NO338591B1 - Apparat for kontroll av en nedhulls anordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for å aktivisere en brønnanordning slik som en struper.

Brønnstrupere blir vanligvis benyttet i olje- og gassbrønner for å styre strømmen av produksjonsfluider fra ulike deler av produksjonssonen. Produksjonsfluider spredt gjennom en produksjonssone er vanligvis ikke av en konsistent kvalitet og mengde gjennom hele sonen, og ved visse dybder av brønnen kan det være forskjeller i produksjonsfluidtrykkene og strømningsmengdene, andel av nyttbare hydrokarboner til forurensende vann, og lokale konsentrasjon av uønskede midler slik som voks og korrosive gasser etc. Av denne årsak er det ønskelig å kunne styre eller "strupe" strømmen av produksjonsfluider fra de forskjellige produksjonssoner som er eksponert eller perforert, slik at dersom produksjonsfluidet fra en bestemt del av sonen er svært lav i nyttbare hydrokarboner og høy i forurensende vann eller for eksempel hydrogensulfid, kan strømmen fra den bestemte del bli strupet tilbake for å favorisere strømning fra andre mer produktive områder. Anordningen for å styre denne strømning blir hensiktsmessig kalt en struper og omfatter vanligvis et hus og en hylse som er aksialt glidbare i forhold til hverandre for å kunne avdekke åpninger (i en eller den andre, eller begge) for å slippe produksjonsfluider inn i boringen i produksjonsrøret.

Etter hvert som glidehylsen beveger seg aksialt inne i det ytre hus, blir flere åpninger eksponert, som dermed varierer strømningsmengden av produksjonsfluider inn i boringen i produksjonsrøret. Likeledes kan en struper bli brukt for å styre fluider under injeksjonsoperasjoner. I injeksjonsmodus har de ulike soner varierende injiserende indisier som gjør det nødvendig å strupe tilbake injeksjonen inn i disse soner som kan bli injisert lettest i favør av de med mest motstand mot injeksjon.

Konvensjonelle hydrauliske stempelsystemer blir benyttet for å bevege struperne fra en lukket stilling, hvor åpningene er stengt, til den åpne stilling, hvor åpningene blir eksponert for å tillate produksjonsfluidene. Vanligvis har hver hydraulisk stempelaktuator to styrelinjer. En styrelinje aktiviserer struperen ved å trykkpådra en side av stempelet mer enn den andre og den andre stenger struperen ved å operere motsatt. Noe mer sofistikerte systemer leverer et dosert fluidvolum inn i sylinderen for å forsøke å bevege stempelet en definert avstand som tilsvarer det doserte fluidvolum, slik at mellomliggende posisjoner av struperen kan velges, men det er forskjellige vanskeligheter med denne tilnærming. Spesielt kan styrelinjer som når fra overflaten til produksjonssonen være 10 000 fot lang, og kan inneholde mange ti-talls liter med hydraulisk fluid. Det doserte fluidvolum injisert ved overflaten for å trykksette ventilen og bevege den til en mellomstilling kan være i størrelsesorden noen få hundre milliliter, så signalet for å sjalte struperen til en midtposisjon kan være kun en svært liten prosentandel økning i trykket. Dette gjør det vanskelig å velge på pålitelig måte flere mellomposisjoner av struperen.

Andre systemer doserer fluidet inn i stempelkammeret ved bruk av en brønndoseringsanordning plassert ved selve struperen Imidlertid oppstår problemer på grunn av lekkende tilbakeslagsventiler og tilstoppede fluidinnsnevringer forårsaket av tilstedeværelsen av partikkelfoiniet forurensning i det hydrauliske fluid. Dette kan bli styrt i en viss utstrekning med filteret etc, men til slutt fører de partikkelformede stoffer til siving av hydraulisk fluid og følgelig uavhengig bevegelse av struperen selv i fravær av et forsettelig signal. Lignende problemer med levering av presise trykkendringer er forsterket av lokale variasjoner i temperatur, dybde, trykk og andre variable faktorer, som kan påvirke viskositeten og volumet av det hydrauliske fluid, og friksjonskreftene involvert i aktiviseringen. US5156207 og US6722439 kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

Anordninger for å styre brønnanordningen, omfatter et hus, en dor forbundet til brønnanordningen og er bevegbar inne i huset mellom en første stilling i hvilken brønnanordningen tilpasser seg en første konfigurasjon og en andre stilling hvor brønnanordningen inntar en andre konfigurasjon; og en sperremekanisme som samvirker med doren for valgvis å låse doren i en av den første og andre stilling inne i huset.

Den første og andre stilling er vanligvis definert ved fysiske stoppere på anordningen slik som skuldre, eller paler og spor etc, og blir vanligvis plassert ved satte posisjoner som definerer konfigurasjonene til anordningen. Således er bevegelsesområdet til doren vanligvis styrt av sperremekanismen.

Vanligvis er sperremekanismen aktiviserbar til å tillate bevegelse av doren fra den første til den andre stilling. Vanligvis når doren blir forflyttet til den andre stilling, blir den lovt i den stilling inntil sperremekanismen blir aktivisert en gang til for å bevege doren. Når aktivisert tillater doren vanligvis å bevege seg kun i en retning av sperremekanismen.

Den første og andre posisjon kan være aksialt plassert i avstand fra hverandre. Vanligvis kan brønnanordningen være en glidende hylseventil, slik som en struper.

Doren kan omfatte en hylse eller en aksel forbundet til anordningen og anordnet for aksial bevegelse i borehullet.

Det vil forstås at mens visse utførelser av oppfinnelsen er svært egnet for å aktivisere brønnstrupere, kan oppfinnelsen bli anvendt for mange andre brønnanordninger, spesielt de som innebærer aksial bevegelse for å aktivisere eller styre den. Således er oppfinnelsens omfang ikke begrenset til strupeaktuatorer.

Vanligvis er doren bevegbar inne i huset mellom mer enn to posisjoner, for eksempel tre, fire, fem eller seks posisjoner, der hver av disse definerer en annen innstilling eller konfigurasjon av anordningen. De ulike posisjoner kan være sekvensmessig graderte grader av åpning av en struper. For eksempel kan den første posisjon til doren lukke struperen fullstendig, den andre posisjon kan være 30% åpen; den tredje posisjon kan være 50% åpen; den fjerde posisjon kan være 70% åpen; den femte posisjon kan være 90% åpen; og den sjette posisjon kan være helt åpen. Graden av åpning av struperen som et resultat av bevegelsen til doren mellom tilstøtende posisjoner kan være den samme for hver overgang, eller kan være forskjellig. I noen utførelser av oppfinnelsen er det ønskelig å ha en konsistent grad av åpning av struperen for hver overgang mellom tilstøtende posisjoner, slik at for eksempel hver overgang beveger struperen med samme størrelse. I andre utførelser kan det imidlertid være ønskelig å gradvis redusere bevegelsen av struperen i senere overganger sammenlignet med tidligere overgangen I slike utførelser kan den første overgang, fra en første til en andre stilling, åpne struperen ved for eksempel 40%, mens den siste overgang, for eksempel mellom den femte og sjette posisjon kan innebære kun en 10% endring i posisjonen til struperen. Derfor tillater slike utførelser fin styring av bevegelsen til struperen ved enden av bevegelsesområdet. I visse utførelser kan den fine styring gis ved den første overgang snarere enn den siste overgang.

