NO336256B1

NO336256B1 - Støtteanordning for støtte av en last til en struktur

Info

Publication number: NO336256B1
Application number: NO20100235A
Authority: NO
Inventors: Inge-Svenn Nærø; Severin Åkervik Ulstein
Original assignee: Themis Create As
Priority date: 2010-02-17
Filing date: 2010-02-17
Publication date: 2015-06-29
Also published as: WO2011102734A1; EP2536620A1; NO20100235A1; BR112012020547A2; AU2011216609A1; US20130037675A1; WO2011102736A1; SG183355A1; EP2536621A1; US20130038078A1

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelsen angår en støtteanordning for støtte av en last til en struktur, og en støtteanordning for støtte av en last.

Bakgrunn

Under offshore løfteoperasjoner, slik som operasjoner relatert til olje- og/eller gassproduksjon, er det et behov for å løfte en støtteanordning for støtting av en last til en struktur. F.eks. kan lasten være en slange som skal kobles mellom en fast plattform og et bevegelig fartøy nær den faste plattformen for overføring av fluid mellom plattformen og fartøyet. En første ende av slangen er koblet til et fluidoverføringssystem på plattformen, mens en andre ende av slangen er festet til en støtteanordning, hvor støtteanordningen er tilpasset til å bli koblet til en struktur hos fartøyet. Når støtteanordningen er støttet til strukturen hos fartøyet, blir slangen koblet til et fluidoverføringssystem hos fartøyet, og fluidoverføring kan utføres gjennom slangen Etter fluidoverføringen må en frakobling av støtteanordningen fra strukturen på fartøyet skje, før fartøyet kan forlate plattformen.

Det er flere problemer relatert til slike operasjoner. På grunn av sikkerhetsaspekter må det være en minimumsavstand mellom den faste plattformen og fartøyet for å hindre kollisjon. Dermed anvendes ofte en kran for å løfte støtteanordningen fra plattformen til fartøyet. Det skal her bemerkes at kranen normalt er frikoblet fra støtteanordningen under fluidoverføring, siden fluidoverføringen kan ta lang tid, og kranen behøves for andre operasjoner i mellomtiden. Kranen må derfor bli engasjert med støtteanordningen 1 igjen, før frakobling av støtteanordningen fra strukturen.

Bølger, havstrømmer og vind påvirker fartøyet, og påvirker også kranvaieren til å bevege seg, slik at både koblingsoperasjonen av støtteanordningen til strukturen og frakoblingsoperasjonen av støtteanordningen fra strukturen kan være vanskelig for kranoperatøren. Det skal bemerkes at det normalt ikke tillates noe manuelt arbeid nær strukturen hos fartøyet under tilkobling/frakobling, siden støtteanordningen når den henger fra kranen kan forårsake alvorlige skader på personell.

Det skal også bemerkes at frakoblingsoperasjonen er vurdert til å være mest kritisk. Dersom en koblingsoperasjon er utført, og værforholdene blir verre under fluidoverføringen, kan det være påkrevd at fartøyet må frakobles fra plattformen, og øke avstanden til plattformen øyeblikkelig. I slike situasjoner er det viktig at kranoperatøren er i stand til å utføre en rask engasjering mellom kranvaieren og støtteanordningen, og også en rask frakobling av støtteanordningen fra strukturen, slik at fartøyet er fritt til å bevege seg ytterligere vekk fra plattformen.

Enkelte av disse problemene inntreffer også i andre anvendelser relatert til løfteoperasjoner av en støtteanordning for støtting av en last eller struktur, f.eks. løfteoperasjoner ved hjelp av helikoptre eller andre løfteanordninger. Også her er det nødvendig å oppnå inngrep og frakobling mellom en løftevaier fra helikoptret til en laststøtteanordning, hvor manuelt arbeid er uønsket, eller ikke tilgjengelig.

DE 19651368 viser en krangaffel med en krybbe under et rektangulært bærerør. Krangaffelen har helautomatisk horisontalinnstilling.

WO 90/02668 viser en anordning for bruk I hurtigfestende laststøtter, i form av et takstativ til et kjøretøy. Anordningen har en klemme som kan skiftes mellom en klemmende posisjon og en ikke-klemmende posisjon ved hjelp av et manuelt betjenbart aktueringsorgan. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en støtteanordning for støtting av en last til en struktur, hvor ulempene ovenfor unngås. Mer spesifikt er det et formål å oppnå en støtteanordning som er enkel å koble til og koble fra en struktur. Videre er det et formål å muliggjøre et enkelt inngrep og frigjøring av en løftevaier til/fra støtteanordningen uten behov for manuelt arbeid.

I mange anvendelser er manuelt arbeid påkrevd for kobling av en løftevaier til last. Formålet med foreliggende oppfinnelse er også å tilveiebringe en generell løsning for muliggjøring av et enkelt inngrep og frigjøring av en løftevaier til en last uten behov for manuelt arbeid.

Sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen angår en støtteanordning for støtting av en last til en struktur som definert i det selvstendige krav 1. Aspekter ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene.

