NO334890B1 - Rørskjøt - Google Patents

Abstract

En rørskjøt omfatter, en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ande av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan være skrudd til den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk flate av en ende av et rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen og en toppflate en hunngjengerygg til den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge og en trapesskruegjenge, og toppflater av begge gjengerygger er skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen.

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse angår en rørskjøt som er i stand til å forsterke et arbeidsområde når en konet hannskrueseksjon til en bolt er perpendikulært innført i en konet hunnskrueseksjon til en boks eller kopling og påfølgende skrudd slik at hannskrueseksjonen kan være skrudd inn i hunnskrueseksjonen.

BESKRIVELSE AV TIDLIGERE KJENT TEKNIKK

US 4865364 A beskriver en konisk gjengekopling hvor toppen av hanngjenge-ne er konisk, idet gjengetoppenes vinkel i forhold til røraksen er motsatt i forhold til den generelle konen som dannes av gjengenes bunnparti. Hunngjengenes bunnparti som går i inngrep med hanngjengenes topparti er imidlertid ikke konisk utformet.

GB 1398214 A viser en gjenget rørskjøt hvor enkelte av gjengene er høyere enn de resterende.

JP 59170591 A beskriver en gjenget, konisk rørkopling hvor toppartiene på gjengene er parallelle med røraksen.

Konvensjonelt, som en rørskjøt benyttet for et oljebrønnrør, en rørpel for byg-ningsarbeide o.s.v., er det anordnet en skjøt bestående av en konet kvadratisk gjenge for rørbruk innbefattende en trapesformet skruegjenge og trapesskruegjenge hvor en konet hannskrueseksjon 52 til en bolt 51 av et rør 50 er koplet med en konet hunnskrueseksjon 55 til en boks 54 med et kort rør 53 som vist i fig. 9(A) og 9(B). Fig. 9(B) er et forstørret snitt som viser en tilstand ved start av inngrepet av denne konede kvadratiske skrueskjøten for rørbruk.

For å tydelig forklare entringsegenskapen (en utførelse av forbindelsen kan bygges opp umiddelbart etter entring) av den konede kvadratiske skrueskjøten, er et profil av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen 52 laget for å være den samme som den til en hunngjengerygg 57 av den konede hunnskrueseksjonen, og en toppflate 58 til ryggen av hannskruen og en toppflate 59 til ryggen av hunnskruen er laget for å være parallell med konet flate Tf. Fig. 9(B) er ett tverrsnittriss som viser en inngrepstilstand av ryggen til hannskruen med ryggen til hunnskruen 57 som vil gripe inn i hverandre, d.v.s. en konet flate, på hvilken toppflate 58 til ryggene av hannskrueseksjonen er kontinuerlig anordnet, og en konet flate, på hvilken toppfla tene til ryggene av hunnskrueseksjonen er kontinuerlig anordnet, stemmer nøyaktig overens med hverandre. I denne tegningen, er en posisjon av den konede hannskrueseksjonen i den periferiske retningen innstilt ved en posisjon til den konede hunnskrueseksjonen i den periferiske retningen, slik at ryggene 56 til hannskrueseksjonen kan være lokalisert ved bunnene til ryggene av hunnskrueseksjonen. Som det klart kan ses på tegningen, er det umulig å skru den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen i tilstanden ovenfor.

Med referanse til fig. 10 (B) som viser en trapesskrueskjøt til API, som vanlig-vis er benyttet som en oljebrønnrørskrue, og «entringsegenskapen til en kvadratis skrueskjøt for rørbruk vil forklares nedenfor. I dette tilfellet, vil forklaringer gjøres til en mekanisme hvor en hanngjengerygg og en hunngjengerygg er skrudd inn i bunner av gjengene etter at den konede hannskrueseksjonen har blitt innført i den konede hunnskrueseksjonen.

Elementer til trapesskruen til API er beskrevet som følger. Koning T = 1/16 (eller 62,5 mm/m). Denne koningen er etforandringsforhold i diameteren. Stigning P = 5,08 mm. Høyden av ryggen H = 1,575 mm. Entringsflankevinkel r| = 10°. Lastflanke-vinkel y = 3°. Rette linjeseksjoner til toppflatene 65,66 av ryggene til hann- og hunskruen er parallelle med konet flate Tp (stigningslinje). Hjørne R til toppflaten 65 av hannskruen 0,76 mm og hjørnet R til toppflaten av hunnskruen er 0,2 mm.

Fig. 10(A) er et riss som viser en tilstand hvor den konede hannskrueseksjonen er tilpasset i den konede hunnskrueseksjonen i den mest passende periferiske retningen. Forskjellig fra tilfellet ovenfor inn i hvilket den konede kvadratiske skrue-skjøten for rørbruk er innlemmet, er en åpningsseksjon til en bunn av den konede hunnskrueseksjonen større enn toppflaten til ryggen av hunnskruen, og når R er formet ved hjørnet, kan forskjellen ytterligere være økt. Når den konede hannskrueseksjonen er senket perpendikulært i tilstanden ovenfor, kan en hjørneseksjon til hannryggen av den konede hannskrueseksjonen være noe montert på en hjørneseksjon til ryggen av den konede hunnskrueseksjonen. Når den konede hannskrueseksjonen er skrudd i den ovennevnte tilstand, er den konede hannskrueseksjonen 61 spiralmessig tilpasset inn i den konede hunnskrueseksjonen.

For å tilpasse den konede hannskrueseksjonen i den konede hunnskrueseksjonen, er relative posisjoner av hann- og hunnskruelinjen ikke nødvendigvis begrenset til posisjonen vist i fig. 10(A). Den konede hannskrueseksjonen kan være tilpasset i den konede hunnskrueseksjonen selv ved en posisjon hvor den konede hunnskrueseksjonen er flyttet nedover fra posisjonen vist i fig. 10(A), slik at hjørnet R til entringsflankeflaten av ryggen til hannskrueseksjonen kommer i kontakt med hjørnet R til entringsflankeflaten av den konede hunnskrueseksjonen. Når den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen ved en vinkel i den periferiske retningen som svarer til denne flyttingen, kan en «klaring» være fremskaffet i den periferiske retningen, slik at den konede hannskrueseksjonen passende kan skrues inn i den konede hunnskrueseksjonen.

Under normal innføring og skruearbeide, er den konede hannskrueseksjonen innført i den konede hunnskrueseksjonen, og så er den konede hannskrueseksjon skrudd til den periferiske posisjonen ovenfor ved hvilken ryggen til den konede hannskrueseksjonen kan være passende montert på ryggen av den konede hunnskrueseksjon. Siden ryggen til hannskrueseksjonen enda ikke har blitt engasjert med ryggen til hunnskrueseksjonen ved det tidspunktet, er det en mulighet at skamfeling opp-står med mindre aksen til den konede hannskrueseksjonen stemmer overens med aksen til den konede hunnskrueseksjonen. I tilfelle med en lederørforing, hvor diameteren til denne er stor, siden rotasjonsvinkelen er stor, er det vanskelig å søke for skrueposisjonen. Følgelig, når et område er stort, i hvilket den periferiske posisjonen ved hvilken kanten til hannskrueseksjonen er skrudd til kanten av hunnskrueseksjonen, er det mulig å redusere en rotasjonsvinkel nødvendig for å vende hannskrueseksjonen til en passende posisjon, d.v.s. «entringsegenskapen» til den konede skrue-skjøten er høy. Når klaring G mellom bredde W av åpningsseksjonen til bunnen av den konede hunnskrueseksjonen og bredden V til toppflaten av ryggen til den konede hannseksjonen er stor, kan en annen fordel være fremskaffet som følger. Når den konede hannskrueseksjonen er senket med en lengde som svarer til klaring G, slik at den konede hannskrueseksjonen er montert på entringsflankeflaten til ryggen av den konede hunnskrueseksjonen, er det mulig å sikre en avstand (klaring G i den aksielle retningen av røret x koning T)/2 for montering av den konede hannskrueseksjonen på entringsflankeflaten til ryggen av den konede hunnskrueseksjonen i den radielle retningen. Det er derfor mulig å skru den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen på en stabil måte.