Doren blir vanligvis forflyttet med en skyttelanordning, vanligvis aktivisert av en trykkforskjell. Skyttelanordningen har vanligvis et definert bevegelsesområde uavhengig av posisjonen til doren. Skyttelanordningen er vanligvis aksialt bevegbar forhold til doren og kan gripe med doren ved et vist punkt for å bevege doren aksialt med skyttelanordningen.

Vanligvis omfatter sperremekanismen en låseinnretning som er bevegbar i forhold til doren. Låseinnretningen begrenser vanligvis bevegelsen til doren når doren er løsgjort fra skyttelanordningen. Aktivisering av låseinnretningen blir valgvis styrt av bevegelsen til skyttelanordningen. I visse utførelser kan bevegelsen til skyttelanordningen bevirke bevegelse av doren fra den første til den andre stilling, i forhold til låseinnretningen, og kan eventuelt [og samtidig) aktivisere eller deaktivisere låseinnretningen for å låse doren i en annen stilling. Låseinnretningen kan så holde doren i den nye stilling mens skyttelanordningen returnerer til sin første stilling for en annen syklus.

Vanligvis omfatter skyttelanordningen en skyttelhylse som samvirker med låseinnretningen for å tillate låsing og opplåsing av låseinnretningen i forhold til doren.

Doren kan omfatte en hylse glidbar inne i huset og forbundet til struperen i en ende. Dorhylsen kan valgvis ha spor eller slisser i seg for å samvirke med en låsende hylse i låseinnretningen. Den låsende hylse har vanligvis en boring i hvilken dorhylsen er plassert og bærer vanligvis en pal eller annen lignende innretning som griper inne i sporene eller spaltene på den ytre overflate av dorhylsen. Palene på låsehylsen kan aktiviseres av bevegelsen til skyttelanordningen. I en første låst stilling av skyttelanordningen i forhold til dorhylsen, blir palene fastholdt inne i sporene dorhylsen, vanligvis av skyttelhylsen som beveger seg over låsehylsen og mottar låsehylsen inne i dens sporing, slik at palen etc. blir tvunget radialt innad for å presse mot sporene eller slissene på den ytre overflate av dorhylsen.

Vanligvis kan skyttelhylsen også innta en andre frigjøringsstilling hvor palene på låsehylsen tillates å bevege seg ut av inngrep med dorhylsen, slik at dorhylsen kan bevege seg i forhold til låsehylsen mellom første og andre stillinger. Vanligvis blir skyttelhylsen trukket tilbake slik at låsehylsen ikke lenger er plassert i boringen i skyttelhylsen, og palene kan bevege seg radialt utad, fri fra dorhylsen.

Bevegelsen til skyttelhylsen ved trykkforskjeller mellom låse- og frigjøringsposisjonene for å bevege palen inn og ut av inngrep med dorhylsen, betyr at trykkforskjellene ikke behøver å aktivisere bevegelsen til skyttelhylsen og at bevegelsesutstrekningen kan defineres av posisjoneringen til sporene i dorhylsen. Derfor er trykkforskjellene påført for å bevege skyttelhylsen mindre følsomme for de variable faktorer som påvirker ytelsen til konvensjonelle systemer. Palene kan være fanget på låsehylsen i spalter eller åpninger i disse og i visse utførelser kan omfatte kulelagre, skjønt i noen utførelser, generelt flatsidede paler huset i generelt flatsidede åpninger kan presentere en mer konsistent plan lagerflate mot sporene på dorhylsen.

Lengden til sporene (og vanligvis aystanden fra begynnelsen av et spor til starten av det vedliggende spor) kan eventuelt definere bevegelsesutstrekningen til struperen i hver overgang og kan varieres på en hvilken som helst ønsket måte uten å påvirke trykkforskjellene, siden den samme trykkforskjell kan bli brukt for å aktivisere skyttelhylsen for hver overgang.

Vanligvis blir låsehylsen spent av en fjærinnretning slik at den returneres til sin låste stilling ved enden av hver overgang.

Det vil forstås at mens mange av utførelsene drives ved bruk av hylser, slik som låsehylsen, skyttelhylsen, dorhylsen etc, er den nøyaktige form til låseinnretningen, skyttelen og strupeaktuatoren ikke begrenset bare til hylser og andre former kan brukes, slik som stenger, stayer, bånd etc.

Anordningen kan også ha en "stenge" styreledning som opphever vekselvirkningen mellom sperremekanismen og doren og returnerer anordningen tilbake til sin opprinnelige konfigurasjon ved enden av den siste overgangen.

En utførelse av oppfinnelsen tilveiebringer en anordning for å aktivisere en

brønnanordning, der anordningen omfatter et hus, en dor forbundet til anordningen og bevegbar inne i huset mellom minst to stoppere for å endre konfigurasjonen til brønnanordningen; sperremekanisme som vekselvirker med doren for valgvis å låse doren ved en av stopperne inne i huset og som har en skyttelanordning for å frigjøre sperremekanismen fra doren.

Vanligvis løsgjør skyttelanordningen låseinnretningen for å tillate bevegelse av doren fra den første posisjon, og igjen engasjerer dem etter bevegelse av doren til den andre stilling. Eventuelt beveger skyttelanordningen også doren.

En utførelse av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som et eksempel, med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: Fig. la, b viser et snittriss av en øvre og nedre ende av anordningen i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 2a, b viser en øvre og nedre ende av den del av anordningen ifølge Fig. 1 som er vist i boks A, i en første konfigurasjon; Fig. 3a, b viser en øvre og nedre ende av den del av anordningen ifølge Fig. 1 som er vist i boks A, i en andre konfigurasjon; Fig. 4a, b viser en øvre og nedre ende av den del av anordningen ifølge Fig. 1 som er vist i boks A, i en tredje konfigurasjon; Fig. 6a, b viser en øvre og nedre ende av den del av anordningen ifølge Fig. 1 som er vist i boks A, i en femte konfigurasjon; Fig. 7a, b viser en øvre og nedre ende av den del av anordningen ifølge Fig. 1 som er vist i boks A, i en sjette konfigurasjon; Fig. 8 og 9 viser sporede deler av alternative utforminger av doren egnet for anordningen vist i Fig. 1; Fig. 10 viser et sideriss av en fjerde utførelse av en aktuatoranordning for en struper; Fig. 11 viser et hus for den fjerde utførelsen; Fig. 12 viser en dor for den fjerde utførelsen; Fig. 13 viser et perspektivriss av doren i huset ifølge den fjerde utførelsen; Fig. 14 viser et sideriss av en styrehylse for den fjerde utførelsen; Fig. 15 viser et nært sideriss av en sperremekanisme for den fjerde utførelsen; og Fig. 16-23 er sideriss av sperremekanismen ifølge Fig. 15 i sekvensmessige posisjoner under drift.

