NO335187B1 - Ventilasjon- og sikkerhetsapparat - Google Patents

Abstract

Et ventilerings- og sikkerhetsapparat (30) til et anlegg som har en skjermet område (A) minst delvis avgrenset av omgiende elementer (4a,b). Apparatet (30) er anordnet for å avgrense det skjermede området fra en område utenfor anlegget (B), omfatter et flakformet dekkeelement (1) som hovedsakelig dekker en åpning (O) mellom områdene (A,B) og har en flerhet av åpninger (7) som tillater fluidstrøm mellom områdene (A,B). Apparatet omfatter også en stasjonær struktur (2) som har en hovedsakelig plan konfigurasjon og omfatter en åpen gitterstruktur (12, 13) for å tillate fluidstrøm gjennom den stasjonære strukturen. Den stasjonære strukturen er ytterligere anordnet proksimalt til dekkeelementet (1) på siden til dekkeelementet som vender mot det skjermede området (A). Dekkeelementet (1) og den stasjonære strukturen (2) er anordnet i et hovedsakelig parallelt forhold med en avstand (G) mellom dem, og anordnet slik at den stasjonære strukturen tilveiebringer en støtte for minst et parti av dekkeelementet (1) når sistnevnte presses mot det skjermede området (A). Dekkeelementet (1) omfatter minst ett svekket område (6) som er designet til å være det første området som feiler i dekkeelementet.

Description

Ventilasjon- og sikkerhetsapparat

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører skjerm-, ventilasjons- og trykkavlastningsanordninger for områder som i det minste delvis er innelukket, som spesifisert i ingressen til krav 1.

Oppfinnelsens bakgrunn

Offshoreinstallasjoner for produksjon og prosessering av hydrokarboner fra undergrunnsbrønner trenger lufting, spesielt i områder på installasjonen hvor hydrokarboner er under trykk. Disse områdene er avhengige av rikelige mengder luftstrømmer som tynner ut eksplosive blandinger av luft og lekkende hydrokarboner. I geografiske områder med moderate (lave) vintertemperaturer er ikke behovet for å styre innstrømmingen av luft inn i hydrokarbonprosesseringsområder på installasjonen vesentlig: Lufting ved naturlig ventilasjon (dvs. fra omgivende vind) er for det meste tilstrekkelig. Situasjonen er annerledes i arktiske strøk, hvor de klimatiske forholdene er slik at arbeidsmiljøet fra tid til annen kan være utenfor gjeldende regler og reguleringer. I arktiske strøk er det derfor ofte nødvendig eller ønskelig å redusere luftingen (dvs. luftstrømmen) forårsaket av de omgivende, rådende vindene slik at inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid kan planlegges og utføres innenfor tilfredsstillende rammer. Det er imidlertid også nødvendig og påbudt å være i stand til raskt å avlaste trykket forårsaket av enhver eksplosjon i disse områdene på installasjonen.

Brann og eksplosjon i et prosessanlegg er en alvorlig trussel mot denne type anlegg og mot installasjonen. En eksplosjon i f.eks. en offshore oljeinstallasjon eller gassinstallasjon kan koste mange menneskeliv og gjøre installasjonen ute av stand til å fungere i en lang periode. Det finnes eksempler på slike ulykker som har ført til at hele installasjoner har blitt permanent vraket. Betydelige krefter brukes derfor på å unngå forekomsten av slike ulykker og å begrense omfanget av skadene. Noen av de viktigste midlene i den forbindelsen er gode sikkerhets- og vedlikeholdsrutiner og et brannslukningssystem med høy kapasitet. Selv om sikkerhets- og vedlikeholdsrutiner følges grundig er det likevel mulig at det forekommer en eksplosjon eller brann.

