NO333891B1 - Fiskefôr med forhøyet innhold av arginin og framgangsmåte for å forhindre redusert tilvekst for anadrom fisk ved utsett til sjø ved å anvende et slikt fôr - Google Patents

Abstract

S a m m e n d r a g Fiskefôr der fiskefôret er fremstilt ved ekstrudering og inneholder minst 3 vektprosent av aminosyren arginin.

Description

FISKEFOR MED FORHØYET INNHOLD AV ARGININ OG FRAMGANGSMÅTE FOR Å FORHINDRE REDUSERT TILVEKST FOR ANADROM FISK VED UTSETT TIL SJØ VED Å ANVENDE ET SLIKT FOR

Oppfinnelsen angår et for til fisk, hvor foret er fremstilt ved ekstruderingsteknologi og hvor foret inneholder en tilsatskomponent. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et ekstrudert fiskefor hvor foret inneholder en forhøyet mengde av aminosyren arginin.

I sin opprinnelige og videste betydning betyr ekstrudering å skape en gjenstand med en fast tverrsnittsprofil. Dette gjøres ved å dra eller presse et formbart materiale gjennom en dyseåpning med ønsket tverrsnitt. I matvareindustrien og forindustrien, spesielt i fiskeforindustrien, brukes begrepet ekstrudering i snevrere betydning. I disse industrier anvendes såkalte ekstrudere av enkelskrue- eller dobbelskruetypen. Mate-rialet som ekstruderes er en blanding av proteinråvarer, stivelsesholdige råvarer, fett, for eksempel i form av oljer, og vann. Vannet kan være tilsatt blandingen i form av vann eller damp. I tillegg kan blandingen bestå av mineraler og vitaminer og eventuelt av fargestoff. Blandingen kan varmes opp på forhånd i en såkalt forkondisjonør der oppvarmingen foregår ved tilsetting av damp til blandingen. Damp og vann kan også tilsettes til massen inne i ekstruderen. I selve ekstruderen presses den deigaktige massen ved hjelp av skruene mot en innsnevring i ekstruderens utløpsende og videre gjennom en dyseplate der massen får en ønsket tverrsnittsform. På dyseplatens utside befinner det seg vanligvis en roterende kniv som kapper strengen som kommer ut av dysehullene, til ønsket lengde. Vanligvis vil trykket på dyseplatens utside være lik om-gi velsestrykket. Det ekstruderte produkt omtales som ekstrudat. På grunn av trykket som skapes inne i ekstruderen, og tilsetting av damp til massen, vil temperaturen overstige 100 °C og trykket vil være over atmosfæretrykket i massen før den presses ut av dyseåpningene. Denne ekstruderingsprosessen omtales også som kokeekstrudering.

Kokeekstrudering av materiale som inneholder stivelse, medfører at stivelsesgranule-ne sveller slik at den krystallinske stivelsen i granulene frigjøres og kan folde seg ut. Dette omtales som en gelatinisering av stivelsen. Stivelsesmolekylene vil danne et nettverk som bidrar til å binde ekstrudatet sammen. Spesielt i for til karnivor fisk tilsettes stivelsesholdige råvarer på grunn av deres egenskap som bindemiddel i det ferdige fiskefor. De naturlige byttedyr for karnivor fisk inneholder ikke stivelse. Karnivor fisk har lite av fordøyelsesenzymer som kan omgjøre stivelse til fordøyelig sukker. Koking av stivelsen gjør denne mer fordøyelig. Dette skyldes delvis at stivelsen ikke lenger er i rå, krystallinsk form, og delvis at kokeprosessen starter en nedbrytning av stivelse til mindre sukkerenheter som er lettere fordøyelige.

En annen effekt av kokeekstrudering på blandingen av protein, karbohydrater og fett, er at disse vil danne komplekser og bindinger som kan ha både positiv og negativ effekt på fordøyeligheten til blandingen.

En ytterligere effekt av kokeekstrudering er at ekstrudatet blir porøst. Dette skyldes trykkfallet og temperaturfallet over dyseåpningen. Vannet i ekstrudatet vil umiddelbart ekspandere og frigjøres som damp og etterlater en porøs struktur i ekstrudatet. Denne porøse strukturen kan fylles med olje i seinere prosesstrinn. Et ekstrudert for vil typisk inneholde mellom 18 og 30 % vann etter ekstrudering. Etter ekstrudering gjen-nomgår dette foret et tørketrinn og et påfølgende trinn med oljebelegging. Sluttpro-duktet inneholder ca. 10 % vann eller mindre og vil således være lagringsstabilt i det vannaktiviteten er så lav i slike for, at vekst av sopp og mugg forhindres samt at bak-teriell forråtnelse unngås. Etter belegging med olje kjøles foret og pakkes.

