NO335728B1

NO335728B1 - Fremgangsmåte og utstyr for bestemmelse av porøsitet for formasjonen rundt et borehull

Info

Publication number: NO335728B1
Application number: NO20043747A
Authority: NO
Inventors: Darwin V Ellis; Michael L Evans; Benoit Couet; Charles Case; Francoise Allioli
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2003-09-08
Filing date: 2004-09-07
Publication date: 2015-02-02
Also published as: US20050051718A1; GB2405696B; CN1619100A; GB2405696A; US7112783B2; EA010582B1; GB0419113D0; EA200401050A1; CN100455767C; NO20043747L; BRPI0403764A

Abstract

Oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for nøytronmåling og for det formål å bestemme porøsiteten av en undergrunnsformasjon som omgir et borehull, uavhengig av berggrunnens densitet, idet fremgangsmåten går ut på: - fremføring av et verktøy langs borehullet, hvor verktøyet omfatter en kilde for nøytronstråling og minst én detektor i aksial avstand fra denne kilde, - generering av målt detektorrespons for vedkommende minst ene detektor og som da er slik at den angir nøytronstråling fra kilden i vekselvirkning med vedkommende jordformasjoner, - bearbeiding av den målte detektorrespons i samsvar med en forut fastlagt matematisk ligning, slik at det derved utledes en korrigert detektorrespons som er uavhengig av densiteten av vedkommende undergrunnsformasjon, og - bestemmelse av porøsiteten for den grunnformasjon som omgir borehullet ut i fra den angitte korrigerte detektorrespons. Oppfinnelsen gjelder også utstyr for utførelse av den omtalte fremgangsmåte.

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Denne oppfinnelse gjelder bestemmelse av en karakteristisk egenskap ved jordformasjoner som gjennomtrenges av et borehull, og nærmere bestemt bestemmelse av formasjonsporøsitet ved hjelp av nøytronmålinger.

Ved leting etter og produksjon av hydrokarbon er det av største viktighet å bestemme (a) om en gitt jordformasjon inneholder hydrokarbon, (b) mengden av hydrokarbon inne i formasjonen og (c) produserbarheten av det hydrokarbon som befinner seg inne i informasjonen. Mengden av hydrokarbon som foreligger inne i en formasjon er da en funksjon av formasjonens porerom eller "porøsitet". Ved utboring av brønner for produksjon av hydrokarboner er det ønskelig å måle porø-siteten for hver tilsiktet hydrokarbonproduserende formasjon som gjennomtrenges av borehullet. Det er enda mer ønskelig av økonomiske grunner og planleggings-grunner å bestemme porøsiteten av eventuelt produserbare formasjoner under den faktiske utboring av borehullet.

I løpet av de senere dekader er det brukt mange teknologier for å måle og anslå formasjonsporøsitet ut i fra et borehull. Én av disse teknologier er basert på utstyr som inneholder en isotopkilde som avgir raske nøytroner, samt en detektor i aksial avstand og som reagerer på fluksen av innfallende termiske nøytroner som skriver seg fra vekselvirkningen av de raske nøytroner med atomkjerner inne i borehullet og i formasjonen i nærheten av borehullet. Den grunnleggende forståelse i henhold til dette utstyr er basert på det forhold at (a) hydrogen er den mest effektive moderator av raske nøytroner på grunn av sin lave atomvekt, og (b) største-delen av det hydrogen som finnes i jordformasjoner inneholdes i den væske som befinner seg i formasjonens porerom, enten da som vann eller som flytende hydrokarboner eller gass. Detektoren befinner seg i aksial avstand fra nøytronkilden, slik at det for en gitt borehullstilstand vil den telletakt som registreres av den termiske nøytrondetektor avta etter hvert som den volumetriske konsentrasjon av hydrogen eller porøsitet øker.

