NO334000B1 - Brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke - Google Patents

Abstract

Brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke, idet enheten omfatter en adapterdel (3a, 14a, 1602) med minst ett væskeinnløp (3b, 14b, 1601) og en nippeldel (6a, 9a, 1610) i forbindelse med adapterdelen, idet nippeldelen omfatter et flertall boringer (6c, 9c, 1604) forløpende mellom en innvendig kanal (12g) tilknyttet væskeinnløpet (3b, 14b, 1601), og utløp på en utside av nippeldelen (6a, 9a, 1605). Boringene (6c, 9c, 1604) er plassert rundt nippeldelen (6a, 9a, 161 0), og nippeldelen (6a, 9a, 1610) er forsynt med en krage (1609). l kragen (1609) er det anordnet et ringformet spor (1603), der sporet (1603) har en dybde som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom minst en av boringene (6c, 9c, 1604) slik at det fremkommer minst en åpning som er tilnærmet vinkelrett og aksialt rettet i forhold til den minst ene boringen (6c, 9c, 1604) for således å danne en aksialt rettet væsketåke.

Description

Brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke

Teknikkens område

[0001] Den foreliggende oppfinnelse vedrører enheter for omdanning av væske til væsketåke. Mer spesielt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke, der enheten omfatter en adapterdel med minst ett væskeinnløp og en nippeldel i forbindelse med adapterdelen, idet nippeldelen omfatter et flertall boringer forløpende mellom en innvendig kanal tilknyttet væskeinnløpet, og utløp på en utside av nippeldelen, idet boringene er anordnet rundt nippeldelen.

Bakgrunnsteknikk

[0002] På installasjoner er det vanlig med mer eller mindre faste røropplegg med dyser som sprøyter ut vann eller vanntåke. Eksempler på slike installasjoner omfatter både bygninger, skip, offshoreinstallasjoner, tuneller, gruver eller generelt alle områder der en ønsker å kunne slukke eller forebygge brann. Sprinkleranlegg har vært benyttet i slike installasjoner i lang tid.

[0003] I mange sammenhenger er en vanntåke å foretrekke i forhold til sprinkleranlegg der vann sprøytes ut i større dråper, fordi vanntåke ofte gir en mer effektiv slukning, er mindre vannkrevende, gir mindre vannskader, kan benyttes i forbindelse med brann i væsker og gass, og har mindre negativ innvirkning på elektriske anlegg. Vanntåke kan benyttes alle steder som erstatning for sprinkleranlegg. I forbindelse med fast installerte anlegg for brannslukning er det vanlig at slukningsenhetene står under et visst vanntrykk. Disse trekkene er felles med sprinklersystemer og brannslukningsenheter i kjent teknikk. Varmefølende glassikringer er vanlig benyttet i fast monterte anlegg for brannslukning.

[0004] Imidlertid er vannbaserte brannslukningsenheter forbundet med enkelte ulemper. Slike enheter er ofte produsert med små dyseåpninger som lett tilstoppes av vannforurensninger, og det kreves derfor normalt anlegg for siling eller vannfiltrering. Videre har slike enheter typisk hatt en forholdsvis høy vekt, hvilket er uønsket spesielt på fartøy og flytende konstruksjoner, ettersom det kreves et høyt antall enheter som sammenlagt kan gi en betydelig vektøkning. Mange av disse enhetene krever også et høyt innløpstrykk for å fungere, og dette øker kompleksitet, gir et behov for kraftigere dimensjonering av rø rn ett, reduserer pålitelighet spesielt i en brannsituasjon, samt gir økte kostnader. Videre er det et problem knyttet til tetninger for kjente enheter, og dårlige tetninger kan føre til lekkasjer som ødelegger tåkebildet. Mange enheter gir også forholdsvis begrenset spredning av tåken, og en enkelt generator kan derfor kun benyttes i rom med forholdsvis begrensede dimensjoner.

[0005] Det er et problem ved den kjente teknikk at områder som ligger aksialt rettet i forhold til en brannslukningsenhet for væsketåkespredning ofte har en dårlig dekning eller at tåken spres sakte i disse retninger. Dette vil gjerne være områder som ligger rett under eller rett over brannslukningsenheten. Spredning bakover i aksiell retning vil kunne gi en god fukting av vegger og tak, mens spreding rett forover i aksiell retning åpenbart vil gi en god dekning i front av brannslukningsenheten.

[0006] NO20093514 viser en brannslukningsenhet for omdanning av væske til en væsketåke. Det som er nytt ved denne søknaden i forhold til NO20093514 er at det i kransen er tilveiebrakt et ringformet spor, der sporet har en dybde som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom minst en av boringene og sporet slik at det fremkommer minst en åpning som er tilnærmet vinkelrett og aksialt rettet i forhold til den minst ene boringen for således å danne en aksialt rettet væsketåke.

[0007] Fra NO 314835 fremgår det en anordning for frembringelse av små vann-dråper, særlig til bruk ved vannslukking. Anordningen er tilpasset for å dreie om sin egen akse, og utgjøres av en hul aksling. Minst to sirkulære vannfordelingsskiver er festet til akslingens ene ende ved hjelp av bolter. Vannfordelingsskivene er anordnet i en avstand fra hverandre ved hjelp av avstandsskiver på boltene. Vannfordelingsskivene har et åpent senterparti, en indre horisontal ringformet flate, et sterkt nedoverragende parti, et mindre nedoverragende parti samt en smal ytre horisontal flate. Et rør for tilførsel av vann er anordnet i den hule akslingen. Røret er tilknyttet en vannkilde i en ende og er lukket og rager ned til den nederste av vannfordelingsskivene i den andre enden. Røret har minst en utløpsåpning for vann i nivåene mellom to og to vannfordelingsskiver.

