NO335390B1 - Varmeveksling fra komprimert gass - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRADE

Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning (eng.: flow assurance) for strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning, som er omfattet av å føre en brønnstrøm med strømbare hydrokarboner gjennom en separator for separasjon av brønnstrømmen til en gassfase og en væskefase.

Mer spesifikt gjelder den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning som sikrer strømbare hydrokarboner gjennom isolerte rørledninger, slik at utfelling av uønskede stoffer ved transport av hydrokarbonfluider, slik at voksavsetninger og hydratdannelser forhindres.

Mer spesifikt gjelder den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for å sikre god strømning i henhold til ingressen i krav 1, og en anordning for denne i henhold til ingressen i krav 9.

TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

For onshore og offshore undervannsoperasjoner, slik som ved hydrokarbonleting og -produksjon, er det vanlig med bruk av isolerte rørledninger for fluidtransport.

For eksempel har undervanns prosesseringsanlegg, så som undervanns kompresjonsstasjoner, en lang eksportavstand til land, og for dét formålet kan strømbare hydrokarboner, som vil kunne være en blanding av olje og vann, bli transportert for å sikre god strømning over lange avstander gjennom isolerte rørledninger, for å unngå at temperaturen faller til et uakseptabelt nivå dersom verken kjemikalier eller oppvarming av ledningene benyttes. Viktige felt som krever slik sikring av god strømning for rørledninger med hydrokarboner innbefatter rørledninger for undervanns kondensateksport, onshore kondensatrørledninger og rørledninger for oljeeksport i kalde miljøer og så videre.

Dannelse av uønskede utfellinger er et vanlig problem man møter på under transport av slike hydrokarbonfluider. Spesielt når det transporteres uraffinerte eller bare delvis raffinerte produkter. Selvsagt vil slike utfellinger forårsake formidable hindringer for strømmen av hydrokarbonfluider, og vil kunne føre til redusert strømning, og til og med en tilstopping av strømningsledningen.

De utfellingene som det er vist til i det foregående avsnittet, vil kunne være voks, hydrater, asfaltener, resiner, naftalener, alifatiske hydrater og så videre, som vil være kjent for fagfolk på området. Generelt er det en risiko for dannelse av uønskede avsetninger i strømningsledningen når temperaturen på fluidet faller ned til under temperaturen for voksdannelse (engelsk: «Wax Appearance Temperature», heretter referert til som WAT) eller for hydratdannelse.

En flerfase brønnstrøm vil kunne ha en temperatur så høy som 70 °C til 100 °C, eller til og med 130 °C. Dette er mye høyere enn den vanlige temperaturen for hydratdannelse, som er rundt 20 °C, og voksdannelsestemperaturen, som er rundt 30 °C. Dersom fluidene transporteres gjennom uisolerte strømningsledninger vil temperaturen falle ned til et sted i nærheten av sjøtemperaturen etter 5-10 km. Dersom strømningsledningen er isolert, vil dette temperaturfallet kunne strekke seg over omtrent 50 km. Temperaturfallet vil kunne føre til en høyere hydrat- og voksdannelse.

Det er klart at isolasjon alene bare kan være tilstrekkelig for relativt korte avstander. I dag er det ønskelig å transportere hydrokarboner over en avstand på opptil 100-200 km.

Det vanligste middelet for å forhindre hydratdannelse er anvendelse av hydratforebyggende kjemikalier (og på tilsvarende måte anvende voksforebyggende kjemikalier). Ulempen er at det da vil være nødvendig med bruk av store mengder kjemikalier, som har en betydelig kostnadsinnvirkning. For å redusere forbruket av det vanligst benyttede hydratforebyggende kjemikaliet, monoetylenglykol (MEG), benyttes det et regenereringsanlegg, som igjen gir høyere investeringskostnader og høyere teknisk kompleksitet og plattformvekt. Kjemikalier vil også kunne by på potensielle miljøtrusler, og det vil være nødvendig med utstyr for separasjon og nøytralisering av kjemikalier for å nå målet om et «nullutslipp».

