NO335872B1 - Planlegging av rute for seismisk kartlegging til sjøs - Google Patents
Planlegging av rute for seismisk kartlegging til sjøsInfo
- Publication number
- NO335872B1 NO335872B1 NO20033973A NO20033973A NO335872B1 NO 335872 B1 NO335872 B1 NO 335872B1 NO 20033973 A NO20033973 A NO 20033973A NO 20033973 A NO20033973 A NO 20033973A NO 335872 B1 NO335872 B1 NO 335872B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- mapping
- routes
- penalty points
- stated
- generating
- Prior art date
Links
- 238000013507 mapping Methods 0.000 claims description 93
- 238000000034 method Methods 0.000 claims description 60
- 230000036962 time dependent Effects 0.000 claims description 11
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 8
- 238000012423 maintenance Methods 0.000 claims description 5
- 238000005259 measurement Methods 0.000 claims description 5
- 230000036961 partial effect Effects 0.000 claims description 5
- 230000008859 change Effects 0.000 description 7
- 230000006870 function Effects 0.000 description 5
- 238000010276 construction Methods 0.000 description 3
- 210000003746 feather Anatomy 0.000 description 3
- 230000008569 process Effects 0.000 description 3
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 2
- 210000004602 germ cell Anatomy 0.000 description 2
- 238000002955 isolation Methods 0.000 description 2
- VYZAMTAEIAYCRO-UHFFFAOYSA-N Chromium Chemical compound [Cr] VYZAMTAEIAYCRO-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 230000008901 benefit Effects 0.000 description 1
- 238000004891 communication Methods 0.000 description 1
- 230000002860 competitive effect Effects 0.000 description 1
- 238000013480 data collection Methods 0.000 description 1
- 238000013461 design Methods 0.000 description 1
- 238000005553 drilling Methods 0.000 description 1
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 1
- 230000014509 gene expression Effects 0.000 description 1
- 230000007774 longterm Effects 0.000 description 1
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 description 1
- 238000012986 modification Methods 0.000 description 1
- 230000004048 modification Effects 0.000 description 1
- 230000008439 repair process Effects 0.000 description 1
- 230000000717 retained effect Effects 0.000 description 1
- 238000012552 review Methods 0.000 description 1
- 238000000926 separation method Methods 0.000 description 1
- 230000035939 shock Effects 0.000 description 1
Classifications
-
- G—PHYSICS
- G01—MEASURING; TESTING
- G01V—GEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
- G01V1/00—Seismology; Seismic or acoustic prospecting or detecting
- G01V1/38—Seismology; Seismic or acoustic prospecting or detecting specially adapted for water-covered areas
-
- G—PHYSICS
- G05—CONTROLLING; REGULATING
- G05D—SYSTEMS FOR CONTROLLING OR REGULATING NON-ELECTRIC VARIABLES
- G05D1/00—Control of position, course, altitude or attitude of land, water, air or space vehicles, e.g. using automatic pilots
- G05D1/02—Control of position or course in two dimensions
- G05D1/0206—Control of position or course in two dimensions specially adapted to water vehicles
Landscapes
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- General Physics & Mathematics (AREA)
- Remote Sensing (AREA)
- Oceanography (AREA)
- Automation & Control Theory (AREA)
- Radar, Positioning & Navigation (AREA)
- Aviation & Aerospace Engineering (AREA)
- Acoustics & Sound (AREA)
- Environmental & Geological Engineering (AREA)
- Geology (AREA)
- General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Geophysics (AREA)
- Management, Administration, Business Operations System, And Electronic Commerce (AREA)
- Geophysics And Detection Of Objects (AREA)
- Buildings Adapted To Withstand Abnormal External Influences (AREA)
Description
Foreliggende oppfinnelse gjelder seismisk kartlegging til sjøs og særlig et system og en fremgangsmåte for å generere en rute som gjennomløper kartleggingslinjer ved seismisk kartlegging til sjøs.
Seismisk kartlegging til sjøs brukes av oljeselskaper for å lokalisere geologiske feller som kan inneholde olje eller gass, og for å finne egnede steder for boring. Generelt forhandler et oljeselskap med regjeringer for å utforske bestemte geografiske områder. Selskapets geologer identifiserer de mest lovende deler av disse områder og konstruerer kartleggings-mønstre som de håper vil gi den beste informasjon til lavest pris. Kartleggingsmønstrene kan karakteriseres som "2D" eller "3D" kartleggingsmønstre avhengig av mønsterets grovhet sammenlignet med de trekk som er av interesse. Et typisk "2D" kartleggings-mønster kan bestå av ett hundre rette kartleggingslinjer hvis lengde kan være fra 30 til 200 km og som er ordnet som et overlappende gitter, mens et typisk "3D" kartleggingsmønster kan bestå av et lignende antall parallelle linjer som har mindre innbyrdes avstand.
US 6,629,037 B1 omhandler en metode for å finne optimale baner for marin datainnsamling.
Ashton, C. P. m.fl. "3D Seismic Survey Design", april 1994, vedrører 3D seismiske undersøkelser.
Kartleggingen utføres av et fartøy eller et skip 101 som sleper en eller flere lange, nedsenkede lyttekabler (streamers) 102 og en eller flere seismiske kilder 103, som vist i fig. 1 på de vedføyde tegninger. Hver kilde 103 er en rekke trykkluftkanoner som genererer en kraftig sjokkbølge eller seismisk puls ved regelmessige tidsintervaller. Hver lyttekabel 102 er en lang kabel som langs sin lengde inneholder hydrofoner. Ettersom skipet seiler langs en rett linje frembringer kilden 103 en seismisk puls som vandrer gjennom vannet og reflekteres tilbake mot overflaten av de strukturelle lag under sjøbunnen. Hydrofonene inne i hver lyttekabel 102 påviser disse reflekterte signaler, idet det signal som når hver hydrofon har vandret langs en forskjellig bane. Ved å analysere og korrelere de reflekterte signaler påvist av hydrofonene er det mulig å konstruere en profil av den geologiske struktur på sjøbunnen langs den rette linje fulgt av skipet. Et kart eller en modell av den geologiske struktur i det bestemte område av sjøbunnen kan genereres ut fra de seismiske data målt langs en rekke rette linjer som danner et maskenett over området som er av interesse. Rette linjer brukes for å muliggjøre analyse av data fra raden av hydrofoner.
Et typisk mønster 200 ved seismisk kartlegging til sjøs omfatter en rekke rette linjer 202, slik som vist i fig. 2 på de vedføyde tegninger. Skipet 101 som sleper lyttekabelen 102 og den seismiske kilde 103 seiler langs hver linje og samler inn seismiske data. Prosessen hvor det vandres fra enden av den ene linje til starten av den neste betegnes en linjeendring. Under en linjeendring blir ingen seismiske data innsamlet. Det er derfor viktig å redusere den uproduktive tid som skipet 101 bruker ved linjeendringer mellom kartleggingslinjene. Å planlegge rekkefølgen og retningen som kartleggingslinjene skal gjennomløpes i for å forbedre produktiviteten er imidlertid ikke en triviell oppgave. Skipet 101 kan følge en hvilken som helst av et enormt antall mulige ruter langs rekken av linjer. Problemet forverres av behovet for å sikre at lyttekabelen 102 er rett når kartlegging av en bestemt kartleggingslinje begynner og da også med den minste svingradius som det bestemte overflatefartøy kan bruke. Dersom kartleggingsområdet er et tidevannsområde eller på grunt vann, kan det imidlertid være viktig å ta hensyn til endringer i lokale strømninger og tidevannsnivåer over potensielle farer. Videre kan skipets lokalisering på et bestemt tidspunkt være viktig forf.eks. å møte et helikopter. Dessuten kan det være nød-vendig å ha tid til å utføre vedlikehold eller hastereparasjoner under linjeendringer.
