NO335208B1 - Overvåking av et objekt - Google Patents

Abstract

Et system for sporing av et objekt omfatter en kommunikasjonsenhet (100) som i en normaltilstand er anbrakt nær objektet. Kommunikasjonsenheten (100) inneholder en avleser (110), en radiostasjon (120) tilpasset kommunikasjon med en basestasjon (130) og en elektrisk energiforsyning (140). Systemet har videre en ID-enhet (125) i eller på objektet. ID-enheten (125) har en unik ID, og inneholder en mottaker og en sender tilpasset å sende brikkens unike ID som respons på et innkommende signal fra avleseren (110). En alarmkrets (115) er anbrakt mellom avleseren (110) og radiostasjonen (120). Alarmkrets er konfigurert til å utløse en alarm hvis avleseren ikke får respons fra ID-enheten. Kommunikasjonsenheten (100) kan videre omfatte midler for å bestemme radiostasjonens (120) geografiske posisjon. I en anvendelse for overvåking av dyr kan energiforsyningen (140) lades av en generator som omformer bevegelsesenergi til kjemisk energi i energiforsyningen (140).

Description

BAKGRUNN

Teknisk felt

Oppfinnelsen angår et system og en fremgangsmåte for overvåking av et objekt, nærmere bestemt et system som utløser en alarm og sporing ved indikasjon på tyveri.

Bakgrunnsteknikk

Det finnes mange overvåkingssystemer hvor et identitetsmerke festes til et objekt, og hvor objektets posisjon bestemmes ved hjelp av trådløs kommunikasjon med identitetsmerket. Objektets bevegelse kan estimeres ved å registrere objektets posisjon ved forskjellige tidspunkt.

Aktiv og passiv RFID er eksempler på teknikk som brukes i identitetsmerker.

Passiv RFID betyr at en RFID-brikke mottar et radiofrekvent (RF) avlesingssignal og bruker energien i avlesingssignalet til å returnere sin ID og eventuelt andre data Denne teknikken kan for eksempel brukes til sporing av bagasje på en flyplass ved å integrere en RFID-brikke i en merkelapp som festes til bagasjen. Avlesere plassert langs et transportbånd kan lese RFID-brikkene, og bruke informasjonen til å rute bagasjen til rett fly.

En type kommersielt tilgjengelige passive RFID-enheter er ca 0,5 mm i diameter og har antenner på noen få cm. Både brikke og antenner kan ha tykkelse på noen få tidels mm. Slike RFID-enheter kan leveres på folie som kan klistres på en overflate. Passiv RFID brukes også til blant annet identitetsmerking av dyr ved at en brikke på størrelse med et riskorn implanteres under dyrets hud. RFID-brikkens unike identitet kan senere avleses, for eksempel hos en veterinær, og kobles mot eier og andre data i en database. Passive RFID-brikker kan altså være relativt små, og derfor relativt enkle å skjule i eller på et objekt. Imidlertid er rekkevidden er en vesentlig begrensning for bruk av passiv RFID. Rekkevidden for passiv RFID avhenger av effekten i avlesingssignalet, og er vanligvis i størrelsesorden et par meter eller mindre.

I aktiv RFID har RFID-brikken en egen effektforsyning. Rekkevidden er derved ikke begrenset av effekten i et innkommende signal. Til gjengjeld kan aktiv RFID trenge mer energi enn passiv RFID, hvilket betyr større og tyngre batterier eller strømforsyning gjennom en kabel.

GPRS (General Packet Radio System) og GPS (Global Positioning System) er eksempler på systemer som kan brukes til å bestemme objektets posisjon.

GPRS-peiling er en tjeneste som tilbys av større mobilnetteiere, og utføres ved at en mobil enhet kobles opp mot inntil tre basestasjoner i mobilnettet. Basestasjonene bestemmer signalstyrken fra den mobile enheten. Siden netteier kjenner den eksakte posisjonen til basestasjonene, er det mulig å bestemme den mobile enhetens posisjon ved triangulering. GPRS-posisjonering forutsetter at den mobile enheten er slått på og tilkoblet minst én basestasjon. Posisjonsnøyaktigheten avhenger av avstanden mellom basestasjonene, og varierer i dagens GSM-nett i Norge fra ca hundre meter i tettbygde strøk til noen få km i landlige strøk. Tilsvarende systemer basert på triangulering av en mobilenhet kan implementeres i andre mobilnett, og det forventes at andre systemer vil foretrekkes hvis, når eller hvor tettheten av basestasjoner er større i enn i dagens GSM-nett i Norge. Det skal også forstås at "triangulering" i det følgende ikke er begrenset til GPRS, men også omfatter kjente peilemetoder med håndholdte retningsfølsomme antenner som ikke avhenger av mobilnett.