Under leteboring, produksjon og prosessering av hydrokarboner i Arktis er det også et ønske om å beskytte utstyr og personell mot belastninger fra ugunstig vær, temperatur og vind. Tester har vist at mennesker kan arbeide på et åpent dekk i maksimalt 20 minutter under de ekstreme forholdene som kan opptre i Arktis. Det er derfor ønskelig å omslutte installasjonen med sjalusispjeld eller vindtette vegger. Slike innelukkingsstrukturer kan imidlertid ha den ugunstige effekten å forårsake skade på personell og utstyr i tilfelle en eksplosjon, fordi strukturene bidrar til å redusere den naturlige ventilasjonen og forsterker faktisk den lokale trykkøkningen forårsaket av eksplosjonen.

Kjent teknikk omfatter WO 2008/033036 som beskriver en anordning for å redusere skadelige effekter fra brann og/eller eksplosjon. Anordningen omfatter veggelementer som er plassert nær hverandre for å danne en kontinuerlig vegg. Elementene er tilpasset til, når en eksplosjon inntreffer, å åpne området mot omgivelsene inntil trykket i området er balansert i forhold til omgivelsene. Deretter returnerer elementene til deres lukkede tilstand for å innelukke området fra omgivelsene, forhindre luft fra omgivelsene fra å trenge inn i det innelukkede området og forhindre flammeslukkende fluider fra å forlate det innelukkede området. Elementene omfatter et elastisk deformerbart materiale slik at når elementet tvinges opp lagres elastisk energi i elementet for hurtig å returnere elementet tilbake til den lukkede tilstanden.

Kjent teknikk omfatter også FR 2 969 115 Al som beskriver en ventilasjons- og sikkerhetsanordning til en vegg på et onshore eller offshore industrianlegg. Anordningen har en rektangulær ramme som omfatter et sikkerhetspanel, og et annet massivt, permanent festet panel som er tilveiebrakt på en integrert måte med sikkerhetspanelet. Et bevegelig tredje panel er i stand til å gli i en sideveis retning bak sistnevnte panel for å skape en åpning i rammen. En motorisert glideenhet, f.eks. en lineær aktuator, bæres av rammen og samvirker med det bevegelige panelet for å tillate sideveis glidning.

Kjent teknikk omfatter også WO 2011/084071 Al som beskriver en anordning for å skjerme operasjonsområder og vedlikeholdsområder. Anordningen omfatter en ramme som kan festes i en veggstruktur og ett i rammen dreibart, støttet panel. Panelet omfatter to hovedsakelig platelignende paneldeler festet til et felles midtre element, og en anordning for å dreie panelet mellom åpen og lukket posisjon. Panelet omfatter ytterligere en topplate og en bunnplate hvilket det midtre elementet og de to sideelementene strekker seg mellom. De to paneldelene er frigjørbart festet til en respektive ene av sideelementene, og topplaten og bunnplaten er dreibare innenfor grenser med hensyn til en hovedsakelig vertikal akse i området til det midtre elementet. Denne aksen sammenfaller også hovedsakelig med dreieaksen til panelet i rammen.

Kjent teknikk omfatter også DE 202006017957 Ul, som beskriver en sikkerhetsgardin som kan senkes ved brann eller røykutvikling for å forhindre spredning. GB 2108839 A, GB 2388616 A og WO 2007/044676 A2 beskriver øvrig kjent teknikk på området.

Det er behov for en anordning og en fremgangsmåte som beskytter tilstrekkelig personell og utstyr fra miljøet som omgir offshoreinstallasjonen (vind, regn, etc), mens det også opprettholder den naturlige ventileringen og effektivt forhindrer lokale trykkøkninger forårsaket av eksplosjoner.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er forklart ogkarakteriserti hovedkravet, mens de avhengige kravene beskriver andre karakteristikker ved oppfinnelsen.

Oppfinnelsens formål er å oppnå et skjermet område som tillater naturlig ventilering og demper eller unngår en trykkoppbygging i tilfellet en eksplosjon inntreffer.