[0008] Fra WO 2009/132867 fremgår det et dyselegeme for slukningsformål med minst to spraydyser plassert langs omkretsen av et dyselegeme. En deflektor er plassert i et område der strålen går ut fra dysen. Imidlertid er det en utfordring å få en tilstrekkelig forstøvning av væsken som benyttes, slik at denne brytes opp og finfordeles og danner væsketåke.

[0009] De ovenfor antydede problemer søkes løst i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Sammendrag for oppfinnelsen

[0010] Den foreliggende oppfinnelse vedrører en løsning som gir forbedret oppbrytning av en væske slik at denne finfordeles og danner væsketåke. Videre vedrører oppfinnelsen en brannslukningsenhet med forholdsvis store gjennomstrømningsåpninger og som derfor er mindre ømfintelig for vannforurensninger. Videre vedrører oppfinnelsen en enhet som kan operere innenfor et stort trykkintervall, og de store gjennomstrømningsåpningene gjør at enheten kan operere selv ved forholdsvis lave trykk. Hele trykkfallet i enheten finner sted over helt faste hull, og det kreves følgelig ingen dynamiske tetninger som kan gi lekkasjer. Enheten kan også gjøres svært liten og lett, og kan tilpasses tåkesprøyting i forskjellige vinkler. Videre, har forsøk vist at en enhet i følge oppfinnelsen vil kunne beskytte et større volum enn de enhetene som er vanlige å benytte i dag.

[0011] Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en brannslukningsenhet for brannslukningsformål i installasjoner og for omdanning av en væske til en væsketåke. Væske i denne sammenheng vil i de fleste tilfeller være vann, med eller uten tilsetningsstoffer.

[0012] Enheten omfatter en adapterdel med et hovedsakelig sirkulært tverrsnitt og minst ett væskeinnløp i forbindelse med en innvendig kanal. Adapterdelen er typisk utformet med vanlige gjenger for tilkobling til et rørsystem for tilførsel av slukkevæske som vanligvis er vann, og vil typisk være laget av materialer vanlig brukt for fittings, for eksempel messing eller rustfritt stål. Adapterdelen har en innvendig kanal eller boring som går inn i en kanal eller boring i en nippeldel. Nippeldelen omfatter et flertall åpninger eller boringer som forløper gjennom nippeldelen fra denne kanalen og som har utløp plassert hovedsakelig langs en ring i ett eller to plan rundt nippeldelen. Boringene/åpningene er typisk sirkulære, men kan selvsagt utføres med en annen fasong. Disse boringene danner dyser for utløp av væsken. Antallet boringer og størrelsen på boringene må tilpasses ønsket gjennomstrømningshastighet, trykkintervall enheten skal operere i etc.

[0013] I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke, der enheten omfatter en adapterdel med minst ett væskeinnløp og en nippeldel i forbindelse med adapterdelen. Nippeldelen omfatter et flertall boringer forløpende mellom en innvendig kanal tilknyttet væskeinnløpet, og utløp på en utside av nippeldelen. Boringene er videre anordnet rundt nippeldelen. Nippeldelen er forsynt med en krage. I kragen er det tilveiebrakt et ringformet spor, der sporet har en dybde som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom minst en av boringene og sporet slik at det fremkommer minst en åpning som er tilnærmet vinkelrett og aksialt rettet i forhold til den minst ene boringen for således å danne en aksialt rettet væsketåke.

[0014] En første, sirkulær avbøyningsflate med en utvendig omkrets for føring av

væsken kan være anordnet i en posisjon rundt boringenes utløp.

[0015] Boringene forløper mellom den innvendige kanalen tilknyttet væskeinnløpet og utløp på en utside av nippeldelen. Boringene er plassert rundt nippeldelen. Avbøyningsflaten for føring av væsken er plassert rundt boringenes utløp.

[0016] Avbøyningsflaten omfatter fordypninger forløpende hovedsakelig i en retning fra nippeldelen til en omkrets av avbøyningsflaten som en krans som omslutter nippeldelen ved nippeldelens boringer. Boringene og avbøyningsflaten innehar en innbyrdes plassering slik at væskestråler som strømmer gjennom boringene vil treffe avbøyningsflaten med en skrå vinkel. Boringene kan ha ulike vinkler slik at det kan dannes forskjellige skrå vinkler mellom strålen og avbøyningsflaten på en og samme enhet.

[0017] Avbøyningsflaten kan være ringformet og utgjøres av en del av adapterdelen. Nippeldelen kan i en utførelse, skrus inn i adapterdelen i en åpning midt i avbøyningsflaten. I en utførelse der avbøyningsflaten er en løs ring, kan denne festes til adapterdelen med nippeldelen. Avbøyningsflaten vil typisk ha en fasong som en innvendig avskåret kjegle som åpner seg mot området som skal utsettes for væsketåke, i en retning vekk fra adapterdelen og nippeldelen.

[0018] Avstanden mellom utløpet av boringene og avbøyningsflaten er typisk

mellom 3-15mm.

[0019] Fordypningene i avbøyningsflaten kan være utformet for å tilveiebringe en bevegelseskomponent i tangentiell retning. Fordypningene vil da typisk inneha en tangentiell komponent slik at disse ikke strekker seg i et plan i ren radiell retning i forhold til en nippel med sirkulært tverrsnitt. Fordypningene kan også være avbøyd.

