filmbelagte tabletter er lettere å svelge enn ubelagte

tablettkjerner, er vanligvis lettere å skille fra andre tabletter - spesielt når filmbelegget inneholder et fargeskall eller et pigment - kan ha redusert klebrighet og kan videre ha en forbedret stabilitet (økt holdbarhet), f.eks. fordi belegget kan beskytte den aktive bestanddelen mot påvirkningen av lys. Fortrinnsvis er filmbelegget et umiddelbart frigivelsesbelegg. Filmbelegg kan omfatte en filmdannende polymer og eventuelt en mykner eller et pigment. Et eksempel på en passende filmdannende polymer er hydroksypropylmetylcellulose; og et eksempel på en egnet mykner er polyetylenglykol, f.eks. makrogol 3000 eller 6000 eller triacetin. Kommersielt tilgjengelige egnede belegg for farmasøytiske tabletter er velkjente for en fagmann. Fortrinnsvis er filmbelegget et ikke-transparent filmbelegg. Et eksempel på et egnet belegg er Opadry®, spesielt beleggingspulver Opadry® II White. Tabletter av foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved direkte komprimering eller våt granulering. Derfor vedrører foreliggende oppfinnelse også en fremgangsmåte for å fremstille en tablett omfattende en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b), omfattende trinnene: (i) tørrblanding av den aktive bestanddelen, det desintegrerende midlet og det eventuelle glidemidlet med fortynningsmidlet,

(ii) eventuell blanding av smøremidlet med blandingen oppnådd i trinn (i),

(iii) komprimering av blandingen oppnådd i trinn (i) eller i trinn (ii) i den tørre tilstanden til en tablett og

(iv) eventuell filmbelegging av tabletten oppnådd i trinn (iii).

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å fremstille en tablett omfattende en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b), omfattende trinnene:

(i) tørrblanding av den aktive bestanddelen og del av fortynningsmidlet,

(ii) fremstilling av en bindemiddelløsning ved å oppløse bindemidlet og fuktemidlet i bindemiddelløsningsløsemidlet, (iii) spraying av bindemiddelløsningen oppnådd i trinn (ii) på blandingen oppnådd i trinn (i) (iv) tørking av det fuktige pulveret oppnådd i trinn (iii), etterfulgt av sikting og eventuelt blanding, (v) blanding av den gjenværende delen av fortynningsmidlet, det desintegrerende midlet og det valgfrie glidemidlet i blandingen oppnådd i trinn (iv),

(vi) eventuell tilsetning av smøremidlet til blandingen oppnådd i trinn (v),

(vii) komprimering av blandingen oppnådd i trinn (vi) til en tablett,

(viii) eventuell filmbelegging av tabletten oppnådd i trinn (vii).

En fagmann vil gjenkjenne det mest passende utstyret, for å anvendes i de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene.

Den generelle ruten over for å fremstille tabletter av foreliggende oppfinnelse kan modifiseres av en fagmann for eksempel ved å tilsette bestemte bestanddeler på andre stadier enn vist over.

Den foreliggende forbindelsen med formel (I), (I-a) eller (I-b) kan anvendes alene eller i kombinasjon med andre terapeutiske midler, slik som antivirale midler, antibiotika, immunmodulatorer eller vaksiner for behandlingen av virale infeksjoner. De kan også anvendes alene eller i kombinasjon med andre profylaktiske midler til forebyggingen av virale infeksjoner. De foreliggende forbindelsene kan anvendes i vaksiner og fremgangsmåter for å beskytte individer mot virale infeksjoner over en forlenget tidsperiode. Forbindelsene kan benyttes i slike vaksiner enten alene eller sammen med andre antivirale midler på en måte overensstemmende med den konvensjonelle utnyttelsen av reverse transkriptasehemmere i vaksiner. Således kan de foreliggende forbindelsene kombineres med farmasøytisk akseptable adjuvantia, tradisjonelt benyttet i vaksiner og administrert i profylaktisk effektive mengder for å beskytte individer over en forlenget tidsperiode mot HTV-infeksjon.

