NO336160B1

NO336160B1 - Ergometer for skitrening

Info

Publication number: NO336160B1
Application number: NO20110838A
Authority: NO
Inventors: Zhou Yi Feng; Grayson Hugh Bourne
Original assignee: Skifast Usa Llc
Priority date: 2010-12-02
Filing date: 2011-06-08
Publication date: 2015-05-26
Also published as: WO2012075404A2; NO20110838A1; US8517899B2; US20120277068A1; WO2012075404A3

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører generelt sett treningsmaskiner og, spesielt til et skiopplæringsapparat som gir lik motstand til begge brukerens armer ved individuell bevegelse eller til begge armer når de beveges samtidig.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Hvert eneste år deltar millioner av mennesker over hele verden i ulike skiaktiviteter. Noen deltar for moro skyld mens andre deltar i seriøse idrettskonkurranser. Imidlertid drar alle deltakerne, uansett type skiidrett eller mål nytte av treningen.

Enkelte ganger, for eksempel om sommeren, er det umulig eller ubekvemt å gå på ski. I denne perioden, og til og med når det er mulig å gå på ski, kan en skigåer ønske å utføre trening som etterligner bevegelsene som utføres under skigåing. Det eksisterer minst én maskin som tillater en deltager å etterligne skibevegelser med armene. Denne maskinen består hovedsakelig av et vertikalt element som bærer en trinse i øvre del med en slags motstandsinnretning festet til denne. I minst én slik maskin er det festet en kabel til motstandsinnretningen via trinsen, mens håndtakene som er festet til kabelens ytterpunkter er tilgjengelige for brukeren av innretningen. Disse håndtakene befinner seg, når de er i hvilestilling, generelt sett over brukerens skulderhøyde. For å benytte innretningen, griper brukeren tak i et håndtak med hver hånd og trekker begge håndtakene samtidig i nedadgående retning. Når brukeren beveger begge håndtakene gir innretningen motstand til kablene. Formålet med denne treningen er å etterligne skibevegelsen med å plante skistavene i bakken og drive fremover ved å legge kraft på skistavhåndtakene.

Mer nøyaktig, når man går i oppoverbakke eller på flatmark brukes ofte skistaver, med én stav i hver hånd. I langrenn, der en skiløper ikke bare kjører i nedoverbakke, men også på flatmark eller til og med i oppoverbakke, benyttes skistavene til å hjelpe skiløperen med å generere den nødvendige kraft for å drive fremover. Som ved utforkjøring, når man beveger seg opp en bakke eller til og med langs en horisontal del av løypen, bruker skiløperne ofte "én-stavs" teknikk, som er mer effektivt og praktisk enn å bruke begge stavene samtidig

("dobbeltstaving"). Derfor gjenskapes ikke realistiske skispesifikke bevegelser av en maskin som kun trener begge armene samtidig.

Dessverre, med de hittil kjente innretninger av denne typen, må begge håndtakene trekkes ned samtidig. Dersom kun et av håndtakene trekkes ned, vil det gjenværende håndtaket trekkes opp, og motstandsinnretningen vil ikke gi riktig motstand på håndtaket som trekkes ned, noe som fører til en feilaktig utøvelse.

En tidligere kjent innretning som benyttes for skibevegelsestrening tilveiebringer et sett med langstrakte skistavelementer, der hver enkel har en ende som holdes av brukeren, og en motsatt ende som glir frem og tilbake langs en skinne festet på gulvet. Når en bruker trener i denne innretningen, svinges armene vekselvis for å etterligne bevegelsen til en skiløper som bruker skistaver. Denne innretningen mangler imidlertid, for det første, et fotbrett på gulvet til å gi rom for de langstrakte sporene der de langstrakte skitrekklignende elementene glir fremover. For det andre, fordi hver stav er festet til sporet der den glir, er brukeren begrenset av høyden staven kan løftes. Som allerede kjent på området, må skiløperen ofte, under reelle skiforhold, løfte skistavene over skulderhøyde. I tillegg må brukeren av denne innretningen vekselvis bruke føtter og hender, og kan ikke utføre en øvelse der begge håndtakene trekkes samtidig.

Derfor er det et behov for å løse problemene med de tidligere kjente systemer, utforminger og prosesser som nevnt ovenfor.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen tilveiebringer et skibevegelsesapparat som løser de forannevnte ulemper med de tidligere nevnte innretninger og fremgangsmåter av denne type, og gir en motstand som etterligner bruken av skistaver der begge armer enten beveges individuelt eller samtidig.

Med hensyn til oppfinnelsens formål, finnes det en skisimuleringssammenstilling som inkluderer et vertikalt element der en første komponent er festet til et fundament (eller alternativt, til en vegg eller andre vertikale overflater), og en andre komponent som strekker seg oppover fra fundamentet, en første kabelkomponent som er glidekoblet til vertikalelementets andre komponent, en andre kabelkomponent som er glidekoblet til vertikalelementets andre komponent, samt en motstandsproduserende sammenstilling som er fysisk koblet til den første og andre kabelkomponenten, der den motstandsproduserende sammenstillingen anvendes til å legge selektiv motstand på den første kabelkomponenten uavhengig av bevegelsen til den andre kabelkomponenten, og legger selektiv motstand på den andre kabelkomponenten, uavhengig av bevegelsen til den første kabelkomponenten.

I samsvar med et ytterligere trekk ved den aktuelle oppfinnelsen, inkluderer den motstandsproduserende sammenstillingen et svinghjul, en aksling, det første koblingselementet, f.eks., en kløtsj, som er rotasjonskoblet til akslingen i en første retning og rotasjonsmessig frakoblet akslingen i en andre retning som er den motsatte av den første retningen, og et andre koblingselement, f.eks., en kløtsj, rotasjonskoblet til akslingen i den første retningen og rotasjonsmessig frakoblet akslingen i den andre retningen.

I samsvar med et andre trekk, inkluderer en skisimuleringssammenstilling et vertikalelement med en første del som er festet til et fundament, og en andre del som strekker seg oppover fra fundamentet, en første kabeldel som er glidekoblet til vertikalelementets andre del, en andre kabeldel som er glidekoblet til vertikalelementets andre del, samt en motstandsproduserende sammenstilling som er fysisk koblet til den første og andre kabeldelen. Den motstandsproduserende sammenstillingen anvendes til å legge selektiv motstand på den første kabeldelen uavhengig av bevegelsen på den andre kabeldelen, og legger selektiv motstand på den andre kabeldelen, uavhengig av bevegelse av den første kabeldelen.

I samsvar med et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen, er en første arm festet til og strekker seg bort fra vertikalelementets andre del i den første retningen og en andre arm er festet til og strekker seg bort fra vertikalelements andre del i en andre retning som er betydelig forskjellig fra den første retningen.

I samsvar med et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen, er en første trinse festet til en ytre del av den andre armen og en andre trinse er festet til en ytre del av den andre armen, hvori den første kabeldelen er glidekoblet til den andre trinsen.

I samsvar med et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen, omfatter videre den første armen en første del, og en andre del som er glidekoblet til og er vekselvis bevegelig i forhold til den første delen, og anvendes vekselvis til å justere en avstand mellom den første og andre trinsen.

