NO334935B1 - Nummereringsprosess og nummereringsboks for å utføre prosessen - Google Patents

Abstract

Nummereringsboks for typografisk nummerering på ark eller papirbaneinnmatingsskrivemaskiner, hvor nevnte boks nummer er med p tall k*n enheter på nevnte ark eller papirbane for å tillate sekvensiell innsamling av nevnte enheter i den avsluttende og tilbakekallende prosessen av lag av q ark eller av papirbaner kuttet inn i lag av q ark, hvor nevnte boks utfører en rent sekvensiell aktuering av tallene 1 til s, hvor 10s er mindre eller lik til q, en rent individuell settbar aktuering for sifrene s+ l til r, hvor maksimum antall skrivbare av tallene I til s og s+l til r er mindre eller lik til k*n*q, og en sekvensiell aktuering for tallene r+l til p. Fig. 5

Description

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler en nummereringsprosess for nummerering av objekter, slik som banksedler, verdipapirer, pass, ID-kort og andre lignende objekter arrangert i rekke og kolonner på ark av substrat og en metode for å prosessere substratet ved å bruke nevnte prosess.

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler også en nummereringsinnretning eller boks for nummerering av objekter, slik som banksedler, verdipapirer, pass, ID-kort og andre lignende objekter arrangert i linjer og kolonner på ark av substrat.

På fagområdet til skrivemaskiner for verdipapir som har form av sedler, slik som banksedler, sjekker og andre lignende objekter, er et serienummer et viktig trekk som er skrevet på nevnte objekter. F.eks. mottar, hver bankseddel skrevet på et substrat, slik som et ark av papir en unik kombinasjon av tall og tegn som utgjør serienummer på nevnte seddel.

Mange nummereringsprosesser har vært utviklet på fagområdet. F.eks. fremviser US patent 4 677 910, hvilket innhold herved innlemmes som referanse i den foreliggende søknaden, én prosess og en apparatur for å prosessere sikkerhetspapirtrykk arrangert i linjer og kolonner på en bærer i form av papirbaner eller ark. Trykkbærerne passerer suksessivt ved et leseinstrument som detekterer

posisjonen til defekte sedler identifisert ved et merke og mater posisjonen inn i en datamaskin for lagring, en kanselléringsprinter kontrollert av datamaskinen som tilveiebringer defekte sedler med et kanselleringstrykk, og en nummereringsmaskin. Nummereringsmekanismene til denne nummereringsmaskinen blir beveget forover av datamaskinen på en slik måte at tilfredsstillende papirtrykk, plassert suksessivt på en longitudinal rad, alltid er serielt nummerert, mens de ødelagte sedlene blir

neglisjert. Deretter blir de trykkete bærerne, som har blitt passert av et annet leseinstrument, kuttet i individuelle sikkerhetspapirer eller sedler, hvor de defekte sedlene blir separert ut i en separeringsinnretning og de gjenværende, serielt nummerert individuelle sikkerhetssedler blir satt sammen for å danne bunker, som hver har en komplett nummereringssekvens. På denne måten vil det bli sørget for en korrekt og komplett nummereringssekvens av sikkerhetssedlene i bunker, til tross for separeringen av defekte sedler.

Med verdipapirer vanligvis trykket i matriseformat på et substrat, oppstår flere problemer når en ønsker å bygge pakker av individuelle verdipapirer som er nummerert med suksessive numre. Et første problem er på grunn av det faktum at hvert ark av substrat må bli kuttet i individuelle sedler. For å kunne opprettholde en passende produksjonshastighet, er det i prinsippet ikke mulig å kutte hver seddel individuelt fra hvert produsert ark med substrat, men fortrinnsvis å kjøre ark som er stablet opp og kuttet i sammen med passende kutteinnretning som er kjent på fagområdet.

Det er også blitt bestemt at et godt kompromiss kan oppnås ved å arbeide med bunker på 100 ark med substrater siden dette er en optimal størrelse som kan kuttes på en presis måte når de stablede arkene blir kuttet i individuelle sedler.

Ét annet problem som en blir stilt overfor er den individuelle nummereringen av hvert produsert objekt, slik som en verdipapirseddel. Det er selvfølgelig ikke mulig å nummerere hver produsert seddel når den først har blitt kuttet med etterfølgende numre inntil ferdigstillelsen av såkalte lukkede sett av tall, vanligvis ved å bruke 1 million nummererte sedler på en spesiell serie. Faktisk blir sedler nummerert før de blir kuttet, dvs. når arket med substrat fremdeles er helt, er nummereringen en del av den trykkede prosessen av sedlene, istedenfor å bli utført etter kutteoperasjonen. I henhold til denne metoden er en annen parameter som det må bli tatt hensyn til tilstedeværelsen av feiltrykk eller defekte sedler på substratet. Siden alle sedlene til pakkene av sedler blir nummerert etterfølgende, er det ikke fornuftig å bygge pakker av sedler med defekte sedler, som må bli erstattet senere av korrekte sedler med samme serienummer. Patent US 4 677 910 fremviser en løsning på dette problemet som er indikert over. I dette patentet er imidlertid arkene med substrat kuttet individuelt inn i individuelle sedler: på grunn av tilstedeværelsen av feiltrykk, er det ikke mulig å kutte stabler av ark inn i stabler av individuelle sedler og de individuelle sedlene må bli sortert ut før de blir stablet opp for å danne bunker av sedler med etterfølgende nummeriske sekvenser.