Detaljert beskrivelse

I det følgende vil utførelsesformer av oppfinnelsen bli beskrevet i detalj, med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor: Fig. 1 illustrerer et perspektivriss av en første utførelsesform, hvor lasten er en slange,

Fig. 2 illustrerer et sideriss av utførelsesformen i fig. 1,

Fig. 3 illustrerer et sideriss av utførelsesformen i fig. 2 fra motsatt side,

Fig. 4a-d illustrerer et splittriss fra siden, hvor:

Fig. 4a illustrerer en fjernstyrt aktuator som anvendes sammen med utførelsesformen i fig. 1, Fig. 4b illustrerer bevegelsesbegrensningsanordningen og aktueringsanordningen hos utførelsesformen i fig. 1,

Fig. 4c illustrerer en slange som støttes av anordningen,

Fig. 4d illustrerer legemet til utførelsesformen i fig. 1,

Fig. 5a-d illustrerer et splittriss ovenfra, tilsvarende fig. 4a-d ovenfor,

Fig. 6a og 6b illustrerer deler av henholdsvis aktueringsanordningen og bevegelsesbegrensningsanordningen separert fra hverandre, Fig. 7 illustrerer et perspektivriss av aktueringsanordningen og bevegelsesbegrensningsanordningen koblet til hverandre (tilsvarende fig. 4b og 5b), Fig. 8a illustrerer et sideriss av aktueringsanordningen og

bevegelsesbegrensningsanordningen i en låst posisjon,

Fig. 8b illustrerer et sideriss av aktueringsanordningen og

bevegelsesbegrensningsanordningen i en ulåst posisjon,

Fig. 8c illustrerer et sideriss av støtteanordningen festet til en struktur (dvs. låst posisjon),

Fig. 9 illustrerer et riss bakfra av utførelsesformen i fig. 1,

Fig. 10 illustrerer et riss nedenfra av utførelsesformen i fig. 1,

Fig. 11 illustrerer den fjernstyrte aktuatoren i fig. 4a og 5a,

Fig. 12a illustrerer funksjonen til den løsbare låseanordningen, hvor den fjernstyrte aktuatoren mottas i utsparingen, Fig. 12b illustrerer funksjonen til den løsbare låseanordningen i sin låste posisjon, Fig. 12c illustrerer et halvveis gjennomsiktig perspektivriss av den løsbare låseanordningen, Fig. 12d illustrerer funksjonen til den løsbare låseanordningen, hvor den fjernstyrte aktuatoren frigis, Fig. 13a og 13b illustrerer en andre utførelsesform hvor lasten er en rørstablingsramme,

Fig. 14a og 14b illustrerer alternative utførelsesformer av oppfinnelsen.

En første utførelsesform av en støtteanordning 1 for støtting av en last 2 til en struktur 4 (se fig. 8c), vil bli beskrevet i det følgende. I den første utførelsesformen er strukturen 4 et rekkverk 4a på siden av et offshorefartøy (ikke vist), hvor støtteanordningen er konfigurert til å bli støttet på rekkverket 4a. Et dekk 4b hos fartøyet er også vist i fig. 8c. Lasten 2 er i denne utførelsesformen et rør eller en slange, med en første ende koblet til et fluidoverføringssystem på en offshoreplattform (ikke vist), og en andre ende 2a for kobling til et fluidoverføringssystem 5 hos fartøyet. En kran (ikke vist) på den offshore plattformen brukes til å løfte støtteanordningen med last fra plattformen, og koble den til og fra strukturen på fartøyet.

Det skal bemerkes at denne spesifikke anvendelsen er brukt som kun et eksempel, og at det er flere andre applikasjoner hvor oppfinnelsen som er beskrevet her kan anvendes. For det første kan kranen være anbrakt på fartøyet istedenfor på plattformen. Videre kan støtteanordningen bli løftet fra et fartøy og til plattformen, for kobling til en struktur hos plattformen. Oppfinnelsen kan også anvendes for landbaserte løfteoperasjoner, helikopterløfteoperasjoner eller andre passende anvendelsesområder.

Det henvises nå til fig. 1-3, hvor en støtteanordning 1 for støtting av en last 2 til strukturen 4 (se fig. 8c) er vist. Støtteanordningen 1 omfatter et legeme 3, en bevegelsesbegrensningsanordning 6, og en aktueringsanordning 7.

Det henvises nå til fig. 4a-d. Her er det vist at legemet 3 omfatter en første støtteflate 30a og en andre støtteflate 31a, hvor den første og den andre støtteflaten 30a, 31a er minst delvis vendt mot hverandre, og danner deler av en hovedsakelig U-formet overflate 32 hos legemet 3. Den første støtteflaten 30a er en del av et første ben 30 hos legemet 3, mens den andre støtteflaten 31a er en del av et andre ben 31 hos legemet 3.

I den foreliggende oppfinnelsen er legemet 3 normalt orientert slik at bena 30, 31 er fremskytende hovedsakelig i en retning nedover. Som vist i fig. 8c, er den U-formede overflaten 32 konfigurert til å bli satt over et rekkverk 4a, eller en annen type struktur 4. Det skal bemerkes at bena 30, 31, med støtteflater 30a, 31a, kan ha en generell design konfigurert for å bli støttet til flere ulike typer strukturer, eller de kan ha en spesifikk design konfigurert for støtte til en spesifikk type struktur.