Utstyr for dobbeldetektering av nøytronporøsitet er blitt innført for å nedsette til et minimum virkningene av borehullet på målingen av formasjonsporøsitet. US-patent nr. 3,483,376 og US-patent nr. 5,767,510 angir to detektorer for termiske nøytroner og som befinner seg i forskjellige aksiale avstander fra vedkommende kilde for raske nøytroner. Forholdet mellom responsene for de to detektorer vil da variere med formasjonens porøsitet, men den vil være mindre følsom for bore- hullsparametere enn for telletakten fra hver av de to detektorer. Forholdet utgjør derfor den målte parameter som brukes for å beregne porøsitet. Historisk har dette forhold blitt dannet ut i fra responsen av den detektor som ligger nærmest kilden, eller den såkalte "nær"-detektor dividert med responsen for den detektor som ligger lengst bort fra kilden, eller den såkalte "fjern"-detektor.

Nøyaktighetsproblemer foreligger imidlertid fremdeles ved utstyr som utnytter disse to detektorer, da responsen for dette nøytronporøsistetsverktøy i vesent-lig grad varierer med densiteten av den formasjon som skal målelogges. Videre er denne respons også en funksjon av det termiske oppfangingstverrsnitt (sigma). Nedsetting av sigmaresponsen for en nøytronporøsitetsmåling til et minimum oppnås vanligvis ved å inneslutte nøytrondetektorene i et hylster som i høy grad ab-sorberer termiske nøytroner, og som bare epitermiske nøytroner er i stand til å trenge gjennom. På denne måte detekteres bare epitermiske nøytroner, og dette fører da til meget liten sigma-respons.

Omsorgsfull posisjonsinnstilling av detektorene i forhold til kilden kan da nedsette densitetsvirkningene til et minimum. Det er blitt vist at et minimum i densitetsrespons finner sted i en viss særegen avstand fra kilden og som er avhengig av kildeenergien (se Scott, H.D., et al., 1994, "Response of a Multidetector Pulsed Neutron Porosity Tool", tidsskriftartikkel fremlagt ved det 35. Annual Logging Sym-posium Transactions of the Society of Professional Well Log Analysts). Detektorer plassert i punktet for minste densitetsfølsomhet har vist seg å ha meget liten densitetsrespons.

Denne teknikk har imidlertid forskjellige ulemper, blant annet en sterk be-grensning når det gjelder plasseringen av detektorene, hvilket vil i sin tur fører til viktige mekaniske begrensninger. Videre vil også fjerndetektoren fremdeles oppvi-se betraktelig densitetsfølsomhet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er således et formål for oppfinnelsen å angi en fremgangsmåte for å bestemme porøsiteten for en formasjon som omgir et borehull og som gir større konstruksjonsmuligheter samtidig som den i høy grad forbedrer det dynamiske område for nøytronporøsitetsmålingen, nedsetter til et minimum omgivelseskor-reksjoner og eliminerer forskjeller i skiferrespons blant forskjellige verktøyutførel-ser.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for nøytronmå-ling for å bestemme porøsiteten av en jordformasjon som omgir et borehull, hvor da fremgangsmåten omfatter: - fremføring av et verktøy langs borehullet, hvor verktøyet omfatter en kilde for nøytronstråling og minst én detektor plassert i aksial avstand fra denne kilde, - frembringelse av målt detektorrespons for den minst ene detektor og som angir nøytronutstråling fra kilden i vekselvirkning med jordformasjonene, - bearbeiding av den målte detektorrespons ved hjelp av en forut fastlagt matematisk ligning, for derved å oppnå en korrigert detektorrespons som er uavhengig av vedkommende jordformasjons densitet, og - bestemmelse av porøsiteten for den jordformasjon som omgir borehullet ut i fra den korrigerte detektorrespons.

Fortrinnsvis omfatter den forut bestemte matematiske ligning multiplisering av den målte detektorrespons med en korreksjonsfaktor som da avhenger av formasjonens densitet. Fortrinnsvis omfatter den målte og den korrigerte nærdetektorrespons en nærdetektor-telletakt, mens den målte og korrigerte fjerndetektorrespons omfatter en fjerndetektor-telletakt.