Også kombinasjonen av en antiretroviral forbindelse og en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) kan anvendes som en medisin. Således vedrører foreliggende oppfinnelse også et produkt som inneholder (a) en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) og (b) én eller flere andre antiretrovirale forbindelser, som et kombinert preparat for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse i anti-HTV-behandlingen. Spesielt vedrører oppfinnelsen også et produkt inneholdende (a) en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) og (b) én eller flere andre antiretrovirale forbindelser, som en kombinert fremstilling for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse i anti-HTV-behandlingspreparatet, forutsatt at den éne eller flere andre antiretrovirale forbindelser er forskjellige fra nukleoside reverse transkriptasehemmere og/eller nukleotide reverse transkriptasehemmere. De ulike legemidlene kan kombineres i et enkel preparat sammen med farmasøytisk akseptable bærere. Således foreliggende oppfinnelse også en farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og (a) en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), (I-a) eller (I-b) og (b) én eller flere andre antiretrovirale midler.

Nevnte andre antiretrovirale forbindelser kan være kjente antiretrovirale forbindelser slik som suramin, pentamidin, thymopentin, castanospermin, dekstran (dekstransulfat), foscarnet-natrium (trinatriumfosfonoformat), nukleoside reverse transkriptasehemmere, f.eks. zidovudin (3'-azido-3'-deoksytymidin, AZT), didanosin (2',3'-dideoksyinosin, ddl), zalcitabin (dideoksycytidin, ddC) eller lamivudin (2'-3'-dideoksy-3'-tiacytidin, 3TC), stavudin (2',3'-didehydro-3'-deoksytymidin, d4T), abakavir, abakavirsulfat, emtricitabin ((-) FTC), racemisk FTC og lignende, ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmere slik som nevirapin (1 l-cyklopropyl-5,1 l-dihydro-4-metyl-6i7-dipyrido-[3,2-b : 2',3'-e][l,4]diazepin-6-on), efavirenz, delavirdin, TMC-120, TMC-125 og lignende, forbindelser av TTBO-typen (tetrahydro-imidazo[4,5,l-jk][l,4]-benzodiazepin-2(l//)-on og -tion)-typen, f.eks. (S)-8-klor-4,5,6,7-tetrahydro-5-metyl-6-(3-metyl-2-butenyl)imidazo-[4,5,1 -jk] [ 1,4]-benzodiazepin-2(l//)-tion, forbindelser av a-APA-typen (a-anilino-fenylacetamid)-typen, f.eks. a-[(2-nitrofenyl)amino]-2,6-diklorbenzen-acetamid og lignende, hemmere av transaktiverende proteiner slik som TAT-hemmere, f.eks. RO-5-3335, eller REV-hemmere og lignende, proteasehemmere f. eks. indinavir, ritonavir, saquinavir, lopinavir (ABT-378), nelfinavir, amprenavir, TMC-114, BMS-232632, VX-175 og lignende, fusjonshemmere f.eks. T-20, T-1249 og lignende, CXCR4-reseptorantagonister, f.eks. AMD-3100 og lignende, hemmere av viral integrase, nukleotidlignende reverse transkriptasehemmere f.eks. tenofovir, tenofovirdifosfat, tenofovirdiisoproksil-fumarat og lignende, ribonukleotid reduktasehemmere f.eks. hydroksyurea og lignende, CCR5-antagonister f.eks. ancriviroc, aplavirochydroklorid, vicriviroc.

Ved å administrere forbindelsene av foreliggende oppfinnelse med andre antivirale midler som bruker forskjellige hendelser i den virale livssyklusen, kan den terapeutiske effekten til disse forbindelsene potensieres. Kombinasjonsterapier, som beskrevet over, utøver en synergetisk effekt i hemmingen av HTV-replikasjon, fordi hver komponent i kombinasjonen virker på et ulikt sted i HTV-replikasjon. Anvendelsen av slike kombinasjoner kan redusere doseringen av et gitt konvensjonelt antiretroviralt middel som ville være nødvendig for en ønsket terapeutisk eller profylaktisk effekt sammenlignet med når dette midlet administreres som en monoterapi. Disse kombinasjonene kan redusere eller eliminere bivirkningene av konvensjonell enkel antiretroviral terapi, uten å interferere med midlenes antivirale aktivitet. Disse kombinasjonene reduserer muligheten for resistens mot enkeltmiddelterapier, mens de minimerer enhver forbundet toksisitet. Disse kombinasjonene kan også øke virkningen av det konvensjonelle midlet uten å øke den forbundne toksisiteten.