I henhold til en annen prosess blir arkene med feiltrykk fjernet før nummeringsoperasjonen og kun ark uten defekte sedler blir nummerert.

En annen nummereringsprosess er fremlagt i europeisk patentsøknad EP 0 598 679, hvilket innhold fremvist brukes som referanse i den foreliggende søknaden. I denne prosessen blir, for hvert ark som omfatter N avtrykk av sedler arrangert i transversale og longitudinale rekker som blir kjørt gjennom en nummereringsmaskin med nummereringsenheter, hvor nummereringen omfatter et lukket sett av tall med W sedler og verdi og antall ark som beløper seg til et multippel av 100, antall av seddeltrykk N er delbar på 10 og på hvert ark trykkes hvert tiende naboliggende seddeltrykk fra en gruppe av ti som mottar antall av samme serie av tusener. Videre blir, i hver sekvens av hundre suksessive ark, seddeltrykket som ligger respektivt på samme seddelposisjon, dvs. på samme transversale rad og i samme longitudinale rad nummerert med hundre suksessive tall av en spesifikk serie av hundre, og tiseddeltrykkene til gruppe av ti av hvert ark blir nummerert med tall av suksessive serier av hundreder med de samme av titall. Videre blir seddeltrykkene av alle etterfølgende sekvenser av 100 ark hver nummerert med tall av suksessive serier av tusener med i hvert tilfelle de samme, titall og hundretall for seddeltrykk som ligger på samme seddelposisjoner, slik at seddeltrykkene til en sekvens av 100 ark som tilhører til én og samme gruppe av 10 mottar den komplette sekvensen av tall til en spesifikk serie av tusener og seddeltrykkene av etterfølgende sekvens av 100 ark tilhørende til samme gruppe av 10 mottar den komplette sekvensen av tall av etterfølgende serier av tusen, hvor seddeltrykkene som tilhører ulike grupper av ti blir nummerert på en slik måte at tallene til én gruppe av ti skiller seg fra andre tall fra andre grupper av ti av en størrelse som er i det minste lik til W/Z, hvor Z er antall av grupper av titall av ark. Et annet teknisk felt som er involvert i prosessen med nummeretrngstrykk av objekter arrangert i linjer og kolonner på et substrat er selvfølgelig nummereringsinnretninger brukt til å trykke det riktige tall på hver individuelle seddeltrykk. To hovedkategorier eksisterer for slike innretninger, som vanligvis omfatter flere nummereringshjul eller disker som har suksessive tall eller karakterer inngravd i opphevet form i deres periferi. Nummereringshjulene blir enten sekvensielt aktuert, noe som betyr at en slik nummereringsinnretning kun er i stand til å trykke suksessive tall, hvor hjulene blir flyttet fra et trinn i en fast sekvens, eller fritt aktuerte nummereringshjul som er i stand til å ta enhver posisjon på en uavhengig måte, noe som dermed gjør det i stand til å trykke hver ønsket sekvens av tall.

Den første kategorien av nummereringsinnretninger bruker enkle mekanismer som kun er i stand til å forandre nummer i en sekvensiell rekkefølge. Slike nummereringshjul er mekanisk koblet til nummereringshjul for titall, slik at titallshjulet blir beveget fra ett trinn forover kun når det ene hjulet passerer fra 9 til tallet 0. Likeledes vil hjulet med hundreder bevege seg ett trinn forover kun når titallshjulet og entallshjulet passerer fra tallet 99 til tallet 00 osv. En slik nummereringsinnretning er derfor ikke i stand til enten å hoppe over et tall eller trykke ethvert gitt nummer suksessivt og kun strengt etterfølende nummereringsprosesser kan utføres med denne nummereringsinnretningen. Disse innretningene er kjent på fagområdet f.eks. fra US 4 677 910.

Den andre kategorien av nummereringsinnretninger med fritt justerbare nummereringshjul er fremvist i US patent 5 660 106, hvilket innhold blir innbefattet som referanse i den foreliggende søknaden. Patentet fremviser nummereringsinnretninger som bruker et elektromagnetisk system for å blokkere nummereringshjulene i den ønskede posisjonen for hvert nummereringstrinn for trykking. Derfor har den fremviste fullautomatiserte justerbare nummereringsinnretningen fordelen av valgbar vilkårlighet, selv ikke sekvensiell, hvor nummerering kan settes ved enhver tid, noe som tillater å hoppe over tall i en sekvens. For en detaljert forklaring av funksjonene til disse

nummereringsinnretningene, refereres det til hele US 5 660 106.

Slike nummereringsinnretninger er spesielt brukbare i prosesser hvor tall er hoppet over mellom seddelnummerering av den samme nummereringsinnretningen eller når det samme tallet må trykkes på to eller flere etterfølgende sedler. Imidlertid har også disse nummereringsinnretningene ulempen av at de er kompliserte med hensyn til sekvensielle nummereringsinnretninger, som vanligvis er helt mekaniske og ved at de blir varme på grunn av deres konstruksjon, og hvor følgelig store mengder energi blir forbrukt ved friksjon.

