NO339640B1 - Nedihullsanordning utformet til å inngå i en rørstreng - Google Patents

Description

NEDIHULLSANORDNING UTFORMET TIL Å INNGÅ I EN RØRSTRENG

Denne oppfinnelse vedrører en nedihullsanordning. Nærmere bestemt er nedihullsan-ordningen utformet til å inngå i en rørstreng, og hvor en ventil er forsynt med et gjen-nomløp for fluid hvor gjennomløpet omfatter en åpne- og lukkemekanisme.

Oppfinnelsen er særlig rettet mot en ventil i et hydraulisk nedihullsverktøy for å fjerne foringsrør i en brønn.

Det aktuelle verktøy er innrettet med en første festeanordning og en andre festeanordning med en mellomliggende hydraulisk aktuator - ofte betegnet jekk - som er innrettet til å kunne endre avstanden mellom festeanordningene. Aktuatoren kan være enkeltvirkende slik at eventuell returbevegelse utføres ved hjelp av en fjær.

Første festeanordning er innrettet til å festes i eller ved enden av et foringsrør og andre festeanordning er innrettet til å festes et stykke fra enden av foringsrøret, typisk i et omsluttende foringsrør.

Foringsrør fjernes stykkevis ved at et kutteverktøy føres inn i foringsrøret og kapper det et stykke fra nærmeste ende, slik at det oppstår en endelengde og en foringsrør-rest i fortsettelsen av endelengden. Endelengden kan være flere hundre meter lang. Foringsrøret, og dermed endelengden, kan være sementert og sitte fast i et omsluttende foringsrør, slik at det må anvendes stor aksialkraft for å dra løs endelengden før den kan trekkes ut av brønnen.

Nevnte verktøy med nevnte fester og aktuator føres ned i brønnen, festes til øvre en-de av endelengden ved hjelp av første festeanordning og typisk til veggen i et omsluttende foringsrør med andre festeanordning. Ved hjelp av den hydrauliske aktuatoren trekkes endelengden bort fra resten av foringsrøret. Hvis endelengden ikke er løs nok når aktuatorens slaglengde er oppbrukt, kan operasjonen gjentas etter å ha flyttet verktøyet slik at andre festeanordning griper lenger fra den ennå fikserte resten av foringsrøret.

Som ved mange nedihullsoperasjoner, er det praktisk å drive en hydraulisk aktuator ved hjelp av en væske, typisk en borevæske, som pumpes gjennom en rørstreng hvor verktøyet inngår. Aktuatoren er da hydraulisk koplet slik at væske kan strømme ut av en port i rørstrengen og inn i aktuatoren. Når det skal skapes trykk til å drive en aktuator i et nedihullsverktøy, er det kjent å stenge for strømmen av borevæske ved hjelp av en ventil som er plassert nedenfor nevnte port. En velkjent løsning er å an-ordne et ventilsete nedenfor porten og slippe et ventillegeme, så som en kule, inn i væskestrømmen. Kulen følger væskestrømmen, og når kulen lander i ventilsetet, hindres væskestrømmen gjennom rørstrengen. Trykket ved porten oppstrøms for ventilsetet kan da enkelt bestemmes ved hjelp av pumpe og annet utstyr på overflaten, slik at aktuatoren kan arbeide med ønsket kraft.

Det er kjent flere løsninger ved nevnte ventil. Et ventilsete og en løs kule som ventillegeme, kan fungere godt i en vertikal brønn, men mindre godt i en horisontal brønn. Ventiler som opereres via en separat hydraulisk krets med tilhørende hydrauliske led-ninger, er kompliserte og kommer ofte i konflikt med andre komponenter i verktøyet. Ventiler som opereres ved rotasjon av rørstrengen, har sikkerhetsmessige ulemper på grunn av fare for å løsne gjengeforbindelser i rørstrengen slik at den ikke lenger er trykktett.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås i henhold til oppfinnelsen ved de trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkrav.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en nedihullsanordning som er utformet til å inngå i en rørstreng, hvor en ventil er forsynt med et gjennomløp for fluid hvor gjennomløpet omfatter en åpne- og lukkemekanisme hvor et første ventilparti er koplet til rørstrengen og et i forhold til det første ventilparti teleskopisk andre ventilparti er koplet til et nedihullsobjekt, idet det første ventilpartiet og det andre ventilpartiet er forspent ved hjelp av en fjær eller ved hydraulisk kraft i sammentrekkende retning til en utgangsposisjon hvor åpne- og lukkemekanismen er stilt slik at den er åpen, idet en forskyving mellom det første ventilparti og det andre ventilparti i utstrekkende retning bevirker at åpne- og lukkemekanismen stilles slik at den stenger.