Legemet 3 omfatter videre en laststøtteanordning 33 for støtting av lasten 2 i

forhold til legemet 3.1 fig. 9 er det vist at legemet omfatter tre laststøtteanordninger 33a, 33b, 33c for støtting av slangen 2 i forhold til legemet 3. Det skal bemerkes at i denne utførelsesformen omfatter slangen 2 et svivelarrangement 2b (se fig. 4c) for å tillate rotasjon av slangen i forhold til sin andre ende 2a. Laststøtteanordningene 33 er tilveiebrakt for støtte av svivelarrangementet 2b, og slangen 2 til legemet 3, mens slik rotasjon fortsatt tillates.

Videre kan slangen omfatter en såkalt svak forbindelse 2c omfattende en innebygget utstrømningshindring. Slangen vil i samsvar med dette bli brutt ved den svake forbindelsen 2c, dersom slangen belastes tungt, og lekkasje av fluid hindres på grunn av utstrømningshindringen.

I fig. 4c er det også vist at den andre enden 2a hos slangen 2 er generelt U-formet, siden dette kan forenkle koblingen av slangen 2 til fluidoverføringssystemet 5. Støtteanordningen 1 er utformet for en slik U-formet slange, og for beskyttelse av denne delen av slangen, slik det vil fremgå av beskrivelsen nedenfor. Videre omfatter legemet en beskyttelsesbue 36 for beskyttelse av enden 2a av slangen, i forhold til slag, etc.

Det henvises nå til fig. 6a, 6b og fig. 7.

Bevegelsesbegrensningsanordningen 6 er bevegelig koblet til legemet 3, mellom en låst posisjon vist i fig. 8a, og en ulåst posisjon vist i fig. 8b.

Bevegelsesbegrensningsanordningen 6 er konfigurert til å begrense bevegelsen av legemet 3 i forhold til strukturen i sin låste posisjon, som vist i fig. 8c. Bevegelsesbegrensningsanordningen 6 kan omfatte en plateanordning 61med minst ett første endeområde 6a, hvor en første seksjon 60 av det første endeområdet 6a er roterbart koblet til legemet 3 rundt en første akse A. Bevegelsesbegrensningsanordningen 6 omfatter også minst ett andre endeområde 6b motsatt av det første endeområdet 6a, hvor det andre endeområdet 6b er konfigurert til å motvirke bevegelsen av legemet 3 i forhold til strukturen 4 i sin låste posisjon. I fig. 8c er det vist at den første og andre støtteflaten 30a, 31a, dekker den øvre siden, den venstre siden, og den høyre siden av en sirkulær kant 4d hos rekkverket 4a hos strukturen. Det andre endeområdet 6b er videre fremskytende inn under den nedre siden av kanten 4d. Dermed er det ikke mulig å løfte støtteanordningen 1 vekk fra strukturen 4, og støtteanordningen 1 er dermed betraktet å være i sin låste tilstand.

I fig. 6b er det vist at plateanordningen 61er vesentlig L-formet eller J-formet, når den ses fra siden. Imidlertid, som vist i fig. 7, omfatter

bevegelsesbegrensningsanordningen 6 to slike plateanordninger 61, 62i parallell. Plateanordningene 61, 62er også henvist til som "første plateanordninger 61, 62".

Aktueringsanordningen 7 er bevegelig koblet til legemet 3 og til bevegelsesbegrensningsanordningen 6, for aktuering av

bevegelsesbegrensningsanordningen 6 mellom sin låste og ulåste posisjon.

Aktueringsanordningen 7 omfatter to andre plateanordninger 7i, 72i parallell, på liknende måte som bevegelsesbegrensningsanordningen 6 beskrevet ovenfor. Hver plateanordning omfatter minst et første endeområde 7a, hvor en første seksjon 70 hos det første endeområdet 7a er roterbart koblet til legemet 3 rundt en andre akse B, parallelt til den første aksen A. En første tverrbjelke 75 er festet mellom de to plateanordningene 7i, 72hos aktueringsanordningen 7.

Bevegelsesbegrensningsanordningen 6 og aktueringsanordningen 7 er koblet til hverandre. En andre, distal seksjon 62 hos det første endeområdet 6a av bevegelsesbegrensningsanordningen 6, og en andre, distal ende 72 hos det første endeområdet 7a av aktueringsanordningen 7 er roterbart koblet til hverandre rundt en tredje akse C. Den tredje aksen C er parallell i forhold til den første og andre aksen A, B. Videre, mens den første og andre aksen A, B er fast i forhold til legemet 3 er den tredje aksen C parallellforskyvbar i forhold til den første og andre aksen A, B.

Også den andre, distale seksjonen 62 av det første endeområdet 6a hos bevegelsesbegrensningsanordningen 6, og den andre distale seksjonen 72 hos det første endeområdet 7a hos aktueringsanordningen 7 er roterbart eller dreibart koblet til legemet 3, dvs. den roterbart koblet og på samme tid parallelforskyvbar i forhold til legemet. Dette vil fremkomme av beskrivelsen nedenfor. I den foreliggende utførelsesformen er akslene brukt til å koble legemet sammen med bevegelsesbegrensningsanordningen 6 og aktueringsanordningen 7.