I samsvar med et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen, er den andre delen glidekoblet til og er vekselvis bevegelig i forhold til den første delen, og anvendes vekselvis til å justere en avstand mellom den første delen og de første og andre armene.

I samsvar med et ytterligere trekk omfatter oppfinnelsen et første skistavhåndtak som er festet til en proksimal ende av den første kabelen, og et andre skistavhåndtak som er festet til en proksimal ende av den andre kabelen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, inkluderer en fremgangsmåte for skitrening å gripe tak i et håndtak som er festet til en første kabelkomponent på en skisimuleringssammenstilling, gripe tak i et håndtak festet til en andre kabelkomponent på en skisimuleringssammenstilling, samt vekselvis trekke i den første kabeldelen og den andre kabeldelen slik at den motstandsproduserende sammenstillingen beveges og genererer en motstand i den ene eller den andre kabelen som trekkes individuelt. Skisimuleringssammenstillingen inkluderer et vertikalelement med en første komponent festet til et fundament, og en andre del som strekkes opp fra fundamentet. Den første kabeldelen er glidekoblet til vertikalelementet på vertikalelementets andre element, en andre kabelkomponent er glidekoblet til vertikalelementet på vertikalelementets andre del, og en motstandsproduserende sammenstilling er fysisk koblet til de første og andre komponentene. Den motstandsproduserende sammenstillingen anvendes for å skape motstand i den første kabeldelen, uavhengig av bevegelse av den andre kabeldelen, og skaper en motstand i den andre kabeldelen, uavhengig av bevegelse av den første kabeldelen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, inkluderer metoden at den første og andre kabeldelen trekkes samtidig slik at den motstandsproduserende sammenstillingen beveges og genererer en motstand som respons på at begge kablene trekkes samtidig.

Selv om oppfinnelsen her er illustrert og beskrevet som inkorporert i en skiergometer er den ikke ment å være begrenset de viste detaljene siden ulike modifikasjoner og strukturelle endringer kan gjøres uten å gå bort fra hovedformålet med oppfinnelsen og omfanget av kravene og ekvivalenter derav.

I tillegg vil ikke velkjente elementer av utførelseseksempler av oppfinnelsen beskrives i detalj, eller de vil utelates, for ikke å overskygge relevante detaljer vedrørende oppfinnelsen.

Ytterligere fordeler og andre særtrekk ved den foreliggende oppfinnelsen vil forklares i den detaljerte beskrivelsen som følger, og vil være tydelige fra den detaljerte beskrivelsen, eller kan læres gjennom praktisk utførelse av utførelseseksemplene av oppfinnelsen. Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen kan innses på bakgrunn av angivelsene, fremgangsmåtene eller kombinasjoner som det er gjort spesielt oppmerksom på i kravene.

Andre egenskaper som vurderes som karakteristiske for oppfinnelsen forklares i de vedlagte kravene. Etter behov avsløres de detaljerte utformingene av den foreliggende oppfinnelsen, men man skal være klar over at de viste utførelsene kun skal tjene som eksempler på oppfinnelsen, som kan utformes på flere ulike måter. Derfor er de spesifikke strukturelle og funksjonelle opplysninger som her vises ikke ment å være begrensede, men heller som et utgangspunkt for kravene og som et representativt utgangspunkt for å lære en fagmann på området å utøve den foreliggende oppfinnelsen innenfor, praktisk talt, alle passende detaljerte strukturer. Videre er begreper og setningene som benyttes her ikke ment å være begrensende, men brukes heller for å gi en forståelig beskrivelse av oppfinnelsen. Mens beskrivelsen konkluderer med patentkrav for å definere oppfinnelsens egenskaper som betraktes som nyskapende, er det trolig at oppfinnelsen vil forstås bedre på bakgrunn av den etterfølgende beskrivelsen i sammenheng med tegningene, der også henvisningstall er påført.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Vedlagte tegninger, der henvisningstallene henviser til identiske eller funksjonelt like elementer gjennom separate illustrasjoner, som ikke er i riktig skala, og som, sammen med den detaljerte beskrivelsen ovenfor, er inkorporert i og er en del av beskrivelsen, er ment å illustrere ytterligere utførelser og forklare ulike prinsipper og fordeler i samsvar med den aktuelle oppfinnelsen. Fordeler ved utførelsesformene av den aktuelle oppfinnelsen vil bli tydelige ved den detaljerte beskrivelsen av utførelseseksemplene. Denne beskrivelsen bør ses i sammenheng med de vedlagte tegningene der: Figur 1 er et utsnitt i perspektiv, sett ovenfra, av en ergometersammenstilling for simulering av skibevegelser i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2 er et oppriss av baksiden på ergometersammenstillingen for simulering av skibevegelser i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figurene 3-10 viser ulike utsnitt av kabelbanen gjennom trinser på ergometersammenstillingen i samsvar med figurene 1 og 2 for simulering av skibevegelser. Figurene 11 og 12 viser utsnitt av oppriss av formen for kabelopptrekk i ergometersammenstillingen i samsvar med figurene 1 og 2 for simulering av skibevegelser og gjennom trinsene ifølge figurene 3-10. Figur 13 er et oppriss i detaljutsnitt av forsiden av den motstandsproduserende sammenstillingen til ergometersammenstillingen samsvar med figurene 1 og 2 for simulering av skibevegelser. Figur 14 er et perspektivriss av baksiden av den motstandsproduserende sammenstillingen i figur 13. Figur 15 er et perspektivbilde av forsiden av den motstandsproduserende sammenstillingen i figur 13. Figur 16 er et perspektivbilde av et skihåndtak for bruk på

ergometersammenstillingen for simulering av skibevegelser i Figur 2 i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 17 er et perspektivbilde av skihåndtaket i figur 16.