Ekstrudatet skiller seg således fra et presset for. Med et presset for menes for framstilt ved hjelp av en forpresse. Denne prosessen skiller seg fra ekstrudering på flere måter. Det anvendes mindre vann og damp i prosessen. Forblandingen presses gjennom en dysering fra innsiden og ut ved hjelp av ruller som roterer på innsiden av dyseringen. Temperatur og trykk er lavere enn ved ekstrudering og produktet er ikke porøst. Prosessen medfører at stivelsen ikke er så fordøyelig som etter ekstrudering. Et presset for vil vanligvis inneholde mindre enn ca. 10 % vann etter pressing og eventuelt oljepåføring. Det er ikke nødvendig å tørke et presset for. Foret avkjøles før pakking.

Med ekstrudering menes i det følgende kokeekstrudering ved hjelp av enten en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder. Med et ekstrudert for menes et for framstilt ved kokeekstrudering ved hjelp av en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder.

Med et formulert fiskefor menes et for sammensatt av én eller flere proteinkilder som for eksempel, men ikke begrenset til marine protein så som fiskemel og krillmel, vegetabilske protein så som soyamel, rapsfrømel, hvetegluten, maisgluten, lupinmel, ertemel, solsikkemel og rismel, og slakteriavfall så som blodmel, beinmel, fjærmel og kyllingmel. Ved å blande ulike proteinkilder, hver med sin aminosyresammensetning, er det innen visse grenser mulig å oppnå en ønsket aminosyreprofil i foret som er tilpasset fiskearten foret er tiltenkt.

Et formulert for inneholder videre for eksempel fiskeolje og/eller vegetabilske oljer så som rapsfrøolje og soyaolje som en energikilde. Et formulert for inneholder også et bindemiddel slik som hvete eller hvetemel, potetmel eller tapiokamel for å gi foret den ønskede styrke og formstabilitet.

Et formulert for inneholder videre mineraler og vitaminer som er nødvendige for å iva-reta god vekst og god helse for fisken. Foret kan videre inneholde ytterligere tilsetningsstoffer som for eksempel fargestoffer, for å oppnå bestemte effekter.

Et formulert fiskefor er således et sammensatt for der mengdeforholdene mellom pro-teiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og eventuelt andre tilsetningsstoffer er beregnet slik at de optimalt skal være tilpasset fiskeartens næringsmessige behov ut i fra fiskens alder. Det er vanlig at det fores med kun én fortype og dermed er hvert forstykke ernæringsmessig fullverdig.

Med et tørt, formulert for menes et for av presset eller ekstrudert type.

Med anadrom fisk menes fisk som klekkes i ferskvann og tilbringer yngelfasen i ferskvann. Etter smoltifisering vandrer fisken ut i brakkvann og eventuelt sjøvann av full salinitet. Fisken vender tilbake til ferskvann for å gyte. Eksempel på anadrom fisk er laksefisk, for eksempel laks ( Salmo salar).

Med laksefisk menes arter tilhørende familien Salmonidae.

Ved sammenlikning av næringsinnholdet i forskjellige for og typer av for, er det viktig å ta hensyn til vanninnholdet. For presset for og ekstrudert for er det i kommersiell sammenheng, og også i mange forskningsartikler, vanlig å oppgi sammensetningen i forhold til foret som det er. For for som inneholder mye, og også varierende mengder, vann, er det vanlig å oppgi sammensetningen på tørrstoffbasis. For et ekstrudert for vil innholdet av de enkelte komponenter øke med ca. 11 % når disse oppgis på tørr-stoffbasis og foret inneholder 10 % vann.

Tørt og presset eller ekstrudert for kan være av forskjellig form og størrelse. En vanlig form er sylinderformete forstykker der lengde/diameterforholdet vanligvis er mellom 1 og 1,5. Slike forstykker betegnes pellet. Pelletens størrelse tilpasses fisken størrelse, og pelletens diameter kan således være mellom 1 og 30 mm.