Det vises nå til tegningene hvor anordningen for å aktivisere en brønnanordning er vist som er innarbeidet i en strupestuss vist i Fig. 1. Brønnanordningen som aktiviseres ved denne utførelsen er en struper, tilpasset til å bli åpnet og lukket for å styre strømmen av produksjonsfluider fra en leveringssone inn i produksjonsrøret for utvinning fra en olj ebrønn.

i et reservoars leveringssone. Struperstussen er delt i en struperkomponent C og en aktuator A. Struperen C er av konvensjonell utforming som har et ytre hus med åpninger for å tillate produksjonsfluider inn i boringen i struperen, og et struperlegeme S som forløpende rader med åpninger, Pl, P2, P3 som blir gradvis eksponert for åpningene i det ytre hus når legemet S glir aksialt inne i boringen i strupen C.

Utførelsen ifølge oppfinnelsen ligger i aktuatoren A.

Aktuatoren A omfatter et ytre hus 1 og en dor, for eksempel i form av en dorhylse 5, som er forbundet i sin nedre ende til strupelegemet S. Dorhylsen 5 er anordningen inne i boringen i det ytre hus 1, og er aksialt bevegbart i dette. Ettersom det er forbundet til strupelegemet S, vil aksial bevegelse av dorhyisen 5 også bevege strupelegemet S aksialt inne i boringen i det ytre hus 1, for å bringe på linje åpningene i det ytre hus med åpningene i strupelegemet S, som dermed tillater fluid å strømme inn i produksjonsrøret.

Dorhylsen 5 er avtettet mot den indre boring i det ytre hus 1 ved Chevron-tetninger 6, 7, og et ringrom 8 er dannet mellom den indre overflate av det ytre hus 1, og den ytre overflate av dorhylsen 5. Tetningene 6, 7 avtetter ringrommet 8 i hver ende. 20 En låseinnretning 12, for eksempel en låsehylse 12, er plassert rundt den ytre overflate av dorhylsen 5, og befinner seg inne i ringrommet 8. Låsehylsen 12 kan vanligvis bevege seg fritt i forhold til dorhylsen 5, men passer tett rundt dorhyisen 5, som etterlater et ytterligere ringformet rom mellom den ytre overflate av låsehylsen 12 og den indre overflate av det ytre hus 1. Låsehylsen 12 er aksialt bevegbart inne i ringrommet 8, i forhold til dorhylsen 5, og blir presset mot den nedre enden av åpningene med en fjær 2 som ligger an mellom en innad forløpende skulder på huset 1, og en utad forløpende skulder 12S på låsehylsen 12. Den utad forløpende skulder 12S på låsehylsen 12 forløper inn i det ytterligere ringformede rom, og skulderen 12S er plassert mellom to aksialt formede snap-ringer forbundet til huset 1, slik at utstrekningen til den aksiale bevegelse av låsehylsen 12 inne i huset er begrenset av snap-ringene.

Ringrommet 8 rommer også en skyttelanordning 10, for eksempel en skyttelhylse 10, montert koaksialt på dorhylsen 5 og bevegbar i forhold til denne på samme måte som låsehylsen 12. Skyttelhylsen 10 er dannet av to deler. En første del loa i den øvre enden av skyttelhylsen har en større diameter enn låsehylsen 12, og mottar låsehylsen 12 inne boreringen i den første del 10a, slik at skyttelhylsen 10, låsehylsen 12 og dorhylsen 5 alle er konsentriske, med låsehylsen 12 plassert mellom den første del 1 Oa av skyttelhylsen på utsiden og dorhylsen 5 på innsiden. Den andre del av skyttelhylsen er i form av et radialt fortykket parti 10d i den nedre enden av skyttelhylsen 10, og har en skulder 10S som vender radialt innad på sin indre overflate. Den radiale måling av det fortykkede parti 10b er i hovedsak likt med det radiale mål av ringrommet 8, så det fortykkede parti 10b av den nedre enden av skyttelhylsen fyller i hovedsak ringrommet 8, og bringer det første parti loa radialt bort fra dorhylsen 5 for å skape et ytterligere ringrom for å oppta låsehylsen 12 mellom den første del loa og dorhylsen 5.

Det fortykkede parti 10b er anordnet med tetninger i form av o-ringer 10c, som avtetter skyttelhylsen 10 mot den indre overflate av det ytre hus 1 og mot den ytre overflate av dorhylsen 5. Tetningene 10c kan være av enhver ønsket type.

Under det fortykkede parti 10b forløper en ringformnet skulder 5S radialt utad fra dorhylsen 5 inn i ringrommet 8, og hindrer aksial bevegelse av skyttelhylsen 10 under den ringformede skulder 5S.

Det ytre hus 1 har første og andre styrekanaler tilpasset til å forbinde styreledningene (ikke vist) for å styre den aksiale bevegelse av dorhylsen 5 inne i huset 1. Den første styrekanal 13 forløper aksialt gjennom huset 1 på en side fra den øvre del av det ytre hus 1 til den nedre del, og forbinder en styrelinjeport 13P på den ytre overflate av huset 1 med ringrommet 8 i området av skulderen 5S som befinner seg mellom det avtettede nedre parti 10b på skyttelhylsen 10 og den nedre chevron-tetning 7. Den andre styrekanal 14 forløper aksialt gjennom den andre siden av huset 1 som forbinder en styrelinjeport 14p plassert i den øvre del av huset 1, til en seksjon av ringrommet 8 akkurat under den nedre snap-ring, mellom de øvre chevron-tetninger 6 og det avtettede fortykkede parti 10b til skyttelhylsen 10.

Sperremekanismen og dens samvirkning med dorhylsen 5 vil nå bli forklart.

Den ytre overflate av dorhylsen 5 har minst et aksialt arrangement av fem uavhengige spor 15, 16, 17, 18 og 19. Sporene 15-19 er aksialt innrettet med hverandre vinkelrett på dorens akse. Mer enn en linje med spor kan vanligvis forsynes, men Fig. 1-7 viser kun en linje med spor for enkelhets skyld.

