NO339069B1 - Loggeverktøy for bruk i et borehull og fremgangsmåte for å kalibrere det for drift - Google Patents

Description

Forskjellige utførelser av foreliggende oppfinnelse er rettet mot loggingsverktøy, slik som kabelverktøy og loggingsverktøy brukt mens det bores. Mer bestemt er forskjellige utførelser av foreliggende oppfinnelse rettet mot kalibrering av sensorer for å kompensere for drift i verktøy som kan være assosiert med temperatur og/eller aldring av verktøyet.

Moderne boreoperasjoner krever stor informasjonsmengde relatert til parameterne og betingelsene som påtreffes nedihulls. Slik informasjon inkluderer typisk karakteristikker av jordformasjonene som går gjennom borehullet, så vel som informasjon med hensyn til hullbanen i seg selv.

Samlingen av informasjon relatert til betingelser nedihulls, som er vanligvis referert til som "logging", kan bli utført på flere måter. Ved kabellogging vil en probe eller "sonde" bli hengt opp i borehullet ved hjelp av en armert kabel (kabelen) etter at noe eller hele brønnen har blitt boret. Det er også verktøy som samler data under boreprosessen. Ved innsamling, prosessering og sending av data til overflaten i sanntid mens det bores, vil korrektheten til måledata over formasjonsegenskaper bli forbedret og, følgelig, effektiviteten til boreoperasjonen blir økt. Verktøyet som er brukt mens det bores kan være referert til som måling mens det bores (MWD) eller logging mens det bores verktøy (LWD). Mens det kan være noen forskjeller mellom MWD og LWD, er uttrykkene ofte brukt om hverandre, og i denne spesifikasjonen er uttrykket LWD brukt med den forståelse at LWD kan også referere til MWD operasjoner.

En formasjon som inneholder hydrokarboner har visse velkjente fysiske karakterstikker, slik som resitivitet (den inverse avledningsevnen) innenfor et bestemt område. Målinger av resitivitet er basert på attenuering og faseskift av elektromagnetiske signaler som brer seg gjennom formasjonen, og dermed er det viktig å måle amplitude og faseskift nøyaktig. Selv små størrelser av feil er relativt signifikant gitt den lille amplituden til signalene som blir detektert i mottakeren, som ofte er i størrelsesorden av 10 nV. Et lenge kjent fenomen kjent som verktøydrift introduserer feil å målingen av attenuering og faseskift. Særlig, siden verktøytemperaturer varierer, og verktøyet aldres, vil målinger av attenuering og faseskift av mottatt elektromagnetisk signal forskyves. Størrelsen av driften varierer fra verktøy til verktøy, og kan være vesentlig i dype brønner hvor temperaturene kan overskride 150°C.

For å kompensere for verktøyets drift, er relatert kjent teknikk for loggingsverktøy å la responsen være en funksjon av temperatur bestemt før verktøyet anvendes i borehullet. Nedihullsmålingene blir så kompensert basert på nedihullstemperaturen og temperaturresponskarakteristikken til verktøyet. Imidlertid, å bestemme temperaturresponskarakteristikken til et verktøy er en svært tidskrevende og arbeidsintensiv prosess, og tar ikke hensyn til annen drift som kan bli påtruffet i et loggingsverktøy, slik som effekten av aldring. Andre teknikker kan bli brukt til å "kompensere" loggingsverktøy som har flere symmetriske mottakerpar. Imidlertid, verktøy som bruker flere symmetriske mottakerpar krever tilleggskomponenter og prosessering. Kompenserte verktøy tenderer til å bli lengre, som derved øker kostnadene. Videre vil "kompenserte" verktøykonstruksjoner kreve en særlig fysisk struktur på verktøyet, og dermed vil eldre verktøy ikke kunne være passende for å bli festet om igjen med flere symmetriske mottagerpar.

For en mer detaljert beskrivelse av de forskjellige utførelsene av foreliggende oppfinnelse, vil referanse nå bli gjort til de vedlagte tegninger hvor:

Fig. 1 er en illustrasjon over et boresystem

Fig. 2 er en skjematisk tegning over resitivitetsverktøy i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse, og

Fig. 3 er en fremgangsmåte i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse.

Visse uttrykk er brukt gjennom følgende beskrivelse og krav som refererer til særlige systemkomponenter. Dette dokumentet har ikke til hensikt å skille mellom komponenter som har forskjellige navn, men ikke i funksjon.