[0020] Nippeldelen kan ha et sirkulært tverrsnitt, og væskestråler som strømmer gjennom boringene kan forløpe i et plan i radiell retning ut av boringene i forhold til nippeldelens sirkulære tverrsnitt.

[0021] Nippeldelen kan inneha en lengdeakse, og boringene kan inneha en skrå

vinkel i forhold til nippeldelens lengdeakse.

[0022] Nippeldelen kan omfatte et innvendig føringslegeme for å øke væskens

hastighet inn mot boringene.

[0023] Enheten kan omfatte en ventil med et ventillegeme. Ventillegemet kan omfatte en ventilspindel i kontakt med et varmefølsomt aktuatorelement, og ventillegemet kan innta en første posisjon der innløpet er tettet, og en andre posisjon der innløpet er i fluidkommunikasjon med boringene. Det varmefølsomme aktuatorelementet kan være et vanlig bryt bart element ofte benyttet i forbindelse med sprinkleranlegg, eller kan være basert på elektronisk avføling, elektriske aktuatorer, fjernstyring etc. Dette er vanlig teknologi innenfor dette området.

[0024] Boringene kan være plassert i minst én ring rundt nippeldelen og utløpene på utsiden av nippeldelen kan være justert slik at annen hver væskestråle gis et treffpunkt i en første avstand fra avbøyningsflaten og de gjenværende væskestrålene gis et treffpunkt i en andre avstand fra avbøyningsflaten og hvor den første avstanden er ulik den andre avstanden.

[0025] Den første og andre avstanden kan reguleres ved at en utløpsvinkel

varierer.

[0026] Den første og andre avstanden kan reguleres ved at annethvert utløp er plassert langs en første ring rundt nippelen og de resterende utløpene er plassert langs en andre ring rundt nippelen og i det den første og andre ringen er plassert i en avstand fra hverandre.

[0027] Avbøyningsflaten kan være utformet med to forskjellige vinkler slik at annenhver væskestråle treffer flaten ved den første vinkelen og de resterende væskestrålene treffer flaten ved den andre vinkelen for å tilveiebringe en væsketåkeskjerm med større volum.

[0028] Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremkomme av de tilhørende patentkravene.

Kort beskrivelse av tegningene

[0029] For enklere å forstå oppfinnelsen vises det til de tilhørende tegningene

der,

[0030] fig 1 viser et sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet

med termisk utløsning i henhold til et aspekt ved oppfinnelsen,

[0031] fig. 2-7 viser de enkelte komponentene brannslukningsenheten vist i

figur 1 kan være satt sammen av,

[0032] figur 2 viser en sil,

[0033] figur 3 viser et adapter (en overgang),

[0034] figur 4 viser et ventillegeme,

[0035] figur 5 viser en glassikring,

[0036] figur 6 viser en nippel med festebøyle for glassikring,

[0037] figur 7 viser et deksel,

[0038] figur 8 viser et sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet

uten termisk utløsning i henhold til et aspekt ved oppfinnelsen,

[0039] figur 9 viser en nippel uten festebøyle for glassikring,

[0040] figur 10 viser et gjennomskåret sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet med termisk utløsning i henhold til et aspekt ved oppfinnelsen som vist i fig 1, der enhetens komponenter fremgår,

[0041] figur 10(i) tilsvarer fig 10, men tydeliggjør en vinkel mellom en dyse og et

avbøyningslegeme,

[0042] figur 10(ii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser en alternativ utførelses-form uten termisk utløsning,

[0043] figur 10(iii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser en alternativ utførelses-form med vinklet avbøyningsflate,

[0044] figur 11 viser et detaljutsnitt av en nippel som vist i figur 9,

[0045] figur 12 viser en sammenmontert brannslukningsenhet uten termisk

utløsning i henhold til et aspekt ved oppfinnelsen, sett forfra,

[0046] figur 12(i) viser en detalj fra figur 12 som viser serrateringer, riller eller

rifler,

[0047] figur 13 viser en sil tilsvarende den vist i figur 2,

[0048] figur 14 viser et adapter tilsvarende det vist i figur 3,

[0049] figur 15 viser et eksempel på et deksel,

[0050] figur 16a viser en adapterdel i henhold til et aspekt ved den

foreliggende oppfinnelse

[0051] figur 16b viser et tverrsnitt av en nippeldel sett forfra og avskåret gjennom dyser i nippeldelen i henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, og

[0052] figur 16c viser en nippeldel tilsvarende den fra fig. 16b i henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

[0053] Den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i nærmere detalj med

henvisning til de vedlagte figurer.

[0054] Den foreliggende oppfinnelse omfatter en rekke detaljløsninger for å sikre en god vannforstøvning, det vil si væsketåkedannelse, for en rekke forskjellige forhold, det vil si for rom av forskjellige fasong og størrelse, samt for anlegg der enhetene for omdanning av væske til væsketåke ikke er trykksatt under normale forhold. I det siste tilfellet vil altså de termoglassikringer som er kjent innenfor faget kunne være overflødige.