Fortrinnsvis har den angitte matematiske ligning følgende form:

hvor CRcorrer den korrigerte detektorrespons, CR er den målte detektorrespons, p er detektorens sensitivitet overfor densitet og p er formasjonens densitet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også utstyr for å bestemme porøsi-teten av en jordformasjon som omgir et borehull, og dette utstyr omfatter da: (a) et borehullsverktøy som omfatter en kilde for nøytronstråling samt minst én detektor, og (b) en datamaskin for å beregne målt respons for vedkommende detektor slik at det derved oppnås et mål for porøsiteten av den jordformasjon som omgir borehullet, hvorved da: - den målte respons fra den minst ene detektor angir nuklere stråling fra kilden i vekselvirkning med jordformasjonen, - den målte respons fra detektoren bearbeides ved en forutbestemt matematisk ligning ved bruk av datamaskinen for å oppnå korrigert detektorrespons som er uavhengig av formasjonens densitet, hvor denne korrigerte detektorrespons er et uttykk for porøsiteten av jordformasjonen som omgir borehullet.

Fordelen ved denne fremgangsmåte og dette utstyr er da en mer nøyaktig nøytronporøsitetsmåling med ønskelige responsegenskaper. Videre kan denne nøytronmålemetode anvendes på nøytronporøsitetsmålinger utført ved hjelp av forskjellige fremføringsmidler, nemlig ledningskabel (WL), logging-under-utboring (LWD) eller logging-under-tripping (LWT).

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremtre klart for fagkyn-dige innenfor dette område ut i fra den følgende detaljerte beskrivelse sett i sam-menheng med de ledsagende figurer, hvor:

- fig. 1 viser et nøytronverktøy for måling av porøsitet,

- fig. 2a og 2b angir henholdsvis ukorrigert og korrigert telletakt i samsvar med oppfinnelsens fremgangsmåte, og - fig. 3a og 3b angir ukorrigerte og korrigerte forhold mellom telletakter for nærdetektor og fjerndetektor i samsvar med oppfinnelsens fremgangsmåte.

BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSER

Fig. 1 viser en innretning for nøytrondetektering av porøsitet og som inngår i et verktøy for logging-under-utboring. I dette utførelseseksempel for utstyr i henhold til oppfinnelsen er en kilde for raske nøytroner 1, en nærdetektor 2 og en fjerndetektor 3 posisjonsinnstilt inne i et vektrør 4, som da vil bli betegnet som LWD-verktøyet. Som et annet utførelseseksempel for en fremgangsmåte og et utstyr i henhold til oppfinnelsen, kan vedkommende verktøy utnytte mer enn to aksialt atskilte detektorer, slik at det blir mulig å velge respons fra en enkelt detektor eller fra par av detektorer for å optimalisere omfanget av den undersøkte sone. LWD-verktøyet 4 er opphengt ved hjelp av en borestreng 5 inne i et borehull 6 som gjennomtrenger en jordformasjon 7. Den øvre ende av borestrengen 5 er opphengt fra jordoverflaten 70 og fortrinnsvis da fra et vanlig roterende utborings-trekkverk (ikke vist). En borkrone 8 er festet til den nedre ende av LWD-verktøyet. Borestrengen 5 roteres ved hjelp av et drivrør 9, slik at derved både LWD- verktøyet 4 og borkronen 8 roteres, og slik at da borehullet forlenges nedover som en følge av borkronens skjærende virkning. Et fortrinnsvis vanlig utborings-fluidsystem anvendes for å fjerne det borkaks som dannes ved rotasjonen av borkronen, samt for å opprettholde det hydrostatiske trykk inne i borehullet.