Direkte elektrisk oppvarming (engelsk: Direct Electric Heating», DEH), for å varme opp rørledningene for å forebygge dannelse av utfellinger, er også et alternativ. Imidlertid er dette stort sett en kostbar fremgangsmåte, når man ser på den lengden av de rørledningene som brukes.

På den annen side er det også kjent at avkjøling av den varme brønnstrømmen, i forkant av at denne går inn i en separator, er gunstig for å få bedre gass- og væskeseparasjon. Det er også svært gunstig at den gassen som kommer inn i en kompressor er kald. Dette reduserer den nødvendige energien for kompresjon. Imidlertid vil for mye kjøling forårsake avsetninger / utfellinger, slik som nevnt i det foregående avsnittet, spesielt når produktene transporteres over lange avstander der omgivelsestemperaturene er lave.

For å løse den ulempen som oppstår ved for mye kjøling av væskefasen, har det blitt gjort forsøk på omplassere innløpskjøleren for bare å kjøle ned gassledningen, men for det tilfellet vil det være nødvendig med en ekstra væskeutskiller (scrubber) med høy virkningsgrad, nedstrøms for denne kjøleren, for å kunne separere den gjenværende væskefasen før den går inn i kompressoren. Dette inviterer til komplikasjoner i systemet og gir ekstra kostnader.

US-patent 7261810 B2 gir lærdom om hvordan dette problemet løses ved å kjøle ned de varme hydrokarbonene som fortløpende skal transporteres i en reaktor og en varmeveksler, slik at de uønskede materialene blir felt ut i reaktoren og varmeveksleren, i denne rekkefølgen. Deretter blir hydrokarbonene transportert, og er da ment å være fri for faste stoffer som felles ut. Over meget lange avstander vil imidlertid denne teknikken ikke i tilstrekkelig grad kunne forhindre dannelse av utfellinger, og en fullstendig sikker transport vil ikke kunne oppnås med denne fremgangsmåten for nedkjøling.

Videre krever ovenstående fremgangsmåte en kilde med et kaldt fluid som inneholder små krystaller, for at dette skal tilsettes det varme hydrokarbonfluidet, og det grunnleggende prinsippet er å blande det varme hydrokarbonfluidet med dette kalde fluidet for å senke temperaturen på det hydrokarbonfluidet som skal transporteres, for utfelling av de uønskede stoffene. Krystallene i det kalde fluidet fungerer som nukleasjonspunkter for utfelling av tilsvarende stoffer fra det varme fluidet. Således er fremgangsmåten dessuten omstendelig og er ikke fullstendig pålitelig.

I US 3556218 er det beskrevet et anlegg som omfatter en varmeveksler som er plassert før en separator. Imidlertid er varmeveksleren avhengig av brønnvann fra en vannbrønn. Dette medfører at det må bores og kompletteres en egen brønn for å skaffe varmt vann. Dette er en betydelig kostnad.

Tilsats av kjemikalier for å forsinke eller forhindre dannelse av utfellinger er en annen teknikk, men bortsett fra at dette er kostbart, har ikke dette funnet å være teknisk tilstrekkelig til å kunne forhindre dannelse av utfellinger ved transport over lange avstander. Kjemikaliene vil dessuten måtte skilles ut fra produktene etter transporten.

Følgelig er det et lenge følt behov for utvikling av en fremgangsmåte og anordning for å sikre god strømning av hydrokarbonfluider langs et nettverk av isolerte rørledninger på en teknisk pålitelig og kostnadseffektiv måte, hvor de ulempene som er ved den tidligere teknikken som kontemplert ovenfor blir vesentlig minimert eller eliminert.

Den foreliggende oppfinnelsen møter det ovenfor nevnte lenge følte behov, og andre tilhørende behov.