Figur 18 er et oppriss av en hanske som fester brukerens hånd til skihåndtaket i figur 17. Figur 19 er et perspektivbilde av skihåndtaket i figur 17 med en festeklips i hansken som er frigjort fra håndtaket. Figur 20 er et perspektivbilde av skihåndtaket i figur 17 med den hanskeklipsen festet til håndtaket. Figur 21 er et perspektivriss av den ergometersammenstillingen ifølge oppfinnelsen i samsvar med figur 2, for simulering av skibevegelser der en bruker har på seg hansken i 18, og holder håndtaket i figurene 17-20, og i en startposisjon. Figur 22 er et perspektivriss av den ergometersammenstillingen ifølge oppfinnelsen i samsvar med figur 21, for simulering av skibevegelser der brukeren benytter begge stavene i en målgangsposisjon. Figur 23 er et perspektivriss av den nyskapende ergometersammenstillingen i samsvar med figur 21, for simulering av skibevegelser der brukeren benytter én stav i målgangsposisjon, der det påføres nesten samme motstand på den ene armen som på begge armene i målgangsposisjonen i figur 22, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 24 er et detaljutsnitt av forsiden av den motstandsproduserende sammenstillingen i figurene 1 og 2, og viser en spak for å lukke en luftåpning i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 25 er et detaljutsnitt, sett ovenfra, av den øvre delen av en ergometermaskin for simulering av skibevegelser, med en toppdel med forlengbare armer i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 26 er et detaljutsnitt, sett ovenfra, av den nedre delen av en ergometermaskin i samsvar med figur 25, for simulering av skibevegelser som viser at toppdelen er forlengbar fra vertikalelementets hovedstruktur i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen Figur 27 er et detaljutsnitt, sett ovenfra, av toppdelen trukket ut fra vertikalelementet i figur 25 og en motstandsproduserende sammenstilling festet til vertikalelementet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 28 er en detalj i oppriss av toppdelens i figur 25 som viser en annen justering mellom den ytre og indre trinsen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 29 er et oppriss av en ergometersammenstilling for simulering av skibevegelser uten en plattform, og direkte festet til gulvet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 30 er et oppriss av en ergometersammenstilling for simulering av skibevegelser, inkludert to motstandsproduserende sammenstillinger uten plattform, og direkte festet til gulvet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen: Figur 31 er et utsnitt i perspektiv av ergometersammenstillingen i samsvar med figur 2, for simulering av skibevegelser, der plattform og kabler er fjernet, og Figur 32 viser et perspektivriss av en ergometersammenstilling for simulering av skibevegelser som benyttes i forbindelse med en støtteplattform for å simulere en svømmelignende bevegelse i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Før den foreliggende oppfinnelsen skal beskrives, må det forstås slik at terminologien som her benyttes kun er ment for å beskrive spesielle utførelser, og er ikke ment å være begrensende. Ordene "én" eller "ett" er her definert som én eller mer enn én. Ordet "flere" er her definert som to eller mer enn to. Ordet "annen" eller "andre" defineres her som minst en andre eller flere. Ordene "inkludert" og/eller "ha," er her definert som inneholdende (dvs., åpent uttrykk). Ordet "festet" defineres her som tilkoblet, selv om det ikke nødvendigvis menes direkte eller mekanisk.

Ordene "tilnærmet" eller "omtrent" gjelder for alle nummerverdier, selv om de ikke er uttrykkelig indikert. Disse ordene henviser generelt sett til numre som i denne innretningen kan tilsvare de nevnte verdier (dvs., ha samme funksjon eller utfall).

I mange tilfeller kan disse ordene inkludere numre som er avrundet til nærmeste hele tall.

På denne måten beskrives de ulike utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen. Mange av de ulike utførelsene har lignende egenskaper. Derfor, for å unngå gjentagelser, kan det hende beskrivelsen av disse lignende egenskapene ikke vil gjøres i enkelte tilfeller. Det skal imidlertid forstås slik at førstegangsbeskrivelsen av en egenskap også gjelder for lignende egenskaper og hver enkelt respektive beskrivelse, og skal derfor inkorporeres uten slik repetisjon.

Nå vil utførelses eksemplene av den foreliggende oppfinnelsen beskrives.

Det henvises det til figurtegningene i detalj, og i første omgang spesielt til figur 1, der det først vises et utførelseseksempel av en ergometersammenstilling 100 for simulering av skibevegelser. Ergometersammenstillingen 100 ifølge oppfinnelsen for simulering av skibevegelser, inkluderer en plattform 102 for å bære brukeren under benyttelse av maskinen 100. Ergometersammenstillingen 100 for simulering av skibevegelser inkluderer også et vertikalelement 104, en motstandsproduserende sammenstilling 106 og et sett med trinser 108a og 108b. Et deksel 105 dekker og beskytter sammenstillingskomponentene i vertikalelementet 104, som vist i figur 2 og beskrevet under. Det vil tydeliggjøres i den følgende beskrivelsen (og figur 29), at ergometersammenstillingen 100 for simulering av skibevegelser kan leveres uten en plattform 102, og på denne måten spare gulvplass i området der apparatet ifølge oppfinnelsen plasseres.

Det vises nå til risset av baksiden i figur 2, der deksel 105 er fjernet, og de første og andre kablene 110a og 110b, med håndtak 111 a og 111 b festet, er vist ført gjennom og innenfor vertikalelementet 104. Som det vil bli beskrevet nedenfor, kan de første og andre håndtakene 111a og 111 b, når de gripes av brukeren, benyttes på en individuell måte for å bevege de første og andre kablene 110a og 110b, som i sin tur beveger den motstandsproduserende sammenstillingen 106 for å gi motstand til de første og andre kablene 110a og 110b individuelt—en egenskap som ikke er funnet på tidligere ski-ergometere.

Som utsnittet av baksiden i figur 2 viser, inkluderer ergometersammenstillingen 100 et sett med trinser 108a, 108b, 202, 204, 206, 208, 210 som sikrer og styrer de første og andre kablene 110a og 110b gjennom vertikalelementet 104. Trinsesettet inkluderer henholdsvis de første og andre ytre trinsene 108a og 108b. Trinsesettet inkluderer henholdsvis de første og andre innvendige trinsene 202a og 202b, en øvre midtstilt trinse 206, en forankringstrinse 208, og en sammenstilling for trinsemotstand 210. Fra denne synsvinkelen er det tydelig at kablene 110a og 110b passerer gjennom vertikalelement 104 og fester den motstandsproduserende sammenstillingen 106 via sammenstillingen for trinsemotstand 210. Den fysiske forbindelsen mellom de første og andre kablene 110a og 110b og trinsesettet 108a, 108b, 202, 204, 206, 208, 210 er vist i detalj i figurene 3-12.

Det henvises først til figur 3, der henholdsvis de første og andre innvendige trinsene 202a og 202b, og den øvre midtstilte trinsen 206 vises isolert fra skiergometersammenstillingen 100. Fra denne synsvinkelen, vises den første kabelen 110a montert etter at den er ført over den første ytre trinsen 108a fra én side av apparatet, motsatt av den innvendige trinsen 202a. Den første kabelen 110a føres deretter over den første innvendige trinsen 202a i en retning som plasserer den første kabelen 110a mellom den første og andre innvendige trinsen 202a og 202b. Den første kabelen 110a føres deretter i en nedadgående retning som indikert i figur 3 med pil 1.

Ved siden av figur 4, som indikert av pil 2, der man kan se at den første kabelen 110a strekkes ned til sammenstillingen for trinsemotstand 210 og festes i en kanal 404 fra første trinsen 401 på sammenstillingen for trinsemotstand 210. Som det vil bli forklart under, inkluderer trinse 401 en kløtsj som tjener som et festeelement for fysisk kobling til akslingen som den monteres på. Som med trinsene 108a og 202a, som hver vil ha en kanal for å styre kabel 110a, sikrer kanalen 404 på sammenstillingen for trinsemotstand 210 at den første kabelen 110a holder seg fysisk festet til den første trinsen 401, siden den første kabelen 110a beveger seg i en langsgående retning på kabelen. Deretter, som indikert ved pil 3, strekkes første kabel 110a oppover til en kobling som vist i figur 5.

Figur 5 viser en kobling 506 festet til et ytterpunkt 504 på den første kabelen 110a. Kobleren 506 kan være en hvilken som helst mekanisme for å feste en kabel til en annen kabel, og kan også inkludere å knyte kablene sammen i en knute. I utførelsen som vises i figur 5 festes kobleren 506 til et ytterpunkt 504 på den første kabelen 110a til en ytterende 510 på en mellomliggende kabel 508. I samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, har den første kabelen 110a og den andre kabelen 110b minimalt med elastisitet, mens den mellomliggende kabelen 508 har elastisitet, dvs, elastiske egenskaper. For eksempel, kan den første kabelen 110a og den andre kabelen 110b være standard taulignende kabler som benyttes i treningsapparater. Den mellomliggende kabelen 508 kan være laget av tauverk, strikk, gummi, eller andre lignende materialer.

