NO334724B1 - Fremgangsmåte og anordning for å sikre strekkfasthet ved sammenføyning av en undervannskabel - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte og en anordning for å sikre den nødvendige strekkfasthet over en skjøt (1) ved sammenføyning av undervannskabler (2, 3). Undervannskabelen (2, 3) omfatter to eller flere kabelkjerner (21, 31), og for mekanisk beskyttelse og den nødvendige strekkfasthet, et antall armeringstråder. En første anordning (23) er forbundet med armeringen til kabelen (2) på en første side av skjøten (1), og en annen anordning (33) er forbundet med armeringen til kabelen (3) på den annen side av skjøten (1). Den første anordning (23) og den annen anordning (33) er forbundet med hverandre ved hjelp av et langstrakt, fleksibelt organ (33) som er sammenkoplet med et langstrakt, fleksibelt organ (4). Den første anordning (23), den annen anordning (33) og det langstrakte, fleksible organ (4) er fullstendig eller hovedsakelig fullstendig plassert innenfor et rom definert av et tverrsnitt ved skjøten (1) som er lik tverrsnittet til selve kabelen (2, 3). De første og andre anordninger (23, 33) er forsynt med hull eller fordypninger (4a, 4b) for det langstrakte, fleksible organ.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å sikre tilfredsstillende strekkfasthet over en skjøt ved sammenføyning av en undervannskabel. Undervannskabelen omfatter to eller flere kabelkjerner samt et antall armeringstråder for mekanisk beskyttelse og den nødvendige strekkfasthet.

Foreliggende oppfinnelse angår også en anordning for å utføre fremgangsmåten.

Med kabel menes et middel til å overføre elektrisk strøm konstruert med én eller flere ledere, der hver leder er omgitt av isolasjonsmateriale, idet kombinasjo-nen av leder og isolasjonsmateriale i denne beskrivelsen blir kalt en kabelkjerne. Ordet kabel blir i det følgende også brukt som et generelt uttrykk for de to deler som sammenføyes, samt for å betegne det sammenføyde resultat, innbefattende skjøten. Oppfinnelsen er hovedsakelig tenkt anvendt i forbindelse med høyspen-ningskablerfor undervannsbruk, foreksempel på havbunnen.

TEKNISK BAKGRUNN

I tillegg til tilfredsstillende elektrisk isolasjon må elektriske undervannskabler også inneha en mekanisk styrke for forholdsvis store strekkpåkjenninger. Også i de tilfeller hvor kabelen under drift forblir ubelastet på bakken eller havbunnen, kan påkjenningene bli meget store ved utlegging av kabelen. Ved fremstilling av en kabel blir kabelen derfor forsynt med ett eller flere lag med armering som for-uten å beskytte mot mekanisk skade, skal være i stand til å motstå den forventede belastning ved utlegging av kabelen. Ved sammenføyning under kabelutlegging eller under reparasjoner som gjør det nødvendig å fjerne armeringen, må enten ny armering anbringes over skjøten eller reparasjonen, og denne må forbindes med armeringen på begge sider av skjøten ved hjelp av for eksempel sveiseskjøter, eller andre midler må tilveiebringes som er i stand til å overføre strekkraften fra armeringen på en side av skjøten til armeringen på den annen side av skjøten.

En kjent metode for å utføre dette, ved å gjenopprette armering, omfatter å legge forhåndsprofilerte tråder manuelt omkring kabelen. Dette er en tidkrevende operasjon som i tillegg krever både styrke og erfaring for at resultatet skal bli tilfredsstillende. Siden tverrsnittsarealet til kabelen vanligvis blir større ved for eksempel en skjøt, og avvik fra en sirkulær form kan inntreffe, blir arbeidet ofte pro- blematisk. Under transport av forhåndsprofilerte tråder til et arbeidssted, er det også risiko for at trådene blir deformert og at de enten må justeres eller kastes.