Fisk, spesielt karnivor fisk, trenger protein, fett, mineraler og vitaminer for å vokse og for å være ved god helse. Opprinnelig ble det ved oppdrett av karnivor fisk brukt hel fisk eller oppmalt fisk for å dekke oppdrettsfiskens næringsbehov. Oppmalt fisk blandet med tørre råvarer av forskjellig slag, slik som fiskemel og stivelse, ble betegnet som mykfor. Oppdrettet ble etter hvert industrialisert, og mykfor ble erstattet med tørrfor av typen presset for. Det pressede foret ble etter hvert erstattet av tørrfor av typen ekstrudert for. Ekstrudert for er i dag nær enerådende innenfor oppdrett av en rekke fiskearter slik som for eksempel flere arter av laksefisk, torsk, kveite, havabbor og pagell.

Den dominerende proteinkilden i tørrfor til fisk har vært fiskemel av forskjellige kvali-teter. Fiskemelet kan være av nordeuropeisk opprinnelse eller av søramerikansk opprinnelse, men på verdensbasis benyttes også andre fiskemeltyper. Andre animalske proteinkilder benyttes også. Således er det kjent å anvende blodmel, beinmel, fjærmel og andre meltyper som er fremstilt av annet slakteriavfall, for eksempel kyllingmel. Det er også kjent å anvende vegetabilsk protein slik som hvetegluten, maisgluten, soyaprotein, lupinmel, ertemel, rapsmel, solsikkemel og rismel.

Til forskningsformål, spesielt når formålet er å studere ernæringsmessig behov for enkeltkomponenter som for eksempel essensielle aminosyrer, anvendes det ofte såkalte semi-syntetiske dietter. Disse har den fordel at sammensetningen er veldefinert og at råvarene som anvendes, er standardiserte. Forsøk kan derfor gjentas med nær identisk forsammensetning fra eksperiment til eksperiment. For eksempel kan kasein og gelatin anvendes som basisproteinkilde da dette er protein med stabil sammenset-ning og kvalitet. Videre kan bindemiddelet være et definert alginat eller en definert karbohydrat forbindelse som for eksempel cellulose. Dette i motsetning til fiskemel som vil variere i aminosyresammensetning og fettsyre profil alt etter hvilken fiskeart som brukes som råstoff, og som inneholder varierende mengder biogene aminer alt etter hvor ferskt råstoffet var før melproduksjonen. Til forskningsformål trengs mindre mengder for og det kan derfor fremstilles med relativt enkelt utstyr. For eksempel kan råvarene blandes til en deig og for kan formes med en kjøttkvern der deigen presses ut gjennom en hullskive. Deretter kuttes strengene opp i passende lengder. Et slikt for vil inneholde relativt mye vann, for eksempel mer enn 20 %, og det betegnes som et våtfor eller et semi-moist for. Dette foret kan tørkes, men det kan også konserveres med frysing fram til det skal brukes. Næringsstoffene i et slikt forsøksfor vil ikke utset-tes for samme temperaturbelastning som i et presset for og spesielt i et ekstrudert for. Forsøk med slike for vil derfor ikke fange opp, eller bli påvirket av, interaksjonene mellom protein, fett, karbohydrater og vann og de mulige positive eller negative på-virkninger dette har for forets ytelse.