I dag planlegges kartleggingsrutene manuelt, hvilket fører til noe vilkårlige ruter som ikke er tilbøylige til å være optimale. Det er derfor ønskelig å fremskaffe et system og en fremgangsmåte for å generere en rute som gjennomløper forutbestemte seismiske kartleggingsbaner ved seismisk kartlegging til sjøs, eller i det minste et nyttig alternativ til eksisterende metoder og systemer for ruteplanlegging.
Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.
I henhold til foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en fremgangsmåte for bruk til å generere i det minste en rute som gjennomløper en mengde forutbestemte seismiske kartleggingsbaner ved seismisk kartlegging til sjøs, som innebærer at: - det genereres en mengde ruter som gjennomløper i det minste en delmengde av nevnte forutbestemte seismiske kartleggingsbaner, idet nevnte ruter tilfredsstiller forutbestemte
betingelser,
- respektive straffepoeng (penalties) genereres for nevnte ruter, og
- i det minste en av nevnte ruter velges på grunnlag av nevnte straffepoeng.
Foreliggende oppfinnelse fremskaffer også en fremgangsmåte for bruk under generering av i det minste en rute som gjennomløper en mengde forutbestemte seismiske kartleggingsbaner ved seismisk kartlegging til sjøs, og som innebærer at: (a) det genereres en mengde delruter som hver innbefatter en forskjellig delmengde av de forutbestemte kartleggingsbaner, idet hver delrute tilfredsstiller forutbestemte
betingelser,
(b) for hver delrute genereres det et sett tilsvarende forlengede ruter ved å forlenge delruten slik at den innbefatter respektive utvalgte baner blant gjenværende forutbestemte seismiske kartleggingsbaner, idet de forlengede ruter tilfredsstiller forutbestemte betingelser,
(c) straffepoeng genereres for nevnte forlengede ruter,
(d) en delmengde av nevnte forlengede ruter velges på grunnlag av nevnte straffepoeng,
og
(e) trinnene (b) - (d), gjentas ved å utnytte nevnte delmengde av forlengede ruter som
nevnte sett av delruter.
Foreliggende oppfinnelse fremskaffer også en fremgangsmåte ved evaluering av en seismisk kartlegging som omfatter en mengde forutbestemte seismiske kartleggingsbaner ved seismisk kartlegging til sjøs, og som innebærer: - det genereres en mengde ruter som gjennomløper en delmengde av nevnte forutbestemte seismiske kartleggingsbaner, idet nevnte ruter tilfredsstiller forutbestemte
betingelser,
- respektive straffepoeng genereres for nevnte rute,
- i det minste en av nevnte ruter velges på grunnlag av nevnte straffepoeng,
- det genereres en rute som gjennomløper nevnte mengde av forutbestemte seismiske kartleggingsbaner ut fra den valgte minst ene av nevnte ruter, og
- nevnte kartlegging evalueres på grunnlag av en måling av nevnte rute.
Foreliggende oppfinnelse fremskaffer også et system for styring av en seismisk kartlegging til sjøs, som omfatter: - et grensesnitt til et posisjoneringssystem for bestemmelse av et kartleggingsfartøys løpende posisjon, og - et system for seismisk kartlegging til sjøs som omfatter utstyr for å generere navigeringsdata for nevnte kartleggingsfartøy på grunnlag av nevnte løpende posisjon for å gjennomløpe nevnte rute.
Foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil nedenfor bli beskrevet bare som eksempel med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 skjematisk viser et seismisk kartleggingsskip som sleper en seismisk kilde og en lyttekabel, Fig. 2 er en skjematisk planskisse som viser en rekke forutbestemte seismiske kart
leggingslinjer sammen med et kartleggingsskip, Fig. 3 er et blokkskjema av en foretrukket utførelse av et planleggingssystem for seismisk
kartlegging til sjøs,
Fig. 4 viser skjematisk parameterne for en linjeendringsbane gjennomløpet av et kart
leggingsskip mellom kartleggingslinjer, Fig. 5 og 6 er skjematiske diagrammer generert av planleggingssystemet for kartleggingen
og som viser to ruter gjennom kartleggingslinjene vist i fig. 2,
Fig. 7 er en skisse som skjematisk viser slepeawiket ved en kartlegging, og
Fig. 8-10 viser skjermbilder generert av planlegningssystemet for kartleggingen.
Et kartleggingsplanlegningssystem (SPS - Survey Planning System) 1 slik som det vist i fig. 3, utfører en kartleggingsplanleggende prosess som bestemmer de faste omkostninger for et stort antall mulige ruter ved seismisk kartlegging til sjøs på grunnlag av tilførte kart-leggingslinjekoordinater og andre begrensninger, og bestemmer de mest effektive ruter ut fra settet av genererte ruter, dvs. dem som gjennomløper den korteste distanse eller fordrer kortest tid. Nedenfor er det beskrevet en realisering av et SPS 1 som omfatter et vanlig datamaskinsystem 2 med platelager 3 som har komponenter frembragt som programvaremoduler lagret på og utført av datamaskinsystemet 2, som kan være en personlig datamaskin med et operativsystem av typen Microsoft Windows. Det vil være klart for fagfolk på området at komponentene i SPS'et 1 kan være fordelt på en eller flere forskjellige datamaskinsystemer på forskjellige steder forbundet ved hjelp av et kommuni-kasjonsnett. Dessuten kan i det minste noen av trinnene som utføres ved hjelp av programvaremodulene i SPS'et 1, utføres av maskinvarekretser, slik som anvendelsesspesifikke, integrerte kretser (ASICs - Application-Specific Integrated Circuits).
Kartleggingsmønsteret leveres til SPS'et 1 i form av en tekstfil som inneholder koordinat-ene for hver kartleggingslinje i WGS84- eller WGS90-format (World Geodetic System) med ett koordinatpar pr. linje. Det første koordinatpar i filen angir den mest nordlige ende av linjen, men dersom linjen løper bare langs en øst/vest-retning er den mest østlige koordinat angitt først. Hver kartleggingslinje er også gitt et navn som et første merke på den til-hørende linje i tekstfilen. SPS'et 1 avleser tekstfilen og genererer en fremvisning av kart-leggingsmønsteret 200, hvilket gir muligheten for å velge ut enkeltvise kartleggingslinjer 202 for det formål å spesifisere linjeegenskaper, slik som å tildele en bestemt kartleggingslinje prioritet. De eksisterende linjer kan modifiseres og nye linjer kan legges til kart-leggingsmønsteret 200. SPS'et sørger også for nedtrekksmenyer og dialogvinduer for spesifisering av tallrike parametere for å generere kartleggingsruter som gjennomløper kartleggingsmønsteret 200.
