NO335892B1

NO335892B1 - Undervanns elektromekanisk energiomformer

Info

Publication number: NO335892B1
Application number: NO20130479A
Authority: NO
Inventors: Alexey Matveev
Original assignee: Smartmotor As
Priority date: 2013-04-10
Filing date: 2013-04-10
Publication date: 2015-03-16
Also published as: NO20130479A1; WO2014168486A1

Description

Undervanns elektromekanisk energiomformer

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en undervanns elektromekanisk energiomformer for undervannsapplikasjoner, i samsvar med patentkrav 1.

Spesielt gjelder den foreliggende oppfinnelsen kjøling av undervanns elektriske maskiner og bygger på effektiv utnyttelse av andre deler av et undervannssystem, hvori den elektriske maskinen er integrert.

Bakgrunn

Kjøling av elektriske maskiner er et område med et bredt mangfold av mulige løsninger. For fritt-stående maskiner er løsningene kartlagt, gruppert og beskrevet i IEC-60034-6 standard. Enda flere nye kjøleløsninger har blitt foreslått. Ett av de siste eksemplene, WO12080566, beskriver at varme-utvekslingen finner sted ved statorens radielle omkrets, hvor kjøleelementer er plassert. Varme fra både stator og rotor transporteres til statoromkretsen hvor kjøleelementene er plassert.

Det skal nevnes at mange av kjøleløsningene erkarakterisert vedradiell overføring av varme fra rotoren og statoren til huset og videre til enten kjølemiddel eller det ytre miljøet.

For maskiner integrert med enten drevet utstyr (i motorapplikasjoner) eller drivanordning (i generatorapplikasjoner) er løsningsområdet utvidet sammenlignet med omfanget beskrevet i IEC-60034-6 og mekaniske elementer rundt den elektriske maskinen er ofte gitt nye muligheter og/eller satt under nye restriksjoner. For eksempel er mange spesielle kjølearrangementer kjent for roterende elektriske maskiner integrert i vind- og tidevannsturbiner. En av dem, US2004179934, beskriver kjøle-arrangement for en generator i en nacelle for en vindturbin, hvor varme fra statoren overføres i radiell retning til nacellens husdel som har økt varmekonduktivitet.

Det skal igjen noteres at i dette eksempelet, så vel som i det forrige, transporteres varme fra rotoren og statoren først til huset og så videre til bevegende luft i vindapplikasjoner, eller henholdsvis vann i undervannsapplikasjoner.

Undervanns energiomformingsenheter, så som naceller for tidevannsturbiner, har ofte en spesiell form som tjener formålet med reduksjon av hydrodynamisk tap. Vanligvis har endedel av nacellen en form som en kjegle (kuppel, halvellipsoide). I noen tilfeller er "kjeglen" brukt for plassering av instrumentering og/eller kjøleutstyr, foreksempel beskriver US20070007772 pumper plassert i endedelen av huset og i GB1031428 er elementer for system kjøl ing, så som pumper, rør, osv. anordnet i endedelen av huset.

I et annet eksempel, JP6237554, er "kjeglen" brukt som en varmeveksler med to kammer: ett

kammer fylt med vann og et annet kammer fylt med gass. Den varme lufta kommer radielt fra rotoren til statoren, så gjennom statoren til maskinomkretsen, og til slutt drives den til "kjeglen", hvor varmeveksling finner sted mellom vannet og luften (de to kamrene til varmeveksleren). I en annen variant av den samme oppfinnelsen, JP6237554, utveksles den varme luften drevet gjennom statoren direkte med huset til "kjeglen".

Det skal igjen noteres at, for det første så går varmen generert av tap i rotoren og statoren først i

radiell retning, og for det andre så går nesten all varmen gjennom statoren. Videre, varme fra statoren går først til luftsirkuleringen inne i nacellen og så til nacellehuset og til slutt til det ytre miljøet. Denne varmeoverføingskjeden er ganske ineffektiv og fører til lokal overoppheting, f.eks. av statorviklingene og rotormagnetene.