Den mellomliggende kabelen 508 festes med den øvre midtstilte trinsen 206. Mer nøyaktig, er den mellomliggende kabelen 508 i inngrep med og mottas av den første 501 av tre kanaler 501, 502, 503 i den øvre midtstilte trinsen 206. Den mellomliggende kabelen 508 går ut fra den første kanalen 501, og fortsetter i nedadgående retning, se pil 5 i figur 5.

I figur 6 vises den mellomliggende kabelen 508 der den forsetter i en nedadgående retning og står i inngrep med en første kanal 6 av to kanaler 601, 602 i forankringstrinse 208. Den mellomliggende kabelen 508 foretar en u-sving, går ut av første kanal 601 på forankringspunkt 208, og fortsetter oppover i en retning indikert av pil 7.

Det henvises nå til figur 7, der man kan se at den mellomliggende kabelen 508 nå er i inngrep med en andre kanal 502 på den øvre midtstilte trinsen 206, og nok en gang fortsetter i en nedadgående retning, indikert av pil 9. Den mellomliggende kabelen 508 kommer deretter i inngrep med en andre kanal 602 på forankringstrinse 208, som vist i figur 8 slik at komponentene på den mellomliggende kabel 508 okkuperer både første kanal 601 og andre kanal 602 på forankringstrinse 208.

Den mellomliggende kabel 508 fortsetter nok en gang i en oppadgående retning, indikert av pil 11 i figur 8. Som figur 9 viser, returnerer den mellomliggende kabel 508 oppover og kommer i inngrep med en tredje kanal 503 på den øvre midtstilte trinsen slik at alle tre kanalene 501, 502, 503, okkuperer komponentene på den mellomliggende kabelen 508. En kort avstand etter at den mellomliggende kabelen 508 går ut av den tredje kanalen 503 på den øvre midtstilte trinsen 206, festes den mellomliggende kabelen 508 til en kobler 902. Kobleren 902 kan være en hvilken som helst mekanisme for å feste den mellomliggende kabelen 508 til en annen kabel. I dette tilfellet, festes kobleren 902 til et ytterpunkt 904 på den mellomliggende kabelen 508 til en proksimal ende 906 på andre kabelen 110b.

Som vist i figur 10, vikles den andre kabelen 110b rundt en andre trinse 403 på sammenstillingen 210 for trinsemotstand, ved å passere gjennom en kanal 406. Opprisset i figur 13 viser tydelig denne forbindelsen mellom den første kabelen 110a, den andre kabelen 110b og de to kanalene 401 og 402 på trinsemotstanden 210. Det vises kort til figur 2, der man kan se at den andre kabelen 110b strekkes opp og rundt den innvendige andre trinsen 202b og over den ytre andre trinsen 108b.

Figurene 11 og 12 viser i oppriss og utsnitt de første og andre kablene 110a og 110b, samt den mellomliggende kabelen 508, uten å vise trinsene. Disse visningene illustrerer kabelbanene til kablene 110a, 110b, og 508 som, på grunn av koblerne 506, 902, egentlig er én enkel kabel som strekkes gjennom et apparat på en oppfinnerisk måte. Som det vil forklares i detalj nedenfor, gjør kablene 110a, 110b, og 508 at et svinghjul (ikke vist i figurene 11 og 12) beveger seg uavhengig av hvilket håndtak 111a, 111b som trekkes. Nok en gang, er de første og andre kablene 110a og 110b, i samsvar med én utførelse, av solid materiale, dvs., relativt uelastisk tau eller andre kabellignende materialer som er motstandsdyktige mot betydelig tøyning. Den mellomliggende kabelen 508 består av et tøybart elastisk materiale. Den elastiske mellomliggende kabelen 508 gir en dramatisk forbedret realistisk følelse når brukeren trekker i håndtakene 111aog 111b.

Det henvises nå til figur 13, der det vises et detaljoppriss av kanten på den motstandsproduserende sammenstillingen 106. Den motstandsproduserende sammenstillingen 106 inkluderer den første trinsen 106 og den andre trinsen 402, og viser den første kabelen 110a og den andre kabelen 110b som befinner seg mellom kanalene 404 og 406 på henholdsvis den første 401 og den andre trinsen 402.

Videre kobles den første trinsen 401 og den andre trinsen 402 til en aksling 1308 på den motstandsproduserende sammenstillingen 106. Som det vil beskrives i detalj nedenfor, kan de første og andre trinsene 401 og 402 roteres uavhengig av hverandre når de første og andre kablene 110a og 110b beveges, noe som skaperen rotasjonsbevegelse i aksling 1308.

Hver enkelt av disse detaljvisningene i figurene 13-15 viser at den motstandsproduserende sammenstillingen 106 inkluderer et svinghjul 1301 som er mekanisk koblet til aksling 1308. Svinghjulet 1301, i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, anvender luftmotstand til å påføre, gjennom aksling 1308, motstandskraft til kablene 110a og 110b. For luftmotstand, benytter den motstandsproduserende sammenstillingen 106 viftelignende luftribber på svinghjulet 1301, som er innkapslet inne i et bur 1302. Det finnes imidlertid andre metoder for å anvende motstand som kan benyttes i den foreliggende oppfinnelsen.

I samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, leveres hver trinse 401 og 402 med en kløtsjmekanisme som gjør at de individuelt, dvs., uten hjelp av den andre trinsen, kan gjøre at svinghjulet 1301 roterer. Det betyr at hver kløtsjmekanisme festes på akslingen 1308 kun i én rotasjonsretning, og tillater at akslingen 1308 roterer fritt i denne retningen i forhold til kløtsjen. Med andre ord, dersom for eksempel trinse 401 er utstyrt med en kløtsj som roterer med klokken når trinse 401 roterer med klokken rundt aksling 1308, vil kløtsjen gripe tak i akslingen 1308 og få akslingen til å rotere med trinsen 401. Imidlertid, med en gang akslingen 1308 roterer, kan trinsen 401 stå stille og kløtsjen vil gjøre at akslingen 1308 kan rotere fritt i trinse 401. Dette scenarioet anvendes også på den andre trinsen 402.

Kløtsjer og kløtsjteknikk er velkjent i disse innretningene og er derfor ikke beskrevet i detalj her. Gjennom bruk av kløtsjteknikk, forårsaker bevegelse av den første trinsen 401, uavhengig av posisjon eller bevegelse av den andre trinsen 402, at aksling 1308 og svinghjul 1301 inne i buret 1302 haren korresponderende rotasjonsbevegelse. På lignende måte, forårsaker bevegelse av den andre trinsen 402, uavhengig av posisjon eller bevegelse av den første trinsen 401 at svinghjulet 1301, inne i buret 1302 har en korresponderende rotasjonsbevegelse uten å påvirke den første trinsen 401. Enda mer spesifisert, i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, når trinsene aktiveres vil begge trinsene 401, 402 gjøre at akslingen 1308 roterer i samme retning, dvs., med klokken. Imidlertid, når én av trinsene 401, 402 står stille eller roteres i en retning som er motsatt av den aktive roteringsretningen av aksling 1308, vil aksling 1308 kunne rotere nesten friksjonsfritt uavhengig av trinsene 401, 402.