En annen kategori av hybridnummereringsinnretninger er f.eks. fremvist i US

4 677 910, hovedsakelig i fig. 6 og 6a, hvor den korresponderende beskrivelsen til disse nummereringsinnretningene blir inkorporert som referanse i den foreliggende søknaden. Denne nummereringsinnretningen overvinner begrensningen av rene sekvensielle nummereringsinnretninger og tillater forandring i sekvensen av tall. Nummereringsinnretningen fremvist i dette patentet omfatter seks nummereringshjul (se f.eks. i fig. 6a), dvs. fra høyre til venstre, et hjul 21 for enertallene, et hjul 22 for tiertallene, et hjul 23 for hundretallene, et hjul 24 for tusentallene etc. Alle hjulene er mekanisk koblet sammen for å tilveiebringe en ren sekvensiell nummerering, bortsett fra hjulet som skriver enertallene som er sinematisk uavhengig fra de andre og beveges av en elektrisk motor. På grunn av nummereringsprosessen brukt i dette patentet, hvor sedler som blir trykket på et substrat og arrangert i en matrise lagd av linjer og kolonner blir nummerert med suksessive tall på samme ark. Derfor vil, dersom et feiltrykk er tilstede på et ark, to naboliggende sedler, det feiltrykte og den neste seddelen, motta det samme serienummeret, hvor enertallet ikke forandres. Det er derfor nødvendig å hoppe over en enhet i nummereringsprosessen, dette for å unngå å bevege hjulet korresponderende til enertallet. Av denne grunn blir dette hjulet drevet på en uavhengig måte av en motor og blir ikke beveget når feiltrykk påtreffes på grunn av nummereringsoperasjonen av et ark.

Det er derfor et behov for en forenklet nummereringsprosess og innretninger som er effektive med hensyn til de ulike problemene som påtreffes i feltet med nummerering av objekter arrangert i linjer og kolonner på et substrat, dvs. størrelsen av substratet eller stablede substrat, hvor nummereringsprosessen brukt til å optimalisere nummereringsoperasjonene og nummereringsinnretningene er i stand til å utføre den ønskede nummereringsprosessen.

Målet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret nummereringsmetode og en forbedret nummereringsinnretning.

Mer spesifikt er målet til oppfinnelsen å tilveiebringe en nummereringsprosess som tillater en forenklet sortering av nummererte objekter for å danne pakker av nevnte objekter sekvensielt nummerert.

Et annet mål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en nummereringsinnretning som både er enkel å fremstille men også i stand til å trykke serielle numre i den nødvendige sekvensen.

Nummereringsprosessene og nummereringsinnretningene i henhold til oppfinnelsen er definert av trekkene som fremgår av kravene.

Videre karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå fra den følgende detaljerte beskrivelsen, fremstilt ved ikke-begrensende eksempler i tilfellet for verdipapirer, slik som banksedler arrangert på ark av substrat, slik som papir, i kolonner og linjer, hvor nevnte eksempel blir illustrert ved medfølgende tegninger hvor

Fig. 1 viser det første og siste arket av en kjøring på 100 ark nummerert oppover med nummereringsprosessen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2a-2h viser suksessive nummereringstrykk på hver seddel for etterfølgende kjøringer av ark. Fig. 3a-3e viser suksessive tall skrevet på hver seddel for etterfølgende kjøringer av ark, med sedler arrangert i fem kolonner og ni linjer.

Figurene 4a-4c viser suksessive tall skrevet i nedadgående nummerering.

Fig. 5 viser en diagramrepresentasjon av nummeringsinnretningen.

Fig. 6-8 viser en nummereringsinnretning i henhold til oppfinnelsen i perspektivsnitt.

Prosessen i henhold til oppfinnelsen er først beskrevet med henvisning til fig. 1 hvor, som et ikke-begrensende eksempel, den har representert et ark av sikkerhetspapir på hvilket sedler, slik som banksedler har blitt skrevet i linjer og kolonner i en matriseform. Hver seddel bærer et syvsifret serielt tall, med (som starter fra høyre) enertall, tiertall, hundretall, tusentall, etc. Selvfølgelig kan flere tall bli brukt, også i kombinasjon med bokstaver og andre alfanummeriske karakterer. Vanligvis blir banksedler skrevet i lukkede serier på 1 million med etterfølgende nummererte sedler, derav eksemplet med syvsifrede serielle nummer. Videre med konvensjon, definerer en at linjene er perpendikulære til retningen av bevegelsen til arket og kolonnene er parallelle til nevnte retning. I eksemplet til fig. 1, omfatter arkene 4<*>8 sedler (fire kolonner og åtte linjer).

Formelen brukt i prosessen i henhold til oppfinnelsen tillater å definere starttall for hundre- og tusentallene til å bli skrevet på det første arket av hver kjøring med hundre etterfølgende ark for hver trykte seddel på arket, når nummererer oppover.

Formelen er følgende: Z = (j-1) + (i-l)<*>n+ (m-l)<*>(k<*>n), hvor

Z er starttallet til hundre- og tusentalleneav en gitt seddelposisjon i en kjøring på 100 sedler

j er linjeposisjonen til en gitt seddel,

i er kolonneposisjonen til en gitt seddel,

n er totalt antall linjer på arket,

m er antall av kjøringer av 100 ark (første kjøring, andre kjøring, etc.) og

k er antall av kolonner på arket.

Den innsamlede sekvensen til den avsluttende maskinen vil da være i/j, i=l...k, j=l...n, som starter fra 1/1, 1/2,...l/n, 2/1...2/n...k/n.

Følgelig, i dette eksemplet er tallene til sifrene p=7, k=4, n=8 og q=100 (kjøringer på 100 ark), derfor s=2.