SPS'et 1 konstruerer den mest effektive linjeendringsbane som skal følges fra enden av en kartleggingslinje til begynnelsen av den neste ved å bruke et antall parametere spesifisert av brukeren. Når skipet 101 når enden av en kartleggingslinje fortsetter det langs den samme retning inntil en spesifisert lengde av lyttekabelen 102 passerer enden av kartleggingslinjen. Denne lengde betegnes utslepingen 401 ved enden av linjen (End of Line (EOL) run out), som vist i fig. 4. Likeledes seiler skipet 101 en tilleggsdistanse langs retningen av den neste kartleggingslinje før begynnelsen av vedkommende linje for å sikre at en spesifisert lengde av lyttekabelen 102 er rett før passering av begynnelsen av kartleggingslinjen. Denne distanse er kjent som innslepingen ved starten av linjen (Start of Line (SOL) run in) 402. Den bane som skipet 101 følger mellom slutten 408 av EOL-utslepingen 401 og begynnelsen 410 av SOL-innslepingen 402 er en rett linje 403 forbundet med de kromme EOL- og SOL-svingsegmenter 405, 406 bestemt av skipets minste svingradius 404. SPS'et 1 genererer et dialogvindu som lar brukeren spesifisere den totale lengde av lyttekabelen (fra baug til endebøye), den minste svingradius 404, SOL-innslepingen 402 og EOL-utslepingen 401. SPS'et 1 genererer da ruter som gjennomløper et kartleggings-mønster som samsvarer med disse restriksjoner.
Figur 5 og 6 viser to ruter generert av SPS'et 1 for settet 200 av kartleggingslinjene 202 vist i fig. 2. På grunn av restriksjonene ovenfor blir generelt lengder langs to inntilliggende kartleggingslinjer ikke tatt etter hverandre. Den mest effektive rute kan også avhenge av skipets aktuelle posisjon. Videre kan rutene bli gjenstand for tilleggsbegrensninger, slik som prioriteter eller bestemte retninger tildelt utvalgte kartleggingslinjer, tidevannsfarer på grunt vann (som fordrer at skipet unngår disse områder ved lavvann) og behovet for å gi tid til vedlikehold mellom utvalgte kartleggingslinjer. Endelig behøver orienteringen av lyttekabelen 102 ettersom den slepes langs en kartleggingslinje ikke være den samme som orienteringen av kartleggingslinjen på grunn av strømninger i vannet, hvilket fører til adskillelse mellom enden av lyttekabelen 102 og kartleggingslinjen, kjent som "feather" eller avdrift, slik som vist i fig. 7. Denne avdrift innfører feil i kartleggingsdataene fordi hydrofonene festet til lyttekabelen 102 ikke måler data langs den ønskede kartleggingslinje når avdrift er tilstede.
Det er derfor ønskelig å redusere avdriften for å forbedre kartleggingens kvalitet. Det er også viktig å kjenne til den forventede avdrift ved kartlegginger hvor et antall lyttekabler slepes av et skip. I dette tilfelle bestemmer avdriften det antall passeringer som fordres for å dekke et område som skal kartlegges. Dette er særlig viktig ved slutten av en kartlegging når "gapene" i dekningen skal "fylles". Avdriften bestemmes av strømninger i vannet og tidevannsstrømninger som innfører ytterligere begrensninger på de tider hvor kartleggingslinjer bør kartlegges, avhengig av deres orientering.
SPS'et 1 genererer kvasioptimale kartleggingsruter ved å bruke en rutesøkeprosedyre. Prosedyren genererer et antall kandidatruter som tilfredsstiller en eller flere av de etter-følgende fordringer:
(i) minimalisering av distanse og/eller varighet,
(ii) dekning av prioritetslinjer så tidlig som nødvendig,
(iii) unngåelse av tidevannsfarer ved lavvann,
(iv) minimalisering av avdrift som skjer mens data innfanges,
(v) gi rom for nødvendig vedlikehold, og
(vi) valgbar skjevstilling mot rutene, som i det korte løp maksimerer produksjonen.
Den rutesøkende prosedyre tar hensyn til disse faktorer ved å gi hver faktor et vekttall avhengig av deres viktighet spesifisert av brukeren.
SPS'et 1 viser frem kandidatrutene på datamaskinsystemet 2, hvilket lar brukeren se over, sammenligne og sortere ruter på grunnlag av forskjellige kriterier. Fremvisningen kan inneholde en simulert bevegelse av skipet 101 langs rutene, som viser prosjekterte tidevanns-og andre betingelser, slik som beskrevet nedenfor. Dette hjelper brukeren når en foretrukket rute skal velges manuelt ved vurdering av de involverte avveininger. Som et eksempel kan SPS'et 1 angi to mulige ruter for en kartlegging:
Rute 1: Fullfør prioritetslinjer ved 20/6, avslutt kartlegging på 28/6,
Rute 2: Fullfør prioritetslinjer ved 22/6, avslutt kartlegging på 27/6.
Den ene eller annen av disse ruter kan velges som den beste rute avhengig av behovene hos brukeren som ber om kartleggingen.
Det enorme antall mulige baner utelukker muligheten av å vurdere alle mulige baner gjennom en kartlegging. I en kartlegging med f.eks. n linjer som kan kartlegges i den ene eller annen retning, finnes det n! 2" mulige baner. For en kartlegging på tyve (-20-) linjer er det 2,5 x 1024 mulige baner. Følgelig undersøker prosedyren bare en delmengde av alle mulige baner.
Søkeprosedyren omfatter to forskjellige søkeprosedyrer, nemlig en kort søkeprosedyre og en "ranke"-søkeprosedyre. Ordet ranke (tendril) betegner en bane bestående av kartleggingslinjer sammenføyd av segmentene EOL-utslepingen 401, EOL-svingen 405, den rette strekning 403, SOL-svingen 406 og SOL-innslepingen 402. Den korte prosedyre søker fra et endepunkt på linjen (EOL) 408 etter et antall x nærmeste, nye (dvs. ikke besøkte) SOL-punkter 410, og for hvert av disse genererer den hver mulig bane med lengde på inntil n trinn. De z beste baner blir lagret i en buffer. Utførelsestiden er omtrent proporsjonal med x". Et kort søk brukes for å finne korttidsbaner og for å bygge opp et sett kimbaner for et rankesøk.
Rankesøket genererer baner over et hvilket som helst antall linjer ved bare å søke en delmengde av lovende baner. Søket "sås" med et kort søk, slik som beskrevet ovenfor, og de z resulterende partielle baner forlenges parallelt, én kartleggingslinje av gangen. Ved hvert forlengelsestrinn blir hver bane forlenget til et antall y av de nærmest inntilliggende, ubesøkte SOL-punkter 410. Hver forlengelse gir et straffepoeng med hensyn til den tid det tar å gå gjennom banen mellom EOL-punktet 408 og det nye SOL-punkt 410 med tillegg av en tidsavhengig skjevstillingsfaktor (bias factor) knyttet til SOL-punktet 410, som beskrevet nedenfor. Bare de z baner som har lavest akkumulerte straffepoeng beholdes og for-lengelsen fortsetter inntil settet av kartleggingslinjer er fullført. For en kartlegging med N linjer er utførelsestiden omtrent proporsjonal med zy N. Inntil z komplette baner frem-bringes.
Søkeprosedyrene implementeres som programvaremoduler skrevet i det objekt-orienterte språk C++. Kildekoden for disse og understøttende moduler er gitt i et vedlegg til denne beskrivelse. Søkene utføres på et datasett utledet fra kartleggingens definisjonsdata. Programvaremodulene definerer et antall objektklasser og metoder slik som beskrevet nedenfor.