Som tidligere beskrevet, og som vist i figurene 13-15, er den første kabelen 110a festet til og styrt av den første trinsen 401. På lignende måte er den andre kabelen 110b festet til og styrt av den andre trinsen 402. Når én av kablene 110a, 110b trekkes av brukeren, vil svinghjulet 1301 rotere inne i buret 1302. Som respons på dette, skyves luftribbene 1306 på svinghjulet 1301 mot luften som finnes i buret 1302, og skaper en korresponderende motstand på akslingen 1308.

Fordelaktig gir den foreliggende oppfinnelsen kontroll over luftmengden som passerer gjennom luftinntaksåpningen 1304 som er en åpning i buret 1302. Mer spesifikt, viser figur 14 en første side 1402 av den motstandsproduserende sammenstillingen 106 som har et første sett av åpninger 1404 utformet i et sirkelmønster innenfor sidedekselet 1406. Et sirkelmønster er imidlertid ikke påkrevet.

Figur 15 viser en andre side 1502 av den motstandsproduserende sammenstillingen 106, som har et andre sett av åpninger 1504 som også er utformet i et sirkelmønster på sidedekselet 1506. Nok en gang, et sirkelmønster er ikke påkrevet. Begge åpningssettene 1404,1504 tillater at luften passerer inn og ut av buret 1302. Siden mindre luft tillates å passere gjennom åpningene 1404, 1504 i buret 1302, er svinghjulet 1301 i stand til å rotere friere og motstanden på svinghjulet 1301 økes. I motsatt fall, der mer luft passerer gjennom åpningene 1404, 1504 i buret 1302, økes motstanden som påføres kablene 110a og 110b.

I samsvar med utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen, kan de første eller andre åpningssettene 1404 og/eller 1504 justerbart blokkeres for å kontrollere luftmengden som passerer gjennom åpningene 1404, 1504. Spesifikt for utførelsen som vises i figur 15, er en spak 1508 bevegelig fra den åpne posisjonen vist i figur 15 til én eller flere andre posisjoner som blokkerer alle eller en av åpningene 1504. Figur 24 viser en utførelse av en spak 2408 som er festet til både forsidedekselet 1406 og baksidedekselet 1506. Når den beveges, er spaken 2408 i stand til å blokkere alle eller en del av åpningene 1404 på forsidedeksel 1406 og åpningene 1504 på baksidedeksel 1506 samtidig.

Det henvises igjen spesielt til figur 13 der den motstandsproduserende sammenstillingen 106 vises i oppriss, der man kan se at en periferisk del av buret 1302 er utformet fra en rist som danner åpningene 1304. Åpningene 1304 gjør at luft kan passere inn eller utfra innsiden av buret 1302, og dermed påvirke motstanden på det roterende svinghjulet 1301. I samsvar med utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen, kan deler av åpningene 1304 justerbart blokkeres for å kontrollere luftmengden som kan passere inn i/gjennom buret 1302. Spaken 1508 eller 2408 kan, i samsvar med en utførelse, benyttes til å blokkere alle eller en del av åpningene i risten 1304.

Antall åpninger 1304,1404, 1504 som er blokkert direkte påvirker hvor stor motstand svinghjulet 1301 påfører kablene 110a og 110b. Derfor, fordelaktig sett, kan den foreliggende oppfinnelsen innstilles spesifikt for brukere med ulike styrke-, mosjons- og treningsmål, og til å etterligne ulike skiforhold.

Fordelaktig, og ulik andre skitreningsapparater i tidligere innretninger, vil bevegelse av den første kabelen 110a, på eget initiativ, kun bevege trinsen 401 og gjøre at svinghjulet 1301 inne i buret 1302 roterer. Svinghjulet, som selvfølgelig har vekt og treghet å takle før og under rotering, gir en variert motstand som påføres den første kabelen 110a. Uavhengig sett vil bevegelse av andre kabel 110b, på eget initiativ, gjøre at kun trinsen 402 roterer på akslingen og gjøre at svinghjulet 1301 inne i buret 1302 roterer.

Igjen påfører svinghjulet en motstand til den andre kabelen 110b. Det er kun gjennom den foreliggende oppfinnelsen at en bruker kan påvirke svinghjulet uavhengig av den andre hånden, og oppleve en ski lignende bevegelse og motstandstrykk på kun én enkelt arm til enhver tid, og derfor skape en realistisk komplett bevegelse som simulerer reell skigåing.

Som et mer spesifikt eksempel, under reelle snøforhold, dersom en skiløper går fra en statisk posisjon til bevegelse på ski, er det nødvendig med en viss kraft for å drive skiløperens kropp fremover. Når skiene glir på snøen vil kraften som kreves for å holde skiene glidende være mindre enn kraften som kreves for å bevege skiløperen fra statisk til bevegelse.

Derfor bruker skiløperen normalt sett begge armene til å bevege seg fra en statisk posisjon til en bevegelsesbane. Imidlertid, når skiløperen er i bevegelse, krever et skyv fra hver enkelt arm mindre kraft enn det som kreves for å starte et driv fremover. Med den foreliggende oppfinnelsen, som en startbevegelse, og dersom brukeren velger å gjøre dette, kan han trekke begge kablene 110a, 110b ned slik at svinghjulet 1301 starter å rotere. Selvsagt vil dette også gjøre at akslingen 1308 får en korresponderende rotasjon. På dette punktet kan hvilken som helst av kablene 110a, 110b brukes vekselvis for at de korresponderende trinsene 401, 402 selektivt kommer i inngrep med akslingen 1308 og sørger for at den fortsetter sin rotasjon. Med andre ord, kan en hvilken som helst av kablene 110a, 110b legge en motstandskraft på brukerens armer, uavhengig av posisjon eller bruk av den andre kabelen. Imidlertid, dersom begge kablene 110a, 110b trekkes samtidig, vil de samarbeide slik at svinghjulet 1301 roterer, noe som legger en variert motstand på hver av kablene 110a, 110b. Som en oppsummering, gir den foreliggende oppfinnelsen en ekstremt realistisk skiopplevelse.

Som med reell skigåing, når den ene armen er undertrykk, brukes musklene i hele overkroppen for å hindre at skiløperen vrir seg eller faller. Derfor gir den foreliggende oppfinnelsen, i motsetning til andre skiapparater som kun fungerer for en viss muskelgruppe, trening for hele kroppen.

Det bør nevnes at den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til kun luftmotstands-svinghjul for å forme den motstandsproduserende sammenstillingen 106. I andre utførelser kan den motstandsproduserende sammenstillingen 106 benytte magneter, friksjon, vann, olje, stempler, hydraulikk, osv.

Det henvises nå til figurene 16 og 17, der det presenteres to riss av et skiergometerhåndtak 111 ifølge oppfinnelsen. Fordelaktig sett kan skiergometerhåndtaket 111, i motsetning til tidligere kjent innretninger, som kun kan levere generisk formløse håndtak, utformes for å simulere form og funksjon av reelle skistavhåndtak. Ved å tilveiebringe autentisk ergonomiske skistavhåndtak, økes brukerens opplevelse betraktelig på den nyskapende skiergometer 100. Skistavhåndtakene 111 som benyttes ved utførelser av den foreliggende oppfinnelsen er imidlertid ikke på noen som helst måte begrenset til form eller proporsjoner som er vist i figurene.