Laks sitt ernæringsbehov for arginin er beskrevet i Berge et. al. 1997. Nutrition of At-lantic salmon ( Salmo salar) : The requirement and metabolism of arginine. Comp. Biochem. Physiol. 117A, 501-509. Denne studien konkluderer med at vekst og proteinre-tensjonsdata indikerer et behov på mellom 2,12 og 2,16 % arginin på vektbasis av tørt for. Dette utgjorde 5,0 - 5,1 % av total proteinmengde i foret. Konklusjonen gjel-der for mellomstor laks, idet fisken i forsøket veide mellom 300 og 500 g ved forsøks-start og mellom 525 og 715 g ved forsøksslutt. Forfatterne konkluderer med at dette er noe høyere enn tidligere rapportert behov for arginin, og viser til andre studier som oppgir et behov på 1,19 til 1,8 % arginin pr. kg tørt for for regnbueørret og 1,60 % pr. kg tørt for for laks. De viser også til National Research Council sine reviderte be-hovsdata for regnbueørret på 1,50 % arginin pr. kg tørt for. Forfatterne kommenterer dette med at fisken i forsøket vokste dårlig og at foret hadde et høyt energiinnhold. Utenom gruppen som fikk basal forsøksdiett uten ekstra arginin tilsetting, lå forkon-verteringsfaktoren (FCR) på 1,39 mens spesifikk veksthastighet (SGR) var 0,34. Til sammenlikning hadde fiskegruppen på et kontrollfor bestående av fiskemel som pro-teinkilde, en FCR på 0,94 og en SGR på 0,55, altså vesentlig bedre vekst. Arginininn-holdet i kontrollforet var 2,77 % pr. kg tørt for. Dette var sammenlignbart nivå med de to forsøksdiettene som hadde høyest innhold av arginin. Kontrollforet inneholdt omtrent samme energi som de øvrige dietter i det fiskemel inneholder ca. 10 % fett og dette kommer i tillegg til den tilsatte fiskeolje. Alle forene inneholdt derfor ca. 30 % fett på tørrstoffbasis. Foret ble fremstilt som "moist pellet". Vanninnholdet var 32 % og foret måtte derfor oppbevares ved -20 °C for ikke å forringes. Et slikt for lages ved å blande ingrediensene med vann til en deig som så presses gjennom en hu Ilski ve for deretter å kappes til passende lengder. Ut i fra resepten ble det brukt Suprex maize (ekstrudert mais) og Reppin PE (potetstivelse) som bindemiddel. Kontrollforet inneholdt i tillegg Algebind (alginat) som bindemiddel.

Forfatterne argumenterer videre med at forskjellen i vekst mellom gruppen som fikk forsøksfor kontra gruppen som fikk kontrollfor, kan ligge i at arginintilsetning i form av fri aminosyre, kan virke negativt på tilvekst. De refererer også til litteratur der frie aminosyrer var belagt med agar for å senke opptakshastigheten til disse, og dette resulterte i bedre vekst. Forklaringen kan være at det raskere opptaket av frie aminosyrer fører til en forbigående fase der det er en ugunstig ubalanse i forholdet mellom de enkelte aminosyrer, sammenlignet med når alle aminosyrene i utgangspunktet er bundet i protein og dermed tas opp med lik hastighet.

Plisetskaya et al. 1991. Effects of injected and dietary arginine on plasma insulin levels and growth of Pacific salmon and rainbow trout. Comp. Biochem. Physiol. 98A: 165-170. Denne studien undersøkte effekten av forhøyet arginin i for til coho laks { Oncorhynchus kisutch), chinook laks (O. tshawytscha) og regnbueørret (O. mykiss). Basisforet var en modifikasjon av diett H440 (National Research Council, 1981). Dette er en semisyntetisk diett der proteinet kommer fra kasein og gelatin. Gelatin er også bindemiddel sammen med alfa-cellulose. Foret inneholder videre 15 % fiskeolje på re-septbasis, men før tilsetting av vann til blandingen. Forfatterne angir ikke hvordan forpartiklene ble fremstilt. I det resepten inneholder 8 % gelatin og 4,7 % alfa-cellulose vil en slik blanding danne en gel etter tilsetting av vann og påfølgende geling. Forpartiklene kan formes før eller etter geling. Basisforet inneholdt 3,12 % arginin på tørrstoffbasis. Til basisforet ble det tilsatt økende mengder arginin slik at ett av for-søksforene inneholdt ca. 9 % arginin.

Yngel av chinook laks ble foret i 2 måneder og vokste fra ca. 2 g til 9 g i denne perioden. Det var ingen forskjell mellom gruppen som fikk basaldiett og gruppen som fikk 3% ekstra (totalt 5,4 %) arginin i foret. Gruppen som fikk 6 % ekstra arginin, vokste signifikant dårligere.

Yngel av coho laks ble foret i 1 måned og vokste fra ca. 8 g til 10 g i denne perioden. Det var ingen signifikant forskjell i tilvekst mellom noen av gruppene enten de fikk basaldiett eller 1, 2 eller 5 % ekstra arginin i foret.

Yngel av regnbueørret ble foret i 2 måneder og vokste fra ca. 9 g til 50 - 57 g i denne perioden. For regnbueørret var det en positiv sammenheng mellom økende innhold av arginin i foret og tilvekst slik at gruppen som fikk for med 7,4 % arginin viste best vekst. Forfatterne kommenterer at gruppen som fikk 7,4 % arginin også spiste mest og at FCR var høyere for denne gruppen. I tillegg var den hepatosomatiske indeks høyere, det vil si leverens andel av kroppsvekten. Dette betyr at denne gruppen ut-nyttet foret dårligere.