Den nedre enden av låsehylsen 12 i avstand fra fjæren 2 bærer en respektiv pal 21 for hver linje med spor i dorhylsen 5. Palen 21 blir båret i en holder som forløper radikalt gjennom låsehylsen 12.1 den viste utførelsen er pal 21 i form av en sfærisk kule, men i andre utførelser av oppfinnelsen kan palen ta form av en i hovedsak firkantet blokk med flate sider og i hovedsak avrundede eller avfasede kanter. Palen 21 er fri til å bevege seg radialt gjennom holderen i forhold til låsehylsen 12, men den er holdt fanget inne i holderen fordi de radiale dimensjoner til ringrommet og låsehylsen er valgt til å hindre palen 21 fra å falle helt ut av holderen, dvs. palen 21 har en større radiell dimensjon enn det tilgjengelige rom i ringrommet 8 radialt utad fra låsehylsen.

Skyttelhylsen 10 har en fordypning 10R på sin indre overflate. Fordypningen 10R er i hovedsak i form av et grunt spor som har en omkretsmessig dimensjon som er passende til å motta palen 21 inne i sporet.

Når anordningen blir montert klar for bruk, blir låsehylsen 12 spent nedad i forhold til huset 1 mot struperen ved virkningen av fjæren 2. Når struperen er helt lukket, er palen 21 innfanget i holderen på låsehylsen 12 vanligvis innrettet med det første spor 12 på dorhylsen 5, og blir presset radialt innad inn i sporet 15 av den indre flate til skyttelhylsen 10, som omsirkler den nedre ende av låsehylsen 12, og hindrer palen 21 fra å bevege seg radialt utad gjennom holderen. Således, når enden av skyttelhylsen 10 overlapper holderen på låsehylsen 12, tvinges palen 21 radialt innad, som skrever over overgangen mellom låsehylsen 12 og sporet 15. Mens palen 21 blir holdt inne i sporet 15 som dette, er låsehylsen 12 låst til dorhylsen 5, og den relative aksiale bevegelse mulig mellom de to er begrenset til lengden av sporet 15. Når anordningen er inaktiv og struperen er lukket, antar apparatet formen som er vist i fig. 2.1 denne form tvinges palen 21 radialt innad inn i sporet 15 og låsehylsen 12 låses til dorhylsen 5.

Når struperen skal åpnes, trykkpådras styrekanalen 13 som skaper en trykkforskjell over tetningene 10c i skyttelhylsen 10. Det høyere trykk under tetningene 10c fremkaller at skyttelhylsen 10 beveger seg aksialt oppad i ringrommet 8, slik at apparatet beveger seg mot formen vist i Fig. 3. Ved samme punkt på denne bevegelse overlapper fordypningen 1 OR sporet 15, og palen 21 kan så bevege seg radialt utad i holderen i låsehylsen 12, men på grunn av den høye friksjonskoeffisient mellom dorhylsen 5 og huset 1, og det faktum at låsehylsen 12 er spent nedad av kraften i fjæren 2, beveger låsehylsen 12 seg ikke i forhold til dorhylsen 5 som et resultat. Når fordypningen 10R passerer over sporet 15, tvinges palen 21 nok en gang inn i sporet 15 av skyttelhylsen 10.

Når den oppad bevegende skyttelhylse 10 når punktet vist i fig. 3, støter den innad 20 vendende skulder 10S på skyttelhylsen 10 mot en snap-ring 5R på dorhylsen 5, slik at oppad rettet kraft utøvet av skyttelhylsen 10 overføres til dorhylsen 5, som del-flied beveger dorhylsen 5 oppad gjennom huset 1 sammen med skyttelhylsen 10. Videre bevegelse av skyttelhylsen 10S som et resultat av trykkforskjellen, beveger dorhylsen aksialt oppad gjennom boringen i huset 1.

Låsehylsen 12 forblir stasjonær mens skyttelhylsen 10 og dorhylsen 5 forflyttes oppad sammen, som bevirker at sporet 15 følger oppad i forhold til den stasjonære pal 21, inntil palen 21 treffer den nedre enden av sporet 15 som vist i fig. 4. Ved dette punkt overføres den oppad utøvede kraft på dorhylsen 5 av skyttelhylsen 10 til låsehylsen 12 ved palen 21, som presses mot den nedre enden av det første spor 15. Dette fører til at låsehylsen 12 beveger seg oppad i forhold til huset 1 sammen med dorhylsen 5 og skyttelhylsen 10, som dermed sammentrykker fjæren 2 mellom den øvre snap-ring og skulderen 12S.

Låsehylsen 12 støter til slutt med skulderen mot den øvre snap-ring som bærer haven og ved dette punkt kan doren ikke bevege seg videre oppover. Ved dette punkt kan trykkforskjellen som beveger skyttelhylsen oppad tas bort, ved å trykkavlaste "den åpne" styrekanal 13 og trykksettet "lukke" styrelinjen 14, som skaper en trykkforskjell over tetningene 10c i den motsatte retning, som medfører at skyttelhylsen 10 beveger seg nedad mot struperen. I noen utførelser kan "lukke" linjen 14 utelates, og skyttelhylsen 10 kan returneres til sin utgangsstilling under virkningen av en fjær (ikke vist).

Skulderen 10S løsgjør seg så fra snap-ringen 5R, som fjerner kraften som skyver dorhylsen 5 oppad. Dorhylsen 5 er vanligvis en tung komponent og høye friksjonskrefter virker mellom hylsen 5 og huset 1 som vanligvis skaper en treghetsmotstand mot relativ bevegelse mellom de to. Etter løsgjøring av skyttelhylsen 10 fra dorskulderen 5S holder kraften på fjæren 2 som spenner låsehylsen 12 nedad palen 21 drevet mot den nedre enden av det første spor 15. Friksjonstregheten til dorhylsen 5 er ikke overvunnet av kraften til fjæren, og således forblir dorhylsen 5 og låsehylsen 12 i hovedsak stasjonær i huset, når skyttelhylsen 12 beveger seg ned under kraften av trykkforskjellen.

Skyttelhylsen fortsetter å bevege seg inntil den når punktet vist i Fig. 5, hvor skyttelhylsen 10 har forflyttet seg nedad i forhold til låsehylsen 12 og dorhylsen 5 slik at den nedre enden av fordypningen 10R nok en gang overlapper holderen som inneholder palen 21 ved den nedre enden av det første spor 15. Ved dette sted kan palen 21 bevege seg radialt utad i holderen som unnslipper fra det første spor 15. Mens friksjonskreftene som retarderer bevegelsen til dorhylsen 5 er høy, er låsehylsen 12 fritt bevegelig i forhold til dorhylsen 5, og blir kun holdt mot videre nedad bevegelse av palen 21 som støter mot enden av det fsTste spor 15. Når fordypningen på skyttelen overlapper spor og ut av sporet 15, slik at palen 21 da beveger seg med den nedre enden av fordypningen TOR over broen mellom det første 15 og andre 16 spor, som vist i Fig. 6. Friksjonsmotstanden i dorhylsen i huset forhindrer i hovedsak enhver medfølgende bevegelse av dorhylsen 5.