Det er derfor tilveiebrakt et ventilerings- og sikkerhetsapparat for et anlegg som har et skjermet område minst delvis avgrenset av innelukkende elementer; der apparatet er anordnet for å avgrense det skjermede området fra et område utenfor anlegget, og apparatet erkarakterisert vedat - et flakformet dekkeelement som hovedsakelig dekker en åpning mellom områdene og har en flerhet åpninger som tillater fluidstrøm mellom områdene; - en stasjonær struktur som har en hovedsakelig plan konfigurasjon og omfatter en åpen gitterstruktur for å tillate fluidstrøm gjennom den stasjonære strukturen; idet den stasjonære strukturen videre er anordnet proksimalt til dekkeelementet på den siden av dekkeelementet som vender mot det skjermede området; - dekkeelementet og den stasjonære strukturen er anordnet i et hovedsakelig parallelt forhold med en avstand mellom dem, og anordnet slik at den stasjonære strukturen tilveiebringer en støtte for minst et parti av dekkeelementet når sistnevnte presses mot det skjermede området.

I én utførelsesform omfatter dekkeelementet minst ett svekket område som er designet til å være det første området som svikter i dekkeelementet.

I én utførelsesform omfatter dekkeelementet seksjoner med åpninger i ulike størrelser, og hver seksjons areal tilsvarer hovedsakelig åpningens areal.

I én utførelsesform er dekkeelementet bevegelig i forhold til åpningen for å anordne en valgt én av seksjonene i åpningen.

Dekkeelementet er i én utførelsesform understøttet av og kan beveges av ruller anordnet på motsatte sider av åpningen; rullene er konfigurert for å lagre minst et parti av dekkeelementet som ikke er anordnet i åpningen.

Fjerningsanordninger er fortrinnsvis anordnet proksimalt en respektiv rulle og konfigurert for å fjerne substanser slik som snø eller is før dekkeelementet rulles på en respektiv rulle.

I én utførelsesform er et sekundært apparat anordnet på siden til den stasjonære strukturen som vender mot det skjermede området; idet det sekundære apparatet omfatter et sekundært fleksibelt element som har minst en dempeseksjon med en flerhet hull som er konfigurert til å redusere hastigheten på vinden som kommer fra området utenfor og stoppe uønskede substanser fra å trenge inn i det skjermede området. Det sekundære, fleksible elementet er fortrinnsvis bevegelig for selektivt å anordne dempeseksjonen på linje med åpningen.

I én utførelsesform er minst én varmeinnretning anordnet på siden til den stasjonære strukturen som vender mot det skjermede området.

Oppfinnelsen benytter seg av de rådende vindene utenfor installasjonen for å lufte et skjermet område på installasjonen på en styrt måte. Oppfinnelsen forhindrer også miljømessige substanser slik som snø, regn, sludd og is fra å trenge inn det skjermede området. Oppfinnelsen er også en sikkerhetsanordning som er designet for å åpne seg når den utsettes for eksplosjonslaster i det skjermede området, og forhindrer eller i det minste demper dermed trykkoppbygging i det skjermede området.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse og andre karakteristikker ved oppfinnelsen vil forklares i den følgende beskrivelsen av en foretrukket utførelsesform, gitt som ett ikke-begrensende eksempel, med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor: Figur 1 er et tverrsnittsriss sett fra siden av skjermeanordningen ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 2 er et riss sett forfra som viser en seksjon av en utførelsesform av et første dekkeelement; Figur 3 er et tverrsnittsriss sett fra siden av dekkeanordningen ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 4 er et riss sett forfra som viser en seksjon av en utførelsesform av et andre dekkeelement; og Figur 5 er et tverrsnittsriss sett fra siden av skjermeanordningen ifølge en tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelsesform

Den følgende beskrivelsen bruker begreper som "horisontal", "vertikal", "sideveis", "frem og tilbake", "opp og ned", "indre", "ytre", "øvre", "nedre", osv. Disse uttrykkene refererer vanligvis til rissene og orienteringene som vist i tegningene og som er forbundet med en normal bruk av anordningen. Uttrykkene er brukt fordi de er hensiktsmessige, og skal ikke være begrensende. Den følgende beskrivelsen viser til utstyr og prosesser på en offshoreinstallasjon konfigurert for prøveboring, produksjon, prosessering og/eller lagring av hydrokarboner. Slike installasjoner beskrives ikke i detalj her, da de som sådan er velkjente i teknikken. Til denne beskrivelsens formål er det tilstrekkelig å bemerke at den oppfunne anordningen konfigureres til å anordnes på en offshoreinstallasjon (ikke vist) på en måte for å fungere som en skjermende barriere mellom et skjermet område på installasjonen (f.eks. et prosessdekk) og miljøet som omgir installasjonen (dvs. utenfor).

En første utførelsesform av skjermeanordningen 30 illustreres skjematisk i figur 1. En skjermeanordning 30 er anordnet mellom et skjermet område A (f.eks. et prosessdekk på en offshoreinstallasjon) og miljøet som omgir offshoreinstallasjonen (ikke vist). Miljøet er angitt med henvisningsbokstav B og heretter også omtalt som "området utenfor". Til praktisk bruk kan skjermeanordningen derfor plasseres ved offshoreinstallasjonens ytterkant og fungere som en barriere mellom det omgivende miljøet til området utenfor B og det mer eller mindre innelukkede, skjermede området A. Skjermeanordningen kan derfor utsettes for f.eks. vind, regn (ofte underkjølt), snø og sjøsprøyt fra området utenfor B.

Skjermeanordningen 30 omfatter et fleksibelt dekkeelement 1 forbundet til og strukket mellom to ruller 3a,b, slik at et eksponert parti 32 av dekkeelementet vender mot området utenfor B. I den illustrerte utførelsesformen omfatter dekkeelementet et langstrakt, fleksibelt stoffmateriale (fabric). I denne beskrivelsen av den illustrerte utførelsesformen vil dekkeelementet vanligvis bli referert til som "flak". Det må derfor forstås at dekkeelementet 1 kan omfatte stoffer (vevde eller ikke-vevde), flak, folier eller membraner.

Flakmaterialet er vindtett og med en slitestyrke som dimensjoneres for å motstå de miljømessige designkreftene (vindkraft, bølgestyrke, etc.) for den aktuelle bruken. Flakmaterialet 1 er fortrinnsvis ikke klebrig, slik at sludd, snø og is ikke fester seg og samler seg opp på det eksponerte partiet 32 av flaket.

Rullene 3a,b er innrettet på linje og i den illustrerte utførelsesformen festet til henholdsvis øvre og nedre strukturer. I figur 1 angir henvisningstall 4a en øvre dekkstruktur, og henvisningstall 4b angir en nedre dekkstruktur. Det eksponerte flakpartiet 32 dekker dermed området mellom det øvre dekket 4a og det nedre dekket 4b, og beskytter det skjermede området A (som har f.eks. prosesseringsutstyr) bakenfor. Selv om det ikke er spesifikt vist i figurene, bør det forstås at rullenes aksiale lengde tilsvarer flakets 1 bredde. Flaket 1 har en lengde som overgår dimensjonene på åpningen O mellom det skjermede området og området utenfor, og tillater dermed deler av flaket til enhver tid å bli lagret på begge rullene 3a,b. Flaket 1 kan dermed beveges opp og ned som indikert med den doble pilen i figur 1 ved å rotere rullene 3a,b. Rullene 3a,b kan roteres manuelt eller med et styresystem omfattende minst en motor (ikke vist). Ved å operere rullene kan dermed ulike partier av flaket 1 eksponeres mot området utenfor B; dvs. forandre det eksponerte flakpartiet 32.