Forbindelsene av foreliggende oppfinnelse kan også administreres i kombinasjon med immunmodulerende midler, f.eks. levamisol, bropirimin, antihumant alfa-interferon-antistoff, interferon alfa, interlevkin 2, metionin-enkefalin, dietylditiokarbamat, tumornekrosefaktor, naltrekson og lignende, antibiotika f.eks. pentamidin-isetiorat og lignende, kolinerge midler f.eks. takrin, rivastigmin, donepezil, galantamin og lignende, NMDA-kanalblokker f.eks. memantin, for å forebygge og bekjempe infeksjon og sykdommer eller symptomer på sykdommer forbundet med HTV-infeksjoner slik som AIDS og ARC, f.eks. demens.

Skjønt foreliggende oppfinnelse fokuserer på anvendelsen av de foreliggende forbindelsene for å forebygge eller behandle HTV-infeksjoner, kan de foreliggende forbindelsene også anvendes som hemmende midler mot andre viruser, som avhenger av lignende reverse transkriptaser for obligatoriske hendelser i deres livssyklus.

Eksperimentell del

A ) Syntese av forbindelsen med formel ( I - a )

Ett mol (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril fri base ble løst i eddiksyre (2 l/mol ved 80-100 °C).

1,2 mol fumarsyre ble tilsatt.

Ved 60-70 °C ble vann (2 l/mol) tilsatt porsjonsvis.

Blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur.

Presipitatet ble filtrert, vasket to ganger med vann og tørket in vacuo ved 50 °C, hvilket ga 90 % av en forbindelse med formel (I-a).

B ) Løselighetsdata

Tabell 1 lister løselighetsdata for fri-base (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril og for forbindelsen med formel (Ia).

Den frie basen samt fumaratsaltet har en dårlig løselighet i vann samt i 0,01 N HC1. Fri base og fumaratsalt kan klassifiseres som BCS-klasse-2-forbindelser.

Løseligheten til den frie basen økes signifikant i PEG 400.

C . Stabilitetsdata

a) Kjemisk stabilitet

Forbindelse (I-a) ble lagret under forskjellige fuktighets- og temperaturbetingelser.

Etter lagring ble saltet analysert ved høyytelsesvæske-kromatografi (HPLC) for prosent urenheter.

Resultatene samles i tabell 2 nedenfor. Det kan konkluderes med at forbindelsen med formel (I-a) er kjemisk stabil.

Forklarende bemerking: - = ikke testet

RT = romtemperatur

RH = relativ fuktighet

Forbindelsen med formel (I-a) ble også funnet å være ikke-hygroskopisk.

b) Fysisk stabilitet

Stabiliteten til krystallinstrukturen til forbindelsen med formel (I-a) ble studert etter

lagring over en periode på 6 uker under forskjellige fuktighets- og temperaturbetingelser. De samme betingelsene som beskrevet i tabell 2 ble anvendt.

Etter lagring ble forbindelsen analysert med infrarød-spektroskopi.

Ingen forandringer i krystallinstruktur ble observert, hvilket indikerer at forbindelsen er krystallografisk stabil.

D . Tablettformulerinser

Tablettsammensetninger som illustrerer foreliggende oppfinnelse er:

Sammensetning la

Tablettkjerne:

Sammensetning lb Tablettkjerne:

Tablettiflmbelegg

Beleggingspulver Opadry® II White 4 mg Renset vann<*>q.s.