Hvert objekt i klassen SEARCHDATA brukes for å lagre et komplett sett av TurnLists og Biases indeksert med punktnummer. Punkt henviser til en seismisk kartleggingslinjes endepunkt. Et entydig punktnummer tilordnes hver ende av hver linje.
TurnList er en liste over TURNLIST-objekter indeksert med EOL-punktnummer, hvor objektene i TURNLIST-klassen representerer de svinger som er tilgjengelig fra et EOL-punkt. Svinglistene inneholder to dataelementer indeksert ut fra svingenes rang, dvs. SOL med en rekke svingindekser og Duration med en tilhørende rekke svingvarigheter. Uttrykket rang betyr rangeringen av svingene på grunnlag av varighet, idet svinger med kortere varighet har en lavere (dvs. bedre) rang enn lengre svinger.
BiasList er en liste over BIAS-objekter indeksert med SOL-punktnummer, hvor objektene i BIAS-klassen representerer straffepoeng tilført SOL-punktene og brukes for å skråstille et søk mot eller bort fra et SOL-punkt. Straffepoengene (som faktisk kan være bonuser) knyttet til begynnelsen av en linje på et bestemt tidspunkt beregnes ut fra avdrifts-, linje-eller prioritetsdata. Dersom et SOL-punkt nås på et ufordelaktig tidspunkt (f.eks. når avdriften fra en linje er forutsagt til å overskride en forutbestemt grense) gjør straffe-poenget lagt til svingtiden banen mindre konkurransedyktig i forhold til andre baner. Klassens dataelementer innbefatter TimeBias som er et sett heltall som representerer tidsavhengige skjevstillinger med 30 minutters intervaller, og FixedBias som er et heltall som representerer en fast skjevstilling, slik som linjeprioritet eller isolerte linjer. Metoden GetBias (long int Time) returnerer summen av de faste og tidsavhengige skjevstillinger for et SOL-punkt på det spesifiserte tidspunkt.
Objekter i klassen TENDRIL (ranke) representerer komplette eller partielle baner gjennom en kartlegging og innbefatter de etterfølgende dataelementer: Path en rekke heltall som representerer indekser for en sekvens av punkter, Visited en rekke Boolske uttrykk som angir hvilke punkter som er blitt besøkt av denne
ranke (tendril),
Step et heltall som angir antallet punkter besøkt så langt,
Time et langt heltall som angir den tid som har gått fra starten av banen,
Score et langt heltall som gir banens summerte svingvarighet og skjevstilling, pPoints en peker mot et SEARCHDATA-objekt.
Under et søk bruker objektene i klassen TENDRIL de etterfølgende metoder: GrowTendrilTo (integer n): Forsøk å forlenge ranken med en linje ved å svinge til det
n'te, nærmeste SOL-punkt. Dersom dette SOL-punkt allerede er blitt besøkt med denne ranke, returnerer GrowTendrilTo() verdien 0, ellers returnerer den en ny verdi for Score.
PruneTendril(): Beskjær ranken for dens siste besøkte linje.
Disse metoder oppdaterer automatisk Path, Visited, Step, Time og Score. Ranker i samme Step kan sammenlignes på grunnlag av deres Score. Et lavere Score angir generelt at ranken har hatt korte linjeendringer, men kan også angi fullførte prioritetslinjer, gode avdriftsprojeksjoner, osv.
lnsertMaintenance(long n, long t):
Planlegger en sving med en minste varighet (t minutter) innenfor de n første linjer av
rankens bane. Dersom det allerede eksisterer en sving som er lengre enn det som er spesifisert, gjøres det ingen endring, ellers forlenges den lengste sving til den spesifiserte varighet. Denne funksjon anropes etter n linjer under det korte søk (Short Search). TENDRILBUFFER-objekter inneholder lister over relaterte ranker med samme trinn-nummer. Det eneste dataelement er Tendril, som er en liste over ranker. TENDRILBUFFER-objektene bruker metoden InsertTendril (TENDRIL New Tendril), som legger til en ranke i bufferen og erstatter den ranke som har dårligst poeng (worst score).
Klassen TENDRILSET ser over og forvalter søkeprosessen. Et TendrilSet har de etter-følgende dataelementer: SearchData et SEARCHDATA-objekt som representerer svinger og skjevstillinger, BuffeM et TENDRILBUFFER-objekt,
Buffer2 et TENDRILBUFFER-objekt,
pBestBuffer en peker mot enten BuffeM eller Buffer2,
pWorkBuffer en peker mot enten BuffeM eller Buffer2,
NumSteps et heltall som representerer antallet linjer som skal fullføres, NumTendrils et heltall som representerer antallet ranker,
MaxShoots det største antall nye SOL-punkter fra et hvilket som helst EOL-punkt, MaxRank den største svingrang som skal forsøkes fra et hvilket som helst EOL-punkt.
Klassen TENDRILSET bruker de etterfølgende metoder:
ShortSearch() som genererer et sett kimbaner for et spesifisert, men begrenset antall
trinn.
TendrilSearch() som genererer et sett baner med et hvilket som helst antall trinn fra
kimbanene generert ved hjelp av ShortSearch()-metoden.
GrowAIITendrilsO som er hovedfunksjonen som anropes av TendrilSearch(). Den får hver ranke i arbeidsbufferen til å forlenge seg selv til et antall nærliggende punkter etter tur og leverer de resulterende forlengede ranker til den beste buffer (BestBuffer).
ShortBestTendrilsO som er en enkel sortering som sorterer de resulterende baner ut fra
meritter.
Mange slags parametere kan brukes for å påvirke søkets oppførsel. Noen av disse parametere har innflytelse på konstruksjonen av SearchData-objektet mens noen av dem har innflytelse på selve søket. Den mest vesentlige faktor som påvirker søket er antallet ranker som vedlikeholdes, NumTendrils. Jo større antall ranker, desto større blir banenes diversitet og søket mer "langsiktig".
MaxShoots begrenser antallet dyrkninger som gjøres fra hver ranke ved hvert EOL-punkt. Dersom f.eks. MaxShoots = 4, vil (i det meste) hver ranke gro til de fire nærmeste, ikke-besøkte SOL-punkter. Denne parameter skaper søkets "diversitet" ved å definere den rate som settet av ranker skal "bre seg ut med" (som en vifte).
MaxRank begrenser rangen for svinger som forsøkes ved hvert punkt. Dersom f.eks. MaxRank er 30, vil ingen sving med høyere rang enn 30 bli forsøkt fra noe som helst punkt.
A, B, C, D, E og F påvirker det korte søk (Short Search) som brukes for å generere kimbaner:
"A" definerer hvor mange tilgjengelige valg som forsøkes fra hver startposisjon,
"B" definerer hvor mange tilgjengelige valg som forsøkes fra enden av den første besøkte
linje,
"C" definerer hvor mange tilgjengelige valg som forsøkes fra enden av den andre besøkte linje, osv.
Produktet A B C D E F bestemmer hvor lang tid det korte søk vil ta.
Disse verdier kan økes for komplekse søk som innebærer tidsavhengige betingelser eller vedlikehold, hvilket gjør at et bredere område av potensielle baner undersøkes.