[0055] I henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes de nevnte enheter for å omdanne væske til væsketåke av at de omfatter et hus med en sentral aksial boring forføring av innkommende vann, ved en nedre del finnes en nippel, som er integrert med nevnte hus, eller som er en frittstående del som kan monteres til huset. Nippeldelen omfatter en indre aksial sentralt plassert boring forføring av innkommende væske, i denne nippeldel er det anordnet en rekke små hull, boringer, dyser, som strekker seg radielt utfra den sentrale boring i nippelen. Disse radielle hull fører vann ut fra den sentrale boring og mot en valgfri utvendig anordnet krans som omslutter nippelen, slik at vannstrålene fra de små hull treffer en flate på kransen med en vinkel slik at vann forstøves og danner væsketåke. De små hull, boringer, kan være anordnet langs en horisontal linje vinkelrett på nippelens sentrale boring, eller de kan være anordnet i forskjellige plan slik at de danner et "sikksakkmønster". Videre kan de små boringene som anordnes slik at de innbyrdes danner en forskjellig angrepsvinkel mot den nevnte krans.

[0056] De små radielle boringer som løper ut fra den sentrale boring i en ring rundt nippelen og gjennom nippelens sidevegger, kan avdekkes ved at det freses ut et ringformet spor sett fra nippelens forside, det vil si den side av nippelen væskestrømmen i den sentrale boring beveger seg mot. Dette ringformede spor freses inn i godset til nippelen med en diameter som er mindre enn nippelens utvendige diameter ved de små boringene og som er større enn diameteren for nippelens innvendige aksiale boring, sporet vil freses så dypt at en eller flere av de små radielle boringer avdekkes slik at en får åpninger som er rettet nedad, det vil si mot nippelens forside, slik vil en kunne oppnå en god væsketåkespredning parallelt med den aksiale innvendige boring for nippelen.

[0057] Kransen kan også ha flere vinkelplan slik at vannstråler som treffer den brytes med forskjellige vinkel.

[0058] I den etterfølgende beskrivelse omtales de små hull radielt ut av nippelen som boringer, små boringer og dyser om hverandre. Videre, omtales den nevnte kransen i det etterfølgende som en avbøyningsflate.

[0059] I det etterfølgende vil flere utføreIsesformer av den foreliggende oppfinnelse beskrives med støtte i figurene, figurene er ment å forenkle forståelsen av oppfinnelsen og de er ikke nødvendigvis i skala, videre skal det forstås at de enkelte deler som er vist kan være integrert slik at en enhet for omdanning av væske til væsketåke i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan omfattes av færre separate deler enn det figurene gir uttrykk for. Videre, de enkelte utførelsesformer skal forstås å være likeverdige utførelser av den foreliggende oppfinnelse.

En første utførelsesform i henhold til den foreliggende oppfinnelse

[0060] Fra fig 1 fremgår det en brannslukningsenhet i form av en sammenmontert brannslukningsenhet med termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen. Brannslukningsenheten er satt sammen av komponentene vist på figurene 2-7 i den rekkefølgen som er vist på figurene. Brannslukningsenheten er således satt sammen av en valgfri sil 2a plassert ned i et adapter 3a i et innløp 3b på adapteret 3a. Enheten er videre vist med en festebøyle 6d for en glassikring 5a. Glassikringen er i kontakt med et parti 4c som utgjør en del av et ventillegeme. Et deksel 7a, for eksempel av plast, er plassert rundt adapteret 3a.

[0061] En strammeskrue (ikke vist) strammer et ventilelement 4a mot et ventilsete via sikringen. Når den varmefølende sikringen 5a brytes, tillates ventilelementet inne i brannslukningsenheten å bevege seg mellom en lukket og en åpen stilling. Dekselet 7a presses bort og faller av enheten når slukkevæsken kommer på etter at sikringen er brutt og vann strømmer gjennom enheten.

[0062] Fra figur 2 fremgår silen 2a i detalj. Silen 2a omfatter en nedre fals 2b som gjør at silen holder seg i adapteret etter montering. Silen 2a hindrer at urenheter tilstopper dyseåpninger i enheten.

[0063] Fra figur 3 fremgår adapteret 3a. Adapteret 3a omfatter et innløp 3b som typisk omfatter gjenger for tilkobling av enheten til et rørsystem, tilkoplingen til rørsystemet kan være av hun- eller hanntype.

[0064] Fra figur 4 fremgår det et bevegelig ventillegeme 4a med tetteflater for tetting mot ventilseter i enheten 3a. En første tetteflate 4e sørger for tetting mot et ventilsete i adapteret 3a slik at det ikke strømmer vann ut av enheten når denne ikke er i drift. En andre tetteflate 4b tetter mot et ventilsete 6f i nippelen 6a slik at det ikke lekker slukkevæske ut av enheten, og slik at all væsken strømmer ut av dyser, boringer eller åpninger 6c i nipplen 6a. Den første tetteflaten 4e er konisk og tjener også til å føre væsken mot dysene når ventilen er i en åpen stilling. Den første tetteflaten 4e har således to funksjoner. Ventillegemet 4a omfatter videre en ventilstamme eller ventilspindel 4d med et inngrepsparti 4c for inngrep med glassikringen (5a på figur 1).

[0065] Et deksel 7a er plassert over enheten og gjør enheten mer estetisk, samt bidrar til at enheten ikke påvirkes av eventuell skitt eller annen uønsket materie som vil kunne påvirke enhetens funksjon.