I den følgende diskusjon og i kravene vil uttrykkene "inkludere" og "innbefattende" bli brukt på en åpen måte, og bør derfor bli tolket som å bety "inkluderende, men ikke begrenset til ". Også vil uttrykket "koble" eller "kobles" være ment å bety enten i direkte eller indirekte kontakt. Dermed, dersom en første innretning kobler seg til en andre innretning, kan denne forbindelsen være gjennom en direkte forbindelse, eller gjennom en indirekte forbindelse via andre innretninger og forbindelser.

Fig. 1 illustrerer et boresystem. Særlig vil et boresystem kunne innbefatte en borerigg 10 på overflaten 12, som understøtter en borestreng 14. Borestrengen 14 kan være en sammensetning av borerørseksjoner som er koblet ende til ende gjennom en arbeidsplattform 16. En borkrone 32 kobler seg til den lavere enden av borestrengen 14, og gjennom boreoperasjonene vil borhodet 32 skape et borehull 18 gjennom jordformasjoner 20 og 21. Borestrengen 14 har i sin lavere ende en bunnhull (BHA) sammensetning 26, der BHA 26 kan innbefatte borkronen 32, en nedihullsmotor 40, et loggingsverktøy 50 montert på krageseksjonen 55, og retningssensorer plassert i et ikkemagnetisk instrumentskap 60.

Borefluid blir pumpet fra en grop 34 i overflaten gjennom linjen 37, inn i borestrengen 14 og borkronen 32. Etter å ha strømmet ut gjennom overflaten til borkronen 32, stiger borefluidet tilbake til overflaten gjennom det ringformede området mellom borestrengen 14 og borehullet 18, hvor det blir samlet opp og returnert til gropen 34 for filtrering. Borefluidet blir brukt til å smøre og å kjøle borkronen 32 og til å fjerne borehullfragmenter fra borehullet 18.

En nedihullskontroller 22 kontrollerer operasjonen til telemetrisender 28 og styrer operasjonen av nedihullskomponenter. Kontrolleren prosesserer data mottatt fra loggeverktøyet 50 og/eller sensorer i instrumentskap 60 og produserer kodede signaler for sending til overflaten via telemetrisenderen 28. Kontrolleren 22 kan også gjøre beslutninger basert på de prosesserte data.

Fig. 2 illustrerer et resistivt verktøy 200 i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse, der verktøyet enten kan være et kabelverktøy eller et LWD verktøy, slik som loggingsverktøy 50 (fig. 1). Verktøyet kan innbefatte et flertall av områder med redusert diameter, slik som område 202. En antenne eller trådspole 204 er plassert i området 202 og er i avstand fra verktøylegemet 201 med en konstant avstand. I henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse vil en trådspole 204 være en senderantenne eller spole, og trådspoler 206, 208 og 210 er mottagerspoler. Under operasjon vil senderspolen 204 generere et utspørrende elektromagnetisk (EM) signal 212 som brer seg gjennom en omkringliggende formasjon og blir mottatt i mottagerspolene 206,208,210. Mottagerspolene på sin side sender en indikasjon om de mottatte signalene til kontrolleren (ikke vist i fig. 2) hvor signalene blir digitalisert og prosessert. Kontrolleren beregner hvert elektromagnetiske signals amplitude og fase. Amplitudeforholdene til EM signaler som de er mellom mottagerspolene, så vel som faseforskj ellen til EM signalene som de er mellom mottagerspolene, indikerer resitivitet til en omkringliggende formasjon.

I henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse vil kalibrering av resitivitetsverktøy 200 kunne være gjort i sanntid for å ta hensyn til verktøyets drift. Særlig, og i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse, blir et kalibreringssignal sendt gjennom mottagerkomponentene på samme måte som et utspørrende signal detektert av mottagerspolene, og i noen situasjoner blir kalibreringssignalet sendt under tilnærmet de samme betingelsene som et utspørringssignal blir mottatt under. Istedenfor å bli levert av senderen i formen av en elektromagnetisk bølge, vil imidlertid et kalibreringssignal i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse være levert av en signalgenerator i nærheten av mottagerelektronikken. I henhold til noen utførelser vil bestemmelsen av verktøydrift bli gjort i et tidspunkt nærmere til når formasjonsresitiviteten blir målt (dvs. nær nok i tid slik at betingelsene til verktøyet ikke har forandret seg signifikant).