I eksemplet til fig. 1 inneholder hver trykte seddel som et ikke-begrensende eksempel, et syvsifret serielt tall og sedlene med etterfølgende ark til kjøringen på 100 ark som er i samme posisjon, dvs. i samme linje og kolonne, blir nummerert på en etterfølgende måte slik at når de 100 arkene har blitt nummerert og stablet opp, kan en gitt linje og kolonne til stabelen inneholde 100 etterfølgende nummererte sedler. Videre inneholder naboliggende linjer i den innsamlede sekvensen av den avsluttende maskinen i samme kolonne 100 etterfølgende tallsedler med en nummerering som følger direkte fra nummereringen av den foregående linjen slik at når kjøringer av 100 ark blir kuttet til stabler av 100 individuelle sedler, har etterfølgende pakker en etterfølgende nummerering.

Dette vil best forstås med henvisning til fig. 1 hvor det ved konvensjon er slik at retningen til bevegelsen av etterfølgende ark er nedover, som indikert av pilen. Den første seddelen til det første arket er i den nedre venstre siden av nevnte ark og har en linjeposisjon j = 1 og en kolonneposisjon i = 1 som indikert i fig. 1. Det at den er første seddel gjør at den mottar tallet 000 00 00. Som forklart over, siden individuelle sedler blir etterfølgende nummerert i den samme linje- og kolonneposisjon som for å bygge en stabel på 100 etterfølgende nummererte sedler når 100 ark blir stablet opp, hvor seddelen som mottar tallet 000 00 01 er seddelen som har posisjonen j = 1 og i = 1 på det andre arket av en kjøring på 100 ark eller lignende, hvor seddelen i samme posisjon på det tredje arket er til kjøringen mottar nummeret 000 00 02 etc. For klarhetshensyn er ikke alle 100 arkene av en kjøring blitt presentert i fig. 1, men kun det første arket og det siste arket er vist. Derfor mottar, på linje med prinsippene indikert over, seddelen i posisjon j = 1 og i = 1 til det siste arket av en kjøring av 100 ark tallet 000 00 99. Straks 100 ark av en kjøring er startet opp, inneholder posisjonen j = 1 og i = 1 faktisk 100 etterfølgende nummererte sedler, med tallene 000 00 00 (første ark), 000 00 01 (andre ark), 000 00 02 (tredje ark)...000 00 99 (det hundrede arket).

1 henhold til konvensjonen forklart over, mottar sedlene plassert i posisjon j = 2 og i

= 1 (andre linje, første kolonne) de serielle tallene som følger serielle tall av sedlene plassert i posisjon j = 1 og i = 1, derfor mottar, siden seddelen i denne posisjonen til det siste arket av en kjøring på 100 som har tallet 000 00 99, seddelen i posisjon j = 2 og i = 1 av det første arket av en kjøring på 100 det serielle nummeret 000 01 00

som representert i fig. 1. Følgelig mottar seddelen i denne posisjonen på det siste arket av en kjøring på 100 ark tallet 000 01 99 og så videre for de neste linjene til den samme kolonnen. Ved å følge denne konvensjonen, mottar sedlene i posisjon j

= 8 og i = 1 de serielle tallene 000 07 00 (første ark) til 000 07 99 (siste ark) og seddelen som bærer det neste serielle tallet 000 08 00 er i posisjonen j = 1 og i = 2, dvs. første linje til den andre kolonnen av det første arket. Det samme prinsippet gjelder for hver kolonne, dvs. seddelen som etterfølger seddelen i posisjon j - 8, i = 2 til det siste arket i en kjøring på ti ark er i posisjonen j = 1, i = 3 til det første arket av en kjøring på 100 ark etc. Dette tillater å samle inn bunker av individuelle sedler som er etterfølgende nummerert på en enkel måte til å bygge pakker av sedler, f.eks. av 1000-sedler, som også er etterfølgende nummerert.

For det første arket av en kjøring på 100 ark, er startnumrene for hundresifre, tusensifre og høyeré sifre bestemt av formelen indikert over.

F.eks. i posisjon j = 1 og i = 1 og den første kjøringen på 100 ark (m = 1), gir beregningen: Z = (j-1) + (i-l)<*>n + (m-l)<*>(k<*>n) = (1-1) + (1-1)<*>8 + (1-1)<*>(4<*>8) = 0 + 0<*>8 + 0<*>32 = 0, herav tallet 000 00 00.

F.eks. i posisjon j = 5 og i = 1 til den første kjøringen (m = 1), gir beregningen:

Z = (5-1) + (1-1)<*>8 + (1-1)<*>(4<*>8) = 4 + 0<*>8 + 0*32 = 4, herav tallet 000 04 00.

I et annet eksempel for posisjon j = 4 og i = 3 i den første kjøring (m = 1) hvor beregningen gir: Z = (4-i) + (3-l)<*>8 + (1-1)<*>(4<*>8) = 3 + 16 + 0<*>32 = 19, herav tallet 000 19 00. Følgelig blir alle startverdier til hundreder og tusentallene for hver seddel av første ark av en kjøring på 100 bestemt av denne formelen. Straks den siste seddelen i en kjøring av 100 ark har blitt nummerert vil den første seddelen til neste kjøring motta det neste etterfølgende serielle fallet. I eksemplet i fig. 1, er det siste serienummeret gitt til seddelen i posisjon j = 8 og i = 4, som mottar tallet 000 31 99. Derfor skal det første tallet som skal brukes på det første arket ved posisjon j = 1 og i = 1 til neste kjøring av 100 ark være 000 32 00.