[0066] Figur 5 viser en vanlig varmefølsom glassikring 5a benyttet innenfor sprinkleranlegg og andre anlegg som skal utløses ved en gitt temperatur. Glassikringen 5a er plassert mellom partiet 4c for inngrep med ventilspindelen 4d og festebøylen 6d på nipplen 6a. Glassikringen 5a kan føres inn gjennom et hull nederst i bøylen 6d, dette hullet kan være forsynt med innvendige gjenger tilpasset en settskrue/strammeskrue, hvis funksjon er å holde glassikringen 5a på plass samt å sikre at glassikringen presser ventilspindelen 4d mot setet 3c i dapteret 3a.

[0067] Fra figur 6 fremgår nippel 6a med festebøyle 6d for glassikringen. I de tilfeller av at nippelen 6a og adapteret 3a er frittstående deler så vil nipplen 6a omfatte et gjenget parti 6b som kan skrus inn i gjenger i adapteret 3a. Dyseåpningene eller hull 6c er plassert i en ring rundt nipplen 6a. Under drift, strømmer slukkevæske inn gjennom nippelinnløp 6e og ut gjennom dyseåpningene 6c. Bøylen 6d holder glassikringen 5a på plass mellom denne og ventilen 4a med inngrepsparti 4c (figur 1).

[0068] Et deksel 7a er plassert over enheten av estetiske og praktiske hensyn. Dekselet kan hindre tilsmussing av enheten og av en avbøyningsflate. Et hull (ikke vist) for bøylen 6d for den varmefølende sikringen kan være utformet i dekselet 7a. Dekselet er typisk laget av plast.

[0069] Fra figurene 10 og 10i fremgår enheten vist på figur 1 i et gjennomskåret sideriss slik at enhetens innvendige utformig og de forskjellige elementene fremgår.

[0070] Fra figur 10 fremgår således adapteret 3a med innløpet 3b for slukkevæske. Nipplen 6a er skrudd inn i adapteret 3a. Den innvendige ventilen er vist i lukket stilling. Adapteret 3a er videre vist med et ventilsete 3c, og ventillegemet 4a presses mot dette av glassikringen 5a. Glassikringen holdes på plass av festebøylen 6d. Fra figur 10 er enheten vist med ventilen i lukket stilling og med glassikringen 5a på plass slik at denne holder ventillegemet 4a i inngrep med ventilsetet 3c. Hvis glassikringen 5a varmes opp og sprenges, presses ventillegemet 4a nedover og vil støte mot et ventilsete 6f i nipplen, slik at ventilsetets tetter mot ventillegemets andre tetteflate 4b og hindrer lekkasje slik at all slukkevæsken presses ut gjennom dyseåpningene 6c. Ventilsetets nedre posisjon er antydet med stiplet linje ned i festebøylen 6d. Under drift vil væsken sprute ut av dyseåpningene 6c og vil avbøyes av avbøyningsflaten 3d på adapteret 3a. Ventilstammen står ned mot bøylen for den varmefølende sikringen når ventilen er i den åpne stillingen 14.

[0071] Figur 10(i) tilsvarer figur 10, men viser tydeligere en vinkel a mellom en væskestråle som strømmer ut av dysen 6c. En stiplet linje 6g forløper gjennom dysen 6c for å indikere en retning væskestrålen vil sprute. En andre stiplet linje 10e er vist langs avbøyningsflaten 3d (i radiell retning). Vinkelen a mellom disse linjene tilsvarer således vinkelen mellom væskestrålen ut av dysene og avbøyningsflaten, og således også vinkelen strålen treffer avbøyningsflaten 3d med. Vinkelen a kan være mellom 10° og 45°.

[0072] Vinkelen a kan varieres for å variere spredningen og fordelingen av væsken. Vinkelen påvirker også forstøvningen av væsken.

En andre utførelsesform i henhold til den foreliggende oppfinnelse

[0073] Figur 16 viser en andre utførelsesform i henhold til den foreliggende oppfinnelse med termisk utløsning omfattende en adapterdel 1602, der denne adapterdel kan være utformet som beskrevet for adapterdelen 3a i henhold til den første utførelsesform med et ventilsete, alternativt kan det brukes en pakningsflate slik figur 16 a gir uttrykk for. Videre omfatter brannslukningsenheten en nippeldel, 1610. De øvrige komponenter slik som glassikring 5a, ventilspindel 4d, den valgfrie sil 2a samt deksel 7a kan være utformet i henhold til den første utførelsesform. Det som skiller den andre utførelsesform fra den første utførelsesformen er at det ved kragen 1609, der de små boringer 1604 løper gjennom nippelen er anordnet et ringformet spor 1603 med en dybde slik at sporet strekker seg inn i boringene 1604. Slik oppnås nedadrettede åpninger som vil medføre at vannstråler som løper inn i boringene 1604 vil splittes i to retninger, en tilnærmet radiell retning slik som for utførelsesform 1 samt en tilnærmet aksiell retning. Denne aksielle strålen forstøves til en væsketåke som effektivt vil sørge for at områder som ligger under, det vil si aksielt med innløpsvæskeretningen til adapteret 1602 og nippelen 1610, raskt vil omsluttes av en væsketåke. Det ringformede spor 1603 kan tilveiebringes ved at det freses eller dreies ned et spor i kragen 1609 eller det kan tilveiebringes ved støping. I figur 16 er sporet 1603 vist svakt konisk med sin koniske side rettet inn mot boringene 1604, det skal imidlertid forstås at sideveggene i sporet kan anta andre vinkler, alt etter hva som må antas hensiktsmessig.

[0074] Det skal forstås at sporet 1603 kan dreies ned i kragen 1609 fra baksiden slik at boringene 1604 avdekkes fra nippelens innløpsside, slik vil en kunne få en nippel som gir væsketåke aksielt bakover. En slik løsning vil kunne være fordelaktig for fukting av takflater og veggflater.