En måte erstatte armeringen over en kabelskjøt på, innbefatter de trinn å lage et antall forhåndssnodde armeringselementer som beskrevet i EP 0 450 271 A2. Elementene er forhåndslaget ved å tvinne et antall armeringselementer over en rørlengde med en diameter mindre enn kabelkjernen og kabel-kjerneskjøten. De snodde eller spiralformede trådelementene blir overført fra røret eller rørene til et mellomliggende rør med en diameter større enn kabelkjernen og kabelarmeringen. Armeringen blir erstattet ved å sette inn røret over én av kabel-endene før kabelskjøten lages, og ved å skyve røret over kabelskjøten når den er ferdig og trekke tilbake røret fra undersiden av armeringselementene, og å spen-ne, sveise eller lodde endene av elementene til kabelarmeringen.

En lignende metode for sammenføyning av armeringstrådene i elektriske kabler, spesielt kraftkabler, for å sikre at påkjenning eller strekket i kabelen under håndtering og installasjon blir jevnt fordelt blant de enkelte armeringstråder, er beskrevet i US-patentskrift 4.416.061. Armeringstrådene er midlertidig låst i faste posisjoner langs en kabelomkrets og strukket mot hverandre før sammenføyning, idet de enkelte trådskjøter blir utført langs en omkrets eller i en rad langs en gene-ratrise for kabelen.

Når kabelskjøten har et hovedsakelig sirkulært tverrsnitt, kan disse kjente metodene vanligvis benyttes med tilfredsstillende resultat. Skjøten vil i tilstrekkelig grad motstå strekkspenningene som kabelen utsettes for på begge sider av skjø-ten. Når tverrsnittet til skjøten ikke er rundt, eller det endog er ujevnt, er det en betydelig risiko for at armeringsrådene som er plassert der, ikke kan strekkes fullstendig jevnt. Hvis dette ikke kan gjøres, vil visse tråder forbli ubelastet og de andre, i et redusert antall, vil måtte bære hele belastningen. Strekkfastheten kan reduseres betydelig. I verste fall vil belastningen i stedet bli tatt opp av lederen eller lederne.

US-patentskrift 4.722.590 beskriver en terminering for armeringen i en arm-ert undervannskabel ved et forsterkerhus, som omfatter konsentriske hylser som er senkesmidd sammen for å gripe armeringen mellom disse. Termineringen kan være montert i en regulerbar posisjon i forhold til et koplingsrør som utgjør en del av forsterkerhuset. Hylsene blir holdt i (det stive) røret ved hjelp av stopporganer som skrues inn i endene av det stive koplingsrøret. Fremgangsmåten kan spesielt anvendes til skjøting av armerte, undersjøiske fiberoptiske kabler.

Fremgangsmåten vil gjøre det mulig å unngå ødeleggende virkninger av strekkbelastninger i de optiske fibre ved å tilveiebringe en sterk og stiv skjøt mellom armeringen på de respektive sider av skjøten samtidig som den tidligere felles svekking av armeringstrådene ved de konvensjonelle metoder unngås, noe som kreves at disse trådene blir bøyd tilbake over overflaten til den respektive kabel. Kjernen i oppfinnelsen er de konsentriske hylsene og den måten de er forbundet med armeringen på. Fremgangsmåten har som nødvendig forutsetning en sirkulær symmetri, eller i det minste nesten sirkulær symmetri, og vil være vanskelig å anvende i forbindelse med et generelt kabeltverrsnitt, slik som en høyspennings-kabel med to kjerner.