Sammensetning lc

Tablettkjerne:

Tablettiflmbelegg

Beleggingspulver Opadry® II White 4,4 mg Renset vann<*>q.s.

Sammensetning ld

Tablettkjerne:

Sammensetning 2a Tablettkjerne:

Tablettfilmbelegg

Beleggingspulver Opadry® II White 14 mg Renset vann<*>80 ul

Sammensetning 2b

Tablettkjerne:

Tablettfilmbelegg Sammensetning 2c Tablettkjerne: Tablettfilmbelegg Sammensetning 2d Tablettkjerne: Tablettfilmbelegg Sammensetning 3 a Tablettkjerne: Tablettiflmbelegg Sammensetning 3 b Tablettkjerne: Tablettiflmbelegg Sammensetning 3 c Tablettkjerne: Tablettiflmbelegg Sammensetning 3d Tablettkjerne: Sammensetning 4 Tablettkjerne: Tablettfilmbelegg Sammensetning 5a Tablettkjerne: Tablettfilmbelegg Sammensetning 5b Tablettkjerne: Tablettiflmbelegg

<*>ikke til stede i endelig tablett

De tablettene over fremstilles ved å løse hypromellose eller polyvinylpyrrolidon og polysorbat 20 i renset vann (q.s.), etterfulgt av å spraye løsningen på fluidisert pulver bestående av en blanding av form A og laktosemonohydrat. Det oppnådde granulatet tørkes, siktes og blandes med mikrokrystallinsk cellulose eller med silisifisert mikrokrystallinsk cellulose, krysskarmellosenatrium og eventuelt kolloidal silisiumdioksid. Etter tilsetning av magnesiumstearat komprimeres pulverblandingen til tabletter, etterfulgt av å filmbelegge tablettene med en suspensjon av beleggingspulver, Opadry® II White i renset vann.

I de ovennevnte sammensetningene er mikrokrystallinsk cellulose fortrinnsvis Avicel® PHI 01, krysskarmellosenatrium er fortrinnsvis Ac-Di-Sol®, silisifisert mikrokrystallinsk cellulose er fortrinnsvis Prosolv®HD90, polyvinylpyrrolidon er fortrinnsvis PVP K29-32.

E . In vivo biotilgjengelighetsstudie

In vzvo-biotilgjengeligheten til forbindelsen med formel (I-a) ble studert i hann beagle-hunder.

Formuleringene brukt til oral administrasjon var:

- en PEG-400-løsning av (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril fri base (25 mg/ml) (gruppe I), - en kapsel (størrelse 0, rød topp - rød kropp) inneholdende en blanding bestående av 32,9 mg av forbindelse med formel (I) (dvs. 25 mg baseekvivalent), 300 mg laktose DC

(direkt komprimering), 0,59 mg silisiumdioksid, 0,59 mg natriumlaurylsulfat (gruppe n).

Formuleringene til gruppe II ble administrert oralt ved et dosenivå på 5 mg baseekvivalent/kg. Formuleringene ble fremstilt basert på tidligere bestemte kroppsvekter til dyrene. Den eksakte administrerte dosen ble beregnet ved å bruke kroppsvektene like før dosering, og beløp seg i gjennomsnitt til 5 mg baseekvivalent/kg.

Referanse-PEG-400-formuleringen (gruppe I) ble oralt administrert via magesonde, ved anvendelse av en mageslange ved et daglig volum på 0,2 ml/kg kroppsvekt. Mageslangen ble skylt med 2 ml PEG-400 per hund, etterfulgt av anbringelsen av en 10 ml-spray fylt med luft på mageslangen. Slangen ble fjernet etter en pause på 10 til 15 sekunder.

Referanse-PEG-400-formuleringen (gruppe I) og forbindelsen med formel (I-a) (gruppe II) ble dosert ifølge et kryss-over-design. Den første gruppen med 2 hunder ble dosert med referanseformuleringen til gruppe I på 5 mg ekv/kg (0,2 ml/kg), og den andre gruppen med 2 hunder ble dosert med fumaratsaltformuleringen til gruppe II ved 5 mg baseekv./kg (2 kapsler/hund). Etter en utvaskingsperiode på 14 dager ble den første hundegruppen dosert med fumaratsaltet (gruppe II) og den andre gruppen med referanseformuleringen (gruppe I).