Åpne- og lukkemekanismen kan utgjøres av en seteventil. Et av ventilpartiene er tilordnet et ventilsete, og hvor den motsatte av ventilpartiene er utformet til i utgangsposisjonen å holde et ventillegeme på en avstand fra ventilsetet, og hvor en forskyving mellom det første ventilparti og det andre ventilparti i utstrekkende retning er innrettet til å kunne la ventillegemet komme til tettende kontakt med ventilsetet.

En ventil i henhold til oppfinnelsen omfatter et første ventilparti som i en foretrukket utførelsesform omfatter et rørformet hus, og hvor et andre ventilparti som kan føres aksialt i det første ventilparti, omfatter et teleskoprør som er koplet til et nedihullsobjekt. Bevegelse mellom ventilpartiene virker til å stenge eller åpne en åpne- og lukkemekanisme i gjennomløpet. Når åpne- og lukkemekanismen er åpen, kan væske strømme gjennom ventilen. Når åpne- og lukkemekanismen er stengt, kan ikke væske strømme gjennom ventilen. Væske som pumpes gjennom en rørstreng hvor ventilen inngår, kan valgfritt stoppes eller tillates å passere ved å stenge og åpne ventilen. Når ventilen er åpen, kan væskestrømmen brukes til formål som å betjene utstyr ned-strøms for ventilen. Når ventilen er stengt, kan væsketrykket oppstrøms for ventilen økes for å gi hydraulisk kraft til formål eller utstyr oppstrøms for ventilen.

Åpne- og lukkemekanismen holdes normalt åpen ved hjelp av en forspent hovedfjær som er innrettet til å forskyve det første og det andre ventilparti i sammentrekkende retning og ved dette bevirke til å åpne åpne- og lukkemekanismen. Ventilen er således normalt åpen for gjennomstrømning av væske.

Forspenningskraften i hovedfjæren skal være tilstrekkelig til motvirke normalt strekk i en rørstreng hvor ventilen inngår. Ved bruk i en vertikal brønn, må forspenningskraften i det minste være stor nok til å motstå tyngdekraften fra utstyr som henger under ventilen. Fjæren kan eksempelvis være forspent til 100000N. lOOkN.

Et nedihullsverktøy hvor ventilen inngår, vil typisk omfatte en fiskeanordning som kan gripe ved enden av foringsrøret som skal trekkes ut, og en festeanordning som kan gripe i et omsluttende foringsrør et stykke fra fiskeanordningen. Ventilen er plassert mellom fiskeanordningen og festeanordningen. En hydraulisk aktuator eller jekk er innrettet til å kunne endre avstanden mellom fiskeanordningen og festeanordningen. Ved å redusere avstanden mellom fiskeanordningen og festeanordningen, etter at begge er i fast inngrep med respektive foringsrør, kan kraften fra aktuatoren trekke fiskeanordningen, og det fiskede foringsrøret, i retning ut av brønnen.

Fiskeanordninger er kjent for fagmannen og beskrives ikke nærmere. Det samme gjelder verktøy som omfatter nevnte festeanordning og aktuator.

Etter at en lengde av foringsrøret som skal trekkes ut, er kuttet og en foringsrørleng-den derved er skilt fra resten av foringsrøret, og etter at fiskeanordningen har grepet enden av foringsrørlengden, tilføres nedihullsverktøyet en strekkraft fra overflaten. Strekkraften skal være større enn forspenningskraften i hovedfjæren i ventilen og derved i stand til å trekke teleskoprøret i retning ut av huset. Ved dette stenger åpne-og lukkemekanismen inne i ventilen og økt væsketrykk oppstrøms for ventilen blir tilgjengelig for å gjøre fast gripe verktøy et i nevnte omsluttende foringsrør og deretter til å trekke fiskeanordningen og den fiskede foringsrørlengden i retning ut av brønnen ved hjelp av aktuatoren.