I fig. 7 er det vist at den første seksjonen 60 av det første endeområdet 6a hos bevegelsesbegrensningsanordningen 6 er roterbart koblet til legemet 3, ved hjelp av en første aksel 61, og den første seksjonen 70 hos det første endeområdet 7a av aktueringsanordningen 7 er roterbart koblet til legemet 3 ved hjelp av en andre aksel 71.

Videre omfatter den andre, distale seksjonen 62 av

bevegelsesbegrensningsanordningen 6 og den andre, distale seksjonen 72 av aktueringsanordningen 7 åpninger 62a, 72a for kobling til en tredje aksel 81, hvor minst én av åpningene 62a, 72a (i fig. 6b er det åpningen 62a) er større enn den ytre diameteren til den tredje akselen 81 for å tillate parallellforskyvning av den tredje akselen 81.

Den første akselen 61 og den andre akselen 71 er koblet til vegger 34 som skyter frem fra legemet 3 i den motsatte retningen av bena 30, 31, som danner den U-formede overflaten 32.1 fig. 4d og 5d er det vist at veggene 43 skyter frem i en vesentlig oppoverrettet retning fra legemet 3.

I veggene 34 er akselstøtteanordninger tilveiebrakt. Akselstøtteanordningene omfatter første sylindre 38 for støtting av den første akselen 61, og andre sy lindre 39, for støtte av den andre akselen 71. Sylindrene 38, 39 er innlemmet i respektive vegger 34 som vist i fig. 5d. Den tredje akselen er tilveiebrakt i en åpning 40 i veggene 34 hos legemet 3. Åpningen 40 er også større enn den ytre diameteren til den tredje akselen 81, for å tillate parallellforskyving av den tredje akselen 81.

Det skal bemerkes at legemet 3 også kan omfatte stoppemidler 41, for stopping eller begrensning av bevegelsen av aktueringsanordningen 7, og dermed også bevegelsesbegrensningsanordningen 6. Stoppemidlet 41 er i den foreliggende oppfinnelsen tilveiebrakt som en sylindrisk stav festet mellom veggene 34, i det vesentlige under åpningen 40, som vist i fig. 4d. Aktueringsanordningen 7 omfatter videre et andre endeområde 7b. En bevegelse av den andre enden 7b i en retning Dl vekk fra bena 30, 31 av den U-formede overflaten 32 tilveiebringer at bevegelsesbegrensningsanordningen 6 beveges mot sin ulåste posisjon (fra fig. 8a til fig. 8b). En bevegelse av den andre enden 7b i en retning D2 mot bena 30, 31, hos den U-formede overflaten 32, tileiebringer at bevegelsesbegrensningsanordningen 6 beveges til sin låste posisjon (fra fig. 8b til fig. 8a). Som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 8c, vil dette hindre anordningen 1 fra å bli fjernet fra strukturen 4.

Det henvises nå til fig. 4b, 5b og fig. 7. Et koblingsgrensesnitt 90 er tilveiebrakt i det andre endeområdet 7b av aktueringsanordningen 7. Mer presist er koblingsgrensesnittet koblet til de andre endeområdene 7b hos de to plateanordningene 71 og 72 hos aktueringsanordningen 7. Koblingsgrensesnittet 90 er konfigurert til å komme i inngrep med en fjernstyrt aktuator 9. Koblingsgrensesnittet 90 er konfigurert slik at anordningen 1 kan løftes på og av strukturen, og for å betjene aktueringsanordningen 7 mellom sin låste og ulåste posisjon ved hjelp av den fjernstyrte aktuatoren 9. Dermed behøves ikke noe manuelt arbeid under disse operasjonene. Dette vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Først vil den fjernstyrte aktuatoren 9 bli beskrevet med henvisning til fig. 11. Den fjernstyrte aktuatoren 9 omfatter en første stoppeanordning 9a, et første aktuatorelement 9b, og en andre stoppeanordning 9c. Den første stoppeanordningen 9a er tilveiebrakt i enden av aktuatoren 9, og har en i det vesentlige halvkuleformet form, og er laget av et støtabsorberende materiale for å hindre skade på strukturen 4. Det første aktuatorelementet 9b kan være fleksibelt eller stivt, og kan omfatte en kjetting, en kjetting innelukket i et plastmateriale, et langstrakt rør, etc. Det kan være en fleksibel forbindelse mellom den første stoppeanordningen 9a og aktuatorelementet 9b. Den andre stoppeanordningen 9c er tilveiebrakt som en ball eller lignende, med en diameter som er større enn diameteren til aktuatorelementet 9b, men mindre enn diameteren til den første stoppeanordningen 9a. Den andre stoppeanordningen er koblet til en vaier 9d hos en løfteanordning, slik som en kran eller et helikopter eller lignende. Det skal bemerkes at den fjernstyrte aktuatoren ikke er en del av den foreliggende oppfinnelsen. Videre kan det være flere typer aktuatorer som kan være passende for kobling til koblingsgrensesnittet 90 og/eller for aktuering av aktueringsanordningen 7.