I det eksempel som er angitt i fig. 1, er nærdetektoren 2 anordnet i en aksial avstand d fra nøytronkilden 1, mens fjerndetektoren 3 er plassert i en aksial avstand D fra nøytronkilden. Nøytronkilden, nærdetektoren og fjerndetektoren er trykkavtettet, fortrinnsvis innenfor veggen av verktøyet 4, slik at disse elementer derved isoleres fra borehullets omgivelser, og slik at det også blir mulig å opprette en fortrinnsvis koaksial kanal inne i verktøyet 4 og hvorigjennom borefluidet kan strømme. Borefluidet driver borkronen 8 på en måte som ville vært velkjent innenfor fagområdet. Nøytronkilden utgjøres fortrinnsvis av en isotopisk kilde som sen-der ut raske nøytroner. Denne kilde kan være en kjemisk kilde, slik som en blan-ding av Americium og Beryllium (Am-Be, 4,5 MeV), eller alternativt, Californium-252 (<252>Cf). Nøytronkilden kan også være en nøytrongenerator som utnytter en reaksjon av formen d-d eller d-T. Den pulsede nøytrongenerator utgjøres av en høyspenningsforsyning (typisk 70 til 100 kV) og et vakuumrør hvori deuterium- og tritium-ioner først genereres og så akselereres henimot et mål som inneholder tritium og deuterium. Reaksjonen mellom en deuterium- og en tritium-kjerne fører til utstråling av et nøytron med en energi på omkring 14 MeV.

Nærdetektoren og fjerndetektoren er fortrinnsvis bare følsomme for nøytro-ner med meget lav energi, hvilket vil si "termiske" eller "epitermiske" nøytroner. Helium-3 detektorer reagerer på både termiske og epitermiske nøytroner, mens en helium-3 detektor innpakket i et lag kadmium reagerer primært på epitermiske nøytroner, slik det vil være velkjent innenfor fagområdet. I det utførelseseksempel hvor forholdet mellom fjerndetektorens og nærdetektorens respektive responser blir opprettet, er det å foretrekke at fjerndetektoren 3 er mer følsom for termiske nøytroner av statistiske grunner, da fluksen av termiske nøytroner i fjerndetektorens posisjon vil være betraktelig mindre enn fluksen av termiske nøytroner der hvor nærdetektoren befinner seg.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen forholder det seg da slik at det er anordnet en fjerndetektor og en nærdetektor, hvor de relative monterings-posisjoner for så vel fjerndetektoren som nærdetektoren kan varieres i forhold til nøytronkilden, hvilket da er meget hensiktsmessig da det vil muliggjøre mekanisk tilpassbarhet. Det skal nå henvises til fig. 1, hvor det er vist at så vel nærdetektoren som fjerndetektoren både kan plasseres på oversiden av nøytronkilden fortrinnsvis i hver sin aksiale avstand. Alternativt kan enten nærdetektor eller fjerndetektoren være plassert på oversiden av nøytronkilden, mens den andre detektor (eller begge) kan plasseres på undersiden av nøytronkilden.

Effektforsyninger samt regulerings- og data-behandlingskretser for detektorene fortrinnsvis befinner seg inne i LWD-verktøyet 4. Telletakten for nærdetektoren 2 og fjerndetektoren 3 blir fortrinnsvis telemetrioverført til jordoverflaten 70 ved hjelp av et slampuls-telemetrisystem, som ikke er vist, eller annet egnet telemetri-utstyr som ville være kjent innenfor så vel LWD-teknikk som MWD-teknikk (måling-under-utboring). Alternativt kan detektorresponsene eller vedkommende telletakt-data registreres og lagres inne i en minneanordning (ikke vist), som da fortrinnsvis er plassert inne i LWD-verktøyet 4, for påfølgende gjenvinning når LWD-verktøyet returneres til jordoverflaten 70, nemlig ved bruk av en datamaskin (ikke vist) for å fremvise nærdetektorens og fjerndetektorens telletakt, for derpå å opprette en logg over formasjonens porøsitet som en funksjon av dybden inne i borehullet.

Generelt sett henger detektorresponsene både av hydrogenindeks og densiteten av den formasjon som omgir borehullet (antas da ingen sigma-virkninger, hvor sigma er det makroskopiske nøytronoppfangingstverrsnitt for formasjonen, se f.eks. boken " Well logging for Earth Scientists", av Darwin Ellis ( Elsevier)).