Under et rankesøk (Tendril Search) konkurrerer faktisk et stort antall baner med hverandre. For et søk fullstendig uten skjevstilling (bias) avhenger et SOL-punkts tiltrekning eller attraksjon bare av hvor lenge det vil ta å komme seg dit fra det gjeldende EOL-punkt, målt i minutter. De skjevstillende faktorer som anvendes på et SOL-punkt gjør valget mer eller mindre attraktivt i forhold til andre punkter eller andre tidspunkter. Negative skjevstillinger gjør punkter mer attraktive, og omvendt.
Priority bias definerer fordelen gitt til prioritetslinjer. Dersom en linje er merket som prioritert, subtraheres denne verdi fra den faste skjevstillingsverdi knyttet til begge dens potensielle SOL-punkter. Dette gjør punktet mer attraktivt overfor rankesøket og får linjen til å opptre tidligere blant de resulterende baner. Denne verdi legges direkte inn i søkedialogen.
Isolation bias er et middel for å få søket til å besøke isolerte linjer. Skjønt det kan være effektivt å besøke en isolert linje tidlig i en bane, kan den bli oversett på grunn av den iboende kortsiktige konkurranse mellom ranker. "Isolasjonsskjevheten" gjør isolerte linjer mer attraktive (og derfor mer tilbøylige til å bli besøkt) ved å subtrahere en andel av den korteste sving til punktet fra dens faste skjevstilling. Dette gir den virkning at alle svinger til SOL-punktet blir i like stor grad mer attraktive. Denne prosentvise andel er den forsight parameter henvist til i søkedialogboksen generert av SPS'et 1.
De tidsavhengige skjevstillinger endrer sannsynligheten for å starte en linje på et bestemt tidspunkt. De beregnes av en Time Bias Function som brukes for å ta hensyn til faktorer slik som tidevann, avdrift, prioritet eller andre tidsavhengige faktorer. Tidsavhengige skjevstillinger beregnes med halvtimes mellomrom og lagres i SOL-punktets TimeBias-sett, som heltall forut for et søk.
Feather Bias beregnes for et bestemt SOL-punkt og tidspunkt ved å bestemme det antall minutter som den prosjekterte avdrift vil overskride en avdriftsgrense under skytingen av linjen. Resultatet multipliseres med Feather Bias Weighting for å gi avdriftskomponenten for Time Bias Function.
Tidal Bias beregnes for linjer hvor det er en overlapning mellom linjen og tidevannsfarer (rev, grunt vann, osv.). Tidal Bias anvendes dersom det spesifikke SOL-tidspunkt vil forår-sake at en aktiv tidevannsfare vil bli passert. Tidal Bias multipliseres med Tidal Bias Weighting for å gi tidevannskomponenten for Time Bias Function.
Priority Bias beregnes for linjer med en spesifisert "før"-tid ved å gi en bonus til SOL-punktene før og et straffepoeng etter den spesifiserte tid, for å finne prioritets-komponenten.
SPS'et 1 kan ha grensesnitt mot navigasjons- og posisjoneringssystemer (f.eks. et globalt posisjoneringssystem (GPS)) ombord skipet 101 for å oppnå periodisk oppdatert informasjon om skipets posisjon og orientering, avdrift og fremgang ved kartleggingen.
Dette gjør det mulig for SPS'et 1 å generere en nøyaktig, "levende" fremvisning av skipets løpende posisjon ettersom det gjennomgår en rute gjennom et kartleggingsmønster, slik som vist i fig. 8. Skipet 101 vises frem som en sort trekant 802, mens et statusvindu 804 viser frem den løpende kartleggingslinje-identifikator, skipets lokalisering, de forventede avdriftsforhold, tidevannsbetingelser og den fraksjon av den samlede kartlegging som er blitt fullført. Ved å bruke en nedtrekksmeny kan brukeren spesifisere et tidspunkt i det forgangne eller i fremtiden og SPS'et 1 gir da en tilsvarende fremvisning for den spesifiserte dato og klokkeslett. Fartøyets forventede lokalisering bestemmes ut fra inngangsverdiene for fartøyets hastighet på kartleggingslinjene under linjeendringssvinger og under rette linjesegmenter mellom endringer. Kjennskap til skipets løpende posisjon og den valgte kartleggingsrute gjør det også mulig for SPS'et 1 og generere navigasjonsdata for navigasjon av skipet 101.
SPS'et 1 har et antall ytterligere fremvisningsmuligheter for brukeren. Som vist i fig. 9 kan de forutbestemte avdriftsbetingelser langs hver kartleggingslinje vises frem som fargelagte kiler 902 sammen med hver kartleggingslinje. Det kan vises frem et vindu 904 for tidevannsegenskaper, som gir en grafisk avbildning som viser tidevannsbetingelsene, innbe-fattet tallverdier for de løpende tidevannsbetingelser og en grafisk representasjon av variasjonen i tidevannsbetingelsene for de foregående og kommende tolv timer. Dag og natt er angitt med hvite 906 og sorte 908 regioner over et skravert område 910 som representerer havet.
Farer under overflaten utgjør en viktig betraktning for planlegging av kartleggingsruter. Som vist i fig. 10 viser SPS'et 1 frem den forventede klaring over nedsenkede farer 1002, 1004. En fare over hvilken det er tilstrekkelig klaring til å passere trygt, vises frem som en gul sirkel 1002, mens en usikker fare over hvilken det ikke er trygt å passere, vises frem som en oransje sirkel 1004. De fremviste tidevannsegenskaper 904 gir brukeren en angivelse på de relative tidevannsbetingelser på tilhørende tidspunkter og datoer.
SPS'et 1 lar brukeren bestemme fullføringstidene for eventuelle nye kartleggings-konstruksjoner avhengig av den farkost og utstyrskonfigurasjon som brukes. Således kan brukeren sammenligne alternative fartøys- og utstyrskonfigurasjoner under konstruksjonen av en kartlegging eller på anbudstrinnet med hensyn til kartleggingens varighet og pris.
Modifikasjoner vil være klare for fagfolk på området uten å forlate omfanget av den foreliggende oppfinnelse slik som definert i de vedføyde patentkrav.
Claims (39)
1. Fremgangsmåte som utføres av et datamaskinsystem, for bruk til å generere minst én rute som gjennomløper en mengde forutbestemte kartleggingsbaner ved kartlegging til sjøs,
karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: - aksessering av kartleggingsinngangsdata som representerer nevnte mengde av forutbestemte kartleggingsbaner ved nevnte kartlegging til sjøs og forutbestemte betingelser knyttet til eller assosiert med nevnte kartlegging til sjøs, - generering av en mengde ruter som gjennomløper minst én delmengde av nevnte forutbestemte kartleggingsbaner, idet nevnte ruter tilfredsstiller nevnte forutbestemte betingelser, - generering av respektive straffepoeng for nevnte ruter, - valg av i det minste én av nevnte ruter på grunnlag av nevnte straffepoeng, og - fremvisning eller utlegging av kartleggingsrutedata som representerer den valgte minst ene av nevnte ruter.
