NO337394B1 - Fortøyningssystem - Google Patents

Description

Fortøyningssystem

Oppfinnelsen angår en sammenføyning av to liner, en framgangsmåte for og anvendelse av en slik sammenføyning, samt et fortøyningssystem for flytende konstruksjoner, fortrinnsvis for oppdrettsanlegg og lignende.

Flytende konstruksjoner skal holdes i en gitt posisjon, og fortøyes vanligvis med liner som løper fra konstruksjonen til havbunnen og/eller til land i de tilfeller konstruksjonen ligger tilstrekkelig nært land. Linene forankres på havbunnen og/eller på land på hensiktsmessig måte i samsvar med kjent teknikk. Ulike forhold så som vind og strøm vil påvirke konstruksjonen, og store krefter i ulike retninger vil påføres linene som holder konstruksjonen på plass. Det er derfor svært viktig at ikke bare linene, men også sammenføyningen av linene er tilstrekkelig sterke til å motstå slike krefter over tid. Svikt i fortøyningssystemet kan resultere i havari av merdene, med påfølgende miljømessige konsekvenser og materielt og økonomisk tap for driver og/eller eier av anlegget.

I det etterfølgende beskrives oppfinnelsen relatert til oppdrettsanlegg for fisk i sjø, men den kan også anvendes i ferskvann og/eller for fortøyning av flytebrygger, offshore konstruksjoner og andre flytende konstruksjoner. Et oppdrettsanlegg omfatter en eller flere merder, fuglenett og utstyr for å holde fuglenett, samt fortøyningssystem for merdene. I tillegg kan et oppdrettsanlegg omfatte en eller flere flåter. Begrepet "oppdrettsanlegg" er kjent for en fagmann på området, og defineres derfor ikke ytterligere her.

Et tradisjonelt fortøyningssystem for oppdrettsanlegg omfatter en neddykket ramme av liner som omgir en eller flere merder, ankerliner fra rammen til forankring i havbunn eller land, liner fra rammen til flytelegemer, og liner fra rammen til selve merden. De ulike linene festes sammen i knutepunkt, og det blir ofte benyttet såkalte koblingsplater, så som metallplater med gjennomgående hull, hvor tauene festes ved hjelp av kauser og sjakler. Tradisjonelt benyttes det altså endel komponenter i metall, fortrinnsvis stål, og tyngden av slike komponenter må kompenseres i bæreevnen av flytekragen.

Med line er det i foreliggende søknad ment ethvert tau eller fiberstropp, med tilstrekkelig styrke som er egnet for formålet, både tvunnet og flettet, og uavhengig av antall kordeler. Linene kan enten være av syntetiske eller naturlige fiber, så som hamp, manila, nylon eller polypropylen.

Knutepunktene mellom de ulike linene er essensielle for å holde stabiliteten i anlegget, og må være utformet for å overføre og motstå krefter fra alle linene, både nedover-rettete fra ankerlinen(e), horisontale fra rammen og linene som går til selve merden, samt oppover-rettete fra linene som går til merden, og til flyteelementet. Det er ikke uvanlig at 16 liner som strekker seg i ulike retninger er koblet sammen i et slikt knutepunkt. Kjente løsninger ved knutepunktene omfatter som nevnt en metall-plate som medfører slitasje på linene over tid, og systemet må inspiseres regelmessig og slitte elementer må byttes ut ved behov. Ved inspeksjon må fortøyningssystemet heves til overflaten, hvilket både er et tungt og omfattende arbeid, men det er også et farefylt arbeid når slike komponenter heves og senkes.

Det er kjent å bruke tauverk som et alternativ til stål i deler av et fortøyningssystem, idet tauene knytes til hverandre i knuter. I knuter som vanligvis benyttes vil tauet bøyes i brå vinkler gjennom knuten, og bruddstyrken reduseres. For å opprettholde tilstrekkelig bruddstyrke må tauet overdimensjoneres.

I Norsk patentsøknad 20120444 er det beskrevet et knutepunkt i et fortøynings-system for et oppdrettsanlegg som beskrevet ovenfor, idet koblingsplaten og tilhørende sjakler og kauser er erstattet med et antall rundslinger. Det er imidlertid et problem når deler av fortøyningssystemet må byttes ut, idet rundslingene må skjæres av når knuten skal åpnes. Ved bruk av kniv eller lignende redskap er det stor fare for at underliggende tau også blir skadet når rundslingen skjæres opp.