Som i eksemplet i fig. 1, bør dette serienummeret bli gitt til seddelen i posisjon j = 1 og i - 1 til den andre kjøringen av 100 ark, siden fig. 1 representerer den første kjøringen av 100 ark.

I henhold til formelen gir beregningen det følgende resultatet, hvor m = 2 (andre kjøring av 100 ark): Z = (j-1) + (i-l)<*>n + (m-l)<*>(k<*>n) = (1-1) + (1-1)<*>8 + (2-l)<*>(4<*>8) = 0 + 0<*>8 + 1<*>32

- 32, herav tallet 000 32 00.

Følgelig korresponderer tallet beregnet nøyaktig til tallet indikert over for hundre og tusen desimal, dvs. 32.

Eksempler for nummereringssekvenser er gitt i detalj i fig. 2a-2h, for etterfølgende kjøringer av 100 ark omfattende 4<*>8 sedler arrangert i fire kolonner og åtte linjer. Fig. 2a korresponderer til fig. 1 ved at sekvensen til nummereringen for kjøring av 100 ark er gitt i hver seddelposisjon, dvs. i posisjon j = 1 og i = 1 000 00 00 til 000 00 99 (indikert av 000 00 00..99), korresponderende til numrene i det første arket og det siste arket av kjøring med 100 ark i fig. 1. Den første kjøringen av 100 ark produserer dermed sedlene nummerert fra 000 00 00 (seddel i posisjon j = 1 og i = 1 til det første arket) til 000 31 99 (seddel i posisjon j = 8 og i = 4 til det andre arket av kjøringen).

Den andre kjøringen er representert i fig. 2b og produserer sedlene variert fra 000 32 00 til 000 63 99.

Den tredje kjøringen representert i fig. 2c produserer sedler nummerert fra 000 64 00 til 000 95 99.

Det samme gjelder etterfølgende kjøringer av 100 ark som er representert i fig. 2d (fjerde kjøring), 2e (femte kjøring), 2f (sjette kjøring), 2g (syvende kjøring) og 2h (åttende kjøring) og forklaringen gitt over for den første kjøringen gjelder på lignende måte for disse følgende kjøringer med formelen som blir brukt for å bestemme hundreder og tusener tall av det første arket i hver kjøring.

Andre eksempler for beregning demonstrerer bruken av formelen. F.eks. i kjøring 4, kolonne 1, går tallene fra 000 99 99 (linje 4) til 001 00 00 (linje 5). Ved å bruke formelen for å beregne tallene som skal skrives i posisjon j = 5, i = 1 på den fjerde kjøringen, påberegnet: Z = (5-1) + (1-1)<*>8 + (4-l)(8<*>4) =4 + 0<*>8 + 3<*>32 = 100, herav tallet 001 00 00 for denne posisjonen på det første arket av kjøring 4.

Likeledes, for kjøring 7, i posisjon j =. 1, og i = 2, gir beregningen med formelen 200 som resultat, herav tallet 002 00 00 for seddelen i denne posisjonen på det første arket i denne kjøringen.

Fig. 3a-3e viser nummereringsserier for kjøringer av 100 ark arrangert i 5 kolonner og 9 linjer. Fig. 3a indikerer tallene fra 000 00 00 til 000 44 99, fig. 3b fra 000 45 00 til 000 89 99, fig. 3c fra 000 90 00 til 00134 99, fig. 3d fra 001 35 00 til 001 79 99 og fig. 3e fra 001 80 00 til 002 24 99.

Igjen, som med fig. 1 og 2a-2h blir tallene brukt i tallet som korresponderer til hundretall og høyere tall for hver seddel av det første arket i hver kjøring beregnet med den ovenfor nevnte formel.

F.eks., posisjon j = 1 og i = 5 i den første kjøringen (m = I) gir den følgende verdien for Z:

Z = (1-1) + (5-l)<*>9 + (1-1)<*>(5<*>9) = 4<*>9 = 36, herav serienummeret 000 36 00.

Et annet eksempel for posisjon j = 2, i = 2 i kjøring 3 (m = 3), Z har følgende verdi: Z = (2-1) + (2-l)<*>9 + (3-l)<*>5<*>9 = 1 + 9 + 2<*>45 = 100, herav serienummeret 001 00 00.

Alle startverdiene for nummereringen av det første arket i hver kjøring av 100 ark blir tilsvarende enkelt å beregne med en enkel algoritme og kan bli programmert i god tid på forhånd for hver kjøring, på en datamaskin f.eks. straks antall sedler pr. ark er kjent.

På grunn av den spesifikke algoritmen brukt til antall sedler på arkene av substrat, er det ikke mulig å bruke konvensjonelle nummereringsinnretninger. Faktisk blir kun innenfor en kjøring av 100 ark pr. seddel av en spesifikk seddelposisjon på arket etterfølende nummerert. F.eks., i posisjon j = 1 og i = 1, er serienummeret som skal skrives på hvert ark av den første kjøring av 100 ark som beskrevet over, 000 00 00 til 000 00 99 (se fig. 1 eller 2a f.eks.). Det finnes kun for enertallet og tiertallet en serienummerering i etterfølgende sekvens.