FORMÅL MED OPPFINNELSEN

Det viktigste formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning av strømbare hydrokarboner langs en fortrinnsvis isolert rørledning på en teknisk pålitelig og kostnadseffektiv måte, ved å benytte varmeinnholdet i brønnstrømmen oppstrøms for et undervanns prosesseringsanlegg, for eksempel en kompressorstasjon eller overskuddsvarme fra utstyret på stasjonen, så som ved en gasskompresjon, hvor ulempene ved tidligere teknikk blir vesentlig minimert eller eliminert.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning av strømbare hydrokarboner langs en fortrinnsvis isolert rørledning, slik at dannelse av uønskede utfellinger forhindres under transport over meget lange avstander.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning av strømbare hydrokarboner langs en fortrinnsvis isolert rørledning, som er enkel og ikke innebærer kompliserte trinn eller komponenter.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for å sikre god strømning av strømbare hydrokarboner langs isolerte rørledninger, ved å iverksette varmeveksling mellom komprimert gass og strømbare hydrokarboner som skal transporteres, slik at temperaturen på de strømbare hydrokarboner som skal transporteres blir øket til et ønskelig nivå til å forebygge dannelse av uønskede utfellinger.

Det generelle prinsippet med den foreliggende oppfinnelsen er å bruke varme generert fra anleggets utstyr, spesielt kompressorer, for å forhindre dannelse av hydrater, utfelling av voks og utfelling av andre komponenter, ved å overføre denne varmen fra brønnstrømmen og / eller den nevnte varmegenererende komponenten til fluidene med indirekte varmeveksling, for dermed å benytte denne varmen til å holde temperaturen tilstrekkelig høy.

Mer spesifikt gjelder oppfinnelsen sikring av god strømning ved benyttelse av varme fra en brønnstrøm oppstrøms for en kjøler for en separator, og dessuten muligens varme generert fra anleggets utstyr, så som ved kompresjon av gass,

i et undervanns prosesseringssystem, og varmeveksling av nevnte varme med væskerørledninger nedstrøms for prosesseparatoren. Sikring av god strømning oppnås ved å varme opp utløpets væskerørledning på separatoren til over temperaturen for dannelse av hydrater, temperaturen for voksdannelse (duggpunkt), og over utfellingstemperaturen for andre komponenter (for eksempel asfaltener) som ved akkumulasjon kan tilstoppe strømmen når man kommer under visse temperaturer.

For å holde på en temperatur som blir værende over det problematiske nivået i lange transportledninger langs havbunnen med lave temperaturer, vil det vanligvis være nødvendig å isolere ledningene. Den beskrevne fremgangsmåten av å benytte overskuddsvarme i kombinasjon med isolerte ledninger for fluidtransport vil kunne være en mye rimeligere løsning enn elektrisk oppvarming av nevnte ledninger eller bruk av kjemikalier. Selv om denne fremgangsmåten ikke alene skulle sikre god strømning langs hele lengden med lange ledninger, eller ved enkelte driftsmodi (for eksempel lav strømning) eller nedstengning, vil den i betydelig grad redusere behovet for oppvarming eller kjemikalier ved for eksempel bare å injisere kjemikalier eller å slå på en elektrisk oppvarming ved nedstenging.

Hvordan de foregående målene blir oppnådd, og enkelte andre gunstige særtrekk som fortsatt ikke har blitt vist i tidligere teknikk, vil bli klart ut fra den ikke-begrensende beskrivelsen som nå følger.