Skjermeanordningen 30 omfatter ytterligere øvre og nedre skrapeanordninger 5a,b, hver anordnet i nærheten av respektive ruller 3a,b. Skrapeanordningene 5a,b er tilpasset til å fjerne snø, sludd, underkjølt regn eller is fra det eksponerte flakpartiet 32 når flaket 1 beveges mellom rullene. Skrapeanordningene kan festes en liten avstand fra flaket, eller kan være en slepeskrape.

Figur 2 viser et parti av en utførelsesform av flaket 1. Forsterkningstråder 27 strekker seg langs lengden av flaket, én på hver side. Et passende spor (ikke vist) som er formet og dimensjonert til å huse tråden er tilveiebrakt i begge ender av hver rulle. Dette sikrer en stabil og styrbar bevegelse av flaket. Et antall bruddlinjer 6 strekker seg over flaket 1. Noen bruddlinjer er anordnet i flakets lengderetning, andre i dets tverretning. Bruddlinjene er designet til å være det første stedet eller stedene som svikter i det eksponerte flakpartiet. Når det eksponerte flakpartiet utsettes for en last som overskrider bruddlinjenes 6 bruddlast vil derfor det eksponerte flakpartiet 32 svikte langs disse bruddlinjene. I tilfellet det skjer en eksplosjon i det skjermede området A vil for eksempel det eksponerte flakpartiet 32 revne langs minst noen av bruddlinjene 6, noe som tillater eksplosjonslastene (f.eks. luft og andre gasser under høyt trykk) å passere gjennom skjermeanordningen 30 og åpningen O.

Med henvisning igjen til figur 1, omfatter skjermeanordningen 30 også en stasjonær struktur 2 anordnet proksimalt til det eksponerte flakpartiet 32 og som strekker seg over åpningen O. Den stasjonære strukturen 2 er anordnet på siden av det eksponerte flakpartiet 32 som vender mot det skjermede området A; med andre ord på "innsiden" av flaket. Den horisontale avstanden (eller sprekken G) fra det eksponerte flakpartiet er overdrevet i figur 1 for å bedre synliggjøre; denne sprekken G bør være forholdsvis liten når flaket er i tilstanden som illustrert i figur 1. Den stasjonære strukturen 2 har en tekstur som tillater fluider (gasser, væsker) å strømme gjennom den. I den illustrerte utførelsesformen omfatter den stasjonære strukturen 2 et nett med tverrstenger 12, 13 og er laget av metall eller et komposittmateriale. Nettets maskestørrelsen er dimensjonert for å ikke betydelig hindre strømmen gjennom skjermeanordningen. Den stasjonære strukturen 2 tilveiebringer en strukturell støtte for det eksponerte flakpartiet 32, ved at flaket, når det utsettes for vindlaster fra området utenfor B, kan flekse og ligge an mot den stasjonære strukturen. Den stasjonære strukturen, som haren hovedsakelig plan overflate og er anordnet parallelt med flaket, muliggjør derfor at flaket kan motstå vindtrykket fra området utenfor B. Dette vindtrykket er faktisk stagnasjonstrykket til en luftstrøm, som under ekstreme værforhold kan ha hastigheter rundt 250 km/t. For praktiske formål må derfor det eksponerte flakpartiet 32, støttet av den stasjonære strukturen 2, være i stand til å motstå vindhastigheter rundt 250 km/t (omtrent 200 kp/m<2>) som kommer fra området utenfor B, og revne langs bruddlinjene 6 når det utsettes for sprenglaster (f.eks. forårsaket av en eksplosjon) i størrelsesorden f.eks. 50 kp/m<2>som kommer fra det skjermede området A. Hvis en eksplosjon inntreffer i det skjermede området A fungerer rullene som opphengsanordninger for flaket, og flaket vil tvinges utover av eksplosjonslastene, og deretter briste langs én eller flere av bruddlinjene 6.