I et nytt forsøk med yngel av chinook laks ble disse foret i 8 uker og vokste fra 1 g til ca. 3,5 g. Foret inneholdt henholdsvis 4,2 og 4,8 % arginin. I tillegg ble to grupper hver tredje dag gitt for som inneholdt ytterligere 6 % arginin i tillegg til henholdsvis 4,2 og 4,8 % arginin. Resultatene viste en forbigående bedre vekst for de tre gruppene som fikk mest arginin etter 2 og 4 uker. Imidlertid var denne effekten borte etter 6 uker og det var ingen signifikant vektforskjell etter 6 og 8 uker.

Forfatterne skriver at optimal vekst for yngel av regnbueørret og coho laks ble opp-nådd med for som inneholdt ca 4,4 % arginin på tørrstoffbasis, mens best SGR for chinook var med et for inneholdende 5,4 % arginin på tørrstoffbasis. Likevel avslutter de artikkelen med å skrive at for rutineforing av yngel anbefales det å bruke et for med tidligere anbefalte mengder av arginin.

Fournier et al. 2003. Excess dietary arginine affects urea excretion but does not im-prove N utilisation in rainbow trout Oncorhynchus mykiss and turbot Psetta maxima. Aquaculture, 217:559-576. I denne studien ble yngel av piggvar og regnbueørret gitt for basert på planteprotein eller fiskemel og med økende mengde arginin. Piggvaren veide i snitt 7,4 g ved forsøksstart, mens regnbueørreten veide 9,3 g. Foret var våt-pelletert og tørket i 10 minutt ved 80 °C og deretter i 10 minutt ved romtemperatur før det ble siktet. To siktefraksjoner på 2 og 3 mm ble brukt i forsøket.

Totalt fettinnhold på tørrstoffbasis var fra 17,3 til 19,5 % i foret til regnbueørreten. Arginin innholdet var fra 1,72 % til 4,01 % på tørrstoffbasis.

Riley et al. 1996. Influence of dietary arginine and glycine content on thyroid function and growth of juvenile rainbow trout, Oncorhynchus mykiss (Walbaum). Aquaculture Nutrition 2: 235-242.1 denne studien vises det at optimal argininnivå for vekst for regnbueørret var i området 1,41 % til 2,81 % i dietten.

I brosjyren "Den norske forkatalogen 2007" (Skretting) vises det skjematisk at av de essentielle aminosyrene for laksefisk, så er det mangel på aminosyren lysin som først vil begrense vekst.

I patentskrift WO 2009/035333 beskrives et fiskefor som inneholder opp til ca. 2,9 % arginin. Foret gis til anadrom fisk i en stressperiode som omfatter tiden etter at fisken er overført til sjøvann.

Gjennomgang av litteratur som beskriver laksefisk sitt behov for arginin, og effekter

av å tilsette arginin i større mengder enn behovet tilsier, viser at resultatene spriker. I noen tilfelle er det rapportert bedre vekst ved å øke dosen, men denne forbedrede veksten kan også være midlertidig. Andre forskere har rapportert at veksten kan

hemmes ved økte nivåer av arginin, og i noen tilfeller er det ikke observert noen effekt i det hele.

Laksefisk gyter i ferskvann og noen arter er anadrome fisker. I kommersielt oppdrett av laks og regnbueørret er det vel kjent at fisken mister appetitt når den som sjø-vannsklar smolt overføres fra ferskvann til saltvann. Fisken kan sture i flere uker etter overføringen. For oppdretteren betyr dette tapt tilvekst. Det tar lengre tid å få fram fisken til en slakteklar størrelse, spesielt fordi tilvekst er en daglig rentes renteeffekt. I fiskeoppdrett er det derfor et behov for et for som raskt aksepteres av fisk som nylig er overført til saltvann.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Det har overraskende vist seg at et forhøyet nivå av aminosyren arginin tilsatt til et ekstrudert fiskefor, har en gunstig effekt på tilvekst hos fisk, spesielt laksefisk.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et fiskefor, der fiskeforet er fremstilt ved ekstrudering og inneholder minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og inntil 30 vektprosent fett. Med vektprosent menes her at mengden angis i forhold til forets totale vekt, inkludert vann.