En relativt ny oppfinnelse innen skiindustrien er muligheten for at en skiløper kan feste skihanskene sine på skistavhåndtaket. Figur 18 illustrerer dette forholdet. Gjennom den forsterkede koblingen mellom skiløperens hanske og/eller skistropp 1802 og deres skistavhåndtak 111, er en skiløper i stand til å anvende en mye større kraft på skistavhåndtaket 111 enn uten koblingen. Denne hanske-/skistavkoblingen oppnås ved å feste en klips på hansken og/eller skistroppen 182 på en forsvarlig måte. Denne klipsen blir deretter fjernbart festet til en mottakerkanal i skistavhåndtaket 111 for å danne en teknisk kobling mellom skistavhåndtaket 111, hansken og/eller skistroppen 1802 og brukerens hånd.

En utførelse av den foreliggende oppfinnelsen som fordelaktig sett realiserer denne egenskapen vises i figur 19. I figur 19 er skistavhåndtaket 111 vist sammen med en festeklips 1902 for skihanske og/eller skistropp. Selv om hansken 1802 ikke vises i denne figuren, ville det viste festeklipset i praksis festes til hansken 1802.

Det henvises nå til figur 20, der man kan se at festeklipsen 1902 er mottatt i en kanal 1904 og, når den er inne i kanalen 1904, vil den sikkert kobles til skistavhåndtaket 111. Tilveiebringelsen av realistiske skilignende håndtak gir brukeren en virkelig realistisk opplevelse av det anordningen ifølge oppfinnelsen 100. I tillegg kan en bruker som benytter den skiergometersammenstillingen 100 ifølge oppfinnelsen og bruker hansker og/eller skistropper 1802 som er festet på skistavhåndtaket 111, benytte apparatet uten frykt for at man skal miste grepet på håndtakene 111.

Det henvises fortsatt til figur 19, der man kan se at det håndtaket 111 ifølge oppfinnelsen også viser en utløserknapp 1906. Når det trykkes på utløserknappen 1906 utløses festeklipsen 1902, og gjør at den er enkel å fjerne fra kanalen 1904 på skihåndtaket 111.

Figurene 21-23 viser skiergometersammenstillingen 100 i bruk og illustrerer mange av de fordelaktige og hittil ukjente egenskapene som tilveiebringes av sammenstillingen 100 ifølge oppfinnelsen. Det henvises først til figur 21, der en bruker 2100 står i en startposisjon. Det betyr at brukeren 2100 står på plattformen 102, og har på seg et par hansker og/eller skistropper 1802 der hver hanske 1802 er festet til ett av de to skihåndtakene 111 a og 111 b ved hjelp av en klips 102, som ikke vises på figuren. Det første skihåndtaket 111 a er festet til den første kabelen 110a og, selv om det er vanskelig å se i den opprisset i figur 21, er det andre skihåndtaket 111b festet til den andre kabelen 110b. Som beskrevet ovenfor, drives hver enkelt av kablene 110a, 110b nedover gjennom vertikalelementet 104 og kobles til den motstandsproduserende sammenstillingen 106. Startposisjonen i figur 21 viser deretter at brukerens hender er nær den øvre delen av vertikalelementet 104, dvs., over brukerens brystkasse.

Det henvises nå til figur 22 der brukeren 2100 har gjennomført en "dobbeltstavbevegelse". I denne spesielle bevegelsen har brukeren trukket begge hender samtidig mot plattform 102, og i en retning litt bort fra vertikalelementet 104. Ved å trekke begge hender i en nedadgående retning, blir begge kablene 110a og 110b trukket gjennom trinsesystemet som inkluderer trinsene 108, 202, 206, 208, og 401, som vist og beskrevet ovenfor. Fordi begge kablene 110a og 110b ble trukket samtidig, førte det til at begge trinsene 401 og 402 på den motstandsproduserende sammenstillingen 106 roterte samtidig og begge mottok en motstandskraft fra svinghjulet 1301 på den motstandsproduserende sammenstillingen 106. Derfor, ble en motstandskraft anvendt på begge brukerens armer under utførelse av dobbeltstav-bevegelsen.

I figur 23 utfører brukeren 2100 en ny "enkeltstav"-bevegelse, noe som kun er mulig ved den foreliggende oppfinnelsen. Under denne bevegelsen, beveger brukeren 2100 kun sin venstre hånd i en retning overveiende fra startposisjonen vist i figur 21. Denne bevegelsen med venstre hånd fører til at den første kabelen 110a blir trukket gjennom trinsesystemet ifølge oppfinnelsen, og gjør at kun den første trinsen 401 (ikke vist i denne figuren) på den motstandsproduserende sammenstillingen 106 påfører kraft på akslingen 1308

(ikke vist i denne figuren). Fordi den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en kløtsjsammenstilling på den andre trinsen 402 (ikke vist i denne figuren), står den andre kabelen 110b stille mens første kabelen 110a gjør at akslingen 1308 (ikke vist i denne figuren) roterer i sentrum av den andre trinsen 402 (ikke vist i denne figuren). På grunn av svinghjulet 1301 (ikke vist i denne figuren) i den motstandsproduserende sammenstillingen 106, påføres den første kabelen 110a en motstandskraft. Denne bevegelsen vises i figur 23, og den følgende motstanden som påføres brukeren 2100 etterligner en reell skibevegelse utført av en skiløper under reelle skiforhold.

I tillegg gir den foreliggende skiergometersammenstillingen 100, i samsvar med utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen, individuell tilpasning ved å tillate justering av elementdimensjoner som tilpasses hver enkelt brukers fysiske dimensjoner. I figur 25 vises tilpasningene av den øvre delen av skiergometersammenstillingen 100. Her inkluderer et par øvre armer 2502a og 2502b utvendige hylser, henholdsvis 2504a og 2504b, som mottar og glidekobles med de innvendige elementene 2506a og 2506b. I denne utførelsen, inkluderer hver enkelt av de ytre hylsene 2504a og 2504b et spor 2508a og 2508b. Festeelementer 2510a og 2510b passerer gjennom sporene 2508a og 2508b, og festes sikkert med de innvendige hylseelementene, henholdsvis 2506a og 2506b. Ved å løsne festeelementene 2510, er de innvendige hylsene 2506 i stand til å gli i forhold til de utvendige hylsene 2504. Når de er festet i ønsket posisjon, lukkes festeelementene 2510 på plass, og hindrer derfor ytterligere bevegelser av de innvendige hylseelementene 2506 i forhold til de utvendige hylsene 2504. I utførelsen som vises i figur 25, er hver av de innvendige hylseelementene 2506 helt mottatt av de utvendige hylsene 2504. Det betyr at festeelementene 2510 er i maksimal utstrekning i sine respektive spor 2508 slik at de innvendige hylseelementene 2506 ikke kan bevege seg ytterligere i de utvendige hylsene 2504. I denne posisjonen, er de ytre trinsene 108 nærmest de innvendige trinsene 202.

