NO336597B1 - Nedihullsverktøy - Google Patents

Description

Nedihullsverktøy

Oppfinnelsen angår brønnapparat brukt ved boring og produksjon av olje og gass og især et verktøy som styrer sirkuleringen av fluid i et borehull for å hindre at fluidtrykk nede i brønnen negativt påvirker en formasjon.

US2004/0069496 kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

Det anses ønskelig ved boring etter olje og gass å kunne resirkulere fluid i borehullet. Typisk blir fluid sirkulert ned en arbeidsstreng og blir deretter ført tilbake opp igjennom ringrommet mellom arbeidsstrengen og brønnveggen til overflaten. På grunn av dynamikken av pumpning av fluid ned gjennom arbeidsstrengen og løfte det til overflaten, blir det tilført økt fluidtrykk i borehullet som, hvis det utsettes for den produserende formasjon, negativt kan påvirke brønnproduksjonen.

Permanent isolering av en formasjon kan oppnås ved å sementere en foring eller et annet rør i borehullet ved formasjonen. Dette tilveiebringer en permanent barriere mellom formasjonen og ringrommet. Imidlertid begrenser en slik anordning fremtidig utviklinger rundt formasjonen. Følgelig har det blitt utviklet pakninger for midlertidig å isolere formasjonene. Disse bruker ekspanderbare materialer som fyller ringrommet mellom arbeidsstrengen og borehullsveggen over formasjonen. Disse har ulempen med å fastlegge beliggenheten av strengen i borehullet når pakningen ekspanderes og krever en anordning for å ekspandere pakningen når den når ønsket sted.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et nedihullsverktøy som muliggjør selektiv isolering av en formasjon mot fluidtrykket innført i et brønnhull uten å bruke en anordning for å energisere en pakning og gjør det mulig når som helst å fjerne verktøyet i borehullet.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et nedihullsverktøy som gjør det mulig å isolere en formasjon mot fluidtrykk innført i et borehull under sirkulering av fluid gjennom verktøyet under verktøyets bevegelse.

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et nedihullsverktøy for bruk ved isolering av en formasjon mot fluidtrykk innført i et borehull, idet verktøyet omfatter et elementlegeme som kan koples i en arbeidsstreng til en aksial boring som tilveiebringer passasje for fluid mellom et aksialt innløp og utløp gjennom arbeidsstrengen, et permanent tetningselement anbrakt rundt elementetlegemet for kontakt med en vegg av borehullet, et eller flere første radiale utløp gjennom legemet på en første side av tetningselementet og et eller flere andre radiale utløp anbrakt gjennom legemet på en motstående side av tetningselementet, flere ventilelementer som kan aktiveres sekvensielt for å: tilveiebringe en første sirkulasjonsbane rundt tetningselementet via de radiale utløp og uavhengig av aksialboringen, forstyrre en aksial strømbane mellom det aksiale innløp og utløp og tilveiebringe en andre sirkulasjonsbane fra den aksiale boring gjennom de første radiale utløp og gjenetablere den aksiale strømningsbane samtidig som den andre sirkulasjonsbane opprettholdes.

Selektiv sirkulering gjennom den permanente tetning, gjør at verktøyet og arbeidsstrengen fortrinnsvis både kan dreies og beveges frem og tilbake uten tap av tetning mot borehullsveggen. Sekvensiell blokkering av den aksiale boring og de radiale utløp isolerer formasjonen mot fluidtrykket i arbeidsstrengen og i ringrommet over tetningselementet for å hindre at trykket blir overført til formasjonen.

Fortrinnsvis er det permanente tetningselement en avledningskopp. Koppen kan omfatte et endeløst bånd av gummi med en overflate som kontakter borehullsveggen. Perifere kanter av båndet kan anbringes under motstående lepper anordnet på elementets legeme. Disse hindrer tetningselementet i å beveges på legemet når arbeidsstrengen beveges i borehullet. Tetningselementet kan anbringes for å dreie i forhold til legemet.

Hvert ventilelement kan anbringes i aksialboringen av elementets legeme og omfatter fortrinnsvis en aksial passasje på linje med den aksiale boring av elementets legeme. Ventilelementene kan betraktes som innerhylser og kan flettes sammen innenfor aksialboringen.