I GB1443830 A er det beskrevet en måte for å koble sammen to liner slik at det dannes et knuteløst nett, men knutepunktene mellom linene er ikke låst til hverandre og kan løsne. Bendsling er en allmenn kjent teknikk for å sikre en knute, og er beskrevet i Gerald L. Findley, Seizing, Rope Works, 1999, Side 17-20.

Formål

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å framskaffe et fortøyningssystem uten de ovenfor omtalte problemene. Videre er det et formål å framskaffe et fortøynings-system med forbedret levetid, og hvor deler kan skiftes ut på en enkel og hensiktsmessig måte uten at hele systemet må heves og eventuelt byttes ut. Det er nok et formål at fortøyningssystemet skal være i drift selv om det blir utført vedlikehold og/eller bytte av enkeltkomponenter på systemet.

Oppfinnelsen

Formålet nås med en sammenføyning av to liner, en framgangsmåte for, og anvendelse av en slik sammenføyning samt et fortøyningssystem, i samsvar med den karakteriserende delen av de selvstendige patentkrav. Ytterligere fordelaktige trekk er gitt i de tilhørende, uselvstendige krav.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse anvendes ikke noe eksternt element for sammenføyning av de ulike linene i et knutepunkt, men linene festes direkte i hverandre. På denne måten oppnås en sikker sammenføyning uten eksterne elementer eller materialer som kan føre til slitasje og brudd på fortøyningssystemet, og uten ekstra tyngde. En sammenføyning i samsvar med foreliggende oppfinnelse er derfor betydelig lettere enn kjente løsninger, eksempelvis i forbindelse med knutepunkt i fortøyningssystem av oppdrettsanlegg. I de tilfeller det er hensiktsmessig kan flere liner festes sammen over et større område, framfor å danne faste koblingspunkt.

Sammenføyningen oppnås ved at det dannes et gjennomgående hull i hver av linene som skal føyes sammen, vinkelrett på linens lengderetning. Hullet skal være dannet mellom fibrene i linen, slik at linen opprettholder full styrke, idet ingen av fibrene er brutt, svekket og/eller ødelagt. Deretter føres en ende av den første linen gjennom hullet i den andre linen, og en ende av den andre linen gjennom hullet i den første linen. Endene strekkes ut slik at sammenføyningen strammes. I ulike utførelser kan linene være utstrakte slik at de enten strekker seg tilnærmet parallelt eller i vinkel på hverandre, eller den ene eller begge av linene kan være vinklet slik at endene av én line strekker seg i ulike retninger. I foretrukne utførelser av oppfinnelsen i forbindelse med et knutepunkt i et fortøyningssystem, er begge linene vinklet.

På denne måten oppnås en sammenføyning hvor hver av linene går gjennom den andre. Når det er strekk på endene av linene, er denne sammenføyningen selv-låsene, og vil ikke kunne løsnes og heller ikke beveges i forhold til en av linene. Som en ekstra sikkerhet skal sammenføyningen låses, slik at den ikke kan løsne selv om en eller flere av endene av linene er frie. Dette kan gjøres på flere måter, hvilket vil være opplagt for en fagperson.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er sammenføyningen sikret med en sikringsline, idet sikringslinen føres gjennom et gjennomgående hull som går tvers gjennom sammenføyningen, i samme plan som endene av linene. Hullet skal være dannet mellom fibrene i linene slik at linene opprettholder full styrke. Sikringslinen skal fortrinnsvis festes i seg selv, den kan eksempelvis være en tausjakkel. I en alternativ utførelse benyttes også en andre sikringsline for å sikre sammenføyningen, i det den andre sikringslinen også føres tvers gjennom et gjennomgående hull i sammenføyningen, fortrinnsvis omtrent vinkelrett på den første sikringslinen, og i samme plan som linene som er føyd sammen.