Som det kan forstås av forklaringen ovenfor, er entringsegenskapen, som er definert som en ytelse ved hvilken den konede hannskrueseksjonen jevnt kan skrues inn i den konede hunnskrueseksjonen etter at den konede hannskrueseksjonen har blitt innført i den konede hunnskrueseksjonen, forøket når et periferisk område (0) i hvilket skruing kan startes ved en posisjon som det er når den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen, og entringsegenskapen er også forøket med en dybde 8, ved hvilken entringsflankeflaten til hanngjengeren er montert på entringsflanken til hunngjengeryggen, er stor, hvori dybden 8 er den samme som avstanden i hvilken den konede hannskrueseksjonen er montert på entringsflankeflaten til hunnryggen. Vinkel 0 og dybden 8, som styrer «entringsegenskapen», vil forklares ved å referere til noen eksempler for den konvensjonelle konede skrueskjøten.

For det første vil en trapesskjøt til API forklares nedenfor. Som vist i fig. 10(B), er først en vinkel til entringsflanken av ryggen til den konede hunnskrueseksjonen, d.v.s. en entringsflankevinkel v\, er skråstilt ved vinkelen av 10° med hensyn til en flate perpendikulær til røraksen C. Jo større helningen av entringsflankevinkelen r| er, desto større blir klaringen G til inngrepet. For det andre er R = 9,76 mm tilveiebrakt i hjørnet til entrings-flankeflaten til ryggen av den konede hannskrueseksjonen 61, og klaringen G er videre utvidet. Dessuten, når den konede hannskrueseksjonen er noe slankere enn den konede hannskrueseksjonen, d.v.s. når den konede hannskrueseksjonen er slankere enn den til den konede hunnskrueseksjonen ved 0,03 mm i en retning av skrueaksen, og når R er fremskaffet i hjørnet, formet av toppflatene til ryggene av hann- og hunnskrueseksjoneen og lastflankeflatene, kan klaringen G være ytterligere utvidet. I fig. 10(B), R = 0,20 mm. På grunn av det foregående, er klaring G noe utvidet. I dette tilfellet, er en total av alle klaringer omtrent beregnet til å være 1,75 mm. Når denne verdien er konvertert til et område (0) i den periferiske retningen, 0 = (360° x 1,75)/5,08 = 124°. På den annen side er dybden (8) bestemt ved 8 = 1,75/32 = 0,055 mm.

Deretter vil en «Seal-Lock-» skjøt fremstilt av Aramco Co. forklares nedenfor. I denne spesielle skjøten, er først entringsflankevinkelen r| på innføringssiden skråstilt ved 45° med hensyn til en flate perpendikulær til røraksen. Deretter er toppflatene til hann- og hunnskrueseksjonen anordnet for å være parallelle med røraksen. Derfor, når den konede hannskrueseksjonen er innsatt i den konede hunnskrueseksjonen, er det vanskelig at hannryggen og hunnryggen fastlåses med hverandre.

Videre, i en spesiell skjøt fremstilt av Vetco Gray Co., når en firefolds-startskruegjenge er anvendt, er det tilveiebrakt fire skrueposisjoner i en runde på 360°. Derfor, etter at den konede hannskrueseksjonen har blitt innsatt i den konede hunnskrueseksjonen, kan skruing utføres ved å vende skrueseksjonen kun lite grann. I denne forbindelse, i tilfelle av en normal enkel startskruegjenge, er antallet av skrueseksjoner en.

Den mest bemerkelsesverdige egenskapen til en flerstartskruegjenge, hva antallet av gjenger av hvilken er «n», er at antallet av rotasjoner nødvendig for skruing er 1/n sammenlignet med enkel startskruegjengen. Dette er en meget viktig faktor i tilfelle av en skjøt med større diameter som er strammet ved et tau o.l.

Det er fremskaffet andre spesielle skjøter hvor en inngang til den konede hunnskrueseksjonen har en lang form, d.v.s., en entringsstyring er anordnet ved inn-gangen, slik at den konede hannskrueseksjonen kan innføres rett inn i den konede hunnskrueseksjonen.

De ovennevnte konvensjonelle rørskjøtene har imidlertid de følgende problemer som må løses.

I tilfelle med en enkel startskruegjenge, stemmer innføringsposisjonen ikke nødvendigvis med startposisjonen til skruen. Derfor, for å søke skrueposisjonen, er det nødvendig å vende den konede hunnskrueseksjonen.

På den annen side, i tilfelle med flerstartskruegjenge innbefattende en firefalsstartskruegjenge, er det fremskaffet et flertall av skrueposisjoner, antallet av hvilke er det samme som antallet av gjenger. Derfor kan antallet av vendinger (skruinger) re-duseres ved justeringsprosessen. På grunn av det foregående, kan entringsegenskapen være betydelig forbedret sammenlignet med en enkelstartskruegjenge. Selv når entringsegenskapen er betydelig forbedret, er det umulig å umiddelbart starte innfø-ring av den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen.

I tilfelle med en rørskjøt som har en entringsstyring, er det mulig å forhindre hendelsen av problemer, slik som skamfiling (rivning), som forårsakes når skruen settes skrått inn, det er imidlertid umulig å starte skruing umiddelbart etter innføringen.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse har blitt oppnådd i lys av de ovennevnte omsten-digheter. Det er et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en rørskjøt som er i stand til å skrues hurtig og lett fra en posisjon hvor en konet hannskrueseksjon som har en enkel eller flerstartskruegjenge er innført i en konet hunnskrueseksjon.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en rørskjøt som omfatter: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan være skrudd på den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk flate av en ende av et rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate av en hanngjengerygg av den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg av den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde og toppflater av begge gjengerygger er skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen.

Foretrukne utførelsesformer av rørskjøten er videre utdypet i kravene 2, 3 og 4.

Det er videre omtalt en rørskjøt omfattende: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør: en kopling som har konede hunnskrueseksjoner, som kan skrues på den konede hannskrueseksjonen, formet på indre periferiske flater på begge ender av et kort rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg til den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, kileskruegjenge og trapesskruegjenge, og toppflatene til begge gjengeryggene er skråstilt i en retning motstående en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen.

Det er videre omtalt en rørskjøt omfattende: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferiske flate av en ende av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan skrues på den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferiske flate av en ende av et rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunnskruerygg til den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge og trapesskruegjenge, partier av toppflaten til begge gjengerygger er skråstilt i en retning motstående en konet flate av en skruegjenge med hensyn til en flate parallell til røraksen, og de resterende toppflatene til begge skrueryggene er gjort parallell med røraksen.

En rørskjøt kan omfatte: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en kopling som har konede hunnskrueseksjoner, som kan skrues på den konede hannskrueseksjonen, formet på indre periferiske flater av begge ender av et kort rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate til en hannskruerygg av den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunnskruerygg til den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, en kileskruegjenge og trapesskruegjenge, partier av toppflatene til begge skrueryggene er skråstilt i en retning motstående en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell med røraksen, og det resterende av toppflatene til begge skrueryggene er gjort parallell til røraksen.