Hvert ventilelement kan holdes i en respektiv første og andre posisjon av en tapp eller annen mekanisk anordning som kan gjøres ubrukelig eller fraktueres ved en bestemt last eller kraft. F.eks. kan et eller flere ventilelementer holdes i deres respektive første og andre posisjon av en eller flere skjærtapper. Alternativt kan en hydraulisk anordning brukes for å holde hvert ventilelement i den respektive første posisjon.

Fortrinnsvis omfatter verktøyet en demper eller bremse. Denne virker for å hindre at flere enn et sett av skjærtapper skjæres samtidig slik at verktøyet kan drives sekvensielt.

Hvert ventilelement kan tilpasses for å samvirke med en respektiv aktueringsanordning for å aktuere bevegelsen av ventilelementet mellom de respektive posisjoner. Et eller flere ventilelementer kan omfatte minst et kulesete og justeringsanordningen kan f.eks. være en fallkule som egner seg for å lande på kulesetet for midlertidig å blokkere den aksiale passasje gjennom apparatet og derved muliggjøre en økning i fluidtrykket som kan skjære tappen eller annen anordning for å holde ventilelementet i en første posisjon.

Fortrinnsvis omfatter hvert ventilelement minst en radial port. Den minst ene radiale port kan stå overfor første eller andre radiale utløp.

Fortrinnsvis kan verktøyet også omfatte en eller flere omføringskanaler som tilveiebringer en fluidstrømningspassasje gjennom verktøyet, uavhengig av aksialboringen. Disse kanalene gjør at fluidet kan strømme forbi tetningselementet.

Fortrinnsvis kan hvert radiale utløp knyttes til en filtreringsanordning for å hindre inntrengning av partikler eller avfall i apparatets elementlegeme.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å isolere en formasjon mot fluidtrykk innført i borehullet, omfattende trinnene: (a) kople et verktøy til en arbeidsstreng, idet verktøyet omfatter et permanent tetningselement anbrakt derpå og utløp derigjennom for å føre fluid rundt elementet, (b) kjøre verktøyet inn i borehullet mens fluidet får føres forbi tetningselementet gjennom en omføringskanal rundt tetningselementet i

verktøyet,

(c) tette tetningselementet mot borehullsveggen,

(d) slippe en første kule gjennom arbeidsstrengen for å drive en ventil i verktøyet for å hindre en aksial strømningsbane og sirkulere fluid fra den

aksiale boring radialt ut av verktøyet over tetningselementet,

(e) bevege arbeidsstrengen samtidig som tetningen opprettholdes og (f) slippe en andre kule gjennom arbeidsstrengen for å drive en ventil i verktøyet for å gjenetablere den aksiale strømningsbane og samtidig opprettholde sirkulasjonen av fluid radialt ut av verktøyet over tetningselementet.

En utførelse av oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende, der:

Fig. 1 er et riss delvis i snitt gjennom et brønnverktøy i en første driftsposisjon ifølge en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 viser verktøyet på fig. 1 i en andre driftsposisjon og fig. 3 viser verktøyet på fig. 1, i en tredje driftsposisjon.

På fig. 1 på tegningene er det vist et brønnverktøy, nedihullsverktøy, generelt benevnt med nr. 10, ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Verktøyet 10 omfatter et langstrakt elementlegeme 12 med et aksialt innløp 14 og et aksialt utløp 16. Utløpet 16 står aksialt ovenfor innløpet 14 for å tilveiebringe en aksial boring 18 gjennom verktøyet 10.

Elementlegemet 12 er forsynt med festeanordninger 20, 22 i hver ende, i form av en hunn/hann-del for tilkopling av verktøyet 10 i en arbeidsstreng eller borestreng (ikke vist).

På en ytterflate 24 av legemet 12 er det anbrakt et tetningselement 26. Tetningselementet 26 omfatter en gummikopp anordnet perifert rundt legemet 12. En midtre del 28 av elementet 26 er løftet for å tilveiebringe en tetningsplate 30. Tetningsplaten 30 kontakter veggen av borehullet for å blokkere fluidtrykket som passerer verktøyet 10 i ringrommet mellom verktøyet 10 og veggen av borehullet. Ender 32, 34 av elementet 26 holdes under motstående, overhengende lepper 36, 38 på ytterflaten 24. Under den nedre leppe 38 er det en lagringsring 39. Således kan tetningselementet 26 dreie i forhold til legemet 12. Under bruk kan tetningselementet 26 holdes statisk mens legemet 12 dreies via strengen.