Med i "samme plan" er det her ment at sikringslinen skal føres gjennom sammenføyningen på en slik måte at hullet for sikringslinen går gjennom begge linene i sammenføyningen. Dersom sikringslinen føres gjennom sammenføyningen i et plan som er vinkelrett på planet for endene av den første og andre linen, kan sikringslinen få en bane mellom den første og andre linen, og dermed ikke bidra til å låse sammenføyningen.

Med "tausjakkel" er det i foreliggende søknad ment et tau med en løkke i en ende og en knute i den andre, eksempelvis en «Dyneema shackle». Knuten føres inn i løkken, og vil låse sjakkelen når den er i bruk. Dette vil være opplagt for en fagperson, og beskrives derfor ikke ytterligere her.

Som ytterligere sikring og forsterkning kan hele sammenføyningen bendsles, idet en bendsling legges rundt sammenføyningen og tilstøtende deler av linene. På denne måten vil ikke linene beveges i forhold til hverandre, selv om flere ender er frigjort.

Med en sammenføyning i samsvar med foreliggende oppfinnelse, kan eksempelvis linene som danner rammen rundt et oppdrettsanlegg festes i hverandre i skjæringspunkt, og endene av linene kan eksempelvis benyttes som ankertau. Linene til flytelegeme og til selve merden festes til sammenføyningen, eksempelvis kan slike liner festes ved bruk av tausjakkel, rundsling eller lignende som legges rundt sammenføyningen. På denne måten oppnås en fortøyning uten bruk av metall eller andre materialer som ofte gir slitasje på fortøyningen.

Linene som benyttes i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan være ethvert tau som er egnet for bruk ved fortøyning av oppdrettsanlegg, hvilket vil være opplagt for en fagperson. Det er imidlertid foretrukket å benytte tau hvor kordelene er flettet framfor tvunnet, for å unngå at det gjennomgående hullet i tauet glir ut og gir vandring i sammenføyningen mellom tauene.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives med referanse til et fortøyningsanlegg for oppdrettsanlegg hvor det benyttes tau, men sammenføyningen av to liner/tau kan selvsagt også benyttes i andre sammenhenger, hvilket vil være opplagt for en fagperson.

Eksempler

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med referanse til vedlagte figurer, hvor to flettete tau festes i hverandre for bruk i fortøyning av et oppdrettsanlegg, idet

figur 1 viser tauene som skal føyes sammen,

figur 2 viser tauene idet de føres gjennom det gjennomgående hullet i motstående tau,

figur 3 viser sammenføyningen etter gjennomføringen, og

figur 4 viser sammenføyningen etter bendsling.

I figur 1 er det vist et første tau 1, med en fri ende 2, og et andre tau 3 med en fri ende 4, etter at det er anordnet et gjennomgående hull 5, 6 gjennom tauene. Hullet 5,6 er anordnet slik at fibrene er bøyd til side, idet det ikke er brudd på noen av fibrene i lengderetningen for tauet. På denne måten er tauet 1,3 like sterkt som før det gjennomgående hullet 5,6 ble anordnet.

Figur 2 viser hvordan tauene forbindes, idet en fri ende 2 av det første tauet 1, føres gjennom hullet 6 i det andre tauet 3, og en fri ende 4 av det andre tauet 3, føres gjennom hullet 5 i det første tauet 1.

I figur 3 er sammenføyningen av det første tauet 1 og det andre tauet 2 vist etter at den frie enden 2,4 av hvert tau 1,3 er ført gjennom hullet 5,6 på motstående tau, og strammet. I den viste utførelsen går det første tauet inn og ut av sammenføyningen på samme side av det andre tauet, omtrent vinkelrett på seg selv. Det samme gjelder det andre tauet, og tauene vil dermed danne en X-form, hvor sammenføyningen er i midten. Det er en foretrukket løsning at begge endene av det første tauet er på samme side av det andre tauet, men vinkelen mellom enden som går inn og enden som ut av sammenføyningen kan variere, hvilket vil være opplagt for en fagperson.

I figur 3 er det også vist med stiplete linjer, hvordan et gjennomgående hull for en eventuell sikringsline kan gå gjennom sammenføyningen. En sikringsline kan fortrinnsvis være en tausjakkel som låses i seg selv.