[0075] De øvrige trekk angitt ved den første utførelsesform slik som den ringformede avbøyningsflate kan fordelaktig også kombineres med en nippel 1610 i henhold til den andre utførelsesform.

En tredje utførelsesform i henhold itl den foreliggende oppfinnelse

[0076] En tredje utførelse av en brannslukningsenhet i form av en sammenmontert enhet uten termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen fremgår fra figur 8. I denne utførelsen benyttes det en nippel 9a (vist på fig 9) uten bøyle for glassikring. I denne utførelsen er det heller ikke nødvendig med et ventillegeme inne i enheten. Således er nipplen 9a noe enklere enn nipplen i løsningen med termisk utløsning, ettersom ventil, glassikring og bøyle er unødvendig. En valgfri sil 13a (figur 13) er vist også i denne utførelsen. I denne utførelsen kan for eksempel vanntilførselen styres sentralt og utløses på ellers kjent måte. Om en er sikker på at det er tilstrekklig renhet i vannet, kan også silen 13a omgås. Det kan alternativt benyttes større sentrale silingsenheter. Også denne løsningen omfatter et beskyttelsesdeksel 15a (figur 15) som trykkes av ved påføring av trykk på enheten.

[0077] Fra figur 13 fremgår silen 13ba i detalj. Silen 13a omfatter en nedre

fals 13b. Silen kan ha samme utforming og funksjon som silen vist på figur 2.

[0078] Fra figur 14 fremgår adapteret 14a. Adapteret 14a omfatter et innløp 14b. Adapteret kan ha samme utforming og funksjon som adapteret vist på figur 3.

[0079] Fra figur 9 fremgår det en nippel 9a uten festebøyle for glassikring. Nipplen 9a omfatter et gjenget parti 9b som kan skrus inn i gjenger i adapteret 9a. Dyseåpninger eller hull 9c er plassert i en ring rundt nipplen 9a. Under drift, strømmer slukkevæske inn gjennom en åpning 9e og ut gjennom dyseåpningene 9c. I denne utførelsen bygger enheten mindre utover, det er lettere å tilvirke en enhet med et plastdeksel som dekker enheten, og det er lettere å skjule enheten.

[0080] Deksel 15a er plassert over enheten av estetiske og praktiske hensyn idet

dekselet kan hindre tilsmussing av enheten og av en avbøyningsflate.

[0081] Figur 10(ii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser den tredje utførelses-formen uten termisk utløsning. Figur 10(ii) viser et valfritt innvendig føringslegeme 9d for å øke væskens hastighet inn mot dysene 6c. I løsningen i henhold til den første utførelsesform med ventil som for eksempel vist på figur 10 vil ventillegemet fungere som et innvendig før-ingslegeme. I løsningene uten ventil og som vist på figur 10(ii) kan dette legemet integreres i nipplen 9a. Føringslegemet 9d kan også utgjøres av en løs del som innføres i enheten. I den viste utførelsen er legemet utformet som en kjegle eller kon. Imidlertid kan føringslegemet 9d anta andre fasonger, ved at kjeglen for eksempel innehar en avrundet topp. Legemet 9d kan også inneha en trompetfasong eller trakt fasong med åpningen ned. Andre fasonger som bidrar til å lede vannet fra innløpet og ut av dysene kan også benyttes.

En fjerde utførelsesform i henhold til den foreliggende oppfinnelse

[0082] En fjerde utførelsesform i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med støtte i figur 16, samt figurene 8, 9, 10ii, 13, 14 og 15. Denne utførelsesform skiller seg fra den tredje utførelsesform ved at det er anordnet et ringformet spor 1603 i en krage på nippeldelen 9a på samme måte som angitt i henhold til den andre utførelsesform av oppfinnelsen. Idet forskjellen på denne utførelsesformen og den tredje utførelsesform samsvarer med forskjellen mellom den første og andre utførelsesform så anses et eget figursett som viser den fjerde utførelsesform å være overflødig i det fagmannen med støtte i de nevnte figurer for den fjerde utførelsesform vil være i stand til å tilveiebringe en nippeldel som vist i figur 9, men med en krage som er egnet for fresing av et spor 1603.

[0083] Som for den andre utførelsesformen kan den fjerde utførelsesform være utformet med et ringformet spor 1603 frest inn fra baksiden av kragen 1609.

[0084] Det skal forstås at også den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen kan omfattes av en integrert eller separat adapterdel 1602 og nippeldel 1610. Videre skal det forstås at valget mellom han og hun forbindelser mellom enkeltelementer og mot eksternt rørsystem utelukkende er et spørsmål om design. Alternative utførelsesformer av avbøyningsflater omsluttende nippeldelen og alternative plasseringer av de små boringer i nippeldelen i henhold til den foreliggende oppfinnelse

[0085] Fra figur 10(iii) fremgår alternative aspekter ved den første, andre, tredje og fjerde utførelsesformen, med vinklet avbøyningsflate 3d der en væskestråle fra utløp 6c langs en første ring rundt nippelen treffer et første parti av avbøyningsflaten med en vinkel ert og en væskestråle fra utløp 6c2 langs en andre ring rundt nippelen treffer et andre parti av avbøy-ningsflaten med en vinkel a2.1 den viste utførelsen er den første vinkelen ert større enn den andre vinkelen a2. Av hensyn til illustrasjonen er utløpene 6c og 6c2 vist plassert rett over hverandre. Imidlertid kan disse være radielt forskjøvet i forhold til hverandre og kan ligge langs hver sin ring rundt adapteret, annenhver langs henholdsvis en øvre og en nedre ring i et sikksakk mønster slik det er antydet i figur 11.