For å oppsummere så er de felles problemene med mange eksisterende løsninger, først og fremst, dårlig kjøling av rotoren på grunn av motstanden for varmestrømningen som går fra rotoren til det ytre miljøet er høy, og for det andre, stator-overoppheting som en følge av all varmen som strømmer gjennom statoren. Mindre ulemper ved noen av systemene av kjent teknikk er tilstedeværelsen av mange kjøleelementer, f.eks. små uavhengige drevne pumper eller vifter som reduserer det totale systemets pålitelighet.

Formål

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er å løse problemene til kjent teknikk for klassen undervannssystemer ved hjelp av omdirigering av varmestrømninger slik at veien fra varme-kilden til kjølemiljøet er den korteste.

Det er videre et formål med den foreliggende oppfinnelsen å effektivt utnytte andre deler av et undervannssystem, hvori en elektrisk maskin er integrert, så som f.eks. å forlenge endedelen av systemhuset for forbedret kjøling.

Et annet formål er å tilveiebringe en undervanns elektromekanisk energiomformer for undervannssystemer forsynt med naturlig kjøling for å unngå ekstra kjøleelementer, så som uavhengige drevne vifter og pumper.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en undervanns elektromekanisk energiomformer for undervannsapplikasjoner som øker kjøleevnen til undervanns elektriske maskiner og derigjennom forbedrer effektiviteten, påliteligheten og oppnår høyere effekttetthet og høyere effekt for de elektriske maskinene.

Oppfinnelsen

En undervanns elektromekanisk energiomformer for undervannsapplikasjoner i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1.

Foretrukne trekk ved den undervanns elektromekaniske energiomformeren er beskrevet i de øvrige patentkravene.

I den foreliggende oppfinnelsen er maskin betraktet sammen med andre deler av et undervannssystem hvor den elektriske maskinen er integrert, og danner en såkalt "undervanns elektromekanisk energiomformer" (UEMEO). En UEMEO omfatter minst to aksialt innrettede deler, hvori den første delen inneholder aktive deler av den elektriske maskinen og den andre delen inneholder deler av en kjølekrets for den elektriske maskinen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen omdirigeres varmestrømninger i den elektriske maskinen på en slik måte at varmeoverføringsveier fra varmekilder til miljøet (som er vann) er så korte som mulig. Hoveddelen av varmen som produseres i stator av den elektriske maskinen er innrettet for å gå i radiell retning til et hus av den første delen av UEMECen og videre til miljøet, dvs. vannet på utsiden, mens en mindre del av varmen som er produsert i statoren sammen med varme produsert i rotor av den elektriske maskinen er innrettet for å gå i aksiell retning til den andre delen av UEMECen, hvor den kjøles ned og returneres tilbake til aktive deler, dvs. rotor og stator (med viklinger) av den elektriske maskinen.

I samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er det anordnet radielle gap og/eller aksielle passasjer i rotoren, gjennom hvilke deler noe av kjølemediet kan strømme.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er statorkjerne (vanligvis laminert jern) av den elektriske maskinen anordnet for å være direkte i kontakt med huset til nevnte første del av UEMECen slik at varme overføres direkte fra statorkjernen til huset ved hjelp av varmeledning.

For å transportere den nevnte mindre delen av varmen er det anordnet en vei for et kjølemedium som sirkulerer inne i UEMECen slik at varm gass eller væske går fra et gap mellom rotoren og statoren og direkte inn i den andre delen av UEMECen, hvor kjølemediet kjøles ned, hvoretter det returneres tilbake til den nevnte første delen av UEMECen og til slutt igjen til gapet mellom rotoren og statoren.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan det være ulike mønster (veier) for sirkulasjon av kjølemediet.

I samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen returneres kjølemediet, etter at det er kjølt ned inni den andre delen av UEMECen, til senter av den første delen av UEMECen og til slutt returneres til gapet mellom rotoren og statoren.