Blodprøver (3 ml på ED TA) ble tatt fra en halsvene 0 (= predose), 0,5, 1, 2, 4, 6, 8, 24, 32, 48, 72 og 96 timer etter dosering på dag 0 og dag 14.

Øyeblikkelig etter blodprøvetaking ble prøvene beskyttet mot lys.

Blodprøver ble sentrifugert ved romtemperatur med 1900 x g i omtrent 10 minutter for å tillate plasmaseparasjon. Plasma ble separert, overført til et annet rør og frosset innen to timer av blodprøvetaking.

Plasmaprøver ble individuelt analysert for (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril ved hjelp av en validert LC-MS/MS-metode.

LC-MS/MS-analyse ble utført på et API-3000-system (Applied Biosystems) som var koplet til et HPLC-system (Agilent).

Individuelle plasmakonsentrasjon-tidsprofiler ble underkastet en ikke-kompartmental farmakokinetisk analyse ved å bruke WinNonlin-software (WinNonlin Release 4.0.1a Enterprise, Pharsight Corporation, Mountain View, California, U.S.A.). Topplasmakonsentrasjoner (Cmax) og tilsvarende topptider (Tmax) ble beregnet. Arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUCo-int) ble beregnet ved å bruke "lineare up/log-down"-trapesregelen. AUCo-oo-en ble beregnet som summen av AUCo-96h og C96h/p, med P, eliminasjonskonstanten, bestemt ved log-lineær regresjon av de endelige plasmakonsentrasjon-tidsdataene. Gjennomsnittlige plasmakonsentrasjoner og gjennomsnittlige farmakokinetiske parametere per formulering ble beregnet.

Gjennomsnittlige plasmakonsentrasjoner og grunnleggende farmakokinetiske parametere for gruppe I og II er gitt i tabell 3.

Tabell 3: Gjennomsnittlige (± S.D) plasmakonsentrasjoner sammen med noen grunnleggende farmakokinetiske parametere for (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril, i hann beagle-hunder etter oral administrasjon av formulering til gruppe I og II, dosert ved 5 mg baseekv/kg.

Basert på AUC-verdiene synes fumaratsaltkapselformuleringene å være bioekvivalente med referanse-PEG-400-løsningen av (E)-4-[[4-[[4-(2-cyanoetenyl)-2,6-dimetylfenyl]amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril.

Claims (8)

1. Fast farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel og som aktiv bestanddel en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel (I),

et iV-oksid eller en stereokjemisk isomer form derav og ytterligere omfattende et fuktemiddel.

2. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 1, hvor forbindelsen av formel (I) er en forbindelse av formel (I-a)

3. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 1 eller 2 hvor fuktemiddelet er Tween.

4. Farmasøytisk sammensetning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3 omfattende per vekt basert på den totale vekten av sammensetningen a) fra 5 til 50 % av aktiv bestanddel, b) fra 0,01 til 5 % av et fuktemiddel, c) fra 40 til 92 % av et fortynningsmiddel, d) fra 0,1 til 5% av et glidemiddel.

5. Farmasøytisk sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, hvor sammensetningen er i form av en tablett.

6. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 5 som er film-belagt.

7. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 5, som har den følgende sammensetning per vekt basert på den totale vekten av tablettkjernen a) fra 5 til 50 % av aktiv bestanddel, b) fra 0,01 til 5 % av et fuktemiddel, c) fra 40 til 92 % av et fortynningsmiddel, d) fra 0 til 10 % av en polymer, e) fra 2 til 10 % av et desintegrerende middel, f) fra 0,1 til 5 % av et glidemiddel, g) fra 0,1 til 1,5 % av et smøremiddel.

8. Anvendelse av en farmasøytisk sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav for fremstilling av et medikament til behandling eller forebygging av HIV-infeksjon.