GPS er et posisjoneringssystem hvor satellitter med kjente baner sender ut radiosignaler med informasjon om sin bane og nøyaktig informasjon om når signalet ble sendt. En GPS-mottaker på jordoverflaten som mottar signaler fra flere satellitter kan bruke denne informasjonen til å bestemme sin egen posisjon. GPS-mottakeren kan beregne sin posisjon med nøyaktighet på ca 7m uten korreksjonssignaler. Nøyaktigheten kan forbedres til ca 2m med korreksjonssignaler, og til noen cm med spesialutstyr. Iridium er et annet satellittbasert posisjoneringssystem med lignende egenskaper. I det følgende brukes "satellittbasert posisjoneringssystem" om GPS, Iridium og andre satellittbaserte posisjoneringssystemer. Felles for disse systemene er at de har nøyaktighet på ca 10 m eller mindre, og at satellittenes utsendte radiosignaler må kunne nå frem til en mottaker.

Batteridrevne sporingsenheter som skjules på eller i en eiendel kan for eksempel brukes til å lokalisere en bil, en båt, bagasje eller annen eiendel etter tyveri. Batteridrevne sporingsenheter kan også brukes til å finne et kjæledyr som har rømt eller i en "fotlenke" med en sporingsenhet som brukes til å kontrollere at en straffedømt befinner seg innenfor et definert område.

Brikkesett og moduler for teknikkene beskrevet hittil er kommersielt tilgjengelige, og priser og dimensjoner reduseres stadig. Det er derfor ønskelig å bruke eksisterende teknikk i størst mulig grad. En fagmann kan velge en teknikk som passer for den aktuelle anvendelsen.

Et generelt problem med batteridrevne enheter, er som nevnt at energimengden som kan lagres i et batteri er begrenset. Det er derfor vanlig å la elektronikken gå i dvale når den ikke er i aktiv bruk. US 2004/034470 Al beskriver en sporingsenhet som har en slik dvaletilstand for å spare energi, og som aktiveres av bevegelse. Bevegelsesaktivering kan være egnet til tyverivarsling, men er uegnet til å trigge vekking av en sporingsenhet på et dyr som stadig er i bevegelse. Bevegelsesaktivering av en tyverisikring på, for eksempel, en bil, sykkel eller båt krever dessuten at brukeren må huske å slå av tyverisikringen før han/hun flytter på bilen, sykkelen eller båten. Det er altså behov for en enhet som ikke aktiveres av bevegelse.

Norsk patent NO 326999 Bl beskriver et system for overvåking av dyr hvor en klave er festet om halsen på et dyr. Klaven omfatter en GPS-enhet for posisjonsbestemmelse, og midler for toveiskommunikasjon med en perifer kommunikasjonsenhet. Systemet omfatter videre en kommunikasjonsenhet for aktivisering av og mottak av signaler fra en passiv sonde implantert i dyrets kropp. Sonden registrerer en eller flere fysiologiske parameter i dyret og kommuniserer disse parametrene til kommunikasjonsenheten. Alarm avgis dersom en fysiologisk parameter avviker fra forhåndsdefinerte verdier. Alarmen kan være et akustisk signal som avgis ved hjelp av en høyttaler innmontert i klaven. Dette signalet er ment å skremme rovdyr midlertidig, og det oppgis å være essensielt at et menneske kommer til stedet kort tid etter at alarmen er gått. For dette formålet kan alarmen også sendes som et radiosignal til den perifere kommunikasjonsenheten.

I dokumentet US 2007139187 Al beskrives et mikrobrikkeovervåkingssystem omfattende en mikrobrikke, av en bærbar kommunikasjonsenhet og en RFID avleser. Mikrobrikken er en passiv eller aktiv RFID og har en unik ID. Mikrobrikkeovervåkingssystemet sender et advarselsignal hvis mikrobrikken og avleseren blir atskilt slik at de ikke klarer å kommunisere sammen.