US-patentskrift 4.965.411 beskriver en spleis for å skjøte sammen armeringen til to trådarmerte kabler. Armeringen blir spent mellom koniske deler ved

hver kabelende. Hver indre koniske del er i ett stykke med en flens boltet til én av to lignende flenser festet til motsatte ender av en hovedsakelig rørformet, fleksibel enhet som selv utgjøres av tre lag med metalltråder. Det innerste første lag er spi-ralviklet, indikert som en tett vikling med meget lav stigning for å motstå torsjons-krefter. De to andre lagene er viklet med hovedsakelig like og motsatte stigninger indikert med en meget høy stigning for å motstå strekkrefter. De indre diameterne til det første lag og de sirkulære åpninger i hver av de to flensene som er festet til dette, er slik at den fleksible enheten er i stand til å gli ved én av sine ender over minst én av kablene som skal sammenkoples etter at dens armeringslag er blitt fjernet, og ved sin annen ende over spleisen mellom selve kablene. Formålet er å fremskaffe en fleksibel skjøt med mekanisk ytelse i spleisesonen som ikke er ver-re enn den mekaniske ytelsen i avstand fra spleisen, og som spesielt har bøye-styrke lik eller større enn bøyestyrken til selve kablene. Kjernen i oppfinnelsen er de koniske deler ved hver kabelende, den måte de er koplet til armeringen på og anvendelsen av en prefabrikkert, rørformet fleksibel enhet for sammenkopling mellom de to koniske deler ved bruk av gjengede staver.

En vanlig hovedulempe med de minst to skjøtemetodene er at kabelskjøten vil ha betydelig større diameter enn selve kabelen. Denne økte diameteren vil føre til vanskeligheter ved håndtering av kabelen under utleggingsoperasjonen når den må passere over skiver og gjennom matesystemer.

Avhengig av skjøtemetoden kan skjøten i kabellederen ha redusert strekkfasthet sammenlignet med lederen i kabelen. Av denne grunn er det uhyre viktig at lederskjøten ikke blir utsatt for alt for høye strekkpåkjenninger i området ved skjøten, og en tilfredsstillende strekkavlastning er av avgjørende viktighet. I de tilfeller hvor en del av belastningen blir tatt opp av lederne, er det risiko for kabel-brudd nær skjøten.

FORMÅL MED OPPFINNELSEN

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å antyde en enkel, sikker og fleksibel fremgangsmåte for å tilveiebringe en tilfredsstillende strekkfasthet ved skjøting av kabelen.

Et annet formål er å angi en fremgangsmåte for å oppnå tilfredsstillende strekkfasthet ved skjøting av kabler uten bruk av forhåndsprofilerte armeringstråder.

Et tredje formål er å angi en fremgangsmåte for å oppnå tilfredsstillende strekkfasthet ved skjøting av kabler med et ikke-sirkulært tverrsnitt.

Et fjerde formål er å foreslå en fremgangsmåte for å produsere en kabel-skjøt som det er mulig å håndtere ved vanlige utleggingssystemer med økt drifts-sikkerhet.

Et femte formål er å angi en fremgangsmåte for å lage en kabelskjøt uten særlig økning av diameteren eller tverrsnittet sammenlignet med diameteren eller tverrsnittet til selve kabelen.

Et sjette formål er å angi en fremgangsmåte for å kompensere for redusert strekkfasthet i for eksempel kopperledere nær en skjøt.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å sikre den nødven-dige strekkfasthet over en skjøt ved sammenføyning av en undervannskabel. Undervannskabelen omfatter to eller flere kabelkjerner, og for mekanisk beskyttelse og den nødvendige strekkfasthet inneholder den et antall armeringstråder. Armeringstrådene som er plassert i form av spirallinjer eller lignende, er fordelt hovedsakelig jevnt omkring kabelens omkrets. En første anordning er forbundet med armeringen til kabelen på en første side av skjøten eller reparasjonen, og en annen anordning blir forbundet med armeringen til kabelen på den annen side av skjøten eller reparasjonen. Den første anordning og den annen anordning blir sammenkoplet ved hjelp av et langstrakt, fleksibelt organ.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er de første og andre anordninger fullstendig, eller hovedsakelig fullstendig plassert inne i et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik det radielle tverrsnittet av selve kabelen, det langstrakte, fleksible organ er fullstendig, eller hovedsakelig fullstendig plassert inne i et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik det radielle tverrsnittet til selve kabelen, og de første og andre anordninger er forsynt med hull eller fordypninger for det langstrakte, fleksible organ.