Et første radialt utløp 40 er tilveiebrakt i elementlegemet 12 i form av flere radialt anbrakt åpninger. Dyser kan anbringes i åpningene av de første, radiale utløp 40 for å forbedre rengjøringseffektiviteten av fluidet som støtes ut fra utløpene 40 mot borehullsveggen hvor verktøyet 10 brukes.

Et andre, radialt utløp 42 er også tilveiebrakt i elementlegemet 12 i form av flere radialt anbrakte åpninger. Som vist er de radiale utløp 40, 42 rettet motsatt i en vinkel i forhold til den aksiale boring 18. Dette gir en effektiv føring av fluidet til og ut av utløpene 40, 42. De radiale utløp 40, 42 er anbrakt på hver side av tetningselementet 26.

I den aksiale boring 18 er det et første ventilelement, generelt benevnt 44. Ventilelementet 44 har også et innløp 46 og et utløp 48 med en aksial passasje 50 mellom disse. Ventilelementet 44 omfatter fem radiale porter 52a-f i form av flere radialt anbrakte åpninger anordnet langsetter lengden. Mot utløpene 48, og innenfor passasjen 50, er det anbrakt et første kulesete 54. Det første kulesete 54 vil hindre passasjen av en kule med en første diameter gjennom ventilelementet 44. Mot innløpet 46 i passasjen 50 er det anbrakt et andre kulesete 56. Det andre kulesetet 56 vil hindre passasjen av en kule med en andre diameter gjennom ventilelementet 44, idet den første diameter er mindre enn den andre.

I den aksiale boring 18 er det også et andre ventilelement, generelt vist som 58. Ventilelementet 58 har også et innløp 60 og et utløp 62 med en aksial passasje mellom disse hvor det er anbrakt det første ventilelement 44. Hvert ventilelement 44, 58 kan betraktes som en hylse og hylsene er flettet sammen i boringen 18 av verktøyet 10.

Det andre ventilelement 58 omfatter en radial port 64 i form av flere radialt anbrakte åpninger perifert anordnet på elementet 58. På ytterflaten 66 av elementet 58 er det anbrakt flere langsgående kanaler 68. På innerflaten 70 av elementene 58 er det anbrakt flere langsgående kanaler 72. For å sikre at kanalene 68, 72 står overfor portene 52, 64 og de radiale utløp 40, 42 kan lokaliseringstapper og slisser anordnes mellom legemet 12 og ventilelementene 44, 58.1 en alternativ utførelse er kanalene 68, 72 erstattet med et par perifert anbrakte fordypninger rundt overflatene henholdsvis 66 og 70.

Som vist på fig. 1 holdes ventil elementene 44, 58 innledningsvis sammen via en første skjærtapp 74. Det andre ventilelement 58 blir også holdt til elementlegemet 12 av en andre skjærtapp 76. Den andre skjærtapp 76 er konstruert for å skjære ved et lavere trykk enn den første skjærtapp 74.

Tetninger er tilveiebrakt mellom legemet 12 og ventilelementene 44, 58 for å hindre inntrengning av fluid fra omføringskanalene til boringen 18.

Andre filtre kan anordnes over de radiale utløp 40, 42 for å hindre at avfall trenger inn i kanalen 68 og blokkerer passasjen.

Under bruk er ventilelementene 44, 58 anbrakt i boringen 18 og holdt av skjærtappene 74, 76. Dette er vist på fig. 1 og kan betraktes som den første posisjon. Verktøyet 10 blir så montert på en arbeidsstreng og kjørt inn i et borehull til en posisjon over en formasjon eller en annen brønnkomponent som må isoleres.