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å frembringe et forbedret system som Laser ett eller flere av problemene forbundet med kjent teknikk.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Dette løses i følge den foreliggende oppfinnelsen med et system som angitt i krav 1 og en fremgangsmåte som angitt i krav 8.

Oppfinnelsen vedrører et system for overvåking av et objekt, omfattende en kommunikasjonsenhet som i en normaltilstand er anbrakt nær objektet, hvilken kommunikasjonsenhet inneholder en avleser, en radiostasjon tilpasset kommunikasjon med en basestasjon og en elektrisk energiforsyning. Systemet er kjennetegnet ved en ID-enhet i eller på objektet, hvilken ID-enhet har en unik ID og inneholder en mottaker og en sender tilpasset å sende brikkens unike ID som respons på et innkommende signal fra avleseren, og en alarmkrets anbrakt mellom avleseren og radiostasjonen, hvilken alarmkrets er konfigurert til å utløse en alarm hvis avleseren ikke får respons fra ID-enheten, hvor kommunikasjonsenheten videre omfatter midler for posisjonsbestemmelse, hvor midlene for posisjonsbestemmelse har en driftsmodus der posisjonen bestemmes med en første frekvens, og en sporingsmodus der posisjonen bestemmes med en andre frekvens større enn den første frekvensen, og der kommunikasjonsenheten omfatter midler for å omstille midlene for posisjonsbestemmelse fra driftsmodus til sporingsmodus som respons på en instruksjon mottatt fra terminalen over kommunikasj onsnettet.

En ID-enhet kan være relativt liten, og dermed lett å skjule i eller på et objekt.. For eksempel kan en passiv RFID-enhet av en type nevnt i innledningen brukes i oppfinnelsen. Ved at ID-enheten er skjult i eller på objektet, kan den i noen anvendelser brukes til å identifisere objektet og/eller dokumentere eierskap, f eks etter tyveri eller tyvslakt.

En kommunikasjonsenhet plassert nær objektet kan inneholde større og/eller andre komponenter enn en kommunikasjonsenhet i eller på objektet.

I en første utførelsesform kan kommunikasjonsenheten kreve minst mulig effekt, drives med energi fra et lite batteri og festes i en krage på et husdyr eller kjæledyr. Batteriet kan lades av en generator som omformer bevegelsesenergi tilelektrisk energi. En brutt forbindelse mellom kommunikasjonsenheten og ID-enheten kan f eks indikere at dyret har sluttet å bevege seg eller at kragen er fjernet fra dyret.

I en andre utførelsesform kan ID-enheten skjules i en koffert eller annen eiendel, og en batteridrevet kommunikasjonsenhet plasseres i samme eiendel. En brutt forbindelse mellom kommunikasjonsenheten og ID-enheten kan f eks indikere at kommunikasjonsenheten er fjernet av en tyv som fjerner synlige tyverisikringer eller sporingsenheter.

I en tredje utførelsesform kan kommunikasjonsenheten anbringes i et kjøretøy, et fartøy og drives med energi fra et større batteri, f eks et 12V bilbatteri. Alternativt kan kommunikasjonsenheten monteres fast, f eks i en garasje eller på en båtplass, og drives med energi tilført fra et lokalt strømnett gjennom en fast ledning. I denne utførelsesformen kan alarmen utløses når kjøretøyet eller fartøyet med ID-enheten fjernes fra kommunikasjonsenheten slik at forbindelsen mellom dem brytes. Dette kan indikere tyveri av f eks en bil, en sykkel, et fartøy eller tilsvarende.

I disse og andre utførelsesformer kan en alarm utløses når forbindelsen mellom kommunikasjonsenheten og ID-enheten brytes. Alarmen kan sendes over et mobilnett og utløse en reaksjon kort tid etter at den er utløst. I en foretrukket utførelsesform er kommunikasjonsenheten forbundet med midler for posisjonsbestemmelse, hvorved det er mulig å spore kommunikasjonsenheten etter tyveri. Midlene for posisjonsbestemmelse kan også brukes til å lokalisere et dyr, en eiendel eller et annet objekt ved behov.

Andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Oppfinnelsen beskrives nærmere i den følgende detaljerte beskrivelsen med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor:

Fig 1 viser et system i følge oppfinnelsen.

Figur 2 viser en utførelsesform med midler for posisjonsbestemmelse.