Fig. 2 viser også forskjellige elektroniske komponenter som innbefatter resitivitetsverktøy 200. For å illustrere er disse forskjellige elektroniske komponentene vist nær til verktøylegemet 201, imidlertid, under faktiske operasjoner vil disse forskjellige elektroniske innretningene kunne være plassert innenfor verktøylegemet 201, eller innenfor andre deler av BHA. Assosiert med hver av mottagerspolene 206,208 og 210 er en mottagerelektronikk 214,216 og 218, respektivt. Mottagerspole 206 kobler seg til mottagerelektronikk 214 via tråder 220. Mottagerspole 208 kobler seg til mottagerelektronikk 216 via tråder 217. Og mottagerspole kobler seg til mottagerelektronikk 218 via tråder 219. Et kalibreringskort 228 (diskutert mer fullstendig nedenfor) kobler seg til hver mottagerelektronikk. Hver mottagerelektronikk kobler seg også til en prosessor (DSP), slik som kontroller 22 (fig. 1). I noen utførelser vil hver av mottagerspolene 206, 208 og 210, så vel som senderspole 204, innbefatter tråder eller spoler posisjonert rundt utsiden av verktøyhuset 201. Mottageren og senderspolen kan imidlertid være ekvivalente med andre passende typer av sendere og mottagere, eller kan være plassert på andre passende steder. Videre vil resitivitetsverktøyet 200 kunne alternativt inneholde tilleggssenderspoler, og flere eller færre mottagerspoler.

Hver mottagerelektronikk 214, 216 og 218 er vesentlig identiske, og dermed vil følgende diskusjon, mens den er rettet mot mottagerelektronikk 214, være likeledes anvendbar for hver av mottagerelektronikkene 214, 216 og 218. Særlig innbefatter mottagerelektronikk 214 en omformer 224 som induktivt kobler mottatte utspørrende signaler til forsterker, filtrering og buffringskrets 234. Mottagerelektronikken 214 innbefatter også en andre omformer 222 som induktivt kobler attenuatoren 226 (diskutert mer fullstendig nedenfor) til både mottagerspolen 206 og forsterker, filtrering og buffringkretsen 234. Selv om fig. 2 illustrerer to separate omformere 222 og 224 i mottagerelektronikken 214, i alternative utførelser kan en enkel omformer med flere vindinger som vist kunne bli brukt.

Fremdeles med referanse til fig. 2 innbefatter resitivitetsverktøyet 200 et kalibreringskort 228 som kobles til hver av mottagerelektronikkene 214,216 og 218.1 henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse innbefatter kalibreringskortet 228 en sinusbølgegenerator 230, digital til analog (D/A) konverterer 232, filter og buffer 234. Sinusbølgegeneratoren 230 er konstruert og konfigurert til å skape en sinusbølge med valgbar frekvens og amplitude. Sinusbølgen generert med den illustrerte sinusbølgegeneratoren 230 er koblet til D/A konverterer 232, og den analoge versjonen av sinusbølgen skapt av D/A konvertereren 232 kobles så til filteret og buffere 234. Dermed vil sinusbølgegeneratoren 230 som illustrert i fig. 2 skape en sinusbølge i en digital forstand (en strøm med digitale verdier), og blir konvertert av D/A konvertereren til et analogt signal. I alternative utførelser kan sinusbølgegeneratoren være direkte genererende den analoge versjonen av sinusbølgen med den ønskede frekvensen og amplituden. For å generere sinusbølgen med ønsket frekvens og amplitude kan sinusbølgegeneratoren være koblet til et klokke (CLK) signal 238, og likeledes være koblet til og motta kommandoer fra et kontroll (CNTL) signal 236, som kan være gitt, for eksempel av kontrolleren 22 (fig. 1).