Gjennom hele beskrivelsen, inkludert kravene, skal ordene «rørledning», «strømbare hydrokarboner», «kaldt fluid», «separator», «innløpskjøler»,

«varmeveksler», «onshore», «offshore», «varm brønnstrøm» og «varme strømbare hydrokarboner» tolkes i den bredeste betydningen av de respektive begrepene, og innbefatter aller tilsvarende gjenstander i feltet kjent med andre begreper, som vil kunne være klart for fagpersoner på området. Restriksjoner / begrensninger, dersom slike finnes, referert til i beskrivelsen, er kun ment som eksempler og forståelse av den foreliggende oppfinnelsen.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

I henhold til et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å sikre god strømning for strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning, fortrinnsvis en isolert rørledning som omfatter veksling av varme mellom en strøm av varme strømbare hydrokarboner eller en varm brønnstrøm og de fluidene som skal transporteres. Den varme brønnstrømmen strømmer inn i en separator. Separatoren separerer brønnstrømmen i en gassfase og en væskefase. For å kunne legge til rette for gass - væske separasjonen blir brønnstrømmen avkjølt av en innløpskjøler plassert oppstrøms for separatoren.

I henhold til fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen vil væskefasen deretter føres gjennom minst én varmeveksler, som befinner seg nedstrøms for separatoren. Varmeveksleren har en kontinuerlig strøm av varm brønnstrøm. Dette sikrer at temperaturen på den kalde væsken fra separatoren blir øket til et ønskelig nivå, og til slutt blir den væsken som strømmer ut fra varmeveksleren transportert til hovedrørledningen, for videre transport.

Fortrinnsvis blir gassen som går ut fra varmeveksleren resirkulert tilbake til brønnstrømsledningen oppstrøms for separatoren eller, mer foretrukket, til gassledningen oppstrøms eller nedstrøms for kompressoren.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en anordning for å utføre fremgangsmåten.

KORT BESKRIVELSE AV DE MEDFØLGENDE TEGNINGENE

Etter å ha beskrevet hovedtrekkene av oppfinnelsen ovenfor, vil det bli gitt en mer detaljert beskrivelse av noen foretrukne utførelsesformer i det etterfølgende, under henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 illustrerer den foreliggende oppfinnelsen hvor varme generert av en kompressor benyttes. Figur 2 og 3 illustrerer strektegninger av to foretrukne utførelsesformer av en del av anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, og illustrerer dessuten hvordan disse anordningene anvendes for å kjøre prosessen ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

I det som nå følger er det tilveiebrakt en detaljert beskrivelse, uten å ha begrensninger, av noen foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen som vil kunne tjene som eksempler.

Varm brønnstrøm, referert til her tidligere og fra nå av, vil kunne komme fra én eller flere borebrønner, eller gjennom en transportledning fra et nærliggende olje- eller gassfelt, slik som vil være kjent for fagfolk på området. Videre, tidligere i denne beskrivelsen og fra nå av, vil det bare bli referert til varm brønnstrøm, av hensyn til en forenkling og forklaring. Det skal forstås at et slikt begrep også omfavner varme strømbare hydrokarboner, slik som fra et hydrokarbon - prosessanlegg eller tilsvarende, slik som det vil kunne være ved et høyere trykk.

Videre, av tilsvarende årsaker, har utfellinger blitt referert til som voks og hydrater. Disse innbefatter også andre utfellinger som vil være kjent på området, og har blitt forklart under overskriften «Teknisk bakgrunn for oppfinnelsen».

Nå med henvisning til vedlagte figur 1, vil en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen bli forklart i detalj. Den illustrerer en brønnstrøm 4 som føres gjennom en innløpskjøler 2 og går inn i separatoren 1 gjennom en ledning 4'. Fra separatoren 1 går gassen ut gjennom en gassledning 5 til en kompressor 6. Gassen går ut fra kompressoren gjennom en ledning 6' for komprimert gass. Væsken går ut fra separatoren 1 gjennom en væskeledning 3a og blir videre ført gjennom en varmeveksler 3. Etter varmeveksleren går væsken inn i en væsketransportledning 3b.

Innløpskjøleren vil kunne være ev en hvilken som helst type beskrevet i søkerens norske patentsøknad NO 2011 0946, som herved er tatt med ved referanse.