Et første vesentlig U-formet tverrorgan 76 er tilveiebrakt mellom de respektive endeområdene 7b av de to plateanordningene 7i og 72hos aktueringsanordningen 7. Det U-formede tverrorganet 76 sammen med tverrbjelken 75 tilveiebringer at de to plateanordningene 7i og 72holdes i parallell. En bjelke 76 kan være tilveiebrakt mellom tverrbjelken 75 og det U-formede tverrorganet 76, for ytterligere forsterkning av aktueringsanordningen 7.

Et andre U-formet tverrorgan 77 er tilveiebrakt i parallell med det første U-formede tverrorganet 76. Det andre U-formede tverrorganet 77 er festet til det andre endeområdet 7b av den andre plateanordningen 72hos aktueringsanordningen 7, og til bjelken 78. Det skal bemerkes her at det er en avstand mellom det første og det andre U-formede tverrorganet 76, 77, slik at det dannes et spor 79 med en åpning 79a. Sporet 79 er i det vesentlige vinkelrett på plateanordningene 71?72. Det skal bemerkes at på grunn av åpningen 79a er den andre enden 7b hos plateanordningene 7i, 72ikke identisk. Dette fremkommer i fig. 5b. Som det vil fremkomme av beskrivelsen nedenfor, stikker bjelken 78 frem i sporet 79a, og danner et stopp for den fjernstyrte aktuatoren 9. Koblingsgrensesnittet 90 omfatter første og andre skinner 91, 92, konfigurert for å motta det første aktuatorelementet 9b hos den fjernstyrte aktuatoren 9 mellom den første og den andre skinnen 91, 92.1 den foreliggende utførelsesformen er den første skinnen 91 tilveiebrakt på det vesentlig U-formede tverrorganet 77, mens den andre skinnen 92 er tilveiebrakt på det første U-formede tverrorganet 76, som vist i fig. 7. I fig. 9 er det vist at skinnene 91, 92 skrår med en vinkel a i forhold til horisontalaksen, mot åpningen 79a. Anordningen 1 omfatter videre minst én føringsanordning for føring av den fjernstyrte aktuatoren 9 mot koblingsgrensesnittet 90. Den minst ene føringsanordningen kan være koblet til legemet 3, eller til andre deler av anordningen 1.

I den foreliggende utførelsesformen omfatter anordningen 1 en første føringsanordning 93 festet til den første skinnen 91, og en andre føringsanordning 94, koblet til den andre skinnen 92. Som vist i fig. 4b og 5b er den første føringsanordningen 93 en forlengelse av det andre vesentlig U-formede tverrorganet 77, mens den andre føringsanordningen 94 er en forlengelse av det første vesentlig U-formede tverrorganet 76. Dermed er minst ett føringsmiddel festet til aktueringsanordningen 7.

Den første føringsanordningen 93 er en vesentlig rett utvidelse av tverrorganet 77. Den andre føringsanordningen 94 er dreid mot strukturen 4, og enden til den andre føringsanordningen 94 kan være konfigurert til å være innrettet med strukturen 4, eller mer spesifikt sideoverflaten til rekkverket 4a. De første og andre føringsanordningene 93, 94 tilveiebringer en føring for føring av den fjernstyrte aktuatoren mot åpningen 79a hos sporet 79. Som det fremgår av tegningene er avstanden mellom endene av den første og andre føringsanordningen 93, 94 større enn avstanden mellom skinnene 91, 92.

Følgelig omfatter aktueringsanordningen 7 strukturen dannet av de første og andre plateanordninger 7i og 72, den første tverrbjelken 75, tverrorgan 76, 77, og bjelken 78. Videre kan også føringsmidlene 93, 94, og skinnene 91, 92 betraktes å være en del av aktueringsanordningen 7.

Koblingsgrensesnittet 90 omfatter videre en løsbar låseanordning 95 for løsbar låsing av den fjernstyrte aktuatoren 9 til koblingsgrensesnittet 90. Dette vil hindre uønsket frigivelse av den fjernstyrte aktuatoren 9 fra koblingsgrensesnittet. I den foreliggende oppfinnelsen omfatter den løsbare låseanordningen 95 en skive 96 med en utsparing 97, konfigurert til å medbringe det første aktuatorelementet 9b, hvor skiven 96 er roterbar mellom en åpen posisjon (fig. 12a, 12c og 12d) og en lukket posisjon (fig. 12b), når kraften som virker på skiven overstiger en forhåndsbestemt terskelverdi. Den løsbare låseanordningen 95 omfatter videre festemidler generelt bemerket henvisningstall 98 i fig. 12c, for festing av skiven 96 til det vesentlig U-formede tverrorganet 76. Festemidlet kan omfatte en bolt/mutter-forbindelse, pakninger, etc. Som nevnt ovenfor tillater festemidlet at skiven 96 roterer i forhold til tverrorganet 76. I fig. 12 er rotasjonsaksen til skiven indikert ved en stiplet linje.