En rørskjøt kan også omfatte: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan skrues på den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk overflate av en ende av et rør, hvori en flerstartskruegjenge er anvendt, i tilfelle av en oddskruegjenge, en rekke av gjenger utføres av høye hann- og hunngjengerygger, som er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjenge rygger -1), og består også av en lav- og hann- og hunngjengerygg anordnet mellom de høye hann- og hunngjengeryggene,

i tilfelle med en jevn skruegjenge, er en rekke av skruegjengene bestående av en høy hann- og hunnskruerygg og lave hunn- og hannskruerygger som er alternerende anordnet, eller en rad av gjenger utgjøres av en høy hann- og hunngjengerygg, som er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger - 1), og utgjøres også av lave hann- og hunngjengerygger anordnet mellom de høye hann- og hunngjengeryggene.

En rørskjøt kan videre omfatte: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en kopling med en konet hunnskrueseksjoner, som kan være skrudd på den konede hannskrueseksjonen, formet på indre periferiske flater av begge ender av et kort rør, hvori en flerstartskruegjenge er anvendt, i tilfelle av en oddeskruegjenge, utgjøres en rekke av gjenger av høye hann-og hunngjengerygger, som er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger -1), og utgjøres også av lavere hann- og hunngjengerygger anordnet mellom de høye hann- og hunngjengeryggene,

i tilfelle med en jevn skruegjenge, utgjøres en rekke av skruegjenger av høye hann- og hunngjengerygger og lave hann- og hunngjengerygger som er alternerende anordnet, eller en rekke av gjenger utgjøres av høye hann- og hunngjengerygger, som er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger - 1), og utgjøres også av lave hann- og hunngjengerygger anordnet mellom de høye hann- og hunngjengeryggene.

Det er videre omtalt en rørskjøt, hvori en toppflate av en hanngjengerygg til hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunnskruerygg til hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, kileskruegjenge og trapesskruegjenge, og toppflatene til begge gjengeryggene er skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjengen med hensyn til en flate parallell til røraksen.

Det er også omtalt en ren rørskjøt hvori en toppflate av en hanngjengerygg til hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg til hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge og trapesskruegjenge, og toppflatene til begge gjengeryggene er skråstilt i en retning motsatt en konet flate av skruegjengene med hensyn til en flate parallell til røraksen.

En rørskjøt kan også omfatte: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan skrues på den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk flate av en ende av et rør, hvori merker for å gjøre at den konede hannskrueseksjonen stemmer overens med den konede hunnskrueseksjonen i den periferiske retningen er festet i prosessen med gjengekutting, slik at et opprinnelig posisjonsforhold mellom hanngjengerekken og hunngjengerekken kan frembringes igjen i hvilken entringsflankeflaten til hanngjengeryggen er plassert på entringsflankeflaten til hunngjengeryggen uten hendelsen av fastklebing mellom toppflaten av gjengeryggen til hannskrueseksjonen og toppflaten av gjengeryggen til hunnskrueseksjonen når den konede hannskrueseksjonen er senket i en perpendikulær retning under tilstanden av at en virtuell konet flate kommer i kontakt med toppflaten av gjengeryggen til den konede hannskrueseksjonen og en virtuell konet flate kommer i kontakt med toppflaten av gjengeryggen av den konede hunnskrueseksjonen, stemmer overens med hverandre når den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen.

En rørskjøt kan videre omfatte: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en kopling med konet hunnskrueseksjoner, som kan skrues til den konede hannskrueseksjonen, formet på indre periferiske flater av begge ender av et kort rør, hvori merker for å gjøre at den konede hannskrueseksjonen stemmer overens med den konede hunnskrueseksjonen i den periferiske retningen er festet i prosessen med gjengekutting, slik at et opprinnelig posisjonsforhold mellom hannskruerekken og hunn-

skruerekken kan være gjenskapt hvor entringsflankeflaten til hannskrueryggen er plassert på entringsflankeflaten til hunngjengeryggen uten hendelsen av konkurranse mellom toppflaten av gjengeryggen til hannskrueseksjonen og toppflaten av gjengeryggen til hunnskrueseksjonen når den konede hannskrueseksjonen er senket i en perpendikulær retning under tilstanden av at en virtuell konet flate kommer i kontakt med toppflaten av gjengeryggen til den konede hannskrueseksjonen og en virtuell

konet flate kommer i kontakt med toppflaten av gjengeryggen til den konede hunnskrueseksjonen, stemmer overens med hverandre når den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1(A) er et tverrsnittsmessig riss for å forklare et passende innføringsområ-de for innføring av en konet skrueskjøt som er en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

fig. 1 (B) er et tverrsnittsmessig riss for å forklare en posisjonstilstand for innfø-ring av en konet skrueskjøt i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse hvor entringsflankeflater til den konede skrueskjøten er satt på hverandre ved et maksimum.

Fig. 1(C) er et tverrsnittsmessig riss for å forklare en posisjonsmessig tilstand for innføring av en konet skrueskjøt til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse hvor entringsflankeflater til den konede skrueskjøten er satt på hverandre ved maksi-mumet. Fig. 2(A) og 2(B) er perspektivriss for å forklare posisjoner av merker formet i prosessen med gjengekutting i en rørskjøt i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et tverrsnittsriss for å forklare en tilstand av en innføringsposisjon av en konet skrueskjøt som er en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et tverrsnittsriss for å forklare en inngrepstilstand av en konet skrue-skjøt som er en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5(A) og 5(B) er tverrsnittsriss som viser en utforming av en konet trippelstartskruegjenge hvortil rørskjøten til oppfinnelsen er anvendt. Fig. 6(A) og 6(B) og 6(C) er tverrsnittsriss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt hvortil rørskjøten av den foreliggende oppfinnelse er anvendt. Fig. 7(A) og 7(B) er tverrsnittsriss som viser en utforming av en konet firefalsstartskruegjenge hvortil rørskjøten til oppfinnelsen er anvendt. Fig. 8(A), 8(B) og 8(C) er riss som viser detalj av størrelsen av rørskjøten. Fig. 9(A) er et tverrsnittsriss for å forklare en starttilstand av en rørskjøt med en konvensjonell firkantgjenge for rørbruk.

Fig. 9(B) er et delvis forstørret riss av fig. 9(A).

fig. 10(A) og 10(B) er tverrsnittsriss for å forklare en utforming av en trapes-skrueskjøt til API og en starttilstand for skruing av en rørskjøt i hvilken trapesskrue-skjøten til API er benyttet.

Fig. 11 (A) og 11 (B) er riss som viser detaljen av størrelsen av skrueskjøten. Fig. 12 er et tverrsnittsriss og et delvis forstørret riss for å forklare en utforming av en integral type av konet skrueskjøt til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 13 er et tverrsnittsriss og et delvis forstørret riss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av koplingstypen til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 14 er et tverrsnittsriss for å forklare en innføringsposisjon av en konet skrueskjøt til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 15 er et tverrsnittsriss for å forklare en utforming av en integral type av konet skrueskjøt til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 16 er et tverrsnittsriss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av koplingstypen til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 17 er et tverrsnittsris for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av integraltypen til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 18 er et tverrsnittsriss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av koplingstypen til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 19 er et tverrsnittriss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av integraltypen til hvilken rørskjøten er anvendt. Fig. 20 er et tverrsnittriss for å forklare en utforming av en konet skrueskjøt av koplingstypen til hvilken rørskjøten er anvendt.

DEN MEST FORETRUKNE UTFØRELSEN

Foreliggende oppfinnelse har blitt oppnådd i henhold til de følgende konsepter.