2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor trinnet med å generere minst én rute omfatter følgende trinn: (a) generering av en mengde delruter som hver innbefatter en forskjellig delmengde av de forutbestemte kartleggingsbaner, idet nevnte delruter tilfredsstiller forutbestemte betingelser, og (b) for hver delrute generering av et sett tilsvarende forlengede ruter ved å forlenge delruten slik at den innbefatter respektive utvalgte baner blant gjenværende forutbestemte kartleggingsbaner, idet de forlengede ruter tilfredsstiller forutbestemte betingelser,
hvor trinnet med å generere straffepoeng omfatter følgende trinn: (c) generering av straffepoeng for nevnte forlengede ruter, og (d) valg av en delmengde av nevnte forlengede ruter på grunnlag av nevnte straffepoeng, hvor fremgangsmåten videre omfatter: (e) gjentakelse av trinn (b)-(d) ved å utnytte nevnte delmengde av forlengede ruter som nevnte sett av delruter.
3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, hvor hver delrute inneholder det samme antall av nevnte kartleggingsbaner.
4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, hvor trinnet med å gjenta trinn (b)-(d) innbefatter at nevnte trinn gjentas inntil hver av nevnte forlengede ruter inneholder alle elementer av nevnte mengde av forutbestemte kartleggingsbaner.
5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, hvor trinnet med å gjenta trinn (b)-(d) innbefatter at nevnte trinn gjentas inntil nevnte sett av forlengede ruter inneholder alle unntatt et forutbestemt antall av nevnte mengde forutbestemte kartleggingsbaner, og omfattende trinn hvor: - for hver forlenget rute, forlenges nevnte rute ytterligere for å innbefatte mulige delruter som gjennomløper gjenværende elementer i nevnte mengde av forutbestemte kartleggingsbaner, idet nevnte delruter tilfredsstiller forutbestemte begrensninger, - det genereres straffepoeng som er knyttet til eller assosiert med hver av nevnte forlengede ruter, og - en delmengde av nevnte forlengede ruter velges på grunnlag av straffepoengene knyttet til eller assosiert med hver av de forlengede ruter.
6. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 2-5, hvor nevnte valgte baner i nevnte mengde av forutbestemte kartleggingsbaner velges på grunnlag av avstander mellom enden av delruten og ender av nevnte forutbestemte kartleggingsbaner.
7. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, hvor trinnet med å generere et sett delruter innbefatter trinn med å: - velge, fra et forutbestemt punkt, en mengde startpunkter, idet hvert startpunkt tilsvarer en respektiv bane blant nevnte kartleggingsbaner, - generere, fra hvert av disse startpunkter, mulige delruter som gjennomløper et forutbestemt antall av nevnte kartleggingsbaner, idet delrutene tilfredsstiller forutbestemte betingelser, - generere straffepoeng for nevnte delruter, og - velge en delmengde blant nevnte delruter på grunnlag av nevnte straffepoeng.
8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, omfattende trinn hvor: - det genereres ruter som gjennomløper nevnte mengde forutbestemte kartleggingsbaner ut fra den utvalgte minst ene rute blant nevnte ruter, - nevnte ruter vises frem for sammenligning, og - minst én rute velges på grunnlag av nevnte sammenligning.
9. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-8, hvor nevnte begrensninger innbefatter begrensninger med hensyn til innsleping, utsleping og svinger.
10. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-9, hvor nevnte straffepoeng innbefatter straffepoeng for delruters banekomponenter.
11. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-10, hvor nevnte straffepoeng innbefatter straffepoeng for linjeendringer mellom kartleggingsbaner.
12. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-11, hvor trinnet med å generere straffepoeng innbefatter generering av straffepoeng på grunnlag av minst én av: tid, distanse / avstand og lokalisering / lokasjon.
13. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-12, hvor trinnet med å generere straffepoeng innbefatter generering av straffepoeng på grunnlag av respektive forutbestemte prioriteter for utvalgte baner blant nevnte forutbestemte kartleggingsbaner.
14. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-13, hvor trinnet med å generere straffepoeng innebærer generering av ett eller flere straffepoeng for respektive farer.
15. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-14, hvor trinnet med å generere straffepoeng innebærer generering av ett eller flere tidsavhengige straffepoeng.
16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, hvor nevnte tidsavhengige straffepoeng innbefatter avviksstraff på grunn av avdrift.
17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 16, hvor nevnte tidsavhengige straffepoeng innbefatter projeksjonsstraff på grunn av avdrift.
18. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 15-17, hvor nevnte tidsavhengige straffepoeng innbefatter straffepoeng for minst én tidevannsfare.
19. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-18, hvor trinnet med å generere straffepoeng innebærer generering av ett eller flere straffepoeng på grunnlag av kartleggingens fullførelsessted.
20. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-19, hvor trinnet med å generere straffepoeng innebærer generering av ett eller flere straffepoeng på grunnlag av vedlikeholdsbehov.
21. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-20, videre omfattende bestemmelse av lokaliseringer for et kartleggingsfartøy for fremtidige tidspunkter på en utvalgt rute.
22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, videre omfattende fremvisning av den simulerte bevegelse av nevnte fartøy på nevnte rute.
23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21 eller 22, videre omfattende bestemmelse av tidevannsnivåer for nevnte fartøy på nevnte tidspunkter.
24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, videre omfattende bestemmelse av klaringer mellom nevnte fartøy og minst én fare på nevnte tidspunkter.
25. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 21-24, videre omfattende bestemmelse av strømninger i vannet på nevnte tidspunkter.
26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, videre omfattende bestemmelse av verdier for lyttekabelens avdrift på nevnte tidspunkter.
27. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 23-26, videre omfattende fremvisning av tide-vannsdata.
28. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-27, videre omfattende trinn hvor: - det genereres en rute som gjennomløper nevnte mengde av forutbestemte kartleggingsbaner ut fra den valgte minst ene av nevnte ruter, og - nevnte kartlegging evalueres på grunnlag av en måling av nevnte rute.
29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, hvor nevnte måling innebærer minst én av: kartleggingens varighet eller kartleggingens pris.
30. Fremgangsmåte som angitt i krav 28 eller 29, hvor et antall kartlegginger evalueres og målinger bestemmes for nevnte respektive kartlegginger for å velge ut én blant disse kartlegginger på grunnlag av nevnte målinger.
31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, hvor kartleggingene har forskjeller med hensyn til minst én av: fartøyskonfigurasjon, lyttekabelkonfigurasjon og kartleggingsmønster.
32. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 1-31, hvor kartleggingen til sjøs er en seismisk kartlegging til sjøs.
33. Programvare for kartlegging til sjøs, som har programkode for å utføre trinnene angitt i et hvilket som helst av krav 1-32.
34. Datamaskinlesbart lagringsmedium på hvilket det er lagret programkode for utførelse av trinnene angitt i et hvilket som helst av krav 1-32.
35. System for kartlegging til sjøs,
karakterisert vedat det omfatter: - komponenter for et datamaskinsystem konfigurert til å aksessere kartleggingsinngangsdata som representerer et kartleggingsmønster som definerer koordinater for en mengde av kartleggingslinjer for kartlegging til sjøs og forutbestemte betingelser knyttet til eller assosiert med nevnte kartlegging til sjøs, - innretninger for generering av en mengde ruter som gjennomløper minst én delmengde av nevnte forutbestemte kartleggingsbaner, idet nevnte ruter tilfredsstiller nevnte forutbestemte betingelser, - innretninger for generering av respektive straffepoeng for nevnte ruter, - innretninger for valg av i det minste én av nevnte ruter på grunnlag av nevnte straffepoeng, - innretninger for generering av kartleggingsrutedata som representerer den valgte minst ene av nevnte ruter, og - innretninger for fremvisning eller utlegging av nevnte kartleggingsrutedata.