Skiven 96 omfatter to sirkulære forhøyninger, en første forhøyning 96a og en andre forhøyning 96b, på den øvre siden i fig. 12c. Et motsvarende utformet spor er tilveiebrakt på undersiden av tverrorganet 76, tilveiebrakt for å motta den første og andre forhøyningen hos skiven når skiven roterer. I den åpne posisjonen er den andre forhøyningen 96 tilveiebrakt i sporet. Følgelig vil det kreve en forhåndsbestemt kraft for å tvinge forhøyningen ut av sporet for å bevege skiven til den låste posisjon. I den låste posisjonen er den første forhøyningen 96a tilveiebrakt i sporet. Følgelig vil det kreve en forhåndsbestemt kraft for å bevege forhøyningen ut av sporet for å bevege skiven tilbake til den åpne posisjonen igjen.

Det skal bemerkes at denne type låsing av skiven kan være tilveiebrakt med andre typer mekanismer også.

Anvendelsen av anordningen 1 vil nå bli beskrevet. Løfteoperasjonen er som beskrevet i introduksjonen ovenfor. Initielt bærer anordningen 1 en last i form av en slange 2, og er anbrakt på en offshoreplattform. En krananordning med en fjernstyrt aktuator 9 koblet til sin løftevaier er også anbrakt på plattformen.

Anordningen 1 med slangen 2 (slangeenden 2a) skal nå løftes fra plattformen til et fartøy nær plattformen.

Det skal bemerkes at avstanden mellom den første og andre skinnen 91, 92 er større enn diameteren til det første aktuatorelementet 9b, for å tillate at det første aktuatorelementet 9b passerer skinnene og kommer inn i sporet 79 via åpningen 79a. Dermed, i et første trinn, stikkes det første aktuatorelementet sideveis inn i sporet 79, og inn i utsparingen 96 hos den løsbare låseanordningen 95. Ved å tvinge aktuatoren 9 ytterligere inn i sporet 79, roteres den løsbare låseanordningen 95 fra posisjonen vist i fig. 5b og fig. 10, til en posisjon hvor det første aktuatorelementet 9b er omsluttet av utsparingen 96, og det U-formede tverrorganet 97, når det ses nedenfra. Under denne operasjonen vil den andre forhøyningen 9b bli tvunget ut fra sporet hos tverrorganet 76, og skiven 96 vil rotere til den første forhøyningen 96a, er tilveiebrakt i sporet. Det skal bemerkes at en ytterligere sideveis bevegelse av aktuatoren forbi den låste posisjonen er hindret av bjelken 78.

Så heves aktuatoren 9 til den første stoppeanordningen 9a er tilveiebrakt under de vesentlig U-formede tverrorganene 76, 77. Tverrorganene 76, 77 fanger den første stoppeanordningen 9a, og ved løfting av vaieren 9d ytterligere, vil også anordningen 1 bli løftet. Under løftingen vil aktuatoranordningen 7 også løftes (dette kan ses i fig. 12), og følgelig vil bevegelsesbegrensningsanordningen 6 komme til sin ulåste stilling, som vist i fig. 8b.

Anordningen 1 kan nå løftes fra plattformen til strukturen hos fartøyet, og kan senkes ned over strukturen 4 slik at den vesentlig U-formede overflaten 32 hos legemet 3 henges over rekkverket 4d hos strukturen. Nå er støtteflaten 31a støttet mot den ytre siden (venstre i fig. 8c) av rekkverket, mens støtteflaten 32a er tilveiebrakt mot den indre siden (høyre i fig. 8c) av rekkverket. Vaieren senkes ytterligere. Vekten av aktueringsanordningen 7 er konfigurert til å tvinge bevegelsesbegrensningsanordningen 6 til sin låste posisjon (dvs. vekten av det andre endeområdet 7b, vekten av tverrbjelken 75 og tverrorganene 76, 77, elementene av koblingsgrensesnittet 90, etc).

Vaieren senkes ytterligere, til den andre stoppeanordningen 9c treffer toppen av skinnene 91, 92 (se fig. 12d). Siden avstanden mellom den første og andre skinnen 91, 92 er mindre enn diameteren til den andre stoppeanordningen 9c, og den første og andre skinnen 91, 92 er hellende med en vinkel a i forhold til en horisontalakse, fører skinnene 91, 92 den andre stoppeanordningen 9c anbrakt over det første aktuatorelementet 9b vekk fra legemet 3, og ut av åpningen 79a av sporet 79. Den løsbare låseanordningen 95 vil rotere tilbake til posisjonen vist i fig. 10, og det første aktuatorelementet 9b vil bli frigitt fra utsparingen 76. Normalt vil vekten av den første stoppeanordningen 9a, aktuatorelementet 9b og den andre stoppeanordningen 9c være tilstrekkelig til å tvinge en frigivelse av låseanordningen 95 (dvs. å frigi den første forhøyningen 96a fra sporet). Alternativt må kranoperatøren tvinge aktuatoren 9 ytterligere vekk fra legemet 3 for å sikre en frigivelse.