Angående formen for innføring hvor en konet hannskrueseksjon er innført i en konet hunnskrueseksjon, er de tre følgende former fremskaffet. Den første formen er at en hann- og en hunngjengerygg konkurrerer med hverandre. Den andre formen er at en hann- og en hunngjengerygg delvis konkurrerer med hverandre. Den tredje formen er at en toppflate av en gjengerygg til en konet hannskrueseksjon er satt på en bunn av en gjenget rygg av en konet hunnskrueseksjon, og suksessivt lande en side (entringsflankeflate) til gjengeryggen av den konede hannskrueseksjonen ved en side (entringsflankeflate) av gjengeryggen til hunnskrueseksjonen.

For å gjøre det mulig å skru en konet hannskrueseksjon inn i en konet hunnskrueseksjon straks etter at den konede hannskrueseksjonen har blitt innført i den konede hunnskrueseksjonen, benytter den foreliggende oppfinnelse de følgende tre elementære teknikker hvor den tredje tilstand ovenfor alltid kan realiseres når den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen.

Den første elementære teknikken er vist i fig. 3 og er beskrevet som følger. Toppflater 14a, 22a til en hann 13a og en hunngjengerygg 17a av en konet hannskrueseksjon 11a og en konet hunnskrueseksjon 12a er anordnet på konet flate E (vist ved en hel linje i fig. 3) som er lokalisert noe i en motsatt retning til en virtuell konet flate T (vist ved en stiplet kjedelinje i fig. 3) av en hann- og en hunngjengerekke med hensyn til flate D (vist ved en brutt linje i fig. 3) som er parallell til rørakse C.

Den andre elementære teknikken er beskrevet som følger. Når høyden av et parti av flerstartsgjengeryggene i en leder er laget lavere enn den til de andre ryggene, er sannsynligheten for konkurranse mellom hanngjengeryggene og hunngjengeryggene redusert. På grunn av det foregående er et parti hvor gjengeryggene er lave vesentlig antatt å være et bunnparti til en enkel startskruegjenge. Følgelig, i tilfelle med en dobbeltstartskruegjenge, er bredden av bunnpartiet tre ganger så stor som det til bredden av toppflaten av gjengeryggen til den konede hannskrueseksjonen. Derfor, i entringsprosessen, kan hannskrueryggene lett huses innen bunnpartiene av den konede hunnskrueseksjonen.

Den tredje elementære teknikken er vist i fig. 1(A), (1(B), 1(C) og 2(A) og er beskrevet som følger. I prosessen med gjengekutting, er en koordinat (r, zm) til hjør-net av entringsflankeflaten 15 på innføringssiden av toppflaten 14 til hannryggen 13 av den konede hannskrueseksjonen 11 tidligere bestemt slik at posisjoner av gjengeryggene til den konede hannskrueseksjonen 11 og den konede hunnskrueseksjonen 12 i den aksielle retningen kan settes inn i den tredje tilstanden ved ethvert tidspunkt. Et merke 31 er festet ved enn posisjon i den periferiske retningen av røret 16 gjennom hvilket koordinatene (r, zm) går. Samtidig, som vist i fig. 1(A), 1(B), 1(C) og 2(B), er et merke 21 festet til en ende i den periferiske retningen av enden 20 av den konede hunnskrueseksjonen 12 av røret 19 (kort rør), slik at bunnpartiet 18 av hunnskrueryggen 17 med hvilket hjørnet av entringsflankeflaten 12 til hannskrueryggen 13 star-ter inngrep kan være satt ved en posisjon av koordinaten (r, Zf). I innføringsproses-sen, er posisjoner av den konede hannskrueseksjonen 11 og den konede hunnskrueseksjonen 12 i den periferiske retningen bestemt slik at merkene 31, 21 kan være satt på hverandre, og rørskjøten 10 er så skrudd.

Det er åpenbart at den første og den tredje elementære teknikken kan være anvendt uten hensyn til antallet av gjenger. Angående antallet av gjenger erf.eks. dobbeltstartskruegjengen en skruegjenge som er skrudd av to gjengerygger når den er skrudd en omdreining. Imidlertid, i tilfelle med en flerstartskruegjenge, er et annet punkt av flerstartskruegjengen fra den normale enstartskruegjengen at merkene, antallet av hvilke er det samme som antallet av gjenger, eksisterer ved regelmessige intervaller i den periferiske retningen. Konseptet med den tredje elementære teknikken kan imidlertid være anvendt for flerstartskruegjengen som den er. Selvfølgelig kan dette konseptet være anvendt for en skrue hvor den konede skrueseksjonen er oppdelt i to trinn som vist i fig. 6(C). Når dette konseptet er kombinert med et konsept for entringsstyringen (US patent nr. 4407527), kan arbeid spares i en rekke av arbei-der fra entringen av den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen til skruingen.

Suksessivt, med referanse til de vedføyde tegningene, vil en utførelse av den foreliggende oppfinnelse forklares for å forstå den foreliggende oppfinnelse. Fig. 12 er et riss som viser en rørskjøt omfattende: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende 11 av et rør 16; og en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan skrues til en konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk flate av en ende 12, tykkelsen av hvilken er økt, av et rør 19, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, og en toppflate 14 av en hanngjengerygg til den trapesformede konede hannskrueseksjonen og en toppflate 22 av en hunngjengerygg til den trapesformede konede hunnskrueseksjonen er skråstilt til flate E i en retning motstående til konet flate T av skruegjenger med hensyn til flate D som er parallell med rørakse C.

Fig. 3 er et forstørret riss av skrueseksjon vis i fig. 12 og 13.

Fig. 3 viser en innføringstilstand av rørskjøten 10a hvor hjørnet 24a til entrings-flankeflaten 15a til hanngjengeryggen 13a av den konede hannskrueseksjonen 11a og toppflaten 14a til gjengeryggen kommer i kontakt med hjørnet 27a av entringsflankeflaten 25a til hunnsgjengeryggen 17a av den konede hunnskrueseksjonen 12a og toppflaten 22a av den gjengede ryggen.

Den konede hannskrueseksjonen 11a og den konede hunnskrueseksjonen 12a kommer i kontakt med hverandre via en virtuell konet flate (konet flate av en gjengerekke) T vist ved en to-stiplet kjedelinje i fig. 3. Ved enhver posisjon unntatt for posisjonen som er i posisjonsforhold ovenfor, selv når den konede hannskrueseksjon 11a er glidd til enhver posisjon på flaten T, kommer ikke den konede hannskrueseksjon 11a i kontakt med den konede hunnskrueseksjonen 12a. D.v.s., i innføringspro-sessen, går den konede hannskrueseksjonen 11a på flate T og lander sikkert ved entringsflankeflaten 25a til den konede hunnskrueseksjonen 12a. I posisjonsforholdet vist i fig. 3, når hjørnet 24a til hanngjengeryggen 13a til den konede hannskrueseksjonen 11a går gjennom hjørnet 27a til hunngjengeryggen 17a av den konede hunnskrueseksjonen 12a, faller hjørnet 24a nedover langs flate D, som er vist ved en brutt linje, parallell til rørakse C av rørskjøten 10a. Hjørnet 24a lander derfor ved et punkt 28 på entringsflankeflaten 25a som er lokalisert nedenfor. Ved dette tidspunktet kommer en overlapp «w» av hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a til et maksimum. Derfor, kan det mest stabile skrueinngrepet være fremskaffet selv om det er vanskelig å gå gjennom.