36. System som angitt i krav 35, omfattende et grensesnitt for å motta lokaliseringsdata for et kartleggingsfartøy.
37. System som angitt i krav 36, omfattende: - et grensesnitt til et posisjoneringssystem for bestemmelse av et kartleggingsfartøys løpende posisjon, og - innretninger for generering av navigeringsdata for nevnte kartleggingsfartøy på grunnlag av nevnte løpende posisjon for å gjennomløpe nevnte rute.
38. System som angitt i krav 37, hvor nevnte posisjoneringssystem er et GPS.
39. System som angitt i et av krav 35-38, hvor kartleggingen til sjøs er en seismisk kartlegging til sjøs.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| AUPR3647A AUPR364701A0 (en) | 2001-03-09 | 2001-03-09 | Marine seismic surveys |
| PCT/AU2002/000269 WO2002073241A1 (en) | 2001-03-09 | 2002-03-08 | Marine seismic surveys |
Publications (3)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO20033973D0 NO20033973D0 (no) | 2003-09-08 |
| NO20033973L NO20033973L (no) | 2003-11-07 |
| NO335872B1 true NO335872B1 (no) | 2015-03-09 |
Family
ID=3827655
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO20033973A NO335872B1 (no) | 2001-03-09 | 2003-09-08 | Planlegging av rute for seismisk kartlegging til sjøs |
Country Status (7)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US7554880B2 (no) |
| EP (1) | EP1377849B1 (no) |
| CN (1) | CN100507605C (no) |
| AU (1) | AUPR364701A0 (no) |
| DK (1) | DK1377849T3 (no) |
| NO (1) | NO335872B1 (no) |
| WO (1) | WO2002073241A1 (no) |
Families Citing this family (34)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| GB2412965B (en) * | 2004-04-02 | 2008-04-23 | Statoil Asa | Apparatus and method for carrying out seismic surveys |
| US20070027485A1 (en) * | 2005-07-29 | 2007-02-01 | Kallmyer Todd A | Implantable medical device bus system and method |
| US7400552B2 (en) | 2006-01-19 | 2008-07-15 | Westerngeco L.L.C. | Methods and systems for efficiently acquiring towed streamer seismic surveys |
| KR100819234B1 (ko) * | 2006-05-25 | 2008-04-02 | 삼성전자주식회사 | 네비게이션 단말의 목적지 설정 방법 및 장치 |
| US8488409B2 (en) * | 2007-05-17 | 2013-07-16 | Westerngeco L.L.C. | Acquiring azimuth rich seismic data in the marine environment using a regular sparse pattern of continuously curved sail lines |
| US8559265B2 (en) | 2007-05-17 | 2013-10-15 | Westerngeco L.L.C. | Methods for efficiently acquiring wide-azimuth towed streamer seismic data |
| GB0722469D0 (en) | 2007-11-16 | 2007-12-27 | Statoil Asa | Forming a geological model |
| GB0724847D0 (en) | 2007-12-20 | 2008-01-30 | Statoilhydro | Method of and apparatus for exploring a region below a surface of the earth |
| GB0803701D0 (en) | 2008-02-28 | 2008-04-09 | Statoilhydro Asa | Improved interferometric methods and apparatus for seismic exploration |
| US8681580B2 (en) * | 2008-05-15 | 2014-03-25 | Westerngeco L.L.C. | Multi-vessel coil shooting acquisition |
| US9857491B2 (en) | 2008-05-15 | 2018-01-02 | Westerngeco L.L.C. | Multi-vessel coil shooting acquisition |
| US8724426B2 (en) | 2008-06-03 | 2014-05-13 | Westerngeco L.L.C. | Marine seismic streamer system configurations, systems, and methods for non-linear seismic survey navigation |
| US9052411B2 (en) | 2008-06-13 | 2015-06-09 | Westerngeco L.L.C. | Method to determine the deviation of seismic equipment from a planned curved path |
| US9594181B2 (en) | 2008-06-13 | 2017-03-14 | Westerngeco L.L.C. | Filtering and presentation of heading observations for coil shooting |
| US8483008B2 (en) * | 2008-11-08 | 2013-07-09 | Westerngeco L.L.C. | Coil shooting mode |
| CN102109347B (zh) * | 2009-12-23 | 2012-10-17 | 中国石油天然气集团公司 | 确定海上拖缆勘探最佳转弯路径的方法 |
| US8711654B2 (en) | 2009-12-30 | 2014-04-29 | Westerngeco L.L.C. | Random sampling for geophysical acquisitions |
| US8681581B2 (en) * | 2009-12-30 | 2014-03-25 | Westerngeco L.L.C. | Randomization of data acquisition in marine seismic and electromagnetic acquisition |
| GB2479200A (en) | 2010-04-01 | 2011-10-05 | Statoil Asa | Interpolating pressure and/or vertical particle velocity data from multi-component marine seismic data including horizontal derivatives |
| US8757270B2 (en) | 2010-05-28 | 2014-06-24 | Statoil Petroleum As | Subsea hydrocarbon production system |
| US9539620B2 (en) | 2010-09-20 | 2017-01-10 | Cgg Data Services Ag | Apparatus for in-situ cleaning of a seismic streamer cable |
| US9733375B2 (en) * | 2011-03-01 | 2017-08-15 | CGGVeritas Services (U.S.) Inc. | Method and device for alternating depths marine seismic acquisition |
| US9121956B2 (en) | 2011-05-23 | 2015-09-01 | Ion Geophysical Corporation | Method and apparatus for determining a location to acquire geophysical data |
| US9103942B2 (en) | 2011-10-28 | 2015-08-11 | Westerngeco L.L.C. | Methods and systems for survey designs |
| US9007870B2 (en) * | 2012-05-31 | 2015-04-14 | Pgs Geophysical As | Seismic surveying techniques with illumination areas identifiable from primary and higher-order reflections |
| EP2949085A4 (en) * | 2013-01-24 | 2016-09-21 | Hewlett Packard Development Co | PERFORMING A SENSOR NETWORK EXAMINATION |
| AU2014280270A1 (en) * | 2013-06-12 | 2016-01-07 | Cgg Services Sa | Marine seismic patterns for coordinated turning of towing vessels and methods therefor |
| US9689999B2 (en) | 2014-06-13 | 2017-06-27 | Pgs Geophysical As | Seismic imaging using higher-order reflections |
| WO2016004348A1 (en) | 2014-07-04 | 2016-01-07 | Ion Geophysical Corporation | Offset footprint analysis for selecting candidate lines for seismic survey |
| EP3065018A1 (en) * | 2015-03-04 | 2016-09-07 | Sercel | Method for determining a sail path of at least one vessel of a fleet of vessels |
| NO343551B1 (en) * | 2017-08-08 | 2019-04-01 | Polarcus Dmcc | Method and vessel steering module for seismic data acquiring and for routing a vessel, by generating a first straight line from a starting point to an end point and generating offset straight lines |
| CN108489490B (zh) * | 2018-01-27 | 2021-08-31 | 天津大学 | 海测船上测线导航路径规划 |
| US11555938B2 (en) | 2018-12-19 | 2023-01-17 | Pgs Geophysical As | Marine surveying using a source vessel |
| CN112558141A (zh) * | 2019-09-26 | 2021-03-26 | 中国石油天然气集团有限公司 | 陆上地震采集作业路径确定方法和装置 |