I den første posisjon kan fluid sirkulere gjennom arbeidsstrengen via verktøyet 10 ved å føres inn i innløpet 14 og forbi gjennom boringen 18 og ut gjennom utløpet 16. Fluid som sirkulerer opp gjennom ringrommet mellom verktøyet 10 og veggen av borehullet vil bli ført inn i verktøyet 10 ved det radiale utløp 42 og ført gjennom kanalene 68 bak tetningselementet 26 og igjen føres inn i ringrommet over tetningselementet 26 ved at det føres ut av det radiale utløp 40. På denne måte kan tetningselementet 26 holdes i kontakt via tetningsflaten 30 med veggen av borehullet. På grunn av fleksibiliteten og selvjusteringen av elementet 26, kan arbeidsstrengen sammen med verktøyet 10 dreies og beveges frem og tilbake i brønnhullet mens det opprettholdes tetning mellom de to. Kanalen 68 sikrer en utjevning av fluidtrykket på hver side av tetningselementet 26 som hindrer problemer med støt og suging.

Etter fluidfylling ved innkjøring, kan fluid nå flyttes vekk fra verktøyet 10. Dette oppnås ved å slippe en kule 80 gjennom arbeidsstrengen inn til boringen 18 og gjennom passasjen 50. Kulen 80 vil komme til å hvile på setet 54 av det første ventilelement 44. Når kulen 80 er anbrakt på setet 54, blir fluidstrømmen midlertidig hindret gjennom verktøyet 10 så lenge ventilelementene 44, 58 holdes i den første posisjon. Dette gjør at fluidtrykket kan bygges opp over kulen 80 fra fluidet som pumpes ned gjennom arbeidsstrengen, inntil kraften på kulen 80 og ventilelementene 44, 58 blir tilstrekkelig for å skjære den andre tapp 76. Etter at dette oppstår blir ventilelementene 44, 58 beveget ned gjennom boringen 18 i elementlegemet 12 inntil det andre ventilelement 53 blir stoppet av en skulder 82 i boringen 18. Verktøyet 10 blir deretter, ved det som generelt her kalles den andre posisjon.

Et annet trekk ved verktøyet 10 er en demper eller en bremse. Når verktøyet 10 er i den første posisjon, kan fluid i boringen 50 strømme inn i kanalen 72 og gjennom kanalen 66 via en port 65 i ventilelementet 58. Når verktøyet 10 beveges til den andre posisjon, beveges ventilelementene 44, 58 sammen over legemet 12. Under bevegelsen blir kanalen 66 redusert i størrelse som motstående flater av kanalen 66 på elementet 58 og legemet 12 blir ført sammen. Fluidet i kanalen 66 blir således klemt ut gjennom porten 65 under bevegelsen. På grunn av portens 65 dimensjoner, kan fluid bare langsomt slippe inn i boringen 50 og dette regulerer bevegelsen av ventilelementene 44, 58 i forhold til legemet 12. Således hindres en eventuell bremsevirkning på skjærtappene 76 og det vil således ikke være noen risiko for at tappene 74 skjærer samtidig. Fluidene som langsomt slipper ut gjennom porten 65, forbedrer dempnings- eller bremseeffekten mellom bevegelsen av legemet 12 og elementene 44, 58.

Fig. 2 viser verktøyet 10 i den andre posisjon. Like deler som på fig. 2 har fått samme referansenummer, for tydelighets skyld.

Når verktøyet 10 er i den andre posisjon blir utløpene 16 stengt av kulen 80 som blokkerer boringen 13. Dette hindrer fluid i å passere ned gjennom arbeidsstrengen forbi verktøyet 10. Bevegelsen av ventilelementene 44, 58 får det radiale utløp 42 i legemet 12 under tetningselementet 26 til å blokkeres av ventilelementet 58. Omføringskanalen 68 blir stengt. Det vil nå ikke være noe fluidstrøm i arbeidsstrengen eller i ringrommet under tetningselementet 26 og brønnen blir effektivt avstengt. Eventuell formasjon anbrakt under tetningselementet 26 blir isolert mot fluidtrykket i arbeidsstrengen og i ringrommet over tetningselementet 26.

Fluid blir forflyttet fra boringen 18 av arbeidsstrengen til ringrommet over tetningselementet 26 og tilveiebringer en sirkulasjonsbane i borehullet. Dette oppnås, som i den andre posisjon, ved at portene 52c og 64 på ventilelementene 44, 58 står overfor det første, radiale utløp 40 på legemet 12.