Telletakten (CR) for en gitt detektor kan uttrykkes ved:

Hvor: Hl = formasjonens hydrogenindeks, hvilket vil si formasjonens hydrogen-konsentrasjon i forhold til samme verdi som for vann.

p = formasjonens densitet.

a = detektorens følsomhet overfor Hl.

p = detektorens følsomhet overfor densitet

og det antas da en eksponential avhengighet av Hl og densitet. Følsomhetene a og p er konstanter for en gitt detektoravstand og nøytronkildeenergi (spesielt vil p variere i avhengighet av kjemiske eller nøytrongeneratorkilder, men ved hjelp av viktig koeffisient kan disse forskjeller overvinnes slik at det oppnås nøyaktige po-

røsitetsmålinger). Følsomheten J3 bestemmes for en gitt detektor ved å observere telletaktresponsen mens formasjonens densitet varieres, men ved å holde formasjonens Hl-verdikonstant. Følsomheten a oppnås ved å utføre den omvendte pro-sess.

vil da fjerne densitetsvirkningen og isolere Hl-responsen. Denne ligning kan da påtrykkes minst én av de målte detektorresponser eller begge disse, i forbindelse med telletaktene for en nærdetektor eller fjerndetektor.

I henhold til oppfinnelsen kan da korrigerte detektor-telletakter (henholdsvis NcRcorr og FcRcorr) i det utførelseseksempel hvor to detektorer (nær og fjern) blir benyttet, utledes ved hjelp av :

hvor Ncrog Fcrer de målte telletakter for henholdsvis nærdetektoren og fjerndetektoren.

I henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte vil det da være mulig å bruke en enkelt målt detektor-telletakt og korrigere denne i samsvar med denne fremgangsmåte for det formål å utlede formasjonens porøsitet ved hjelp av en hensiktsmessig behandlingsmetode kjent innenfor fagområdet. Det vil også være mulig å bruke et detektorpar bestående av nærdetektor og fjerndetektor og derpå bruke enten begge de korrigerte telleverdier for henholdsvis nærdetektoren og fjerndetektoren, eller eventuelt bare én korrigert telletakt og en annen målt telletakt for det formål å utlede et telletaktforhold. Ved bruk av korrigert telletaktverdi for så vel nærdetektoren som fjerndetektoren vil imidlertid være å foretrekke når det gjelder å utlede den mest nøyaktige verdi for formasjonsporøsiteten.

I det utførelseseksempel hvor både nærdetektorens og fjerndetektorens

telletakt blir korrigert, vil dette føre til det korrigerte telletaktforhold

Dette forhold vil da være forholdsvis ufølsomt for densiteten og vil da reagere bare på foreliggende hydrogenindeks. Spesielt og som angitt i fig. 2a og 2b vil avles-ninger i skifer ikke kunne gi overdrevne porøsitetsverdier forårsaket av densitetsvirkninger. Dette vil si at den tilsynelatende porøsitet for en 45 pu skifer ved bruk av det korrigerte forhold (fig. 2a) vil ligge omkring 82 pu, mens det densitetskorrigerte forhold (fig. 2b) vil gi den korrekte porøsitetsverdi på 45 pu.

Som en videre forklaring, kan det angis at fig. 2a viser en målt fjerndetektorrespons forut for densitetskorreksjon. Avvikene av sandstenspunktene og dolomitt-punktene fra kalkstensporøsitetsresponsen skriver seg hovedsakelig fra densitetsvirkninger (spesielt for dolomitt). Aluminapunktet, som representerer skifer med stor densitet og skiller seg klart fra kalkstenresponslinjen, oppviser til og med høy-ere densitetsvirkninger. I fig. 2b er fjerndetektorens telletakter blitt korrigert for densitetsvirkninger, og da i samsvar med beregningsmetoden i henhold til oppfinnelsen. Som en følge av dette er dolomitt- og alumina-punktene brakt til å ligge på kalkstenresponslinjen, og fastlegger da at densitetsvirkningene er blitt fjernet. Sandstenspunktene er forskjøvet nærmere kalkstenresponslinjen, men overlapper ikke kalkstensresponsen på grunn av resterende virkninger som har å gjøre med rask nøytrontransport.