Foreliggende oppfinnelse angår også en anordning for å utføre fremgangsmåten. Anordningen omfatter en første anordning som samvirker med armeringen til kabelen på en første side av skjøten eller reparasjonen, og en annen anordning som samvirker med armeringen til kabelen på en annen side av skjøten eller reparasjonen, samt et langstrakt, fleksibelt organ som samvirker med den første anordning og til den annen anordning.

Den første anordning, den annen anordning, og det langstrakte, fleksible organ er plassert, fullstendig eller hovedsakelig fullstendig inne i et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten som er lik det radielle tverrsnittet av selve kabelen. De første og andre anordninger er forsynt med hull eller fordypninger for det langstrakte, fleksible organ.

GENERELL BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Ved utlegging av høyspenningskabler over eller under havbunnen blir de mekaniske påkjenningene på kabelen meget store. Kabelen må være utformet og dimensjonert for å bære den lengde av kabelen som enda ikke understøttes av havbunnen, som kan dreie seg om hundrevis av meter. Strekkrefter på opptil 40 tonn eller mer kan inntreffe.

Høyspenningskabler for bruk på havbunnen må derfor være forsynt med understøttelseselementer, for eksempel armeringstråder omkring den primære elektriske isolasjon. I forbindelse med skjøting eller reparasjon må armeringene på begge sider av skjøten eller reparasjonen forbindes med hverandre for å beholde strekkfastheten. Dette kan gjøres ved å bringe et antall armeringstråder fordelt hovedsakelig jevnt omkring omkretsen til kabelen, i kontakt med kabelen i form av spirallinjer eller lignende, og sveiset til kabelens armering. For å oppnå tilstrekkelig høy strekkfasthet bør trådene være forhåndsstrukket før de forbindes med armeringen i kabelen.

Spesielt ved skjøting av kabeler med ikke-sirkulære tverrsnitt har det vist seg at denne metoden ikke alltid gir den nødvendige strekkfasthet fordi belastningen ikke vil bli jevnt fordelt mellom armeringstrådene som er anordnet i form av hovedsakelig spirallinjer, og fordi forhåndsstrekking av lange, forhåndsutformede armeringstråder på et ikke-sirkulært kabeltverrsnitt er nesten umulig.

Andre kjente metoder for å beholde strekkfastheten over en skjøt, innbefatter bruk av stive eller fleksible rør eller lignende elementer, som blir plassert omkring kabelkjerne ved skjøten. Disse kjente metodene har to hovedulemper. De vil gi økt diameter som medfører håndteringsproblemer ved utlegging av kabelen, og de vil uunngåelig gi en stivere skjøt selv om forbindelseselementene som sådanne er ganske fleksible.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir det angitt en fremgangsmåte til skjøting av undervannskabler hvor de kjente ulemper ved fremgangsmåten for å gjenopprette armeringen på best mulig måte, blir unngått, og hvorved en meget lav grad av håndteringsproblemer blir oppnådd.

Dette blir i henhold til den foreslåtte fremgangsmåte oppnådd ved å forbinde en første anordning med armeringen til kabelen på en første side av skjøten eller reparasjonen, og ved å forbinde en annen anordning til armeringen til kabelen på den annen side av skjøten eller reparasjonen. Den første anordning og den annen anordning har for eksempel form av en hylse eller en skive som omgir kabelkjernene i kabelen og er forbundet med den respektive armering, fortrinnsvis ved hjelp av sveising. Forbindelsen må dimensjoneres og utføres slik at kabelen blir i stand til å ta opp den nødvendige belastning.