Grunnen til at entringsflankeflaten 15a til hanngjengeryggen 13a lander mykt ved entringsflankeflaten 25a til hunngjengeryggen 17a er beskrevet som følger. Som det klart kan ses på tegningen, er det formet en entringsstartvinkel p på en motsatte siden av den konede vinkelen a med hensyn til flaten D som er parallell med rørakse C, slik at toppflaten 14a til gjengeryggene 13a som har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge eller trapesskruegjenge ikke kan presse seg til toppflatene 22a av hunngjengerygger 17a i innføringsprosessen. Fra et ideelt synspunkt, selv hvis disse toppflater, 14a, 22a til gjengeryggene er parallelle med røraksen C, er ingen fastlåsing forårsaket mellom toppflatene. I den aktuelle inn- føringsprosessen av den konede hannskruen 11a, er det imidlertid forårsaket en liten helning, og ytterligere rundhet og koning av selve skrueskjøten er ikke perfekt. Følge-lig konkurrerer i virkeligheten hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggene 17a med hverandre. Når entringsstartvinkelen p er stor, kan den konede hannskruen lett skrues inn i den konede hunnskruen, imidlertid når entringsstartvinkelen p er for stor, er høyden «h» til lastflankeflatene 23a, 26a, som støtter en last overført til skjøten når skjøten er tilskrudd, redusert. Derfor, har den konede hannskrueseksjonen 11a en tendens til å komme utfra den konede hunnskrueseksjonen 12a. For å forhindre problemene ovenfor, er det ikke passende å øke entringsstartvinkelen p ytterligere. Som et resultat av eksperimentet gjort av foreliggende oppfinnere, når denne rørskjø-ten er satt i praktisk bruk, er det tilstrekkelig at entringsstartvinkelen p er 1° til 3° i det minste. I denne forbindelse, i fig. 3, er referansenummeret 16a et rør, referansenummer 18a er et bunnparti og referansenummer 19a er et rør.

Fig. 4 er et riss som viser en tilstand hvor den konede hannskrueseksjonen 11a er strammet til den konede hunnskrueseksjonen 12a, d.v.s. fig. 4 er et riss som viser en tilstand forfullstendiggjøringen av inngrep.

Et profil av den konede skruen til rørskjøten 10a i denne utførelsen er kjenne-tegnet ved at høyden «h» av lastflankeflatene 23a, 26a er lavere enn den til entringsflankeflatene 15a, 25a. På grunn av det foregående kan den konede hannskrueseksjonen 11a trekkes ut som beskrevet tidligere. For å øke motstanden for å forhindre at den konede hannskrueseksjonen 11a trekkes ut, er de følgende to fremgangsmå-ter benyttet.

Først, som vist i fig. 4, er lastflankeflatene 23a, 26a skråstilt ved vinkelen y med hensyn til flaten Cs perpendikulær til rørakse C, slik at den konede hannskrueseksjon 11a ikke kan trekkes ut.

For det andre, som vist i fig. 14 er vinkler til alle toppflater 14a, 22a av hunn-skrueryggene 13a, 17a ikke formet inn i entringsstartvinkelen p, men kun vinkler på siden nær entringsflankeflatene 15a, 25a er laget for å være entringsvinkelen p, og det resterende som er nær lastflankeflatene 23a, 26a er gjort parallell med røraksen, slik at høyden av gjengeryggene kan være økt som vist ved de sorte partiene på tegningen. Alternativt er en vinkel av hele flaten til en av toppflatene 14a, 22a av gjenge ryggene laget for å være entringsstartvinkelen p, eller en vinkel av et parti av flaten på en av toppflatene 14a, 22a av gjengeryggene er laget for å være entringsstartvinkelen p, og de resterende er gjort parallell med røraksen. Hele flaten til de andre av toppflatene 14a, 22a av gjengeryggene er gjort parallelle med røraksen. På grunn av det

foregående kan høyden «I<V>» til lastflankeflatene 23a, 26a være holdt høy.

I denne forbindelse, innbefatter parallelliteten til rørakse C ikke kun et tilfelle hvor rørakse C er nøyaktig parallell med toppflatene av gjengeryggene, men også i tilfelle hvor toppflatene av gjengeryggene er skråstilt med hensyn til røraksen C på en slik måte at ingen problemer forårsakes i entringsprosessen (innføringen). Dette kan sies i det følgende forklaringer i denne beskrivelsen.

Fig. 15 og 16 er riss som henholdsvis viser en rørskjøt av en integral type og en koplingstype hvilke er utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Disse utførelser er anordnet med gjenget rygg, og utformingen av hvilken er vist i fig. 14.

I fig. 1(B), er det vist en konet hannskrueseksjon 11 og en konet hunnskrueseksjon 12 som er dobbeltstartskruegjenger, føringen (engelsk lead) til hvilken er L og stigningen til hvilken er p (L/2), i hvilken høydene til gjengeryggene er forandret for hver rygg. Fig. 1(B) viser en innføringstilstand hvor hjørnene 24, 27 til de respektive toppflatene 14, 22 av hanngjengeryggene 13,13a og hunngjengeryggene 17, 17a stemmer overens med hverandre på virtuell konet linje T. I denne forbindelse, er i hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a, hvert element av hanngjengeryggen 13 og hunngjengeryggen 17 festet med en bokstav «a» på tegningen.

I tilstanden ovenfor vist i fig. 1(B), når toppflaten 14 til hanngjengeryggen 13 av den konede hannskrueseksjonen 11 går gjennom toppflaten 22 til hunngjengeryggen 17 av den konede hunnskrueseksjonen 12, faller hjørnet 24 langs flate D, som er vist ved en bruddlinje, parallell til røraksen C av rørskjøt 10. Så går hjørnet 24 gjennom hunngjengeryggen 17a som er lokalisert under hunngjengeryggen 17. Deretter lander hjørnet 24 ved et punkt 28 på entringsflankeflaten 25 til hunnskruen 17 lokalisert under hunngjengeryggen 17a. Med andre ord kan hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a, hvor høyden til hvilke er små, være laget så lav at hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a ikke kan forhindre hanngjengeryggen 13, høy-den av hvilken er stor, og lande ved hunngjengeryggen 17, høyden til hvilken er stor. Når entringsflankeflaten 15 til hanngjengeryggen 13, med liten høyden, med hell er satt på entringsflankeflaten 25 til hunngjengeryggen 17, som har stor høyde, blir overlapp «w» til hanngjengeryggen 13 og hunngjengeryggen 17 maksimal. På grunn av det foregående, kan overlapp «w» i dette tilfelle være fordoblet sammenlignet med tilfellet ovenfor med en enkel startskruegjenge. Derfor kan stabiliteten økes i prosessen med å lande entringsflankehjørnet.

Grunnen til at entringsflankeflaten 15 av hanngjengeryggen 13 med hell kan lande ved entringsflankeflaten 25 til hunngjengeryggen 17 er at gjengeryggene, høy-den av hvilke er lav, er alternativt anordnet som det kan ses i fig. 1(B).

I denne forbindelse, er i fig. 1(B) referansenummer 16 et rør, referansenummer 18 er et bunnparti, referansenummer 19 er et rør og referansenummer 26 er en last-flankeflate til hunngjengeryggen 17.

Fig. 17 og 18 er riss som henholdsvis viser en integral type og en koplingstype-rørskjøt som er utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Disse utførelser er anordnet med gjengerygg, og utformingen av hvilken er vist i fig. 1(B).