[0086] Fra figur 11 fremgår det en nippel i henhold til et annet aspekt ved den tredje og fjerde utførelsesform med en utvendig gjenge 11c og et innløp 11 d. Figur 11 viser videre at hullene 11A og 11B i nippelen er forskjøvet i forhold til hverandre. Det skal forstås at i henhold til den fjerde utførlesesformen så vil sporet 1603 fordelaktig kun strekke seg inn i hullene 11B, alternativt inn i hullene 11A dersom det ønskes at væsketåken skal ha en komponent som strekker seg bakover.

[0087] Fordelen med forskjøvete hull er at væskestrålenes treffpunkter på av-bøyningsflaten da kan varieres slik at arealet på avbøyningsflaten benyttes bedre. Bakgrunnen er at forsøk har vist at hver væskestråle trenger et visst areal på avbøyningsflaten for å omdannes til tåke uten at det dannes væskedråper som er for store. Store væskedråper dannes typisk når væske fra to stråler / væskeskjermer treffer hverandre, og dette er uheldig når en ønsker å lage en tåke. Med økende dysevinkel økes hastighet av vannet i aksial retning. Dyser uten vinkling maksimerer hastighet av vannet i radiell retning.

[0088] Denne variasjonen i treffpunkt mellom strålene og avbøyningsflaten kan også oppnås ved å lage dyser med ulik vinkel.

[0089] Det skal forstås at i henhold til et aspekt ved den første utførelsesform så kan de små boringene/hullene i nippelen være forskjøvet i forhold til hverandre slik det er antydet over for et aspekt ved den tredje utførelsesform.

[0090] Figur 12 viser en enhet i henhold til oppfinnelsen, sett forfra, der nipplen er delvis gjennomskåret for å vise en dyseåpning 12c. En kanal 12g forløper i senter av enheten. Væske som strømmer fra kanalen 12g og ut av dysen 12c danner en væskestråle 12e. Væskestrålen treffer fordypninger i en avbøyningsflate 12d for å bli avbøyd og forstøvet slik at det fortrinnsvis dannes en væsketåke. Fordypningene kan for eksempel være utformet som riller, rifler eller serrateringer. Fordypningene kan være avbøyde riller 12A eller rette riller 12B. Fordypningene vil typisk være lett avbøyd eller vinklet for å bidra til å føre, spre og forstøve væsken. Formålet med fordypningene er å bryte opp væsken slik at denne finfordeles og danner væsketåke. Enheten kan være utformet med en utvendig kant 12f for inngrep med et verktøy, typisk en 6-kant, eller den kan være utformet som en frittstående mutter med de nevnte fordypninger/riller/rifler serrateringer for montering til nippelen

[0091] Figur 12(i) viser en detalj av fordypningene. Disse er for eksempel

utformet som tenner i et tannhjul, er sagtannformet eller serraterte.

[0092] I de viste utførelsene er adapteret vist sammenskrudd med nippelen. Alternativt kan disse to elementene være produsert i ett enkelt stykke. Avbøyningsflaten kan også utgjøres av en separat del som kan byttes ut, og hver enhet kan for eksempel tilpasses med avbøyningsflater med ulike vinkler eller overflatebeskaffenhet. Avbøyningsflaten kan typisk fremstilles som en separat serratert ring. De viste utførelsene er funnet produksjonsvennlige og kostnadseffektive, samtidig som de er fleksible og kan leveres med eller uten termisk utløsning.

[0093] Avbøyningsflaten er normalt hovedsakelig sirkulær. Hovedsakelig sirkulær i denne sammenheng omfatter også for eksempel avlang eller oval, og slike fasonger kan for eksempel være aktuelle å benytte i avlange rom, fordi kastelengden kan varieres i forskjellige retninger. Avbøyningsflaten forløper normalt rundt nipplen.

[0094] Under vanlig drift av anordningen strømmer slukkevæske gjennom adapterdelens væskeinnløp, gjennom den innvendige kanalen tilknyttet væskeinnløpet, og ut gjennom åpninger plassert rundt nippeldelen. Slukkevæsken går derfra i en stråle fritt frem til avbøyningsflaten, der den treffer denne med vinkelen a, ai eller 02 og brytes opp til tåke i form av små dråper. Vinkelen dikteres av vinkelen på åpningene som gir strålevinkelen, i forhold til vinkelen på avbøyningsflaten som forklart over. Serrateringene eller riflene kan ha dype til grunne spor med varierende retningsvinkling av rillene som vist på figur 12(i).

[0095] I beskrivelsen over med støtte i figur 16 er det antydet at åpningene som fremkommer som en følge av sporet 1603 er nedadrettet det vil si rettet parallelt med strømningsretningen for væske i innløpet 1601, det skal imidlertid forstås at sporet 1603 kan freses inn fra den motstående side av kragen 1609 slik at væsketåken kan rettes motsatt det vil si parallelt og mot strømningsretningen for væske i innløpet 1601. Dette vil kunne være aktuelt ved fukting av tak og vegger.