Med henvisning igjen til figur 2, omfatter flaket 1 et antall seksjoner som har ulik gjennomtrengelighet. Henvisningstallene 16, 17 og 18 betegner seksjoner med åpninger 7, mens henvisningstall 25 betegner flaket uten åpninger. Flakets endepartier, som er forbundet til respektive ruller (på en måte som er velkjent i teknikken), er typisk av den sistnevnte seksjons 25 konfigurasjonen. Åpningene 7 tillater luftstrøm gjennom det eksponerte flakpartiet 32 og tillater dermed ventilering mellom det skjermede området A og området utenfor B. Størrelsen, fasongen og antallet åpninger 7 varierer på de ulike seksjonene 16, 17, 18; seksjonene får ulike ventilasjonsegenskaper ved å tillate ulike mengder luft å strømme gjennom åpningene. De ulike ventilasjonsegenskapene tillater variasjon i ventileringen av det skjermede området A. Valg av den ønskede seksjonen (og dermed konfigurasjonen av åpningene 7) for å utgjøre det eksponerte flakpartiet 32 gjøres ved å operere rullene 3a,b, og dermed bevege flaket 1. Lengden (høyden) til hver seksjon 16, 17, 18 tilsvarer typisk den vertikale distansen (høyden) mellom det øvre og nedre dekket 4a,b.

Når det er behov for å skape god ventilasjon i det skjermede området A, for eksempel hvis en gasslekkasje har blitt oppdaget, beveges flaket slik at for eksempel kun seksjon 18 (som har to relativt store åpninger 7) utgjør det eksponerte flakpartiet 32. På den andre siden, hvis det er ønskelig å redusere eller til og med minimere luftstrømmen inn i det skjermede området, så kan flaket beveges slik at seksjon 16 eller seksjon 25 utgjør det eksponerte flakpartiet 32. Dette valget av flakseksjoner som utgjør det eksponerte flakpartiet kan baseres på informasjon fra menneskelige operatører (som aktiverer rullene) eller av forskjellige sensorer, slik som vindsensorer eller gassensorer.

Luften som kommer fra området utenfor B og passerer gjennom ventileringsåpningene 7 kan føre med seg regn, snø, sludd eller underkjølt regn. Åpningene 7 og den nettmaskede stasjonære strukturen 2 kan skape turbulens som reduserer den lineære vindhastigheten noe, men disse substansene kan likevel trenge inn i det skjermede området A. For å forhindre slike uønskede substanser fra å trenge inn i det skjermede området A, mens samtidig opprettholde effektiv ventilering i det området, anordnes derfor en sekundær skjermeanordning 31 bak skjermeanordningen 30, som vist i figur 3.

Den sekundære skjermeanordningen 31 omfatter et fleksibelt, sekundært flak 8 forbundet med og strukket mellom to sekundære ruller 10a,b, slik at et eksponert, sekundært flakparti 34 vender mot skjermeanordningen 30. Med ytterligere henvisning til figur 4, dette sekundære flaket 8 omfatter seksjoner 25" uten åpninger, og en åpen seksjon 11 med åpninger 7\ og en dempeseksjon 19 med hull 35. Det sekundære flakets endepartier, som er forbundet til respektive sekundære ruller 10a,b (på en måte som er kjent i teknikken), er typisk av en seksjon 25" konfigurasjon, uten åpninger. Forsterkningstråder 27 strekker seg langs det sekundære flakets lengde, én på hver side. Et passende spor (ikke vist) som er formet og dimensjonert til å romme tråden tilveiebringes i begge ender av hver sekundære rulle. Dette sikrer en stabil og kontrollert bevegelse av det sekundære flaket.