I en utførelsesform kan for, når dette er fremstilt for å dekke næringsbehovet til marin fisk, inneholde minst 15 vektprosent fett. Marin fisk, slike som for eksempel torsk, sei, sjøabbor og pagell, fores med et relativt magert for. Fores disse fiskeartene med et for med et høyt fettinnhold, vil fettet enten deponeres i levra som for torsk, eller rundt innvollene som for sjøabbor og pagell. Dette er ikke ønskelig, da dette går på bekost-ning av filetutbyttet. Forholdet mellom mengde for som er brukt og salgbart produkt blir dermed ikke så gunstig.

I en annen utførelsesform kan for til laksefisk inneholde minst 20 vektprosent fett. I en ytterligere annen utførelsesform kan for til laksefisk inneholde 23 vektprosent fett. I en ytterligere annen utførelsesform kan for til laksefisk inneholde 25 vektprosent fett. I en ytterligere annen utførelsesform kan for til laksefisk inneholde 26 vektprosent fett og i en ytterligere annen utførelsesform kan for til laksefisk inneholde minst

i 29 vektprosent fett. Laksefisk er såkalte feite fisker. De deponerer fett i fileten. Gene-relt kan de nyttiggjøre en stor andel av fettet i foret til energi, mens proteinet i foret deponeres i muskulatur. Det vil si at en høy andel av det tilførte protein benyttes til vekst. Dette er gunstig fordi det gir et fordelaktig forhold mellom mengde brukt for og salgbart produkt.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å forhindre redusert tilvekst for anadrom fisk ved overføring fra ferskvann til sjøvann ved at fisken fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett. Fisken kan fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett i en periode med varighet på minst én uke innenfor en 4 ukes periode før den overføres til sjøvann. Fisken kan fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett etter at den overføres til sjøvann. Fisken kan fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett både før og etter at den overføres til sjøvann.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen anvendelse av et ekstrudert fiskefor inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett til foring av anadrom fisk i tilknytning til overføring av fisken fra ferskvann til sjøvann. Fisken kan fores før den overføres til sjøvann. Fisken kan fores i en periode med varighet på minst én uke innenfor en 4 ukes periode før overføring til sjøvann. Fisken kan fores etter overføring til sjøvann. Fisken kan fores en periode med varighet på minst 5 uker innenfor en 10 ukers periode etter overføring til sjøvann.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser vekstresultat fra eksempel 1; Fig. 2 viser daglig forinntak pr. kar i eksempel 2; Fig. 3 viser samlet forinntak pr. tank i ferskvannsfasen i eksempel 2; Fig. 4 viser SGR for hver forsøksgruppe i ferskvannsfasen i eksempel 2; Fig. 5 viser SGR for hver forsøksgruppe i sjøvannsfasen og over hele studiepe-rioden i eksempel 2;

Fig. 6 viser vekstresultat fra eksempel 3; og

Fig. 7 viser forinntak pr. dag i eksempel 3.

Eksempel 1

Laks med en gjennomsnittlig startvekt på 89 g ble fordelt i to kar på 2 x 2 m. Det var 300 fisk pr. kar og biomassen i hvert kar var 26,7 kg. I det første karet ble fisken foret med handelsproduktet Nutra transfer (Skretting) som er et ekstrudert fiskefor. Forstørrelsen var 3 mm. Det ble foret med 1,5 % i forhold til kroppsvekt pr. dag. Vanntemperaturen var 7,5 °C. Fisken ble foret i 28 dager før den ble overført til sjø-vann. Før overføring til sjøvann var lysregimet for fisken de siste 12 uker: 6 uker med 12 timer lys og 12 timer mørke etterfulgt av 6 uker med 24 timer lys. Fisken var derfor eksponert for lys hele døgnet i forsøksperioden. Fisken ble overført 29. desember.

Fisken i det andre karet ble foret med Nutra transfer belagt med 1 % krystallinsk arginin (Kyowa Hako). Beleggingen ble utført som såkalt top-coating i det krystallinsk arginin ble blandet med ferdig for og det ble tilsatt ytterligere 0,8 % fiskeolje, beregnet av den opprinnelige formengden, for at argininet skulle klebe til foroverflaten. Foringsrate og vanntemperatur var lik for fisken i begge kar.

Nutra transfer inneholder 47 % protein, 23 % fett og 8 % vann. Innholdet av arginin var 2,45 % i foret som ble gitt fisken i det første karet og 3,1 % i det argininsupplerte foret.