Ved dette punkt låser skyttelhylsen 10 til låsehylsen 12 med palen 21 og fordypningen 10R og fjæren 2 som virker på låsehylsen 12 beveger enheten av skyttelhylsen 10 og låsehylsen 12 nedad i forhold til dorhylsen 5, inntil palen beveger seg av fra den overbyggende del mellom de første to spor, og faller ned i det andre spor 16. Ved dette punkt, vist i Fig. 7, skyver fjæren 2 låsehylsen 12 ned inntil skulderen 12 S støter mot den nedre snap-ring, ved hvilket punkt palen 21 har inntatt en posisjon omkring halvveis langs det andre spor. Etter hvert som palen beveger seg radialt innad inn i det andre spor 16, blir skyttelhylsen 10 låst opp fra låsehylsen 12, og således kan skyttelhylsen fortsette sin bevegelse nedad under kraften av trykkforskjellen uavhengig av låsehylsen 12. Til slutt passerer den øvre enden av fordypningen 10R pal en 21 som dermed presser palen 21 radialt innad inn i det andre spor 16, og låser dorhylsen 5 til låsehylsen 12 nok en gang; bemerk at etter overgangen har dorhylsen ikke beveget seg opp boringen i huset, som har det andre spor 16 i inngrep med låsehylsen i stedet for det første 15.

Etter at palen har blitt kjørt innad fla fordypningen 10R, fortsetter skyttelhylsen 10 sin bevegelse nedad inntil den når skulderen 5S.

Ved dette punkt har skyttelhylsen 10 returnert til sin opprinnelige utforming vist i

Fig. 1, bortsett fra av at doren har forflyttet seg oppad med en størrelse definert ved avstanden mellom de øvre ender av den første og andre spalt. Den samme prosedyre kan så bli fulgt for å forflytte dorhylsen 5 oppad ved å engasjere skulderen 10S med snap-ringen 5R for å skyve dorhylsen opp, trykke sammen fjæren 2, og tillate skyttelhylsen 10 å returnere til den nedre enden av ringrommet 8, men med det unntak at palen 21 starter ved det andre spor 16, og hopper til det tredje spor 17 når fordypningen 10R overlapper med holderen på låsehylsen 12. Således kan dorhylsen (og struperen til hvilken den er festet) forflyttes trinnvis oppad gjennom doren mellom sekvensmessige posisjoner som er definert av de fysiske stoppere i sporendene, og ikke ved variable faktorer slik som trykkforskjeller og volumer i de injiserte fluider.

Avstandene mellom sporstarten og endepunktene (som definerer bevegelsesutstrekningen til hver overgang) er den samme i eksempler vist i tegningene.

Når palene 21 kontakter de forskjellige spor, inntar strupelegemet S en forskjellig aksial posisjon som avdekker en annen rad med åpninger (Pl, P2 eller P3) for å slippe til produksjonsfluider. Det kombinerte overflateareal for åpningene kan være regelmessige ved hvert aksialt avstandsbrakte punkt langs strupen, eller forskjellig aksialt avstandsplasserte punkter langs struperlegemet S kan ha forskjellige størrelser på åpningene P 1, P2, P3, som i dette eksempel.

Når palen 21 beveger seg til det siste spor 19, kan anordningen enten bli hentet opp til overflaten for innstilling på nytt, eller alternativt kan anordningen eventuelt blir utstyrt med en gjeninnstillingsfunksjon i brønnen. Fig. 8 viser en utførelse av en dorhylse 30 med et gjeninnstillingsspor mellom det første 35 og siste 39 spor i hver linje. Gjeninnstillingssporet omfatter et første omkretsmessig parti 41 som fører fra den nedre enden av det siste spor 39 i linjen, en aksial seksjon 42 som forløper aksialt fra enden av den ornkretsmessige seksjon 41, og en andre omkretsmessig seksjon 43 som forbinder den øvre enden av den aksiale seksjon 42 med den øvre enden av det første sporet 35.

Den første ornkretsmessige seksjon 41 har en omkretsmessig komponent og en aksial komponent, ettersom vinkelen mellom sporet 39 og den ornkretsmessige seksjon er skrå (omtrent 120°). Palen 21 fastholdt i det siste spor 39 beveger seg derfor til enden av sporet 39 under kraften av en fjær som beskrevet for tidligere utførelser, og blir avledet under den samme kraft inn i den første ornkretsmessige seksjon 41. Hjørnet mellom den første ornkretsmessige seksjon 41 og sporet 39 kan eventuelt være avfaset eller på annen måte formet på en kjent måte for å oppmuntre palen til å entre den ornkretsmessige seksjon 41. Når trykket (eller annen kraft som driver palen 21) blir reversert, palen 21 kan da bli kjørt ned den aksiale seksjon 42 til enden av den andre ornkretsmessige seksjon 43. Den øvre enden av den aksiale seksjon d42 kan være avfaset på en kjent mate for å bevirke at palen 21 beveger seg inn i den aksiale seksjon til fordel for den ornkretsmessige seksjon 41. Palen 21 beveger seg ned den aksiale seksjon 42 inntil den når hjørnet med den andre ornkretsmessige seksjon 43, som er igjen en skrå vinkel slik at palen 21 blir fort inn i enden av den andre ornkretsmessige seksjon 43, hvor den stopper ved det øvre hjørnet av den andre ornkretsmessige seksjon 43 og den øvre enden av det første spor 35. Dette hjørnet er igjen avskrånet på dens indre overflate for å lede palen 21 inn i det første spor 35 på en annen reversering av kraften som driver palen 21.

Utførelsen av dorhylsen 30 vist i Fig. 8 kan bli brukt til automatisk å returnere enheten til utgangsposisjonen etter den siste overgang fra den fjerde til det femte spor, enten under kraften av en returfjær, eller med fordel under virkningen av lukkeledningen 14, som driver palen 21 gjennom gjeninnstillingssporet som beskrevet.

Figur 9 viser nok en utforming av doren, for eksempel i form av en dorhylse 50 som har ringformede spor 55-59 som forløper rundt den ytre diameter av dorhylsen 50. Palen 21 er opptatt i sporene 55-59 under suksessive overganger, som beskrevet for tidligere utførelser. Vanligvis vil varianten med dorhylsen 50 bli hentet opp til overflaten for gjeninnstilling etter den siste overgang fra sporet 58 til sporet 59.