Åpne- og lukkemekanismen kan utgjøres av en sleideventil, se beskrivelsens spesielle del.

Det første ventilparti og det andre ventilparti kan være forspent i sammentrekkende retning ved hjelp av en hydraulisk kraft, enten som en tilleggskraft til hovedfjærens kraft eller selvstendig, for eksempel ved å anvende ringrommet hvor hovedfjæren befinner seg som en hydraulisk sylinder med nødvendige tetninger.

Mellom det første ventilparti og det andre ventilparti kan det være anordnet minst én langsgående glidekile for å forhindre innbyrdes dreining mellom ventilpartiene.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket fremgangsmåte og utfør-elsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en prinsippskisse av et nedihullsverktøy som er forsynt med en ventil i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 viser i større målestokk et sidesnitt gjennom ventilen i fig. 1 hvor en åpne-og lukkemekanisme er vist i åpen posisjon; Fig. 3 viser et snitt II-II i fig. 2; Fig. 4 viser det samme som i fig. 2, men hvor åpne- og lukkemekanismen er vist i stengt posisjon; Fig. 5 viser i ytterligere større målestokk et perspektivisk utsnitt av ventilen hvor åpne- og lukkemekanismen utgjøres av en seteventil som befinner seg i åp-ne posisjon; Fig. 6 viser det samme som i fig. 5, men hvor åpne- og lukkemekanismen befinner

seg i lukket posisjon; og

Fig. 7 viser åpne og lukkemekanismen i en alternativ utførelsesform hvor den ut-gjøres av en sleideventil.

På tegningene betegner henvisningstallet 1 et nedihullsverktøy som befinner seg i et omsluttende foringsrør 2. Nedihullsverktøyet 1 er koplet mellom en rørstreng 4, så som en borestreng, og en endelengde 6 av et foringsrør 8 som er skilt fra resten av foringsrøret 8 ved et på forhånd utført kutt 10. Sement 12 forbinder endelengden 6 og resten av foringsrøret 8 til det omsluttende foringsrør 2.

Nedihullsverktøyet 1 omfatteren hydraulisk jekk 14 som ved den ene enden er for- bundet med overflaten via rørstrengen 4, og som ved den andre enden har et teleskopisk element 16. En festeanordning 18 i form av en griper er innrettet til å gripe inne i det omsluttende foringsrøret 2 og derved fiksere den hydrauliske jekken 14 i forhold til det omsluttende foringsrøret 2. En ikke vist hydraulisk aktuator er innrettet til å forskyve det teleskopiske elementet 16 i lengderetningen når den tilføres hydraulisk trykk fra væske i rørstrengen 4. Aktuatoren blir tilført hydraulisk trykk via en ikke vist port i den hydrauliske jekken 14.

Nedihullsverktøyet 1 omfatter videre et nedihullsobjekt 20 i form av en fiskeanordning med en festeanordning 22 som er innrettet til å gripe endelengden 6 ved dens nærmeste ende.

Den hydrauliske jekken 14, fiskeanordning 20 og bruk av disse beskrives ikke nærmere da begge er vel kjent for fagmannen.

Mellom den hydrauliske jekkens 14 teleskopiske element 16 og fiskeanordningen 20 er det anbrakt en ventil 24 i henhold til oppfinnelsen. Et i fig. 1 ikke vist innvendig løp i rørstrengen 4, den hydrauliske jekken 14, ventilen 24 og fiskeanordningen 20 danner en sammenhengende væskekanal som gjør det mulig å pumpe væske fra overflaten gjennom hele nedihullsverktøyet.

Ventilen 24 omfatter i et første ventilparti 26 og et i forhold til det første ventilparti 26 teleskopisk andre ventilparti 28. I denne utførelsesform utgjøres det første ventilpartiet 26 av et hus, og det andre ventilpartiet 28 av et teleskopisk rør som kan beveges aksielt i det første ventilpartiet 26 for derved å stenge eller åpne for gjennomstrøm-ning av væske.