Innløpskjøleren 2 brukes fortrinnsvis til å få ned temperaturen i den varme brønnstrømmen for å sikre kondensasjon av væskefraksjonen i hydrokarbonene, slik at gass- og væskefraksjoner vil kunne separeres. I separatoren 1 blir den varme brønnstrømmen separert til en tørr gass 5 (gassen 5 bør være så tørr som mulig for at den effektivt skal kunne bli komprimert av en kompressor i et senere trinn) og kald væske 3a. Væsken vil kunne være kondensat, olje og / eller vann. Væsken vil kunne inneholde små andeler med gass. Denne kalde væsken skal transporteres gjennom eksportrørledningene. Den kalde væsken 3a som forlater separatoren 1 gis anledning til å gå inn i en varmeveksler 3. Denne varmeveksleren 3 befinner seg nedstrøms separatoren 1, ved begynnelsen av eksportrørledningen 3b.

En del av den komprimerte gassen blir forgrenet av fra ledningen 6', til en forgreningsledning 6a som føres gjennom varmeveksleren 3. Etter varmeveksleren 3 vil gassen gå inn i en ytterligere gassledning 6b.

Varmeveksleren 3 vil kunne bli konfigurert slik at den er medstrøms eller motstrøms, og dette vil ikke ha noen følger for den foreliggende oppfinnelsen. Den tørre gassen 6' som ikke er forgrenet av til varmeveksleren 3 vil kunne transporteres for seg selv.

Varmeveksleren 3 vil fortrinnsvis ha en kontinuerlig innmating av varm gass. Dermed, når det kalde fluidet kommer inn i varmeveksleren 3 vil det der finne det varme fluidet. Følgelig vil varmeveksling finne sted mellom den varme brønnstrømmen og det kalde fluidet. Alternativt vil ledningen 6a kunne ha en ventil (ikke vist) som kan justeres for å forsyne veksleren 3 med en strøm av varmt fluid tilpasset for oppvarmingskravene for å bringe væsketemperaturen fra separatoren 1 til det optimale nivået.

Selv om bare én varmeveksler 3 er vist, vil det kunne være en flerhet med slike varmevekslere plassert nedstrøms for separatoren, som alle på samme vis har en kontinuerlig innmating av varm brønnstrøm. Videre vil det dessuten kunne være en flerhet av separatorer 1, og alle virker på den samme måten.

Temperaturen på det kalde fluidet blir dermed øket til et ønskelig nivå. Således vil den væsken 3b som går ut fra varmeveksleren 3 ha en ønskelig temperatur, slik som vil bli eksemplifisert fra nå av, som forhindrer dannelse av voks eller hydrater eller andre utfellinger. Denne væsken 3b blir nå transportert til hovedrørledningen for videre transport (ikke vist i detalj).

Den gassen som går ut fra varmeveksleren 3 gjennom ledning 6b har en lavere temperatur sammenlignet med den varme gassen 6'. Temperaturen vil kunne være sammenlignbar med den brønnstrømmen som kommer inn i separatoren 1 gjennom ledning 4'.

Den gassen som går ut fra varmeveksleren 3 gjennom ledning 6b vil kunne resirkuleres tilbake til kompressoren 5 eller til gassledningen 6' nedstrøms for forgreningsledningen 6a.

Alternativt vil den kunne resirkuleres tilbake til separatoren 1 ved kople opp ledning 6b til ledning 4' nedstrøms for innløpskjøleren 2. Videre alternativt, denne gassen som strømmer gjennom ledning 6b vil kunne være blandet med den varme brønnstrømmen 4 ved ledning 4a'. Dette avhenger av den ønskelige returtemperaturen eller andre prosesstrategier.

Den foreliggende oppfinnelsen gir dermed forslag til systemkonfigurasjoner for å tillate varmeoverføring mellom den varme brønnstrømmen og den kalde væsken, fortrinnsvis kondensat eller olje-vann strøm.