Det vises nå til figurene 10-14, hvor en fjerde utførelse av en aktuator for å aktivisere en brønnanordning er vist. Den fjerde utførelse har et hus 101 og en dorhylse 105 og en sperremekanisme 102.

Brønnanordningen som blir aktivisert ved denne utførelsen er festet til dorhylsen 105, men er ikke vist i figurene 10-14. Den kunne være en hylseventil slik som en struper, men kunne også være enhver annen anordning innrettet til å bli betjent ved aksial bevegelse overført av doren. Dorhylsen 105 beveger brønnanordningen (struperen, hylseventilen etc.) inne i boringen i huset i 101 eller inne i boringen i et annet rør som forbinder til huset 101.

Dorhylsen 105 er plassert inne i boringen i det ytre hus 101, og er aksialt bevegbart i dette. Huset 101 er av trappet ved 101' og 101" ved hvilke punkter øker den indre diameter. Boringen i det nedre parti av huset 101a er smalere enn boringen i de øvre partier 101b og 101c.

Dorhylsen 105 kan avtettes (for eksempel ved 106) mot den indre boring av det ytre hus 101 og et ringrom 108 er dannet mellom den indre overflate av det ytre hus 101, og den ytre overflate av dorhylsen 105. Ringrommet 108 er bredere ved 101b og ved 101c for å motta sperremekanismen 102. Den øvre enden av ringrommet 108 er avtettet med en konnektor-stuss 103 som er skrudd på den øvre enden av huset 101, men i hvilke dorhylsen 105 kan gli aksialt.

Doren 106 (best vist i Fig. 12) har et sett med ringformede spor 115a-h som er parallelle med hverandre og vinkelrette på aksen til dorhylsen 105. Sporene 115a-h mottar paler i holdere som beskrevet i forbindelse med tidligere utførelser for å låse dorhylsen 105 mot aksial bevegelse i forhold til huset 101. Palene kan blokkeres som beskrevet tidligere, men i denne utførelsen er palene en nedre bane med kuler 121 som blir holdt fast i et ringformet arrangement av åpninger 112 a i en holdehylse 112, som er plassert rundt en ytre overflate av dorhylsen 105, og befinner seg inne i ringrommet 108. Holderhylsen 112 utfører dermed en lignende funksjon som låsehylsen 12 i den første utførelsen. Dorhylsen 105 kan gli aksialt i forhold til holderhylsen 112 (i visse omstendigheter) og holderhylsen 112 har en fin pasning rundt dorhylsen 105, som etterlater nok et ringformet rom mellom den ytre overflate av holderhylsen 112 og den indre overflate av ytre hus 101. Holderhylsen 112 (og dermed de innburede kuler 121) blir aksialt fastholdt inne i ringrommet 108 ettersom den øvre enden av holderhylsen 112 er skrudd på konnektor-stussen 103 ved 103s, som er skrudd på huset 101 ved 101s.

Holderhylsen har tre ytterligere åpninger 112b plassert i avstand rundt omkretsen av hylsen 112, og satt over åpningene 112a som holder kulene 121. Åpningene 112b er rektangulære, og mottar noe kortere rektangulære glidere 116 som er frie til å gli aksialt (men ikke omkretsmessig) innenfor grensene til åpningene 112b. Gliderne 116 har åpninger som forløper gjennom den indre flate til den ytre flate, som holder en øvre rad med innfangede kuler 117 som kan stikke ut gjennom hver flate på glideren.

På den ytre overflate av holderhylsen 112 er det en styrering 113 som er glidbar inne ringrommet 108 over holderhylsen 112 og dorhylsen 105. Den ytre overflate av styrehylsen er avtettet mot den indre overflate av huset 101 ved 113s. Ved den nedre enden av styreringen 113 er det et ringformet gjeninnstillingsspor 113g på den indre overflate, under åpningene 112a som holder den nedre kulebane 121. Den indre boring av styreringen 113 øker trinnvis ved skulderen 113s og igjen ved skulderen 113t. Den øvre enden av styreringen 113 over skulderen 113thar derfor en større indre boring enn den nedre enden, for å skape et ringrom mellom styreringen 113 og holderhylsen 112. Ringrommet mottar en skyttelhylse 114 som er glidbar innenfor ringrommet, over den ytre overflate av den faste holderhylse 112. Skyttelhylsen 114 er også glidbar inne i boringen til styreringen 113. Skuldrene 113tog 113s vender oppad i den monterte anordning.

Skyttelhylsen 114 har et par med tilstøtende ringfonnede spor som danner øvre 114h og nedre 114g lommer på sin indre overflate, over åpningene 112a som holder kulene 121.

Lommene 114g og 114h er atskilt ved en innad fremstikkende tange 114t. Lommene 114g og 114h er posisjonert over glideren 116, slik at kulen 117 holdt fanget i åpningen på glideren 116 kan stikke ut gjennom den ytre flate av glideren 116 inn i enten den øvre lomme 114h eller den nedre lomme 114g. Den indre ende av tangen 114t er nær ved den ytre flate av glideren 116, så kulen 117 ikke kan passere fra en lomme 115h til den ytre 114g uten å trekke seg tilbake inn i åpningen på glideren 116 og stikke ut gjennom dens indre overflate. Således må tangen 114t skyve kulen 117 tilbake gjennom åpningen på glideren 116 slik at den stikker ut gjennom den indre flate av glideren 116 før kulen 117 kan bevege seg fra en lomme 114g/h til den andre.

Skyttelhylsen 114 blir spent nedad av en bølgefjær 118 som er fast til den øvre enden av styrefjæren 113, slik at styrehylsen blir presset ned mot den nedre enden av styreringen 113.

Styreringen 113, skyttelhylsen 114 og holderhylsen 112 er alle montert koaksialt på dorhylsen 105.

Det ytre hus 101 har første og andre styrekanaler (ikke vist) tilpasset til å forbinde styreledningene for å styre den aksiale bevegelse av dorhylsen 105 inne i huset 101. Styrekanaler kan utføres på samme måte som i tidligere utførelser.

Holderhylsen 112 bærer en kule 121 i hver åpning 112a. Kulene 121 er hver tilpasset til å falle radialt inn i en av de ornkretsmessige spor 115a til h på den ytre overflate av dorhylsen 105.1 stedet for ornkretsmessige spor ville det være mulig å bruke aksiale arrangementer av spalter som i den første utførelsen. Hver kule 121 forløper radialt gjennom holderhylsen 112, og diameteren til hver kule 121 er storre enn den radiale dimensjon på holderhylsen 112, slik at kulene stikker ut gjennom den indre eller ytre overflate av hylsen 112 og blir holdt fanget inne i åpningene 112a.