Ved å stenge for gjennomstrømning av væske gjennom ventilen24, kan væsketrykket økes oppstrøms for stengningen og dermed i den hydrauliske jekken 14. Væsketrykket vil virke på den ikke viste aktuatoren for å trekke det teleskopiske element 16 i retning mot rørstrengen 4 og derved trekke endelengden 6 løs fra sementen 12 og bort fra resten av foringsrøret 8. Når endelengden 6 er fjernet, gjentas operasjonen ved å lage et nytt kutt 10 slik at det oppstår en ny endelengde 6 og en ny rest av foringsrø-ret 8. Nedihullsverktøyet 1 bringes i tilsvarende posisjon som vist i fig. 1 for å trekke løs den nye endelengden 6. Slik fjernes foringsrøret 8 lengde for lengde inntil den sis-te resten av foringsrøret 8 kan trekkes ut i ett stykke.

Ventilen 24 er vist mer detaljert i fig. 2 og fig. 4, og deler av anordningen går best fram av fig. 3, 5, 6.

Det sylindriske første ventilparti 26 omfatter et endestykke 30 som i den ene enden via den hydrauliske jekk 14 er innrettet til å koples til rørstrengen 4, og som ved andre enden er ved hjelp av en gjengeforbindelse 32 er skrudd sammen med den ene enden av en sporhylse 34. Sporhylsen 34 er ved den andre enden koplet til den ene enden av et fjærhus 36 ved hjelp av en gjengeforbindelse 38. Den andre enden av fjærhuset 36 er koplet til en endegavl 40 ved hjelp av en gjengeforbindelse 42. Det første ventilparti 26 i fig. 1 omfatter i utførelseseksempelet således endestykket 30, sporhylsen 34, fjærhuset 36 og endegavlen 40 som vist i fig. 2 og i fig. 4.

Det andre ventilparti 28 omfatter et teleskoprør 44 er ført gjennom en boring 46 i sen-ter av endegavlen 40 og inn i fjærhuset 36 hvor teleskoprøret 44 er festet til den ene enden av en glider 48 som er innrettet til å kunne forskyves aksialt i fjærhuset 36 samtidig som glideren 48 sentrerer enden av teleskoprøret 44 i fjærhuset 36. En boring 50 gjennom glideren 48 danner en forlengelse av et løp 52 i teleskoprøret 44.

En pakning 54 er innrettet til å gi glidende tetning mellom endegavlen 40 og teleskop-røret 44. En hovedfjær 56 i fjærhuset 36, her vist utført ved flere tallerkenfjærer, virker mellom endegavlen 40 og glideren 48, og fjærkraften virker til å skyve glideren 48 bort fra endegavlen 40 og således til å bevege teleskoprøret 44 innover i fjærhuset 36. Tallerkenfjærer er egnet til å gi stor fjærkraft ved lite bevegelse, og ved å stable et varierende antall tallerkenfjærer kan ønsket slaglengde oppnås. Det skal forstås at det skal fylles helt opp av tallerkenfjærer mellom endegavlen 40 og glideren 48 selv om tegningen bare viser enkelte tallerkenfjærer mellom disse elementene.

En sporaksling 58 er innrettet til å kunne forskyves aksialt i sporhylsen 34.

Den ene enden av sporakslingen 58 er festet til glideren 48. Sporakslingen 58 følger dermed gliderens 48 og te I es kop rørets 44 bevegelser i lengderetningen. En boring 60 gjennom sporakslingen 58 danner en sammenhengende kanal med gliderens 48 boring 50 og teleskoprørets 44 løp 52. Glidekiler 62 er innrettet til å fylle spor 64 i sporhylsen 34 og på sporakslingen 58. Nevnte spor 64 og glidekilene 62 bevirker at sporakslingen 58 kan forskyves i lengderetningen inne i sporhylsen 34, men ikke kan rote-re i forhold til sporhylsen 34. Se fig. 3.

Ved den andre enden av sporakslingen 58 er sporakslingen 58 avtrappet til et støtte-parti 66 med en mindre diameter. Det er derved tildannet en brystning 68 som vender i retning mot endestykket 30. Støttepartiet 66 er innrettet til å kunne forskyves aksialt i en komplementær boring 70 i endestykket 30. Når sporakslingen 58 forskyves i sporhylsen 34, forskyves støttepartiet 66 i boringen 70. En pakning 72 er innrettet til

å gi glidende tetning mellom støttepartiet 66 og boringen 70.