I samsvar med en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen returneres kjølemediet, etter at det er kjølt ned i den andre delen av UEMECen, tilbake til gapet mellom rotor og stator på en side av den elektriske maskinen som er motsatt av siden hvor kjølemediet forlot gapet før det gikk inn i den andre delen av UEMECen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan sirkulering av kjølemediet tilveiebringes med vifter, blader, pumper eller lignende. Bladene kan være festet til en aksling av den elektriske maskinen. Videre kan bladene ha fleksible justerbare deler som styrer strømningen av kjølemediet.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan kjølemediet være en gass, så som luft eller hydrogen, eller en væske. Gassen kan være komprimert og/eller tørket for å unngå kondensering.

Den nevnte andre delen av UEMECen i samsvar med oppfinnelsen kan ha form som en kjegle eller en halvellipsoide som tjener til det doble formålet: for det første absorbering av varme fra kjøle-mediet, og for det andre hindre turbulens ved enden av UEMECen.

Den andre delen av UEMECen kan videre ha krumninger i samsvar med hastighetsområde og profil til ekstern vannstrømning slik at turbulens for den eksterne strømningen ved enden av UEMECen reduseres.

Den nevnte andre delen av UEMECen omfatter et hus som består av minst ett lag, med kanaler mellom lagene hvor kjølemediet kan strømme.

UEMECen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan integreres med andre drivlinje-elementer av et undervannssystem, f.eks. en girboks eller en brems, og danner en langstrakt kropp med lav motstand mot vannstrømningen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, for noen applikasjoner, bør ikke maksimal ytre diametere til de andre drivlinjeelementene, f.eks. en girboks eller en brems, med hvilke UEMECen er integrert, være mer forskjellig fra UEMECens egen diameter enn 20 %. Også diametere til UEMECens egne deler bør ikke være mer forskjellig enn 20 %. Små trinn i endringer av diameteren til den langstrakte kroppen, dannet av drivlinjeelementene, vil skape små turbulensstrømvirveler i strømningen som forbedrer varmeoverføring fra overflaten.

Ytterligere foretrukne trekk og fordelaktige detaljer med den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende eksempelbeskrivelsen.

Eksempel

Den foreliggende oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet mer detaljert med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor: Figur la-b viser en sammenligning av forskjeller mellom anordning av varmeveier i en løsning av kjent teknikk og den foreliggende oppfinnelsen, Figur 2 viser et perspektivriss av en undervanns elektromekanisk energiomformer som er en del av en tidevannsturbin, Figur 3a-b viser et utsnitt av en undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som har en kjegleformet endedel, Figur 4 viser et utsnitt av en undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som har ulike kjølemønstre fra det som er vist i Fig. 3a-b, Figur 5 viser et utsnitt av en undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som har vifter festet til en aksling, Figur 6 viser et utsnitt av en undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som har en rett endedel, og

Figur 7a-d viser utsnitt av varianter av elementer til kjølekretsen.

Henvisning er nå gjort til Fig. la-b som viser hovedforskjellene mellom en løsning av kjent teknikk og henholdsvis den foreliggende oppfinnelsen.

I Fig. la er det vist et system av kjent teknikk lignende den foreslåtte undervanns elektromekaniske energiomformeren (UEMEO), i form av en undervannsturbin, hvor varme 21 generert i en rotor 18 til en elektrisk maskin først går til en stator 17 av den elektriske maskinen og så videre til et mellomrom 40 mellom et hus 11 for den elektriske maskinen og et nacellehus 12, før den fjernes fra den elektriske maskinen gjennom nacellehuset 12. Motstanden for strømning 22 av varmen 21 er derfor veldig høy og kan føre til at rotoren 18 overopphetes eller at lasten til den elektriske maskinen bør reduseres.