Ved overføring til sjøvann ble fisken veid. Gjennomsnittlig vekt for fisken i begge kar var 113 g. Det var ingen vektforskjell mellom karene.

Fisken fra det første karet ble fordelt i tre første utendørs merder på 5 x 5 m med 100 fisk i hver merd. Disse ble foret med handelsproduktet Spirit HH (Skretting) som er et ekstrudert fiskefor inneholdende 47 % protein, 26 % fett og 6 % vann. Forstørrelsen var 3 mm. Det ble foret med 1,5 % i forhold til kroppsvekt pr. dag. Sjøvannstempera-turen var i gjennomsnitt 8 °C. Fisken ble foret i 35 dager inntil forsøket ble avsluttet. Det var naturlige lysforhold uten bruk av kunstlys.

Fisken fra det andre karet ble fordelt i tre andre utendørs merder på 5 x 5 m med 100 fisk i hver merd. Disse ble foret med Spirit HH belagt med 1 % krystallinsk arginin. Foringsraten var lik for fisken i alle seks merdene.

Som vist i figur 1 vokste fisken som ble foret på argininsupplert for signifikant bedre enn fisken som ble foret med standard Spirit HH. Spesifikk vekstrate (SGR) var henholdsvis 0,427 og 0,233. Fisk som fikk en forhøyet mengde med arginin framviste en SGR som var 83 % høyere enn kontrollfisken.

Eksempel 2

Denne studien ble gjennomført som en krysstudie med laks som vist i tabell 1.

Med unntak for gruppe E som ble fordelt på to kar i ferskvannsfasen og to kar i sjø-vannsfasen, ble de andre gruppene fordelt på henholdsvis tre kar i ferskvannsfasen og sjøvannsfasen. Ved begynnelsen av studien veide fisken i gjennomsnitt 105 g. I ferskvannsfasen ble fisken foret med et ekstrudert for inneholdende 47 % protein, 23 % fett og 8 % vann. I sjøvannsfasen ble fisken foret med et ekstrudert for inneholdende 45 % protein, 29 % fett og 7 % vann. Innholdet er oppgitt som vektprosent av foret på våtvektbasis. Pelletstørrelse var 3 mm for begge fortypene. Foringsraten var 0,8 % av kroppsvekten pr. dag i både ferskvannsfasen og sjøvannsfasen.

Vanntemperaturen i ferskvannsfasen varierte mellom 3,6 °C og 9 °C og i sjøvannsfa-sen mellom 11,5 ° og 11,7 °C. Etter 30 dager i ferskvann ble fisken overført til sjø-vann og fulgt i 39 dager før studien ble avsluttet. I ferskvannsfasen ble fisken behand-let med samme lysregime som beskrevet i eksempel 1. I sjøvannsfasen var lysregimet 24 timer lys i døgnet. Fisken ble overført 13. mars og fisken ble ikke foret de første 4 dager i sjøvann.

Tabell 2 viser analysert innhold av arginin i de forskjellige diettene.

Det daglige forinntaket pr. kar gjennom studien er vist i figur 2. Figuren viser tydelig hvordan forinntaket går ned i perioden rett etter at ferskvannet i karet er erstattet med sjøvann. Ved avslutning av ferskvannsfasen ble fisken bulkveid og deretter ført tilbake til det samme karet. Deretter ble ferskvannstilførselen stoppet og sjøvannstil-førselen åpnet.

Det samlede forinntak pr. kar for hele ferskvannsperioden er vist i figur 3 og de tilhø-rende SGR verdier er vist i figur 4. Disse to figurene viser den positive effekten av arginintilsetning for vekst i ferskvannsfasen.

Figur 5 viser SGR for sjøvannsperioden og SGR for hele studien. Som det framgår av figur 2, så tok fisken i alle grupper raskt til seg for etter overføring til sjøvann. En for-klaring på dette kan være at fisken ble lite stresset ved overgangen til sjøvannsfasen. SGR i sjøvannsfasen var vesentlig bedre enn i ferskvannsfasen for alle gruppene, og dette gjorde at vektforskjellene mellom gruppene fra ferskvannsfasen var forsvunnet ved avslutning av studien.

