NO337548B1 - System og fremgangsmåte for retningsboring av et borehull - Google Patents

Description

I et mangfold av underjordiske omgivelser finnes det fluider man ønsker tilgang til. Man kan få adgang til fluidene og de kan produseres ved boring av borehull, det vil si brønnboringer, inn i den underjordiske formasjon som inneholder slike fluider. For eksempel, ved produksjonen av olje, bores en eller flere brønnboringer inn i eller gjennom en oljeholdig formasjon. Oljen strømmer inn i brønnboringen, hvorfra den produseres til en ønsket oppsamlingslokalisering. Brønnboringer kan brukes for et mangfold av beslektede prosedyrer, så som injeksjonsprosedyrer. Enkelte ganger bores brønnboringer generelt vertikalt, men andre applikasjoner benytter laterale brønnboringer eller avviksbrønnboringer.

Brønnboringer bores generelt med en borkrone som har en kutter som roteres mot formasjonsmaterialet for å kutte borehullet. Avviksseksjoner av brønn-boring kan dannes ved "skyving av borkronen" hvor borkronen skyves mot en borehullsvegg når den roteres, for å forandre retningen av boringen. I andre applikasjoner kan avviksbrønnboringen dannes ved "peking av borkronen" i en ønsket retning og ved anvendelse av vekt på borkronen for å bevege den i den ønskede retning. Et annet alternativ er å bruke en asymmetrisk borkrone og pulsvekt som påføres på borkronen, slik at den er tilbøyelig til å bore i en ønsket retning. Hver av disse teknikkene oppviser imidlertid problemer i forskjellige applikasjoner. For eksempel kan problemer oppstå når borehullets størrelse er større enn nominell diameter, eller når borehullets bergart er for myk. Andre problemer kan opptre når man forsøker å bore i en relativt høy vinkel gjennom harde lag. I denne sistnevnte omgivelse er borkronen ofte tilbøyelig til å følge mykere bergart, og penetrerer ikke tilfredsstillende de hardere lag av bergart.

I internasjonal patentsøknad WO 2005/054620, tidligere innlevert, men publisert etter den opprinnelige innleveringsdato for denne oppfinnelse, er det beskrevet forskjellige elektropulsborkroner, inkludert eksempler hvor fjerning av borekaks støttes av mekaniske kuttere eller skraper, og eksempler på ikke-roterende eksempler hvor elektropulsene gis en ønsket retning.

US 3506076 A beskriver en fremgangsmåte for retningsboring omfattende boring av et borehull med en roterende borkrone som har en flerhet av mekaniske kuttere som er designet til å kutte inn i en formasjon og forandring av boreretningen ved oppsprekking av formasjonsmateriale med en ikke-kuttende rettet energi (elektromagnetisk energi) som påføres på formasjonen i nærheten av borkronen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer generelt et system og en fremgangsmåte for boring av brønnboringer i et mangfold av omgivelser.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for retningsboring, omfattende boring av et borehull med en roterende borkrone som har en flerhet av mekaniske kuttere som er designet til å kutte inn i en formasjon, og forandring av boreretningen ved å påføre en ikke-kuttende rettet energi fra en ikke-kuttende rettet energikilde på en region av formasjonen i nærheten av borkronen på en valgt side av borkronen, der regionen av formasjonen er på siden av en senterlinje av borkronen og den valgte siden av borkronen sammenfaller med en ønsket boreretningen, og der den ikke-kuttende rettede energien gjentatt påføres regionen for å styre borkronen i den ønskede retningen, bestemme en boreretning for borkronen, og styre en påføring av den ikke-kuttende rettede energien til regionen av formasjonen for å fremme styring av borkronen i en ønsket boreretning, der å styre påføringen av den ikke-kuttende rettede energien omfatter å påføre den ikke-kuttende rettede energien til regionen for å øke vending av borkronen i retningen av regionen, og å innstille påføring av den ikke-kuttede rettede energien til regionen for å redusere vending av borkronen i retningen av regionen.

I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et system for retningsboring av et borehull i en formasjon, omfattende en borkrone omfattende en flerhet av mekaniske kuttere som roteres mot formasjonen for å kutte formasjonen, en elektromagnetisk mekanisme for retting av energi for å fremme retningsstyring boresystemet ved å påføre elektromagnetisk energi til én eller flere regioner av formasjonen i nærheten av omkretsen av borkronen, og et vekslingssystem for i bruk å rette den elektromagnetiske energien til én eller flere regioner i nærheten av én side av borkronen for å muliggjøre styrt boring av borkronen i en retning av den ene eller flere regionene.

Foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i kravene 2 - 4 og 7-19.

En borkronesammenstilling inkorporerer et system for retting av energi for å lette kutting av borehull. Selv om det samlede system og fremgangsmåte kan brukes i mange typer av omgivelser for dannelse av forskjellige brønnboringer, er systemet særlig nyttig som en styrbar sammenstilling som brukes til å danne avviksbrønnboringer.

Visse utførelser av oppfinnelsen vil heretter bli beskrevet med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor like henvisningstall angir like elementer, og: Figur 1 er et sideriss forfra av en boresammenstilling som danner en brønn-boring, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er en skjematisk illustrasjon av en utførelse av en boresammenstilling som kan brukes sammen med systemet som er illustrert på figur 1; Figur 3 er en skjematisk illustrasjon av en utførelse av en borkrone som inkorporerer en mekanisme for retting av energi som kan brukes sammen med det system som er illustrert på figur 1; Figur 4 er en skjematisk illustrasjon av en alternativ utførelse av en borkrone som inkorporerer en mekanisme for retting av energi som kan brukes sammen med det system som er illustrert på figur 1; Figur 5 er en skjematisk illustrasjon av en annen alternativ utførelse av en borkrone som inkorporerer en mekanisme for retting av energi som kan brukes sammen med det system som er illustrert på figur 1; Figur 6 er et sideriss av en boresammenstilling som er anordnet i en lateral brønnboring, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Figur 7 er et sideriss forfra av en annen utførelse av en boresammenstilling, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; og Figur 8 er et sideriss forfra av en annen utførelse av en boresammenstilling som er anordnet i en brønn, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

I den følgende beskrivelse er tallrike detaljer fremsatt for å tilveiebringe en forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Det vil imidlertid av de som har ordinær fagkunnskap innen teknikken forstås at den foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten disse detaljer, og at tallrike variasjoner eller modifikasjoner fra de beskrevne utførelser kan være mulige.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt boring av brønnboringer. En boresammenstilling brukes til å danne generelt vertikale brønnboringer og/eller avviksbrønnboringer. En mekanisme for retting av energi benyttes til å frakturere, splintre eller svekke formasjonsmateriale når boresammenstillingen beveger seg gjennom en underjordisk omgivelse. Mekanismen for retting av energi letter bore-prosessen og kan også brukes i en styrbar boresammenstilling for å hjelpe til med styring av sammenstillingen for eksempel å bore avviksbrønnboringer. Inn-retningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til anvendelse i de spesifikke applikasjoner som her er beskrevet.

Med generell henvisning til figur 1, illustreres et system 20 i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. I den bestemte utførelse som er illustrert, omfatter systemet 20 en boresammenstilling 22 som anvendes til å danne et borehull 24, eksempelvis en brønnboring. Boresammenstillingen 22 beveges inn i den underjordiske omgivelse via en passende borestreng 26 eller et annet utplasseringssystem. Brønnboringen 24 bores ofte fra en overflate 28 av jorden, nedover inn i en ønsket formasjon 30. I den illustrerte utførelse har brønn-boringen 24 en generelt vertikal seksjon 32 som går over mot en awiksseksjon 34 når boresammenstillingen 22 styres for å danne den laterale brønnboring.

I dette eksempel er boresammenstillingen 22 en roterende, styrbar boresammenstilling som har en eller flere faste kuttere 36 som roteres mot formasjonen 30 for å skjære bort formasjonsmateriale når brønnboringen dannes. Boresammenstillingen 22 omfatter også en mekanisme 38 for retting av energi som benyttes til å sprekke opp, bryte i stykker eller svekke formasjonsmateriale i nærheten av boresammenstillingen 22 når brønnboringen 24 dannes. Mekanismen 38 for retting av energi retter energi, så som elektromagnetisk energi, mot formasjonen for å frakturere eller på annen måte skade formasjonsmateriale. Denne ikke-kuttende teknikk supplerer virkningen av kuttere 36 for å lette dannelse av brønn-boringen 24. I tillegg kan den ikke-kuttende energi rettes til spesifikke regioner av formasjonen 30 for å muliggjøre styring av boresammenstillingen 22 selv gjennom harde formasjonsmaterialer eller formasjonsmaterialer som på annen måte er vanskelige å kutte.