Fremdeles, med referanse til fig. 2 vil sinusbølgen skapt av kalibreringskortet 228 være koblet til hver av mottagerelektronikkene 214, 216 og 218, for eksempel med tråder 240, 242 og 244 respektivt. Bruk av sinusbølgen generert av kalibreringskortet 228 vil bli diskutert med hensyn til mottagerelektronikk 214 med den forståelse at diskusjonen er like anvendbar på mottagerelektronikken 216 og 218. Sinusbølgen generert av kalibreringskortet 228 (heretter referert til som kalibreringssignalet), kobles til attenuatoren 226 med tråder 240.1 noen utførelser attenuerer attenuatoren 226 kalibreringssignalet slik at kalibreringssignalet brer seg gjennom mottagerspolen 206 og mottagerelektronikk 234 hvor det har tilnærmet den samme signalstyrken som et utspørrende signal mottatt i mottagerspolen 206.1 noen utførelser vil en valgbar attenuator kunne bli brukt i hver mottagerelektronikk, som muliggjør å tilpasse amplituden til hvert kalibreringssignal til signalstyrken forventet i hver mottagerspole. Valgbar attenuering tillater dermed at mottagerkortforsterkerne blir kalibrert i sanntid med forskjellige forsterkningsinnstillinger. I noen utførelser er attenuatoren bygget av passive komponenter for å redusere drift. Etter modifikasjon av attentuatoren 226 (i de fleste tilfeller attenueringen), kobles kalibreringssignalet induktivt gjennom omformer 222 til trådene 220, mottagerspolen 206 og forskjellige kontakter til disse. Kalibreringssignalet vil så induktivt kobles gjennom omformer 224 til mottagerelektronikk 234. Etter å ha blitt prosessert av mottagerelektronikken blir kalibreringssignaler sendt til DSP. Dermed vil hvert kalibreringssignal stimulere vesentlig alle komponentene i mottagerkretsen, som resulterer i uttesting ikke bare av mottagerelektronikken, men også integriteten til mottagerspolene, tråder og forskjellige kontakter.

I henhold til noen utførelser av foreliggende oppfinnelse er kalibreringskortet 228 plassert nær mottagerelektronikken 214, 216 og 218.1 denne sammenheng betyr "i nærheten" nærmere mottagerelektronikken enn senderspolen. Siden avstanden er foretrukket relativt kort vil krysstale og elektrisk interferens til signaler som beveger seg på ledningene være mindre alvorlig og mindre sannsynlig. Videre, og som illustrert, er senderelektronikken 227 og mottagerelektronikk 214,216 og 218 foretrukket isolert på separate kort, som videre minimaliserer potensiell krysstale. Enda videre vil tilstedeværelsen av en attenuator på hvert mottagerkort 214,216 og 218 tillate et kalibreringssignal med vesentlig større signalstyrke som blir sendt mellom kalibreringskortet 228 og de forskjellige mottagerelektronikkene 214, 216 og 218, som dermed forbedrer signal til støyforholdet til et kalibreringssignal mottatt i hver mottagerelektronikk.

En annen fordel med mange utførelser av foreliggende oppfinnelse er bruken av en signalgenerator for å generere kalibreringssignalet, heller enn å bruke senderelektronikken. Ved å bruke et uavhengig system som genererer lavnivåsignaler for mottagerinngangen reduseres størrelsen av effekt som er påkrevet for å generere kalibreringssignalet, som forlenger batterilevetiden i LWD innretninger. Bruk av en separat signalgenerator for kalibreringssignalet tillater også plassering av signalgeneratoren i nærhet til mottagerkomponenten, som utelater behovet for lange ledninger mellom senderelektronikken og mottagerelektronikken.

Fig. 3 illustrerer en fremgangsmåte i henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse. Særlig starter den illustrerte prosessen med å sende et kjent kalibreringssignal gjennom hver mottagerelektronikk for å gi et første sett med målte kalibreringssignaler (blokk 310). Deretter vil loggingsverktøyet være plassert i et borehull (blokk 320). I alternative utførelser vil den initielle kalibreringen (blokk 310) kunne være ferdig etter at verktøyet er plassert innenfor borhullet (blokk 320). Etter en tid senere enn den initielle kalibreringen (blokk 310) vil et annet kjent kalibreringsinnhold bli sendt gjennom hver mottagerelektronikk (blokk 330), som gir et andre sett med målte kalibreringssignaler.