Straks første kjøring av 100 ark har blitt nummerert, er neste tall som skal skrives på første ark av den andre kjøringen av 100 ark i posisjon j = 1 og i = 1 ikke 000 01 00 (neste etterfølgende tall 000 00 99) men 000 32 00 (se fig. 2b). Det er derfor nødvendig å være i stand til å hoppe over fra 000 00 99 til 000 32 00. For ener- og tiertallet, er det faktisk ingen overhopping siden 00 etterfølger rett etter 99 men hundretallet og tusentallet må hoppe over fra 00 til 32 i denne posisjonen av arket. Det samme problemet gjelder alle seddelposisjoner som vist i fig. 2a-2h, en overhopping foregår i det minste for hundreder og tusentall etter hver kjøring av 100 ark, hvor en slik overhopping opptrer for hver nye kjøring av 100 ark.

For en nedovergående nummerering, kan en lignende formel bli brukt og forklaringen gitt over for en oppovernummerering gjelder med nødvendige eller naturlige endringer. Formelen er: Z = D/10<s>- ((j-1) + (i-l)<*>n + (m-l)<*>k<*>n), hvoretter D er serienummeret fra hvilket en nedovergående nummerering starter. Denne formelen tillater et sett av initielle tall til å skrives på det første substratet som skal nummereres.

Fig. 4a-4c viser et eksempel på nedovergående nummerering for suksessive lag ved å bruke nevnte formel for bestemmelse av startnummer og en kjøring av 100 ark (S=2) med numre som inneholder 8 tall (P=8). I dette eksemplet starter den nedovergående nummereringen fra nr. 200'000 (D=200'000). I fig. 4a, kjører nummereringssekvensen fra m=l til m=3 vist med tallene 00200000 (m=l, j=l, i=l) til 00190401 (m=3, j=8, i=4); i fig. 4b, kjører nummereringssekvensen fra m=4 til m=6 fremvist med tallene 00190400 (m=4, j=l, i=l) til 00180801 (m=6, j=8, i=4); og på fig. 4c, kjører nummereringssekvensen for m=7, m=8 og m=63 fremvist ved tallene 00180800 (m=7, j=l, i=l) til 00174401 (m=8, j=8, i=4) og på laget 63 00001600 (j=l, i=l) til 00000001 (j=8, i=2). Som det kan ses blir sekvensen avsluttet i kjøring 63 i kolonne 2, eller rad 8. Dette er logisk siden konfigureringen fremvist av 32 objekter pr. substrat hver kjører på 100 substrater gitt 3'200 nummererte objekter. 62 kjøringer produserer 198'400 numererte objekter (62<*>3<*>200) og oppnår 200'000 numererte objekter, det er nødvendig å nummerere

200'000-198'400 = 1 '600 objekter i den 63. kjøringen. Siden en kjøring produserer 3'200 objekter, er en halv kjøring tilstrekkelig for å produsere de gjenværende objektene.

Som indikert over er det nødvendig å bruke nummereringsbokser som er i stand til å ■hoppe over tall for å kunne følge den valgte nummereringsprosessen. US patent 5 660 106 f.eks. som har blitt sitert i den foreliggende oppfinnelsen fremviser en slik fritt programmerbar nummereringsinnretning som er i stand til å skrive ethvert tall selv ikke sekvensielle tall.

Imidlertid er denne nummereringsinnretningen komplisert å fremstille og dermed dyr, den har en tendens til å produsere varme og er forholdsvis treg når den forandrer tall på grunn av sin kompliserte mekanisme. Følgelig er det et behov for å utvikle en enklere nummereringsboks som er i stand til å utføre nummereringsprosessen i henhold til oppfinnelsen som er rask, nøyaktig og pålitelig.

Nummereringsinnretningen i henhold til oppfinnelsen omfatter en hybrid konstruksjon som kombinerer i det minste to ulike aktueringsteknikker, hvor hjul er brukt for enertallet og tiertallet blir linket og aktuert som en sekvensiell nummereringsinnretning, dvs. en ren mekanisk nummereringsinnretning og i det minste hjulene for hundretall og tusentall er aktuert i en totalt uavhengig måte, f.eks. ved dedikerte motorer for å tillate å hoppe over tall.

Videre høyere tall nummerert av hjulene 5, 6, 7 og 8 (titusener, hundretusener, million...) kan bli beveget sekvensielt av et mekanisk system, som vil aktuere på en lignende måte som enere og tiertallene.

Faktisk er det som sett i eksemplene henvist over tilstrekkelig å ha kun ett hjul for enerne og tiertallene aktivert på en rent sekvensiell måte siden disse tallene alltid er i en etterfølgende sekvens (00 til 99) for etterfølgende ark som blir nummerert. Dette er spesifikt fordelaktig fordi disse to sifrene forandres for hvert ark og en mekanisk aktueringsmekanisme er mer pålitelig og raskere enn en mekanisme brukt i en fritt programmerbar nummereringsinnretning som fremvist i US 5 660 106. Tallene for hundrer, tusener og høyere forandres ikke for hvert ark nummerert og hopper over tall som beskrevet over og forklart med henvisning til eksemplene i figurene I, 2a-2h og 3a-3e, derfor er fritt programmerbare mekanismer ved å bevege korresponderende nummereringshjul og aktueringsmekanismer vil kun bli aktivert når tallene 4 og 5 forandres, som er for hvert hundrede ark.

En utførelse av nummereringsenheten i henhold til oppfinnelsen er beskrevet med . henvisning til fig. 5-8.