Med henvisning til figur 2 tilveiebringes en skjematisk illustrasjon for å vise elementer av en utførelse av boresammenstillingen 22. I denne utførelse benytter boresammenstillingen 22 en borkrone 40 som har et borkronelegeme 41 og en eller flere av de mekaniske kuttere 36 for kutting av formasjonsmateriale. De mekaniske kuttere 36 er montert på borkronelegemet 41. Borkronen 40 roteres ved hjelp av en kilde 42 for mekanisk effekt, så som en elektrisk motor, som kan rotere borestrengen 26 enten ved overflaten eller nede i hullet, og som også kan roteres ved hjelp av en nedihulls elektrisk motor eller andre midler, så som en hydraulikkmotor, idet eksempler på disse er fortrengningsmotorer og turbiner. I tillegg tilføres elektrisk effekt ved hjelp av en forsyning 44 for elektrisk effekt. Den elektriske effekt kan brukes til å tilføre effekt til mekanismen 38 for retting av energi for tilveiebringelse av en styrt frakturering av formasjonsmateriale i nærheten av borkronen 40. I tillegg kan en styreinnretning 46 for retting av energi brukes til å styre påføringen av rettet energi på det omgivende formasjonsmateriale.

Bruken av rettet energi sammen med den mekaniske borkrone øker kutting av formasjonsmaterialer, særlig materialer så som hard bergart. Den rettede energi kan leveres til formasjonen 30 ved hjelp av for eksempel organer 48 for retting av energi som er fordelt rundt omkretsen av borkronen 40. Som omtalt mer fullstendig nedenfor, slike organer 48 for retting av energi kan brukes til sidekutting, det vil si at de forårsaker at boresammenstillingen 22 svinger i en ønsket retning ved tilføring av energi til organer på siden av borkronen som faller sammen med den ønskede forandring i retning. Hvis graden av svinging blir alt for stor, kan den energi som selektivt sendes til spesifikke elementer 48 innstilles for en del av tiden, eller mer energi kan fordeles til andre sider av borkronen for å øke fjerning av bergart i andre lokaliseringer omkring borkronen. Et eksempel på rettet energi er elektromagnetisk energi som kan tilføres i et mangfold av former.

Eksempler på borkroner 40 som er kombinert med mekanismer 38 for retting av energi er videre illustrert på figurene 3-5. Figurene illustrerer flere utførelser som er i stand til å benytte elektromagnetisk energi ved frakturering av underjordiske materialer for å danne borehull. For eksempel på figur 3 omfatter organer for retting av energi en flerhet av bølgeledere 50, så som fiberoptiske eller gass/- fluid-fylte organer. I denne utførelse blir elektrisk effekt som tilveiebringes av forsyningen 44 for elektrisk effekt pulset og ved hjelp av en laser 52 omdannet til pulset optisk effekt. Laserenergien rettes mot det formasjonsmateriale som omgir borkronen 40 via bølgeledere 50. Laserenergien varmer opp bergarten og ethvert fluid som befinner seg inne i bergarten til et nivå som bryter ned bergarten, enten gjennom termisk forårsaket oppsprekking, porefluidekspansjon eller material- smelting. Målet eller formasjonsmaterialet som laserenergien er rettet mot kan styres ved hjelp av styreinnretningen 46 for retting av energi. For eksempel kan et sjaltingssystem brukes til å rette den pulsede optiske effekt til spesifikke bølge-ledere 50 når den er anordnet langs en side av borkronen 40. Dette fremmer selv-sagt retningsbestemt svinging av borkronen for å danne for eksempel en lateral brønnboring.

I en annen utførelse, illustrert på figur 4, omfatter organer 48 for retting av energi en flerhet av elektroder 54. Elektroden 54 kan benyttes til levering av elektromagnetisk energi mot det materiale som omgir borkronen 40, for å bryte ned materialene og øke boresammenstillingens evne til å danne brønnboringen. I denne bestemte utførelse brukes elektroder 54 for elektrohydraulisk boring, hvor borkronen 40 og mekanismen 38 for retting av energi er nedsenket i fluid. Utvalgte elektroder 54 atskilles fra en jordleder og heves til en spenning inntil spenningen lades ut gjennom fluidet. Dette produserer en lokal fluidekspansjon, og, følgelig, en trykkpuls. Ved påføring av trykkpulsen nær det formasjonsmateriale som omgir borkronen 40, blir materialet oppsprukket eller brutt ned i stykker. Denne destruk-sjonen av materiale kan økes ved å benytte en faset elektrodeoppstilling. Igjen, ved tilføring av den elektriske effekt til utvalgte elektroder 54, kan nedbryting av omgivende materiale fokuseres langs en side av borkronen 40, hvilket øker evnen til å styre boresammenstillingen 22 i denne bestemte retning.