Ifølge den foreslåtte fremgangsmåte er den første anordning og den annen anordning forbundet med et langstrakt, fleksibelt organ, fortrinnsvis ved å tilveiebringe, i de første og andre anordninger, hull eller fordypninger for det langstrakte, fleksible organ. Det langstrakte, fleksible organ kan bestå av en stålkabel eller lignende, som må være så sterk at den også er i stand til å oppta den aktuelle belastning. Egnede alternativer kan være en kjetting eller et rep av aramidfibere, (KEVLAR) eller en tilsvarende syntetisk fiber med høy styrke, for eksempel forster-ket med karbonfibere. I en fortrukket utførelsesform utgjør det fleksible, langstrakte organ en lukket sløyfe, for eksempel ved bruk av en kabellås eller en tilsvarende innretning.

Den første anordning og den annen anordning blir plassert omkring kabelkjerne på en slik måte at de er fullstendig eller hovedsakelig fullstendig plassert inne i et rom definert av et tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik tverrsnittet til selve kabelen. Det langstrakte fleksible organ er også fullstendig, eller hovedsakelig fullstendig anbrakt inne i et rom definert av et tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik tverrsnittet av selve kabelen, fortrinnsvis plassert i "dalene" mellom kabelkjernene.

Før sløyfen lukkes eller før den første anordning og den annen anordning blir forbundet med armeringen til den respektive kabel, blir stålkabelen, dvs. det langstrakte, fleksible organ, forhåndsstrukket slik at lederne i kabelen blir sikkert avlastet. Av samme grunn må det langstrakte, fleksible organ også være forhåndsstrukket når andre varianter benyttes, som ikke innebærer forming av det langstrakte, fleksible organ til en sløyfe. Dette kan så på egnet måte finne sted ved hjelp av én eller annen form for skrueinnretning.

Det langstrakte, fleksible organ bør være posisjonert i forhold til kabelkjernene ved hjelp av én eller flere avstandsholdere.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen vil nå bli forklart mer detaljert under henvisning til de ved-føyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk oversikt av en anordning som er egnet for å ut-føre den angitte fremgangsmåte; Fig. 2 viser skjematisk en oversikt over en anordning som er egnet for å utføre den angitte fremgangsmåte, sett i et langsgående tverrsnitt perpendikulært til projeksjonen på fig. 1; Fig. 3 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom anordningen på fig. 1 og 2; Fig. 4 viser skjematisk en utførelsesform av en første anordning innrettet for bruk i innretningen som er vist på fig. 1 og 2; og Fig. 5 viser skjematisk en avstandsholder for bruk i anordningen på fig. 1 og 2.

BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Fig. 1 og 2 viser skjematisk en anordning for å sammenføye en undervannskabel, hvor en første kabel 2 bestående av to kabelkjerner 21 og 22 er blitt forbundet med en annen kabel 3, som likeledes omfatter to kabelkjerner 31 og 32. Armeringen til kablene 2, 3 er blitt fjernet nær skjøten 1 og slutter ved henholdsvis posisjonene 2a og 3a. Avstanden mellom disse posisjonene, henholdsvis 2a og 3a, kan være mer enn 10 meter. For økt tydelighet er på fig. 2 en kabelkjerne, henholdsvis frontkjernen 22 og 32, blitt fjernet.

En første anordning 23 er arrangert i nærheten av armeringen i den første kabel 2 ved posisjonen 2a, og er forbundet med denne armeringen på en ikke vist måte. En annen anordning 33 er anordnet ved armeringen til den annen kabel 3 ved posisjonen 3a, og er forbundet med denne armeringen på en ikke vist måte. En antydet utforming av disse første og andre anordninger 22, 23 er vist i detalj på fig. 4.

Et fleksibelt, langstrakt organ 4 i form av en stålkabel, er ført i en sløyfe gjennom hull (ikke vist) i den første anordning 23 og den annen anordning 33. Sløyfen er lukket ved hjelp av en kabellås 40.