På den annen side viser figur 26 de innvendige hylsearmene 2506 som strekker seg ut fra de ytre hylsene 2504. Her har festeelementene 2510 størst avstand fra sporene 2508, slik at de utvendige trinsene 108 har størst avstand fra de innvendige trinsene 202. Ved å justere de innvendige hylseelementene 2506 i forhold til de utvendige hylsene 2504, kan brukeren 2100 spesifikt stille inn omdreiningspunktet, dvs., punktet der kablene 110 kommer ut av de utvendige trinsene 108 av kablene 110 på skiergometersammenstillingen 100.

Ubetydelige justeringer av avstanden mellom de innvendige hylseelementene 2506 i forhold til de utvendige hylsene 2504 kan ha stor innvirkning på muskelgruppen som påvirkes av treningen. I tillegg gjør denne tilpasningsevnen det mulig at apparatet kan brukes på samme måte av både små og store personer.

I tillegg kan lengden på vertikalelementet 104 justeres slik at anordningen ifølge oppfinnelsen tilpasses brukere med forskjellig høyde eller for de som foretrekker ulike slaglengder eller startposisjoner. Ved å vise til figur 25, kan man se at toppdelen 2501 av anordningen befinner seg like ved vertikalelementet 104. På figur 26 kan man se at vertikalelementet 104, i det minste i én utførelse, inkluderer et par utstrekkbare elementer 2602 som strekker fra hovedstrukturen 2604 og beveger toppdelen 2601 oppover og bort fra hovedstrukturen 2604. Denne atskillelsen av toppdelen 2501 fra hovedstrukturen 2604 illustreres også i perspektivbildet sett ovenfra i figur 27. Denne justeringen tilpasses brukere med ulik høyde på en fordelaktig måte.

Figur 27 viser i utsnitt et oppriss av den ergometersammenstillingen 100 ifølge oppfinnelsen og viser justering av den utvendige trinsen 108a i forhold til en justering av den innvendige trinsen 202a. Den utvendige trinsen 108a, i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, er festet i en liten vinkel som leder en kabel (ikke vist i denne figuren) i en nedadgående retning og mot brukeren som vil stå foran sammenstillingen 100.

Pilen 2802 illustrerer denne retningen. Den lille vinkelen på den utvendige trinsen 108a gir en jevnere bane for kabelen (ikke vist i denne figuren) som, som beskrevet ovenfor, og spesielt, som vist i figurene 2-13, glir den gjentatte ganger i begge retninger via trinsesystemet, inkludert den utvendige trinsen 108a. Selv om dette ikke illustreres, er den utvendige trinsen 108b også skråstilt i en lignende vinkel.

Det henvises nå til figur 29, der en ytterligere en utførelse av skiergometersammenstillingen 900 illustreres. Denne utførelsen ligner på utførelsene som tidligere er vist og beskrevet, inkludert en motstandsproduserende sammenstilling 106 som er festet til et vertikalelement 2604, som igjen er festet til en toppdel 2501. I denne utførelsen finnes det ingen plattform som ligner på element 102 vist i figur 1. I stedet er vertikalelementet 2604 festet til gulvet 2906 i et festepunkt 2904. Dette kan inkludere bolting av den nedre delen av vertikalelementet 2604 til gulvet 2906. Denne innfestingen kan også inkludere et forsenket område på gulvet 2906 som vil motta nedre del av vertikalelementet 2604. Andre festesystemer er også mulig. Spesielle utførelser av den foreliggende oppfinnelsen tillater for eksempel at sammenstillingen kan festes til veggen, noe som gir strukturell støtte og er plassbesparende.

Utførelsen som vises i figur 29 inkluderer også et par støtteelementer 2902. Støtteelementene 2902 er festet med det første ytterpunktet til gulvet 2906, og på motsatt side 2908, til vertikalelementet 2605. Fordi denne utførelsen ikke inkluderer plattform 102, tar den nye skiergometersammenstillingen 2900 opp veldig lite gulvplass på treningsområdet, noe som er viktig på mange treningsstudioer og i hjemmet.

Ytterligere en utførelse av skiergometersammenstillingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen vises i figur 30. Figur 30 viser en skiergometersammenstilling 3000 som inkluderer et par vertikalelementer 3004a og 3004b som er festet til hverandre i en parallelt tilstøtende konfigurasjon. Hver enkelt av vertikalelementene 3004a og 3004b inkluderer en motstandsproduserende sammenstilling, henholdsvis 3006a og 3006b, på fundamentet. I den øvre delen inkluderer hver enkelt av vertikalelementene 3004a og 3004b toppdeler 3002a henholdsvis 3003b. Som ved utførelsen som vises i figur 29, krever ikke skiergometersammenstillingen 3000 plattformer, slik som vist i figur 1, merket som element 102. Den nyskapende skiergometersammenstillingen 3000 tillater, på en fordelaktig måte, at to brukere kan benytte sammenstillingen til enhver tid, idet hvert vertikalelement 3004a og 3004b hjelper med å stabilisere hverandre. Med denne sammenstillingen 3000 kan to skiløpere foreta virtuelle konkurranser mot hverandre.

Dessuten innehar den foreliggende oppfinnelsen også en anordning for måling og visning av utførte treningsøkter på sammenstillingen 100. Dette måleapparatet for utførte treningsøkter vises i figur 31 og festes til vertikalelementet 104. I samsvar med utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen, vil måleapparatet for utførte treningsøkter 3100 motta tilbakemelding fra den motstandsproduserende sammenstillingen 106, og konvertere tilbakemeldingen til en måling av utførte treningsøkter. I andre utførelse er, kan sammenstillingen 100 kommunisere og tilkobles andre apparater, slik som for eksempel, via internett, andre nettverk, direkte kabelforbindelser, trådløst, mm., og brukerne av apparatene kan konkurrere med hverandre ved å sammenligne målingene av de utførte treningsøktene 3100 opp mot hverandre.

Videre kan den motstandsproduserende sammenstillingen 106 leveres med en magnet eller andre elektriske apparater som skaper elektrisk energi når det utføres treningsøkter i sammenstillingen 100. Konfigurasjoner der det skapes energi fra for eksempel et roterende svinghjul er en velkjent innretning og vil ikke spesifiseres i detalj her. Den foreliggende oppfinnelsen kan imidlertid benytte energi som produseres av den motstandsproduserende sammenstillingen 106 på nye måter. En slik benyttelse av energi kan være å gi drivkraft til en tilkoblet videoskjerm, for eksempel på vertikalelementet 104. Skjermen kan benyttes til å vise, for eksempel, en video om reell skigåing, men oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til noe spesifikt innhold som vises på videoskjermen. I samsvar med én utførelse kan apparatet kommunisere med og tilkobles til et eller flere lignende apparater, og skjermen kan benyttes til å vise interaktive konkurranser mellom apparatene, noe som gjenspeiler treningsøkten som utføres på hvert enkelt apparat og som måles opp mot de andre apparatene. Andre anvendelseseksempler av drivkraft via den motstandsproduserende sammenstillingen 106 kan inkludere drivkraft til en lydenhet, opplading av andre elektroniske apparater, slik som mobiltelefoner, drive en vifte for avkjøling av brukeren, lys, og mye annet.