Henvisning er nå gjort til Fig. lb som viser en UEMEO i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. I den foreliggende oppfinnelsen er UEMECen delt inn i to deler 13 og 15, hvor den første delen 13 omfatter et hus 14 som inneholder den elektriske maskinen og den andre delen 15 omfatter et hus 16. I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er huset til den elektriske maskinen integrert i huset 14 til den første delen 13 og den andre delen 15 er anordnet for kjøleformålene. Forskjellen mellom den foreliggende oppfinnelsen og løsningen av kjent teknikk er at varmen 21 fra rotoren 18 ikke går i radiell retning, men i stedet transporteres i aksiell retning direkte til den andre delen 15 av UEMECen.

Videre, i løsningen for kjent teknikk (Fig. la) samles varme 20 generert i statoren 17 med varmen 21 som kommer fra rotoren 18 og går i radiell retning inn i mellomrommet 40 mellom det elektriske

maskinhuset 11 og nacellehuset 12, før den fjernes fra den elektriske maskinen gjennom nacellehuset 12.1 den foreliggende oppfinnelsen (Fig. lb) har varme 20 generert i statoren 17 to fjerningsveier; en radiell en direkte til ekstern vannstrømning gjennom huset 14 av den første delen 13 av UEMECen og en aksiell en til huset 16 til den andre delen 15 av UEMECen.

En effekt av den foreliggende oppfinnelsen er at at mostanden for varmestrømningene 22 er minimert og overoppheting av både rotor 18 og stator 17 er unngått, samt at last for den elektriske maskinen kan økes sammenlignet med løsningen av kjent teknikk.

Henvisning er nå gjort til Fig. 2 som viser et applikasjonseksempel av et undervanns energi-omformersystem i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen i form av en tidevannsturbin, med en nacelle 29 omfattende en aksialt innrettet girboks 26, brems 27 og to deler 13 og 15 av UEMECen. Systemet vil bli brukt som hovedeksemplet i den videre beskrivelsen, selv om andre applikasjoner, for eksempel undervannspumper eller mudderpumpe, også likedan kan brukes som eksempler.

Henvisning er nå gjort til Fig. 3a som viser et utsnitt av UEMECen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som består av to deler, første 13 og andre 15, samt en del av andre drivlinjekomponenter 23 med hvilke UEMECen kan integreres. Noter at den andre delen 15 av UEMECen i denne utførelsesformen er kjegleformet.

De andre drivlinjekomponentene 23 kan f.eks. være brems 27 eller girboks 26 fra Fig. 2.

Den første delen 13 av UEMECen består av et hus 14, aktive deler av den elektriske maskinen, dvs. stator 17 med endeviklinger 30 og rotor 18, samt mekaniske komponenter som aksling 19 og lager 24.

I den foreliggende oppfinnelsen går varmen fra stator 17 og rotor 18 først til et gap 31 mellom statoren 17 og rotoren 18 og går så sammen med et kjølemedium 50, f.eks. luft, direkte til den andre delen 15 av UEMECen, hvor kjølemediet 50 kjøles ned ved hjelp av overføring av varmen til huset 16 til den andre delen 15 og videre til miljøet, dvs. vann. Kjølemediet 50 returneres tilbake til gapet 31 gjennom indre side av rotorens 18 aktive deler. I tillegg samler denne veien varme fra indre side av rotoren 18, på denne måten tilveiebringer effektiv kjøling.

Ettersom den andre delen 15 av UEMECen har formen som en kjegle reduseres turbulens i den eksterne strømningen. Denne løsningen tilveiebringer også et rom 28 for ytterligere utstyr, f.eks. elektrisk instrumentering.

Huset 16 til den andre delen 15 av UEMECen kan være tolags for å tilveiebringe et system av førende kanaler, på denne måten tillater større kontaktområde for mer effektiv varmeveksling.

Henvisning er nå gjort til Fig. 3b som viser et utsnitt av UEMECen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen hvor det er vist at en del av kjølemediet 50 går gjennom passasjer i rotoren 18.