Fig. 3 viser en generator som kan brukes i utførelsesformer av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

Tegningene er skjematiske prinsippskisser som er ment å illustrere oppfinnelsen. De er derfor ikke i skala, og en rekke detaljer er utelatt av hensyn til klarhet.

Figur 1 viser et system for overvåking av et objekt 200, omfattende en kommunikasjonsenhet 100 anbrakt nær objektet. Dette kan være i en krage eller et halsbånd fastspent på et dyr. I en annen anvendelse kan kommunikasjonsenheten 100 fastmonteres i en garasje eller på en båtplass som en del av et overvåkingssystem for en bil, en sykkel, en båt osv.

Kommunikasjonsenheten inneholder en avleser 110, som i en foretrukket utførelsesform er i stand til å avlese en passiv RFID-brikke, for eksempel av en type som er beskrevet i innledningen.

En radiostasjon 120 er tilpasset kommunikasjon med en basestasjon 130. Radiostasjonen 120 kan for eksempel være et kommersielt tilgjengelig brikkesett som kan kommunisere med en basestasjon 130 i GSM-nettet. Et hvilket som helst eksisterende og fremtidige nett 150 for kommunikasjon med mobile enheter kan brukes i den foreliggende oppfinnelsen. Nettet 150 er kun et middel til å overføre en alarm til eieren eller en sentral, slik at det er mulig å respondere raskt når noe inntreffer. I fig. 1 er eier eller sentral representert ved en terminal 160, som kan motta en alarm, f eks en SMS-melding, og sende en instruksjon. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

En elektrisk energiforsyning 140, f eks en batteripakke eller et uttak fra strømnettet, forsyner komponentene i kommunikasjonsenheten med energi. En energiforsyning 140 i form av en batteripakke kan valgfritt lades av en generator 300 (fig. 3). Generatoren 300 kan for eksempel omforme bevegelsesenergi til kjemisk energi i batteripakken, og inngå i et system for overvåking av dyr. I en slik anvendelse vil batteriet lades når dyret beveger seg, og ikke lades når dyret hviler eller ikke beveger seg av andre grunner. Elektrisk energi vil dermed være tilgjengelig fra energiforsyningen 140, her batteripakken, når dyret med generatoren 300 ikke beveger seg, mens en generator 300 uten batteri ikke ville kunne varsle dersom dyret sluttet å bevege seg. Generatoren er nærmere beskrevet i forbindelse med figur 3 nedenfor.

Systemet omfatter videre en identitetsenhet, heretter ID-enhet, 125 i eller på objektet, hvilken ID-enhet 125 har et unikt identitetsmerke, f eks et serienummer eller tilsvarende. Det unike identitetsmerket kalles for enkelhets skyld "unik ID" i det følgende. ID-enheten 125 inneholder i tillegg til den unike ID også en mottaker og en sender tilpasset å sende brikkens unike ID som respons på et innkommende signal fra avleseren 110. Som nevnt i innledningen, kan en passiv RFID-brikke kan være relativt liten. Den kan dermed relativt enkelt skjules i eller på et objekt. I en første anvendelse kan en passiv RFID-enhet plasseres under huden på et dyr. I andre anvendelser kan RFID-brikken skjules under foret i en koffert eller i annen bagasje, på et kjøretøy, fartøy eller lignende.

Hensikten med passiv RFID er å unngå en voluminøs energiforsyning. I passiv RFID brukes energien i et radiofrekvent signal. Fagmannen vet at energien i et elektromagnetisk signal øker proporsjonalt med frekvensen, og at det er mulig å bruke ulike frekvensbånd der de mest langbølgede avlesingssignalene gir kortest rekkevidde. Frekvensen kan økes til f eks mikrobølgenivå, som overfører mer energi, som derfor kan brukes til lenger rekkevidde om ønskelig.

Fagmannen vet også at induktiv kobling mellom to spoler kan overføre energi, uten at frekvensene nødvendigvis er i RF-området. Med passiv ID-enhet menes følgelig enhver enhet som kan motta energi trådløst og bruke den mottatte energien til å returnere sin unike ID, uavhengig av om signalet er radiofrekvent eller ikke.

Ved at ID-enheten 125 er skjult i eller på objektet, kan den brukes til å identifisere objektet og/eller dokumentere eierskap, f eks etter tyveri eller tyvslakt. Den kan også brukes til å identifisere et kjæledyr som har rømt og blitt funnet, slik at eieren kan varsles.