Når anordningen blir montert klar for bruk med dorhylsen trukket fullstendig opp inne i huset 101, er kulene 121 innfanget på holderhylsen 112 vanligvis i flukt med det første spor 115a på dorhylsen 105, og blir presset radialt innad inn i sporet 115a av den indre flate på den nedre enden av styreringen 113, som omskriver holderhylsen 112, og hindrer kulene 121 fra å bevege seg radialt utad gjennom holderen. Dorhylsen 105 blir presset nedad i boringen av en sterk fjær (ikke vist) satt under trykk over den. I figur 16 er anordningen vist med doren allerede senket ned i huset ved to stoppere, slik at kulene 121 er presset inn i det tredje spor 115e. Den smale boring i den nedre enden av styreringen 113 under skulderen 113s og over sporet 113g dekker radialt åpningene 112a, og hindrer kulene 121 fra å forlate holderhylsen 112. Kulene 121 stikker derfor ut av den indre overflate av holderhylsen. 112 inn i sporet 115e, som skrever over overgangen mellom holderhylsen 112 og sporet 115e, som vist i figur 16. Dette låser dorhylsen 105 aksialt til holderhylsen 112, og således til huset (fordi holderhylsen 112 er skrudd på huset ved 103s). Ingen aksial bevegelse av dorhylsen 105 i forhold til huset 101 tillates i denne utgangsstilling av syklusen.

Kulene 117 på glideren 116 blir presset radialt utad av den ytre overflate av dorhylsen 105, som presser kulene 117 inn i den nedre lomme 114g på skyttelhylsen 114. Tangen 114t blir presset nedad mot kulene i den nedre lomme 114g på grunn av den pressende virkning av bølgefjæren 118.

Når dorhylsen 15c skal bli forflyttet ned under kraft av den kraftige fjær for å åpne struperen (eller betjene en annen anordning ved aksial forskyvning), blir styrekanalen trykkpådratt, og trykket beveger styreringen 113 ned i ringrommet i forhold til huset 101 og dorhylsen 105. Selv om skyttelhylsen 114 er bevegbar inne i ringrommet forhold til styreringen 113, er kulen 117 holdt i glideren 117 innfanget i den nedre lomme 114g i skyttelhylsen 114 og blir presset mot den nedre kant a tangen 114t. Ettersom glideren 116 har skuldre på den øvre enden av åpningen 112b i holderhylsen, står skyttelhylsen 114 stille når styreringen 113 beveger seg ned, og fjæren 118 over den sammentrykkes.

Ved samme punkt på sin bevegelse krysser skulderen 113s på den nedre enden av kontrollringen 113 sporet 115c, som utsetter den større diameter for kulen 121, og kulen 121 kan da bevege seg radialt utad i holderhylsen 112 for å unnslippe fra sporet 115c i dorhylsen 105. Dette er best vist i Fig. 17. Når kulen 121 beveger seg radialt ut av dorsporet 115c, er dorhylsen 105 ikke lenger forbundet til huset gjennom holderhylsen 112, og er fri til å bevege seg ned i boringen. Derfor driver den sterke fjær over dorhylsen den nedad (langsomt på grunn av de høye friksjonskrefter) inntil sporet 115c passerer aksialt under kulen 121 slik at de ikke lenger kan entre sporet 115c som vist i Fig. 18.

Etter hvert som dorhylsen 105 beveger seg nedover, passerer det neste spor 15d opp på dorhylsen 105 radialt under kulene 117 holdt i det nedre spor 114g på glideren 116 som vist i Fig. 18. Dette kan arrangeres til å skje på den samme tid som den nedre kulebane 121 blir ekskludert fra sporene 115c, eller senere. Dette tillater kulen 117 å bevege seg radialt innad som vist i Fig. 18 til å skreve over grenseflaten mellom sporet 115d og skyttelhylsen 114. Kulene 117 blir skjøvet radialt innad inn i dorsporet 115d med fjæren 118 som skyver tangen 114t ned i forhold til dorhylsen 105. Den skrå profil på tangen 114t og den kurveformede flate på kulene overfører den aksiale bevegelse til radial bevegelse av kulen 117 inn i sporet 115d, som vist i

Fig. 18 og 19.

Den nedad bevegende tange 114t presser kulen 117 i sporet 115d, og passerer den så slik at kulene 117 da blir aksialt innrettet med det øvre spor 114 i den indre overflate av skyttelhylsen 114, akkurat når den nedre enden av skyttelhylsen 114 kontakter de nedre kuler 121. Ved dette punkt, er de øvre kuler 117 frie til å bevege seg radialt utad inn i det øvre spor 114h, slik at de nok en gang er frigjort fra dorhylsen 105.

Så når skyttelanordningen når formen vist i Fig. 19, blir skyttelhylsen 114 last av fra dorhylsen 105 slik at den kan skyves ned med fjæren 118 i forhold til styreringen 113 og holderhylsen 112 inn til formen vist i Fig. 21, hvor den nedre tupp av skyttelhylsen 114 presser mot den ytre overflate av den nedre kulebane 121.

Når de øvre kuler 117 er frigjort fra dorsporene 115, blir dorhylsen da nok en gang gjort fri til å bevege seg med boringen under kraften av den kraftige fjær i forhold til sperremekanismen 102, inntil sporet 115d frigjort av de øvre kuler 117 har beveget seg ned til å være aksialt på linje med den nedre kulebane 121; når sporet 115d har kommet i flukt med den nedre kulebane 121, har det neste spor 115e overfor ennå ikke nådd den øvre kulebane 117. Ved dette punkt skyver kraften på skyttelhylsen 114 fra fjæren 118 skyttelhylsen nedover over den ytre overflate av kulene 121 til å skulderstøte mot skulderen 113s på styreringen 113, som visti Fig. 21. Dette skyver kulene 121 inn i sporet 115d når det passerer langsomt nedunder åpningen 112a. Dette laser dorhylsen 105 nok en gang til holderhylsen 112, men bemerk at dorhylsen nå har beveget seg nedover ved et spor 115, og den øvre bane med kuler er nå i den øvre lomme 114h.

Ved dette punkt blir trykket som holder styrehylsen 113 ned ventilert av, og styreringen 113 beveger seg aksialt opp boringen i forhold til den stasjonære dorhylse 105. Skuldrene 113s og 113t henter opp skyttelhylsen 114 og trekker den oppad nok en gang. Tangen 114t kontakter den nedre flate på den øvre kulebane 117, og trekker dem opp den ytre overflate av doren inntil de er i flukt med det neste spor ovenfor 115e på dorhylsen 105, med dette punkt blir de skjøvet radialt inn i sporet 115e når tangen rir over deres ytre flate, som vist i Fig. 22. Gliderne 116 beveger seg med tangen 114t til den aksiale utstrekning gitt av åpningene 112b.