Som vist i fig. 3a og 3b, er virkningene fra densitetskorreksjonen til og med mer fremtredende uttrykt ved forholdet mellom nærdetektorens og fjerndetektorens telletakter. Det ukorrigerte NcR/FcR-forhold (fig. 3a) oppviser klare densitetsvirkninger for sandstens-, dolomitt- og alumina-punktet sammenlignet med kalkstensresponsen (hvilket vil si at sandstens-, dolomitt- og skiferpunktene ligger et godt stykke bort fra porøsitetsresponslinjen for kalksten).

På den annen side er det densitetskorrigerte forhold

ufølsom for

densitetspåvirkninger og vil bare reagere på hydrogenindeks Hl. Som en følge av dette ligger dolomitt- og skiferpunktene på kalkstensresponslinjen (sandstens-responsene ligger meget nærmere kalkstensresponslinjen, men oppviser restvirk-ninger).

Utøvelse av densitetskorreksjon på detektortelletaktene har flere gunstige virkninger. For det første er dolomitt- og alumina-punktene brakt til å ligge på

kalkstensresponslinjen og vil da ikke ha behov for noen litologi-korreksjon, hvilket vil si at porøsitetsresponsen for kalksten, dolomitter og skifere er meget nær like-artede. For det andre ligger sandstenspunktene nærmere kalkstensresponslinjen

og vil da kreve en mindre litologi-korreksjon for å plassere disse punkter på refe-ranselinjen for kalkstensrespons. For det tredje og av størst viktighet forholder det seg slik at det dynamiske måleområdet er blitt dramatisk forbedret, spesielt når det gjelder høyere porøsiteter, nemlig ved å fjerne densitetsvirkningene. Dette inne-bærer at det dynamiske område (0 -> 100 pu) er omkring 5 for det ukorrigerte forhold, men omkring 20 for det densitetskorrigerte forhold. Dette forbedrede dynamiske område har som følge en mer nøyaktig og statistisk presis porøsitetsmåling.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan påføres en eksisterende LWD-verktøyutførelse for å "avstemme" verktøyets porøsitetsrespons slik at den oppviser en spesifisert grad av densitetsvirkning. Denne grad av densitetsvirkning som oppvises ved en gitt utførelse vil da være avhengig av kilde/detektor-avstanden og kan kvantifiseres ved beta-koeffisienten i ligning (1). Ved å justere beta-verdien i densitetskorreksjonen i ligning (2), kan densitetsfølsomheten økes, senkes eller fjernes helt og holdent for å oppnå en spesifikk densitetsrespons. Mu-ligheten for å avstemme verktøyets porøsitetsrespons på denne måte gjør det mulig å frembringe en respons som er uavhengig av verktøyets utførelse. En konsis-tent og uniform porøsitetsrespons kan således oppnås ut i fra verktøyer med ibo-ende forskjellige responser.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvis-ning til et LWD-verktøy, men kan gi like effektive densitetskorreksjoner i forbindelse med kabelledningssystemer.

Claims

1. Fremgangsmåte for nøytronmåling med det formål å bestemme porøsiteten for en jordformasjon som omgir et borehull, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: - fremføring av et verktøy langs borehullet, hvor verktøyet omfatter en kilde for nøytronstråling og minst én detektor i aksial avstand fra kilden, - frembringelse av målt detektorrespons for den minst ene detektor og som angir nøytronstråling fra kilden i vekselvirkning med jordformasjonene, - bearbeiding av den målte detektorrespons med en forut fastlagt matematisk ligning, for derved å utlede korrigert detektorrespons som vil være uavhengig av vedkommende jordformasjonsdensitet, og - bestemmelse av porøsiteten for den jordformasjon som omgir borehullet ut i fra den angitte korrigerte detektorrespons.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den forut fastlagte matematiske ligning omfatter multiplisering av den målte detektorrespons med en korreksjonsfaktor som avhenger av formasjonens densitet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, hvori frembringelse av målt detektorrespons omfatter å frembringe en målt nærdetektorrespons og en målt fjerndetektorrespons, hvori å utlede korrigert detektorrespons omfatter å utlede korrigert nærdetektorrespons og en korrigert fjerndetektorrespons , og hvori de målte og de korrigerte nærdetektor-responser omfatter en nærdetektor-telletakt, mens de målte og de korrigerte fjerndetektorresponser omfatter en fjerndetektortelletakt.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert vedat den angitte matematiske ligning er av formen:

hvor CRcorrer den korrigerte detektortelletakt, CR er den målte detektortelletakt, p er detektorens følsomhet overfor densitet og p er formasjonens densitet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert vedat detektorens sensitivitet for densitet p kan justeres for det formål å frembringe en korrigert detektorrespons som vil være uavhengig av borehullverktøyets utførelse.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat kilden for nøytronstråling er en isotopkilde som avgir raske nøytroner.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, idet nærdetekoren og fjerndetektoren er detektorer for termiske nøytroner.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, idet nærdetektoren og fjerndetektoren er detektorer for epitermiske nøytroner.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat verktøyet føres frem ved hjelp av en borestreng.

10. Utstyr for å bestemme porøsiteten av en jordformasjon som omgir et borehull, karakterisert vedat utstyret omfatter: (a) et borehullsverktøy som omfatter en kilde for nøytronstråling og minst én detektor, og (b) en datamaskin for å beregne målt respons fra vedkommende detektor slik at det derved oppnås et mål på porøsiteten av den jordformasjon som omgir borehullet, hvorved: - den målte respons fra den minst ene detektor angir nukleær stråling fra vedkommende kilde i vekselvirkning med jordformasjonen, - den målte respons fra den angitte detektor påvirkes av en forut bestemt matematisk ligning ved bruk av den angitte datamaskin for derved å utlede en korrigert detektorrespons som er uavhengig av formasjonens densitet, hvor denne korrigerte detektorrespons benyttes for å angi porøsiteten for jordformasjonen som omgir borehullet.

11. Utstyr som angitt i krav 10, karakterisert vedat den forut fastlagte matematiske ligning omfatter multiplisering av den målte detektorrespons ved en korreksjonsfaktor som avhenger av formasjonens densitet.

12. Utstyr som angitt i krav 11, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, hvori den målte respons omfatter en målt nærdetektorrespons og en målt fjerndetektorrespons, hvori den korrigerte detektorrespons omfatter en korrigert nærdetektorrespons og en korrigert fjerndetektorrespons, og hvori de målte og de korrigerte nærdetektorresponsene omfatter en nærdetektortelleverdi, og de målte og de korrigerte fjerndetektorresponser omfatter en fjerndetektor-telleverdi.

13. Utstyr som angitt i krav 12, karakterisert vedat den matematiske ligning er av formen: CRcorr=CR x e<Pp>, hvor CRcorrer den korrigerte detektortelleverdi, CR er den målte detektortelleverdi, p er detektorens følsomhet overfor densitet og p er formasjonens densitet.

14. Utstyr som angitt i krav 13, karakterisert vedat detektorens følsomhet overfor densiteten p kan justeres for det formål å frembringe en korrigert detektorrespons som er uavhengig av borehullverktøyets utførelse.

15. Utstyr som angitt i krav 10, karakterisert vedat kilden for nøytronstråling er en isotopkilde som avgir raske nøytroner.

16. Utstyr som angitt i krav 10, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, så vel nærdetektoren som fjerndetektoren er en detektor for termiske nøytroner.

17. Utstyr som angitt i krav 10, karakterisert vedat den minst ene detektor omfatter en nærdetektor og en fjerndetektor, så vel nærdetektoren som fjerndetektoren er en detektor for epitermiske nøytroner.

18. Utstyr som angitt i krav 10, karakterisert vedat verktøyet fremføres ved hjelp av en borestreng.