I fig. 1(C) er det vist en konet hannskrueseksjon 11 og en konet hunnskrueseksjon 12 som er dobbeltstartskruegjenger, føringen til hvilken er L og stigningen til hvilken er p (L/2), i hvilken høyder av gjengeryggene er forandret for hver rygg. Fig. 1(C) viser en innføringstilstand hvor hjørnet 24 til entringsflankeflaten 15 og toppflaten 14 av hanngjengeryggen 13 kommer i kontakt med hjørnet 27 av entringsflankeflaten 25 og toppflaten 22 av hunngjengeryggen 17, under det forhold at punkter på de respektive toppflatene 14, 22 av hanngjengeryggene 13, 13a og hunngjengeryggene 17, 17a kommer i kontakt med virtuell konet flate T. I denne forbindelse, er i hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a, hvert element av hanngjengeryggen 13 og hunngjengeryggen 17 tilknyttet med en bokstav «a» på tegningen.

I tilstanden ovenfor vist i fig. 1(C), når hjørnet 24 til hanngjengeryggen 13 av den konede hunnskrueseksjonen 11 går gjennom hjørnet 27 til hunngjengeryggen 17 av den konede hunnskrueseksjonen 12, faller hjørnet 24 langs flate D, som er vist ved en bruddlinje, parallell til rørakse C av rørskjøt 10. Så snor hjørnet 24 seg gjennom hunngjengeryggen 17a som er lokalisert under hunngjengeryggen 17. Deretter lander hjørnet 24 ved et punkt 28 på entringsflankeflaten 25 av hunnskrue 17 lokali sert under hunnskrueryggen 17a. Med andre ord, kan hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a, høyden av hvilke er liten, være laget lav slik at hanngjengeryggen 13a og hunngjengeryggen 17a ikke kan forhindre hanngjengeryggen 13, høy-den av hvilken er stor, og lande ved hunngjengeryggen 17, høyden av hvilken er stor. Når entringsflankeflaten 15 til hanngjengeryggen 13, høyden av hvilke er stor, er med hell satt på entringsflankeflaten 25 av hunnngjengeryggen 17, høyden av hvilken er stor, blir overlapp «w» til hanngjengeryggen 13 og hunngjengeryggen 17 maksimal. På grunn av det foregående kan overlapp «w2 i dette tilfelle være fordoblet sammenlignet med tilfellet ovenfor med en enkel startskruegjenge. Derfor kan stabiliteten være økt i denne prosessen med landing av entringsflankehjørnet.

Grunnen til at entringsflankeflaten 15 av hanngjengeryggen 13 med hell kan lande ved entringsflankeflaten 25 til hunngjengeryggen 17 er at gjengeryggene, høy-den av hvilke er lave, er alternativt anordnet som kan ses i fig. 1(C). I tillegg til dette, er det blandet en entringsstartvinkel p på den motsatte siden av den konede vinkelen a med hensyn til flate D som er parallell med røraksen C, slik at toppflatene 14 til gjengeryggene 13 som har en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge eller trapesformet skruegjenge ikke kan konkurrere med toppflatene 22 til hunngjengeryggen 17 i innføringsprosessen. Fra et ideelt synspunkt, selv hvis disse toppflater 14, 22 til gjengeryggene er parallelle til rørakse C (komplementær linje med en bruddlinje vist i fig. 1(C), er ingen konkurranse forårsaket mellom toppflatene. Imidlertid i den aktuelle innføringsprosessen av den konede hunnskruen 11, er det bevirket en lett skråstilling. Følgelig konkurrerer i virkeligheten hannskrueryggen 13 og hunnskrue-ryggene 17 med hverandre. Når entringsstartvinkelen p er stor, kan den konede hannskruen lett skrues inn i den konede hunnskruen, imidlertid når entringsstartvinkelen p er for stor, er høyden «h» til lastflankeflatene 23, 23a, som støtter en belastning som er påført skjøten når skjøten er tiltrukket, redusert. Derfor har den konede hannskrueseksjonen 11 en tendens til å komme ut fra den konede hunnskrueseksjonen 12. Med andre ord for å forhindre problemene ovenfor, er det ikke passende å øke entringsstartvinkelen p overflødig. Siden høyder av hanngjengeryggene 13, 13a og hunngjengerygger 17, 17a er redusert, når helningsvinklene til toppflatene 14, 22 av gjengeryggene er bestemt, er det nødvendig å sikre en nødvendig høyde av gjengen. I denne forbindelse, er i fig. 1(C), referansenummer 16 et rør, referansenummer 18 er et bunnparti, referansenummer 19 er et rør, og referansenummer 26 er en lastflanke-flate av hunngjengeryggen 17.

Fig. 19 og 20 er henholdsvis riss som viser en integraltype og en koplingstype-rørskjøt som er utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Disse utførelser er fremskaffet med gjengeryggen, utformingen av hvilken er vist i fig. 1(C).

Utførelser i tilfelle av en dobbelstartskruegjenge er forklart ovenfor i detalj. En oppstramningshastighet er økt når antallet av gjenger er økt. Derfor, vedrørende en trippelstartskruegjenge og en firfalsstartskrue, vil bestemmelsen av høyden av gjengeryggen forklares nedenfor. Fig. 5(A) er et riss som viser et arrangement med en trippelstartskruegjenge hvor høye gjengerygger er anordnet ved hvert tredje sted, d.v.s., høye gjengerygger er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger -1).

Etter at hanngjengeryggen 13c har passert gjennom hunngjengeryggen 17C, kan hanngjengeryggen 13c gå inn i et landingspunkt av hunngjengeryggen 17d. I denne utførelsen kan et overlappende område hvor entringsflankeflatene overlapper på hverandre være forlenget, og hanngjengeryggen kan stabilt lande ved hunngjengeryggen 17d i et stort område av føring L. Imidlertid når en inngrepstilstand fo-rutsettes som illustrert ved en to-stiplet kjedelinje, er en inngrepshøyde redusert som vist på tegningen, hvilket er et problem i denne utførelsen. I denne forbindelse er referansenummeret 13d i fig. 5(A) en høy hanngjengerygg.

For å løse problemet ovenfor, er det fremskaffet en utførelse som vist i fig. 5(B) hvor entringsposisjonen og landingsbredden er ofret og høydene til hunngjengeryggene 17g, 17h i midten av de høye hunngjengeryggene 17e, 17f er økt. Hanngjengeryggene 13e, 13f kan henholdsvis lande ved hunngjengeryggene 17h, 17f. I denne forbindelse er referansenummeret 13g, 13h vist i fig. 5(B) også hanngjengerygger.

Fig. 7(A) er et riss som viser en firefalsstartskruegjenge. I denne utførelsen er høye gjengerygger vekslende anordnet. I henhold til denne utførelsen er entringsom-rådet, som er arbeidsområde fra innføringsprosessen til skrueprosessen, og inn-grepstilstanden den samme som de til en dobbeltstartskruegjenge, og skruehastighe- ten kan være doblet sammenlignet med den til den doble startskruegjengen. Hanngjengeryggene 13i, 13k kan henholdsvis lande ved hunngjengeryggene 17k, 17n.

Fig. 7(B) er et riss som viser et arrangement av en firefalsskruegjenge hvor høye skruerygger er anordnet ved hver fjerde plass, d.v.s. høye gjengerygger er anordnet for hver tredje rygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger -1). Etter at hanngjengeryggen 13p har gått gjennom hunngjengeryggen 17p, kan hanngjengeryggen 13p se gjennom inn i et landingspunkt av hunngjengeryggen 17t. På den samme måte som utførelsen vist i fig. 5(A), er entringsegenskapene til denne utførel-sen utmerket, imidlertid er skjøteffektiviteten ofret. Så lenge som et posisjonsmessig forhold mellom hanngjengeryggene og hunngjengeryggene kan være styrt i prosessen med gjengekutting, siden entringsegenskapen er tilstrekkelig høy selv i tilfeller vist i fig. 5(B) og 7(A), når betraktninger gjøres for skjøteffektiviteten, er utførelsen vist i fig. 5(B) og 7(A) mer passende en utførelsene vist i fig. 5(A) og 7(B) hvor høye og lave gjengerygger er anordnet.