Deretter, vil et utspørringssignal kunne bli sendt gjennom formasjonen og mottatt av loggingsverktøyet (blokk 340). Selv om den illustrerte fremgangsmåten i fig. 3 viser at sendingen av utspørringssignalet er gjort etter måling av det andre settet av kalibreringssignaler, vil det i alternative utførelser være slik at sendingen av utspørringssignalet gjennom formasjonen kan bli utført før den andre sendingen av kalibreringssignalet. Uansett den presise rekkefølgen er det foretrukket at det andre kalibreringssignalet blir gitt til mottakerspolen og mottakerelektronikken under tilsvarende betingelser som mottak av utspørringssignalet gjennom formasjonen. Deretter vil verktøydrift bli bestemt, mulig ved sammenligning av de maålte kalibreringssignalene (blokk 350). Etter bestemmelse av verktøydrift (blokk 350), blir de mottatte utspørringssignaler korrigert for verktøy i drift (blokk 360). Tilslutt vil en beregning av resitivitet kunne bli gjort ved å bruke utspørringssignalene korrigert for drift (blokk 370). Siden kalibreringssignalet blir sendt gjennom resitivitetsverktøyet under de samme (eller svært tilsvarende) betingelser til de som verktøyet opererer under nedihulls, vil effekten av drift på verktøyet på hvert kalibreringssignal og på det mottatte utspørringssignalet være vesentlig det samme, som dermed gjør korreksjonen av drift i verktøyet mer nøyaktig.

I noen utførelser vil korreksjon av drift i verktøyet kunne bli oppnådd nedihulls, slik som av kontrolleren 22 (fig. 1). I disse tilfeller kan kontrolleren sende resitivitetsutlesinger til overflaten hvor de underliggende data allerede har blitt korrigert for drift i verktøy. I alternative utførelser vil settene med kalibreringssignaler kunne bli sendt med telemetri til overflaten, sammen med mottatte utspørringssignaler, og datamaskiner på overflaten (ikke spesifikt vist) kan gjøre de korrekte korreksjonene for drift i verktøy. I tilfeller hvor nedhullsinnretninger gjør korreksjoner av drift i verktøy og beregner resitivitet, vil beslutninger med hensyn til boreparameter (slik som retning), også kunne bli gjort nedihulls.

En fordel med de forskjellige utførelsene er muligheten til å teste mottagerspolene og tråder. Ved å inkludere disse komponentene vil et fullstendig bilde bli gitt med hensyn til mulige kilder for drift i verktøy. Allikevel er det å anta at drift er primært assosiert med aktiv elektronikk, og mer spesifikt den aktive elektronikken assosiert med prosessering av signalet detektert i mottagerspolene.

Uttrykket "aktiv" som brukt her betyr en krets som krever ekstern effekt for å virke, i motsetning til "passiv" kretser som ikke krever en forsyning av ekstern strøm for å virke. Driften i fase og forsterkning på grunn av mottagerantenne og tråder forblir relativt stabile, på grunn av den passive egenskapen til disse komponentene. Dermed er det antatt at reduksjonen eller eliminasjon av drift i den aktive mottagerelektronikken resulterer i elimineringen av hovedårsaken til drift i loggeverktøyet. I henhold til alternative utførelser av foreliggende oppfinnelse kan kalibreringssignalet være gitt bare gjennom de aktive komponentene.

Mens forskjellige utførelser av foreliggende oppfinnelse har blitt vist og beskrevet, kan modifikasjoner av denne bli gjort av en fagmann uten å avvike fra ånden eller læren i henhold til denne oppfinnelsen. For eksempel, ethvert antall av sender eller mottager kan bli brukt. Videre, selv om det er forventet at kalibrering av i det minste den aktive mottagerelektronikken i et resitivitetsverktøy er den mest kosteffektive og effektive fremgangsmåten for å minimalisere effektene av drift i resitivitetsverktøymålinger, bør det være forstått at de forskjellige utførelsene kan være anvendt på enhver komponent i et verktøy som er gjenstand for drift i verktøy. Enda videre vil det å anvende lavstyrkekalibreringssignal på mottakerspole og elektronikk spare effekt sammenlignet med å anvende et stort signal på sender, og dermed er utførelsene særlig passende for et LWD miljø; imidlertid, de forskjellige utførelsene kan også finne anvendelse i kabelverktøy. Følgelig er rekkevidden av beskyttelsen ikke begrenset til utførelsene beskrevet her, men er bare begrenset av kravene som følger, der rekkevidden av disse skal inkludere alle ekvivalenter i henhold til innholdet i kravene.