Kranen er nå fri til å bli anvendt for andre formål. Når anordningen 1 skal fjernes fra strukturen 4, bringer kranoperatøren aktuatoren 9 mot sideoverflaten til fartøyet til høyre av anordningen 1 (se fig. 9). Det sjokkabsorberende materialet hos den første stoppeanordningen 9a (og muligens også andre deler av aktuatoren 9), vil ikke skrape opp overflaten av fartøyet. Når kranoperatøren beveger aktuatoren 9 mot venstre, vil nå aktuatoren skli langs sideoverflaten til fartøyet, helt til det første aktuatorelementet 9b fanges mellom guidene 93, 94, og føres videre inn i åpningen 79a hos sporet 79. Den løsbare låseanordningen 95 vil igjen låse det første aktuatorelementet 9b til anordningen, og aktuatoren kan heves for å frigi bevegelsesbegrensningsanordningen 6 fra strukturen 4 som beskrevet ovenfor.

Følgelig oppnås det en enkel måte for å engasjere en fjernstyrt aktuator 9 til en støtteanordning 1. Det skal bemerkes at sideoverflaten av fartøyet til høyre for støtteanordningen 1 kan være fra et par meter, til flere titalls meter, avhengig av plasseringen av strukturen 4. Videre kan lengden til det første aktuatorelementet 9b være flere meter langt. Dermed har kranoperatøren relativt store toleranser når han prøver å engasjere den fjernstyrte aktuatoren 9 til koblingsgrensesnittet 90 hos støtteanordningen 1. Det vil også være mulig å utføre et slikt engasjement under dårlige værforhold med relativ bevegelse mellom fartøyet og den fjernstyrte aktuatoren 9.

Andre utførelsesform

En andre utførelsesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 13a og 13b. Støtteanordningen 1 for støtting av lasten til en struktur omfatter også her et legeme 3 med en U-formet overflate 32, vesentlig som beskrevet ovenfor, en bevegelsesbegrensningsanordning 6 som beskrevet ovenfor, og en aktueringsanordning 7 som beskrevet ovenfor. Videre er et koblingsgrensesnitt 90 tilveiebrakt i den andre enden 7a av aktueringsanordningen 7, på lignende måte som beskrevet ovenfor.

I denne andre utførelsesformen omfatter lasten 2 et antall rørseksjoner. Legemet omfatter en laststøtteanordning 33 for støtting av lasten 2 til legemet 3. Det skal bemerkes at også legemet 3 kan ha en ulik utforming spesielt konfigurert for denne typen last, og laststøtteanordninger 33.

Som vist i fig. 13b kan operatøren styre den fjernstyrte aktuatoren til å skli langs sideoverflaten av rørene til det første aktuatorelementet 9b festes mellom førerne 93, 94, og føres videre inn i åpningen 79a hos sporet 79.

Alternative utførelsesformer

Det er flere måter å implementere utførelsesformene beskrevet ovenfor. F.eks. kan den første, andre og tredje akselen i utførelsesformene 1 og 2 erstattes med andre typer koblingsmidler som tillater rotasjon av bevegelsesbegrensningsanordningen 6 og aktueringsanordningen 7, slik at disse roterer i forhold til hverandre og i forhold til legemet 3. Et slikt alternativ er vist i utførelsesformen i fig. 14a, hvor koblingsmidler 61, 71, 81 i form av bolter er brukt. Det skal så bemerkes at i fig. 14a omfatter bevegelsesbegrensningsanordningen 6 kun én plateanordning.

Det skal også bemerkes at bevegelsesbegrensningsanordningen 6 og aktueringsanordningen 7, ikke behøver å omfatte parallelle plateanordninger, henholdsvis 6i og 62, og 1\og 72. Konfigurasjonen med parallelle plateanordninger er spesielt passende for å tilveiebringe plass for slangen. Imidlertid, for andre typer laster, er konfigurasjonen med parallelle plateanordninger ikke nødvendig. I fig. 14b er bevegelsesbegrensningsanordningen 6 tilveiebrakt som ett legeme, hvor et tverrsnittssideriss av legemet har lignende form som et sideriss av én av plateanordningene i den første utførelsesformen. I fig. 14b omfatter bevegelsesbegrensningsanordningen et første endeområde 6a, og et andre endeområde 6b, motsatt av det første endeområdet 6a. De første og andre endene er lignende de respektive ender av plateanordningene beskrevet ovenfor.

På samme måte kan også aktueringsanordningen 7 være tilveiebrakt som ett legeme med én eller flere fremskytende deler for roterbar kobling til bevegelsesbegrensningsanordningen, hvor tverrsnittssiderisset av legemet har lignende form som siderisset til én av plateanordningene i den første utførelsesformen. I fig. 14b omfatter aktueringsanordningen 7 et første endeområde 7a, og et andre endeområde 7b. Siden aktueringsanordningen her er tilveiebrakt som ett legeme, behøves ikke noen tverrbjelke 75, eller bjelke 78 for å styrke strukturen til aktueringsanordningen.

Videre skal det bemerkes at utførelsesformene ovenfor kan anvendes for å løfte flere andre typer laster, hvor legemet 3 kan være tilpasset til typen last, og/eller til strukturen.

Den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for alle anvendelser hvor det er et behov for å bevege en hengende last, og hvor det er pendelbevegelser, og/eller relative bevegelser mellom det initielle stedet og målstedet.