Henvisning er nå gjort til Fig. 4 som viser en andre utførelsesform i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen med et annet mønster for kjølemediumsirkulasjon. Kjølemediet 50 returneres, etter at det er kjølt ned i den andre delen 15 av UEMECen, tilbake til gapet 31 mellom rotoren 18 og statoren 17 på den siden av den elektriske maskinen som er motsatt av den delen hvor kjølemediet 50 forlot gapet 31 før det gikk inn i den andre delen 15 av UEMECen.

Et rom 28 inne i den andre delen 15 av UEMECen kan brukes for ytterligere utstyr. Alternativt kan det fylles med vann som har direkte kontakt med det eksterne vannet for å tilveiebringe bedre kjøling.

Henvisning er nå gjort til Fig. 5 som viser en alternativ utførelsesform av den som er vist i Fig. 3a-b.

I denne utførelsesformen er vifter 25 anordnet for å tilveiebringe sirkulasjon av kjølemediet 50. Den naturlige fordelen med den foreliggende oppfinnelsen er at diameter til den langstrakte formen dannet av nabodelene, dvs. drivlinjekomponenter 23 og deler 13,15 av UEMECen, endres i små trinn for å innrette små turbulensstrømvirveler i den eksterne vannstrømningen på en overflate av enheten, på denne måten forbedrer varmeoverføring fra overflaten.

Henvisning er nå gjort til Fig. 6 som viser en utføreleseform av den foreliggende oppfinnelsen hvor huset 16 til den andre delen 15 av UEMECen har en mer tradisjonell sylindrisk form. Det kan være annet utstyr integrert med den andre delen 15 i aksiell retning.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan oppvarmet kjølemedium benyttes til forvarming av andre komponenter, f.eks. elektronikk anordnet i det frie rommet 28 i den andre delen 15 av UEMECen. For eksempel, når undervannssystemet som UEMECen er en del av, skal startes fra kald tilstand, er det fordelaktig å varme opp kjølemediet 50 (f.eks. luft) inne i UEMECen og så bruke det til å varme opp deler som trenger forvarming før de slås på.

Henvisning er nå gjort til Fig. 7a-d som viser flere varianter av elementer i kjølekretsen.

Kjølingen av kjølemediet finner sted i den andre delen 15 av UEMEO'en. Det kan være anordnet

kanaler 32 for kjølemediet gjennom at huset 16 består av lag 35. Det kan være to lag, som vist i Fig. 7a, c og d eller flere som vist i Fig. 7b. Det kan være anordnet finner på en ytre overflate 33 av UEMECen og på en innside 34 av lagene 35 til huset 16 for den andre delen 15 av UEMECen. Kanalene 32 kan gå rundt hele omkretsen til UEMECen, som vist i Fig. 7a-c, eller deler av den som vist i Fig. 7d.

Liste over henvisningstall:

11. Hus til elektrisk maskin av kjent teknikk

12. Hus til en nacelle av en tidevannsturbin av kjent teknikk

13. Første del av undervanns elektromekanisk energiomformer

14. Hus til den første delen av undervanns elektromekanisk energiomformer

15. Andre del av undervanns elektromekanisk energiomformer

16. Hus til den andre delen av undervanns elektromekanisk energiomformer

17. Stator til elektrisk maskin

18. Rotor til elektrisk maskin

19. Hovedaksling til undervanns elektromekanisk energiomformer

20. Kilde for tap i stator

21. Kilde for tap i rotor

22. Varmestrømninger

23. Drivlinjekomponenter med hvilke den undervanns elektromekaniske energiomformeren kan integreres

24. Lager

25. Vifter

26. Girboks

27. Brems

28. Fritt tilgjengelig rom i den andre delen av undervanns elektromekanisk energiomformer

29. Nacelle til tidevannsturbin

30. Endeviklinger til statoren

31. Gap mellom stator og rotor

32. Kanaler for kjølemedium i den andre delen

33. Finner på den ytre omformeroverflaten

34. Finner på innsiden av lagene til huset til andre del av omformer

35. Lag av huset

40. Mellomrom mellom et hus for den elektriske maskinen og et nacellehus

50. Kjølemedium

Claims

1. Undervanns elektromekanisk energiomformer (UEMEO) for undervannsapplikasjoner, bestående av minst to aksielt innrettede deler (13,15), hvori den første delen (13) omfatter i det minste aktive deler i form av stator (17) med viklinger (30) og rotor (18) for en elektrisk maskin og den andre delen (15) omfatter i det minste deler av en kjølekrets for den elektriske maskinen,karakterisert vedat - kjerne av statoren (17) til den elektriske maskinen er anordnet i direkte kontakt med et hus (14) til den første delen (13) av UEMECen for overføring av varme direkte fra kjernen av statoren (17) til huset (14) til den første delen (13) ved hjelp av varmeledning, og — det er anordnet en sirkulasjonsvei for kjølemedium (22) inne i UEMEO'en, slik at kjølemediet (22) går direkte fra et gap (31) mellom rotoren (18) og statoren (17) til den andre delen (15) av UEMEO'en, hvor kjølemediet (22) kjøles ned og returneres tilbake til den første delen av UEMECen.

2. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den andre delen (15) har form som en kjegle eller en halvellipsoide og er anordnet for absorbering av varme fra kjølemediet (22) og hindre turbulens ved enden av UEMEO'en.

3. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat den andre delen (15) er forsynt med krumninger i samsvar med hastighetsområde og profil til ekstern vannstrømning som reduserer turbulens av den eksterne vannstrømningen ved enden av UEMECen.

4. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat kjølemediet (22), etter at det er kjølt ned i den andre delen (15) av UEMECen, er returnert tilbake til senter av den første delen (13) av UEMEO'en og er til slutt igjen returnert til gapet (31) mellom rotor (18) og stator (17).

5. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat kjølemediet (22), etter at det er kjølt ned i den andre delen (15) av UEMECen, er returnert tilbake til gapet (31) mellom rotoren (18) og statoren (17) på en side av den elektriske maskinen som er motsatt av siden hvor kjølemediet (22) forlot gapet (31) før det gikk inn i den andre delen (15) av UEMEO'en.

6. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den andre delen (15) av UEMECen omfatter et hus (16) bestående av minst ett lag (35) med kanaler (32) mellom lagene (35) hvor kjølemediet (22) kan strømme.

7. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med ett av patentkravene 1-6,karakterisert vedat finner er anordnet på en utside eller innside av den andre delen (15) av UEMECen, eksempelvis i kanalene (32) eller på en ytre overflate (33) av UEMECen.

8. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den er fylt, i det minste delvis med komprimert gass, så som luft eller hydrogen.

9. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den andre delen (15) er fylt, i det minste delvis med vann som har kontakt med eksternt vann.

10. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat sirkulasjon av kjølemediet (22) ertilveiebragt ved hjelp av blader, vifter eller pumper.

11. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 10,karakterisert vedat bladene er festet til en aksling (19) til den elektriske maskinen.

12. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat bladene har justerbare fleksible deler som styrer strømningen av kjølemediet.

13. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den er integrert med andre drivlinjekomponenter (23) av en undervannsapplikasjon, så som en girboks (26) eller en brems (27), og danner en langstrakt kropp med lav motstand mot vannstrømningen.

14. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 13,karakterisert vedat maksimale ytre diametere til de andre drivlinjekomponentene (23), så som en girboks (26) eller en brems (27), med hvilke UEMECen er integrert, ikke skiller seg fra UEMECens egen diameter med mer enn 20 %.

15. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det er radielle gap og/eller aksielle kanaler i rotoren (18), gjennom hvilke en del av kjølemediet kan strømme.

16. Undervanns elektromekanisk energiomformer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det oppvarmede kjølemediet (22) kan bli brukt til forvarming av andre komponenter, så som elektronikk plassert i et fritt rom (28) i den andre delen (15) av omformeren.