En annen utførelse av mekanismen 38 for retting av energi er illustrert på figur 5. I denne utførelse tilveiebringes elektrisk energi ved hjelp av forsyningen 44 for elektrisk effekt, og den styres av styreinnretning 46 for retting av energi for å tilveiebringe elektriske pulser til elektroder 56. De elektriske pulser muliggjør elektrisk pulset boring hvor elektrisk potensiale lades ut gjennom omgivende bergart, i motsetning til gjennom omgivende fluid, som med elektrohydrauliske boring. Når spenning lades ut gjennom bergarten nær elektrodene 56, blir bergarten eller et annet materiale frakturert for å lette dannelsen av borehullet 24. Som med de andre utførelser som er beskrevet ovenfor, kan elektrisk effekt selektivt tilføres til elektroder 56 langs en side av borkronen 40 for å øke styrbarheten av boresammenstillingen 22.

I de utførelser som er omtalt ovenfor, roterer organene 48 for retting av energi sammen med borkronen 40. Det er således ikke noe behov for at kompon entene forblir mekanisk stasjonære i forhold til den omgivende formasjon. Andre design og applikasjoner kan imidlertid benytte stasjonære komponenter, så som stasjonære mekanismer for retting av energi.

I tillegg kan organene 48 for retting av energi være anordnet i et mangfold av mønstre og lokaliseringer. Som illustrert kan hvert av organene 48 for retting av energi være posisjonert til å strekke seg til en borkronefront 58 av borkronen 40. Dette fremmer overføring av rettet energi til det nært omgivende formasjonsmateriale, hvilket øker nedbryting av det nærliggende formasjonsmateriale.

Borkronen 40 kan være tilvirket i et mangfold av former med forskjellige arrangementer av mekaniske kuttere 36 forbundet til borkronelegemet 41. For eksempel kan mekaniske kuttere 36 være festet til borkronelegemet 41 og/eller borkronen kan være utformet som en bisenterborkrone. I tillegg kan passasjer 60 være dannet gjennom borkronen 44 for å lede borefluid derigjennom. Passasjer 60 kan være dannet direkte i borkronelegemet 41, eller de kan være inkorporert i en utbyttbar dyse for å lede borefluid gjennom borkronens front 58. Borefluidet som ledes gjennom passasjer 60 hjelper til med å vaske borekaks bort fra borkronen 40. Det skal påpekes at disse kun er noen få eksempler på de mange mulige variasjoner av borkronen 40, og at andre typer av borkroner kan benyttes sammen med mekanismen 38 for retting av energi.

Med henvisning til figur 6 illustreres et detaljert eksempel på en type av boresammenstilling 22 hvor boresammenstillingen omfatter en roterbar, styrbar boresammenstilling. I denne utførelse omfatter boresammenstillingen 22 vektrør 62 gjennom hvilke det strekker seg en strømningspassasje 64 for levering av borefluid til utløpspassasjer 60 som strekker seg gjennom borkronens front 58. I den illustrerte utførelse ligger strømningspassasjen 64 generelt langs senterlinjen for vektrørene 62, og andre komponenter omgir strømningspassasjen. I en alternativ utførelse kan komponenter imidlertid ligge langs senterlinjen, og borefluidet kan rutes gjennom en ringformet passasje.

Som illustrert, mekanismen 38 for retting av energi omfatter organer 48 for retting av energi i form av elektroder 56 som er omgitt av et isolerende materiale 66. Elektrisk effekt genereres for eksempel av en turbin 68 som er posisjonert som en del av den styrbare boresammenstilling 22. Den effektgenererende turbin 68 kan imidlertid også være lokalisert fjerntliggende i forhold til boresammenstillingen 22. Elektrisk effekt som genereres av turbinen 68 brukes til å lade en repeterende pulset effekttilførselsenhet 70. I denne utførelse er den pulsede effekttilførsels-enhet 70 anordnet mellom turbinen 68 og borkronen 40, komponentene kan imidlertid være anordnet i andre lokaliseringer. Et eksempel på en repeterende pulset effekttilførselsenhet 70 er en Marx generator.