En aktueringshylse 74 som er tettende festet til sporakslingen 58, rager forskyvbart og videre inn i endestykket 30 gjennom et sentrisk, aksialt hull 76 i endestykket 30.

Det andre ventilparti 28 omfatter således teleskoprøret 44, glideren 48, sporakslingen 58 og aktueringshylsen 74.

En åpne- og lukkemekanisme 78 omfatter et ventillegeme 80 som er innrettet til å kunne beveges aksialt i en ventilhylse 82 og tette mot et ventilsete 84 i ventilhylsen 82. Den ene enden av en forspent ventilfjær 86 virker på ventillegemet 80 og er innrettet til å kunne skyve ventillegemet 80 mot ventilsetet 84, idet ventilfjærens 86 andre ende virker mot en endeplugg 88 ved ventilhylsens 82 ene ende. Ventilhylsen 82 og endepluggen 88 er forsynt med komplementære gjenger 90 slik at endepluggen 88 kan skrues inn i enden av ventilhylsen 82 etter at ventillegemet 80 og ventilfjæren

86 er på plass i ventilhylsen 82.

Ventilhylsens 82 andre ende er åpen slik at væske kan strømme inn i eller ut av ventilhylsen 82 dersom ventillegemet 80 forskyves mot kraften fra ventilfjæren 86 og bort fra ventilsetet 84. Et innvendig glideparti 92 ved ventilhylsens 82 åpne ende er innrettet til å motta aktiveringshylsen 74 slik at aktiveringshylsen 74 kan forskyves aksialt i glidepartiet 92 og slik at aktiveringshylsens 74 endeflate 94 kan komme i kontakt med ventillegemet 80 for å forskyve det mot kraften fra ventilfjæren 86 og bort fra ventilsetet 84.

Ventilhylsen 82 er skrudd inn i endestykket 30 ved hjelp av en gjengeforbindelse 96. En tetning 98 er innrettet til å tette mellom ventilhylsen 82 og endestykket 30.

I et parti mellom ventilsetet 84 og gjengene hvor endepluggen 88 er skrudd fast til ventilhylsen 82, er veggen i ventilhylsen 82 forsynt med minst én åpning 100 hvor væske kan strømme mellom ventilhylsens 82 indre og et kammer 102 som munner ut ved den frie åpne enden av endestykket 30.

Veggen i aktueringshylsen 74 er forsynt med minst én åpning 104 for væskeforbindel-se mellom utsiden av aktueringshylsen 74 og sporakslingens 58 boring 60. Kompo-nentene 80, 82, 84, 86 og 36 utgjør således en seteventil 106.

Når hovedfjæren 56 skyver glideren 48 og dermed aktueringshylsen 74 mot åpne- og lukkemekanismen 78, kommer endeflaten 94 av aktueringshylsen 74 til anslag mot ventillegemet 80 og skyver det bort fra ventilsetet 84. Samtidig føres åpningene 104 i aktueringshylsens 74 vegg forbi ventilsetet 84 og videre inn i ventilhylsen 82, hvorved væske kan strømme inn i endestykket 30 til kammeret 102, gjennom åpningene 100 i ventilhylsens 82 vegg og videre gjennom åpningene 104 i veggen på aktueringshylsen 74 sporakslingens 58 boring 60, gjennom boringen 50 i glideren 48 til løpet 52 i tele-skoprøret 44 og ut av teleskoprørets 44 åpne ende hvor det er anordnet et koplings-stykke 108 som er innrettet til å kunne koples til utstyr som en fiskeanordning 20, se fig. 1.

I utgangsstilling, se fig. 2, skyver den forspente hovedfjæren 56 glideren 48 og dermed sporakslingen 58 med aktueringshylsen 74 i retning mot åpne- og lukkemekanismen 78. Teleskoprøret 44 er festet til glideren 48 og trekkes inn i fjærhuset 36, og endeflaten 94 på aktueringshylsen 74 skyver ventillegemet 80 mot ventilfjæren 86 og bort fra ventilsetet 84. Brystningen 68 i sporakslingen 58 kommer til anlegg mot endestykket 30 som derved utgjør endestopp for sporakslingens 58 aksiale bevegelse i retning endestykket 30. I denne utgangsstillingen er det således en gjennomgående væskekanal fra endestykket 30 via kammeret 102, åpningene 100 i ventilhylsen 82, åpningene 104 i aktueringshylsen 74, boringen 60 i sporakslingen 58, boringen 50 i glideren 48, løpet 52 i teleskoprøret 44 og en boring 110 i koplingsstykket 108.