I den første utførelsesformen beskrevet ovenfor, kan manglende kontakt mellom ID-enhet 125 og avleseren 110 indikere at dyret har mistet kragen eller at noen har fjernet kragen. I anvendelsen der en liten ID-enhet er skjult i bagasje eller tilsvarende, indikerer manglende kontakt at noen har fjernet den synlige tyveriskiringen, dvs kommunikasjonsenheten 100.1 den tredje anvendelsen brytes kontakten mellom ID-enheten 125 og avleseren 110 når kjøretøyet eller fartøyet fjernes fra den fastmonterte kommunikasjonsenheten 100.1 alle disse tilfellene kan brutt kontakt mellom avleseren 110 og ID-merket 125 indikere tyveri. En alarmkrets 115 er anbrakt mellom avleseren 110 og radiostasjonen 120. Alarmkretsen 115 utløser en alarm når avleseren 110 ikke oppnår kontakt med ID-enheten 125. Dette kan være en hørbar eller synlig alarm, og/eller en melding som sendes til en forhåndbestemt mottaker, representert ved terminal 160, over kommunikasjonsnettet 150.

Når alarmen utløses, er det fordelaktig å reagere raskt, slik at dyret kan få ny krage før det har beveget seg for langt eller slik at sjansene for å oppklare et tyveri eller tyvslakt økes. I foretrukne utførelsesformer sender derfor alarmenheten 115 en melding over kommunikasjonsnettet 150, f eks en SMS i et GSM-nett. En mulig reaksjon er at det settes i gang søk og/eller sporing.

Noen utførelsesformer av systemet har derfor midler for posisjonsbestemmelse. Dette er nærmere beskrevet i forbindelse med figur 2 nedenfor. Utførelsesformer der systemet mangler egne midler for posisjonsbestemmelse, og dermed sporing, egner seg spesielt i anvendelser der et kjøretøy eller fartøy på forhånd er utstyrt med sporingsmidler, f eks en GPS-enhet som kan brukes til å spore objektet når alarmen utløses. GPS-enheter med sporingsfunksjoner er kommersielt tilgjengelig, og blir stadig vanligere i biler og båter.

Generelt kan en terminal 160 motta alarmer eller meldinger fra alarmkretsen 115 over et kommunikasjonsnett 150, og sende instrukser over det samme nettet som illustrert ved piler mellom radiostasjonen 120, basestasjonen 130 kommunikasjonsnettet 150 og terminalen 160 i figur 1. Terminalen kan for eksempel sende instrukser til kommunikasjonsenheten 100 om å sette radiosenderen 120 i trianguleringsmodus, som nærmere beskrevet nedenfor. Andre sendte instrukser kan være til en GPS-enhet utenfor systemet som beskrives her, f eks en instruks til den nevnte forhåndsmonterte GPS-enheten i en bil eller båt om å starte sporing.

Alarmkretsen 115 sender som nevnt fortrinnsvis en alarm over kommunikasjonsnettet. I fordelaktige utførelsesformer har alarmkretsen 115 også styrefunksjoner som kan motta instrukser, f eks via SMS, av en autorisert bruker. Instruksen kan for eksempel få alarmkretsen 115 til å starte et lydsignal slik at det er enklest mulig å lokalisere kommunikasjonsenheten i terrenget, og/eller muliggjøre sporing. Sporing kan f eks muliggjøres ved at kommunikasjonsenheten 120 settes i trianguleringsmodus, som beskrives nærmere nedenfor, og/eller ved at en relativt energikrevende posisjonsbestemmende enhet aktiveres og begynner å bestemme sin posisjon basert på satelittsignaler. I et annet eksempel kan en instruks fra en autorisert bruker stoppe alarmen når brukeren har glemt at tyverialarmen er slått på, og kjørt eller syklet bort fra kommunikasjonsenheten 100. Det er selvsagt viktig at den autoriserte brukeren er behørig autentisert, slik at ikke tredjemann kan skru av alarmer eller sende andre instrukser til alarmenheten. Fagmannen vet at sikker autentisering krever noe brukeren har, f eks en mobiltelefon med en unik identitet i et nettverk og/eller et sertifikat, og noe brukeren kan, f eks en PIN-kode eller et passord. Fremgangsmåter og utstyr for autentisering ligger utenfor omfanget av denne oppfinnelsen, og valg av egnet utstyr overlates derfor til fagmannen.