De pulser som utgis av den pulsede effekttilførselsenhet 70 kan komprimer-es ved hjelp av en magnetisk pulskompressor 72. I enkelte applikasjoner kan det for eksempel være at det som gis ut fra den pulsede effekttilførselsenhet 70 ikke har rask nok stigetid til elektrisk pulset boring. I slike applikasjoner kan den magnetiske pulskompressor 72 brukes til å komprimere pulsene. Mellom utladn-inger gjennom elektrodene 56, kan de individuelle pulser sjaltes mellom forskjellige elektroder 56. Som omtalt ovenfor, benyttelsen av spesifikke elektroder som for eksempel er anordnet langs en side av en borkrone 40 letter i betydelig grad styrbarheten av boresammenstillingen 22.

En større grad av styring over svingingen av boresammenstillingen 22 kan oppnås ved hjelp av styreinnretningen 46 for rettet energi, som i denne utførelse omfatter en retningssensorenhet 74. Sensorenheten 74 omfatter for eksempel akselerometeret 76 og magnetometeret 78 for å bestemme gjennom hvilken elektrode pulsen bør lades ut for å opprettholde eller forandre retningen av boringen. I dette eksempel er elektroder 56 anordnet i et symmetrisk mønster rundt den fremre flate av borkronen 40. Andre arrangementer av organer 48 for retting av energi kan imidlertid være valgt for andre applikasjoner. Mekanismen 38 for retting av energi brukes også i samvirkning med mekaniske kuttere 36 for mer effektivt å danne borekaks og tilveiebringe større styrbarhet av boresammenstillingen 22.

En annen utførelse av boresammenstillingen 22 er illustrert på figur 7. I denne utførelse omfatter boresammenstillingen 22 et akustisk avbildingssystem 80 for avbilding av nedihulls formasjoner under boring. Det akustiske avbildingssystem 80 omfatter for eksempel en akustisk mottakerseksjon 82 som har en akustisk mottaker og typisk en flerhet av akustiske mottakere 84. Som et eksempel kan akustiske mottakere 84 omfatte piezoelektriske transdusere. Den akustiske mottakerseksjon 82 kan være utformet som et vektrør som er koplet til en dempende seksjon 86. Den dempende seksjon 86 kan være dannet av et metallmateriale som er i stand til å tilveiebringe demping av de akustiske bølger som sendes derigjennom til de akustiske mottakere 84. Med andre ord, elektroder, så som elektrodene 56, tilveiebringer en akustisk kilde under de elektriske utlad-inger som brukes til å bryte ned formasjonsmateriale. De akustiske mottakere 84 brukes til å sanse de akustiske bølger som overføres gjennom og som reflekteres fra de forskjellige materialer som utgjør bergartformasjonen, hvilket tilveiebringer midlene for å avbilde formasjonen nede i hullet under boring.

Det bør tas ad notam at mekanismen 38 for retting av energi kan brukes i et mangfold av boresammenstillinger og applikasjoner. For eksempel, selv om bruken av ikke-skjærende rettet energi i betydelig grad bidrar til styrbarheten av en gitt boresammenstilling, fremmer bruken av mekanismen 38 for retting av energi også lineær boring. Som illustrert på figur 8, mekanismen 38 for retting av energi kan brukes sammen med et mangfold av borkroner 40, inkludert borkroner uten mekaniske kuttere. Tilstrekkelig rettet energi kan i tilstrekkelig grad ødelegge formasjonsmaterialer uten mekanisk kutting. Det resulterende borekaks kan vaskes bort med borefluid, som i konvensjonelle systemer. I tillegg kan størrelsen, antallet og arrangementet av organer 48 for retting av energi forandres i henhold til designen av boresammenstillingen 22, størrelsen av brønnboringen 24, de materialer man finner i formasjonen 30 og andre faktorer som påvirker dannelsen av borehullet.

Videre, boresammenstillingen 22 er egnet til bruk sammen med andre eller ytterligere komponenter og andre typer av borkroner. For eksempel kan mekanismen 38 for retting av energi kombineres med boresystemer som har et mangfold av konfigurasjoner. I tillegg kan mekanismen for retting av energi kombineres med alternative styresammenstillinger, inkludert styresammenstillinger av typen "peking av borkronen" og "skyving av borkronen".