Claims

1. Støtteanordning for støtting av en last (2) til en struktur (4), omfattende: - et legeme (3) omfattende en første støtteflate (30a) og en andre støtteflate (31a), hvor de første og andre støtteflatene (30a, 31a) er minst delvis vendt mot hverandre for å danne deler av en hovedsakelig U-formet overflate (32) hos legemet (3), hvor legemet (3) videre omfatter en laststøtteanordning (33) for støtting av lasten (2) i forhold til legemet (3); - en bevegelsesbegrensningsanordning (6) bevegelig koblet til legemet (3) mellom en låst og ulåst posisjon, hvor bevegelsesbegrensningsanordningen (6) er konfigurert til å begrense bevegelsen av legemet (3) i forhold til strukturen i sin låste posisjon; - en aktueringsanordning (7) omfattende et første endeområde (7a) og et andre endeområde (7b), hvor det andre endeområdet (7b) er bevegelig koblet til legemet (3) og til bevegelsesbegrensningsanordningen (6), for aktuering av bevegelsesbegrensningsanordningen (6) mellom den låste og ulåste posisjonen;karakterisert vedat støtteanordningen videre omfatter: - et koblingsgrensesnitt (90) tilveiebrakt i det andre endeområdet (7b) av aktueringsanordningen (7), hvor koblingsgrensesnittet (90) er konfigurert til å bli engasjert av en fjernstyrt aktuator (9) ved at koblingsgrensesnittet (90) omfatter første og andre skinner (91, 92) konfigurert for å motta et første aktuatorelement (9b) hos den fjernstyrte aktuatoren (9) mellom de første og andre skinnene (91, 92), og hvor koblingsgrensesnittet er konfigurert slik at støtteanordningen kan løftes på og av strukturen, og for å betjene aktueringsanordningen mellom sin låste og ulåste posisjon ved hjelp av den fjernstyrte aktuatoren.

2. Anordning i samsvar med patentkrav 1, hvor bevegelsesbegrensningsanordningen (6) omfatter minst ett første endeområde (6a), hvor en første seksjon (60) hos det første endeområdet (6b) er roterbart koblet til legemet (3) rundt en første akse (A).

3. Anordning i samsvar med patentkrav 2, hvor bevegelsesbegrensningsanordningen (6) omfatter minst ett andre endeområde (6b) motsatt av det første endeområdet (6a), hvor det andre endeområdet (6b) er konfigurert til å motvirke bevegelsen av legemet (3) i forhold til strukturen i sin låste posisjon.

4. Anordning i samsvar med patentkrav 3, hvor aktueringsanordningen (7) omfatter minst ett første endeområde (7a), hvor en første seksjon (70) av det første endeområdet (7a) er roterbart koblet til legemet (3) rundt en andre akse (B), parallell til den første aksen (A).

5. Anordning i samsvar med patentkrav 4, hvor en andre, distal seksjon (62) hos det første endeområdet (6a) av bevegelsesbegrensningsanordningen (6), og en andre, distal seksjon (72) av det første endeområdet (7a) hos aktueringsanordningen (7) er roterbart koblet til hverandre rundt en tredje akse (C), hvor den tredje aksen (C) er parallellforskyvbar i forhold til de første og andre aksene (A, B).

6. Anordning i samsvar med patentkrav 1, hvor aktueringsanordningen (7) omfatter minst ett andre endeområde (7b), hvor bevegelsen av en andre ende (7b) i en retning (Dl) vekk fra bena (30, 31) hos den U-formede overflaten (32) tilveiebringer at bevegelsesbegrensningsanordningen (6) beveges til sin ulåste posisjon, og hvor en bevegelse av den andre enden (7b) i en retning (D2) mot bena (30, 31) av den U-formede overflaten (32) tilveiebringer at bevegelsesbegrensningsanordningen (6) beveges til sin låste posisjon.

7. Anordning i samsvar med patentkrav 1, hvor avstanden mellom den første og andre skinnen (91, 92) er større enn diameteren til det første aktuatorelementet (9b) for å tillate at det første aktuatorelementet (9b) passerer mellom skinnene (91, 92), og hvor avstanden mellom de første og andre skinnene (91, 92) er mindre enn diameteren til en første stoppeanordning (9a) anbrakt nedenfor det første aktuatorelementet (9b) hos den fjernstyrte aktuatoren (9).

8. Anordning i samsvar med patentkrav 1, hvor den første og andre skinnen (91, 92) er tilveiebrakt skrånende med en vinkel i forhold til en horisontal akse, for å føre en andre stoppeanordning (9c) anbrakt over det første aktuatorelementet (9b) hos den fjernstyrte aktuatoren (9) vekk fra legemet (3).

9. Anordning i samsvar med patentkrav 8, hvor koblingsgrensesnittet (90) videre omfatter en løsbar låseanordning (95) for løsbar låsing av den fjernstyrte aktuatoren (9) til koblingsgrensesnittet (90).

10. Anordning i samsvar med patentkrav 8, hvor anordningen videre omfatter minst én føringsanordning (93, 94) for føring av den fjernstyrte aktuatoren (9) mot koblingsgrensesnittet (90).

11. Anordning i samsvar med patentkrav 10, hvor anordningen (1) omfatter en første føringsanordning (93) koblet til den første skinnen (91) og en andre føringsanordning (94) koblet til den andre skinnen (92).