Varmeoverføringen finner sted i en varmeveksler 3 hvor den komprimerte gassen er det varme fluidet og strømmer inn i varmeveksleren 3 gjennom ledningen 6a. Den kalde væsken 3a strømmer også inn i varmeveksleren 3. Gassen strømmer ut fra varmeveksleren gjennom ledning 6b, med en lavere temperatur enn dens innløpstemperatur, og væsken 3b strømmer ut med en høyere temperatur enn dens innløpstemperatur.

Trykkfall blir sikret for sirkulasjon av gassen gjennom ledning 6b. Et eksisterende trykkfall vil kunne brukes, slik som injeksjon av gassledningen 6b nedstrøms for innløpskjøleren 2. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, vil et ytterligere trykkfall bli dannet i systemet ved hjelp av midler som i og for seg er kjent for fagfolk på området.

Dermed vil den foreliggende oppfinnelsen, kombinert med standard rørledningsisolasjon, gjøre det mulig å eksportere gass og/eller kondensat gjennom lange rørledninger med en tilstrekkelig driftstemperatur for å unngå dannelse av uønskede utfellinger under transport over meget lange avstander. Den ideelle driftstemperaturen er avhengig av lengden på rørledningen og varmetap per enhetslengde under passasjen.

Den foreliggende oppfinnelsen oppnår målet av en hovedsakelig utfellingsfri transport av hydrokarboner over meget lange avstander gjennom en rørledning, ved å anvende effektiv veksling av varme mellom de strømbare hydrokarbonene som skal transporteres og den varme brønnstrømmen.

Tabell 1 nedenfor viser resultater, som kan tjene som eksempler, for et tilfelle av undervanns prosessering og kompresjonsstasjon hvor kondensat-WATen (temperatur for vokstilsynekomst) er 34 °C. Kondensatets eksportledning er 8 tommer i diameter og mer enn 100 km i lengde. Den sjøvannstemperaturen som er benyttet for å beregne varmetapet i rørledningen er 5 °C. eksporttemperaturen på kondensatet være 92 °C istedenfor 15 °C. Dermed vil kondensatets rørledning operere over WAT-tilstanden over en vesentlig lengde av eksportrørledningen. Dette er fullkomment oppnåelig siden kondensatets massestrøm er rundt 10 % av den totale gassens massestrøm.

Dersom det kalkulerte varmetapet for de transporterte hydrokarbonene er tilstrekkelig høyt til å bringe temperaturen under WAT, vil det være mulig å utstyre den siste delen av transportledningen med DEH for å kunne holde temperaturen tilstrekkelig høy gjennom hele transportavstanden. Behovet for DEH vil imidlertid bli vesentlig mindre enn uten den foreliggende oppfinnelsen.

Ut fra den foregående beskrivelsen, og dessuten ut fra de vedføyde kravene, vil det være opplagt for fagfolk på området at alle mål med den foreliggende oppfinnelsen blir oppnådd. Den foreliggende oppfinnelsen er anvendelig med hensyn til alle transporttyper for strømbare hydrokarboner gjennom et nettverk av rørledninger, slik som klarlagt tidligere.

Den foreliggende oppfinnelsen har blitt beskrevet ved referanse til foretrukne

utførelsesformer og tegninger kun av hensyn til forståelse, og det bør være klart for fagfolk på området at den foreliggende oppfinnelsen innbefatter alle legitime modifikasjoner innenfor virkeområdet for det som har blitt beskrevet her tidligere og blitt krevet i de vedføyde kravene.

En alternativ utførelsesform av oppfinnelsen er å bruke sjøvann til å overføre varmen fra den varme gassen til væskekondensatet. En varmeveksler mot sjøvann settes inn i ledning 6' og sjøvannet blir deretter brukt til å varme opp den væsken som strømmer gjennom varmeveksleren 3. En lagringstank 8 for varmt sjøvann vil kunne være plassert i sjøvannsledningen mellom varmeveksleren med den varme gassen og varmeveksleren med den kalde væsken. Fra denne tanken kan varmt sjøvann trekkes til varmeveksleren 3 og bli benyttet til å varme opp væskefasen 3a. Det nå avkjølte sjøvannet som kommer ut fra varmevekseleren 3 vil kunne transporteres til land eller bli sluppet ut til omgivende vann, avhengig av miljøbestemmelsene.