Med henvisning til fig. 5, er prinsippet for nummereringsinnretning forklart, først for en mekanisk sekvensiell nummerering, dvs. for enertallene og tiertallet. Nummereringsinnretningene omfatter syv nummereringshjul 1-7, dvs. et hjul 1 for enerne, et hjul 2 for tierne, et hjul 3 for hundrene, etc. Fortrinnsvis er alle hjulene montert i en ramme 8 for slik å rotere rundt en felles akse 9. Hjulene 1 og 2 er kinematisk linket til hverandre på en måte kjent på fagområdet, f.eks. i US 4 677 910. En fremoverbevegelseshevarm 10 kjent per se som er brukt for fremoverbevegelse av nummereringshjulene 1, 2. Hevearmen 10 er roterbar rundt aksen 9 og bærer ved én ende en aktueringsvalse 11 og ved den andre enden en hakebærer 12 med opererende haker 13 såkalte "fore-catchers". Hakebæreren 12 med de opererende hakene 13 er understøttet roterbart rundt aksen 9 på respektive arm til foroverbevegelseshevarmen 10. Haken 13 blir forstrukket av en fjær 50 på en slik måte at de er presset i retningen til hakket fast på hver side av nummereringshjulene 1, 2. Dybden av tanngapene av de ulike hakkene til nummereringshjulene 1, 2 og lengden av assosierte opererende haker 13 er designet og dimensjonert på en kjent måte på en slik måte at opererende haker 13 assosiert med enernummereringshjulet 1 alltid kommer i inngrep med hakkene til det nummereringshjul 1, men at den opererende haken 13 assosiert med tiertallshjulet 2 kan komme i inngrep med hakkene til hjulet 2 kun dersom ennummereringshjulet er satt til nummer 0 i en nedovergående nummereringsprosess.

For videre forklaringer med hensyn til funksjonen til en mekanisk nummereringsanordning, refereres det til US 4 677 910 spesielt til kolonne 4, linje 54 til kolonne 5, linje 65, kolonne 11, linje 16 til kolonne 12, linje 31, hvilken tekst inkorporeres som referanse i den foreliggende søknaden.

Så blir, som skjematisk vist i fig. 5, hjulet 3 for hundretallene og hjulet 4 for tusentallene aktuert på en uavhengig måte f.eks. av motorer 15 og 16, gjennom drevene 17, 18 (se fig. 7). Dette tillater at både hjulene 3 og 4 kan raskt beveges til ethvert ønsket tall, derved kan en overhopping av nummereringssekvensen trykket på nummereringsinnretningen bli programmert. Prinsippet til en uavhengig aktueringsmotor for nummereringshjul har blitt fremvist i US 4 677 910, og referanse blir gjort til dette patentet for detaljert forklaring av funksjonen. Fortrinnsvis er motorer operert automatisk av en datamaskininnretning (ikke vist) ved hvilket nummereringssekvensen har blitt programmert/kalkulert for gitte kjøringer av ark. Overhoppingen av nummersekvenser er dermed kjent og kan bli anvendt på nummereringsinnretningene til nummereringsmaskinen under nummereringsprosessen.

Den aktuerende mekanismen til nummereringshjulene 6-8 etc. korresponderer til titusener, hundretusener og høyere tall (dersom noen) er også fortrinnsvis utført mekanisk i sekvens. Imidlertid blir den kun aktuert når algoritmen krever inkrementering av titusener og etterfølgende hudretusener og høyere tall.

Med henvisning til fig. 6-8 er et eksempel av en aktueringsmekanisme for hjulene 5-7 beskrevet i en nummereringsinnretning i henhold til oppfinnelsen. Nummereringsinnretningene omfatter ni hjul (hjulene 1-8 og hjul 8'), hjul 8' blir f.eks. brukbart til å skrive et prefiks til et tall printet av hjulene 1-8. Aktueringsmekanismen omfatter en hakebærer 12 som bærer tilleggsuavhengige haker 25, nevnte hakebærer 12 er understøttet roterbart om aksen 9. Hakene 25 er roterbart festet til hakebærer 12 ved en akse 14 og presentert og forpresset av fjæren 26 på en slik måte at de blir presset inn i retningen til hakkene fast på hver side av

nummereringshjulene 5, 6, 7. Disse hakene 25 vil kun aktuere, når styrehaken 27 er frigjort av aktueringskammen 28. Aktueringskammen 28 er rotert av en

elektromagnetisk aktuator 29, som inkrementerer gjennom sin aktuering av tallene 5, 6, 7 i henhold til algoritmen av lagstartsnummeret. Dette systemet er prinsipielt lignende til det mekaniske arrangementet som for hjulene 1 og 2. Forskjellen er i dens aktuering av hakene 25 kun når mekanismen er frigjort.

Nummereringsinnretningen i henhold til oppfinnelsen omfatter tre trinn: et rent mekanisk trinn som er den mest pålitelige mekanismen for enere og tiertall som forandres hele tiden, et motordrevet trinn for hundre og tusener som også er raskt for tall som forandres ikke hele tiden men som kan hoppe over tall, og et elektromagnetisk trinn for høyere tall som forandres etterfølgende i nummerisk sekvens med en lavere frekvens.

Nummereringsinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen bygger en optimal løsning mellom kompleksitet og pålitelighet av prinsippene til systemet brukt for å aktuere nummereirngshjul, og tillater også spesifikk nummereringsmetode til å bli utført på en effektiv måte.