I utførelsesformer der kommunikasjonsenheten 100 er fastmontert vet man hvor kommunikasjonsenheten er, og det er unødig fordyrende å utstyre den med en egen posisjonsbestemmende enhet. Som beskrevet over kan en posisjonsbestemmende enhet allerede være installert i et kjøretøy eller fartøy. Figur 2 viser en utførelsesform egnet for anvendelser hvor kommunikasjonsenheten 100 kan flyttes, f eks på et dyr eller i en koffert. På fig 2 er kommunikasjonsenheten 100 utstyrt med midler for posisjonsbestemmelse 170, som brukes til å bestemme radiostasjonens 120, og dermed kommunikasjonsenhetens 100, geografiske posisjon. Midlene for posisjonsbestemmelse 170 kan i en første utførelsesform være en radiosender som brukes til triangulering, f eks ved bruk av GPRS eller håndholdte retningsfølsomme antenner som beskrevet innledningsvis. Radiosenderen 120 kan brukes til triangulering, og kan for dette formålet ha en (valgfri) trianguleringsmodus. Ideen her er at kommunikasjonsenheten 100 har en driftsmodus med relativt lavt energiforbruk, der energiforbruket blant annet begrenses av en strømspare-funksjon som deaktiverer senderen 120 det meste av iden, og der radiostasjonen 120 vekkes og kobler seg på nett f eks en gang per time eller sjeldnere. I trianguleringsmodus er strømspare-funksjonen koblet ut slik at senderen 120 sender oftere, slik at det er mulig å triangulere. Avhengig av ønsket posisjonsnøyaktighet kan GPRS eller tilsvarende erstattes av, eller suppleres med, en posisjonsbestemmende enhet som selv bestemmer sin posisjon ved hjelp av et satellittbasert posisjoneringssystem. Midlene for posisjonsbestemmelse 170 kan med andre ord omfatte f eks mottakere for GPS eller Iridium i tillegg til eller i stedet for en radiosender for triangulering. Ønsket om nøyaktig posisjon må avveies mot behovet for å spare energi i de tilfellene energiforsyningen 140 er en batteripakke på et dyr og ikke et uttak fra strømnettet eller et stort bilbatteri. For øvrig overlates det til fagmannen å velge en energiforsyning 140 og en eventuell posisjonsbestemmende enhet 170 som passer til den aktuelle anvendelsen. Fig. 3 er en prinsippskisse av en generator 300 som omformer bevegelsesenergi til elektrisk energi, og en kommunikasjonsenhet 100 med en batteripakke som tilsvarer den elektriske energiforsyningen 140 i de vedlagte patentkravene. Generatoren 300 har en permanentmagnet 310 som kan beveges i en spole 320, f eks frem og tilbake som vist med dobbeltpil. Bokstavene N og S er kun ment å indikere at elementet 320 er en permanentmagnet med en nordpol N og en sydpol S. Polariteten og utformingen for øvrig har ingen spesiell betydning. Når magneten 310 beveges i spolen 320, induseres en strøm, og den elektriske energien tilføres batteripakken som representerer den elektriske energiforsyningen 140 i patentkravene.

Permanentmagneten 320 er i fig. 3 opphengt i en fjær 330. Den kinetiske energien som kan overføres fra generatoren 300 til batteriet 140 er proporsjonal med magnetens masse og feltstyrke. Permanentmagneter basert på en av de såkalte sjeldne jordartene, dvs et grunnstoff fra lantanide-gruppen eller scandium eller yttrium, egner seg på grunn av relativt høy feltstyrke. I dag kan, for eksempel, en typisk neodymmagnet ha feltstyrke på 1-1,4T og relativt lav pris.

Kommunikasjonsenhetens 100 energiforbruk i løpet av et døgn bestemmer hvor mye energi som må tilføres fra generatoren 300 i løpet av et døgn. Energiforbruket avhenger blant annet av hvor ofte det er ønskelig eller nødvendig å kommunisere med kommunikasjonsnettet 150 (fig. 1), av midlere avstand til basestasjonene, som må antas å øke i landlige strøk, og av tilsvarende frekvens og effekt som går med til å oppdatere status for ID-brikken 125.