Følgelig, selv om kun noen få utførelser av den foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet i detalj ovenfor, vil de som har ordinær fagkunnskap innen teknikken med letthet forstå at mange modifikasjoner er mulige uten i vesentlig grad å avvike fra denne oppfinnelses lære. Det er følgelig meningen at slike modifikasjoner skal inkluderes innenfor omfanget av denne oppfinnelse slik det er angitt i kravene.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for retningsboring, omfattende: boring av et borehull (24) med en roterende borkrone (40) som har en flerhet av mekaniske kuttere (36) som er designet til å kutte inn i en formasjon (30); og forandring av boreretningen ved å påføre en ikke-kuttende rettet energi fra en ikke-kuttende rettet energikilde (38) på en region av formasjonen (30) i nærheten av borkronen (40) på en valgt side av borkronen, der regionen av formasjonen (30) er på siden av en senterlinje av borkronen (40) og den valgte siden av borkronen (40) sammenfaller med en ønsket boreretningen, og der den ikke-kuttende rettede energien gjentatt påføres regionen for å styre borkronen i den ønskede retningen; bestemme en boreretning for borkronen (40); og styre en påføring av den ikke-kuttende rettede energien til regionen av formasjonen (30) for å fremme styring av borkronen (40) i en ønsket boreretning, der å styre påføringen av den ikke-kuttende rettede energien omfatter å påføre den ikke-kuttende rettede energien til regionen for å øke vending av borkronen i retningen av regionen, og å innstille påføring av den ikke-kuttede rettede energien til regionen for å redusere vending av borkronen i retningen av regionen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor regionen av formasjonen (30) befinner seg i nærheten av en omkretsen av borkronen (40) for å fremme sidekutting.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor den ikke-kuttende rettede energien er rettet mot ulike posisjoner i nærheten av omkretsen av borkronen (40) for å fremme sidekutting i enhver av de ulike posisjonene.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor den ikke-kuttende rettede energien påføres formasjonen (30) gjennom én eller flere rettede energimekanismer (38).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, hvor den rettede energimekanismen (38) holdes stasjonært i forhold til rotasjonen av borkronen (40).

6. System for retningsboring av et borehull (24) i en formasjon (30), omfattende: - en borkrone (40) omfattende en flerhet av mekaniske kuttere (36) som roteres mot formasjonen (30) for å kutte formasjonen; -en elektromagnetisk mekanisme (38) for retting av energi for å fremme retningsstyring boresystemet ved å påføre elektromagnetisk energi til én eller flere regioner av formasjonen (30) i nærheten av omkretsen av borkronen (40); og -et vekslingssystem for i bruk å rette den elektromagnetiske energien til én eller flere regioner i nærheten av én side av borkronen (40) for å muliggjøre styrt boring av borkronen (40) i en retning av den ene eller flere regionene.

7. System som angitt i krav 6, ytterliggere omfattende: én eller flere rettede energiorganer (48) designet for å rette den elektromagnetiske energien gjennom borkronen (40) til regioner i formasjonen (30).

8. System som angitt i krav 6, hvor de én eller flere energiorganene (48) er anordnet langs en omkrets av borkronen (40).

9. System som angitt i krav 7, ytterliggere omfattende: en retningssensor (74) designet for å oppfatte retningen til borkronen (40).

10. System som angitt i krav 9, hvor retningsstyreinnretningen omfatter et magnetometer (78).

11. System som angitt i krav 9, hvor retningsstyreinnretningen omfatter et akselerometer (76).

12. System som angitt i krav 7, ytterligere omfattende: en styringsinnretning (46) designet for å styre den elektromagnetisk rettete energimekanismen (38) til å rette elektromagnetisk energi til den ene eller flere regionene i formasjonen (30) for å endre retningen av borkronen (40).

13. System som angitt i krav 7, der den ene eller flere rettede energiorgan (48) omfatter elektroder (54) for å levere elektromagnetisk energi til formasjonen (30).

14. System som angitt i krav 7, der den ene eller flere rettede energiorgan (48) omfatter et optisk element (50) for å levere laserenergi til formasjonen (30).

15. System som angitt i krav 6, ytterligere omfattende en flerhet av elektroder (54) og en styreinnretning (46) for å styre tilførsel av elektromagnetisk energi til spesifikke elektroder (54).

16. System som angitt i krav 15, hvor den roterende boresammenstilling (22) videre omfatter en akustisk mottaker (82) for detektering av akustiske bølger som er et resultat av elektromagnetisk energi som tilføres gjennom elektroden (54).

17. System som angitt i krav 13, hvor den akustiske mottaker (82) omfatter en flerhet av piezoelektriske transdusere (84).

18. System som angitt i krav 15, hvor flerheten av elektroder (54) avsluttes generelt fluktende med en borkronefront av borkronen (40).

19. System som angitt i krav 15, hvor den minst ene elektrode (54) roterer sammen med borkronen (40).