I tillegg, selv om figur 1 viseren plattform 102 på skiergometersammenstillingen 100 som statisk og horisontal, er oppfinnelsen ikke på noen som helst måte begrenset til en slik utførelse. Ved andre utførelser, roterer og/eller dreier plattformen 102 til den foreliggende skiergometersammenstillingen 100, for å simulere terrenget ved reelle skibevegelser i naturen. Plattformen 102 kan for eksempel rotere automatisk når brukeren trekker i ett av håndtakene. Rotasjonen bør være en reaksjon på håndtakstrekkingen. Bevegelsen av plattformen 102 bør, på en fordelaktig måte, trene brukerens bein og overkropp.

I andre utførelser er kablene 110a, 110b erstattet med skaft som etterligner reelle skistaver som glir eller teleskoperer og fører til at svinghjulet 1301 roterer på en lignende måte som tidligere beskrevet for kablene. I andre eksempler er skaftene som simulerer skistaver festet med hengsler til plattform 102, og brukeren kan vekselvis dreie stavene på fundamentet, der dreiningen gjør at den motstandsproduserende anordningen gir motstand til stavene, og simulerer en skivebevegelse. Denne omdreiningen av skistavene kan følge en bevegelse på plattform 102 eller deler av fundamentet under brukerens føtter, enten sammen eller individuelt, for ytterligere å simulere skiløping.

En nyskapende ergometersammenstilling for simulering av skibevegelser har nå har blitt beskrevet, som tillater at brukeren kan benytte treningsøkter med én eller to staver på samme måte. Den nyskapende sammenstillingen gir en brukerdefinert motstand til hver enkelt kabel som er festet til et par skihåndtak. Fordelaktig sett, kan skihåndtakene trekkes samtidig eller separat for å oppnå den samme fordelen uten at treningsøkten forringes.

Figur 32 viser i perspektiv en ny bruk av det anordningen 3200 ifølge oppfinnelsen. I denne spesielle utførelsen, befinner motstandsanordningen 3200 seg i en horisontal posisjon. En støttebenk 3202 ligger ved siden av en del av motstandsanordningen 3200. Et plan av støttebenken 3202 er rettet mot et håndtakssett 3204, 3206, som er plassert i avstand fra den langstrakte søylen 104 på motstandsanordningen 3200. Det regnes med at motstandsanordningen 3200 i forbindelse med støttebenken 3202 kan benyttes for å tilveiebringe en øvelse med svømmelignende bevegelser. Mer nøyaktig, en bruker som ligger på støttebenken 3202 og holder i håndtakene 3204, 3206, kan føle en motstand når armene gjør en bevegelse som ligner på svømmetak.

Fordelaktig sett, fordi den foreliggende oppfinnelsen kan gi motstand til begge håndtakene 3204, 3206 enten når de beveges samtidig eller individuelt, simulerer utførelsen av det nyskapende anordningen vist i figur 32 vekselvise armtak, slik som frisvømming eller ryggsvømming, så vel som at den utfører armtak samtidig, slik som butterfly eller brystsvømming. For å utføre utførelsen som vises i figur 32 kan en hvilken som helst av sammenstillingene/apparatene/sammenstillingene vist ovenfor leveres med et hengslet fundament som gjør at sammenstillingen enkelt kan dreies til posisjonen vist i figur 32.

De ovenstående beskrivelsene og medfølgende tegninger illustrerer prinsippene, utførelseseksemplene, og betjeningsmetoder av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen bør imidlertid ikke forstås som begrenset til de spesielle utførelser som er beskrevet ovenfor. Ulike variasjoner av utførelsene som er beskrevet ovenfor vil forstås av de som har kompetanse på dette området, og utførelsene som er beskrevet ovenfor bør betraktes som forklarende, ikke innskrenkende. Følgelig vil det også forstås at de ulike variantene av utførelsene kan utføres av de med kompetanse på området uten å avvike fra oppfinnelsens anvendelsesområde som definert i de etterfølgende krav.

Claims

1. En skisimulerende sammenstilling omfattende: et første skistavsimulerende håndtak (111a); et andre skistavsimulerende håndtak (111b) og en motstandsproduserende sammenstilling (106) som er fysisk tilkoblet via en første kabel (110a) til det første skistavsimulerende håndtaket (111a), og fysisk tilkoblet via en andre kabel (110b) til det andre skistavsimulerende håndtaket (111 b), idet den motstandsproduserende sammenstillingen (106) er innrettet til: å påføre selektiv motstand til det første skistavsimulerende håndtaket (111a) uavhengig av bevegelsen av det andre skistavsimulerende håndtaket (111 b), og å påføre en selektiv motstand til det andre skistavsimulerende håndtaket (111b) uavhengig av bevegelsen av den første skistavsimulerende håndtaket (111a),karakterisert vedat den første og andre kabelen (110a, 110b) er koblet til hverandre via en kabellengde som har strekkbar elastisk egenskap langs hele sin lengde.

2. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den motstandsproduserende sammenstillingen (106) omfatter: en aksling (1308), et første koblingselement (401) som er rotasjonskoblet til akslingen (1308) i en første retning og rotasjonsfrakoblet med akslingen (1308) i en andre retning, som er den motsatte av den første retningen, og et andre koblingselement som er rotasjonskoblet til akslingen (1308) i den første retningen, og rotasjonsfrakoblet med akslingen(1308) i den andre retningen.

3. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 2,karakterisert vedat koblingselementet (401, 402) omfatteren kløtsj.

4. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med et hvilket som helst av kravene 2 eller 3,karakterisert vedat den motstandsproduserende sammenstillingen (106) også omfatter et svinghjul (1301) som er koblet til akslingen (1308).

5. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med et hvilket som helst av kravene 1-4,karakterisert vedat et vertikalelement (104) har en første del som er festet til et fundament (102) og en andre del som strekker seg opp fra fundamentet (102), at den første kabelen (110a) er glidekoblet til vertikalelementets (104) andre del, og at den andre kabelen (110b) er glidekoblet til vertikalelementets (104) andre del.

6. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 5,karakterisert vedat en første arm (2502a) er koblet til og strekker seg bort fra vertikalelementets (104) andre del i en første retning, og en andre arm (2502b) er koblet til og strekker seg bort fra vertikalelementets (104) andre del i en andre retning som er motsatt av den første retningen.

7. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 6,karakterisert vedat en første trinse (108a) er koblet til en ytre del av den første armen (2502a), og en andre trinse (108b) er koblet til en ytre del av den andre armen (2502b), der den første kabeldelen (110a) er glidekoblet til den første trinsen (108a) og den andre kabeldelen (110b) er glidekoblet til andre trinsen (108b).

8. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 7,karakterisert vedat den første armen (2502a) også omfatter en første del (2504a); og en andre del (2506a) som er glidekoblet og selektivt bevegelige i forhold til den første delen (2504a) og er innrettet til selektivt å justere en avstand mellom den første trinsen (108a) og den andre trinsen (108b).

9. Den skisimulerende sammenstillingen i samsvar med krav 6,karakterisert vedat den andre delen(2506a) er glidekoblet og selektivt bevegelig i forhold til den første delen (2504a) og er innrettet til selektivt å justere en avstand mellom den første delen (2504a) og den første og den andre arm (2502a, 2502b).