Når energiforbruket over et døgn er kjent, kan generatorens midlere effekt beregnes. I stasjonære anvendelser er det kurant å tilføre effekt på f eks 5 V x 80mA = 400mW fra det ordinære strømnettet. I anvendelser der generatoren 300 anbringes i en klave på et dyr, kan tilført effekt estimeres ved å dividere på tiden man kan forvente at dyret er aktivt. Ulike arter har ulike bevegelsesmønstre og hvileperioder. I tillegg kan et stort dyr bære en større generator enn en katt eller hund. Størrelsen har blant annet betydning for massen av permanentmagneten 310 og diameter på spolen 320. En slik større masse og større diameter ventes å kompensere for at store dyr generelt ventes å bevege seg langsommere enn små dyr.

Det er mulig å koble til flere sensorer, f eks en temperaturmåler, en bevegelsesmåler, et akselerometer og/eller en pulsmåler som kan gi ytterligere informasjon om tilstanden til et dyr eller et annet objekt. Sensorene kan overvåkes og styres, f eks gjennom alarmenheten 115, radiostasjonen 120 og kommunikasjonsnettet 150 som beskrevet i forbindelse med figur 1 ovenfor. Den største begrensningen på antall sensorer er i dag batterikapasitet, men vi venter at dette kan endre seg som følge av fremskritt innen miniatyrisering og batteriteknikk.

Den foreliggende oppfinnelsen er definert i de etterfølgende patentkravene.

Claims (8)

1. System for overvåking av et objekt, omfattende en kommunikasjonsenhet (100) som i en normaltilstand er anbrakt nær objektet, hvilken kommunikasjonsenhet (100) inneholder en elektrisk energiforsyning (140), en avleser (110) og en radiostasjon (120) tilpasset kommunikasjon med en terminal (160) over et kommunikasjonsnett (150), hvor systemet erkarakterisert ved- en ID-enhet (125) i eller på objektet, hvilken ID-enhet (125) har en unik ID og inneholder en mottaker og en sender tilpasset å sende brikkens unike ID som respons på et innkommende signal fra avleseren (110), og - en alarmkrets (115) anbrakt mellom avleseren (110) og radiostasjonen (120), hvilken alarmkrets er konfigurert til å utløse en alarm hvis avleseren (110) ikke får respons fra ID-enheten, og hvor - kommunikasjonsenheten (100) omfatter midler for posisjonsbestemmelse (170), hvor midlene for posisjonsbestemmelse (170) har en driftsmodus der posisjonen bestemmes av radiobølger med en første frekvens, og en sporingsmodus der posisjonen bestemmes av radiobølger med en andre frekvens som er større enn den første frekvensen, og der kommunikasjonsenheten (100) omfatter midler for å omstille midlene for posisjonsbestemmelse (170) fra driftsmodus til sporingsmodus som respons på en instruksjon mottatt fra terminalen (160) over kommunikasjonsnettet (150).

2. System ifølge krav 1, hvor midlene for posisjonsbestemmelse (170) omfatter midler for triangulering.

3. System ifølge et av kravene 1 eller 2, hvor midlene for posisjonsbestemmelse (170) omfatter midler for satellittbasert posisjonering.

4. System i følge et av de foregående krav, videre omfattende en generator (300) som omformer bevegelsesenergi til elektrisk energi som tilføres energiforsyningen (140).

5. System i følge krav 4, hvor generatoren (300) omfatter en permanentmagnet (310) bevegelig opplagret i en spole (320), hvorved relativ bevegelse mellom permanentmagneten og spolen induserer en strøm i spolen.

6. System i følge krav 5, hvor permanentmagneten er opplagret i et fjærende element.

7. System i følge et av de foregående krav, ytterligere omfattende en sensor festet til objektet, og hvor sensoren velges fra en gruppe bestående av en temperaturmåler, en bevegelsesmåler, et akselerometer og en pulsmåler.

8. Fremgangsmåte for å overvåke et objekt ved hjelp av et system i følge krav 1,karakterisert ved- å feste identitetsmerket (125) i/på objektet og kommunikasjonsenheten (100) nær identitetsmerket (125), og å motta en alarm via kommunikasjonsnettverket dersom kommunikasjonsenheten (100) og identitetsmerket (125)fjernes fra hverandre, - å respondere på den mottatte alarm ved å sende en instruks om en sporingsmodus over kommunikasjonsnettverket.