Posisjonen av stålkabelen 4 i forhold til kjernene 21, 22, 31, 32 til kabelene 2, 3 blir bestemt av avstandsholdere 11. Den detaljerte utforming av disse av-standsholderne fremgår tydelig av fig. 5. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom anordningen i henhold til fig. 1 og fig. 2, med to kabelkjerner 21 og 22, samt stålkabelen 4 som er ført i en sløyfe. Fig. 4 viser en detaljert utførelse av en første anordning 23 i form av en metallhylse sammensatt av to symmetriske deler 23a og 23b, slik at formen ligner et imaginært gjerde som omgir en løpebane. Hylsen har en bunnplate 230 med to store sirkulære hull 231, 232 for kjernene 21, 22 til kabelen 2, to halvsirkulære hull 4a, 4b for stålkabelen 4a, og to mindre sirkulære hull 42 ment for å feste, ved hjelp av skruer, et element i form av en halvsirkulær skive 234 til bunnplaten 230 og dermed også for å sammenføye de to delene 23a og 23b. Oppgaven til den halvsirkulære skiven 234 er å føre stålkabelen 4 og fordele den belastning som tas opp av tråden.

Fig. 4a viser metallhylsen 23 sett fra posisjonen 2a langs kabelen 2. Fig. 4c viser metallhylsen 23 sett i motsatt retning langs kabelen 2. Fig. 4b viser en av de symmetriske deler 23a av metallhylsen 23 sett i delingen i symmetriplanet.

Ifølge fig. 4b er hylsen 23 asymmetrisk i forhold til bunnplaten 230. Den oppadrettede veggen 235 er ment å bli sveiset til armeringen i kabelen 2. Den er på passende måte utformet med en tykkelse som avtar trinnvis fra bunnplaten 230, idet hvert trinn er forbundet med et armeringslag.

Fig. 5 viser en utførelsesform av en egnet avstandsholder 11 i form av en plastpakning med to fordypninger, henholdsvis 21a og 22a, for de to kjernene 21 og 22 i kabelen 2, og to hull 41 for samvirke med stålkabelen 4, med det formål å oppnå de relative posisjoner i henhold til fig. 3, for kjernene 21, 22 i kabelen 2 og stålkabelen 4.

Beskrivelsen ovenfor i forbindelse med den første anordning 23 og samvirke med den første kabel 2, gjelder på samme måte den annen anordning 33 og samvirke med den annen kabel 3.

I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir kjernene til kabelen på egnet måte sammenføyet på konvensjonell måte. Deretter blir stålkabelen 4 påsatt gjennom et passende antall avstandsholdere 11, og de to halvdelene 23a, 23b av den første anordning 23 og de tilsvarende to halvdelene av den annen anordning 33 blir satt inn i hull 31, 4a, 4b osv. som er innrettet for dette. Stålkabelen 4 blir lukket i en sløyfe ved hjelp av en kabellås 40. Stålkabelen 4 med avstands-holderne 11 påsatt, samt de første og andre anordninger 23, 33 blir plassert mellom kjernene 21, 22 o.s.v. i kabelen i henhold til fig. 1 og fig. 2.

Den halvsirkulære skiven 234 er montert som en skjøt mellom delene 23a og 23b i den første anordning 23 og på tilsvarende måte er den annen anordning 33 sammenføyd. Skjøten mellom delene 23a og 23b i den første anordning 23 og den tilsvarende skjøt mellom delene i den annen anordning 33 er sveiset.

Sløyfen med stålkabelen 4 blir strukket. Den første anordningen 23 blir sveiset til armeringen på den første kabel 2. Den annen anordning 33 blir sveiset til armeringen på den annen kabel 3.

Skjøteområdet blir komplettert ved å dekke det med for eksempel bitumen på konvensjonell måte.

ALTERNATIVE UTFØRELSESFORMER

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til den ut-førelsesform som er beskrevet ovenfor, men kan varieres på en lang rekke måter innenfor rammen av de vedføyde patentkrav.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel kombineres med gjenoppretting av armering over kabelskjøten med det formål å oppnå ytter-ligere økt strekkfasthet og dermed økt sikkerhetsmargin i forhold til brudd eller med det formål å forsyne skjøten med beskyttelse mot mekanisk skade. I et slikt tilfelle blir den første anordning 23 og den annen anordning 33 på egnet måte gjort symmetriske i kabelens lengderetning for å gi muligheter til sveising av armering i begge retninger. En slik forsterkning er selvsagt av særlig viktighet når undervannskabelen skal legges på ekstreme dybder.