Eksempel 3

I denne studien ble effekten av vanntemperatur og tilsetningsmengde av arginin un-derøkt på laks i sjøvann. Fisken ble overført til sjøvann 35 dager før studien startet. I denne perioden ble fisken foret med handelsproduktet Spirit Pluss (Skretting). Fisken var før overføring til sjøvann utsatt for 6 uker med lys i 12 timer og mørke i 12 timer pr. døgn, etterfulgt av 6 uker med 24 timer lys i døgnet. Etter overføring til sjøvann ble fisken utsatt for 24 timer lys i døgnet. Fisken ble overført til sjøvann 19. mai.

Laks med en gjennomsnittlig startvekt på 114 g ble fordelt i atten 100 liters kar med 20 fisk i hvert kar. Biomassen i hvert kar var 2,28 kg. I studien ble fiskegruppene foret med samme for som i eksempel 2, nærmere bestemt for med diettkode III, IV og V med henholdsvis 2 %, 0 % og 1 % ekstra tilsatt arginin. Det ble foret med 1 % i forhold til kroppsvekt pr. dag ved begynnelsen av studien og dette økte til 2 % pr. dag ved studiens avslutning. Fisken ble delt opp i grupper som fikk enten ingen ekstra mengde arginin eller for belagt med 1 % eller med 2 % ekstra arginin. Studien ble utført med to vanntemperaturer 8 °C og 12 °C. Foringsrate var lik for alle fiskegruppene. Studien varte i 35 dager.

Resultatene er vist i figur 6. Som forventet, vokste fisken bedre ved 12 °C enn ved

8 °C. SGR verdiene for fisken ved 8 °C er svært lav. Dette kan skyldes at denne fisken utviklet vintersår i løpet av studien. Figur 6 viser imidlertid at tilsetning av økende mengde arginin fra 0 til 2 % i foret hadde en positiv effekt på vekst. Ved 12 °C hadde kontrollgruppen en SGR på 0,5 mens gruppen som fikk 2 % ekstra arginin hadde mer enn dobbelt så høy SGR: 1,08.

Når fisk overføres til sjøvann, tar det en viss tid før forinntaket er tilbake til nivået før sjøvannsutsettet. I denne studien viste fisken dårlig appetitt fra overføring til sjøvann og fram til studien startet. Antar vi at normalt foropptak utgjør 1,1 % i forhold til kroppsvekten pr. dag, tok det ytterligere 35 dager før kontrollgruppen ved 12 °C var tilbake til normalt foropptak som vist i figur 7. De to andre gruppene brukte 30 dager og 21 dager ved henholdsvis 1 og 2 % supplementering med arginin før de var tilbake til normalt foropptak.

Claims (10)

1. Fiskefor,karakterisert vedat fiskeforet er fremstilt ved ekstrudering og inneholder minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og inntil 30 vektprosent fett.

2. Fiskefor for laksefisk i følge krav 1,karakterisert vedat fiskeforet inneholder minst 20 vektprosent fett.

3. Fiskefor for laksefisk i ferskvann i følge krav 1,karakterisertved at fiskeforet inneholder minst 20 vektprosent fett.

4. Framgangsmåte for å forhindre redusert tilvekst for anadrom fisk ved over-føring fra ferskvann til sjøvann,karakterisert vedat fisken fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett i det minste i en del av en periode før eller etter overføring til sjøvann.

5. Framgangsmåte i henhold til krav 4,karakterisert vedat fisken fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett i en periode med varighet på minst én uke innenfor en 4 ukes periode før overføring til sjøvann.

6. Framgangsmåte i henhold til krav 4,karakterisert vedat fisken fores med et ekstrudert for inneholdende minst 3 vektprosent av aminosyren arginin og minst 20 vektprosent fett etter overføring til sjøvann.

7. Anvendelse av et ekstrudert fiskefor inneholdende minst 3 vektprosent arginin og minst 20 vektprosent fett til foring av anadrom fisk i tilknytning til overføring av fisken fra ferskvann til sjøvann.

8. Anvendelse av et ekstrudert fiskefor i henhold til krav 7, hvor fisken fores før overføring til sjøvann.

9. Anvendelse av et ekstrudert fiskefor i henhold til krav 8, hvor fisken fores i en periode med varighet på minst én uke innenfor en 4 ukes periode før overføring til sjøvann.

10. Anvendelse av et ekstrudert fiskefor i henhold til krav 7, hvor fisken fores etter overføring til sjøvann. U- Anvenc»else av et ekstrudert fiskefor i h. h ,„ - Periode med varighet på ^ "~ «~ overføring tilsjøvann.6n periode