I aktivert tilstand, se fig. 6, er det påført tilstrekkelig strekkraft mellom endestykket 30 og koplingsstykket 108 til å overvinne kraften fra den forspente hovedfjæren 56 og derved trekke teleskoprøret 44 og glideren 48 i retning mot fjæren 56. Sporakslingen 58 og aktueringshylsen 74 følger gliderens 48 bevegelse og ventilfjæren 86 fører ventillegemet 80 mot ventilsetet 84. Åpne og lukkemekanismen 78 stenger idet ventillegemet 32 lander i ventilsetet 84, og væske kan ikke strømme inn ved endestykket 30 og ut ved koplingsstykket 108.

Når væske pumpes gjennom ventilen 24 og åpne- og lukkemekanismen 78 stenges ved å påføre ventilen 24 en ytre strekkraft som overstiger kraften fra hovedfjæren 56, kan væsketrykket økes oppstrøms for åpne- og lukkemekanismen 78 for å operere utstyr så som den hydrauliske jekken 14 i fig. 1.

I en alternativ utførelsesform, se fig. 7, utgjøres åpne- og lukkemekanismen 78 av en sleideventil 112. Aktiveringshylsen 74 i de foregående figurer er erstattet med en slei-deventilhylse 114 som er utformet som aktiveringshylsen 74, men som har en relativt fin klaring mot en ventilring 116. En fast plugg 118 er tettende anordnet i sleideventil-hylsens 114 endeparti som vender mot endestykket 30.

I fig. 7 er åpne- og lukkemekanismen 78 vist i åpenposisjon hvor væske kan strømme gjennom åpningene 104 i sleideventilhylsen 114. Når ventilen 24 strekkes ut, forskyves åpningene 104 i sleideventilhylsen 114 inn i ventilringen 116 og tetter mot gjen-nomstrømning.

Et gjennomløp 120 i ventilen 24 omfatter løpet 52, boringen 50, boringen 60, aktueringshylsen 74 ventilhylsen 82 og kammeret 102, henholdsvis løpet 52, boringen 50, boringen 60, sleideventilhylsen 114 og kammeret 102.

Claims (5)

1. Nedihullsanordning (1) utformet til å inngå i en rørstreng (4), hvor en ventil (24) er forsynt med et gjennomløp (120) for fluid, og gjennomløpet (120) omfatter en åpne- og lukkemekanisme (78) hvor et første ventilparti (26) er koplet til rørstrengen (4) og et i forhold til det første ventilpartiet (26) teleskopisk andre ventilparti (28) er koplet til et nedihullsobjekt (20), karakterisert vedat det første ventilpartiet (26) og det andre ventilpartiet (28) er forspent ved hjelp av en fjær (56) eller ved hydraulisk kraft i sammentrekkende retning til en utgangsposisjon hvor åp-ne- og lukkemekanismen (78) er stilt slik at den er åpen, idet en forskyving mellom det første ventilparti (26) og det andre ventilparti (28) i utstrekkende retning bevirker at åpne- og lukkemekanismen (78) stilles slik at den stenger.

2. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat åp-ne- og lukkemekanismen (78) utgjøres av en seteventil (106).

3. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat det i et av ventilpartiene (26, 28) er tilordnet et ventilsete (84), og hvor den motsatte av ventilpartiene (26, 28) er utformet til i utgangsposisjonen å holde et ventillegeme (80) på en avstand fra ventilsetet (84), og hvor en forskyving mellom det første ventilparti (26) og det andre ventilparti (28) i utstrekkende retning er innrettet til å la ventillegemet (80) komme til tettende kontakt med ventilsetet (84).

4. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat åp-ne- og lukkemekanismen (78) utgjøres av en sleideventil (112).

5. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat det mellom det første ventilparti (26) og det andre ventilparti (28) er anordnet minst én langsgående glidekile (62).