Selv hvis antallet av gjenger er økt som beskrevet ovenfor, for å gjøre at hanngjengeryggene lettere går gjennom i prosessen med entring, kan en helningsreserve for den konede flaten av gjengerekken være formet på toppflatene av de høye gjengeryggene. Dette konseptet er det samme som det til en dobbeltstartskruegjenge.

Som beskrevet tidligere, vedrørende konstruksjonen vist i fig. 10(A), selv i tilfelle med en konvensjonell trapesskjøt i henhold til API, når innføringsposisjonen er hensiktsmessig valgt, er det mulig å stramme til skjøten straks etter ferdigstillelsen av innføringen. Det vesentlige punktet er beskrevet som følger. Når den konede hannskruegjengen 61 er perpendikulært senket fra enhver posisjon vist i fig. 10(A) til en posisjon hvor hjørnet R til entringsflankeflaten 71 av hanngjengeryggen 63 kommer i kontakt med hjørne R til entringsflankeflaten 72 av den konede hunnskrueseksjonen 62, kan entringsflankeflaten 71 til hannskruegjengen være satt på entringsflankeflaten 72 til hunnskruegjengen. Derfor kan den konede hannskruegjengen 62 være tilpasset i den konede hunnskruegjengen 62.

Det viktigste er å sørge for et posisjonsmessig forhold mellom hann- og hunnskruen vist i fig. 10(A).

I den foreliggende oppfinnelse, er merket heftet på ytre overflater av bolten og koplingen (eller boksen) ved senteret av inngrep når gjenget kutting er utført svaren-de til hann- og hunngjengerekken. Når merkene er satt sammen i innføringsproses-sen, kan bolten og boksen nødvendigvis plasseres ved de mest hensiktsmessige posisjoner.

Som vist i fig. 1(A), 1(B) og 1(C), er merket O ved senteret av virtuell konet flate T betraktet å være en referanseposisjon av hanngjengingsverktøyet 28 og hunn-gjengingsverktøyet 29. Som henholdsvis vist i fig. 2(A) og 2(B9, er et posisjonsmessig forhold mellom hanngjengeverktøy 28 og røret 16 innstilt i hanngjengepasasjen (overgangen), slik at den kan gå gjennom (r, zm), og et posisjonsmessig forhold mellom hunngjengeverktøyet 29 og røret 19 er innstilt i hunngjengepassasjen, slik at den kan gå gjennom (r,Zf). Samtidig er merket 31 satt ved en posisjon i den periferiske retningen på røret 16's overflate hvor gjengeverktøyet beveger flate fm krysser rør 16, og også merket 21 er plassert ved en posisjon i den periferiske retningen på røret 19's overflate hvor gjengeverktøyets bevegelige flate Ff krysser røret 19. Den konede hannskrueseksjonen 11, hvortil merket 31 er festet, er innført i den konede hunnskrueseksjonen 12, til hvilken merket 21 er festet, slik at posisjonen av merket 31 kan stemme overens med posisjonen av merket 21 i den periferiske retningen. På grunn av det foregående, kan de posisjonsmessige forholdene mellom hannskruerekken og hunnskruerekken vist i fig. 1(A), 1(B) og 1(C) være nødvendig reprodusert. Med andre ord, uten konkurransen av toppflaten 14 til hanngjengeryggen 13 med toppflaten 22 til hungjengeryggen 17, kan entringsflankeflaten 15 til hanngjengeryggen 13 med sikkerhet settes på entringsflankeflaten 25 til hunngjengeryggen 17. Derfor kan hannskrueseksjonen 11 lett innføres i hunnskrueseksjonen, og skruing kan lett utføres etter dette. I denne forbindelse, er i fig. 1(A), 1(B) og 1(C), referansenummer 23, 26 lastflankeflater, og referansenummer 30 er en fremre ende av den konede hannskrueseksjonen 11.

Det skal bemerkes at den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til den ovenfor spesifiserte utførelsen. Det er mulig å anvende den foreliggende oppfinnelse på rørskjøtutformingene vist i fig. 6(A), 6(B) og 6(C). I fig. 6(A), er det vist en rørskjøt 10b som har kun en strammeskrue. I fig. 6(B) er det vist en rørskjøt 10c som har en metalltetningsseksjon ved enden av skrueinngrepsseksjonen. I fig. 6(C), er det vist en rørskjøt 10d, hvor en enhetlig konet seksjon vist i fig. 6(A) eller 6(B) er avdelt i to trinn. I denne forbindelse er referansenummeret 11 b til 11 d vist i fig. 5(A), 5(B), 5(C) de konede hannskrueseksjonene, og referansenummerene 12b til 12d er de konede hunnskrueseksjonene.

EKSEMPEL

Med referanse til fig. 8(A), 8(B), 8(C), vil et eksempel på rørskjøten i henhold til utførelsen ovenfor forklares. En prototype av rørskjøtene vist i fig. 8(A), 8(B), 8(C) er en trapesrørskjøt til API, diameteren til denne er 177, 8 mm, i hvilken entringsegenskapen er forbedret i henhold til rørskjøten i utførelsen beskrevet ovenfor. I denne forbindelse er fig. 8(A) et tverrsnittsriss av rørskjøten, som er i inngrepsinstans, som viser et dimensjonsmessig forhold.

Forskjellige punkter av denne rørskjøt i forhold til de til trapesrørsjøten til API er beskrevet som følger. De respektive toppflatene av hann- og hunngjengeryggene til bolten og boksen er skråstilt ved 3° med hensyn til røraksen C på den motsatte siden av gjengerekkens konede flate PT og BT, og videre er lastflankeflatene skråstilt med 3° med hensyn til flatene perpendikulær til røraksen på den motsatte retningen til den av trapesskjøten til API.

For formålet med å angi de relative posisjonene til hann- og hunngjengeryggen av bolten og boksen i entringsprosessen som vist i fig. 8(C), i den konede hannskrueseksjonen, er hanngjengeverktøyet 28 plassert slik at koordinaten (r, zm) kan stemme overens med P vist på tegningen. I dette tilfelle, er r = 175,057 mm, og en avstand fra enden 30 av hannskrueseksjonen er Zm= 5,9 mm, og P er et skjæringspunkt av toppflaten av hanngjengeryggen og entringsflankeflaten, d.v.s. R-maskinering er ikke ut-ført i dette tilfelle. Merke 31 er så festet til en posisjon i den periferiske retningen hvor P krysser gjengerekkens konede flate (en stiplet kjedelinje PT). Disse forhold er vist i fig. 1(A), 1(B), 1(C), 2(A) og 2(B). På samme måte, som vist i fig. 8(B), i den konede hunnskrueseksjonen, er hunngjengeverktøyet plassert slik at koordinaten (r, Zf) kan stemme overens med B vist i tegningen. I dette tilfelle, er r = 175,057 mm, og en avstand fra enden 20 av hunnskrrueseksjonen er Zf= 45,31 mm, og B er et krysnings- punkt av toppflaten til hunngjengeryggen og entringsflankeflaten, d.v.s. R-maskinering er ikke utført i dette tilfelle. Merke 21 er så festet til en posisjon i den periferiske retningen hvor punkt B krysser den gjengekonede flaten (to-stiplet kjedelinje BT). Disse forhold er vist i fig. 1(A), 1(B), 1(C) og 2(A) og 2(B).