Når verktøyet 10 må fjernes fra borehullet, blir en andre kule 84 frigjort til arbeidsstrengen. Kulen 84 vil komme til å hvile på setet 56 på det første ventilelement 44. Når kulen 84 er anbrakt på setet 56, blir fluidstrømmen midlertidig hindret gjennom verktøyet 10 så lenge ventilelementene 44, 58 forblir i den andre posisjon. Dette medfører at fluidtrykk bygges opp over kulen 84 fra fluidet som pumpes ned gjennom arbeidsstrengen, inntil kraften på kulen 84 og ventilelementene 44, 58 blir tilstrekkelig for å skjære den første tapp 74 mellom elementene 44, 58. Etter at dette oppstår, beveges det første ventilelement 44 ned gjennom det andre ventilelement 58 inntil det blir stoppet av en skulder 86 i boringen 18. Verktøyet 10 blir så ved det som generelt her kalles den tredje posisjon.

Det henvises nå til fig. 3 som viser verktøyet 10 i den tredje posisjon. Like deler som på fig. 1 og 2 har fått samme referansenummer for tydelighets skyld.

Forflytningen av ventilelementene 44, 58 i forhold til hverandre får andre fluidstrømningsbaner til å avdekkes. Det andre kulesete 56 blir anordnet mellom en øvre ende av det første ventilelement 44 og porten 52a i elementet 44.1 den tredje posisjon ligger disse delene over kanalen 72 i det andre ventilelement 58. Således kan fluid vandre fra boringen 18 gjennom kanalen 72 og returnere til boringen 18 via porten 52a forbi kulen 84. Port 52b står nå overfor porten 64 og det radiale utløp 40, slik at fluid i ringrommet over tetningselementet 26 blir ført inn i boringen 18. Andre porter 52e, 52f som er anordnet på hver side av det nedre kulesete 54, blir nå anbrakt under det andre ventilelement 58 og således blir en fluidpassasje tilgjengelig mellom det første ventilelement 44 og legemet 12 på dette punkt. Fluid i boringen 18 kan forlate passasjen 50 via porten 52e og vandre gjennom boringen 18 i kontakt med legemet 12 og returnere til passasjen 50 gjennom porten 52f og ut gjennom utløpet 16. Denne strømningsbane går forbi den første kule 80. På denne måte kan arbeidsstrengen sammen med verktøyet fjernes fra borehullet.

Hovedfordelen med oppfinnelsen er at den tilveiebringer et brønnverktøy som muliggjør selektiv isolering av en formasjon mot fluidtrykk som innføres i et borehull, uten å kreve en anordning for å energisere en pakning. En annen fordel er at verktøyet kan beveges i borehullet når som helst og samtidig tilveiebringe en trykkbestandig tetning mellom arbeidsstrengen og borehullsveggen. En annen fordel med oppfinnelsen er at den tilveiebringer en brønnavstengningsanordning hvor fluidstrømmen kan føres fra verktøyet igjen og gjenetableres gjennom verktøyet.

Det vil fremgå for en fagmann at forskjellige modifikasjoner og forbedringer kan utføres uten at oppfinnelsens omfang fravikes. F.eks. er typisk fire åpninger tilveiebrakt ved hver av portene og utløpene, men dette kan økes eller minskes samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig strømningsrate gjennom portene og utløpene. Andre mekaniske anordninger, f.eks. fjærer kan brukes i stedet for skjærtappene. Slike fjærer vil automatisk gjeninnsette verktøyet når fallkulene fjernes.