I figur 4 er sammenføyningen vist i figur 3 vist med bendsling 7. Hele sammen-føyningen og tilstøtende ender av tauene er bendslet med et tynt tau, syntetisk eller av naturfiber, for ytterligere å sikre sammenføyningen av tauene. Bendslingen kan være i tillegg til, eller i stedet for en sikringsline.

I et fortøyningssystem for et oppdrettsanlegg kan rammen i fortøyningen utføres med liner som er sammenføyd med hverandre, med en sammenføyning i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Endene av linene kan eksempelvis benyttes til ankerliner. De øvrige linene i et fortøyningssystem, linene fra rammen til selve merden, og til flytelegeme kan fortrinnsvis festes i eller over sammenføyningen, eksempelvis med tausjakkel, rundsling eller lignende.

Eksemplet ovenfor hvor oppfinnelsen er beskrevet med referanse til bruk i et fortøyningssystem i et oppdrettsanlegg, er gitt for å illustrere oppfinnelsen og skal ikke benyttes for å tolke oppfinnelsen begrensende, i forhold til slik den er definert i de vedlagte krav.

Claims (15)

1. Sammenføyning av to liner (1, 3), hvor det er anordnet et gjennomgående hull (5, 6) i hver av linene i området for sammenføyningen, og at den første linen (1) er ført gjennom hullet (6) i den andre linen (3), og at den andre linen (3) er ført gjennom hullet (5) i den første linen (1), og at endene av linene er strammetkarakterisert vedat en eller flere sikringsliner er ført gjennom sammenføyningen i samme plan som den første og andre linen.

2. Sammenføyning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat endene av én line strekker seg i parallelt motsatte retninger.

3. Sammenføyning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat endene av én line strekker seg i en vinkel på hverandre.

4. Sammenføyning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en bendsling (7) omgir sammenføyningen og en tilstøtende del av den første og andre linen.

5. Framgangsmåte for sammenføyning av to liner (1, 3), idet det lages et gjennomgående hull (5, 6) i hver line i området for sammenføyningen, hvoretter en del av den første linen (1) føres gjennom hullet (6) i den andre linen (3), og en del av den andre linen (3) føres gjennom hullet (5) i den første linen (1), det trekkes i de delene som er ført gjennom hullene slik at sammenføyningen strammes,karakterisert vedat det dannes et gjennomgående hull i sammenføyningen, i samme plan som den første og andre linen, og at en sikringsline føres gjennom sammenføyningen og festes i seg selv.

6. Framgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det er en fri ende (2, 4) av linen (1, 3) som føres gjennom det gjennomgående hullet (5, 6) i motstående line.

7. Framgangsmåte i samsvar med 5 eller 6,karakterisert vedat det gjennomgående hullet dannes uten at fibrene i linen blir brutt.

8. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 5-7,karakterisert vedat et andre gjennomgående hull dannes gjennom sammenføyningen i samme plan som den første og andre linen, fortrinnsvis i en retning omtrent vinkelrett på den første gjennomgående hullet, og at en andre sikringsline føres gjennom dette hullet, og festes i seg selv.

9. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 5-8,karakterisert vedat sammenføyningen og en tilstøtende del av alle de fire utragende endene, bendsles.

10. Fortøyningssystem for flytende konstruksjoner, omfattende en neddykket ramme av et antall liner, ankerliner fra rammen til forankring i havbunn eller land, liner fra rammen til flytelegemer, og liner fra rammen til selve konstruksjonen,karakterisertved at linene i rammen er festet til hverandre med en sammenføyning i samsvar med krav 1.

11. Fortøyningssystem i samsvar med krav 12,karakterisert vedat endene av linene som utgjør rammen, og som rager ut av sammenføyningen, utgjør eller er forbundet til, ankerlinene.

12. Fortøyningssystem i samsvar med krav 10 eller 11,karakterisert vedat de øvrige linene er forbundet til sammenføyningen med en tausjakkel, rundsling eller lignende som er ført rundt sammenføyningen.

13. Fortøyningssystem i samsvar med et av kravene 10-12,karakterisert vedat de flytende konstruksjonene er et oppdrettsanlegg.

14. Anvendelse av en sammenføyning i samsvar med et av kravene 1-9, for fortøyning av en flytende konstruksjon.

15. Anvendelse i samsvar med krav 14, hvor den flytende konstruksjonen er et oppdrettsanlegg.