[0096] I beskrivelsen over er brannslukningsenheten beskrevet i forbindelse med fast installasjon. Imidlertid kan en enhet i henhold til oppfinnelsen selvsagt benyttes for portabelt utstyr, og er meget godt tilpasset for dette ettersom oppfinnelsen er lett og kompakt. For eksempel kan brannslukningsenheten benyttes på små kjøretøy eller lanser som føres inn i en brannsone eller på spyd som føres gjennom vegger/tak/gulv i et rom med brann.

[0097] Den foreliggende brannslukningsenhet er beskrevet i forbindelse med slukning av brann. Imidlertid vil selvsagt enheten også kunne benyttes der det er behov for en vanntåke eller vannspredning, for eksempel i forbindelse med fukting av luft, for forskjellige formål for eksempel i drivhus, oppbevaring av trevirke som skal holdes fuktig etc.

Claims (14)

1. Brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke, idet enheten omfatter en adapterdel (3a, 14a, 1602) med minst ett væskeinnløp (3b, 14b, 1601) og en nippeldel (6a, 9a, 1610) i forbindelse med adapterdelen, idet nippeldelen omfatter et flertall boringer (6c, 9c, 1604) forløpende mellom en innvendig kanal (12g) tilknyttet væskeinnløpet (3b, 14b, 1601), og utløp på en utside av nippeldelen (6a, 9a, 1605), idet boringene (6c, 9c, 1604) er plassert rundt nippeldelen (6a, 9a, 1610), som er forsynt med en krage (1609), i hvilken krage (1609) det er tilveiebrakt et ringformet spor (1603), der sporet (1603) har en dybde som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom minst en av boringene og sporet (6c, 9c, 1604) slik at det fremkommer minst en åpning som er tilnærmet vinkelrett og aksialt rettet i forhold til den minst ene boringen (6c, 9c, 1604) for således å danne en aksialt rettet væsketåke.

2. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, der en avbøyningsflate (3d, 12d) for føring av væsken er plassert rundt boringenes (6c, 9c, 1604) utløp slik at boringene (6c, 9c, 1604) og avbøyningsflaten (3d, 12d) inneharen innbyrdes plassering slik at rette væskestråler som strømmer gjennom boringene (6c, 9c, 1604) vil treffe avbøyningsflaten (3d, 12d) i et treffpunkt med en skrå vinkel a.

3. Brannslukningsenhet i henhold til krav 2, der avbøyningsflaten (3d, 12d) omfatter fordypninger forløpende hovedsakelig i en retning fra nippeldelen (6a, 9a 1610) til en omkrets av avbøyningsflaten (3d, 12d).

4. Brannslukningsenhet i henhold til krav 3, hvori fordypningene i avbøyningsflaten er utformet for å tilveiebringe en bevegelseskomponent i tangentiell retning.

5. Brannslukningsenhet i henhold til et av de foregående krav, hvori nippeldelen har et sirkulært tverrsnitt, og i det minste noen væskestråler som strømmer gjennom boringene (6c, 9c, 1604) forløper i et plan som forløper i radiell retning ut av boringene (6c, 9c, 1604) i forhold til nippeldelens sirkulære tverrsnitt.

6. Brannslukningsenhet i henhold til krav 5, hvori fordypningene forløper med en tangentiell komponent i forhold til nipplens (6a, 9a, 1610) omkrets.

7. Brannslukningsenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvori nippeldelen (6a, 9a, 1610) inneharen lengdeakse, og boringene (6c, 9c, 1604) innehar en skrå vinkel i forhold til nippeldelens lengdeakse.

8. Brannslukningsenhet i henhold til et av de foregående krav, hvori nippeldelen (6a, 9a, 1610) omfatter et innvendig føringslegeme (9d) for å øke væskens hastighet inn mot boringene (6c, 9c, 1604).

9. Brannslukningsenhet i henhold til et eller flere av kravene 1-7, videre omfattende ventil med et ventillegeme (4a), idet ventillegemet (4a) omfatter en ventilspindel (4d) i kontakt med et varmefølsomt element (5a), og ventillegemet (4a) kan innta en første posisjon der innløpet (3b, 1601) er tettet, og en andre posisjon der innløpet (3b, 1601) er i fluidkommunikasjon med boringene (6c, 1604).

10. Brannslukningsenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 2-9, hvori vinkelen a er mellom 10° og 45°.

11. Brannslukningsenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, der boringene (6c, 9c, 1604) er plassert i minst én ring rundt nippeldelen (6a, 9a, 1610) og hvor utløpene på utsiden av nippeldelen (6a, 9a, 1610) er justert slik at annen hver væskestråle gis et treffpunkt i en første avstand fra avbøyningsflaten (3d, 12d) og de gjenværende væskestrålene gis et treffpunkt i en andre avstand fra avbøyningsflaten (3d, 12d) og hvor den første avstanden er ulik den andre avstanden.

12. Brannslukningsenhet i henhold til krav 11, idet den første og andre avstanden reguleres ved at en utløpsvinkel varierer.

13. Brannslukningsenhet i henhold til krav 11, idet den første og andre avstanden reguleres ved at annethvert utløp er plassert langs en første ring rundt nippelen og de resterende utløpene er plassert langs en andre ring rundt nippelen og i det den første og andre ringen er plassert i en avstand fra hverandre.

14. Brannslukningsenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 11 -13, hvori avbøyningsflaten er utformet med to forskjellige vinkler (ert, a2) slik at annenhver væskestråle treffer flaten ved den første vinkelen (a 1) og de resterende væskestrålene treffer flaten ved den andre vinkelen (a 2) for å tilveiebringe en væsketåkeskjerm med større volum.