Claims (17)

1. Nedihullsverktøy for bruk ved isolering av en formasjon mot fluidtrykk innført i et borehull, hvor nedihullsverktøyet omfatter et elementlegeme (12) tilkoplet en arbeidsstreng med en aksial boring som tilveiebringer passasje for fluid mellom et aksialt innløp (14) og et aksialt utløp (16) gjennom arbeidsstrengen, et permanent tetningselement (26) anbrakt rundt elementlegemet for kontakt med en vegg av borehullet,karakterisert vedet eller flere første radiale utløp gjennom legemet på en første side av tetningselementet og et eller flere andre, radiale utløp (40,42) anbrakt gjennom legemet på en motstående side av tetningselementet, flere ventilelementer (44,58) som er aktuerbare sekvensielt for å a) tilveiebringe en første sirkulasjonsbane rundt tetningselementet via de radiale utløp og uavhengig av aksialboringen, b) hindre en aksial strømningsbane mellom det aksiale innløp og aksiale utløp og tilveiebringe en andre sirkulasjonsbane fra den aksiale boring gjennom det første radiale utløp, og c) gjenetablere den aksiale strømningsbane samtidig som den andre sirkulasjonsbane opprettholdes.

2. Nedihullsverktøy ifølge krav 1,karakterisert vedat det permanente tetningselement er en avledningskopp (26).

3. Nedihullsverktøy ifølge krav 2,karakterisert vedat de perifere kanter (32, 34) av koppen er anbrakt under motstående lepper (36, 38) anordnet på elementlegemet.

4. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat tetningselementet er anordnet for å dreie i forhold til legemet.

5. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat hvert ventilelement er anbrakt i den aksiale boring (18) av elementlegemet.

6. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat ventilelementene er hylser som er sammenflettet i den aksiale boring (18).

7. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat hvert ventilelement holdes i en henholdsvis første posisjon av en mekanisk anordning (74, 76) som blir ubrukelig eller frakturert ved en bestemt belastning eller kraft.

8. Nedihullsverktøy ifølge et av kravene 1-6,karakterisert vedat hvert ventilelement holdes i en respektiv første posisjon av en hydraulisk anordning.

9. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat verktøyet omfatter en demper eller bremse (66, 65).

10. Nedihullsverktøy ifølge krav 7,karakterisert vedat hvert ventilelement er tilpasset for å samvirke med en respektiv aktueringsanordning (56, 84, 50, 80) for å aktuere bevegelsen av ventilelementet mellom henholdsvis første og andre posisjon.

11. Nedihullsverktøy ifølge krav 10,karakterisert vedat et eller flere ventilelementer omfatter minst et kulesete (54, 56) og aktueringsanordningen er en fallkule (80, 84) som egner seg for å lande på kulesetet for midlertidig å blokkere den aksiale passasje gjennom apparatet og derved gjøre det mulig å øke fluidtrykket som kan operere anordningen for å holde ventilelementet i den første posisjon.

12. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat hvert ventilelement omfatter minst en radial port (52C, 64) som står overfor et radialt utløp (40).

13. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat vertkøyet omfatter en eller flere omføringskanaler (68, 72) som tilveiebringer en fluidstrømspassasje gjennom verktøyet uavhengig av den aksiale boring for å omføre tetningselementet.

14. Nedihullsverktøy ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat hvert radiale utløp er tilknyttet en filtreringsanordning for å hindre inntrengning av partikler eller avfall i elementlegemet av apparatet.

15. Fremgangsmåte for å isolere en formasjon mot fluidtrykk innført i borehullet, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) kople et verktøy (10) til en arbeidsstreng, idet verktøyet omfatter et permanent tetningselement (26) anbrakt derpå og utløp (40, 42) derigjennom for å føre fluid rundt elementet, (b) kjøre verktøyet inn i borehullet mens fluid får føres om tetningselementet, ved omføring gjennom en omføringskanal (68, 72) rundt tetningselementet i verktøyet, (c) tette tetningselementet mot borehullsveggen,karakterisert vedat (d) føre en første kule (80) gjennom arbeidsstrengen for å operere en ventil (58) i verktøyet for å hindre en aksial strømningsbane og sirkulere fluid fra den aksiale boring radialt ut av verktøyet over tetningselementet, (e) bevege arbeidsstrengen og samtidig opprettholde tetningen, og (f) føre en andre kule (84) gjennom arbeidsstrengen for å operere en annen ventil (44) i verktøyet for å gjenetablere den aksiale strømningsbane og samtidig opprettholde sirkulasjonen av fluid radialt ut av verktøyet over tetningselementet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisert vedat trinn (e) omfatter dreining av arbeidsstrengen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16,karakterisert vedat trinnet (e) omfatter vekselvirkning av arbeidsstrengen.