Denne utførelsesformen er egnet for situasjoner hvor varmekravene er varierende. Dersom varmt sjøvann lagres i tanen, kan mer vann trekkes ut fra tanken når væskeproduksjonen fra separatoren er høy. Når væskeproduksjonen er lav, det vil si at mer gass produseres; vil sjøvann bli akkumulert i tanken.

I dette tilfellet vil det kunne benyttes en varmeveksler slik som er beskrevet i søkerens norske patentsøknad NO 2011 0946, som herved er innlemmet som referanse. De kjølerne som er beskrevet i norske patenter 173890 og 321304, eller i norsk patentsøknad NO 2009 1914 vil også kunne brukes. Disse er også innlemmet herved referanse.

Andre kombinasjoner av de utførelsesformene som er beskrevet, og variasjoner av utførelsesformene, er også mulig innenfor den alminnelige kunnskap for fagpersonen på området.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å sikre god strømning av strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning, omfattende å la en strøm av varme strømbare hydrokarboner (4) strømme gjennom en separator (1) for separasjon av denne til en gassfase (5) og en væskefase (3a), og komprimere en gassfase som kommer ut fra separatoren karakterisert vedat varmen fra den komprimerte gassen ekstraheres og overføres til væskefasen som går ut fra separatoren (1).

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat den varme brønnstrømmen av strømbare hydrokarboner (4) mates inn gjennom en innløpskjøler (2) før den går inn i nevnte separator (1).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat minst en del av gassfasen fra separatoren (1a) føres til varmeveksleren (3) for å varme opp væskefasen som kommer ut fra separatoren (1).

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3,karakterisert vedat gassen (6b) som kommer ut fra varmeveksleren (3) resirkuleres tilbake til brønnstrømmen (4, 4') oppstrøms for separatoren (1) eller gassfasen (5, 6') oppstrøms eller nedstrøms for kompresjonstrinnet (6).

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat et kjølemiddel føres gjennom en varmeveksler for å bli varmet opp av den komprimerte gassen (6') og at det oppvarmede kjølemiddelet brukes til oppvarming av væsken fra separatoren (1).

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 8,karakterisert vedat det oppvarmede kjølemiddelet lagres i en tank (8) før det brukes til å varme opp væsken.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 5 eller 6,karakterisert vedat kjølemiddelet er sjøvann, som trekkes ut fra det omgivende havet og blir ført ut i sjøen etter bruk.

8. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat nevnte væske (3a) er et fluidkondensat, så som olje og / eller naturgass eller olje - vann.

9. En anordning for å sikre god strømning for strømbare hydrokarboner, omfattende minst en rørledning (3b), en separator (1) for separasjon av varme strømbare hydrokarboner (4) til en gassfase (5) og en væskefase (3a),karakterisert vedat det tilveiebringes minst én varmeveksler (3) plassert nedstrøms for nevnte separator (1) for å ta imot innstrøm av væskefasen (3a) og tilpasset for å ta imot varme strømbare hydrokarboner (4, 6a) eller varmt sjøvann, for overføring av varme for å øke temperaturen på nevnte væskefase (3a) til et ønskelig nivå ved varmeveksling.

10. Anordning i henhold til krav 9,karakterisert vedat nevnte varmeveksler (3) er integrert med nevnte separator (1).

11. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 eller 10,karakterisert vedat nevnte varmeveksler (3) er en motstrøms varmeveksler.

12. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 eller 10,karakterisert vedat nevnte varmeveksler (3) er en medstrøms varmeveksler.

13. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 12,karakterisert vedat nevnte varmeveksling i varmeveksler (3) er via tvungen konveksjon.

14. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 12,karakterisert vedat nevnte varmeveksling i varmeveksler (3) er via naturlig konveksjon.