Fra nummereringsprosessen fremvist kan en metode for prosessering av et substrat i form av ark på papirhane bli implementert. I denne metoden med prosessering, inneholder hvert ark eller hver repetive lengde av papirbaner objekter arrangert i k kolonner og n rader, hvor nevnte objekter blir nummerert med nummer som inneholder p tall, omfattende tallene 1 til s, s+1 til r og r+1 til p. Stabler av q ark eller av q repeterende lengder av papirbaner blir transformert inn i individuelle ark og formet og prosessert inn i pakker av individuelle objekter ved å kutte nevnte rader og nevnte kolonner, derved blir q delbar med et jevnt resultat av 10S, hvor pakkene resulteres fra den sekvensielle kuttingen av suksessive stabler dannet av kontinuerlig flyt av objekter sekvensielt nummerert av formelen fremlagt for oppover- eller nedovergående nummerering. Som indikert over, i den avsluttende maskinen, blir, straks kjøringen av ark eller av stabler av papirhane kuttet inntil lag har blitt kuttet til suksessive stabler, den innsamlende sekvensen fortrinnsvis i/j, i=l...k, j=l...n, som starter fra 1/1, 1/2,...l/n, 2/1...2/n...k/n. Stablene lagd av suksessive linjer av første kolonne blir samlet inn, deretter blir linjene til den andre kolonnen etc.

Utførelsene av oppfinnelsen er gitt ved hjelp av eksempler og skal ikke ses på å begrense omfanget av kravene.

Videre er eksemplene beskrevet i den foreliggende oppfinnelsen hovedsakelig blitt rettet mot verdipapirer arrangert på ark av substrat slik som et papir. Det forstås selvfølgelig at oppfinnelsen ikke er begrenset til sikkerhetspapirer, men er gyldig for alle objekter som mottar et nummer som er arrangert i rader og kolonner på suksessive substrater som kommer inn i nummereringsmaskinen.

Claims (9)

1. Prosess for nummerering av objekter, slik som verdipapirer, banksedler, sjekker og kort og andre lignende objekter arrangert i rader og kolonner på et substrat og som mottar et nummer med p tall, sammensatt av 1 til s, s+1 til r og r+1 til p, hvor nevnte prosess blir karakterisert vedat for et substrat som bærer k kolonner og n rader, hvor k<*>n er mindre enn 10 , hvor s er mindre enn p, er startverdien til tall s+1 til tall r av serienummeret til hvert objekt beregnet fra hvert første substrat av en kjøring av 10s etterfølgende substrater med formelen Z = (j-1) + (i-l)<*>n + (m-l)<*>(k<*>n), hvor j identifiserer linjen av objektet, i identifiserer kolonnen av objektet og m identifiserer kjøringen av 10s etterfølgende substrater.

2. Prosess i henhold til krav 1, hvor nummereringen blir utført nedovergående og formelen er Z = D/10<s>- ((j-1) + (i-l)<*>n + (m-l)<*>k<*>n), hvor D er serietallet for hvilket den nedovergående nummereringen starter.

3. Metode for prosessering av et substrat i form av ark eller papirbaner, hvor hvert ark eller hver repeterende lengde av papirbaner inneholder objekter arrangert i k kolonner og n rader, hvor nevnte objekter blir nummerert med et tall som inneholder p tall, omfattende tall 1 til s, s+1 til r og r+i til p, hvor stablene av q ark eller av q repeterende lengder av papirbaner transformert inne i individuelle ark blir dannet og prosessert inn i pakker av individuelle objekter ved å kutte nevnte rader av nevnte kolonner, hvoretter q er delbar med et jevnt resultat av 10s, hvor pakkene resulterer fra en resterende sekvensiell kutting av suksessive stabler danner en kontinuerlig strøm av objekter sekvensielt nummerert av prosessen i henhold til ett av kravene 1 eller 2.

4. Nummereringsboks for typografisk nummerering av ark eller papirbane-innmatende skrivemaskiner, hvor nevnte boksnummerering med p tall omfatter tallene 1 til s, s+1 til r og r+1 til p, k<*>n enheter av nevnte ark eller papirbaner for å tillate en sekvensiell innsamling av nevnte enheter i den avsluttende og tilbakekallende prosessen av lag og q ark eller av papirbaner kuttet i lag av q ark, hvor nevnte boks erkarakterisertav en ren sekvensiell aktuering for tallene 1 til s, hvor 10 er mindre eller lik til q, og et rent individuelt settbart aktuering for tallene s+1 til r, hvor maksimumtallet skrivbart av tallene 1 til s og s+1 til r er mindre eller lik til k<*>n<*>q, og en sekvensiell aktuering for tallene r+1 til p.

5. Boks i henhold til krav 4, karakterisert vedat nevnte p tall blir skrevet med korresponderende nummereringshjul (1,2,3,4,5,6,7).

6. Boks i henhold til kravene 4 eller 5, karakterisert vedat den rent sekvensielle aktueringen for tallet 1 til s gjøres ved mekaniske midler.

7. Boks i henhold til et av kravene 4-6, karakterisert vedat de rent individuelt settbare aktueringen for tallene s+1 til r utføres av uavhengige drev (15, 16).

8. Boks i henhold til et av kravene 4-7, karakterisert vedat nevnte sekvensielle aktuering for tallene r+1 til p er elektromagnetisk initiert.

9. Nummereringsinnretning for nummerering av objekter slik som banksedler, verdipapirer, pass og andre lignende objekter plassert på et substrat, hvor nevnte maskin er karakterisert vedi det minste én nummereringsboks i henhold til ett av kravene 4-8.