Når tangen 114t krysser de ytre overflate av kulene 117, kan de bevege seg radialt utad inn i de nedre lommer 114g, som losgjør fra dorhylsen 105, og klar for nok en syklus med trykksetting opp til å bevege dorhylsen 105 med nok et trinn.

Når den ønskede innstilling har blitt nådd, og dorhylsen 105 skal bli trukket tilbake, forflyttes styreringen 113 oppad i boringen, som henter opp skyttelhylsen 114 ved hjelp av skuldrene 113s/t og beveger den opp inntil den nedre lomme 114g er aksialt innrettet med de øvre kuler 117, som frigjør den til å bevege seg radialt utad og løsgjøre seg fra dorhylsen 105. Med dette punkt, som best vist i Fig. 23, blir den nedre kulebane 121 aksialt innrettet med gjeninnstillingssporet 113g under skulderen 113s på styreringen 113. Når begge kulebanene er løsgjortfra dorhylsen på denne måte, kan dorhylsen bli trukket tilbake ved bruk av en separat styreledning for å utøve høyt trykk på den for å gjeninnstille den til utgangsstillingen. Ettersom dette kun er en gjeninnstillingslinje, behøver den ikke å bli kalibrert til bestemte bevegelser til mellomliggende posisjoner.

Alternativt kan anordningen hentes opp til overflaten for ominnstilling.

Således kan dorhylsen (og struperen til hvilke den er festet) forflyttes trinnvis mellom sekvensmessige posisjoner som er definert ved de fysiske stoppere i sporene, og ikke ved variable faktorer slik som trykkforskjeller og volumer i injiserte fluider. Bevegelse i hver retning er mulig.

Avstandene mellom sporenes start og endepunkter (som definerer bevegelsens utstrekning for hver overgang) er den samme i eksempelet vist i tegninger. Som tidligere utførelser kan avstandene varieres om ønskelig, uten å endre aktiviseringstrykket, som kan bli holdt høyt for å minimere tapene.

Claims (23)

1. Anordning for å styre en brønninnretning, der anordningen omfatter et hus (1), en styreledning, en skyttelanordning (10,114) en dor (5, 30, 50,105) forbundet til brønninnretningen og er bevegbar inne i huset (1) mellom minst tre posisjoner, som hver definerer en annen konfigurasjon av anordningen; og en sperremekanisme omfattande en låsinnretning (12, 112) som er bevegbar i forhold til doren (5, 30, 50,105) for å kontakte doren til valgvis å låse doren i en av de minst tre posisjonene inne i huset; hvor låseinnretningen (12, 112) omfatter minst en pal (21, 121) på en av doren og låseinnretningen som er tilpasset til å gripe med et respektivt spor eller spalte på den andre av doren og låseinnretningen; hvor låseinnretningen (12, 112) blir aktivisert til å låse eller låse opp doren ved bevegelse av skyttelanordningen (10,114); ogkarakterisert vedat en trykkforskjell tilføres via styrelinjen til skyttelanordningen (10, 114) for å aktivisere skyttelanordningen til å iverksette låseinnretningen (12, 112) og frigjøre låseinnretningen (12, 112) fra doren (5, 30, 50, 105), for at tillate doren å bevege seg mellom de minst tre posisjonene.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat de minst tre posisjonene er definert ved spor (15-19, 35-39) på låseinnretningen (12,112).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller krav 2,karakterisert vedat sperremekanismen er aktiviserbar til selektivt å tillate suksessiv bevegelse av doren (5, 30, 50,105) fra en av de minst tre posisjonene til en annen.

4. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat sperremekanismen er tilpasset til å låse doren (5, 30, 50, 105) i en av de minst tre posisjonene inntil sperremekanismen blir aktivisert til å bevege doren (5, 30, 50, 105).

5. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat doren (5, 30, 50,105) er innrettet til å bevege seg i kun en retning.

6. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat de minst tre posisjonene er aksialt i avstand fra hverandre.

7. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat brønninnretningene er en glidehylseventil.

8. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat brønninnretningen er en struper (C), og at de minst tre posisjonene er sekvensielt graderte grader av struperens åpning.

9. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat bevegelsen til doren (5, 30, 50, 105) mellom tilstøtende posisjoner er den samme for hver overgang.

10. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat bevegelsen til doren (5, 30, 50,105) mellom tilstøtende posisjoner er forskjellig for hver overgang.

11. Anordning som angitt i krav 10,karakterisert vedat bevegelsen til doren (5, 30, 50, 105) i den første overgang er større enn bevegelsen til doren i senere overganger.

12. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat skyttelanordningen (10, 114) er aksialt bevegbar i forhold til doren (5, 30, 50, 105) og har et definert bevegelsespenn uavhengig av dorens posisjon.

13. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat låseinnretningen (12, 112) kan holde doren (5, 30, 50, 105) i posisjon mens skyttelanordningen (10,114) returnerer til sin utgangsposisjon for nok en syklus.

14. Anordning som angitt i ett av de foregående kravene,karakterisert vedat skyttelanordningen omfatter en skyttelhylse (10, 114)som vekselvirker med låseinnretningene (12,112) for å gripe med ogløsgjøre låseinnretningene (12,112) fra doren (5, 30, 50,105).

15. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat minst en pal (21, 121) er anordnet på låseinnretningen (12, 112) og kan forflyttes inn og ut av inngrep med minst et spor (15-19, 35-39) på doren (5, 30, 50, 105) ved bevegelse av skyttelanordningen (10,114).

16. Anordning som angitt i krav 15,karakterisert vedat palene (121) er holdt fanget på låseinnretningen (112) i spalter eller åpninger (112a) deri.

17. Anordning som angitt i ett av kravene 15-16,karakterisert vedat palen har avrundede skuldre.

18. Anordning som angitt i ett av kravene 15-17,karakterisert vedat palen har flate sider.

19. Anordning som angitt i ett av kravene 15-18,karakterisert vedat palen er sfæriske.

20. Anordning som angitt i ett av de foregående kravene,karakterisert vedat bevegelse av doren (5, 30, 50, 105) mellom ulike konfigurasjoner er definert ved sporene (15-19, 35-39) eller spalter.

21. Anordning som angitt i ett av de foregående kravene,karakterisert vedat sporene (15-19, 35-39) eller spaltene er aksialt brakt i avstand fra hverandre langs doren (5, 30, 50,105).

22. Anordning som angitt i ett av de foregående kravene,karakterisert vedat arrangementet av sporene (15-19, 35-39) eller spaltene innbefatter et returspor eller spalte for å lede bevegelsen til doren tilbake til sin utgangskonfigurasjon.

23. Anordning som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat den har en lukkelinje som overkjører interaksjonen mellom sperremekanismen med doren (30) og returnere anordningen tilbake til sin opprinnelige konfigurasjon ved enden av den siste overgang.