Family Cites Families (19)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US2638176A (en) * | 1949-02-23 | 1953-05-12 | Stanolind Oil & Gas Co | Marine seismic surveying |
| US2632150A (en) * | 1949-02-23 | 1953-03-17 | Stanolind Oil & Gas Co | Marine seismic surveying |
| US2572255A (en) * | 1950-01-18 | 1951-10-23 | Texas Co | Seismic survey system for submerged areas |
| US3256501A (en) * | 1960-06-06 | 1966-06-14 | Shell Oil Co | Seismic surveying system for water-covered areas |
| NO161090C (no) * | 1983-04-29 | 1989-06-28 | Norske Stats Oljeselskap | Fremgangsmaate til posisjonsbestemmelse av marin seismisk mottagerkabel. |
| FR2577686B1 (fr) * | 1985-02-14 | 1988-05-20 | Inst Francais Du Petrole | Methode de prospection sismique utilisant des vehicules se deplacant en sens inverses |
| NO170369B (no) * | 1990-05-22 | 1992-06-29 | Geco As | Fremgangsmaate ved innsamling av seismiske data til sjoes |
| US5430689A (en) * | 1991-07-03 | 1995-07-04 | Atlantic Richfield Company | Method for acquiring marine seismic data having statistically distributed azimuths and offsets |
| US5450370A (en) * | 1993-05-28 | 1995-09-12 | Western Atlas International, Inc. | Quality assurance of spatial sampling for DMO |
| US5924049A (en) * | 1995-04-18 | 1999-07-13 | Western Atlas International, Inc. | Methods for acquiring and processing seismic data |
| US5790472A (en) * | 1996-12-20 | 1998-08-04 | Western Atlas International, Inc. | Adaptive control of marine seismic streamers |
| US6590831B1 (en) * | 1997-12-30 | 2003-07-08 | Westerngeco L.L.C. | Method and apparatus for controlling and optimizing seismic data acquisition |
| US6028817A (en) * | 1997-12-30 | 2000-02-22 | Western Atlas International, Inc. | Marine seismic system with independently powered tow vehicles |
| US6285956B1 (en) * | 1997-12-30 | 2001-09-04 | Westerngeco, Llc | Marine Seismic tow system |
| GB9821277D0 (en) | 1998-10-01 | 1998-11-25 | Geco As | Seismic data acquisition equipment control system |
| US6243483B1 (en) | 1998-09-23 | 2001-06-05 | Pii North America, Inc. | Mapping system for the integration and graphical display of pipeline information that enables automated pipeline surveillance |
| GB2345683B (en) | 1999-01-13 | 2001-06-06 | Geco As | Streamer handling apparatus for use on seismic survey vessels |
| US6629037B1 (en) * | 2000-06-26 | 2003-09-30 | Westerngeco, L.L.C. | Optimal paths for marine data collection |
| US20030067842A1 (en) * | 2001-10-05 | 2003-04-10 | Sukup Dwight V. | Helix streamer acquisition of seismic data |
-
2001
- 2001-03-09 AU AUPR3647A patent/AUPR364701A0/en not_active Abandoned
-
2002
- 2002-03-08 DK DK02702168.2T patent/DK1377849T3/en active
- 2002-03-08 US US10/471,006 patent/US7554880B2/en not_active Expired - Fee Related
- 2002-03-08 CN CNB028059735A patent/CN100507605C/zh not_active Expired - Fee Related
- 2002-03-08 EP EP02702168.2A patent/EP1377849B1/en not_active Expired - Lifetime
- 2002-03-08 WO PCT/AU2002/000269 patent/WO2002073241A1/en active IP Right Grant
-
2003
- 2003-09-08 NO NO20033973A patent/NO335872B1/no not_active IP Right Cessation
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| EP1377849B1 (en) | 2015-08-19 |
| US20040125697A1 (en) | 2004-07-01 |
| NO20033973L (no) | 2003-11-07 |
| US7554880B2 (en) | 2009-06-30 |
| NO20033973D0 (no) | 2003-09-08 |
| EP1377849A1 (en) | 2004-01-07 |
| CN100507605C (zh) | 2009-07-01 |
| WO2002073241A1 (en) | 2002-09-19 |
| CN1516815A (zh) | 2004-07-28 |
| DK1377849T3 (en) | 2015-11-30 |
| EP1377849A4 (en) | 2010-06-09 |
| AUPR364701A0 (en) | 2001-04-12 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO335872B1 (no) | Planlegging av rute for seismisk kartlegging til sjøs | |
| US6629037B1 (en) | Optimal paths for marine data collection | |
| CN101600975B (zh) | 重力勘测数据处理 | |
| NO334322B1 (no) | En fremgangsmåte for å simulere streamerposisjonering og for å hjelpe ved navigasjon | |
| CN107076865B (zh) | 用于为地震勘测选择候选线的偏移脚印分析 | |
| Bourillet et al. | Swath mapping system processing: Bathymetry and cartography | |
| BR102016012205B1 (pt) | Aparelho para adquirir dados sísmicos e método de realizar pesquisa sísmica marinha | |
| CN110220510A (zh) | 一种考虑地图准确性的水下机器人海底地形匹配导航路径规划方法 | |
| Ćmielewski et al. | UAV LiDAR mapping in the Historic Sanctuary of Machupicchu: challenges and preliminary results: Part 1 | |
| AU2002235665B2 (en) | Marine seismic surveys | |
| AU2002235665A1 (en) | Marine seismic surveys | |
| Alekseeva et al. | Ice Automatic Routing: Analysis of Simulation Testing Based on Voyages of Arc7 Class Vessels in the Arctic | |
| Mugnai et al. | Developing affordable bathymetric analysis techniques using non-conventional payload for cultural heritage inspections | |
| Basu et al. | Error detection of bathymetry data by visualization using GIS | |
| Heubach et al. | Generation of Augmented Bathymetry to Aid Development of Terrain-Aided Autonomous Underwater Vehicle Localization and Navigation Approaches | |
| Beaudoin et al. | Mapping Canada's Arctic Seabed: Collaborative Survey Processing and Distribution Strategies | |
| Jakobsson et al. | Analysis of data relevant to establishing outer limits of a continental shelf under law of the sea article 76 | |
| Yu et al. | Complex 3-D Geological Model Construction for Volcanic Geothermal Area in North Taiwan | |
| Mayer | 3 The Arctic Continental Shelf and Its Evolving Morphologic Context | |
| Beaudoin et al. | Oceanographic weather maps: Using oceanographic models to improve seabed mapping planning and acquisition | |
| Olsson | How fast does the bathymetry change on the Swedish west coast? Modeling how fast the bathymetry change, to know where to prioritize new hydrographic surveys | |
| Kappich | Cross-over analysis of altimetry over ocean and investigating the orbital error’s effect on inter-mission/track bias in inland altimetry | |
| PETERS et al. | Developing Techniques to Determine Arctic Bathymetry from Airborne Gravity and Geophysical Measurements | |
| Davenport et al. | Foreshore study through shoreline delineation | |
| Snaith | A study of currents in the Southern Ocean using satellite altimeter and model data |
Legal Events
| Date | Code | Title | Description |
|---|---|---|---|
| MM1K | Lapsed by not paying the annual fees |