Claims (17)

1. Loggeverktøy for bruk i et borehull (18), innbefatter: et verktøylegeme, en senderantenne (204) assosiert med verktøylegemet, en senderelektronikk (227) koblet til senderantennen, en første mottagerantenne (206) assosiert med verktøylegemet, en første mottagerelektronikk (214) koblet til den første mottagerantennen,karakterisert vedat den første mottagerelektronikken (214) innbefatter; en attenuatorkrets (226) koblet til den første mottagerantennen (206) og en forsterkningskrets ved hjelp av en først omformer (224); og forsterkningskretsen koblet til den første mottagerantennen ved hjelp av en andre omformer (222); hvor attenuatorkretsen (226) attenuerer kalibreringssignalet for å skape et attenuert kalibreringssignal som blir gitt til forsterkningskretsen; det attenuerte kalibreringssignalet gis til forsterkningskretsen ved hjelp av den første og andre omformeren (224, 222), og den første mottagerantennen (206); og en signalgenerator (230) separat fra den første senderelektronikken (227), der signalgeneratoren (230) er koblet til den første mottagerelektronikken (214), og den første signalgeneratoren gir et kalibreringssignal til den første mottagerelektronikken.

2. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at signalgeneratoren også gir kalibreringssignalet til mottagerantennen.

3. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertved videre å innbefatte en andre mottagerantenne (208), og en andre mottakerelektronikk (216) koblet til den andre mottagerantennen (208) og signalgeneratoren (230), hvor signalgeneratoren gir kalibreringssignalet til den andre mottagerelektronikken.

4. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at det attenuerte kalibreringssignalet også blir gitt til mottakerantennen.

5. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at attenuatorkretsen selektivt attentuerer kalibreringssignalet.

6. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at verktøylegemet er konfigurert for bruk som et kabelloggeverktøy.

7. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at verktøylegemet er konfigurert for bruk som en logger mens verktøyet borer.

8. Loggeverktøy i henhold til krav 1, viderekarakterisertv e d å innbefatte en andre mottagerantenne; og en andre mottakerelektronikk koblet til den andre mottagerantennen og signalgeneratoren; den andre mottagerelektronikken innbefatter; en forsterkningskrets koblet til attenuatorkretsen og av den andre mottagerelektronikken og den andre mottagerantennen; attenuatorkretsen av den andre mottagerelektronikken attenuerer kalibreringssignalet for å skape et attenuert kalibreringssignal som blir gitt til forsterkningskretsen av den andre mottagerelektronikken; signalgeneratoren gir kalibreringssignalet til den andre mottagerelektronikken; og attenuatorkretsen av den første mottagerelektronikken gir annerledes attenuering til attenuatorkretsen av den andre mottagerelektronikken.

9. Loggeverktøy i henhold til krav 1,karakterisertv e d at første og andre omformer (224, 222) er enkel omformer med flere vindinger.

10. Fremgangsmåte for et loggeverktøy til bruk i et borehull (18),karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter trinnene: å gi et første kalibreringssignal til en første mottagerelektronikk (214) i loggeverktøyet (50), det første kalibreringssignalet er generert i en kalibreringselektronikk, kalibreringselektronikken er forskjellig fra senderelektronikken koblet til en senderspole; å gjøre en første kalibreringsmåling basert på en respons i den første mottagerelektronikken (214) på det første kalibreringssignalet; å plassere loggeverktøyet (50) i et borehull (18); å gi et andre kalibreringssignal til den første mottagerelektronikken (214), det andre kalibreringssignalet er generert i kalibreringselektronikken; å gjøre en andre kalibreringsmåling basert på en respons i den første mottagerelektronikken (214) på det andre kalibreringssignalet; og å bestemme verktøydrift for den første mottagerelektronikken (214) basert på den første kalibreringsmålingen og den andre kalibreringsmålingen.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisertved at å gi det første kalibreringssignalet videre innbefatter å gi det første kalibreringssignalet fra kalibreringselektronikken fra et sted som er nær den første mottagerelektronikken.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisertved at å gi det første kalibreringssignalet videre innbefatter å gi det første kalibreringssignalet til den første mottagerelektronikken og en assosiert første mottakerspole.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, viderekarakterisert vedå innbefatte: å sende et første signal gjennom en formasjon omkring loggeverktøyet for å gi en første målt formasjonsresitivitet, og å justere den målte formasjonsresitiviteten på grunn av drift i verktøyet for å gi en justert formasjonsresitivitet.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 13, viderekarakterisert vedå innbefatte å sende den justerte formasjonsresitivitetsmålingen fra et sted innenfor borehullet til et sted på utsiden av borehullet.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisertved at å bestemme verktøydrift videre innbefatter å bestemme en attenueringsdrift.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisertved at å bestemme verktøydrift videre innbefatter å bestemme en fasedrift.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisertved at å bestemme verktøydrift videre innbefatter å bestemme dette mens loggeverktøyet er i borehullet.