På måten ovenfor, ble gjenging og markering utført, og den konede hannskrueseksjonen ble perpendikulært innført i den konede hunnskrueseksjonen, slik at posisjonene til merkene 31, 21 kunne stemme overens med hverandre. Skruing ble så utført for å kontrollere om den konede hannskrueseksjonen var innført eller ikke i den konede hunnskrueseksjonen som den var. Som et resultat av testen, ble det føl-gende stadfestet. Når den konede hannskrueseksjonen ble forsiktig innført i den konede hunnskrueseksjonen på en slik måte at røraksen C ikke var skråstilt, var det mulig å skru den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen ikke kun ved markeringsposisjonen, men også ved enhver posisjon i vinkelen av 360°.

I testen ble et fenomen observert, hvor den konede hannskrueseksjonen falt

ned med en stigning etter innføringen kun ved en posisjon i den periferiske retningen selv om ingen problemer ble forårsaket av dette fenomen i den praktiske bruk. Angående det relative posisjonsmessige forhold mellom bolten og boksen ved denne posisjonen, ble merkene 31 og 21 lokalisert motstående til hverandre ved vinkelen på 180° Det er beregnet at bolten og koplingen var lokalisert ved posisjonene vist i fig. 3.

Fig. 11 (A) og 11 (B) er riss som viser et tilfelle hvor de ovennevnte størrelsene for inngrep vist i fig. 8(A) ikke er forandret og kun skrueutformingen er forandret fra en enkel startskruegjenge til en dobbelstartskruegjenge hvor høye og lave gjengerygger er anordnet. Også, i dette tilfelle, ble det følgende stadfestet. På måten som beskrevet ovenfor, var det mulig å skru den konede hannskrueseksjonen inn i den konede hunnskrueseksjonen, selv om den konede hannskrueseksjonen var innført ved enhver posisjon i vinkelen av 360°.

I dette eksemplet, f.eks. fra det synspunkt av å forhindre hendelsen av riving, kan en hjørneseksjon hvor gjengeryggkammen krysser entringsflankeflaten være av-faset.

INDUSTRIELT ANVENDELSESOMRÅDE

Som beskrevet ovenfor, i henhold til rørskjøtene beskrevet i kravene 1 og 2 til den foreliggende oppfinnelse, har en toppflate av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg til den konede hunnskrueseksjonen en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge og trapesskruegjenge, og toppflater av begge gjengerygger skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen. Derfor, selv om den konede hannskrueseksjonen er innsatt i den konede hunnskrueseksjonen ved enhver posisjon i vinkelen av 360°, kan innføringen og den riktige skruing kontinuerlig utføres.

I henhold til rørskjøten beskrevet i kravene 3 og 4 til den foreliggende oppfinnelse, har en toppflate av en hanngjengerygg til den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg til den konede hunnskrueseksjonen en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge, trapesformet skruegjenge og trapesskruegjenge, partier av toppflater til begge gjengerygger er skråstilt i en retning motsatt til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen, og resten av toppflatene til begge gjengeryggene er gjort parallell til røraksen. Derfor er det mulig å opprettholde høyden av lastflankeflaten. Følgelig, er det mulig å forme en skrue-skjøtutforming, som sjelden trekkes ut.

Videre, i henhold til rørskjøten beskrevet i kravene 5 til 8 i den foreliggende oppfinnelse, er en multistartskruegjenge anvendt, i tilfelle med en oddeskruegjenge,

består en rekke av gjenger av høye hann- og hunngjengerygger, som er anordnet for hver gjengerygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger -1), og består også av lave hann- og hunngjengerygger anordnet mellom de høye hann- og hunngjengeryggene, i tilfelle med en jevn skruegjenge består en rekke av skruegjenger av høye hann- og hunngjengerygger og lave hann- og hunngjengrygger som er alternerende anordnet, eller en rekke av gjenger består av høye hann- og hunngjengerygger, som er anordnet for hver gjengerygg, antallet av hvilke er (antallet av gjengerygger -1), og består også av lave hann- og hunngjengerygger anordnet mellom de høye- hann og hunngjengeryggene. Når en flerstartgjengeryggutforming i en gjengeføring er konst-ruert, kan den konede hannskrueseksjonen skrues ved innføringsposisjonen som den er, og ytterligere skruing kan lett og hurtig utføres.

I henhold til rørskjøten beskrevet i kravene 7 og 8 i den foreliggende oppfinnelse, har en toppflate av en hanngjengerygg til hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg til hunnskrueseksjonen en forhåndsbestemt bredde lik en firkantskruegjenge og trapesformet skruegjenge, og toppflater av begge gjengerygger er skråstilt i en retning motsatt til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen. Derfor selv om den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen ved enhver posisjon i vinkelen av 360°, kan innføringen og den påfølgende skruing kontinuerlig og lett utføres.

I henhold til rørskjøten beskrevet i kravene 9 og 10 til den foreliggende oppfinnelse, er merker for å gjøre at den konede hannskrueseksjonen stemmer overens med den konede hunnskrueseksjonen i den periferiske retningen festet i prosessen med gjengefresing, slik at et opprinnelig posisjonsmessig forhold mellom hanngjengerekken og hunngjengerekken kan reproduseres hvor entringsflankeflaten til hanngjengeryggen er satt på entringsflankeflaten til hunngjengeryggen uten konkurranse-forholdet mellom toppflaten av gjengeryggen til hannskrueseksjonen og toppflaten av gjengeryggen til hunnskrueseksjonen når den konede hannskrueseksjonen er senket i en perpendikulær retning under tilstanden av at en virtuell konet flate kommer i kontakt med toppflaten av den gjengede ryggen til den konede hannskrueseksjonen og en virtuell konet flate som kommer i kontakt med toppflaten av gjengeryggen til den konede hunnskrueseksjonen konkurrer med hverandre når den konede hannskrueseksjonen er innført i den konede hunnskrueseksjonen. Derfor kan innføringen av den konede hannskrueseksjonen og den suksessive skruingen utføres kontinuerlig og enkelt.

Claims (4)

1. Rørskjøt, som omfatter: en bolt med en konet hannskrueseksjon formet på en ytre periferisk flate av en ende av et rør; en boks med en konet hunnskrueseksjon, som kan være skrudd på den konede hannskrueseksjonen, formet på en indre periferisk flate av en ende av et rør, hvori den konede hannskrueseksjonen er skrudd inn i den konede hunnskrueseksjonen, en toppflate av en hanngjengerygg av den konede hannskrueseksjonen og en toppflate av en hunngjengerygg av den konede hunnskrueseksjonen har en forhåndsbestemt bredde og toppflater av begge gjengerygger er skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen.

2. Rørskjøt ifølge krav 1, videre omfattende en kopling, koplingen innbefatter boksen, koplingen har konede hunnskrueseksjoner, som kan være skrudd til konede hannskrueseksjoner, formet på indre periferiske flater av begge ender av et kort rør.

3. Rørskjøt ifølge krav 1 eller 2, hvori partier av toppflater til begge gjengerygger er skråstilt i en retning motstående til en konet flate av skruegjenger med hensyn til en flate parallell til røraksen, og resten av toppflatene til begge skruerygger er gjort parallell til røraksen.

4. Rørskjøt ifølge ethvert av de foregående krav, hvori den konede hannskrueseksjon innbefatter flerstartskruegjenger med rygger av forskjellige høyder.