Hullene 35 i dempeseksjonen 19 er dannet av en åpen teksturvevning, og hullene er forholdsvis små slik at et den har et stort antall hull 35. Hullene 35 er dimensjonert for å forhindre de ovennevnte uønskede substansene fra å passere gjennom. Dempeseksjonen 19 kan i tillegg omfatte en pelsaktig struktur for å absorbere vindenergien ytterligere. Snø, is, underkjølt regn, etc, vil også festet seg til denne pelsaktige strukturen. Det sekundære flaket omfatter et brannsikkert materiale og avgir ikke giftige gasser når det varmes opp. Valget av det sekundære flakets 8 ønskede seksjon 25", 19, 11 som skal utgjøre det eksponerte flakpartiet 34 til enhver tid, oppnås ved å operere de sekundære rullene 10a,b, og dermed bevege det sekundære flaket 8. Hvis for eksempel værforholdene er fordelaktige kan det sekundære flaket opereres slik at den åpne seksjonen 11 med åpninger 7" utgjør det eksponerte sekundære flakpartiet 34. I ugjestmildt vær derimot opereres det sekundære flaket slik at dempeseksjonen 19 med hull 35 utgjør det eksponerte, sekundære flakpartiet.

De sekundære rullene 10a,b er innrettet på linje og i den illustrerte utførelsesformen festet til respektive øvre og nedre dekkstrukturer 4a,b, likt rullene 3a,b til skjermeanordningen 30. Selv om det ikke er spesifikt vist i figurene, bør det forstås at de sekundære rullenes 10a,b aksiale lengde tilsvarer det sekundære flakets 8 bredde. Det sekundære flaket 8 har en lengde som overskrider åpningens O dimensjon mellom det skjermede området og området utenfor, og tillater dermed deler av det sekundære flaket å til enhver tid bli lagret på begge sekundære ruller 10a,b. Det sekundære flaket 8 kan dermed beveges opp og ned som indikert med den doble pilen i figur 3 ved å rotere de sekundære rullene 10a,b. De sekundære rullene 10a,b kan roteres manuelt eller med et styresystem omfattende minst en motor (ikke vist). Ved å operere de sekundære rullene kan dermed ulike partier av flaket 8 eksponeres for å være vendt mot skjermeanordningen 30; dvs. forandre det eksponerte, sekundære flakpartiet 34.

Den sekundære skjermeanordningen 31 omfatter ytterligere øvre og nedre skrapeanordninger 9a,b, hver anordnet i nærheten av respektive sekundære ruller 10a,b. Skrapeanordningene 9a,b er tilpasset til å fjerne snø, sludd, underkjølt regn eller is fra det eksponerte sekundære flakpartiet 34 når det sekundære flaket 8 beveges.

Både skjermeanordningen 30 og den sekundære skjermeanordningen 31 er anordnet nær en offshoreinstallasjons ytre perimeter, og plassert slik at is, vann, snø, etc, som stoppes av én eller begge anordningene (inkludert å skrapes av flaket) faller ned i sjøen og ikke samler seg på installasjonen. Hvis skjermeanordningene derimot plasseres slik at det er strukturer under som forhindrer et fritt fall ned i sjøen, vil ett eller flere samlekar (ikke vist) i kombinasjon med skruetransportører (ikke vist) bevege de oppsamlede substansene til en avfallssjakt. Klemruller (ikke vist) kan anordnes mellom den nedre skrapen 9b og den nedre rullen 10b, for å klemme væsker ut av det sekundære flaket.

På offshoreinstallasjoner, spesielt i et ugjestmildt miljø, er det nødvendig med regelmessig utstyrsinspeksjon og vedlikehold. Det er også behov for å varme luften i det skjermede området A til nivåer hvor operatører kan arbeide i noenlunde bekvemmelighet, selv om temperaturen i området utenfor B er langt under frysepunktet. For dette formålet er varmeelementer 20a,b anordnet mellom skjermeelementet 30 og den sekundære skjermeanordningen 31, som illustrert i figur 5. Varmeelementene 20a,b vil varme opp luften som trenger inn i det skjermede området A på grunn av vindtrykk fra området utenfor B. Varmeelementene 20a,b kan være en del av et høytrykks fluidvarmesystem. For å spare energi kan varmesystemet omfatte en varmeveksler (ikke vist), hvor returstrømmen fra varmeelementene 20a,b passerer gjennom varmeveksleren for å forvarme fluid som går ut til varmeelementene 20a,b.