Videre er det innenfor oppfinnelsens ramme selvsagt mulig å ha mer enn ett langstrakt, fleksibelt organ 4.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å sikre nødvendig strekkfasthet over en skjøt eller en reparasjon ved sammenføyning eller reparasjon av en undervannskabel, kabelen omfatter: to eller flere parallelle kabelkjerner og, for mekanisk beskyttelse og den nødvendige strekkfasthet, et antall armeringstråder anordnet i form av spirallinjer eller lignende, fordelt hovedsakelig jevnt omkring kabelens omkrets, hvor en første anordning er forbundet med armeringen til kabelen på en første side av skjøten eller reparasjonen, en annen anordning er forbundet med armeringen til kabelen på den annen side av skjøten eller reparasjonen, og de første og andre anordninger er forbundet med hverandre ved hjelp av et langstrakt, fleksibelt organ,karakterisert vedat de første og andre anordninger fullstendig eller hovedsakelig fullstendig er plassert inne i et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik det radielle tverrsnittet til selve kabelen, at det langstrakte, fleksible element fullstendig eller hovedsakelig fullstendig er plassert innenfor et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen som er lik det radielle tverrsnittet til selve kabelen, og at de første og andre anordninger er forsynt med hull eller fordypninger for det langstrakte, fleksible organ.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det langstrakte, fleksible organ er ført gjennom hul-lene eller fordypningene slik at det fleksible organet danner en sløyfe, og at sløy-fen er lukket ved hjelp av en kabellås eller lignende.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat det langstrakte, fleksible organ blir strukket.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat det langstrakte, fleksible organ er posisjonert i forhold til kjernene i kabelen ved hjelp av én eller flere avstandsholdere.

5. Anordning for å utføre fremgangsmåten i henhold til noen av de foregående krav ved sammenføyning av en undervannskabel (2, 3) omfattende to eller flere parallelle kabelkjerner (21, 22, 31, 33) med det formål å sikre den nødvendige strekkfasthet over skjøten (1), hvorved undervannskabelen (2, 3) for mekanisk beskyttelse og for den nødvendige strekkfasthet omfatter et antall armeringstråder anordnet i form av spirallinjer eller lignende, fordelt hovedsakelig jevnt omkring kabelens (2, 3) omkrets, omfattende en første anordning (23) som samvirker med armeringen til kabelen (2) på en første side av skjøten (1) eller reparasjonen, en annen anordning (33) som samvirker med armeringen til kabelen (3) på en annen side av skjøten (1) eller reparasjonen, og et langstrakt, fleksibelt organ (4) som samvirker med den første anordning (23) og den annen anordning (33), karakterisert vedat den første og annen anordning (23, 33) fullstendig eller hovedsakelig fullstendig er plassert inne i et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen (1) som er lik det radielle tverrsnittet til selve kabelen (2, 3), det langstrakte, fleksible organ (4) fullstendig eller hovedsakelig fullstendig er plassert innenfor et rom som har et radielt tverrsnitt ved skjøten eller reparasjonen (1) som er lik det radielle tverrsnittet til selve kabelen (2, 3), og den første og annen anordning (23, 33) er forsynt med hull eller fordypninger (4a, 4b) for det langstrakte fleksible organ (4).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert vedat det langstrakte, fleksible organ (4) omfatter en stålkabel eller lignende.

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert vedat det langstrakte, fleksible organ (4) danner en lukket sløyfe.

8. Anordning ifølge krav 5, 6 eller 7, karakterisert vedavstandsholdere (11) som posisjonerer det langstrakte, fleksible organ (4) i forhold til kjernene (21, 22, 31, 32) til kabelen (2, 3).