Oppfinnelsen er spesielt nyttig i ugjestmilde miljøer med sterk vind og temperaturer langt under frysepunktet. Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til offshoreinstallasjoner konfigurert for prøveboring, produksjon, prosessering og/eller lagring av hydrokarboner, må det forstås at oppfinnelsen vil være like anvendelig til bruk på stasjonære og mobile onshoreanlegg.

Claims (9)

1. Et ventilerings- og sikkerhetsapparat (30) for et anlegg som har et skjermet område (A) minst delvis avgrenset av innelukkende elementer (4a,b); der apparatet (30) er anordnet for å avgrense det skjermede området fra et område (B) utenfor anlegget, og apparatet (30)karakterisert vedat - et flakformet dekkeelement (1) som hovedsakelig dekker en åpning (O) mellom områdene (A,B) og har en flerhet åpninger (7) som tillater fluidstrøm mellom områdene (A,B); - en stasjonær struktur (2) som haren hovedsakelig plan konfigurasjon og omfatter en åpen gitterstruktur (12, 13) for å tillate fluidstrøm gjennom den stasjonære strukturen; idet den stasjonære strukturen er videre anordnet proksimalt til dekkeelementet (1) på den siden av dekkeelementet som vender mot det skjermede området (A); - dekkeelementet (1) og den stasjonære strukturen (2) er anordnet i et hovedsakelig parallelt forhold med en avstand (G) mellom dem, og anordnet slik at den stasjonære strukturen tilveiebringer en støtte for minst et parti av dekkeelementet (1) når sistnevnte presses mot det skjermede området (A).

2. Apparatet i krav 1, der dekkeelementet (1) omfatter minst ett svekket område (6) som er designet til å være det første området som svikter i dekkeelementet.

3. Apparatet i krav 1 eller 2, der dekkeelementet (1) omfatter seksjoner (16, 17, 18) med åpninger (7) i ulike størrelser, og hver seksjons areal tilsvarer hovedsakelig åpningens (O) areal.

4. Apparatet i krav 3, der dekkeelementet (1) er bevegelig i forhold til åpningen for å anordne en valgt én av seksjonene (16, 17, 18) i åpningen (O).

5. Apparatet i krav 4, der dekkeelementet (1) støttes av og kan beveges av ruller (3a,b) anordnet på motsatte sider av åpningen (O); rullene er konfigurert for å lagre minst et parti av dekkeelementet som ikke er anordnet i åpningen (O).

6. Apparatet i krav 5, ytterligere omfattende fjerningsanordninger (5a,b) anordnet proksimalt en respektiv rulle (3a,b) og konfigurert for å fjerne substanser slik som snø eller is før dekkeelementet rulles på en respektiv rulle.

7. Apparatet i ethvert av de foregående kravene, der et sekundært apparat (31) er anordnet på siden til den stasjonære strukturen (2) som vender mot det skjermede området (A); idet det sekundære apparatet omfatter et sekundært fleksibelt element (8) som har minst en dempeseksjon (19) med en flerhet hull (25) som er konfigurert til å redusere hastigheten til vinden som kommer fra området utenfor (B) og stoppe uønskede substanser fra å trenge inn i det skjermede området (A).

8. Apparatet i krav 7, der det sekundære, fleksible elementet (8) er bevegelig for slik selektivt å anordne dempeseksjonen (19) på linje med åpningen (O).

9. Apparatet i krav 7 eller krav 8, der minst én varmeinnretning (20a,b) er anordnet på siden til den stasjonære strukturen (2) som vender mot det skjermede området (A).